Sluttrapport. 10. september 2012

Transkript

1 Utrulling Demo Steinkjer BYAFOSSEN Sluttrapport 10. september 2012 Sluttrapporten er en oppsummering av inntrykk etter endt montasje. Det er fokus på hva som har fungert bra og hva som har fungert mindre bra. Rapporten oppsummeres med forbedringspunkter.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN FORMÅL LÆRINGSMÅL OPPLÆRING PROSESS INNKJØP OG MOTTAK AV MÅLERE SYSTEMER OG INTEGRASJONER KOMMUNIKASJONSLØSNING KART AVVIKSHÅNDTERING RAPPORTBEHOV OPPSUMMERT FORBEDRINGSPUNKTER MERKANTIL PROSESS VEDLEGG A: LÆRINGSMÅL VEDLEGG B: KONTAKTPERSONER VEDLEGG C: OPPDRAGSBESKRIVELSE MÅLERMONTASJE GPRS 2G/3G FOR MONTØRER

3 1 Bakgrunn Gjennom Demo Steinkjer vil det i første fase være behov for å etablere en infrastruktur som gjør det mulig med en automatisk målerverdinnsamling fra AMS målere. Overordnet målsetning for Demo Steinkjer er å tilby en infrastruktur som er velegnet for utredning og uttesting av teknologi og forretningsmodeller som fører til en smartere og mer effektiv bruk av kraftsystemet med kunden i fokus. Dette kan brytes ned i noen hovedeffekter: Optimalisere drift/utnytte infrastrukturen Øke leveringssikkerhet og effektivitet (kost/nytte) Tilpasse forbruket mot produksjon og flaskehalser. Bedre integrasjon av distribuert produksjon Lære kunder å styre og forstå forbruket sitt samt utnytte pris- og forsyningsalternativer Forhold som kan bidra til å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vil ha spesielt høyt fokus. NTE Nett har meldt inn behov for utprøving av nye teknologier i en AMS/SmartGrid sammenheng i regi av Demo Steinkjer. Det er fra NTE Nett definert inntil 8 delprosjekter, hvorav delprosjekt 2 omhandler behov for utprøving av TCP/IP baserte AMS målere. Første fase av prosjektet ble gjennomført i Q hvor det ble installert ca 270 RadioMesh målere. Disse målerne var ikke basert på TCP/IP protokollen da ingen målerleverandører hadde denne teknologien. Det ble for andre fase gjennomført en RFI 1 runde Q for på nytt å etterspørre målere med TCP/IP teknologi. Ingen leverandører svarte positivt på dette, og det ble tidligst antydet Q2-Q fra enkelte av leverandørene. Det ble derfor besluttet å prøve ut annen type kommunikasjonsteknologi for utrulling nr 2, og valget falt på P2P. 2 Formål NTE Nett har i fase to av dette delprosjektet definert behov for å verifisere målerteknologi basert på P2P kommunikasjon. Gjennom utprøving av teknologien vil nettselskapet skape forståelse for riktig valg av teknologi forut for hovedutrullingen i Prosjekt AMS. 3 Læringsmål Det ble for første fase av utrullingen etablert flere læringsmål, og disse ble videreført i andre fase for å vurdere om denne utrullingen ble bedre til tross for ny type kommunikasjon mellom måler og innsamlingssystem. Se vedlegg A. 4 Opplæring Opplæringen ble gjennomført med fokus på målermontører og ansvarlige for innsamlingssystemet. Det ble benyttet samme entreprenør som ved forrige utrulling. Entreprenør hadde i utgangspunktet god kunnskap om systemene som skulle benyttes ved Byafossen. 1 RFI Request for Interest (Forespørsel om interesse) 3

4 4.1 Opplæring montører Det ble gjennomført 1 dags opplæring av montørene. Opplæring ble lagt tett opp mot oppstart for utrulling. Agenda opplærling. 1,5 time - generelle vilkår i entreprenørkontrakten, samt utdypende gjennomgang av NTE Netts installasjonsinstruks for valgt målerteknologi. 2 timer gjennomgang oppgradert DFA admin og DFA Workorder (Smart Grid Solutions). 3 timer - gjennomgang målerteknologi og antennebruk. 1,5timer gjennomgang oppkobling og idriftsettelse i NTEs testlab. Det ble gjennomgått alt fra teknisk om måler, montasje måler, til PDA verktøy. Montører uten kunnskap om praktisk bruk av PDA fikk egen gjennomgang på slutten av opplæringsdagen. Alle montørene fikk i tillegg tilbud om bistand ute i felt på den første ordren. Kun en montør benyttet seg av tilbudet. De øvrige montører var selvstendige fra første dag. Kursmappe med opplæringsmateriell, installasjonsinnstruks ble produsert og kopiert til kursdeltakerne. Digital versjon av kursmappe ble oversendt etter endt kurs. Fungerte Den teoretiske gjennomgangen av måler. Opplæring på feltverktøy gikk veldig bra, og montørene tok det veldig fort. Likevel anbefales det bistand på de første ordrene for å sikre riktig bruk. Nødvendig kursmateriell utarbeidet før opplæringen startet. Fungerte ikke Det ble for lite tid på de praktiske problemene ved målerbytte. Informasjon om valg av antenner og deteksjon av signalstyrke. For kort tid til praksis i lab. Montasje måler, oppstart måler og displayvisninger, vurdering av antenner. Tiltak Sette av god tid til intern planlegging av alle aktiviteter i nettselskapet før entreprenøren får beskjed om å starte produksjon. Entreprenør må gis tid til å planlegge for egen produksjon etter at opplæring er utført / kontrakt skrevet. Opplæringen bør skille skarpere mellom teoridel og praktisk del. Fokus også på avvikshåndtering ved montasje. 4.2 Opplæring koordinator/booking Dagen etter opplæring av montører ble det gjennomført 2-3 timer praktisk opplæring i demomiljø. Entreprenør satte av en person til gjennomgangen. Leverandøren hadde foretatt kun kosmetiske endringer av løsningen. Utførte endringer er basert på erfaringer fra forrige utrulling. Grunnet rammene i prosjektet ble det ikke initiert større oppgraderinger. Hovedansvarlig bookingressurs fikk også bistand med tilstedeværelse fra leverandør de første 2-3 dagene. Det var viktig for å sikre riktig bruk, og unngå misforståelser. Hovedansvarlig ressurs har i tillegg vært flink til å ringe hvis han har 4

5 vært usikker på noe, så det er viktig å formidle at det finnes bistand som kan brukes om man står fast. Fungerte Koordinator deltar både under montøropplæringen og under egen seanse for planlegger. Systemleverandør stilte opp for å løse opp problemstillinger nå disse oppstod. 4.3 Opplæring avd. fjernavlesning Ekstra opplæring av fjernavlesing ble gjort av leverandør via telefon. Mye likt som for Guldbergaunetutrullingen. Det meste var klargjort på forånd, bla var innsamlingssystemet satt opp og klargjort for kommunikasjon og innsamling av P2P-målere. Leverandør fikk på forhånd en fil med målernr/tlfnr/sim som de importerte til Head End System (HES). Dette medførte mindre behov for opplæring i denne runden. 5 Prosess Utrullingen benyttet samme verdikjede i IT-systemene som ved første utrulling i Demo Steinkjer. Det ble kun foretatt kosmetiske endringer i feltverktøyet, øvrige systemer ble ikke endret. Tidsaspektet fra bestilling til oppstart montasje ga ikke rom for større endringer i eksiterende systemer. Systemdokumentasjon av prosessen er fortsatt noe mangelfull. IKT har startet en prosess der hver leverandør som er involvert må dokumentere sin del av verdikjeden, med fokus på grensesnittet med andre leverandører. 6 Innkjøp og mottak av målere Etter å ha gjennomført en anskaffelsesprosess iht. Lov om offentlig anskaffelse ble Aidon valgt som leverandør. Kommunikasjonsvalget på 2G/3G ble valgt pga at dette var aktuelt for AMS og at det ville hensiktsmessig å teste ut 3G som vi ikke hadde erfaring med tidligere som P2P-kommunikasjon. RF var testet ut på fase 1 DS og PLC var uaktuelt da bare gammel teknologi ble tilbudt. Målerutstyr ble bestilt dvs. 320 trefase E6525 og 50 stykk enfase E6514. Målerne ble bestilt og levert med com-modul AIDON 6411PE beregnet for punkt til punkt kommunikasjon på mobilnettet på 2G/3G. Den neste bestillingen ble utført 29/6 og skulle være en restleveranse på hele Demo Steinkjer. Denne omfattet 154 enfase og 60 trefase samt en del com -moduler. I utgangspunktet var det tenkt at SIM kort skulle monteres inn på fabrikk, pga sein leveranse fra SIM kort leverandør, måtte SIM kort monteres på vårt målerlager. Registrering av serienummeret på målerne i KIS må utføres separat ved hjelp av SQL, da serienummeret ikke er fortløpende stigende Viktig med bestilling og mottakskontroll. Det må foretas mottakkontroll i forhold til bestilling og sikre at tilsendt faktura er iht. bestilling. Fungerte Målerne ble levert til riktig tid. 5

6 Fungerte ikke Målere var pakket i esker med 10 i hver, men de lå ikke i serie. Dette medfører en del ekstra arbeid med sortering ved innmontering av SIM kort. Feil på tilsendt faktura. Tiltak Ta høyde for sanksjonsmuligheter i kontrakt dersom målere ikke kommer i serie eller tilsvarende. Evt. må alle EANnr være klistret på utsiden slik at de kan scannes. 6.1 Testlab Aidon målere benytter en metering SOC (System on Chip-brikke type ADE7878) der det meste av målerkjernens funksjoner er realisert på en brikke. Inngangskrets for strøm utføres med shunt, noe som medfører at det ikke er galvanisk skille mellom strøm (I) og spenning (U) inne i måleren. Ute i på anlegg i normal drift har ikke dette noen betydning. På målerlab krever dette testutstyr som tåler at en blander U og I-krets. Dette har ikke NTE i dag. Dette medførte at vi måtte anskaffe 3 varmevifter som enfasebelastning, samt at vi satte måleren inn i et målerskap. Dette reduserte mulighet til å gjennomføre en del viktige tester. I tabellen nedenfor er det opplistet en del tester som ble gjennomført: Nr Beskrivelse Resultat 1 Oppstart av måler med 2G/3G modul Måler går opp på nett og kontakter Gateware. C6411PE Måleren får riktig klokke fra Gateware 2 Oppstartsekvens kaldstart Det blir konstatert at måleren har ulik oppstartsforløp første gang, deretter vil den starte opp på annen sekvens 3 Test av piler for montasjehjelp. Måleren viser hvilken kvadrant den måler i. Dette kan benyttes ved montasje. Dette ble prøvd med enfase-belastning både med riktig og feil kopling. 4 Det ble testet at Gateware kunne lese av måleverdien i lab. Metoden ser ut til å fungere. Litt dårlig forklart i underlag og heller ikke enkelt å verifisere 100 % med tilgjengelig testutstyr 5 Nøyaktighetstest måler Ble ikke gjennomført pga målerkontrollør ikke var tilgjengelig / dårlig egnet test-utstyr 6 Visning i display Visningen i display skal kunne endres ved å laste opp kontrakt (remote config) Displayknapp er på modul så hvis du ikke har modul er det uvisst hvordan du får bla i displayvisningen. OK 6

7 7 Underlag konfig Aidon ble forespurt om underlag for kontrakt / konfig Vi fikk ikke dette noe som vi synes er uheldig. Det observeres at displayvisning endres ved modulskifte. VELMEC har laget guidelines for remote config av målere, uklart om Aidon sin løsning tilfredsstiller dette. Det ser ut som om Aidon tillater mer konfig av målerdisplay / basisfunksjoner på måleren og at dette kan gi bedre fleksibilitet men også risiko for at en «går seg bort» I en større utrulling må Aidon utfordres både på underlag og at deres løsning er iht regelverk 8 Nettnyttefunksjoner Nettnyttefunksjoner ble ikke testet da Aidon ikke kunne oversende gode nok underlag som beskrev dette. Fungerte Testingen ga bedre forståelse av måleren og at fikk bekreftet at mye fungerte bra. Fungerte ikke Manglende testutstyr gjorde testingen mangelfull. Det skulle være laget et testprogram på forhånd som skulle vært fulgt og dokumentert. Tiltak For å ha kompetanse på slike AMS-målere må vi ha egnet testutstyr. Behov for testing av målere, kommunikasjon og smartgrid-funsksjoner må vurderes og måler-lab tilpasses et fremtidig behov. 6.2 Planlegging av område Området for Demo Steinkjer var valgt ut fra før. Forrige utrulling med RadioMesh ble konsentrert rundt Guldbergaunet. Resterende målere tilhører trafokretsene i og rundt Byafossen boligfelt. Ved å lage en spørring i Customer på resterende trafokretser på avgangen 22GU ved Steinkjer trafo ble det funnet 275 trefasemålere. For å kunne lage ei spørring innfor et konkret bestemt område er man avhengig av opplysninger som er felles for området som man da kan spørre etter. Det nærmeste man kom, var å spørre på trafokretser i området. For å finne disse måtte man brukte et uttrekk av trafoer merket område i kartet i Netbas. Selve spørringen ble utført ved manuelt å registrere trafokretsene i ei Access spørring. Spørringen ble lagret med prosjektnavn. Området hadde 12 næringskunder, resten husholdning. Fungerte Det å kunne bruke NetBas for å selektere på ulike kundekategorier ga godt nok planleggingsgrunnlag. Egner seg kun til kundetype og ikke kommunikasjon- og målertype. Pr. i dag har ikke selskapet egnet verktøy for denne type planlegging. Fungerte ikke Det er arbeidsomt å lage ei spørring der utvalget er trafokrets og særlig dersom området innholder mange kretser. Access har begrensing i antall vilkår. Å spørre etter hele kommuner er mye enklere. 7

8 Det er i tillegg fort gjort å glemme å ta med trafokretser som skal være med. Det er også fare for at man tar med samme trafokrets i to forskjellige prosjekter. Tiltak Benytte kart som er oppdatert med x og y koordinatorer for samtlige målere. Etablere et planleggingsverktøy hvor kartet benyttes aktivt under planleggingen, som inneholder alle relevante opplysninger om måler, anlegg og kunde. En annen mulighet er å merke alle målepunktene i Customer for siden å spørre på merket målepunkt. Det er en fordel om område man har valgt ut blir merket og lagret, slik at man unngår overlapp av trafokretser. 6.3 Pilotutrulling Pilotutrullingen ble utført som en miniutrulling til 5 NTE ansatte i utbyggingsområdet. Montasjen ble utført av egne montører (NTE Nett). Det ble generert ServiceOrdre på PDA ved filimport fra Customer. Målet med piloten var å kartlegge forventet kommunikasjon med innsamlingssystem, samt å høste erfaringer om antenner og signalstyrke. Fungerte Import av predefinert kundeliste til Elsmart gikk greit. Elsmart opprettet SOer for tildeling til feltverktøy for utførelse. Lett tilgang til sikringsskap til NTE-ansatte, mao booking ble effektiv. Alle målere kom på nett. Fungerte ikke Usikkerhet rundt PowerUp prosesdyren på Adionmålere mht. signalstyrke. Måleren viser ulik info i displayet avhengig om den kobler seg opp mot 2G eller 3G (kombimodem). Tiltak Det må settes av god tid mellom pilotutrulling og hovedutrulling. Hele verdikjeden må testes grundig før hovedutrulling. Det må settes av tid til feilretting og fortsatt testing basert på de erfaringer man får fra de første dagers testing. Ved utrulling i stor skala må man ha verifisert at alt funger som det skal, samt at personell har nok kunnskap om funksjonaliteten til den software som er i bruk (flere systemer). Montør bør ha mulighet til enkelt å kunne lese av signalstyrke ved antennemontering, også med lukket skapdør i sikringsskap. Dette for å vurdere om internantenne må skiftes til eksternantenne. 6.4 Igangsetting hovedutrulling Både koordinator og montører fikk bistand den første tiden. Sjekkliste montasje, montasjeveiledinger Aidon, brukerveiledninger Elsmart og DFA og kundelister ble utlevert fra første ordre. Innføringsleder koordinerte aktivitetene mellom kundeservice, koordinator/booking og montører. Fungerte Fikk positive tilbakemeldinger fra montører og koordinator på bistand. Det ble notert forbedringspunkter til sjekkliste. Fungerte ikke For kort til fra kontrahering til oppstart. Entreprenør ønsket mer tid til å planlegge egen produksjon. Tiltak Verifiser at alle systemer kommuniserer riktig før oppstart av hovedutrulling. 8

9 Sette av tid i fremdriftsplan til forberedelser og bookingaktivitet til planlegger. 6.5 Hovedutrulling Forespørsel (RFP) ble sendt alle aktuelle entreprenører. Totalt 8 entreprenører ble invitert til konkurranse, hvorav 3 entreprenører returnerte akseptable tilbud. Basert på tildelingskriterier og forhandlinger hadde Entreprenør det mest fordelaktive tilbudet. NTEs innkjøpsavdeling koordinerte innkjøpsprosessen. Montørene fikk sine ordrer gjennom Elsmart SO og DFA Admin. Det ble til sammen laget 275 ordrer for målerskifter (263 privatkunder og 12 næringskunder). Fungerte Hovedutrullingen med booking og målerbytte fungerte tilfredsstillende. Oppgradert kartfunksjonalitet i DFA ble godt mottatt (planlegging i kart). God oppfølging fra leverandørene under veis. Alle målerbytter ble satt opp som profilmålt under selve utrullingen. Først etter at alle målere hadde stabil kommunikasjon ble det foretatt konvertering til timesmåling. Fungerte ikke Noe usikkerhet rundt oppstartsprosedyre på måler. Måler viser ulik info alt etter om kommunikasjonsmodul knytter seg opp mot 2G eller 3G. Dataproblemer under utrullingen medførte at 11 stk utførte SO ikke ble fanget opp av Elsmart. Avviket oppdaget ved en tilfeldighet gjennom spørringer i interne systemer. En del manuelle operasjoner for finne status på montert utstyr, medførte at vi jobbet noe i blinde hvorvidt målerne fikk opprettet kommunikasjon, status signalstyrke og stabiliteten på kommunikasjonen. Tiltak Benytte kundevennlig oppstartsvining i målerdisplay. Sikre at datasystemer fanger opp avvik når noe svikter (ref 11 ordre) Planlegging i kartsystem Kartsystem hvor driftstatus fremkommer Etablere løsninger for monitorering og synkronisering mellom systemene. 6.6 Cleanup Cleanup ble utført av egne målermontører. I utgangspunktet bør utførende selskap har ansvar også for clean-up grunnet kontraktuelle mekanismer. Dette for at de skal gis mulighet til å rette egne feil. Bestillers ansvar er å kunne påpeke feil så rask som mulig. Rapporter / spørringer i GW og innsamlingssystemer avdekket at vi hadde noen målere uten kommunikasjon, og nødvendige tiltak ble iverksatt med bakgrunn i dette. Fungerte Cleanup ble gjennomført på en effektiv måte av egne mannskaper. Fungerte ikke Entreprenør bør ha løpende tilgang til signalstyrke / målerpunkt fra GW. 9

10 Manglende historisk oversikt over problemanleggene. Tiltak Entreprenør foretar cleanup. Dette forutsetter online rapportering av signalstyrke og at målerne melder seg inn i innsamlingssystemene. Benytte et dashbord som gir realtime informasjon for å følge utviklingen av montasjen tett. 6.7 Informasjon/kommunikasjon Kunde Generelt har kundene i utbyggingsområdet bra informert om AMS utbyggingen. Demo Steinkjer har utviklet egen hjemmeside, nyhetsbrev sendes med ulike mellomrom, samt at prosjektet omtales i media. Før montasjestart ble alle kunder tilsendt brev med opplysninger om oppstart og ansvarlig entreprenør Entreprenør Det bør legges opp til tett kommunikasjon med entreprenør i form av ulike møter. RFP hadde definert aktiviteter som kontraktforhandlinger, kurs/ opplæring, oppstartsmøte, driftsmøter underveis i produksjon og evalueringsmøter. Fungerte Alle møter ble gjennomført og ansett som hensiktsmessig iht. intensjon. Samtlige møter ble referatført for å sikre aksept og dokumentsporing. 6.8 Planlegging feltarbeid Her forklares hvordan Entreprenør har planlagt utførelsen av sine ordrer (i DFA Admin). Generelt er det fortsatt forbedringspunkter i DFA, selv om bookingsystemet er blitt forbedret. Entreprenør har under denne utrulling stort sett benyttet bookingmuligheten i kartsystemet, og i mindre grad benyttet ordrelisten i DFA Admin. Denne omleggingen blir oppfattet positiv fra entreprenørens side. Lokasjon på ordre / visning i kart har ført til økt styring og kontroll av ressursene for planlegger. Ordre ble tildelt / booket i samme gate. Det ble booket avtaler med 1 time, og andre med 30 minutters varighet. Ordrene gjennomføres i praksis med en variasjon på min. Kunden får beskjed om følgende: <Navn> fra Entreprenør. Vi drar rundt for å bytte målere i Demo Steinkjer, og skulle gjerne ha byttet din måler også. Når passer det at vi kommer, i morgen kl 10:00? Det kan hende vi kommer litt før eller litt etter tiden som er satt. Det blir strømløst i ca en halvtime. Kommentarer til bookingen: Nøkkel som legges ut. Noen ønsker å bli ringt opp. Noen sier de er hjemme hele dagen, og kan få besøket når det måtte passe. Feltverktøyet ble oppgradert for å kunne logge kundenotater fra planlegger. Disse notater fulgte med ordre på PDA, eksempler avtaler om nøkler eller andre forhold som var viktig for kunde eller entreprenør. SMS varsling ble ikke aktivert pga. for lite tid til testing før utrulling. 10

11 Kalenderen og kartet brukes til å overvåke statuser på ordrer, og noe til flytting av ordrer mellom montørene. Kartet er for lite detaljert. Må ha flere veier og bygninger tegnet inn. Fungerte Verktøy for booking og tildeling fungerte rimelig godt, noen forbedringspunkter er notert underveis. Entreprenør fikk planlagt og utført jobben på en grei måte, men noe notering på papirark var nødvendig for å ha fullstendig kontroll. Fungerte ikke Kunder på samme adresse ble liggende over hverandre i kart, slik at øverste skjulte de andre. Skapte forstyrrelser hos planlegger da ferdigstilt ordre dukket opp på nytt i kartet. Noen endringer må til i ordrelista til planlegger, adressefelt fremtrer nå i to kolonner. Kommentarfelt på feltenhet klipper tekst hvis denne blir for lang. Forslag om å legge kommentartekst ut på to linjer i feltverktøyet. Tiltak Videreutvikling av DFA Admin for å gi planlegger ytterligere kontroll og oversikt. Planleggingsfasen, booking- og gjennomføringsfasen, oppfølging av flere prosjekter samtidig. Utvikling av standardrapporter og statistikker for styring og kontroll fremdrift. Aktivere SMS varsling kunde (manuell og automatisk). Må testes bedre før driftssetting. 6.9 Utførelse feltarbeid Koordinater fulgte med Serviceordre til feltenhet. Montør kunne benytte PDAs kartfunksjon for å navigere til riktig kunde. Ikke optimale kart slik at posisjonering av kunde ikke ble helt riktig. Montører navigerte stort sett etter gateadresser. Utbyggingsområder er oversiktelig med gatenavn og husnummer. Oppringing til ansvarlig booking er også brukt, som igjen har sjekket 1881 på lokasjon samtidig, for å sjekke at adressen er riktig. Dette har vist seg å være smart i flere tilfeller, der adressen har vært feil. Noen utfordringer med å få kontakt med kunden detektivarbeid (ringe naboen). Fungerte DFA Workorder (PDA) fungerte stabilt. Brukervennligheten så ut til å være bra. Generelt bra tilbakemeldinger fra montørene på både software og hardware. Fungerte ikke Enkelte ordre ble returnert med feil innhold. Kundeservice oppdaterte ordrene ved å innhente info fra bildedokumentasjon, kommentar fra montør eller pr mail. For mye informasjon fremsendes montørens PDA. Et par glipper der målernr og målerstand manglet. Noen utfordringer i dataflyt. Det meste ble utbedret underveis Kvalitet på kundedata i flere systemer. Tiltak Forbedre navigasjonen/ kartverktøyet. NTE Netts Garminløsning for nettmontører ble delvis benyttet grunnet større nøyaktighet. Opprydding i skjermbilder i PDA (slå av visning av enkelte felt) 11

12 Integrere Inspektion slik at denne blir en del av workorder. Vurdere forenkling og utvide bruken av må-felt på PDA Gjennomgang av masterdata for kunde og forbedring av datakvalitet Presentasjon hos kunde Under montøropplæringen ble punktet Kundemøte i aktivitetslista gjennomgått. Montørene presenterer seg i møte med kunden. ID-kort skal være synlig. Tar av sko, hvis ikke kunden spesifikt sier at han ikke trenger det. Har egentlig ikke lov å arbeide uten sko. Benytter ryddeeske under målerskifte. Korrekt fremtreden ga inntrykk av mer positive kunder. Tiltak Viktig å gjennomgå byggherrens forventninger under opplæringen. Fotposer / ryddeesker Bilder Opplæringen vektla viktigheten med gode bilder. Fototeknologien i PDA ikke av den beste sorten. Til tross for dårlig kamera ble det produsert mye bra bilder, men noen bilder var ute av fokus/ uskarpe, samt at noen var for mørke pga. dårlig lys. Det er viktig at montøren holder PDA helt rolig noen et par sekunder etter at bildet er tatt. Tiltak Fokus på bildekvalitet under opplæring. Kvalitet på bilder må være et kontraktuelt krav, og gi konsekvenser hvis for dårlig kvalitet Feilsituasjoner Produksjonen har totalt sett vært god. Et par feil i systemet som har ført til stopp i dataflyt ble utbedret underveis. Entreprenør hadde løpende dialog med DFA under oppstart, slik at behov for endringer ble raskt avdekket. Det har også vært et par tilfeller av retur av ordrer som fullført med kommentar, hvor målerbytte ikke er utført. Eksempelvis ikke plass til måler, og måler ikke ønskes byttet av kunde av ulike årsaker. Dette er ikke å anse som feilsituasjon. Tiltak Fokus på viktigheten av riktig kvittering av ordre under opplæring. Gode rapporter for å kunne gi oversikt over de ulike feilsitasjoner og innrapporterte forhold Montering av målere Det ble montert 269 P2P målere av Entreprenør innen fristen 1. juli Alle målerne ble forsøkt driftsatt med internantenne innenfor målerens deksel. Signalstyrke fremkom i målerens display. Ved for lavt signal ble det montert inn eksternantenne. Ca. hver tredje kunde måtte utrustes med internantenne. Tre montører ble benyttet under selve utrullingen. To montører hadde erfaring fra første utrulling, mens en montør ikke hadde erfaring fra forrige runde. 12

13 Produksjonsstatistikk. Montør 1: 7 hele dager med montasje. Max 12 målerskifter pr dag Min 7 målerskifter pr dag Snitt pr dag: 9,5 Montør 2: 10 hele dager med montasje. Max 17 målerskifter pr dag Min 6 målerskifter pr dag Snitt pr dag: 10,8 Montør 3 (uten tidligere erfaring): 8 hele dager med montasje. Max 11 målerskifter pr dag Min 6 målerskifter pr dag Snitt pr dag: 8,3 Det ble laget 275 ordrer derav ble: 1 stk ikke utført kunde skulle rive lagerbygning i nær fremtid 1 stk ikke utført kunde hadde bestilt skifte av sikringsskap til annen entreprenør 1 stk ikke utført måler i byggestrømskap 3 stk ikke utført - ikke kontakt med kunde 1 stk ikke utført ikke plass til måler 1 stk ikke utført sammenslått med annet abonnement Fungerte Montasje av AMS-måleren gikk greit. Nettselskapet hadde sørget for tilstrekkelig med plomber, festemateriell som plateskruer og lignende. Det fremskaffet tilstrekkelig antall eksternantenner før montasjestart. Måleren har piler som viser energiretning. Signalstyrke med visning av antall dotter hvis OK signal, og db-tall ved for lav signalstyrke. Kartet i DFA Workorder ble ikke benyttet i særlig stor grad da utbyggingsområdet var oversiktelig med gatenavn og husnummer. Fungerte ikke 3 målere fikk brudd i antennefeste under montasje. Svakhet i feste er meldt inn til leverandør. 3 målere ble returnert fra entreprenør med melding - defekt. Oppkobling i lab avdekket ikke feil på AMS-måleren. Deksel medfører plassproblem enkelte steder. Ett deksel ble kappet for å få plass, mens det i ett tilfelle ikke var plass til ny måler. Tiltak Kortere deksel / mindre målere Forsterke antennefestet Funksjonalitet for å se om oppkoblingen av måleren er OK. Signalstyrke pr sms eller lignende. 13

14 6.9.5 Generelt Noen hovedsikringer er på takloft, med tilhørende vanskelig tilkomst. Montasjeveiledning ble overlevert montørene før oppstart av utrullingen. Kunder ble informert pr brev om montasjeoppstart. Ikke mange henvendelser fra kundene underveis. Tiltak Teleskopstige i bilen til montøren 7 Systemer og integrasjoner Fase 2 i Demo Steinkjer brukte de samme mekanismer som i Fase 1. Det betyr at de samme punktene som gjaldt i fase 1 fortsatt er gyldige for denne fasen. Hele utrullingsløsningen er et mellomstort integrasjonsprosjekt der leverandørene har tatt (delvis) ansvar for sine egne løsninger og grensesnittdokumentasjon. På tross av at dokumentasjon for grensesnitt skulle vært klart tidlig i et slikt prosjekt, tok det lang tid før dokumentasjonene fra enkelte leverandører var på plass. Dette gjaldt spesielt for Powel som hadde påtatt seg et ansvar for totalleveransen. Dokumentasjon over grensesnitt i Demo Steinkjer ble mottatt Mao bærer totalløsningen preg av et ad-hoc arbeid som har pågått over lengre tid. I dette ligger et potensial for både leverandør og kunde til å håndtere avtaleverk bedre og skape enighet om prosjektets fremdrift og akseptansekriterier på et mye tidligere stadium. Løsningen har altså blitt litt til underveis, men har likevel blitt brukbar i den forstand at ting har gått seg til etter hvert som leverandørene har tilpasset grensesnitt og arbeidsflyt basert på tilbakemeldinger. Nedenfor er en figur fra Powels dokumentasjon som viser systemer, grensesnitt og kommunikasjon mellom disse. Figur 1 - Kommunikasjonsflyt 14

15 Nedenfor følger noen områder som man må ha mer fokus i nye utviklings- og integrasjonsprosjekter. Domeneforståelse Det er lett å snakke forbi hverandre dersom man jobber i forskjellig domener. Eksempelvis var det en del utfordringer knyttet til oppsett av Aidon og for uthenting av døgnstander. NTEs ønske var at man skulle kunne gå inn i innsamlingssystemet (HES) og velge ut målere fra et gitt kriterium, hente ut målerstander fra disse på en gitt dato/tid for deretter å bruke disse i en rapport i Customer (for å legge inn stand på anlegget). Alt med tanke på overgang fra profil til timesmålt. Dette tok lenger tid enn beregnet fordi leverandør og kunde kommuniserte på mail og forstod hverandre ulikt. Helhet i arbeidsflyten Det mangler definisjon av entydig status på ServiceOrdre innefor de forskjellige faser av utrullingen. De forskjellige systemer har sine egne definisjoner innenfor en gitt fase. Her bør det utarbeides en overordnet statusdefinisjon med faser og statuser basert på milepæler eller målbare punkter. Interne statuser må således mappes til disse. Eksempel på endring og mapping av statusinformasjon i forskjellige systemer i en arbeidsflyt. NTE Status Beskrivelse Elsmart status Customer DFA Admin Feltenhet (målbare parametre) status status AO opprettet Betyr at det SO Opprettet - - er opprettet en AO på målerbytte av en måler SO Til - - AO Oversendt Montørselskap AO Oversendt montør AO Avsluttet OK AO Avsluttet Ikke OK PS! Ikke lenger mulig å trekke tilbake Målerbytte gjennomført behandling SO Under utførelse SO Utført OK SO Utført Ikke OK AO Opprettet SO opprettet AOutført AO avsluttet ikke OK SO under planlegging SO utsendt SO ferdig (OK) AO klar AO under arbeid AO utført OK AO utført Ikke OK 15

16 Det er ønskelig å vite status på utrullingen og det er behov for målbare overordnede statuser som kan vise fremdrift. Det forskjellige systemer har sine egne statuser internt innefor sin del av prosessen. Det er viktig å vite at man eksempel i DFA Admin har en status som SO ferdig (OK), så er fortsatt status for NTE AO Oversendt Montør inntil status endres til AO utført i Customer. Test På tross av at man hadde som mål å gjøre minst mulig IT-tekniske endringer fra fase 1, så ble det nødvendig å teste den totale arbeidsflyten. Det ble etablert testscript for opprettelse av SO er som så skulle flyte gjennom prosessen og avslutte med en ferdig arbeidsordre i Customer. Testingen av dette skriptet fungerte et stykke på vei, men pga en del utfordringer ble dette avsluttet etter to forsøk. Det er behov for en overordnet testplan som identifiserer og ivaretar de tester som er nødvendige for arbeidsflyten(e) i et komplekst IT landskap med integrasjoner mellom løsningene. Det må stilles krav til leverandørene om ferdig testet system, ikke minst på grensesnittene. Rapportering Det er identifisert et behov for en løsning som ivaretar rapportering/sammenstilling av informasjon for å gi brukere oversikt over status. For at dette skal skje må man definere hvilket system som er ansvarlig over hvilke data, altså identifisere såkalt Masterdata. Denne problematikken er nærmere beskrevet i kapittel 7.7. Tiltak Arbeidsflyt, involverte systemer og grensesnitt må etableres og testes i starten av prosjektet, og gjentatt testing gjennomført ved alle typer endringer. Akseptansekriterier for totalløsning og hvert delsystem må konkretiseres så detaljert som mulig og dokumenteres. IKT arkitekturprinsipper og rammer må hensyntas og gjennomgås for denne type prosjekt. o Bruk av etablert mellomvare fremfor punkt til punkt integrasjoner o Sikkerhetsvurderinger o Bruk av ferdige standard løsninger (ferdigtestet) Dersom NTE skal stå ansvarlig for integrasjon i fremtiden må det etableres testplaner for totalløsningen. Interne SLA avtaler må etableres mellom nettselskap og IKT avdelingen, hvis de har ansvaret for drift av integrasjonsplattform. Masterdata avklaringer hvilket system eier informasjonen? 7.1 Elsmart Serviceordre De første arbeidsordrene som ble forsøkt opprettet, feilet grunnet en pågående jobb i Customer. Massegenerering av ordre fungerte greit. Alle ordrer ble opprettet med felles dato for ferdigstilling. Retur av SO fra DFA Admin, med tilhørende oppdatering av ISCu fungerte greit. Forbedringspunkter i Elsmart SO: Arkiverte SO mister info om status. Når en ordre blir arkivert forsvinner info om ordren er utført, utført med merknad, eller ikke utført. Standardisere bruken av benevnelser, lik uttrykksform i ISCu, SO og DFA. Planlegging av felt i kart Status fremdrift i kart. Entreprenørrapporter, fremdrift pr firma, pr montør, pr tidsenhet osv. Tilpassninger av brukergrensesnitt/skjermbilder. 16

17 7.2 Entreprenør/utfører DFA Admin og DFA Workorder DFA Workorder (feltapplikasjon) opplevdes som stabil av montørene. Det er mulighet for administrator å benytte online- support mot feltenheter hvis ønskelig ved feilsituasjoner. DFA Admin (planlegging, booking og tildelingsverktøy) fungerte bra. Noen forbedringer er implementert i verktøyet siden forrige utrulling. Størst nytte for planlegger er innføring av booking og planlegging i kart. Fortsatt en del forbedringsmuligheter, disse er notert ned og framlagt leverandør(er). Eksempelvis: Eksempler kan være utfordringer med kart og flere SOer på samme x/y koordinat Pop-up info i kart ved å panorere over kunde (slipper å klikke seg inn). Migrering SO og DFA og felles brukergrensesnitt. Mulighet for å bestille SO fra feltenhet Hardware Anbefaler daglig restart av enhet. Bør stå på lading over natta og spesielt over helg. PDA ble oppdatert med ny SW før oppstart. En enhet var ustabil og ble tatt ut av produksjon, øvrige fungerte greit. 7.3 Avd. fjernavlesning Webservice Elsmart SO mot Customer De nye målerne ble registrert i Customer som fortsatt profilmålte. Dette var et tiltak som ble gjort ut i fra erfaringer med utrullingen på Guldbergaunet, og lettet arbeidet for fjernavlesingen betraktelig. Det var tre stk SO-er mot Customer som ikke ble hentet inn slik de skulle, men disse ble tatt i etterkant, uten at det fikk følger for avregning av kundene Innmelding fil fra Elsmart SO mot AIDON Gateware Fungerte etter forutsetningene. NTEs versjon av Contract til måler ble lastet opp Gs2-rapportering av timeverdier fra AIDON GW Fungerte etter forutsetningene. Ved overgang fra profilmålt til timesmålt i Customer, ble det rapportert en stand fra målerne på et gitt tidspunkt. Denne fila ble hentet inn i Customer og satte sluttstand for perioden som profilmålt anlegg, og gjorde anlegget om til timesmålt. For å kunne fremskaffe denne standen, måtte AIDON inn og justere litt i GW, samt sette en parameter i målerne AIDON Gateware generelt Ingen enkel mulighet til å se hvilke målere som ikke har levert fra seg måleverdier i løpet av natta, evt hvilke målere som har hull i måledataene. Her må gs2-fil overføres til Powel MDMS hvor man må utføre kontroll. Aidon sender daglig status til NTE med en oppdatert oversikt tatt ut av Control room. Ingen enkel live -oversikt over status på kommunikasjon. Innsamling synes imidlertid å være stabil. 17

18 AIDON har lagt til rette for mulighet til å logge og se styrken på GSM-signalet for målerne. Dette er en manuell operasjon og bør på sikt flyttes inn mot en mer hensiktsmessig løsning for overvåkning av utrullingen. 7.4 Sperringer ifm. Arbeidsordrer De første testordrene ble ikke generert grunnet jobbkjøring i Customer. Systemansvarlig ga beskjed når jobben var ferdigkjørt, slik at massegenerering av ordre kunne gjennomføres uten feil. ElSmart var satt opp med forbrukskontroll. To ordrer ble stoppet grunnet dette og vurdert manuelt. Fungerte ikke Fikk ikke opprettet testordrer. Fungerte Forbrukskontroll stoppet to ordrer med unormalt forbruk. Tiltak Innhente klarering fra systemansvarlige slik at det ikke oppstår feil grunnet interne dataprosesser. 7.5 EANnr på måler Bransjen bør vurdere å erstatte egne eiendomsnummer (eks NTE ) med en bransjestandard. GS1 er tidligere nevnt som en kandidat. NTE bør spille dette inn til Energi Norge for å etablere en mer egnet løsning som også kan understøtte ny målerlogistikk. 7.6 Masterdata Figur 2: Eksempel Informasjonsarkitektur involverte systemer De ulike systemene nevnt i kapittel 7 benytter ulike masterdata på informasjonsobjektene. Dette har skapt en del utfordringer når man har prøvd å trekke ut lister og sammenstille informasjon. Informasjon i Gateware har ulik oppbygning enn informasjon i DFA Admin og ISCU. Systemene har mao. ingen unik indeks/nøkkel som gjenbrukes i samtlige system og grensesnitt. 18

19 Datakvaliteten gir også noen utfordringer da det ikke er tilstrekkelig synkronitet mellom DFA Admin, IS Customer, Elsmart og NIS. Noe av årsaken skyldes manglende prosesser og systemtekniske løsninger som avstemmer masterdata og transaksjoner i systemene. I tillegg er det utfordrende å avstemme data som har ulike indekseringer og eierskap til masterdata. Det er ikke tydelig nok hvilket system som er eier av de ulike masterdata. Et viktig tiltak blir å etablere en SOA arkitektur med klart definert masterdataansvar og monitorerte integrasjoner, inkl avstemming, mellom systemene for å sikre kvalitative data og synkronitet mellom systemene. 19

20 8 Kommunikasjonsløsning Spesifikasjon - Punkt til punkt (P2P) 3 fase måler - Benytter mobilt bredbånd over GSM/UMTS - Bruker NTE sitt eget APN - Innsamling basert på pull (initiert fra innsamlingssystem på gitte tidspunkt) - Gateware ringer opp måler. Måler legger på uten å svare for så å koble opp GPRS og sende måleverdier. - APN og telefonnummer til Gateware prekonfigurert av Aidon Finland. - SIM kort montert av NTE Nett Generell erfaring I forkant av utrulling ble dekning og kapasitet på 2G/3G nettet undersøkt mot mobil operatør. Det er viktig at kommunikasjon mellom måler og innsamlingssystem distribueres over tid for ikke å skape sperre i mobilnettet. I Aidon GW foregår pull innsamling fra P2P målere ved at Gateware ringer opp måler, måler legger på (uten å svare) for så å koble opp GPRS og sende fra seg sine verdier. Dette gir for så vidt en grei distribusjon av oppkall i tid, men det er ingen gode mekanismer for å kontrollere hvordan målerne skal koble seg opp rent tidsmessig. Innsamling av verdier relatert til mobil operatør sitt service vindu. Måler innsamlingen er satt opp til å starte klokka 02:00 og er ferdig med alle forsøk rundt klokken 04:00. Det kan være fornuftig å sette opp innsamlingen til å vente lengre enn 10 minutter mellom hvert forsøk på å samle inn verdier, samt at antall forsøk kan økes for å sikre seg mot at planlagt nedetid i nettet får store konsekvenser for hvor mange målerverdier men får samlet inn. 20