MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: Orientering om arbeidet med sykefravær i sektoren 1

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 18/53 Referatsaker RS 18/41 Protokoll fra møte i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift RS 18/42 Melding om vedtak: Deling av driftsenheter ved avvikling av sameie i gnr 76 bnr 7 og 11 Nordbergsetra godkjent RS 18/43 Deling av grunneiendom - gnr. 33, bnr Søknad innvilget RS 18/44 Konsesjon - gnr. 32 bnr søknad innvilget RS 18/45 Melding om vedtak: Søknad om konsesjon på erverv av ideelle andeler på 4/5 av gnr 76 bnr 7 og 11 Nordbergsetra innvilga RS 18/46 Melding om vedtak: Søknad om konsesjon på erverv av gnr 89 bnr 1 Fløtteigen RS 18/47 Melding om vedtak: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 68 bnr. 22 Gjerflodfossteigen. Søknad innvilget. PS 18/54 Trysilelva Restaurant AS - skjenkebevilling PS 18/55 Klage på vedtak om stedfortreder - Big Horn Steak House PS 18/56 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Trysil kommune PS 18/57 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune - 2. gangs behandling PS 18/58 Lokal forskrift om tømming og tilsyn av mindre avløpsanlegg i Trysil kommune - 2.gangs behandling Underskrift leder:

3 PS 18/53 Referatsaker RS 18/41 Protokoll fra møte i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift RS 18/42 Melding om vedtak: Deling av driftsenheter ved avvikling av sameie i gnr 76 bnr 7 og 11 Nordbergsetra godkjent RS 18/43 Deling av grunneiendom - gnr. 33, bnr Søknad innvilget RS 18/44 Konsesjon - gnr. 32 bnr søknad innvilget RS 18/45 Melding om vedtak: Søknad om konsesjon på erverv av ideelle andeler på 4/5 av gnr 76 bnr 7 og 11 Nordbergsetra innvilga RS 18/46 Melding om vedtak: Søknad om konsesjon på erverv av gnr 89 bnr 1 Fløtteigen RS 18/47 Melding om vedtak: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 68 bnr. 22 Gjerflodfossteigen. Søknad innvilget. 3

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 25422/2018 Arkiv: U63 Vår saksbehandler: Line Menes Trysilelva Restaurant AS - skjenkebevilling Saksnr Utvalg Møtedato 18/54 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret Øvrige saksdokumenter: 1. Lov av 2. juni 1989 om omsetning av alkoholholdig drikk, med endringer datert Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune, vedtatt 26. april 2016 i KS i PS-sak 16/23 3. Søknad fra Trysilelva Restaurant AS, datert 9. november Uttalelse fra politi, datert 15. november 2018 Rådmannens innstilling: I medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 gis slik bevilling: Bevillingsperiode: Til 30. september 2020 Bevillingshaver: Trysilelva Restaurant AS, org.nr: Styrer: Kari Wessel Wassgren, f Stedfortreder: Joacim Jannes Vaag, f Bevertningssted: Kveik Restaurant & Brewpub Alkoholvare: All alkoholholdig drikk Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Skjenkeareal: Spiserestaurant og pub Innendørs: Restaurant i den gamle bygningen på Trysil hotell, publokale mellom restaurant og lobby og selskapslokalet i 2. etasje over restauranten totalt 345 kvm og 250 sitteplasser Utendørs: Inngjerdet uteplass på baksiden av hotellet mot Løkjasvingen, utgang til uteplass er via pub-lokalet totalt 50 kvm og 50 sitteplasser. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 Skjenketider følger følgende forskrift i Trysil kommune, for tiden fra kl Alkoholholdig drikk gruppe 3 Skjenketider følger følgende forskrift i Trysil kommune, for tiden fra kl Under forutsetning av at: 1) Alkohollovens krav til vandel er tilfredsstillende 2) Stedfortreder oppfyller kunnskapskravet og består e-læringskurset i ansvarlig vertskap før bevilling gis og gjennomfører dagskurset innen 1. januar Trysil kommune 4

5 Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 5

6 Bakgrunn Trysilelva Restaurant, ved eier Kari Wassgren, søker om alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk i Kveik Restaurant & Brewpub sine lokaler i Trysil hotell. Restaurant-delen av Kveik vil fortrinnsvis være åpen i helger og i høysesong med meny som består av 3-4 forretter, 4-5 hovedretter og 2-3 desserter. Menyen vil endre seg etter sesong og årstid, og rettene skal bære preg av nordiske råvarer og smak. Pubdelen av Kveik vil være åpen hver dag, etter at Kort&Godt stenger, med pubmeny. Kveik vil ha et bredt utvalg av øl på fat fra Trysil Bryggeri og andre håndverksbryggerier. Trysilelva Restaurant AS har ikke skjenkebevilling fra før, og derfor må søknaden om bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 behandles politisk. Det søkes om å få godkjent følgende areal: Skjenkearealet innendørs er restaurant i den gamle bygningen på Trysil hotell, publokale mellom restaurant og lobby og selskapslokalet i 2. etasje over restauranten totalt 345 kvm og 250 sitteplasser Skjenkeareal utendørs er inngjerdet uteplass på baksiden av hotellet mot Løkjasvingen, utgang til uteplass er via pub-lokalet totalt 50 kvm og 50 sitteplasser. Som styrer søkes godkjent Kari Wessel Wassgren, f , og som stedfortreder søkes godkjent Joacim Jannes Vaag, f Lovverk Lov av 2. juni 1989 nr. 27 Omsetning av alkoholholdig drikk regulerer salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5 ( 1-7), og gis til den hvis regning virksomheten drives ( 1-4b). I 1-7b og 1-7c fastsettes de krav som stilles til bevillingshaver og styrer og stedfortreder for virksomheten. Disse må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. I tillegg må bevillingshaver og personer som eier en vesentlig del av virksomheten, ha utvist uklanderlig vandel i forhold til skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Styrer og stedfortreder må godkjennes av bevillingsmyndigheten. 1-6 første ledd fastslår at kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år om gangen, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunale retningslinjer Kommunestyret vedtok 26. april 2016 i KS i PS-sak 16/23 rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune. Planen inneholder et kapittel om rusforebyggende virkemidler og et kapittel om bevillingspolitikken i Trysil kommune. Dette vil være førende for behandlingen av salgs- og skjenkebevillinger. I henhold til rusmiddelpolitisk handlingsplan punkt 5.4. er avgjørelsesmyndighet som følger: Kommunestyret: Vedtar retningslinjer av salgs- og skjenkebevillinger og rusmiddelpolitisk handlingsplan Behandler søknad om tildeling av nye salgs- og skjenkebevillinger Oppretter 5 ambulerende bevillinger Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift: Ilegger sanksjoner i henhold til nasjonalt vedtatte retningslinjer Påser at kommunens kontroll av salgs- og skjenkebevillinger fungerer tilfredsstillende og i henhold til inngåtte avtaler og retningslinjer Rådmannen: 6

7 Lager retningslinjer for hvilke bevillinger som må søkes fornyet, endre eller fastsatte nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling Behandler søknader om «fornyelse» av bevilling i neste bevillingsperiode, forutsatt at det ikke har vært endringer i driftskonseptet, eller at det har vært vesentlige merknader som har resultert i sanksjoner ved kontroll fra forrige bevillingsperiode Behandler søknader om utvidelse av eksisterende bevillings omfang Behandler skifte av bevillingshaver underveis i perioden Behandler søknader om leilighetsvis skjenkebevilling og ambulerende bevilling Behandler søknad om godkjenning av styrer og stedfortreder I henhold til rusmiddelpolitisk handlingsplan punkt 5.2 skal det foreligge dokumentasjon på at styrer/ stedfortreder har bestått kunnskapsprøven og at serveringspersonalet har gjennomført og bestått kurset ansvarlig vertskap. Vurdering Ved vurdering om skjenkebevilling skal gis, kan kommunene blant annet legge vekt på antallet skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitisk hensyn og hensyn til lokalmiljøet for øvrig. Det kan legge vekt på om bevillingssøker er egnet til å inneha en bevilling. Søknaden er forelagt de instanser som skal uttale seg i forbindelse med søknad om salgs- og skjenkebevillinger. Politiet har ingen bemerkninger til søknaden. Uttalelse fra Skatt Øst og sosialtjenesten forelå ikke da saken ble skrevet. Styrer oppfyller kunnskapskravet. Styrer har gjennomført og bestått kurset ansvarlig vertskap. Stedfortreder oppfyller ikke kunnskapskravet og har ikke gjennomført og bestått kurset ansvarlig vertskap. Av tidsmessige hensyn fremmes saken nå og bevilling kan gis på vilkår av at alkohollovens krav til vandel tilfredsstilles. Konklusjon Rådmannen innstiller på at Trysilelva Restaurant AS gis alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk i Kveik Restaurant & Brewpub sine lokaler i Trysil hotell for perioden , under forutsetning om at alkohollovens krav til vandel er oppfylt, og at stedfortreder oppfyller kunnskapskravet og gjennomfører e-læringskurset i ansvarlig vertskap før bevilling gis og gjennomfører dagskurset innen 1. januar

8 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 24864/2018 Arkiv: U63 Vår saksbehandler: Gro Svarstad Klage på vedtak om stedfortreder - Big Horn Steak House Saksnr Utvalg Møtedato 18/55 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Øvrige saksdokumenter: 1. Notat: Saksutredning. Uoff.: Offl 13, jf fvl 13,1, datert Mail fra advokat Øyvind Borg, datert Klage på vedtak om stedfortreder Big Horn Steak House, vedtak fra Fylkesmannen i Hedmark, datert Uoff: Offl 13, jf fvl 13,1. 4. Notat: Saksutredning. Uoff.: Offl 13, jf fvl 13,1, datert Klage på vedtaket om avslag på godkjenning av stedfortreder, brev fra Advokatfirmaet Fosse & Christiansen AS datert Melding om vedtak: Avslag på godkjenning av stedfortreder, brev fra Trysil kommune Uoff.: Offl 13, jf fvl 13,1. 7. Søknad om godkjenning av ny stedfortreder, brev fra advokatfirmaet Fosse & Christiansen AS datert Uoff.: Offl 13, jf fvl 13,1. 8. Tilbakemelding om søknad om serverings- og skjenkebevilling ved Big Horn Steakhouse, brev fra Trysil kommune datert Uoff.: Offl 13, jf fvl 13,1. 9. Merknad til søknad om serverings- og skjenkebevilling ved Big Horn Steakhouse, brev fra Advokatfirmaet Fosse & Christiansen AS datert Uoff.: Offl 13, jf fvl 13, Tilbakemelding fra politiet om innhenting av uttalelse, datert Uoff.: Offl 13, jf fvl 13,1. Rådmannens innstilling: Marit Grøndalen Öhlin godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen ved Big Horn Steakhouse og Loftet Bar, jfr alkohollovens 1-7c, 4. ledd. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 8

9 Bakgrunn Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift fattet 20.juni 2018 følgende vedtak: Trysil kommune opprettholder sitt vedtak om at Marit Grøndalen Öhlin ikke kan godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen for Big Horn Steakhouse og Loftet Bar. Vedtaket begrunnes med at det ikke har framkommet nye opplysninger i saken som tilsier at vedtaket bør endres. Saken sendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Vedtaket var enstemmig. Fylkesmannen fattet følgende vedtak: Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever Trysil kommunes vedtak av , sak 2016/ /2018. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Hjemmel for vedtaket er alkohollovens 1-16 og forvaltningsloven 28, første ledd. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages jfr forvaltningsloven 28 tredje ledd. Vurdering I et notat som er unntatt offentlighet, jfr Offl 13, jf fvl 13,1 gjøres det nærmere rede for sakens innhold, fylkesmannens tilbakemelding og kommunens vurdering. Konklusjon. Marit Grøndalen Öhlin godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen ved Big Horn Steakhouse og Loftet Bar, jfr alkohollovens 1-7c, 4. ledd. 9

10 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26104/2018 Arkiv: C20 Vår saksbehandler: Øivind Løken Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 18/56 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Rapport - Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune 2 Skjema kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder_trysil 3 Høringsuttalelse - kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune - Søre Trysil grendeutvalg 4 Høringsuttalelse - kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune - Anders Nyhuus 5 Høringsuttalelse - kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune - Trysilvassdragets Skogeierlag 6 Høringsuttalelse - kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune - Monica Kilde 7 Høringsuttalelse - kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune - Hedmark fylkeskommune 8 Innspill til høring av kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Trysil kommune - Fylkesmannen i Hedmark Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift tar temakartet med kartlagte friluftslivsområder til etterretning. Rådmannen foreslår at kartet skal oppdateres og kvalitetssikres hvert fjerde år. Kartet skal brukes for å skape forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt. Ved bruk av temakartet må man ta høyde for at områdeavgrensningene er grove og at nøyere vurderinger knyttet til enkeltområder derfor må foretas i den enkelte sak Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 10

11 Bakgrunn Trysil kommunestyre vedtok ny kommunal planstrategi i møte Under kapittel 6.12 i tabell 2 står opplistet særskilt prioriterte planer i perioden og kartlegging og verdsetting av friluftsområder er en av disse. På bakgrunn av dette er det gjort et arbeid med en temaplan for å kartlegge og verdsette friluftslivsområder i kommunen, se vedlagte rapport. Som utgangspunkt for kartleggingen har Trysil kommune benyttet veiledningsmateriell fra Miljødirektoratet, se Temakartet har ikke planstatus, men det skal legges fram som en orienteringssak i kommunestyret. Kommunestyret skal vedta en oppfølgingsplan som sier noe om hvor ofte og hvordan kartet skal oppdateres og hvordan det skal brukes i saksbehandling. I Trysil kommune er ansvaret for friluftsloven, plan- og bygningsloven og landbrukslovgivningen med mer delegert til hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Rådmannen mener det er dekkende at denne saken legges fram for hovedutvalget. Til å utføre arbeidet har Trysil kommune valgt å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike fagområder i kommunen i samarbeid med en innleid konsulent. Arbeidsgruppa har gjennomført kartleggingen og innhentet lokalkunnskap der det har vært behov for det. Blant annet er det tatt kontakt med alle skoler, grendeutvalg og lokale kjentfolk. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Totalt er det registrert 74 områder som er vurdert og verdsatt. Fordelingen på områdetype er vist i tabellen under. Verdsettingen har hovedsakelig blitt gjort på bakgrunn av de anbefalte vektingsprinsippene i veilederen, men kalibrert av arbeidsgruppa for våre forhold. Områdene har etter vektingen fått en verdi fra A-C. Antall områder i hver verdiklasse er vist i tabellen under. 11

12 De foreslåtte områdene kan studeres nærmere i kommunens kartløsning, gå inn på og velg «Avansert kart». Kartet finnes under kartlaget «Temadata». Dokumentene har vært sendt ut på høring til aktuelle statlige og regionale myndigheter, samt noen aktuelle lokale organisasjoner, i hovedsak grendeutvalgene og enkelte interesseorganisasjoner. Dokumentene ble også lagt ut på Trysil kommunes hjemmeside og lå i tillegg til gjennomsyn på Servicetorget. Det har kommet inn 6 høringsuttalelser. Vurdering Høringsuttalelsene som har kommet inn i høringsperioden (vedlagt) har blitt vurdert separat og samlet. Monica Kilde har kommet med en merknad til det inntegnede nærturområdet for bebyggelsen sør for Innbygda (id 54). Hun opplyser at de driver landbruk på sin eiendom som ligger innenfor dette området. Drifta er under oppbygging med sauehold, og planlegges utvidet. De er derfor i forhandlinger om makeskifte av arealer for å kunne tilrettelegge for beiteområder og nydyrking på eget areal, samt tilgrensende areal. De er redd at et friluftsområde her skal legge begrensninger og føringer for deres landbruksdrift i fremtiden. Selv om temakartet i utgangspunktet ikke skal ha planstatus, så regner de med at det vil bli lagt til grunn ved saksbehandling vedrørende fremtidig bruk av arealet. Kilde opplyser at den merkede turstien Pilegrimsleden går gjennom området, og at tilgjengeligheten her vil bli ivaretatt uansett hvordan landbruksdriften legges opp. Utover dette ønsker de ikke at området kartlegges for utvidet bruk som turområde og ber derfor om at avgrensningen av området reduseres. Vurdering: Temakartet for friluftslivsområder skal ikke ha planstatus, som Kilde helt korrekt beskriver. Formålet med kartleggingen er å bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt. Ved vurdering av planer eller tiltak etter plan- og bygningsloven er utgangspunktet at det er forvaltningens plikt å sørge for at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Konsekvenser for friluftsliv, nærturområder og folks nærmiljø er herunder viktige å vurdere og vurderingen skal ikke være avhengig av lokalkunnskapen til saksbehandler. Ved å arbeide fram en kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder i kommunen fremskaffer vi et verktøy som kan hjelpe oss å gjøre de vurderingene vi er pålagt, blant annet i plansaker. At et område har blitt registrert som friluftslivsområde skal derfor i utgangspunktet ikke gi andre konsekvenser enn om man ikke hadde fått utarbeidet dette temakartet, da friluftsinteressene uansett skal hensyntas i f.eks. en plansak. Slike vurderinger skal gjøres uavhengig av om man har utarbeidet en friluftslivsområdekartlegging eller ikke. Men ved å ha gjennomført denne jobben mener rådmannen at vi vil stå bedre rustet til å behandle saker enda mer enhetlig, uavhengig av lokalkunnskapen hos den enkelte saksbehandler. De ulike forhold knyttet til landbruket er regulert i egne særlover og at et område er kartlagt som friluftsområde vil ikke legge noen begrensninger på eksisterende landbruksvirksomhet i det samme området. I forhold til eventuell nydyrking så vil man kunne tenke seg at friluftslivsinteresser vil kunne være et av mange vurderingskriterier ved behandling av en slik sak. Men i Trysil per i dag vil trolig opprettholdelse av landbruksdrift og kulturlandskap og evt. nydyrking være vel så mye et positivt bidrag til friluftsinteressene som det motsatte. 12

13 Trysilvassdragdets skogeierlag stiller spørsmål ved at det er bare en grunneierorganisasjon som står på adresselista, siden denne saken berører mange grunneiere med ulik organisasjonsmessig tilhørighet. De mener en slik avgrensning kan bidra til at saken blir mangelfullt belyst. Rent prinsipielt er TVS av den oppfatning at denne type verdsetting og kartlegging av friluftsområder er unødvendig i forhold til deres næring. Hensynet til friluftsliv og friluftsområder ivaretas godt ved at Norsk skogbruk allerede er strengt regulert etter blant annet skogloven, naturmangfoldloven og skogbrukets miljøsertifiseringssystem PEFC. De forutsetter at den foreliggende kartfestingen og verdsettingen ikke vil være til hinder for ordinær skogsdrift og annen utnyttelse av eiendommenes ressurser, som for eksempel jakt, utbygging av skogsveger, opparbeiding av grustak eller annen nødvendig infrastruktur for skog- og næringsvirksomhet i de utvalgte områdene. Skogbruk og skogsindustri er en av de viktigste næringsvegene i kommunen og en framtidsressurs som har høyt fokus. Deres erfaring med kartfesting av ulike typer områder i kommunal planlegging er at selv om kartleggingen i seg selv ikke medfører restriksjoner, vil det over tid feste seg et inntrykk av at dette er naturområder der næringshensyn blir nedprioritert. Det vil derfor være uheldig om denne kartleggingen fører til reduksjon i aktivitet og verdiskaping ved at næringshensyn må vike for andre hensyn selv om dette ikke var utgangspunktet for kartleggingen. Når man allikevel velger å gjennomføre en slik kartlegging, mener TVS det er viktig at kartleggingen ikke blir for generell, men at man «treffer» i utvelgelsen av objekter eller områder som er viktige for friluftslivet. Dette er nødvendig for å gi kartleggingen forståelse og legitimitet hos de grunneiere som berøres. TVS mener det er uheldig at grunneiersiden har vært mangelfullt involvert i denne saken og foreslår derfor at det avholdes møter med grunneiere som berøres av de kartlagte friluftsområdene for å avgrense disse til å omfatte de objektene man ønsker å ta hensyn til i planen. Vurdering: TVS har rett i at selv om Miljødirektoratets veileder gir en systematisering, så vil metoden og prosessen som er lagt til grunn likevel i noen grad bli basert på subjektive vurderinger. Dersom formålet med kartleggingen var å lage juridisk bindende planer ville det selvsagt måtte stilles strengere krav til medvirkning fra berørte grunneiere. Men som beskrevet i vurderingen av ovenstående merknad, så vil ikke kartleggingen gi noen juridiske virkninger eller medføre andre vurderinger i forhold til arealforvaltningen enn de man uansett er pliktet til å gjøre. Kartleggingen er likevel verdifull all den tid den gir et verktøy som kan bidra til enda mer enhetlig og forutsigbar arealforvaltning, samt mer uavhengig av lokalkunnskap hos den enkelte saksbehandler. Det viktigste poenget i kartleggingen har vært å få en grov oversikt over hvor vi har områder som i varierende grad er viktig for friluftslivet. Nøyaktig avgrensning er mindre viktig i den sammenheng. Vurderinger knyttet til avgrensning kan tas i den enkelte konkrete plan- eller byggesak hvor temakartet blir konsultert. Administrasjonen har undersøkt hvordan andre kommuner har utført kartleggingen. Noen av våre nabokommuner har sågar delt inn nær hele kommunens areal i ulike former for friluftslivsområder. Da må nødvendigvis avgrensningene bli grove. Det synes heller ikke hensiktsmessig å gå inn i en prosess med grunneiere i større grad enn den involveringsmuligheten de har hatt gjennom høringen. Anders Nyhus har kommet med en høringsuttalelse som gjelder område 59, Grotøya. Han skriver at rafting-, padling- og vannsportsaktiviteten i området er dominert av én enkelt kommersiell reiselivsaktør i Trysil og mener videre at aktiviteten derfor i all hovedsak er kommersiell. Grunneiere i området er ikke på noe tidspunkt forespurt eller har mottatt noen henvendelser eller informasjon fra aktøren om aktiviteten. Han legger derfor til grunn at det er arrangørens oppfatning at aktiviteten er hjemlet i friluftslovens ferdsels- og oppholdsrett. Nyhus mener videre at aktiviteten slik den fremstår i dag innebærer potensiale for interessekonflikt på først og fremst to områder: (1) bruhopping fra Grotøybrua, og (2) vannsport på elvestrekningen. Bruhoppingen i forhold til ansamling av folk på brua og trafikkfremkommelighet og - 13

14 sikkerhet. Vannsporten mener han er konfliktfylt i forhold til annen bruk på og ved elva og da først og fremst fluefiske. Han viser herunder til at deler av strekningen som er innbefattet av området som er kartlagt som viktig friluftslivsområde også inneholder en spesialisert fluefiskesone. I verdsettingsskjemaet som følger med kartleggingen er det en kolonne for korte områdebeskrivelser. Her har dette aktuelle området fått beskrivelsen: Rafting- padling. og vannsportområde. Nyhus mener en registrering av dette området som vannsportsområde er, for det første ensidig og unøyaktig mhp. brukerinteresser, og direkte feil som en beskrivelse av allmenn bruk. Han mener dette pr. i dag er en ren kommersiell og organisert aktivitet. For det andre vil en registrering bidra til økt oppmerksomhet og potensielt grunnlag for omtale og markedskommunikasjon, noe som vil forsterke interessekonflikten med fiskeaktiviteten. I ytterste fall mener han omfanget kan nå et nivå som gjør at 11 i friluftsloven kan komme til anvendelse, dvs. grunneiers bortvisningsrett. Det vises videre til at Trysilelva er et varig vernet vassdrag og at kartlegging av friluftslivsområder langs vassdraget derfor fremstår som unødvendig ut fra formålet. Vurdering: Innspillet gjelder i stor grad forhold som må avklares mellom grunneier og den kommersielle aktøren som beskrives. Dette er ikke noe som har vært vurdert og synes heller ikke naturlig å vurdere i forbindelse med kartleggingsarbeidet. Området er avmerket som viktig friluftsområde på grunn av at det er innspilt og vurdert at det bedrives et aktivt friluftsliv i området, herunder også fiske og annet elvetilknyttet friluftsliv. Administrasjonen ser derfor at områdebeskrivelsen kan oppfattes mangelfull og foreslår å endre denne til «Mye brukt til rafting- padling. og vannsportområde, samt fiske og øvrig elvenært friluftsliv». Søre Trysil grendeutvalg v/ Jan Ove Lyseggen skriver i sitt innspill at de har sett gjennom rapporten og ikke har noen anmerkninger. De savner flere skiløyper, men sier de har skjønt det slik at dette skal komme på eget kart senere. De mener at stier og skogsbilveger som brukes til sykling også burde kartlegges. Vurdering: Innspillet tas til etterretning. Det har i forbindelse med arbeidet vært diskutert om man burde ha fått laget et eget løypekart for alle skiløyper av ulike størrelser rundt om i kommunen. Dette bør kommunen komme tilbake til på et senere tidspunkt. Hedmark fylkeskommune skriver at det er tydelig at Trysil kommune har brukt veilederen og at det er en brei medvirkning i prosessen. Når det gjelder utvelgelse av områder har kommunen gjort en god jobb, men det det er relativt få vann og vassdrag som er registrert. Videre ser de at de 4 statlig sikrede områdene er med, men at Tjønnaområdet har fått en mindre utstrekning enn det området som er statlig sikret. I tilsagnsbrevet fra Fylkeskommunen ble det ved en feiltagelse skrevet at tilsagnet var på kr Den riktige summen er kr Midlene blir utbetalt når kartdata er overført til Miljødirektoratets Naturbase. Vurdering: Forskjellen mellom avmerkingen av Tjønnaområdet i denne kartleggingen og avgrensningen som statlig sikret friluftslivsområde kommer av at alle områdene i friluftslivsområdekartleggingen er tegnet meget grovt inn. Vurderingene bak dette er beskrevet bla. under vurderingen av skogeierlagets innspill. Innspillet for øvrig tas til etterretning. Fylkesmannen i Hedmark merker seg positivt at kartleggingen skal legges fram for kommunestyret og at det der skal vedtas en oppfølgingsplan og hvordan kartleggingen skal brukes i kommunens saksbehandling framover. Trysil kommune har per i dag fire områder som med statlige midler er sikret til friluftslivsformål. FM ser at det i stor grad er overlapp mellom disse statlig sikra arealene og arealer som er kartlagt med viktige funksjoner for friluftslivsaktivitet av ulike slag i Trysil. Fylkesmannen vil minne om at det også er mulig for kommunen å søke om midler til å sikre nye areal for friluftslivsformål og henviser til Miljødirektoratet for mer informasjon om dette. 14

15 Vurdering: Innspillet tas til etterretning. Konklusjon Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift tar temakartet med kartlagte friluftslivsområder til etterretning. Rådmannen foreslår at kartet skal oppdateres og kvalitetssikres hvert fjerde år. Kartet skal brukes for å skape forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt. Ved bruk av temakartet må man ta høyde for at områdeavgrensningene er grove og at nøyere vurderinger knyttet til enkeltområder derfor må foretas i den enkelte sak. 15

16 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Trysil kommune Motiv fra Slottet i Fulufjellet nasjonalpark, fra nasjonalparkstyrets hjemmeside. Foto: Trygve Opseth Sluttrapport, juni 2017 arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 16 juni 2017 side 1

17 Innhold Bakgrunn... 3 Om behovet for kartlegging av friluftslivsområder... 3 Forskjellig verdibegrep... 3 Sesongvariasjon i bruk av områder... 4 Framgangsmåte... 5 Klargjøring av nivå for kartlegging og verdsetting... 5 Medvirkning... 5 Rammer og avgrensninger... 6 Kartlegging... 7 Skiløyper og stier... 8 Verdsetting... 9 Resultater Innspill og medvirkning Kartutsnitt for ulike grender og delområder Eltdalen, Elvdalen, Engerneset Flendalen Jordet, Slettås, Trysilfjellet vest Innbygda, Nybergsund, Grøndalen Ljørdalen Vestby Søre Osen, Tørberget Landsjøåsen, Plassen, Lutnæs Østby Støa Bruk av kartleggingen arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 17 juni 2017 side 2

18 Bakgrunn Om behovet for kartlegging av friluftslivsområder For å skape forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt bør kommunene kartlegge sine arealer. Kartlegging av hvilke friluftslivområder og -muligheter man har er verdifullt i seg selv. For å ha et enda bedre beslutningsgrunnlag for arealplanleggingen bør man i tillegg verdsette de ulike arealene. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen veileder for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Arealbrukskonfliktene er nok størst i og i nærheten av byer, tettsteder og i strandsonen. I så måte burde kanskje ikke Trysil kommune ha de største utfordringene. Likevel vil en kartlegging og verdsetting gi kommunen et godt verktøy som kan bidra til at man i arealplanleggingen kan unngå å ødelegge eller forringe viktige friluftslivsområder. Miljødirektoratets veileder: «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er lagt til grunn for arbeidet som er gjort. Der er imidlertid (som det også oppfordres til i veilederen) gjort lokale tilpasninger og avveininger blant annet i forhold til framgangsmåte, avgrensning, verdsettingskriterier med mere. Store deler av befolkningen har et aktivt forhold til friluftsliv. Friluftsliv har mange direkte og indirekte verdier: glede ved selve aktiviteten, følelse av mestring, naturopplevelse, fysisk aktivitet, rekreasjon og samvær med andre. Friluftslivet er derfor med på å gi økt livskvalitet og bedre helse. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers. Derfor må kommunene ha et bevisst forhold til egne friluftsområder. Følgende definisjon av friluftsliv er lagt til grunn i Miljødirektoratets veileder: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Definisjonen favner vidt og det vil kunne variere fra person til person og fra ung til gammel hva man vil regne som innenfor definisjonen. Barn og eldre er mindre mobile enn andre grupper og mer avhengige av at det finnes et tilbud for friluftsliv og uteaktiviteter i nærområdet. De minste barnas aksjonsradius er ikke mer enn ca meter og dette må hensyntas i arealplanplanleggingen slik at også disse har et tilbud for lek og uteaktiviteter i sitt nærmiljø. Forskjellig verdibegrep Når man først har definert hva friluftsliv er og også avgrenset hvilke områder som er aktuelle å bedrive friluftslivet i kommer man til et nytt steg som har betydelig rom for skjønn, nemlig verdsetting av de ulike områdene. At «noe» har verdi er uttrykk for at enkeltpersoner, arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 18 juni 2017 side 3

19 grupper eller samfunn etterspør dette «noe» innenfor et aktuelt tidsrom. Veilederen legger opp til å verdsette områdene etter en gitt skala i et relativt enkelt verdsettingssystem. Dette synes å være fornuftig også i denne saken. Det listes opp en rekke aspekter som kan/bør vurderes ved verdsettingen. Noen av dem er: - Brukerfrekvens Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Tilgjengelighet Hvilke aspekter som skal veie tyngst vil variere etter hvem man spør og hvor man er i landet. Hvis man eksempelvis ser på brukerfrekvens, så vil trolig et turområde i utkanten av Oslo som blir angitt å ha lav brukerfrekvens kunne ha en større brukerfrekvens enn de fleste turområder i Trysil hvor bruken blir angitt å være stor. Sesongvariasjon i bruk av områder En vil kunne komme borti sesongmessige variasjoner, f.eks. der en skiløype går over dyrket mark. Vinterstid vil jordet kunne være et mye brukt friluftslivsområde, mens det ikke er noen ferdsel der på sommerstid. Jordbruksareal er ikke det eneste arealet som nyttes til friluftsliv som vil ha andre brukerinteresser. Skogsdrift er et eksempel på en annen interesse som skal ivaretas på samme areal som det drives friluftsliv. Tilrettelegging for snøskuterleder har i flere kommuner aktualisert behovet for en friluftslivsområdekartelegging. En snøskuterled burde ikke behøve å komme i konflikt med hverken jordbruks- eller skogbruksinteresser så lenge kjøringen foregår på snødekt mark hvor telen har satt seg. Det samme vil gjelde for badeplasser, padlestrekninger og andre typiske sommerbaserte friluftslivsområder. Men for ulike vinterfriluftslivsaktiviteter vil det naturligvis potensielt være konfliktmuligheter. Det er derfor viktig å ha sesongvariasjon i bakhodet ved videre bruk av resultatene fra kartleggingen. Noen vil sikkert argumentere for at snøskuterkjøring langs en led, eller firehjuling på skogsbilvei i et naturlandskap også er friluftsliv, men Miljødirektoratet har satt et klart skille ved motorisert ferdsel i utmark og sagt at dette ikke er friluftsliv. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 19 juni 2017 side 4

20 Framgangsmåte Klargjøring av nivå for kartlegging og verdsetting Uansett hvordan man verdsetter arealene bør metoden være etterprøvbar. For fremtidig oppdatering av arbeidet vil det derfor være viktig å redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn både for utvelgelsen av de ulike områdetypene og verdsettingen av disse. Veilederen er lagt opp ut fra at hele arealet i kommunene skal kartlegges og verdsettes med tanke på friluftslivsområder. Siden kommunestørrelse både i areal og antall innbyggere varierer mye, vil også arbeidsmengden ved en slik kartlegging variere mye. For kommuner med mange store tettsteder og press på arealene må man påregne en større prosess enn i kommuner med relativt oversiktlige arealer og få innbyggere. Trysil kommune må sies å gå inn under sistnevnte kategori, selv om vi har større arealer enn de fleste. Det er derfor vurdert at det er tilstrekkelig med en forholdsvis enkel kartlegging og verdsetting hvor en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommuneadministrasjonen, samt enkelte ressurspersoner gjennomfører prosessen på kort tid. Figur 1. Hovedtrekkene i framgangsmåten som Miljødirektoratet anbefaler Medvirkning Medvirkning i offentlig planlegging er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Slik sikrer man at en sak blir best mulig belyst, at mer informasjon kommer fram og dermed blir også oftest sluttresultatet bedre. Dette prinsippet må også gjelde når en skal kartlegge friluftsområdene. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 20 juni 2017 side 5

21 Samtidig må en vekte graden av medvirkning og ressursbruken på dette opp mot kartleggingens omfang. Trysil kommune har valgt å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike fagområder i kommunen. Arbeidsgruppa har gjennomført kartleggingen og innhentet lokalkunnskap der det har vært behov for det. Blant annet er det tatt kontakt med alle skoler, grendeutvalg og lokale kjentfolk. Tabell 1 Arbeidsgruppas sammensetning Navn Runa E. Skyrud (leder) Ariane Bekk Norstad Bjørn Tore Bækken Beathe H. Sande Morten O. Lutnæs Øivind Løken Funksjon Rådgiver i geodata og miljøforvaltning Arealplanlegger Avdelingsleder plan, bygg og miljø Barne- og ungdomskoordinator Skogbruksveileder / representant fra landbruksavdelingen Arealplanlegger, naturforvalter (Arkitektbua) Epostadresse RunaElisabeth.Skyrud@trysil.kommune.no Ariane.Norstad@trysil.kommune.no bjorn.tore.bekken@trysil.kommune.no beathe.helen.sande@trysil.kommune.no Morten.Olesen.Lutnaes@trysil.kommune.no oivind@arkitektbua.no Det er et viktig poeng at områdetypene og -verdiene i veilederen har fått egne SOSI-koder og farger. Det gjør det enkelt å fremstille resultatene i temakart, samt i kommunens kartløsning. SOSI-koding og endelig kartfesting kommer på plass etter at sluttrapporten for hele kommunen har vært ute på høring. Rammer og avgrensninger Dersom friluftslivsområdene i en kommune er ferdig kartlagt og verdsatt er det utvilsomt et godt verktøy og hjelpemiddel i arealplanleggingen. Hele Trysil kommune skal kartlegges. Det er et enormt areal og det er derfor nødvendig å sette noen rammer og avgrensninger for hvordan arbeidet skal utføres. Som nevnt over er Miljødirektoratets veileder lagt til grunn. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 21 juni 2017 side 6

22 Kartlegging Tabellen under viser hvilke områdetyper som foreslås benyttet. Tabell 2 De ulike områdetypene som er beskrevet i veilederen. Arbeidsgruppa forbinder områdetype «Marka» mer med utmarksarealer i og rundt større byer og har derfor valgt å ikke bruke denne kategorien i Trysil. Trysil kommune har store arealer. Vinterstid kan man fritt ferdes på ski og truger og sommerstid til fots uhindret over store deler av arealet. Det meste av kommunen brukes også i en eller flere former til jakt og fiske. Dersom kartleggingen skal ha en verdi for f.eks. framtidig arealplanlegging er det ikke hensiktsmessig å klassifisere alt som friluftslivareal av den grunn. Det er derfor lagt til grunn at det må være noe «ekstra» med et område for at det skal tas med. Enten i form av en viss form for tilrettelegging (belyste løyper, parkering, lekeapparater, gapahuk, tilrettelagt for funksjonshemmede osv.), en økt bruk, spesiell funksjon eller at området tilbyr noe som ikke er lett tilgjengelig andre steder i kommunen. Det er også vurdert som viktigst å prioritere områder i nærheten av grender, tettsteder og hytteområder. Områder som brukes til ulike former for friluftsliv i større eller mindre grad og som er aktuelle å registrere kan være: - Opplyste skiløyper/lysløyper Turstier/-løyper arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 22 juni 2017 side 7

23 - Akebakker Skøytebaner/islagte vann som skøytes på Grønnkorridorer, f.eks. mellom boliger og ulike sentrumsformål Badeplasser Turmål/utsiktspunkter o.l. Tilrettelagte turområder (merket med skilt, oppkjørte løyper, hundekjøringsleder, sykkelstier osv.) Punktlisten over er på ingen måte uttømmende. Alle har sin egen oppfatning av hva slags friluftsliv som drives hvor, samt hvilke områder man ser på som viktige. Figur2. Eksempel på friluftslivsområdekart (fra veilederen). Skiløyper og stier Skiløyper er viktige for friluftslivet og Trysil har milevis med oppkjørte langrennsløyper. Det samme kan sies om stier og andre ferdselsårer i skog og fjell som det naturlig nok finnes et tall av. Skiløyper og stier er ikke tatt med i denne registreringen, med mindre de har noe arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 23 juni 2017 side 8

24 «ekstra», f.eks. belysning, en spesiell funksjon/merking/tilrettelegging eller en særlig stor bruk. Kommunen ønsker å få en egen oversikt over oppkjørte langrennsløyper i kommunen, men det er ikke satt i gang et eget arbeid på dette. Det har kommet inn en god del flere innspill fra grendeutvalg, skoleklasser og diverse ressurspersoner enn antall områder som til slutt ble tatt med i kartleggingen. Mange av innspillene som ikke er tatt med gjelder stier, langrennsløyper eller sykkelstier/-løyper som absolutt er viktige for det friluftslivet som mange av kommunens innbyggere bedriver. Disse stiene og løypene er også viktige å vite om og ta hensyn til i forhold til blant annet arealplanlegging og omdisponering av areal. Arbeidsgruppa anbefaler at man tar tak i dette faktum og foreslår at man følger opp dette arbeidet med å få laget et temakart som viser alle langrennsløypene i kommunen, samt et annet temakart som viser stier og farleder. Verdsetting I veilederen er det skissert en metode for vurdering av områdenes viktighet. Denne går ut på at 13 ulike kriterier/kvaliteter ved et område karaktersettes med en verdi mellom 1 og 5 der 5 er best. Videre følger anbefalinger for hvordan resultatene skal vektes. Det er grovt sett nok at ett av de 13 kriteriene får karakter 5 for at området skal bli klassifisert som svært viktig friluftsområde. Områdene kan klassifiseres i fire ulike klasser basert på verdi. Disse er: o o o o A: svært viktig B: viktig C: registrert friluftslivsområde D: ikke klassifisert friluftslivsområde Vi har redusert antall kriterier som skal vurderes og har benyttet 7 av de 13 verdsettingskriteriene fra veilederen. Kriteriene vi har vurdert er: o o o o o o o Brukerfrekvens Regionale og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Felles kalibrering for verdsettingen er diskutert i arbeidsgruppa og gruppa har måttet utvise skjønn i forhold til å tilpasse skalaen til forholdene i Trysil. Dersom det var enkelte kriterier vi mente var svært viktig for området eller kommunen fikk de en høy skår (på skalaen fra 1-5) og denne ble vektlagt under karaktersetting A, B eller C. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 24 juni 2017 side 9

25 Tabell 3 Anbefalinger for vekting og bruk av verdsettingskriteriene. Områder som er unike på et eller flere områder ble satt til A ut i fra en eller flere høye verdier for eksempel har vi kun en nasjonalpark i kommunen og Fulufjellet fikk derfor nærmest automatisk karakteren A basert på dette. For områdene ble det generelt tatt et gjennomsnitt av de 7 nevnte kriteriene og satt karakter ut fra tabellen over. Dersom området lå mellom to karakterer etter dette gjennomsnittet ble en høy eller lav skår for enkeltkriterier utslagsgivende. I tillegg til de nevnte kriteriene har registreringsskjemaet en kolonne for «Områdebeskrivelse». Områdebeskrivelsen skal gi tilleggsinformasjon som kan hjelpe med å forstå karakterene og verdien som er gitt området. Her er det viktig å ha med hvilke aktiviteter området brukes til, når på året det brukes, hvilke opplevelsesverdier som fins der osv. For ytterligere beskrivelse av metode, se veilederen. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 25 juni 2017 side 10

26 Resultater Vi har kartlagt og verdsatt friluftslivsområder i hele Trysil kommune. I henhold til veilederen har vi først inndelt de aktuelle arealene i områdetyper, for eksempel nærturterreng, leke- og rekreasjonsområder og store turområder med og uten tilrettelegging. Det er forsøkt å sette naturlige grenser mellom områdene i forhold til tilrettelegging, type bruk, omfanget av bruken og landskapsrom. Totalt har vi registrert 74 områder som er vurdert og verdsatt. Fordelingen på områdetype er vist i tabell 4. Tabell 4 Friluftslivsområder per områdetype Områdetype Antall Leke- og rekreasjonsområde Nærturterreng Særlige kvalitetsområder Strandsonen med tilhørende sjø og vassdrag Store turområder med tilrettelegging Utfartsområde Tabellen under viser antallet områder i de tre verdiklassene. Tabell 5 Verdsatte friluftslivsområder i kategoriene A-C Verdi Antall områder A - Svært viktig friluftslivsområde B - Viktig friluftslivsområde C - Registrert friluftslivsområde Innspill og medvirkning Grendeutvalg, skoleklasser og et knippe ressurspersoner har bidratt med innspill til kartleggingen og har også blitt utfordret til å si noe om omfanget av bruk, tilrettelegging med mere. Resultatet av kartleggingsarbeidet legges nå ut på «høring». Vi ønsker innspill på avgrensing av områder, områdetyper, områdebeskrivelser og kriterier/verdier. Gi innspill om du mener avgrensinga er lagt feil, at området mangler en vesentlig del eller at deler av området hører mer naturlig til et annet område. Det kan også hende vi har oversett viktige områder som skulle vært skilt ut som egne områder, for eksempel badeplasser. Områdebeskrivelsen kan gi viktig tilleggsinformasjon som kan hjelpe med å forstå karakterene og verdien som er gitt området. Her er det viktig å ha med hvilke aktiviteter området brukes til, når på året det brukes, hvilke opplevelsesverdier som finnes der osv. Gi oss gjerne tilbakemelding og forslag til forbedring av områdebeskrivelser også. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 26 juni 2017 side 11

27 Kartutsnitt for ulike grender og delområder Se registreringsskjema for detaljer rundt verdsettingen og kart for områdeavgrensning. Løpenummer til hvert område fremgår av kartutsnittene Eltdalen, Elvdalen, Engerneset Figur 3. Kartutsnitt Trysil nord-vest med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 27 juni 2017 side 12

28 Flendalen Figur 4. Kartutsnitt Trysil nord-øst med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 28 juni 2017 side 13

29 Jordet, Slettås, Trysilfjellet vest Figur 5. Kartutsnitt Jordet, Slettås med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 29 juni 2017 side 14

30 Innbygda, Nybergsund, Grøndalen Figur 6. Kartutsnitt Innbygda, Nybergsund, Grøndalen med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 30 juni 2017 side 15

31 Ljørdalen Figur 7. Kartutsnitt Ljørdalen med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 31 juni 2017 side 16

32 Vestby Figur 8. Kartutsnitt Vestby med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 32 juni 2017 side 17

33 Søre Osen, Tørberget Figur 9. Kartutsnitt Søre Osen, Tørberget med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 33 juni 2017 side 18

34 Figur 10. Kartutsnitt Tørberget, Høljedalen med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 34 juni 2017 side 19

35 Landsjøåsen, Plassen, Lutnæs Figur 10. Kartutsnitt Sør-Trysil med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 35 juni 2017 side 20

36 Østby Figur 11. Kartutsnitt Østby med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 36 juni 2017 side 21

37 Støa Figur 12. Kartutsnitt Støa med registrerte friluftslivsområder. arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 37 juni 2017 side 22

38 Bruk av kartleggingen Kartleggingen og verdsetting av friluftslivsområder er gjort for å få en oversikt over hvilke friluftslivsområder som har en stor bruksverdi for Trysil kommune. Det er viktig å presisere at kartlegginga ikke er en plan, men et verktøy for å vise hvilke områder som er særlig viktige for friluftsliv i kommunen. Kartlegginga er grovmasket. De verdsatte friluftslivsområdene må bli sett på som et område der man må vurdere hvordan eventuelle nye tiltak påvirker eller blir påvirket av utøving av friluftsliv. Man må også være oppmerksom på at grensene mellom de registrerte friluftslivsområdene og andre områder er svært grovt inntegnet. Det må tas høyde for at grensene i mange tilfeller flyter mye mer over i hverandre enn det som fremkommer av kartet. Kartet har ingen juridisk binding og skal ikke vedtas i kommunen. Temakartet skal derimot legges fram for Kommunestyret og det skal samtidig vedtas en oppfølgingsplan som sier noe om hvor ofte og hvordan kartet skal oppdateres og hvordan det skal brukes i saksbehandling. Det skal legges inn i kommunens kartløsning. Innbygda, Arbeidsgruppa arkitektbua as i samarbeid med Trysil kommune 38 juni 2017 side 23

39 ID Kommune nr Årstall Områdenavn Områdetype Områdebeskrivelse Regionale og nasjonale brukere Opplevelses kvaliteter Symbol verdi Funksjon Egnethet Kunnska psverdie r Lydmi ljø Inngr ep Utstre kning Tilgjenge lighet Potensi ell bruk Verdi Brukerfrekvens Tilrettelegging Verdibegrunnels e Nøyaktigh etsklasse Eier Opphav Informasjon_SOSI 1 Grimsåsen NT Nærturområde for store deler A 2 OleG-vegen mm NT OleG-vegen som utgangspunkt for mye turaktivitet for både turister og fastboende A 3 Lysløypeområdet ØstbyNT Brukes året rundt av lokalbefokningen B 4 Skogsområdet/skole Pl LR Brukes særlig av skolen/barnehagen. Populært område for barna B 5 6 Stamprunden NT Skilekområde Landsjøå LR Mye brukt spasertur av de lokale. Folkehelsesti C Fotballbane på sommeren. Hoppbakke med oppbygd hopp, div. skilek B 7 Lysvegen NT Lyssatt turrunde. Mye brukt av lokalbefolkningen C 8 Ljørdalen skole LR Lysløype, lekeområde A 9 10 Støa kanal mm Lysløypa Nybersund SK NT Viktig kulturminne. Restaurert slik at man kan studere opprinnelig funksjon B Mange som sykler om sommeren. Hoppbakke + akebakke. Tilknytning fra Solskiva B Tjønna Rundan Lutnæs LR NT Badeplass, nasjonalt sikret friluftslivsområde B Mye brukt spasertur av de lokale. Deler av runden er Folkehelsesti C 13 Hammaråsen UO Topptur. Flott utsikt. Rett fjellvegg på m C Badeplass Oddheim Høljedalen LR TM Først og fremst sommerbruk og bading B Stort skogsområde med vann og vassdrag, koier og mange utgangspunkt for variert friluftsliv B 16 Trollsbergstjønnen UO Skiløyper vinterstid C 17 Lysløypa Tørberget NT Nærturområde for grenda både sommer og vinter B 18 Tørbergssjøen LR Badeplass B 19 Flekksjøen LR Badeplass B 20 Kristian Fjeld, GrøndaleNT Topptur C 21 Badeplassen Sjøenden LR Tilrettelagt badeplass, lekeapp. For barn, toalettbygg med HCtoalett, Slepebåten Trysil-Knut kan legge til der A 39

40 22 23 Søndre Ulvsjøen LR Badeplass B Hele skianlegget med tilhørende hytteområder, Trysilfjellet TM grøntareal etc A 24 Sykkelløype Slettås LR Tilknytning til samfunnshuset og uteområdet der B 25 Lysløypa Jordet NT Knyttet sammen med løype til skole og løypenett helt til Eltdalen. Mest brukt vinter B Sykkelløype Jordet skollr Parken Jordet LR Bassevja LR Tilrettelagt terrengsykkelløype inntil uteområdet ved skolen B Mye brukt til avslutninger, grillkvelder, sandvolley, skating etc A Badeplass. Mindre brukt de siste åra. Skiløype, tursti går forbi C 29 Eltbrua vest LR Badeplass B Sjyåa LR Badeplass B Tilrettelagt fiskeplass både sommer/vinter. Veg helt fram Eltsjøen SS til sjøen A Stort fjellområde med tilhørende hytteområder og Trysil-Knuts fjellverden TM friluftslivsareal A 33 Bittermarka/Flendalen TM Turstier, skiløyper, fiskevann, store friluftsområder A 34 Solberglia/Ryskdalen TM Hyttefelt med skiløyper, stier og turområder B Relativt stor 35 Hytteområde LjørdalenTM Hyttefelt med skiløyper, stier og turområder A Stor bruksfre Fulufjellet nasjonalparksk Villmarkspreget, nasjonalpark A Topptur/runde med tre alternativer opp/ned. Klanken UO Stemplingskasse + bok A 38 Landsjøen LR Badeplass og mye brukt fiskevann B Bråtåfallet Ljørdalen SK Skardbekkfossen Eltdal SK Ås TM Merket sti. Rasteplass med toalett og grillplass ved fallene A Meget særegen foss i Trysilmålestokk. Polpulært turmål, fin sti fra vegen A Tilrettelagt fiskeplass ved Ørsjøen. Skiløyper, cafesalg Skorkoia A 42 Ulvsjøberget UO Topptur B 43 Varlia UO Topptur, sti B 44 Bristolkoia - Jordet skollr Turmål for skola. Tømmerkoia som gir muligheter for variert bruk/opplæring B 45 Kolosjøen UO Kultursti i Kolosjøen Naturpark C 40

41 46 Lundkvassberget UO Topptur B 47 Harrbekkneset EngersjøLR Tilrettelagt fiskeplass, båtutsettingsplass B 48 Frisbeegolf Gløtheim LR Tilrettelagt skogsbane for frisbeegolf C 49 Grønsjøen Slettås UO Tilrettelagt fiskeplass C 50 Hollgnollen og JordetshNT Turmål for grenda, trimkasse, sti/skiløype B Badeplass Flersjøen LR Badeplass B I tillegg fisking sommer/vinter. Skifterom, paviljong, Badeplass Gjetsjøen LR flytebrygge B 53 Abbortjønnrunden UO Skiløype vinter, sti sommer. Gapahuk og trimkasse C Bygda sør Kongeparken NT SK Nærturområde for bebyggelsen sør for Innbygda B Nærturområde for grenda i tillegg til den spesielle historien som stedet har og gir området en ekstra spiss B 56 Bjønnbekkmora TM Hyttefelt med skiløyper, stier og turområder B 57 Osensjøen vest UO Utfartsområde, særlig vinter også for Elverum A 58 Flomvollen NT Nærturområde for sentrum. Gir nærkontakt med elva A Grotøya SS Nærturområde LandsjøNT Mye brukt til rafting- padling. og vannsportområde, samt fiske og øvrig elvenært friluftsliv B Nærturområde for grenda, stier og strandsone mot Landsjøen C Brurunden Grasmoen NT LR Badeplass nedenfor nordre brua på østsiden. Mye brukt turrunde av de lokale B Tilrettelagt område med benker, bålpplass etc. langs elva B 63 Lysløypa Søre Osen NT Skiløype vinter, spasertur/trimrunde sommer B Gofloen LR Tilrettelagt grill-, badeplass B Runde som har fått veldig stor bruk etter at den ble merket og Skagsvola, rundsti UO markedsført A Sti Fjellslisetra - MønstrUO Finnskogleden SK Turmål med spesiell historie. Flott utsikt B Varierende bruk over de ulike strekningene, men en del brukt B 68 Stabbursknappen UO Topptur, nærtur for grendefolket C 41

42 69 Femundstien nord SK Varierende bruk over de ulike strekningene, men mye brukt A 70 Femundstien sør SK Varierende bruk over de ulike strekningene, men mye brukt A 71 Pilegrimsleden SK Varierende bruk over de ulike strekningene, men mye brukt B 72 Baksjøen og Aursjøen SS Populære fiskevann C 73 Veien rundt Ulvsjøberg NT Mye brukt rundtur av grendefolket B 74 Hemberget UO Populært turmål for grendefolket B 42

43 Fra: Jan Ove Dato: :14:02 Til: Postmottak Trysil Tittel: Friluftsområder Søre Trysil grendeutvalg har sett igjen om rapporten og har ingen anmerkninger. Det vi syntes manglet var skiløyper men slik vi skjønner kommer dette på eget kart senere. Likens burde stier og skogsbilveier som blir brukt til sykling komme på kart. Hilsen Søre Trysil Grendeutvalg v/ Jan Ove Lyseggen 43

44 Høringsuttalelse vedr. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Det vises til Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Trysil kommune, Sluttrapport 2017, samt tabell over registrerte områder. Denne høringsuttalelsen gjelder spesifikt område 59, Grotøya. Registreringsid 59 med områdenavn Grotøya, er på kartet markert i og på begge sider av Trysilelva, fra Kolosvelta og ned til Sagnøya, et område på ca. 2,3 km. Området er klassifisert som Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag (=SS), og verdsatt som Viktig (=B). Områdebeskrivelsen er Rafting- padling. og vannsportområde. Rafting-, padling- og vannsportsaktiviteten i området er i dag dominert av én enkelt kommersiell reiselivsaktør i Trysil. Aktiviteten er altså i all hovedsak kommersiell. Grunneiere i området er ikke på noe tidspunkt forespurt eller har mottatt noen henvendelser eller informasjon fra aktøren om aktiviteten. Jeg legger derfor til grunn at det er arrangørens oppfatning at aktiviteten er hjemlet i friluftslovens ferdsels- og oppholdsrett. Aktiviteten slik den fremstår i dag innebærer potensiale for interessekonflikt på først og fremst to områder: (1) bruhopping fra Grotøybrua, og (2) vannsport på elvestrekningen. Hopping fra Grotøybrua er ikke hjemlet i friluftsloven (allemannsretten), men krever eiers tillatelse. I friluftslovens forstand er bruer for innmark å regne. Konflikten i brukerinteresse ved bruhoppingen er knyttet til ansamling av folk på brua opp mot trafikk (fremkommelighet og sikkerhet). Brua er 2,6m bred, og ansamling av folk på brua hindrer trafikk. Dette har forekommet flere ganger. I uheldigste fall vil utrykningskjøretøy hindres. Det markerte området på kartet, og aktiviteten som foregår på denne strekningen berører i stor grad grunneierens egen utmarksnæringsvirksomhet, i form av den ene av to fluefiskesoner i Trysil. Området ligger i sin helhet innenfor det mest spesialiserte området i Trysilelva mhp. aktiv forvaltning og utøvelse av fiske, som strekker seg fra Koloåas utløp og til riksgrensen. Det er tre aktører som tilbyr fiske her: Fiskekort gjennom Trysil Fellesforening for jakt og fiske, og Trysils eneste fluefiskesoner: Vestsjøberget Fluefiske og Gjerfloen (som ligger lengre syd). Alle tre har tilsvarende regler mhp. fangstbegrensning og minstemål. Det er klart at vannsportaktivitet innenfor dette området har i seg et konfliktpotensiale. Med økt aktivitet vil også denne interessekonflikten øke. En registrering av dette området som vannsportsområde er, for det første ensidig og unøyaktig mhp. brukerinteresser, og direkte feil som en beskrivelse av allmenn bruk. Dette er pr. i dag en ren kommersiell og organisert aktivitet. For det andre vil en registrering bidra til økt oppmerksomhet og potensielt grunnlag for omtale og markedskommunikasjon, noe som vil forsterke interessekonflikten med fiskeaktiviteten. I ytterste fall kan omfanget nå et nivå som gjør at 11 i friluftsloven kan komme til anvendelse, dvs. grunneiers bortvisningsrett. 44

45 Trysil og Trysilelva er i ferd med å markere seg som en interessant fiskedestinasjon. Trysilelva er lang, og det er plass til alle typer fiskere. Fluefiske er den mest spesialiserte måten å fiske på, og som skaper størst verdi for en fiskedestinasjon. Den delen av Trysilelva som er spesialisert på fluefiske, er en svært liten andel av den samlede elvestrekningen i Trysil. Her vi også interessekonflikten med vannsport være størst. Fluefiske og vannsport lar seg vanskelig kombinere. Området bør ikke registreres som verdifullt friluftsområde med den områdebeskrivelsen og grunnlag som foreslått i rapporten. Behovet for kartlegging av friluftsområder er begrunnet med: For å skape forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt bør kommunen kartlegge sine arealer. Trysilelva er varig vernet som vassdrag, og i lys av begrunnelsen for behovet for kartlegging av friluftsområder, er det vanskelig å se hva en slik kartlegging av ren elvestrekning vil tilføre av merverdi. Det kan være grunnlag for kartlegging av områder på land, slik som f.eks. strender og badeplasser, men selve Trysilelva er uansett ikke gjenstand for utbygging eller endringer, gjennom det vernet som vassdraget har. Den aktuelle kartleggingen av område Grotøya (område nr. 59) fremstår derfor som unødvendig utfra formålet. Vestsjøberget, Anders Nyhuus 45

46 TRYSILVASSDRAGETS SKOGEIERLAG Trysil kommune Pr mail Deres ref.: 2015/1747 Vår ref.:an/27/17 Vår dato: HØRINGSSVAR KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Det vises til mottatt høringsbrev av m/vedlagt rapport. Saken har vært behandlet i vårt styre. Under utarbeidelsen av høringssvaret har vi hatt dialog med Næringspolitisk avdeling i Glommen Skog SA. Vi har følgende merknader: 1. Adressater Siden denne saken berører mange grunneiere med ulik organisasjonsmessig tilhørighet synes vi det er litt merkelig at det er bare en grunneierorganisasjon som står på adresselista. En slik avgrensning kan bidra til at saken blir mangelfullt belyst. 2. Framtidig arealbruk og -planlegging Innledningsvis i rapporten står det: «For å skape forutsigbarhet i arealplanleggingen, unngå at viktige områder bygges ut og sikre at arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt bør kommunene kartlegge sine arealer. Kartlegging av hvilke friluftsområder og - muligheter man har er verdifullt i seg selv. For å ha et enda bedre beslutningsgrunnlag for arealplanleggingen bør man i tillegg verdsette de ulike arealene.» Avslutningsvis i rapporten står det: «Kartet har ingen juridisk binding og skal ikke vedtas i kommunen. Temakartet skal derimot legges fram for Kommunestyret og det skal samtidig vedtas en oppfølgingsplan som sier noe om hvor ofte og hvordan kartet skal oppdateres og hvordan det skal brukes i saksbehandling. Det skal legges inn i kommunens kartløsning» a. Rent prinsipielt er vi av den oppfatning at denne type verdsetting og kartlegging av friluftsområder er unødvendig i forhold til vår næring. Ettersom hensynet til friluftsliv og friluftsområder ivaretas godt ved at Norsk skogbruk allerede er strengt regulert etter blant annet skogloven, naturmangfoldloven og skogbrukets miljøsertifiseringssystem PEFC. Dette lovverket og PEFC pålegger skogbruket å ta miljø- og flerbrukshensyn, som bl.a innbefatter friluftsliv. Som eksempel tas det hensyn til turløyper og stier under skogsdrift og de istandsettes dersom de skades. Vi forutsetter at den foreliggende kartfestingen og verdsettingen ikke vil være til hinder for ordinær skogsdrift og annen utnyttelse av eiendommenes ressurser, som for eksempel jakt, utbygging av skogsveger, opparbeiding av grustak eller annen nødvendig infrastruktur for skog- og næringsvirksomhet i de utvalgte områdene. Storvegen 13 Tlf. (+47) Bank TRYSIL (+47) Org.nr NO

47 TRYSILVASSDRAGETS SKOGEIERLAG b. I Miljødirektoratets veileder står det i innledningen til kapittel 3.2 Andre brukerinteresser: Areal som nyttes til friluftsliv vil ha andre brukerinteresser. Det kan f.eks. være grunneieres skogsdrift. Denne veilederen har fokus på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, og andre brukerinteresser vil bare indirekte påvirke denne. Dersom andre brukere påvirker friluftslivet i betydelig grad, bør dette tas med i diskusjonen om et område har potensiell verdi for friluftslivet. Slik vi forstår det legger en slik verdsetting ikke føringer for ulike typer næringsvirksomhet i områdene som er klassifisert som friluftsområder, uavhengig av hvilken kategori området er satt i. For skogbruket er det svært viktig å få dette bekreftet og beskrevet i kommuneplanen, dvs. hva klassifiseringen innebærer for den enkelte grunneier og for framtidig saksbehandling i kommunen. Skogbruk og skogsindustri er en av det viktigste næringsvegene i Kommunen og en framtidsressurs som har høyt fokus. Vår erfaring med kartfesting av ulike typer områder i kommunal planlegging er at selv om kartleggingen i seg selv ikke medfører restriksjoner, vil det over tid feste seg et inntrykk av at dette er naturområder der næringshensyn blir nedprioritert. Det vil derfor være uheldig om denne kartleggingen fører til reduksjon i aktivitet og verdiskaping ved at næringshensyn må vike for andre hensyn selv om dette ikke var utgangspunktet for kartleggingen. 3. Metodikk og kildegrunnlag a. Når man allikevel velger å gjennomføre en slik kartlegging, er det viktig at kartleggingen ikke blir for generell, men at man «treffer» i utvelgelsen av objekter eller områder som er viktige for friluftslivet. Dette er nødvendig for å gi kartleggingen forståelse og legitimitet hos de grunneiere som berøres. b. Selv om det Miljødirektoratets veileder gir en systematisering, er metoden og prosessen som er lagt til grunn i stor grad basert på subjektive vurderinger av et fåtall personer. Prinsipielt mener vi at grunneier bør ha et avgjørende ord med i laget i slike sammenhenger. Men her er det lagt opp til at enhver, utfra egne synspunkter og meninger, kan melde inn et område. En slik arbeidsmetode kan skape grunnlag for dårlig samarbeidsklima for den videre prosessen. 4. Prosessen videre Grunneiersiden har vært mangelfullt involvert i denne saken og det er uheldig. Vi tillater oss å foreslå at det avholdes møter med grunneiere som berøres av de kartlagte friluftsområdene for å avgrense disse til å omfatte de objektene man ønsker å ta hensyn til i planen. Med vennlig hilsen Trysilvassdragets Skogeierlag Are Nordgaard Daglig leder Storvegen 13 Tlf. (+47) Bank TRYSIL (+47) Org.nr NO