Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Rogaland

Transkript

1 Veiledningshefte for arbeidsgruppene Dette veiledningsheftet for arbeidsgruppene i kommunene som kartlegger og verdsetter sine friluftslivsområder bygger på Miljødirektoratets veileder M : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og Rogaland fylkeskommunes veileder Kartlegging av innfallsporter. Formålet med heftet er å beskrive arbeidsprosessen og klargjøre potensielle problemstillinger underveis i prosjektet. Nyttige linker til veiledere, skjemaer og mer informasjon om prosjektet finnes på Rogaland fylkeskommunes nettsider. Til slutt i heftet ligger det en oversikt over nyttig kunnskapsgrunnlag for kartlegginga. Kartlegging fra A til Å 1. Meld fra til fylkeskommunen om ønsket igangsetting i kommunen 2. Forankring i egen kommune - Tverrfaglig arbeidsgruppe - Politisk orienteringssak 3. Oppstartsmøte i den tverrfaglige arbeidsgruppa og med fylkeskommunen 4. Kartlegging: Områdetyper og innfallsporter 5. Medvirkning: Innspill fra brukergrupper og grunneiere 6. Verdsetting 7. Digitalisering, kvalitetskontroll og levering til Naturbase 8. Politisk orientering - Om temakartet og hvordan det skal brukes Oppstartsfasen Rogaland fylkeskommune ønsker å få beskjed fra kommunene når de vil gå i gang med kartlegginga. Fylkeskommunen bidrar med assistanse i arbeidet, og tilbyr midler til kommunene som går i gang med kartlegginga i løpet av Midlene utbetales når kommunene forankra arbeidet med en politisk orienteringssak (mal) hvor det redegjøres for kartleggingsprosjektet og vises til en framdriftsplan. Det anbefales at kommunene legger opp til å fullføre kartlegginga i løpet av relativt kort tid, gjerne maksimalt to-tre måneder. Fylkeskommunen ønsker å følge kommunene gjennom hele kartleggingsprosessen, og vil gjerne være med på oppstartsmøtet. Dette sparer kommunene mye tid på, og man kan unngå potensielle fallgruver. Oppstartsmøtet går med til å bli kjent med metodikken og til å teste den ut på et lite antall utvalgte friluftslivsområder. Kartlegging: Registrering av områder, avgrensing og områdetyper Videre anbefales det at så mange som mulig av kommunens områder registreres og at disse får en områdetype. I tillegg til å kartlegge friluftslivsområder skal også innfallsportene til

2 friluftslivsområdene registreres. Det anbefales å utføre denne registreringen parallelt med områdekartlegginga. Alle relevante friluftslivsområder skal være med. Områder over én dekar skal registreres (dette gjelder spesielt i tettbygde strøk). For å kvalitetssikre registreringa bør kommunens arbeidsgruppe deretter gå sammen om å: 1. Føye til friluftslivsområder som mangler 2. Fjerne områder Registrerte områder som ikke er friluftslivsområder, og grønne områder som ikke brukes eller betydning for friluftslivet fjernes. 3. Dele opp områder Å dele opp et område i flere mindre kan for eksempel være aktuelt dersom kvalitetene som gir området verdi varierer i ulike deler av området. En del av et friluftslivsområde kan for eksempel ha høy bruk, mens en annen del kan ha store opplevelseskvaliteter. 4. Slå sammen områder Hvis to eller flere naboområder viser seg å ha svært like verdier og bruk er det aktuelt å slå de sammen til ett område. Medvirkning For å sikre at alle friluftslivsområdene i kommunen blir registrert er det nødvendig å involvere relevante aktører i arbeidet. Grunneiere, friluftslivsorganisasjoner, barnehager og skoler og enkeltpersoner bør inviteres til å komme med innspill. Dette er viktig i alle fasene av kartlegginga. Verdsetting Verdsettingen av områdene bør utføres i kommunens arbeidsgruppe. Start gjerne verdsettingen av hvert område med en runde hvor hver enkelt får fortelle om det aktuelle områdets bruk og verdier. Dette er grunnlaget for områdebeskrivelsen som skal fylles ut i egenskapsskjemaet. Deretter går gruppa gjennom de 13 verdsettingskriteriene og setter en tallverdi på disse. Underveis kan man bruke aktuelle temakart eller andre kunnskapskilder som kan brukes som støttekunnskap til den kunnskapen arbeidsgruppa sitter på. Andre kilder til informasjon - Andre temakart: For eksempel barnetråkk-registreringer, grønnstruktur-kartlegging, støykart, turstier, lekeplasser og parkeringsplasser. - Kommunens planer og regionalplanen for friluftsliv og naturforvaltning. - Lokalkunnskap: Kjentfolk og turbøker. Verdsettingskriteriene De kartlagte friluftslivsområdene skal i henhold til Miljødirektoratets veileder (side 36-39) verdsettes etter følgende kriterier, her rangert i to grupper: Sju hovedkriterier og seks støttekriterier: Hovedkriterier: Brukerfrekvens, regionale og nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging. Støttekriterier: Kunnskapsverdier, lydmiljø, inngrep, utstrekning, tilgjengelighet og potensiell bruk. Til slutt i dette veiledningsheftet blir hvert enkelt kriterium forklart nærmere og det gis forslag til operasjonalisering av dem. Hovedregelen er at alle kriteriene skal brukes for hvert område. Men, det er ikke sikkert alle kriteriene er relevante for alle områdene, eller for alle områdetypene i kommunen. For å

3 rasjonalisere arbeidet kan kommunen velge ut hvilke kriterier som er aktuelle for den enkelte områdetypen. De sju viktigste kriteriene er obligatoriske (se MDs veileder side 21-22). Slik finner vi verdien til friluftslivsområdet Når arbeidsgruppa gått gjennom verdsettingskriteriene og bestemt tallverdiene, gjøres det en samla vurdering som fører til en verdsetting av områdets friluftslivskvalitet. Det er nok at et friluftslivsområde får tallverdi 5 på en av de sju hovedkriteriene for at det skal bli et Svært viktig friluftslivsområde (A). For eksempel vil et område som fått høyeste verdi 5 på kriteriet Opplevelseskvaliteter bli et Svært viktig friluftslivsområde. Dette selv om området skulle få tallverdien 1 på resterende kriterier. Verdi A. Svært viktig friluftslivsområde B. Viktig friluftslivsområde C. Registrert friluftslivsområde D. Ikke klassifisert friluftslivsområde Verdsettingsmetoden anerkjenner allsidig friluftsliv Verdsettingsmetoden er utformet slik at den sikrer at et bredt spekter av friluftslivsområder, med sine tilhørende aktiviteter, kan verdsettes høyt. Et eksempel som belyser dette: Et friluftslivsområde som høy grad av tilrettelegging vil få tallverdien 5 for verdsettingskriteriet «tilrettelegging». Ettersom dette kriteriet er et av sju hovedkriterier, vil det da automatisk få verdi som et Svært viktig friluftslivsområde, til tross for at noen vil mene at tilretteleggingen gjør friluftslivsområdet mindre attraktivt, at opplevelseskvaliteten reduseres eller lignende. Motsatt kan et friluftslivsområde som ikke er tilrettelagt, og som derfor får tildelt tallverdien 1 på verdsettingskriteriet «tilrettelegging» få tallverdi 5 på kriteriet «opplevelseskvaliteter». Også dette friluftslivsområdet vil bli vektet som et Svært viktig friluftslivsområde. På denne måten fanger vektingen opp at det er ulike preferanser for kvaliteter i friluftslivsområder.

4 Verdsettingskriteriene: Konkretisering og tilpassing Det er ønskelig at friluftslivsområdene i Rogaland verdsettes på en så enhetlig måte som mulig. Her følger en oversikt over verdsettingskriteriene, og utdypende konkretisering og tilpassing av kriteriene. Brukerfrekvens Brukerfrekvens (brukshyppighet) avhenger av geografi. Et område med «liten» bruk i Stavanger vil for eksempel kunne ha mange flere brukere enn et område med «stor» bruk i en liten kommune. Det kan også være årstidsvariasjoner, variasjoner mellom helg og hverdag, døgnvariasjoner og variasjoner mellom ulike aktiviteter og brukergrupper. Områder som hovedsakelig blir brukt av barn og unge, som kort aksjonsradius og ikke kan bevege seg langt for å finne et tilsvarende område, er ofte svært viktige. Brukerfrekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Noe Middels Ganske stor Stor Det er vanskelig å anslå antall friluftslivsutøvere i et område. Her er det heller en typebeskrivelse av bruken, som ser noe om hvorvidt området er lite eller mye brukt. Suppler gjerne med informasjon i områdebeskrivelsen. Friluftslivsområde hvor man sjelden eller aldri treffer andre. Friluftslivsområde hvor man vanligvis treffer enkelte eller et fåtall andre. Friluftslivsområde som brukes av flere, men hvor det kan være årstidsvariasjoner, variasjoner mellom elg og hverdag og døgnvariasjoner. brukes av mange hele året, men det kan være variasjoner mellom helg og hverdag og døgnvariasjoner. brukes av mange, hele året, både på hverdager og i helger.

5 Regionale og nasjonale brukere Hvem bruker området og hvor kommer de fra? Brukes området hovedsakelig av lokalbefolkninga eller er det mest brukere fra en større region eller fra store deler av landet? Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Nesten aldri Middels Ganske ofte Ofte brukes utelukkende av personer som bor i omkringliggende boligområder. brukes hovedsakelig av personer som bor i omkringliggende boligområder eller øvrige boligområder i bydelen / stedet. brukes hovedsakelig av personer som bor i omkringliggende bolig-områder, i øvrige boligområder i bydelen / stedet eller i tilgrensende bydeler / steder. En stor andel av de som bruker friluftslivsområdet bor i andre bydeler eller er fra andre steder / kommuner. En stor andel av de som bruker friluftslivsområdet bor i andre bydeler / steder, eller fra andre deler av fylket / landet. Området brukes også av turister.

6 Opplevelseskvaliteter Sentralt i definisjonen av friluftslivet ligger opplevelsesaspektet. Egenskaper som kulturminner, spesielle naturfenomener, landskapsformer, landskapsrom og natur- og kulturlandskap er viktig for friluftslivsutøveren. Opplevelseskvalitetene må være tydelig synlige i landskapet, slik at de er tilgjengelige for utøverne. Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Ingen Litt Middels Ganske mange Mange Har området et spesielt landskap? (Ingen) (Noe) (Middels) (Ganske store) (Store) Hvorvidt friluftslivsområdet anses å ha «ingen», «litt», «middels», «ganske mange eller «mange» spesielle natureller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter påvirkes til en viss grad av områdets størrelse. Man kan også bruke «ingen», «noe», «middels», «ganske store» og «store» for å synliggjøre de områdene hvor det er enkelte / få opplevelseskvaliteter, men hvor disse er av en viss størrelse eller viktighet for områdets bruk. - Kulturminner: For eksempel gamle bygninger, broer / konstruksjoner, krigsminner, historisk viktige steder mm. - Kulturlandskapselementer: Hovedsakelig knyttet til jordbrukslandskap, for eksempel steingarder / gjerder, blomsterenger mm. - Spesiell natur / biologi: For eksempel særlig artsrike områder, eventyrskog mm. - Spesiell geologi / landskapsformasjoner: For eksempel jettegryter, juv, huler, fossiler, spesiell berggrunn eller lignende. - Utsiktspunkt og vann

7 Symbolverdi Et friluftslivsområde kan være viktig for folks stedstilhørighet eler ha lange tradisjoner som turmål. Et slikt område blir mer verdifullt enn et tilsvarende område uten denne symbolverdien. Landemerker, som for eksempel svært høye og / eller gamle trær eller historiske minnesmerker kan være med på å gi et friluftslivsområde symbolverdi. Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Litt Middels Ganske stor Stor ingen spesiell symbol-verdi og er ikke kjent for andre enn de som bor i omkringliggende bolig-områder. er et kjent turmål for befolkninga på stedet. er godt kjent og stor betydning for befolkninga på stedet og i nærliggende steder. lange tradisjoner som turmål og er godt kjent for de fleste som bor på stedet / i kommunen. lange tradisjoner som turmål og er godt kjent også utenfor stedet / kommunen.

8 Funksjon Med funksjon menes her egenskaper som støtter opp om bruken av tilgrensende friluftslivsområder. Atkomstsoner, grønnkorridorer og (hoved-)turdrag er viktige funksjoner. Disse funksjonene skaper sammenheng mellom friluftslivsområder, og kan derfor gi økt bruk / nytte av et tilgrensende friluftslivsområde. Det kan være en nyttig øvelse å forestille seg hva som vil skje dersom friluftslivsområdet tas bort. Funksjon Har området en spesiell funksjon? (Atkomstsone, hovedturdrag, korridor eller lignende?) Ikke spesiell funksjon Noe spesiell funksjon Middels funksjon Ganske spesiell funksjon Spesiell funksjon ingen spesiell funksjon. Foreslår å ikke benytte denne verdien, med mindre man er i tvil om 1 eller 3 er riktig verdi. Friluftslivs-området fungerer som en atkomst-sone, men er ikke tilrettelagt som dette. Eller: Friluftslivs-området er et turdrag som skaper sammenheng i turveinettet. Foreslår å ikke benytte denne verdien, med mindre man er i tvil om 3 eller 5 er riktig verdi. er tilrettelagt som en atkomst-sone til et annet friluftslivsområde. Eller: er et hovedturdrag.

9 Egnethet Med egnethet menes her hvorvidt friluftslivsområdet kan benyttes til en eller flere bestemte friluftslivsaktiviteter. Et områdes egnethet er av særlig stor betydning dersom det ikke finnes alternative områder for denne / disse aktivitetene i nærheten. Klatring er et godt eksempel på en aktivitet som er helt avhengig av spesielle områder, og blir disse områdene utilgjengelige blir det vanskelig å utøve aktiviteten. Det er som regel fysiske / landskapmessige kvaliteter ved områdene som gjør dem godt egnet for spesielle aktiviteter. Aktiviteter det kan være aktuelt å vurdere friluftslivsområdenes egnethet for: Terrengsykling Ridning Klatring Fiske Skjellsanking Aking / skileik Aktiviteter på is Padling / roing / seiling Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig Ganske dårlig Middels Ganske godt Godt Foreslår å ikke benytte denne verdien, med mindre man er i tvil om 1 eller 3 er riktig verdi. er ikke spesielt godt egnet til en bestemt enkeltaktivitet. kan benyttes til en eller flere bestemte enkeltaktiviteter, men det finnes andre friluftslivsområder på stedet / i kommunen som er mer egnet til denne / disse aktivitetene. er spesielt godt egnet til en eller flere bestemte enkeltaktiviteter. er spesielt godt egent til en eller flere bestemte enkeltaktiviteter, og det finnes ikke alternative områder som er like godt egnet for denne / disse aktivitetene i nærheten.

10 Tilrettelegging Friluftslivet lenge klart seg uten mye tilrettelegging, men i den senere tid det blitt investert en del for å legge til rette for spesielle aktiviteter og brukergrupper. Områder hvor det er gjort store investeringer for å lette tilgjengeligheten for eksempel for funksjonshemmede vil være verdifulle å ta vare på. I tettbygde strøk, eller i områder med mye besøk det også vært nødvendig å tilrettelegge flere friluftslivsområder for at de skal tåle stor bruk. Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Litt tilrettelagt Middels tilrettelagt Ganske godt tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging er ikke tilrettelagt. For eksempel: Skiltede og merkede stier og ett-spors skiløyper, klopper, mindre bruer og områder der vegetasjon er ryddet. For eksempel: Skiltede og merkede turveier og dobbeltsporede skiløyper. Badeplasser med mindre brygger, badetrapp og mindre opparbeidede gressplener. For eksempel: Skiltede og merkede turveier og dobbeltsporede skiløyper som er godt vedlikeholdt og drifter. Tilretteleggingstiltak som benker, bord, bålplasser, griller, toaletter og / eller aktivitetselementer. Løpende forvaltning av vegetasjonsskjøtsel og avfallshåndtering. Eksempler som vist under verdi 4. I tillegg er området tilrettelagt for bevegelseshemmede, barnevogner o.l.

11 Kunnskapsverdier Barnehager, skoler og andre institusjoner bruker naturen mer og mer i undervisning. Det blir derfor viktig å vurdere områdets kunnskapsverdier og undersøke dagens bruk av området. Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller området spesielle natur eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Få Ganske få Middels Ganske mange Mange ingen spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter. enkelte spesielle naturog / eller kulturvitenskapelige kvaliteter. enkelte spesielle naturog / eller kulturvitenskapelige kvaliteter. flere natur- og / eller kulturvitenskapelige kvaliteter. flere natur- og kulturvitenskapelige kvaliteter. Og: ligger langt unna en skole eller barnehage. Eller: ligger i min. gang-avstand fra en skole eller barnehage Og: ligger i min. gang-avstand fra en skole eller barnehage Eller: ligger i umiddelbar nærhet til en skole eller barnehage. Og: ligger i umiddelbar nærhet til en skole eller barnehage.

12 Lydmiljø Stillet er en viktig kvalitet for friluftslivet, og fravær av støy er en forutsetning for at de fleste friluftslivsområder skal oppleves som attraktive. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende avhenger av hva slags område man befinner seg i, hvilken bruk av området som er ønskelig og type lyd / lydkilde. Hva som er et godt lydmiljø vil i de aller fleste tilfeller være en skjønnsmessig vurdering, og vil ofte være relatert til lydmiljøet i nærliggende områder. Det viktigste poenget med kriteriet er at områder eller delområder med et godt lydmiljø gis en høy verdi, spesielt hvor dette er en kvalitet som mangler i tilgrensende områder. Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? Dårlig Ganske dårlig Middels Ganske godt Godt er lokalisert inntil en større støykilde. (Se støykart). Foreslår å ikke benytte denne verdien, med mindre man er i tvil om 1 eller 3 er riktig verdi. er lokalisert i et område med moderat trafikkstøy (for eksempel er området påvirket av noe biltrafikk på mindre veier). oppleves som relativt stille. Eventuell uønsket lyd er knyttet til andre brukere / annen friluftslivsaktivitet i området. oppleves som helt stille.

13 Inngrep At et område er inngrepsfritt er viktig for naturopplevelsen for mange. Det blir stadig færre naturpregede områder, og særlig gjelder dette i nærheten av befolkningssentra. Tekniske inngrep som brede kraftgater kan ødelegge naturopplevelsen, mens gamle brukonstruksjoner og kjerreveier kan berike turen. Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Ganske utbygd Middels Ganske inngrepsfritt Inngrepsfritt Friluftslivsområde med store tekniske inngrep (for eksempel terrengendringer eller større infrastrukturtiltak) og fravær av naturlig vegetasjon. Friluftslivsområde som i noen delområder store tekniske inngrep (for eksempel terreng-endringer eller større infrastrukturtiltak) og fravær av naturlig vegetasjon. Friluftslivsområde med tekniske inngrep som for eksempel brede turveier / grusveier eller lysløyper. Friluftslivsområde med tekniske inngrep som for eksempel mindre turveier, bruer eller brygger. Området hovedsakelig et naturlig preg. Friluftslivsområde uten noen tekniske inngrep. Det kan imidlertid være enkelt tilrettelagt, for eksempel med merkede / skiltede stier.

14 Utstrekning Et friluftslivsområdes størrelse og form er ofte av stor betydning for dets kvalitet. Særlig gjelder det for områder i byer og tettsteder. Generelt kan man si at små områder med sirkulær form større kvalitet enn avlange, smale friluftslivsområder av samme størrelse. Selv om slike områder ikke er så godt egnet til opphold kan de imidlertid være godt egnet som ferdselskorridorer. Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Mangler mye Mangler noe Mangler lite Stort nok Dette verdsettings-kriteriet kan være vanskelig å bruke, og det er kanskje mest relevant å synliggjøre de områdene som er store nok og de som er for små. Foreslår å kun vurdere friluftslivsområdene ut fra dette kriteriet dersom det er relevant. er for lite for å utøve de ønskede friluftslivsaktivitetene, og brukes derfor i liten grad til disse. Foreslår å ikke benytte verdiene 2, 3 og 4. er stort nok for å utøve de ønskede friluftslivsaktivitetene.

15 Tilgjengelighet Når det gjelder tilgjengelighet er det fornuftig å sortere friluftslivsområdene i to grupper: 1. Friluftslivsområder som benyttes av folk som i hovedsak går eller sykler Dette er som regel områder i byggesoner eller i områder som grenser til større naturområder Godt tilgjengelige friluftslivsområder i bebygde områder vil ha trygge ferdselsårer og ligger under meter fra boligområder. 2. Friluftslivsområder der folk i hovedsak benytter kollektivtransport eller bil Dette er som regel friluftslivsområder ved fjorden / havet eller i større attraktive områder i bebygde strøk eller ved store naturområder. Godt tilgjengelige friluftslivsområder ved fjorden / havet eller ved store naturområder vil ha kollektivtransport med høy frekvens og godt tilrettelagte parkeringsplasser. Avstanden til der folk bor er avgjørende for tilgjengeligheten. Husk at flere grupper (f.eks. barn, eldre) kort aksjonsradius. For barn i førskolealder er normal aksjonsradius under 100 meter, og 10-åringen beveger seg sjelden mer enn noen få hundre meter bort fra egen husdør. Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig Ganske dårlig Middels Ganske god God ligger mer enn 500m fra nærmeste boligområde ligger mer enn 500m fra nærmeste boligområde ligger mellom 250 og 500m fra nærmeste boligområde ligger under 250m fra nærmeste boligområde ligger under 250m fra nærmeste boligområde og mer enn 500m fra nærmeste kollektiv- / p-plass eller mer enn 500m fra nærmeste kollektiv- / p-plass eller mellom 250 og 500 m fra nærmeste kollektiv- / p-plass eller under 250m fra nærmeste kollektiv- / p- plass. Kollektivtransporten høy frekvens. og under 250m fra nærmeste kollektiv-holdeplass / parkerings-plass. Kollektivtransporten høy frekvens.

16 Potensiell bruk Området potensielle bruk kan tas med i betraktninga, men kriteriet må brukes meget bevisst og i begrenset grad. Tilnærmet alle utmarksområder kan gjennom tilrettelegging få høy bruk. Slik sett kan «alle» friluftslivsområder få høy potensiell verdi, og kriteriet blir verdiløst. I noen sammenhenger kan likevel kriteriet være til hjelp, både under verdsettingen av områdene og i etterbruken av det ferdige resultatet. Ligger et ubrukt område f.eks. mellom to friluftslivsområder kan det ha et stort potensial som en korridor eller bindeledd mellom de eksisterende områdene. Ved planlagte utbygginger som nye boligfelt, hyttefelt, fortettingsområder og byfornyelse må man vurdere potensiell bruk av tilgrensende friluftslivsområder, men hvis det kun er knyttet potensiell verdi til slike områder i dag bør en oppgradere verdien på områdene etter at de planlagte tiltaka er gjennomført. Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Ganske liten Middels Ganske stor Stor Foreslår å ikke oppgi noen verdi her dersom det ikke er 4 eller 5. er i dag lite / ikke brukt, men ved en framtidig transformasjon vil områdets betydning / viktighet øke. Foreslår å bruke verdien 4 eller 5 avhengig av områdets størrelse.

17 Oversikt over grunnlagsdata Brukerfrekvens Kartlag Dataeier Nedlastning / kobling Kommentar Friluftsliv kartlagt Friluftsliv statlig sikra Regionale friluftslivsområder (FINK 2004) Diverse bakgrunnskart: - Skoler - Barnehager - Arealbruk (idrettsog lekeplasser) - Sti- /løypekart - Delplaner (friluftsliv? Grøntstruktur?) - Reguleringsplaner Miljødirektorate t / kommunene Miljødirektorate t Rogaland fylkeskommune Kartverket Kartverket - Kommunene - Link til nedlastbart temakart i geonorge.no Link til nedlastbart temakart i geonorge.no Kartlegginga skal ende opp som en del av dette temakartet. Bruk det gjerne for å se hva nabokommuner gjort. Må tas med i kartlegginga. - Områdene vurderes i henhold til veilederen. Er informasjonen om størrelse, avgrensing og bruk oppdatert? - Link - Link Barnetråkk Kommunene Strava heatmap Strava - Link - Kommunens egne data Det finnes muligheter for å laste daten inn i qgis. Viser hvor Strava-brukere ferdes. Kan gi veldig god bakgrunnsinformasjon til kartleggingsarbeidet. Finnes det brukere i områder vi ikke visste var i bruk? Tur- og friluftsruter Kartverket - Link Landsdekkende data med viktige ruter. Andre grunnlagsdata og kilder: Turkart og -bøker, brosjyrer, løypeoversikter etc. Loyper.net, skisporet.no, ut.no, godtur.no, lommekjent.no Jeger- og fiskeforeninger: oversikt over jaktterreng og fiskeområder Fjellstyrer Statens naturoppsyn, og andre oppsyn Statskog Turistforeninger Se også veilederen M side 39-40