RAPPORT 185 TRAFIKKREGISTRERINGER I OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 RAPPORT 185 TRAFIKKREGISTRERINGER I OSLO OG AKERSHUS

2

3 Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og bedrifter: Staten: Akershus fylkeskommune: Oslo kommune: Kollektivtrafikkselskaper: Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Vegdirektoratet Jernbaneverket Region øst Sentraladministrasjonen Plan- og bygningsetaten Samferdselsetaten Ruter AS NSB AS Persontog 2. Formål med PROSAM PROSAM ble i 1987 etablert for å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata- og prognoser i Oslo-området. PROSAM har som oppgave å utvikle og vedlikeholde et felles datagrunnlag og nødvendig prognoseverktøy. Det gir de deltagende parter mulighet til å beregne transport- og trafikkmessige konsekvenser av tiltak innenfor vei- og kollektivsektoren samt alternativ arealbruk. 3. Organisering Styringsgruppe Samarbeidsgruppe Bil- og sykkelgruppe Kollektivgruppe Modell- og RVU gruppe Styringsgruppa: Behandler årlig arbeidsplan og budsjett for PROSAMs arbeid. Beslutter igangsetting av større prosjekter som er hensiktsmessig for de oppgaver som PROSAM skal løse, med tilhørende fremdriftsplaner. Samarbeidsgruppa: Utarbeider årlig arbeidsplan med tilhørende budsjett for PROSAMs virksomhet. Bidrar til koordinering av undersøkelser og analyser som blir utført av de enkelte etater. Arbeider kontinuerlig med å utvikle grunnlagsdata for transportberegninger og transportprognoser. Behandler innspill fra faggruppene og gir anbefalinger til styringsgruppen. De ulike faggruppene: Utarbeider detaljerte prosjektplaner, starter opp prosjektene og har en kontinuerlig oppfølging av disse. Publiserer rapporter, artikler og eventuelt andre relevante publikasjoner. Skal være idéskapende for prosjekter i PROSAM-regi.

4

5 TITTEL: TRAFIKKREGISTRERINGER I OSLO OG AKERSHUS PROSAM-RAPPORT NR: 185 DATO UTGIVELSE: APRIL UTGIVER: Statens vegvesen region øst RAPPORTEN KAN BESTILLES HOS: Statens vegvesen Region øst Østensjøveien 34 Postboks 837 Dep 3OSLO (Denne rapporten kan lastes ned fra ) KONSULENT: STIKKORD: Trafikkutvikling i Oslo og Akershus. Vegtrafikkindeks Trafikkutvikling på de tellepunkter som inngår i det faste telleopplegget. Fylkesvise trafikkprognoser for perioden 24. på hovedvegnettet i. ÅDT SAMMENDRAG/FORMÅL: Rapporten gir en oversikt over trafikkutviklingen på hovedvegnettet i Oslo og Akershus. Trafikkutviklingen er illustrert ved tre tette snitt (bygrensen, bomringen i Oslo og bomringen i Bærum) og endringene på utvalgte hovedveger mellom Akershus og de omkringliggende fylker. Årsdøgntrafikk på registreringspunktene. Fylkesvise trafikkprognoser for årene 24 I eget vedlegg til slutt i rapporten er det vist kartoversikter over hovedvegnettet i Oslo, Asker og Bærum, Follo, og Romerike med tilhørende trafikkmengder i. EVT. VEDLEGG SOM ER TILGJENGELIG PÅ RAPPORTENS PLASS I FORHOLD TIL ANDRE PROSAMRAPPORTER: Prosamrapport nr 172 Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus Prosamrapport nr 163 Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus Prosamrapport nr 141 Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus 25

6

7 Forord Årlig gjennomføres det et omfattende registreringsopplegg av trafikken i Oslo og Akershus for å kartlegge trafikkutvikling og eventuelle endringer av trafikkmønsteret. Til å koordinere og utvikle arbeidet med trafikktellinger og transportprognoser ble det i 1987 opprettet et samordningsorgan kalt PROSAM (samarbeidet for bedre transportprognoser i Oslo-området). PROSAM har siden den gang jevnlig gitt ut rapporter som viser trafikkutviklingen i Oslo og Akershus. Rapporten gir en oversikt over trafikkmengdene (ÅDT) på hovedvegnettet i Oslo og Akershus. Dette er forsøkt illustrert ved å vise de siste års trafikkutvikling i form av en vegtrafikkindeks. Videre redegjøres det for trafikkutviklingen over de to tette snittene som utgjøres av Oslos bygrense og bomringen i Oslo. Høsten ble det etablert et nytt bompengesnitt i Bærum. Rapporten redegjør for trafikkutviklingen det første hele driftsåret i dette snittet. Over fylkesgrensen mellom Akershus og de omkringliggende fylker krysser det en mengde store og små veger. Av praktiske årsaker viser rapporten bare hvordan trafikken har endret seg på de mest trafikkerte av disse veiene (ikke tette snitt). Dette er tatt med for å indikere hvilket nivå disse grensepasseringene har. Videre viser rapporten års- og månedsdøgntrafikken på de kontinuerlige registreringspunktene (nivå 1) og beregnet årsdøgntrafikk på de periodiske registreringspunktene (nivå 2 og nivå 3). Til sist gjengir rapporten trafikkprognoser for årene fram mot 24. I eget vedlegg er det også vist trafikkmengder (ÅDT ) på de enkelte delstrekninger av hovedvegnettet i Oslo, Asker og Bærum, Follo og Romerike. På grunn av metodiske og datatekniske vanskeligheter med NVDB, har vi i denne rapporten dessverre måttet utelate strekningsdata (ÅDT) på det kommunale veinettet i Oslo. Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen, Region øst april

8

9 Innholdsfortegnelse 1 GENERELT Innledning Tellemetoder og registreringsopplegg ÅDT belegging av vegnettet Usikkerhet Endringer i vegsystemet TRAFIKKUTVIKLING Vegtrafikkindeks Bygrensa i Oslo Bomringen i Oslo Bomringen i Bærum Fylkesgrensa i Akershus Fylkesgrensa mot Østfold Fylkesgrensa mot Hedmark Fylkesgrensa mot Oppland Fylkesgrensa mot Buskerud ÅRS- OG MÅNEDSDØGNTRAFIKK (NIVÅ 1) Kontinuerlige registreringer i Oslo Kontinuerlige registreringer i Akershus Årsdøgntrafikk (nivå 2 og nivå 3) Riksveier i Oslo Kommunale veier i Oslo Europaveier i Akershus Riksveier i Akershus Fylkesveier i Akershus TRAFIKKPROGNOSER Alle transportformer Biltrafikk...66 VEDLEGG: Oversiktskart for hovedvegnettet i Oslo og Akershus med tilhørende trafikkmengder i (ÅDT)

10

11 1 GENERELT 1.1 Innledning For å skaffe datagrunnlag for planlegging og beslutninger innen samferdselssektoren gjennomføres det årlige registreringer av biltrafikken i Oslo og Akershus. Med registreringene søker man også å kartlegge endringer i trafikkmengde og trafikkmønster. Denne rapporten dokumenterer registreringene i, og gjør deler av dette omfattende datagrunnlaget tilgjengelig. Resultatene som presenteres er: Kap. 1: Generelt - Om tellemetoder og registreringsopplegg mv. Kap. 2: Trafikkutvikling - Vegtrafikkindeks Bygrensa i Oslo - Bomringen i Oslo - Bomringen i Bærum - Fylkesgrensa i Akershus Kap. 3: Års- og månedsdøgntrafikk - kontinuerlige registreringspunkter Kap. 4: Årsdøgntrafikk Periodiske registreringspunkter Kap. 5: Trafikkprognoser - 24 Vedlegg: Trafikkmengder (ÅDT ) på hovedvegnettet i Oslo og Akershus 1.2 Tellemetoder og registreringsopplegg Trafikktellingene er basert på maskinelle tellinger i utvalgte punkter/snitt på vegnettet. Telleapparatene som benyttes er et registreringsutstyr som er utviklet av firmaet Datainstrument A/S i samarbeid med Vegdirektoratet. Telleapparatene har betegnelsen datarec (DR 41, DR 51 og DR7). I tillegg benyttes også radarer som trafikkregistreringsutstyr (radar 449). Registreringsutstyret kan registrere trafikk ned til 5 minutters intervall. Mest vanlig er det likevel å registrere trafikktall på timesnivå. Tellingene kan også gi opplysninger om hastighetsnivå og kjøretøytyper (klassifisert i 5 ulike lengdegrupper). Kjøretøy med lengde > 5.5 m regnes som tunge kjøretøy. Tellepunktene er delt inn i tre kategorier: Kontinuerlige tellinger Nivå 1 punkter I disse punktene blir trafikken telt kontinuerlig hele året. Disse punktene gir det sikreste datagrunnlaget. Trafikkens variasjonsmønster i disse punktene benyttes derfor også som referanse ved bearbeiding av andre og mer kortvarige tellinger. Periodiske tellinger Nivå 2 punkter I Oslo og Akershus gjennomføres de periodiske tellingene 2-4 ganger pr år og med ca 1 ukes varighet hver gang. Med utgangspunkt i disse korttidstellingene og tre forskjellige årsvariasjonskurver (basiskurver) blir trafikkvolumet på årsbasis beregnet. Usikkerheten i beregningene avtar med økende mengde telledata og trafikkvolum (se kapitel 1.4). PROSAM-rapport 185 1

12 Korttidstellinger Nivå 3 punkter Denne type tellinger benyttes for å fortette antall tellepunkter med enkeltstående korttidstellinger (hovedsakelig ukesregistreringer). Til å beregne trafikkvolumet på årsbasis for disse korttidstellingene benyttes de samme basiskurver/årsvariasjonskurver som for de kontinuerlige og periodiske tellingene. Det gjennomføres også en rekke korttidstellinger i forbindelse med spesielle oppdrag. Disse tellingene er vanligvis beheftet med større usikkerhet enn nivå 2 tellingene. Korttidstellinger foretas både manuelt (6 timer) eller ved hjelp av radar. 1.3 ÅDT belegging av vegnettet Beregning av ÅDT foregår ofte med bakgrunn i korttidstellinger. For å finne trafikkbelastningen over året benyttes årsvariasjonskurver. Variasjonskurvene viser trafikkens systematiske variasjon som følge av menneskelige aktiviteter. Slike mønstre er imidlertid aldri helt regelbundne. Som følge av lokale forskjeller og variasjoner vil vi ofte få større eller mindre usikkerheter i ÅDT-beregningene. ÅDT-verdiene på kartene er strekningsbaserte, dvs at de er oppgitt som strekningstall beregnet ut fra punktregistreringene. På strekninger uten av- og påkjøringsmuligheter gir dette et godt bilde av trafikkmengdene. På vegstrekninger med en eller flere av- og påkjøringsmuligheter vil strekningstallene naturlig nok være beheftet med større usikkerhet. Der en ikke har oppdaterte snitt-tellinger blir ÅDT-verdiene fremskrevet for å gi et best mulig bilde av dagens trafikkbelastning. Da det kan gå lang tid mellom hver registrering på noen punkter og et begrenset antall punkter registreres, vil det alltid være usikkerheter knyttet til de strekningsbaserte ÅDT-verdiene. 1.4 Usikkerhet Datagrunnlaget som er presentert er beheftet med usikkerhet bl.a. knyttet til: Registreringene Beregning av trafikkgrunnlaget Med unntak av nivå1-punkt hvor man i prinsippet registrerer all trafikk hele året, baseres beregning av ÅDT i stor grad på korttidstellinger. ÅDT beregnes ved at man blant annet korrigerer registreringene i forhold til årsvariasjonen. Usikkerheten i beregningene reduseres jo lengre tidsintervall man registrer trafikken. Store trafikktall er relativt sett mer sikre enn små trafikktall. For å vise hvilken betydning lengden på registreringsperioden har på usikkerheten til beregnet ÅDT, er det gjennomført en analyse for et bredt utvalg av tellepunkt med ulike datagrunnlag. I alle scenariene er det registrert i tilfeldig valgte timer/dager/uker. Resultatet av analysen er vist i figuren på neste side. 2 PROSAM-rapport 185

13 Usikkerhet i beregning av ÅDT 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 2 timer 6 timer 1 døgn 1 uke 2 uker 3 uker 4 uker 5 uker Figuren viser at vi får en stor forbedring ved å øke registreringstiden fra 2 til 6 timer. Videre er det en klar forbedring ved å øke registreringsperioden til ett døgn. Utvides registreringstiden til en uke halveres avviket i forhold til ett døgn. Det oppnås liten forbedring ved å øke registreringsperioden utover 2 uker. 1.5 Endringer i vegsystemet Utbyggingen av hovedvegnettet i Oslo og Akershus vil sammen med reguleringer og øvrige tiltak på vegnettet få innvirkning på trafikkmengder og trafikkmønster. Nedenfor har vi derfor listet opp de største prosjektene med innvirkning på vegtrafikken som er gjennomført i perioden : Ev 18 Festningstunnelen Rv 162 Frederiks gt Møller gt. Rv 19 Teisenkrysset + 3 felt Alna Furuset 1991: Rv 162 Vaterlandstunnelen Rv 4 Slattum Skøyen Ev 18 Effektiviseringstiltak Bygdøy Lysaker Ev 18 Effektiviseringstiltak Mosseveien 1992: Rv 15 Granfosstunnelen 1993: Ev 6 Vinterbru Vassum Ev 16 Kjørbo Brynsveien Ev 18 Lysakerkrysset øst Rv 15 Universitetskrysset PROSAM-rapport 185 3

14 1994: Ev 18 Vestbanekrysset Rv 15 Sinsen Storo Rv 16 Bekkestuatunnelen 1995: 1997: Rv 19 Ekebergtunnelen Rv 15 Kryss ved Radiumhospitalet Rv 4 Kryss ved Hausmanns gate E 6 Ryenkrysset Rv 159 Knatten Lørdagsrud 1998: Ev 6 Skullerudkrysset Rv 15 Mustadkrysset Rv 159 Lørdagsrud Rv 22/Vigernes 1999: Rv 15 Tåsentunnelen og Ullevålkrysset 2: Ev 6 Svartdalstunnelen 21: 23: Rv 161 Galgebergforbindelsen Rv 4 Gjelleråsen Slattum Rv 159 Omkjøringsveg Strømmen 24: Ev 6 Klemetsrud Assurtjern 25: Ev 18 Nygårdskrysset inkl. omlegging av Rv 154 : : Rv 2 Rv 2 Kløfta Borgen Borgen Nybakk : Ny bomring Oslo/Bærum : Ev 6 Assurtjern - Vinterbru Rv 161 Ombygging av Carl Berners plass 4 PROSAM-rapport 185

15 2 TRAFIKKUTVIKLING 2.1 Vegtrafikkindeks 1992 Vegtrafikkindeksen er et uttrykk for den generelle trafikkutviklingen på vegnettet. Den beregnes ut fra Statens vegvesens maskinelle tellepunkter, hvor trafikken registreres kontinuerlig hver time gjennom hele året (nivå 1). Figuren under viser indeksen for Oslo og Akershus sammenholdt med landet som helhet for perioden I dette tidsrommet har trafikken i Akershus hatt en generell vekst på 55 % mens den i Oslo har vært på 24 %. På landsbasis økte trafikken med 43 % i samme periode. Når vi ser hele landet under ett har det vært en relativt jevn vekst gjennom hele perioden. Fra til har det for første gang i denne tidsperioden vært registrert en klar nedgang i trafikken i Oslo og Akershus. Vegtrafikkindeks (1992 = 1) Akershus Oslo Hele landet Tabellen nedenfor viser den årlige endringen i vegtrafikkindeksen for alle fylkene i Region øst og landet som helhet i perioden 2 -. På landsbasis økte trafikken i med,5 %. Som de tre eneste fylkene i landet ble det i Akershus, Oslo og Hedmark registrert en nedgang i trafikken. For Oslos del ble det også i registrert en liten nedgang Østfold 6, 3,8 4,2 1,6 1,4 2,2,3 2, 1,7 3,2 Akershus 2,3 2,6 2,1 1,4 1,8 2,2 1,3 3,7 1, - 1,3 Oslo,9 1,7 1,4,3 1,2 1,3,2 1,5 -,3-2,9 Hedmark 3,2 3 3,7 2,5 3,9 2, 3,8,1 -,1 Oppland 2,5 1,6 2,8 1,8 1,5 3, 1,8 3,4 1,9 1, Hele Landet 1,7 2,4 3 1,8 2, 2,6 1,7 3,1 1,3,5 PROSAM-rapport 185 5

16 Ved å studere trafikkutviklingen på nivå 1 punktene i Oslo og Akershus, vil man kunne se følgende hovedtendenser i trafikkutviklingen fra til : Oslo: * Endringen av trafikken i Oslo har de senere årene vært beskjeden. I ble det for første gang siden 1999 registrert en nedgang i trafikken. Denne nedgangen fortsatte i og var nå på 2,9 % når vi ser hele Oslo under ett. * var et år preget av nedgang i biltrafikken i Oslo. Med unntak av to steder (E6 ved Mortensrud og Rv 162 Vaterlandstunnelen) ble det registrert en nedgang i trafikken på alle faste registreringspunkter (Nivå 1) * Størst nedgang i trafikken i ble registrert på E18 Festningstunnelen og E18 Vestbanekrysset. Dette har sin naturlige årsak ved at kapasiteten i Festningstunnelen ble redusert fra 6 til 4 felt i forbindelse med anleggsarbeidene med å koble sammen Festningstunnelen og den nye Bjørvikatunnelen. Her ble det registrert en nedgang på ca 9 kjt/døgn tilsvarende ca 11 % * Nedgang i trafikken gjennom bomringen på 4,5 % fra til * Nedgang i trafikken over bygrensa på 3,1 % fra til * I syd ser vi fortsatt en tendens til at E6 overtar mer av trafikken på E18 * Størst trafikkvolum på vegnettet i Oslo i ble registrert på E6 ved Furuset. Her ble det registrert en gjennomsnittlig døgntrafikk på 95 6 (ÅDT). * Lavest trafikk på riksvegnettet i Oslo har vi på deler av Rv 155 Enebakkveien og Rv 161 ved Bispegata hvor det ble registrert 5 6 kjt/døgn. Akershus: * Også i Akershus var preget av nedgang i trafikken. På 5 av de i alt 7 faste registreringspunktene ble det registrert nedgang i trafikken. Gjennomgående var nedgangen på 2 3 % * Vegstrekningen med den største trafikkbelastningen i Akershus er E18 gjennom Bærum. Mellom Lysaker og Sandvika avvikles det daglig mellom kjt/døgn (ÅDT). Her er det også verdt å merke seg at hverdagstrafikken (YDT) overstiger 1 kjt/døgn (utgjør ca 113 % av ÅDT) og at helgetrafikken (HDT) går ned mot 67 kjt/døgn (utgjør ca 76 % av ÅDT) * Lavest trafikkvolum på riksvegnettet i Akershus ble registrert på Rv 33 ved Feiring - her ble det både i og i registret i overkant av 1 3 kjt/døgn. * Den største økning i trafikkvolum i ble registrert på E6 i Follo (2 3 %) og på Rv 23 Oslofjordtunnelen (ca 4 %). 6 PROSAM-rapport 185

17 2.2 Bygrensa i Oslo Trafikken over bygrensa i Oslo nådde i et volum på kjt/døgn. En nedgang på 3 % fra året før. Betrakter vi hele 1 års perioden 2 under ett, har det vært en økning i trafikken over bygrensa på i alt 29 1 kjt/døgn (8 %). Fordelt på de tre korridorene inn mot Oslo får vi følgende sammenstilling: Trafikkutvikling over bygrensa Vest Nordøst Syd Etter en markert nedgang fra til (ca 8 kjt/døgn) ble det registrert i alt daglige passeringer over bygrensa i vest i. Overraskende for mange er dette en liten nedgang på vel 1 % i forhold til antall passeringer i 2. Medvirkende årsaker til at trafikkvolumet over bygrensa i vest har holdt seg noenlunde stabilt på dette nivået gjennom hele1 års perioden, er nok det faktum at kapasitetsgrensen for hovedåren - E18 Drammensveien for lengst er overskredet. Daglig opplever trafikantene forsinkelser på 2 3 minutter i rushtidene på denne veien. I tillegg ble det høsten innført en ny bomring på bygrensa mellom Oslo og Bærum. Denne må nok også tillegges vekt når vi betrakter trafikkutviklingen i vest. Hele trafikkøkningen over bygrensa i perioden 2 er kommet i nordøst- og sydkorridoren. Her har den samlede veksten vært på om lag 31 kjøretøy pr døgn. Etter en jevn økning gjennom hele perioden ble det for første gang registrert en nedgang i nordøstkorridoren i. Volumet ble likevel registrert vel passeringer i en økning på 14 % i forhold til 2. Også i sydkorridoren ble det registret en svak nedgang fra til (ca 1 1 kjt/døgn). Men bortsett fra nedgangen siste år har trafikken vokst jevnt og trutt gjennom hele perioden slik at det i ble registret vel 75 4 daglige passeringer over bygrensa i syd. En økning på ca 16 % i forhold til volumet i 2. PROSAM-rapport 185 7

18 I alt 21 veier krysser bygrensa mellom Oslo og Akershus. Kartskissen nedenfor viser hvilke veier som inngår i den vestlige delen av bygrensesnittet. Bygrensa i vest - 5 veier 8 PROSAM-rapport 185

19 Bygrensa i nordøst - 7 veier Bygrensa i sør - 9 veier PROSAM-rapport 185 9

20 Tabellen nedenfor viser hvordan årsdøgntrafikken (ÅDT) over bygrensa har endret seg i perioden. Tpkt nr Veg Sted Fv 166 Strandveien 1) E18 Drammensveien 1) Rv 15 Granfosstunnelen Rv 16 Bærumsveien Rv 168 Griniveien Sum vest Rv 4 Trondheimsveien E6 Djupdalsveien Rv 163 Østre Aker vei 2) Kv Høybråtenveien Kv Starveien Rv 159 Strømsveien Kv Karihaugveien Sum Nordøst Fv 155 Enebakkveien Kv Siggerudveien E6 Europaveien Fv 132 Nedre Prinsdals vei Kv Toppåsveien Kv Rosenholmveien E18 Mosseveien Fv 13 Gamle Mossevei Fv 126 Ingierstrandveien Sum syd Sum Hele tellesnittet ) Anleggsarbeider ved Lysaker gjør trafikkbildet svært labilt i - 2) NB! Kun felt 1 og felt 2 (trafikk i felt 3 og 4 inngår i tpkt 2 29 E6 ved Hvam) Hovedtendenser: Etter en jevn økning de tre første årene i perioden registrerte vi en klar nedgang fra til. Nedgangen i vegtrafikken over bygrensa var på 3,1 % og brakte volumet nesten tilbake til nivået i. I vest har trafikken variert relativt mye i perioden. Ved siden av den generelle nedgangen i fra til kan nok dette i stor grad tilskrives anleggsarbeidene ved Lysaker stasjon. Dette har medført en labil trafikksituasjon i dette området. I nordøst er det registrert en nedgang i trafikken over bygrensa fra til på 1,4 %. I syd ser vi at trafikken på E6 Europaveien stadig vokser mens trafikken på E18 Mosseveien har stagnert og viste i en markert nedgang. Totalt var nedgangen i syd på 2,2 %. 1 PROSAM-rapport 185

21 De etterfølgende tre diagrammene viser trafikkutviklingen over bygrensa i vest, nordøst og syd i perioden 2. Trafikkutvikling 2 - Bygrensa i Vest Fv 166 Strandveien E18 Drammensveien Rv 15 Granfosstunnelen Rv 16 Bærumsveien Rv 168 Griniveien E18 Drammensveien er den dominerende veien i vest med mer enn dobbelt så mye trafikk som den nest mest trafikkerte veien. Trafikken har de senere årene ligget relativt stabilt på om lag 76 kjt/døgn, men i ble det registrert en nedgang på ca 4 kjt/døgn (5 %). Ved siden av den generelle nedgangen i Oslo og Akershus på 2 3 % antar vi at innføringen av en ny bomring på bygrensa mellom Oslo og Bærum var en medvirkende årsak til trafikkreduksjonen over bygrensa i vest. Trafikkutvikling 2 - Bygrensa i Nordøst Rv 4 Trondheimsveien E6 Djupdalsveien Rv 163 Østre Aker vei Kv Høybråtenveien Kv Starveien Rv 159 Strømsveien Karihaugveien I nordøst er det spesielt to veier som har stått for omtrent hele veksten i perioden 2 -. Det er E6 Djupdalsveien og Rv 159 Strømsveien. Men også på disse veiene ble det registrert en nedgang i på nær 2 4 kjt/døgn (vel 1 %). På de øvrige veiene har trafikkvolumet holdt seg temmelig stabilt gjennom hele perioden. PROSAM-rapport

22 Trafikkutvikling 2 - Bygrensa i Syd Rv 155 Enebakkveien Kv Siggerudveien E6 Europaveien Fv 132 Nedre Prinsdals vei Kv Toppåsveien Kv Rosenholmveien E18 Mosseveien Fv 13 Gamle Mossevei Fv 126 Ingierstrandveien I syd har E6 Europaveien har tatt omtrent hele trafikkveksten i perioden 2. Trafikken her har økt fra 27 kjt/døgn i 2 til nær 37 kjt/døgn i. En økning på 36 %. Bortsett fra økninger i 21 og 25 har trafikken på E18 Mosseveien vært relativt stabil gjennom perioden. Ser vi hele perioden 2 under ett har trafikken på E18 Mosseveien vist en nedadgående tendens. Dette kan nok i stor grad tilskrives at kapasitetsgrensen for lengst er overskredet, og at E6 mellom Oslo og Vinterbru har fått bedre kapasitet ved utvidelsen til 4 felt i den samme perioden. Nedgangen i var market 164 kjt/døgn tilsvarende ca 8 %. Trafikken på E18 Mosseveien er nå lavere (19 9 kjt/døgn) enn den var ved inngangen til perioden (2 7 kjt/døgn). På de øvrige veiene over bygrensa i syd er trafikkvolumene små (< 5 kjt/døgn) og stabile. 12 PROSAM-rapport 185

23 2.3 Bomringen i Oslo Bomringen i Oslo ble etablert 1. februar 199 og besto mer eller mindre uendret fram til da det ble innført et nytt (automatisk) innkrevningssystem. Det nye innkrevningssystemet medførte også at noen stasjoner måtte flyttes. Men til tross for nødvendige endringer og tilpasninger av stasjonene, er det fortsatt de samme trafikkstrømmer som blir avkrevd bompenger. Trafikkgrunnlaget er fortsatt det samme. Etter endringene i består bomringen i Oslo av i alt 21 stasjoner. De etterfølgende kartskisser viser bomstasjonenes plassering. Bomstasjoner i vest - 8 bomstasjoner PROSAM-rapport

24 Bomstasjoner i nordøst - 6 bomstasjoner Bomstasjoner i sør - 7 bomstasjoner 14 PROSAM-rapport 185

25 Tabellen viser trafikkutviklingen for hver enkelt bomstasjon og bomringen totalt i perioden. Trafikken gjennom bomringen registreres kun i en retning (inn mot sentrum). Tpktnr. Veg E18 Maritim E18 Påkjør. Rampe Rv 161 Drammensveien Kv14742 Middelthuns gate Rv 168 Sørkedalsveien Kv16621 Slemdalsveien Rv 15 Store Ringvei 1) Rv 15 Avrampe fra Gaustad 1) Delsum Vest Rv 4 Trondheimsveien 1) Rv 163 Østre Aker vei Kv Strømsveien E6 E6 Alnabru 1) Rv 19 Ulven Bomst 1) Kv17852 Tvetenveien Delsum Nordøst Kv1412 Lambertseterveien E6 Europaveien 1) E6 Pårampe fra Abildsø 1) Kv16175 Sandstuveien Kv11462 Ekebergveien Kv13868 Kongsveien E18 Mosseveien Delsum syd TOTALSUM I fortsatte nedgangen i trafikken gjennom bomringen. Nedgangen var også større i bomringen (- 4,5 %) enn hva som ble registrert over bygrensa (- 3,1 %). Årsaken kan nok i vesentlig grad tilskrives de økte satsene i bomringen, innføring av en ny bomring på grensa mellom Oslo og Bærum og et forbedret kollektivtilbud. Etter at bomstasjonen på E6 ved Alnabru ble flyttet og delt i to går det nå mest trafikk gjennom bomstasjonen på E18 ved Maritim vel 34 kjt/døgn. Minst trafikk går det nå gjennom bomstasjonen på Ekebergveien med kjt./døgn. Av de 21 bomstasjonene som inngår i bomringen i er det hele 9 stasjoner E18 Mosseveien, Rv 4 Trondheimsveien, Rv 161 Drammensveien, Rv 168 Sørkedalsveien, Kv Middelthuns gt, Kv Slemdalsveien, Kv Lambertseterveien, Kv Sandstuveien og Kv Ekebergveien som har lavere trafikk i enn de hadde i utgangssituasjonen i Dette til tross for at trafikken gjennom bomringen totalt sett har økt med 4 5 kjt/døgn (ca 2 %) i perioden PROSAM-rapport

26 I likhet med registreringene på bygrensa viser også registreringene i bomringen den samme klare tendens om at trafikkveksten først og fremst kommer på hovedvegnettet, mens trafikken på de mindre vegene (i hovedsak kommunalvegnettet) viser stagnasjon og i noen tilfeller også nedgang i trafikkmengden i forhold til situasjonen i Ved å dele bomstasjonene inn i følgende tre grupper (europaveier, riksveier og kommunale veier) får vi følgende bilde på trafikkutviklingen gjennom bomringen. Trafikkutvikling i bomringen Europaveier Riksveier Kommunale veier For alle tre vegkategoriene (europa-, riks- og kommunale veier) ble det registrert en nedgang i trafikken gjennom bomringen fra til. Denne tendensen har fortsatt og forsterket seg fra til. Nedgangen siste året var på 3,2 % for europaveier, - 5,2 % for riksveier og 7,6 % for kommunale veier. Diagrammet viser at trafikken gjennom bomstasjonene på europaveiene (E6 og E18) har økt fra i underkant av 98 5 kjt/døgn i 1991 til vel kjt./døgn i en økning på 33 %. På riksvegene (Rv 4, Rv 15, Rv 161, Rv 163 og Rv 168) har trafikken økt fra ca 67 8 kjt./døgn i 1991 til nær 76 4 kjt./døgn i en økning på 12 %. Blant riksveiene skiller Rv 15 Store Ringvei og Rv 163 Østre Aker vei seg klart ut. Disse to veiene står for nesten hele veksten i perioden. På de øvrige riksveiene er det registrert en stagnasjon og noen steder også nedgang i trafikkmengdene. Gjennom de 9 bomstasjonene på det kommunale vegnettet har trafikken holdt seg relativt stabilt på om lag 4 kjt./døgn i hele perioden. Etter nedgangen de to siste årene gikk det faktisk litt mindre trafikk gjennom bomstasjonene på det kommunale veinettet i (37 54 kjt/døgn) enn det gjorde ved starten av bompengeinnkrevningen i 1991 (38 35 kjt/døgn). 16 PROSAM-rapport 185

27 2.4 Bomringen i Bærum Bomringen i Bærum ble etablert 1. oktober for å finansiere deler av Oslopakke 3. Den består av i alt 9 automatiske stasjoner plassert nær/ved bygrensa mellom Oslo og Bærum. Trafikkgrunnlaget blir dermed svært likt det som passer bygrensesnittet i vest, men i likhet med bomringen i Oslo blir trafikken også her registrert og avkrevd bompenger bare i en retning retning inn mot Oslo. Innkrevningen av bompenger administreres av AS Fjellinjen. Bomstasjoner på Rv 16 Bærumsveien og Rv 168 Griniveien (2 stk) Bomstasjoner i Lysakerområdet (7 stk) PROSAM-rapport

28 Siden bomstasjonene bare har vært i drift i drøyt et år, har vi sparsomt med historikk og sammenligningsgrunnlag. Som en start viser tabellen nedenfor hvilken trafikk (ÅDT) som ble registrert på de enkelte stasjoner det første hele driftsåret. Det understrekes at dette er trafikkstrømmer i én retning (retning inn mot Oslo) Tpkt nr E18 Hovedløp E18 Rampe fra E18 til Granfosstunnelen Rv 15 Rampe fra Fornebu til Granfosstunnel E18 Rampe fra Fornebu til E E18 Kollektivfelt fra Fornebu/Lysaker til E E18 Rampe fra Lysaker til E Fv 166 Strandveien Rv 16 Bærumsveien Rv 168 Griniveien Sum I ble det i gjennomsnitt registrert vel 68 kjøretøy/døgn i Bærumsringen. For å vise hvordan trafikken varierer over året, har vi tatt med nedenstående diagram som viser hvordan trafikken i Bærumsringen varierte fra måned til måned i og for sammenligningens skyld har vi også lagt inn en søyle som viser ÅDT i. Vi ser at trafikken var relativt jevnt fordelt gjennom hele året. Påskeferie i april og sommerferie i juli medførte markerte reduksjoner i trafikkgrunnlaget i. Julitrafikken utgjorde ca 85 % av årsgjennomsnittet. Bærumsringen Trafikkutvikling Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ÅDT 18 PROSAM-rapport 185

29 2.5 Fylkesgrensa i Akershus Mange store og små veier krysser fylkesgrensen mellom Akershus og de omkringliggende fylker. I disse snittene har vi vært nødt til å se bort fra trafikken på en del mindre veier. Dette er gjort av praktiske årsaker. Trafikkgrunnlaget på disse veiene er for det første mye mindre enn på hovedveinettet, og vi har heller ikke tilstrekkelig med tellinger som kan dokumentere endringer over tid. Fylkesgrensesnittet mellom Akershus og de omkringliggende fylker er derfor ikke komplette snitt, men omfatter kun utvalgte europa- og riksveier hvor det er etablert tellepunkter og hvor ÅDT normalt er > Fylkesgrensa mot Østfold To europaveier (E6 og E18) og to riksveier (Rv 22 og Rv 12) med ÅDT > 2 krysser fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold. Diagrammet nedenfor viser hvordan trafikken på fylkesgrensa har utviklet seg i perioden. Tpkt.nr Veg Sted Nivå E 6 Nye Moss Nord E 18 Elvestad (Østfold) Rv 12 Mjærskau Rv 22 Krokedal Sum Tall i kursiv er stipulert/interpolert I passerte nær 42 kjt/døgn på de fire veiene som inngår i fylkesgrensesnittet mellom Akershus og Østfold. Grensetrafikken domineres fullstendig av trafikken på E6 og E18. Disse to veiene sto sammen for vel 37 kjt/døgn som tilsvarer 89 % av trafikkvolumet. Det er også disse to veiene som har hatt den største trafikkveksten i perioden. Fylkesgrensa Akershus - Østfold Trafikkutvikling E6 Nye Moss Nord E18 Elvestad (Østfold) Rv 12 Mjærskau Rv 22 Krokedal PROSAM-rapport