Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Transkript

1 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Trysil kommune Motiv fra Slottet i Fulufjellet nasjonalpark, fra nasjonalparkstyrets hjemmeside. Foto: Trygve Opseth Sluttrapport, side 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Om behovet for kartlegging av friluftslivsområder... 3 Forskjellig verdibegrep... 3 Sesongvariasjon i bruk av områder... 4 Framgangsmåte... 5 Klargjøring av nivå for kartlegging og verdsetting... 5 Medvirkning... 5 Rammer og avgrensninger... 6 Kartlegging... 7 Skiløyper og stier... 8 Verdsetting... 9 Resultater Innspill og medvirkning Kartutsnitt for ulike grender og delområder Eltdalen, Elvdalen, Engerneset Flendalen Jordet, Slettås, Trysilfjellet vest Innbygda, Nybergsund, Grøndalen Ljørdalen Vestby Søre Osen, Tørberget Landsjøåsen, Plassen, Lutnæs Østby Støa Bruk av kartleggingen side 2

3 Bakgrunn Om behovet for kartlegging av friluftslivsområder For å skape forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt bør kommunene kartlegge sine arealer. Kartlegging av hvilke friluftslivområder og -muligheter man har er verdifullt i seg selv. For å ha et enda bedre beslutningsgrunnlag for arealplanleggingen bør man i tillegg verdsette de ulike arealene. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen veileder for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Arealbrukskonfliktene er nok størst i og i nærheten av byer, tettsteder og i strandsonen. I så måte burde kanskje ikke Trysil kommune ha de største utfordringene. Likevel vil en kartlegging og verdsetting gi kommunen et godt verktøy som kan bidra til at man i arealplanleggingen kan unngå å ødelegge eller forringe viktige friluftslivsområder. Miljødirektoratets veileder: «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er lagt til grunn for arbeidet som er gjort. Der er imidlertid (som det også oppfordres til i veilederen) gjort lokale tilpasninger og avveininger blant annet i forhold til framgangsmåte, avgrensning, verdsettingskriterier med mere. Store deler av befolkningen har et aktivt forhold til friluftsliv. Friluftsliv har mange direkte og indirekte verdier: glede ved selve aktiviteten, følelse av mestring, naturopplevelse, fysisk aktivitet, rekreasjon og samvær med andre. Friluftslivet er derfor med på å gi økt livskvalitet og bedre helse. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers. Derfor må kommunene ha et bevisst forhold til egne friluftsområder. Følgende definisjon av friluftsliv er lagt til grunn i Miljødirektoratets veileder: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Definisjonen favner vidt og det vil kunne variere fra person til person og fra ung til gammel hva man vil regne som innenfor definisjonen. Barn og eldre er mindre mobile enn andre grupper og mer avhengige av at det finnes et tilbud for friluftsliv og uteaktiviteter i nærområdet. De minste barnas aksjonsradius er ikke mer enn ca meter og dette må hensyntas i arealplanplanleggingen slik at også disse har et tilbud for lek og uteaktiviteter i sitt nærmiljø. Forskjellig verdibegrep Når man først har definert hva friluftsliv er og også avgrenset hvilke områder som er aktuelle å bedrive friluftslivet i kommer man til et nytt steg som har betydelig rom for skjønn, nemlig verdsetting av de ulike områdene. At «noe» har verdi er uttrykk for at enkeltpersoner, side 3

4 grupper eller samfunn etterspør dette «noe» innenfor et aktuelt tidsrom. Veilederen legger opp til å verdsette områdene etter en gitt skala i et relativt enkelt verdsettingssystem. Dette synes å være fornuftig også i denne saken. Det listes opp en rekke aspekter som kan/bør vurderes ved verdsettingen. Noen av dem er: - Brukerfrekvens Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Tilgjengelighet Hvilke aspekter som skal veie tyngst vil variere etter hvem man spør og hvor man er i landet. Hvis man eksempelvis ser på brukerfrekvens, så vil trolig et turområde i utkanten av Oslo som blir angitt å ha lav brukerfrekvens kunne ha en større brukerfrekvens enn de fleste turområder i Trysil hvor bruken blir angitt å være stor. Sesongvariasjon i bruk av områder En vil kunne komme borti sesongmessige variasjoner, f.eks. der en skiløype går over dyrket mark. Vinterstid vil jordet kunne være et mye brukt friluftslivsområde, mens det ikke er noen ferdsel der på sommerstid. Jordbruksareal er ikke det eneste arealet som nyttes til friluftsliv som vil ha andre brukerinteresser. Skogsdrift er et eksempel på en annen interesse som skal ivaretas på samme areal som det drives friluftsliv. Tilrettelegging for snøskuterleder har i flere kommuner aktualisert behovet for en friluftslivsområdekartelegging. En snøskuterled burde ikke behøve å komme i konflikt med hverken jordbruks- eller skogbruksinteresser så lenge kjøringen foregår på snødekt mark hvor telen har satt seg. Det samme vil gjelde for badeplasser, padlestrekninger og andre typiske sommerbaserte friluftslivsområder. Men for ulike vinterfriluftslivsaktiviteter vil det naturligvis potensielt være konfliktmuligheter. Det er derfor viktig å ha sesongvariasjon i bakhodet ved videre bruk av resultatene fra kartleggingen. Noen vil sikkert argumentere for at snøskuterkjøring langs en led, eller firehjuling på skogsbilvei i et naturlandskap også er friluftsliv, men Miljødirektoratet har satt et klart skille ved motorisert ferdsel i utmark og sagt at dette ikke er friluftsliv. side 4

5 Framgangsmåte Klargjøring av nivå for kartlegging og verdsetting Uansett hvordan man verdsetter arealene bør metoden være etterprøvbar. For fremtidig oppdatering av arbeidet vil det derfor være viktig å redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn både for utvelgelsen av de ulike områdetypene og verdsettingen av disse. Veilederen er lagt opp ut fra at hele arealet i kommunene skal kartlegges og verdsettes med tanke på friluftslivsområder. Siden kommunestørrelse både i areal og antall innbyggere varierer mye, vil også arbeidsmengden ved en slik kartlegging variere mye. For kommuner med mange store tettsteder og press på arealene må man påregne en større prosess enn i kommuner med relativt oversiktlige arealer og få innbyggere. Trysil kommune må sies å gå inn under sistnevnte kategori, selv om vi har større arealer enn de fleste. Det er derfor vurdert at det er tilstrekkelig med en forholdsvis enkel kartlegging og verdsetting hvor en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommuneadministrasjonen, samt enkelte ressurspersoner gjennomfører prosessen på kort tid. Figur 1. Hovedtrekkene i framgangsmåten som Miljødirektoratet anbefaler Medvirkning Medvirkning i offentlig planlegging er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Slik sikrer man at en sak blir best mulig belyst, at mer informasjon kommer fram og dermed blir også oftest sluttresultatet bedre. Dette prinsippet må også gjelde når en skal kartlegge friluftsområdene. side 5

6 Samtidig må en vekte graden av medvirkning og ressursbruken på dette opp mot kartleggingens omfang. Trysil kommune har valgt å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike fagområder i kommunen. Arbeidsgruppa har gjennomført kartleggingen og innhentet lokalkunnskap der det har vært behov for det. Blant annet er det tatt kontakt med alle skoler, grendeutvalg og lokale kjentfolk. Tabell 1 Arbeidsgruppas sammensetning Navn Runa E. Skyrud (leder) Ariane Bekk Norstad Bjørn Tore Bækken Beathe H. Sande Morten O. Lutnæs Øivind Løken Funksjon Rådgiver i geodata og miljøforvaltning Arealplanlegger Avdelingsleder plan, bygg og miljø Barne- og ungdomskoordinator Skogbruksveileder / representant fra landbruksavdelingen Arealplanlegger, naturforvalter (Arkitektbua) Epostadresse RunaElisabeth.Skyrud@trysil.kommune.no Ariane.Norstad@trysil.kommune.no bjorn.tore.bekken@trysil.kommune.no beathe.helen.sande@trysil.kommune.no Morten.Olesen.Lutnaes@trysil.kommune.no oivind@arkitektbua.no Det er et viktig poeng at områdetypene og -verdiene i veilederen har fått egne SOSI-koder og farger. Det gjør det enkelt å fremstille resultatene i temakart, samt i kommunens kartløsning. SOSI-koding og endelig kartfesting kommer på plass etter at sluttrapporten for hele kommunen har vært ute på høring. Rammer og avgrensninger Dersom friluftslivsområdene i en kommune er ferdig kartlagt og verdsatt er det utvilsomt et godt verktøy og hjelpemiddel i arealplanleggingen. Hele Trysil kommune skal kartlegges. Det er et enormt areal og det er derfor nødvendig å sette noen rammer og avgrensninger for hvordan arbeidet skal utføres. Som nevnt over er Miljødirektoratets veileder lagt til grunn. side 6

7 Kartlegging Tabellen under viser hvilke områdetyper som foreslås benyttet. Tabell 2 De ulike områdetypene som er beskrevet i veilederen. Arbeidsgruppa forbinder områdetype «Marka» mer med utmarksarealer i og rundt større byer og har derfor valgt å ikke bruke denne kategorien i Trysil. Trysil kommune har store arealer. Vinterstid kan man fritt ferdes på ski og truger og sommerstid til fots uhindret over store deler av arealet. Det meste av kommunen brukes også i en eller flere former til jakt og fiske. Dersom kartleggingen skal ha en verdi for f.eks. framtidig arealplanlegging er det ikke hensiktsmessig å klassifisere alt som friluftslivareal av den grunn. Det er derfor lagt til grunn at det må være noe «ekstra» med et område for at det skal tas med. Enten i form av en viss form for tilrettelegging (belyste løyper, parkering, lekeapparater, gapahuk, tilrettelagt for funksjonshemmede osv.), en økt bruk, spesiell funksjon eller at området tilbyr noe som ikke er lett tilgjengelig andre steder i kommunen. Det er også vurdert som viktigst å prioritere områder i nærheten av grender, tettsteder og hytteområder. Områder som brukes til ulike former for friluftsliv i større eller mindre grad og som er aktuelle å registrere kan være: - Opplyste skiløyper/lysløyper Turstier/-løyper side 7

8 - Akebakker Skøytebaner/islagte vann som skøytes på Grønnkorridorer, f.eks. mellom boliger og ulike sentrumsformål Badeplasser Turmål/utsiktspunkter o.l. Tilrettelagte turområder (merket med skilt, oppkjørte løyper, hundekjøringsleder, sykkelstier osv.) Punktlisten over er på ingen måte uttømmende. Alle har sin egen oppfatning av hva slags friluftsliv som drives hvor, samt hvilke områder man ser på som viktige. Figur2. Eksempel på friluftslivsområdekart (fra veilederen). Skiløyper og stier Skiløyper er viktige for friluftslivet og Trysil har milevis med oppkjørte langrennsløyper. Det samme kan sies om stier og andre ferdselsårer i skog og fjell som det naturlig nok finnes et tall av. Skiløyper og stier er ikke tatt med i denne registreringen, med mindre de har noe side 8

9 «ekstra», f.eks. belysning, en spesiell funksjon/merking/tilrettelegging eller en særlig stor bruk. Kommunen ønsker å få en egen oversikt over oppkjørte langrennsløyper i kommunen, men det er ikke satt i gang et eget arbeid på dette. Det har kommet inn en god del flere innspill fra grendeutvalg, skoleklasser og diverse ressurspersoner enn antall områder som til slutt ble tatt med i kartleggingen. Mange av innspillene som ikke er tatt med gjelder stier, langrennsløyper eller sykkelstier/-løyper som absolutt er viktige for det friluftslivet som mange av kommunens innbyggere bedriver. Disse stiene og løypene er også viktige å vite om og ta hensyn til i forhold til blant annet arealplanlegging og omdisponering av areal. Arbeidsgruppa anbefaler at man tar tak i dette faktum og foreslår at man følger opp dette arbeidet med å få laget et temakart som viser alle langrennsløypene i kommunen, samt et annet temakart som viser stier og farleder. Verdsetting I veilederen er det skissert en metode for vurdering av områdenes viktighet. Denne går ut på at 13 ulike kriterier/kvaliteter ved et område karaktersettes med en verdi mellom 1 og 5 der 5 er best. Videre følger anbefalinger for hvordan resultatene skal vektes. Det er grovt sett nok at ett av de 13 kriteriene får karakter 5 for at området skal bli klassifisert som svært viktig friluftsområde. Områdene kan klassifiseres i fire ulike klasser basert på verdi. Disse er: o o o o A: svært viktig B: viktig C: registrert friluftslivsområde D: ikke klassifisert friluftslivsområde Vi har redusert antall kriterier som skal vurderes og har benyttet 7 av de 13 verdsettingskriteriene fra veilederen. Kriteriene vi har vurdert er: o o o o o o o Brukerfrekvens Regionale og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Felles kalibrering for verdsettingen er diskutert i arbeidsgruppa og gruppa har måttet utvise skjønn i forhold til å tilpasse skalaen til forholdene i Trysil. Dersom det var enkelte kriterier vi mente var svært viktig for området eller kommunen fikk de en høy skår (på skalaen fra 1-5) og denne ble vektlagt under karaktersetting A, B eller C. side 9

10 Tabell 3 Anbefalinger for vekting og bruk av verdsettingskriteriene. Områder som er unike på et eller flere områder ble satt til A ut i fra en eller flere høye verdier for eksempel har vi kun en nasjonalpark i kommunen og Fulufjellet fikk derfor nærmest automatisk karakteren A basert på dette. For områdene ble det generelt tatt et gjennomsnitt av de 7 nevnte kriteriene og satt karakter ut fra tabellen over. Dersom området lå mellom to karakterer etter dette gjennomsnittet ble en høy eller lav skår for enkeltkriterier utslagsgivende. I tillegg til de nevnte kriteriene har registreringsskjemaet en kolonne for «Områdebeskrivelse». Områdebeskrivelsen skal gi tilleggsinformasjon som kan hjelpe med å forstå karakterene og verdien som er gitt området. Her er det viktig å ha med hvilke aktiviteter området brukes til, når på året det brukes, hvilke opplevelsesverdier som fins der osv. For ytterligere beskrivelse av metode, se veilederen. side 10

11 Resultater Vi har kartlagt og verdsatt friluftslivsområder i hele Trysil kommune. I henhold til veilederen har vi først inndelt de aktuelle arealene i områdetyper, for eksempel nærturterreng, leke- og rekreasjonsområder og store turområder med og uten tilrettelegging. Det er forsøkt å sette naturlige grenser mellom områdene i forhold til tilrettelegging, type bruk, omfanget av bruken og landskapsrom. Totalt har vi registrert 74 områder som er vurdert og verdsatt. Fordelingen på områdetype er vist i tabell 4. Tabell 4 Friluftslivsområder per områdetype Områdetype Antall Leke- og rekreasjonsområde Nærturterreng Særlige kvalitetsområder Strandsonen med tilhørende sjø og vassdrag Store turområder med tilrettelegging Utfartsområde Tabellen under viser antallet områder i de tre verdiklassene. Tabell 5 Verdsatte friluftslivsområder i kategoriene A-C Verdi A - Svært viktig friluftslivsområde B - Viktig friluftslivsområde C - Registrert friluftslivsområde Antall områder Innspill og medvirkning Grendeutvalg, skoleklasser og et knippe ressurspersoner har bidratt med innspill til kartleggingen og har også blitt utfordret til å si noe om omfanget av bruk, tilrettelegging med mere. Resultatet av kartleggingsarbeidet legges nå ut på «høring». Vi ønsker innspill på avgrensing av områder, områdetyper, områdebeskrivelser og kriterier/verdier. Gi innspill om du mener avgrensinga er lagt feil, at området mangler en vesentlig del eller at deler av området hører mer naturlig til et annet område. Det kan også hende vi har oversett viktige områder som skulle vært skilt ut som egne områder, for eksempel badeplasser. Områdebeskrivelsen kan gi viktig tilleggsinformasjon som kan hjelpe med å forstå karakterene og verdien som er gitt området. Her er det viktig å ha med hvilke aktiviteter området brukes til, når på året det brukes, hvilke opplevelsesverdier som finnes der osv. Gi oss gjerne tilbakemelding og forslag til forbedring av områdebeskrivelser også. side 11

12 Kartutsnitt for ulike grender og delområder Se registreringsskjema for detaljer rundt verdsettingen og kart for områdeavgrensning. Løpenummer til hvert område fremgår av kartutsnittene Eltdalen, Elvdalen, Engerneset Figur 3. Kartutsnitt Trysil nord-vest med registrerte friluftslivsområder. side 12

13 Flendalen Figur 4. Kartutsnitt Trysil nord-øst med registrerte friluftslivsområder. side 13

14 Jordet, Slettås, Trysilfjellet vest Figur 5. Kartutsnitt Jordet, Slettås med registrerte friluftslivsområder. side 14

15 Innbygda, Nybergsund, Grøndalen Figur 6. Kartutsnitt Innbygda, Nybergsund, Grøndalen med registrerte friluftslivsområder. side 15

16 Ljørdalen Figur 7. Kartutsnitt Ljørdalen med registrerte friluftslivsområder. side 16

17 Vestby Figur 8. Kartutsnitt Vestby med registrerte friluftslivsområder. side 17

18 Søre Osen, Tørberget Figur 9. Kartutsnitt Søre Osen, Tørberget med registrerte friluftslivsområder. side 18

19 Figur 10. Kartutsnitt Tørberget, Høljedalen med registrerte friluftslivsområder. side 19

20 Landsjøåsen, Plassen, Lutnæs Figur 10. Kartutsnitt Sør-Trysil med registrerte friluftslivsområder. side 20

21 Østby Figur 11. Kartutsnitt Østby med registrerte friluftslivsområder. side 21

22 Støa Figur 12. Kartutsnitt Støa med registrerte friluftslivsområder. side 22

23 Bruk av kartleggingen Kartleggingen og verdsetting av friluftslivsområder er gjort for å få en oversikt over hvilke friluftslivsområder som har en stor bruksverdi for Trysil kommune. Det er viktig å presisere at kartlegginga ikke er en plan, men et verktøy for å vise hvilke områder som er særlig viktige for friluftsliv i kommunen. Kartlegginga er grovmasket. De verdsatte friluftslivsområdene må bli sett på som et område der man må vurdere hvordan eventuelle nye tiltak påvirker eller blir påvirket av utøving av friluftsliv. Man må også være oppmerksom på at grensene mellom de registrerte friluftslivsområdene og andre områder er svært grovt inntegnet. Det må tas høyde for at grensene i mange tilfeller flyter mye mer over i hverandre enn det som fremkommer av kartet. Kartet har ingen juridisk binding og skal ikke vedtas i kommunen. Temakartet skal derimot legges fram for Kommunestyret og det skal samtidig vedtas en oppfølgingsplan som sier noe om hvor ofte og hvordan kartet skal oppdateres og hvordan det skal brukes i saksbehandling. Det skal legges inn i kommunens kartløsning. Innbygda, Arbeidsgruppa side 23