Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo

Transkript

1 Notat Til: Fra: Kopi: Snåsa Formannskap Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo Sak: NOTAT KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I SNÅSA Saksnr. Arkivkode Sted Dato 14/ K Innledning Store deler av befolkningen har et aktivt forhold til friluftsliv. Friluftsliv har mange direkte og indirekte verdier: glede ved selve aktiviteten, følelse av mestring, naturopplevelse, fysisk aktivitet, rekreasjon og samvær med andre. Friluftslivet er derfor med på å gi økt livskvalitet og bedre helse. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers. Derfor må kommunene ha et bevisst forhold til egne friluftsområder Bakgrunn Snåsa kommune er en skog- og utmarkskommune på til sammen 2329 km 2. Det bor ca 2150 mennesker i kommunen, hovedsakelig fordelt på og i tilknytning til tre tettsteder. Befolkningstettheten sett opp mot de tilgjengelige arealene gir enorme muligheter for friluftsliv, noe en stor del av befolkningen også gjør og verdsetter. Nasjonale mål om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og i naturen for øvrig er ut ifra demografi og tilgjengelighet godt ivaretatt. Kommunen ønsker likevel å synliggjøre status ut ifra veilederen (Miljødirektoratet M ) og derigjennom bidra til å fylle de nasjonale målene om at flest mulig av landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen Det er i forbindelse med etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter stilt krav om at friluftsområdene skal være kartlagt, og at løypenettet gis en vurdering opp mot friluftsinteressene. Følgende definisjon av friluftsliv er lagt til grunn i Miljødirektoratets veileder: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Miljødirektoratet Definisjonen favner vidt og det vil kunne variere fra person til person, fra ung til gammel etc. hva man vil regne som innenfor definisjonen. Barn og eldre er mindre mobile enn andre grupper, og mer avhengige av at det finnes et tilbud for friluftsliv og uteaktiviteter i nærområdet. De minste barnas aksjonsradius er ikke mer enn ca meter og dette må hensyn tas i arealplanplanleggingen slik at også disse har et tilbud for lek og uteaktiviteter i sitt nærmiljø. Postadresse: Sentralbord: Fakturamottak Sentrum Saksbehandler tlf: Vennalivegen Snåsa Org. nr: NO Inderøy Bankgiro: fakturamottak@inderoy.kommune.no E-post: postmottak@snasa.kommune.no

2 1.2. Forskjellig verdibegrep Når man først har definert hva friluftsliv er og også avgrenset hvilke områder som er aktuelle å bedrive friluftslivet i, kommer man til et nytt steg som har betydelig rom for skjønn, nemlig verdsetting av de ulike områdene. At «noe» har verdi er uttrykk for at enkeltpersoner, grupper eller samfunn etterspør dette «noe» innenfor et aktuelt tidsrom. Veilederen legger opp til å verdsette områdene etter en gitt skala i et relativt enkelt verdsettingssystem. Dette synes å være fornuftig også i denne saken. Det listes opp en rekke aspekter som kan/bør vurderes ved verdsettingen. Noen av dem er: Brukerfrekvens Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Tilgjengelighet Hvilke aspekter som skal veie tyngst, vil sikkert variere etter hvem man spør og hvor man er i landet. Hvis man eksempelvis ser på brukerfrekvens, så vil trolig et turområde i utkanten av Oslo som blir angitt å ha lav brukerfrekvens kunne ha en større brukerfrekvens enn et turområde i Snåsa hvor bruken blir angitt å være stor Sesongvariasjon i bruk av områder En vil kunne komme borti sesongmessige variasjoner, f.eks. der en skiløype går over dyrket mark. Vinterstid vil jordet da være et mye brukt friluftslivsområde, mens det sommerstid er ingen ferdsel. Jordbruksareal er ikke det eneste arealet som nyttes til friluftsliv som vil ha andre brukerinteresser. Skogsdrift er et eksempel på en annen interesse som skal ivaretas på samme areal som det drives friluftsliv. Med tanke på rekreasjonsløyper for skuter, så burde ikke denne behøve å komme i konflikt med hverken jordbruks- eller skogbruksinteressene så lenge kjøringen foregår på snødekt mark (foruten skogsbilveier) når telen har satt seg. Det samme vil gjelde for badeplasser, padlestrekninger og andre typiske sommerbaserte friluftslivsområder. Hva gjelder ulemper med skuterkjøring i forbindelse med reindrift, så vil dette måtte vurderes grundig i hvert enkelt traseforslag og tidspunkt for bruken. Så i denne saken er det derfor hensiktsmessig å skille mellom ulike sesonger. Noen vil sikkert argumentere for at snøskuterkjøring langs en led i et naturlandskap også er friluftsliv, men Miljødirektoratet har satt et klart skille ved motorisert ferdsel i utmark og sagt at dette ikke er friluftsliv. Uansett hvordan man verdsetter arealene bør metoden være etterprøvbar. Man bør derfor også i arbeidet som skal gjøres i Snåsa redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn både for utvelgelsen av de ulike områdetypene og verdsettingen av disse. Figur 1: Hovedtrekkene i framgangsmåten som Miljødirektoratet anbefaler 2. Formål Formålet med kartleggingen er å bevisstgjøre vedtaksmyndigheten om status over friluftsområdene og -mulighetene i Snåsa. Side 2 av 6

3 3. Metode Arbeidets organisering bør ta utgangspunkt i forslag fra veilederen «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder» (Miljødirektoratet M ). Konkretisering av områdetyper, egenskapstabeller og verdisettingskriterier bør følges i henhold til veileder. Lett identifiserbare friluftslivsområder blir avgrenset på et manuskart. Hvert område gis et eget IDnr. Til hver ID knyttes en egenskapstabell. Her legges det inn informasjon om verdier. Arealene blir digitalisert og gitt en fargekode som angir verdien av området. Denne i henhold til gjeldende SOSI-standard. 4. Organisering og framdriftsplan Kommunens innbyggerantall og relativt oversiktlige arealer som brukes til friluftsliv gjør det tilstrekkelig med en enkel kartlegging. Arbeidet gjennomføres med en liten arbeidsgruppe bestående av kommunalt ansatte (fagkonsulent skog, enhetsleder kultur, koordinator for folkehelse og friskliv, prosjektleder teknisk og rådgiver jordbruk). Rådgiver jordbruk er sekretær for gruppa. Førsteprioritet for arbeidsgruppa vil være å kartlegge ulike områder og bruken av disse og deretter utarbeidet et forslag som legges fram for formannskapet før høring. I forkant vil ulike lag/organisasjoner som representerer ulike brukergrupper, lag, foreninger og kommunen samt grunneier- og næringsorganisasjoner innen reindrift, jord- og skogbruk være viktige dialog- /innspillspartnere for arbeidsgruppa i arbeidet. Foreslåtte kontakter og forslag til registreringsskjema for innhenting av opplysninger om friluftsområdene i kommunen ligger vedlagt. Når innspillene er drøftet og arbeidsgruppa har vektet de ulike områdene vil høringsnotatet bli behandlet i formannskapet. Høringsforslaget sendes ut til ressurspersoner med god oversikt over ulike typer friluftsliv i kommunen. Relevante organisasjoner og interessegrupper vil også få tilsendt forslaget. Etter høring vil saken bli lagt fram for vedtak. Tabell 1: Framdriftsplan og frister. Frister Hendelse Vedtak 1.mars 2016 Forankring formannskap vedtak om oppstart Sak XX 1.april 2016 Innspillsrunde /møte med interessenter 1. mai 2016 Formannskapsmøte (til høring) 1.juli 2016 Høringsfrist 1.okt 2016 Formannskap (vedtak) 5. Presentasjon Det utarbeides et kartleggingsnotat som beskriver kartlagte områder og synliggjør verdisettingen. Verdsatte friluftsområder tilrettelegges som en karttjeneste i kommunens innsynsverktøy. Kart over ulike områdene, deres avgrensning og verdikode er vist. Kartet utformes etter gjeldende SOSI-standard for friluftsliv. En digital utgave av resultatene oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. 6. Ressursbruk Arbeidet planlegges gjennomført på enkleste måte, slik veilederen åpner for. Det anslås en arbeidsmengde på til sammen 90 timer. Dette forutsetter at ingen uforutsette hendelser skjer underveis. Side 3 av 6

4 Tabell 2: Anslått arbeidsmengde fordelt på oppgaver. 7. Resultat Arbeid Anslått tidsbruk (timer) Oppstartsmøte arbeidsgruppe 2 Forberedelser formannskapsmøte 4 Forberede informasjonsmøte: 5 invitasjon og registreringsskjema friluftsområder i kommunen Informasjonsmøte 10 (gjennomføring og referat) Inntegning manuskart 10 Arbeidsgruppemøter 10 Verdsetting 16 Digitalisering 10 Forberedelser formannskapsmøte 4 (høring) Høring 10 Forberedelser formannskapsmøte 4 (vedtak) Etterarbeid/presentasjon 5 SUM Områdetyper Ved å avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kart så vil mest sannsynlig det avdekkes at ikke alle områdetypene var representert i Snåsa, se tabell 3. Mest sannsynlig vil flest arealer under kategori «store turområder uten tilrettelegging», der det drives et tradisjonelt friluftsliv i tillegg til jakt, fangst og fiske. Tabell 3: Oversikt områdetyper som er representert i Snåsa. Oversikt områdetyper Kode Forklaring Antall kartlagte områder i Snåsa NT Nærturterreng LR Leke- og rekreasjonsområde GK Grønnkorridor MA Marka SS Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag KL Jordbrukslandskap UO Utfartsområde TM Store turområder med tilrettelegging TU Store turområder uten tilrettelegging SK Særlig kvalitetsområder AF Andre friluftsområder 7.2. Verdsetting Alle områder skal vurderes i forhold til 13 ulike verdsettingskriterier, med en vekting fra 1-5. Resultatet av verdsettingen danner deretter grunnlaget for verdivurderingen som har benevnelse A «Svært viktig»-, B «Viktig» -, C «Registrert» - og D «Ikke klassifisert» friluftslivsområde. Side 4 av 6

5 8. Vedlegg 1: Organisasjoner og kontaktpersoner som bør inviteres inn i arbeidet Organisasjon Kontaktperson Namdal Turlag Arve Ingar Hjelde Snåsa Jeger og fiskeforening Erlend Seljelid Snåsa Idrettslag Torstein Grande Snåsa Fjellstyre Bjørn Inge Ånonli/Vidar Formo Snåsa Næringsforum Johnny Ånonli Låarten Sijte /Luru reinbeitedistrikt Jøran Jåma Skæhkeren Sijte /Skjækra reinbeitedistrikt Hanne Lena Wilks Tjåehkere Sijte / Østre Namdal reinbeitedistrikt Ålgot Jåma Snåsa Skogeierlag Helmer Belbo Snåsa Bondelag Tom Erik Saur Snåsa Bonde- og Småbrukarlag Odd Jostein Selliås Snåsavatn grunneierlag Erik Øksnes Jørstadelva elveeierlag Jan Henrik Jørstad Midtre Snåsa grunneierlag Kjell Bergli Sørbygden Jæger- og grundeierforening Helmer Belbo Nordsida grunneierlag Torstein Bruvoll Andorfjellet grunneierlag Per Odd Eggen Statskog Morten Aasheim Snåsa Tråkk Gunnar Aunsmo Snåsa Pensjonistlag Inger Mossing Eldres Råd Jan Heggland Ungdommens Råd Emma Smestad Mental Helse Odd Magnus Lütken Rognlislettet hytteforening Bauge Steinkjer Finnbekken hytteforening Kjell Tyldum Gl. Grønningen hytteforening Gunn Astrid Aasved Grinde Storslåtten hytteforening Harald Hustad Rauberglia hytteforening Hallgeir Sandberg Roktdalen veiforening Morten Aasheim Storåsen veiforening Carl Petter Andersson Luru veiforening Ola Håpnes Ådalen veiforening Erik Hammer Trollvass veiforening Jørn Ove Heggland Snåsa kommune v/ oppvekst Monica Lundheim Snåsa kommune v/teknisk Are Tomter Snåsa kommune v/landbruk Per Gjellan Snåsa kommune v/ kultur Kristin Østgård Snåsa kommune v/helse Ester Brønstad For øvrig vil alle friluftsinteresserte inviteres inn i arbeidet, lista er derfor ikke endelig. Side 5 av 6

6 Vedlegg 2: Forslag til registreringsskjema Snåsa kommune Registrering av kartlagte friluftsområder i Snåsa kommune ID Områdenavn Områdetype Verdi Områdebeskrivelse Merknad til verdisetting Avsender: Organisasjon/lag/institusjon: - Navn på kontaktperson: E-post: - - Tlf: Dato: Side 6 av 6