SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/ ORIENTERING OM GJENNOMFØRT FRILUFTSLIVSKARTLEGGING - VIDERE BRUK SOM FAGGRUNNLAG Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: 13/845-4 Vedtak F-sak 70/13 Oppstart av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder 13/ vedlegg 2 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Veileder M-98. Miljødirektoratet 16/ Innspill fra eierne av eiendom 101/9 ved Anita Spjøtvold Lund 16/ vedlegg1 Innspill fra Daniel Lossius og Malin Sæther 16/ vedlegg 1 Innspill fra Forum for Natur og Friluftsliv, Sør-Trøndelag Saksopplysninger: På anmodning fra Miljøverndepartementet vedtok fylkesrådet i Sør-Trøndelag i 2012 å igangsette gjennomføring av en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene i alle fylkets kommuner. Prosjektet er en del av Sør-Trøndelag fylkeskommunes handlingsplan for friluftsliv. Formålet med kartleggingen er å: Få oversikt over og tydeliggjort friluftslivets arealer i kommunen Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon Unngå bit-for-bit nedbygging og fragmentering Gi grunnlag for utarbeiding av planer som bla grønnstruktur, sti-og løypeplaner og markaplaner for kommunen Gi grunnlag for helhetlig tenkning når nye tema og utbyggingspress dukker opp Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Få verdsatt og prioritert friluftslivets arealer i kommunen og gjennom dette sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon i kommunens eget arbeid og for eksterne parter Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder er en faglig kartlegging og verdisetting av friluftslivets arealer basert på Miljødirektoratets veileder M98 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Siden 2012 har mange av fylkets kommuner utført friluftslivskartlegging, heriblant Snillfjord, Hitra, Frøya og Orkdal. Hemne kommune vedtok i formannskapssak 70/13 i møte den å starte Side 1 av 7

2 opp med kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Kartleggingen for Hemne kommune er nå ferdigstilt. Arbeidet med friluftslivskartleggingen er gjennomført til dels i administrativ arbeidsgruppe, i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, skoler og barnehager, i samarbeid med lokalkjente og gjennom høringsprosess. Arbeidet ble innledet med at administrativ arbeidsgruppe grovinndelte friluftslivsområdene i kartet. Utkast til områdebeskrivelser og verdsettingsfaktorer ble utarbeidet før møter med lokalkjente, frivillige lag- og organisasjoner, skoler og barnehager ble gjennomført. Det ble til sammen avholdt 17 møter og formålet med møtene var å få informasjon om friluftsliv og lokal arealbruk. Med bakgrunn i informasjonen som kom fram i arbeidsgruppa og gjennom møtene ble det utarbeidet et utkast til kartlegging og verdsetting av friluftsliv. Høringsutkastet ble sendt på 6 ukers høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Høringsutkastet ble tilsendt de som har vært direkte involvert i prosessen. I tillegg ble høringen sendt til grunneierlag og enkelte andre interesseorganisasjoner som ikke har blitt involvert i kartleggingen og verdsettingen tidligere. Friluftslivsområdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdsatt, og det gitt en egen beskrivelse for hvert av områdene i form av et faktaark som klargjør kvaliteter og hvordan det brukes. Verdisetting av friluftslivsområder vil aldri være helt objektiv, men metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen. Bruk av en hetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. Områdene er verdsatt fra D til A, hvor D er det laveste og A er indrefileten av områder. Resultatet fra kartleggingen i Hemne sortert på områdetype finner du her: Resultatet fra kartleggingen i Hemne sortert på verdivurdering finner du her: Resultatene fra friluftslivskartleggingen vil ligge offentlig tilgjengelig i Miljødirektoratets naturbase og forhåpentligvis også i kommunens egen kartverktøy. Resultatene fra friluftslivskartleggingen vil være kilde til friluftslivsinformasjon for allmennheten. Videre vil resultatene fra kartleggingen utgjøre delgrunnlaget for offentlig planlegging og saksbehandling. Side 2 av 7

3 Utdrag fra naturbase. Salten friluftsråd var tidlig ute med friluftslivskartleggingen og resultatene er lagt inn i Miljødirektoratets naturbase. Etter politisk behandling vil også resultatene fra Hemne kommune være offentlig tilgjengelig i denne kartbasen. Vurdering: Friluftslivets arealer i Hemne har stor identitets- og trivselsskapende verdi og er viktig for livskvalitet, folkehelse og tettstedsutvikling. Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder, grøntdrag/turdrag og grøntområder i og nær bebyggelse/tettsteder. I følge Miljødirektoratets veileder M bør alt areal vurderes i kartleggingsprosessen, men kun de arealene som har verdi for friluftslivet skal inngå i kartet. Ved grovinndeling av friluftsområdene i kartet er topografiske forhold, naturlig avgrensninger og type bruk lagt til grunn. Dette er gjort med stor grad av skjønn. Avgrensingene har høyere grad av detaljering i nærhet til bosteder enn i skogs- og fjellområdene rundt. Så fremt det finnes en eller annen form for friluftslivsbruk er områdene kartlagt noe som har resultert i nesten arealdekkende kart. Eksempelvis er mer enn kun den mest brukte stien i et område kartlagt dersom omgivelsene rundt også er av betydning av opplevelsen ved å bruke stien. Da en mister en del detaljert informasjon ved bruk av store kartflater det lagt vekt på utfyllende og detaljerte områdebeskrivelser. Idrettsanlegg er i hovedsak ikke kartlagt, men er omfattet dersom aktiviteten der foregår i naturomgivelser og på friluftslivets prinsipper. Lekeplasser og friområder er tatt med i kartleggingen, men skolegårder og barnehagens lekeområde (innenfor gjerdene) er ikke kartlagt. Motorferdsel i utmark regnes ikke som friluftsliv i denne sammenhengen og er ikke omfattet av kartleggingen. I Hemne er det svært mange som går på tur i hverdagen og turveier er til dels kartlagt, men asfalterte turtraseer er ikke omfattet av kartleggingsarbeidet. Jakt er for mange en svært viktig friluftslivsaktivitet og inngår i kartleggingen. I Hemne er jakt på hjortevilt mye utbredt og det jaktes på store deler av kommunens areal, og også innmarksarealer. Ut fra ressurshensyn har Hemne kommune som hovedregel likevel valgt å ikke legge vekt på jakt etter hjortevilt i denne kartleggingen. Side 3 av 7

4 Det er viktig å presisere at kartlegging og verdsettingen som er gjennomført er en temakartlegging og øyeblikksbilde, og ikke en plan. I dette ligger det at selv om det er registeret et friluftslivsområde ved et areal er det ikke nødvendigvis fritt fram for allmennheten og utøve friluftslivsaktiviteter her. Friluftsloven og annet lovverk gir rettigheter, plikter og avgrenser friluftslivet. For eksempel setter friluftsloven klare begrensinger for ferdsel på innmark, dette selv om det er registrert en friluftslivsbruk her. På samme vis er jakt- og fiskerettigheter i utgangspunktet forbeholdt grunneier og en registrering av at et område benyttes til fiske eller jakt gir ingen rett til å utøve denne typen friluftsliv her. Sammendrag av innspill i høringsprosessen - Anita Spjøtvold på vegne av eierne av eiendommen 100/9. Kommentarer til Friluftslivsområde 129 som berører eiendom 100/9. Bestrider at området har stor brukerfrekvens (4) da det aldri er observert særlig stor aktivitet i området. Utslipp fra sanitært avløp og store mengder rask- og søppel gjør området lite attraktivt. Ønsker ikke at kartleggingen skal legge ytterligere begrensninger på disposisjonsrett over eiendommen. Ber om at områdets verdi og egnethet som lek og friluftsområde vurderes på nytt. Kommentar fra saksbehandler. Strandområdene her ligger nært Spjøtvollan boligfelt og det er kjent at området benyttes til strandnære aktiviteter. Hemne kommune har ut fra innspillet sannsynligvis antatt for stor brukerfrekvens i dette området og vil justere ned dette parameteret til 2. Hemne kommune bør se på forurensningssituasjonen i området og ev. gjøre tiltak for å bedre forholdene for allmennheten. Nærheten til boligfeltet og potensialet for bruk gjør at verdien av området fortsatt bør være B-verdi. - Daniel Lossius og Malin Sæther. Forslag om leke- og rekreasjonsområde på eiendom gnr 100 bnr 7,11 og 29. Berører deres eiendom på Hollanesset Hollahagan. Arealet er i hovedsak fulldyrka mark, samt noe innmarksbeite. Brukerfrekvensen er svært lav og allmennhetens tilgang forutsetter ferdsel gjennom fulldyrka mark. Konflikt med jordbruket gjennom ferdsel på innmark og forstyrrelse av dyr på innmarksbeite. Uheldig planlegging å tilrettelegge for økt allmenn aktivitet i området og interessekonflikter må forventes. Hevder mangelfull vurdering og ber om at området ikke registreres med verdi B, men prioriteres som landbruksareal. Kommentar fra saksbehandler: De områdene ved Spjøtvollan som er registrert som leke- og rekreasjonsområde omfatter i all hovedsak strand- og fjæreområder. Det er også registrert en korridor fra fylkesvei 301 over innmarksbeite til stranda ved Hollahagan. Korridoren kan fjernes fra kartet dersom grunneier mener at denne kan medføre mer ferdsel på innmark. Forøvrig presiseres det at kartleggingen og verdsettingen ikke er en kommunal plan over arealbruk. I områdebeskrivelsen til friluftslivsområdet framgår det at adkomsten til området er begrenset. Årsaken til dette er at boligbebyggelse og dyrkamark begrenser adkomsten til strandområdene her. Strandområdene kan likevel nås sørfra. Nærheten til boligfeltet og potensialet for bruk gjør at verdien av området fortsatt bør være B-verdi. Side 4 av 7

5 Kartet viser det registrerte friluftsområdet ved Spjøtvollan med merknader fra Spjøtvold og Sæther/Lossius (over), samt de opplysningene som danner grunnlaget for registreringen. - Forum for Natur- og Friluftsliv, Sør-Trøndelag (FNF). FNF har ikke samme lokalkunnskapen, men støtter bidraget fra Hemne jeger- og fiskeforening. Generelt er friluftsliv viktig for folkehelse og utgjør et lavterkseltilbud for befolkningen. Å bevare og opparbeide attraktive frilufts- og turområder er et av de viktigste folkehelsetiltakene. Inngrep i friluftslivsområder reduserer opplevelsen. Inngrepsfrie større naturområder gir mulighet for egne typer friluftsliv, og er blitt sjeldnere og behovert for å bevare disse bør synliggjøres. Ser at friluftslivssatsinger i planer ofte må vike for andre interesser, noe som er uheldig. Som følge av kartlegging av friluftsområdene er det ikke bare viktig at man har en plan som sier at man skal bevare turområder, men også at planen er bindende. Viktig at stinettet i marka og nærområdene bør utvikles og vedlikeholdes. Kartlegging av friluftslivsområder bør sikre at folk med forskjellige behov, herunder funksjonshemmede og de som er dårlig til bens, lett kan finne ut hvilke arealer som de kan benytte. Krav til tilrettelegging og vedlikehold bør synliggjøres. Utvalgte friluftsanlegg bør være tilrettelagt for alle, jf. prinsippene om universell utforming. Gjennom kartlegging av friluftsområder kan og bør man sikre allmenn tilgang til fjell, fjord og sjø til utøvelse av friluftsliv. Friluftsloven og allemannsretten må ligge til grunn. Tradisjonelt friluftsliv bør framhevers i kartleggingen og synliggjøres. Jakt på hjortevilt bør inngå ved en senere anledning. Kartleggingen bør settes i sammenheng med naturverdier slik at disse inngår i opplevelsesverdien. Informason om hensyn og fornuftig bruk bør inngå. Finnes flere måter å utvikle og sikre friluftslivet, blant annet statlig sikring av friluftsområdet og turskiltprosjektet. Bit-for-bit-nedbygging og fragmentering er blant de største truslene mot naturen og mulighetene til å utøve friluftsliv. Kartlegging av friluftsverdier kan og bør derfor også vise hva som allerede er gått tapt, eller hva som trues av nedbygging og omregulering, slik at befolkningen og besluttende myndigheter blir gjort kjent med dette. Kommentar fra saksbehandler: Kartlegging og verdsetting av friluftlivsområder er ikke en kommunal plan, men en kartlegging av de områdene som har en verdi for friluftslivet. Kartleggingen er en del av faggrunnlaget for offentlig saksbehandling og planer, men det inngår ingen målsettinger eller føringer utover at kartleggingen er et faktagrunnlag. Når det Side 5 av 7

6 gjelder informasjon om egenskaper ved de enkelte friluftsområdene som kan være av interesse for friluftslivet er det lagt vekt på at dette skal framgå av områdebeskrivelsen. De forskjellige typene friluftsliv er forsøkt ivaretatt i kartleggingen og verdsettingen. Kartleggingen følger standard metodikk og registrering av bortfall av friluftsområder inngår ikke. Økonomiske konsekvenser: Ingen større konsekvenser. Miljømessige konsekvenser: Ivaretakelse av friluftlivsverdier har positive konsekvenser for helse, trivsel og bolyst. Mulige personalmessige konsekvenser: Friluftslivskartlegginga bør oppdateres med jevne mellomrom for å fange opp endringer i friluftslivets arealbruk. Konsekvenser for universell utforming: Ikke relevant Konsekvenser for barn og unge: Ivaretakelse og tilgjengeliggjøring av friluftslivsarealer legger til rette for lek, aktivitet og trivsel hos barn og unge. Rådmannens tilråding: 1. Kommunestyret tar arbeidet med friluftslivskartleggingen til orientering. De endringene som er foreslått i saksframlegget skal gjøres før resultatene fra kartleggingen tas i bruk. 2. Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4. Friluftslivskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 6/17 Behandling: Enstemmig tilrådd. Vedtak: Side 6 av 7

7 1. Kommunestyret tar arbeidet med friluftslivskartleggingen til orientering. De endringene som er foreslått i saksframlegget skal gjøres før resultatene fra kartleggingen tas i bruk. 2. Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4. Friluftslivskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Side 7 av 7