Helsefaglig forskning REGIONAL HELSEFAGLIG FORSKNINGSSATSING I HELSE VEST
|
|
- Oskar Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsefaglig forskning REGIONAL HELSEFAGLIG FORSKNINGSSATSING I HELSE VEST
2 Om regional helsefaglig forskningssatsing Tekst: Monica Wammen Nortvedt Forsker for folket Vi må ha så gode søknader og så gode tema som mulig. Det har forskningssatsingen bidratt til, og da stiller en sterkere i konkurransen om offentlige forskningsmidler, sier Faugstad som skryter av alle involverte i prosjektet. BARE BEGYNNELSEN Som førstegangsprosjekt har de seilt i medvind, mener Faugstad. Dermed blir fortsettelsen den største utfordringen. Redaksjon Ingrid Hope Bente Frisk Hedvig Myklebust Journalist og fotograf Marie Havnen Grafisk design Haltenbanken Forsidebilde Marie Havnen Utgitt av Regional helsefaglig forskningssatsing, Helse Vest Monica Wammen Nortvedt, professor og leder ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen. Foto: Hedvig Myklebust I 2007 BLE DET satt ned et utvalg som skulle kartlegge helsefaglig forskning i Helse Vest og foreslå en strategi for styrking av helsefaglig forskning. Rapporten konkluderte med at det var stort behov for helsefaglig forskning. I 2009 fikk jeg muligheten til å lede en av Helse Vests strategiske satsinger, Regional helsefaglig forskningssatsing. Hovedmålet med satsingen var å bidra til bedre helsetjenester gjennom å øke forskningskompetansen og evnen til å anvende forskningsbasert kunnskap i helsefagene. Prosjeketet har vært et samarbeid mellom alle foretakene i Helse Vest, Høgskolen i Bergen, Høgskulen Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/ Haugesund,og Universitetet i Bergen. I de fire årene vi har holdt på har vi klart å etablere et godt samhold som jeg er sikker på vil vare. Det har vært ca. 22 ph.d.-kandidater tilknyttet satsingen og det er til sammen produsert mer enn 80 vitenskapelige publikasjoner. Det er delt ut 21 stipend til postdoc- og doktorgradsprosjekter. I dette minimagasinet får du presentert noen av forskningsprosjektene. Selv om satsingen nå avsluttes, vil det fortsatt produseres mye forskning fra satsingen som vil komme pasientene til gode. Helsefagene er fortsatt et ungt forskningsfelt og vil fortsette å vokse i årene fremover. Dersom vi deler og bruker hverandres kompetanse kan Helse Vest bli internasjonalt ledende innen flere felt. For pasientene kan det virke usynlig, men takket være Regional helsefaglig forskningssatsing er mange av tjenestene til Helse Vest forbedret. FOR Å FÅ MER forskningsaktivitet med høyere kvalitet i helsefagene startet Helse Vest prosjektet Regional helsefaglig forskingssatsing i Prosjektet, som er et samarbeid med Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen, ble avsluttet i Vi ville løfte frem helsefagene og gi en ekstra stimulus til forskning på området, forteller Anne Sissel Faugstad, leder i styringsgruppen for prosjektet og viseadministrerende direktør i Helse Bergen. BEDRE PÅ FORMIDLING Målet var å gjøre tjenestetilbudet forskningsbasert, og å kunne vise til bedre resultater. Faugstad drar også frem økt oppmerksomhet, styrket identitet og stolthet for fagene som viktige sideeffekter. Jeg vil si at vi har oppnådd langt bedre resultater enn jeg hadde forestilt meg at vi kunne klare. Det betyr at tiden var overmoden for å gjøre en slik særlig satsing, sier Faugstad. Siden 2009 har arbeidet resultert i ferdige doktorgrader og publikasjoner av vitenskapelige artikler som igjen har ført til bedre tjenester. For pasientene kan forskningsresultatene virke mer usynlige. Det må skje forandring i behandlingssystemet for at pasientene skal merke resultatet av forskningen. Om en får beskjed om å trene annerledes, bruke annen medisin eller får nye kostholdsråd er det ikke sikkert at en tenker over at det er ny forskning som ligger bak. Men det skjer en forandring her. Forskerne er blitt flinkere til å formidle resultater på en slik måte at mannen i gata forstår det, mener Faugstad. MER KONKURRANSEDYKTIGE Faugstad forteller at for å sikre kvaliteten har all forskning i satsingen hatt samme kriterier som annen forskning, og samme vurderingskomitéer er brukt. Det hever kvaliteten. I tillegg har det å heve kvaliteten på veiledere vært særlig viktig. Vi har hatt fokus på å dele kunnskap, og at forskerne skal bli en del av et større forskningsmiljø og nettverk. Det er nesten et mål i seg selv. Slik hever en også kompetansen, og produktiviteten øker fordi flere jobber i større nettverk, sier lederen. Faugstad mener dette også gjør at helsefagene har fått en økt kompetanse til å gjøre seg mer konkurransedyktige innen forskning. Nå må vi få ringene i vannet til å fortsette. Vi må videreutvikle nettverkene og samarbeidene mellom helsefagene i regionen. Trekantsamarbeidet mellom universiteter, høgskoler og sykehus i regionen er særdeles viktig. Faugstad mener at fire nye år med satsing kan være fornuftig. Nettverkene som er dannet trenger ekstra fokus for å sikres videre drift. «Nå må vi få ringene i vannet til å fortsette. Vi må videreutvikle nettverkene og samarbeidene mellom helsefagene i regionen. Trekantsamarbeidet mellom universiteter, høgskoler og sykehus i regionen er særdeles viktig.» Høgskoleutdannede profesjoner er store i volum. De er svært viktige i interaksjonen med pasienter og gjør et veldig viktig arbeid. Sett ut fra hvor stort volumet er, og betydningen av tjenestetilbudet for pasientene, så har vi så vidt begynt. Faugstad ser for seg videre forskning på kronisk syke pasienter sitt dagligliv både på sykehus og utenfor, samt på forebyggende arbeid. Hun peker på gode e-tjenester på tvers av sykehus og kommune, for eksempel på fallforebygging, som et område som kunne vært løftet frem. Satsingen har satt tydelige spor, og fra 2009 til i dag er forandringene store, mener lederen. Vi har satt en ny dagsorden, har høyere mål og en høyere standard. Gode tverrprofesjonelle nettverk er etablert og de enkelte utøverne i helsefagene har større fokus på kunnskapsbasert aktivitet, og flere er stimulert til å forske. Det kan, bør og skal gi et bedre tjenestetilbud for befolkningen.
3 Må skille mellom kjønn i fedmekirurgi 4 i foretakene KIRSTEN LODE HELSE STAVANGER Foto: Helse Stavanger Tekst: Marie Havnen Foto: Ingrid Hope 20 prosent av pasientene som får fedmekirurgi oppnår ikke tilfredsstillende resultat. John Roger Andersen skal finne ut hvorfor. VIKTIG SAMFUNNSMESSIG I prosjektet vil Andersen finne ut hvem som oppnår en tilstrekkelig vektreduksjon etter operasjon, hvem som kommer tilbake i jobb og hvem som får en tilfredsstillende livskvalitet. Ved Førde sentralsjukehus blir det utført 60 fedmeoperasjoner i året og Andersen har en database med 600 pasienter tilgjengelig. Blant annet undersøker han hvem som har størst risiko for å ikke komme i jobb etter en operasjon. Her kommer det mye spennende, men mer kan jeg ikke avsløre nå, sier Andersen. «Nest etter å publisere, er nettverk det viktigste vi har.» Forskeren er opptatt av det samfunnsøkonomiske aspektet ved fedmekirurgi. Han forteller at nesten 50 prosent av kandidatene for fedmekirurgi ikke er i jobb, mot 15 prosent i normalbefolkningen. Den største kostnaden knyttet til fedme er at man ikke deltar. Det er et tap på en halv million i året for samfunnet fordi man ikke produserer. Hvis vi klarer å få en pasient tilbake i jobb kan du ha spart ti millioner på 20 år. Derfor er dette viktig. som etter planen publiseres i løpet av våren Vi ser at «honeymoon»-perioden varer i cirka to år. Der er gleden over å ha fått kontroll på en alvorlig sykdom stor, men så oppdager man etter hvert at livets problemer er der for alle. Man har fått en tynn kropp, men i hodet er man fremdeles tykk. Det er en like stor stressfaktor å være fedmeoperert som å flytte til et nytt land og lære et nytt språk. Det kan være et fint land, men hvis du ikke fikser de kulturelle forskjellene og lærer språket, faller du gjennom. Gjennom prosjektperioden har Andersen satset på å bygge internasjonale nettverk og arrangerte blant annet en fedmekonferanse i Balestrand i Complex obecity går av stabelen for andre gang i juni Nest etter å publisere, er nettverk det viktigste vi har, synes Andersen. «Vi har gått fra å dokumentere at det er ok å behandle i det hele tatt, til å finmaske kunnskap om hvem som har god nytte av behandling og hvem som ikke har det.» - Hva har satsingen på helsefaglig forskning betydd for pasientene i deres helseforetak? MERETE RØTHING HELSE FONNA Foto: Helse Fonna HELSEFAGLIG FORSKNING ER ET viktig bidrag i det totale tjenestetilbudet innen forebygging, behandling og oppfølging lokalt. Satsing på helsefaglig forskning bidrar til økt bevissthet om helsefremmende faktorer, pasienters funksjon og betydningen av tverrfaglige samarbeid. Parallelt med medisinsk forskning i foretaket kan helsefaglige forskning øke kompetansen og bredden som trengs for å løse helseutfordringer blant våre pasientgrupper. Det gir grobunn for økt tillit i forholdet mellom pasienter og helsepersonell. HELSE VEST SIN SATSNING på helsefaglig forskning har først og fremst hatt betydning for pasienter med diabetes fotsår som gjennom postdoc-prosjektet til Marjolein Iversen har fått et bedre oppfølgingstilbud. Vi håper pasientene vil merke at det er flere helsefaglige forskere ved Stavanger Universitetssykehus som fokuserer på viktige problemstillinger. Flere av disse forskerne har hatt god drahjelp gjennom satsingen ved å delta på ulike samlinger, lære om forskningsmetode og bygge nettverk innen helsefaglig forskning PERSONER I NORGE blir operert for fedme i året. Når 20 prosent ikke lykkes spesielt godt vil det si at det utføres 600 mindre vellykkede operasjoner i året. Det vil bli et problem på sikt, slår John Roger Andersen, postdoc ved Helse Førde og førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fast. Andersen vil gjennom sin forskning på langtidsoppfølging av pasienter etter bariatrisk kirurgi kartlegge den helserelaterte livskvaliteten til fedmeopererte. Et viktig funn er allerede publisert. Vi må dele mellom kvinner og menn i forskningen på fedme. Tradisjonelt har man trodd at diabetes gir lavere vekttap, men når man skiller mellom kjønnene ser man at hos menn er det stikk motsatt. Hos menn betyr høy alder at man går mindre ned, men dette gjelder ikke hos kvinner. På den andre siden ser man at kvinner som ikke har jobb, og som er i behandling for depresjoner går mindre ned, mens dette ikke stemmer hos menn, forklarer Andersen. Forskingen på fedme har etter hvert endret fokus. Vi har gått fra å dokumentere at det er ok å behandle i det hele tatt, til å finmaske kunnskap om hvem som har god nytte av behandling og hvem som ikke har det. SOM Å LÆRE ETT NYTT SPRÅK Livskvaliteten etter operasjonen er sentral. Det viktigste målet er at pasientene selv føler at de har et bedre liv etter operasjonen. I snitt har en fedmepasient før operasjon like dårlig livskvalitet, med tanke på smerter, psykiske problem og nedsatt funksjonshemming i dagliglivet, som en kreftpasient der man har gitt opp håpet og bare gir lindrende behandling, sier Andersen. I utgangspunktet var ikke forskeren interessert i fedme, men den enorme påvirkningen det har på livskvaliteten åpnet øynene hans. Sammen med kollegaer har Andersen forfattet en oversiktsartikkel over effekten fedmekirurgi har på langtidsresultater i forhold til livskvaliteten til pasientene Det overordnede målet er å gi kunnskap som kan forbedre dagens praksis og gi bedre hjelp til pasientene. Videre skal Andersen forske på en type blodprøve, metabolsk profilering, som han tror kan gi mange svar og ny kunnskap. Samtidig søker han om midler til å forske på hvordan en kan ta i bruk ipad for undersøkelser om livskvalitet i forbindelse med fedme i klinisk praksis. Fedmekirurgi er livreddende, ikke noen luksus. MARIT SOLHEIM HELSE FØRDE Foto: Helse Førde DEN HELSEFAGLEGE SATSINGA BETYR at vi har fått meir kunnskap om korleis både sjukdom og behandling har påverka helse og livskvalitet for fleire pasientgrupper. Dette er svært viktig for å kunne betre helsetenestetilboda. Vi har også utvikla metodekompetanse som kan nyttast i møte med andre pasientgrupper. ANITA LYSSAND HELSE BERGEN Foto: Helse Bergen FOR OSS HAR SATSINGEN slått ut på flere områder. Vi har fått en konkret styrking i helsefagenes forskningskompetanse og det er bygget gode fagnettverk. Sist men ikke minst har denne satsingen vært et viktig bidrag for mer kunnskapsbaserte tjenester.
4 Sjekklister skal hindre uheldige feil forskningsdesign. Vi har brukt et design hvor en kunne innføre sjekklisten stegvis, på en plass om gangen. Så kunne vi undervise og forklare hvorfor man skal bruke listen. Vi randomiserte enheter og ikke individ, forteller Haugen. Forskningsdesignet er godt egnet for pasientsikkerhetsprosjekter, mener forskeren. Det er fremdeles ikke gullstandarden, men det er det beste vi kan få til på denne type prosjekt. Den reduserer muligheten for at resultat oppstår på grunn av skeivhet i utvalget. henholdsvis i Helse Førde og Helse Bergen, har det gjennom prosjektet blitt gjennomført en tilsvarende undersøkelse på nærmere 5000 operasjoner. Resultatene av forskningen skal etter planen publiseres våren Derfor er Haugen hemmelighetsfull om hva han har kommet frem til. Vi har positive funn, men mer kan jeg ikke avsløre, sier han. Det han derimot kan fortelle mer om er en studie av sikkerhetskulturen, som ble målt med spørreskjema. Bilde på smarttelefon kan erstatte legebesøk Bruk av smarttelefon og hjemmetjeneste skal gjøre hverdagen til diabetespasienter enklere. Gjennom forskningsprosjektet DiaFOTo vil Marjolein Iversen vise at det er mulig å oppnå et like godt tilbud med telemedisinsk oppfølging som ved tradisjonell poliklinisk oppfølging. Bruk av sjekklister under kirurgiske operasjoner skal bedre teamkommunikasjonen og hindre uheldige, menneskelige feil. Det skal gi lavere dødelighet og færre komplikasjoner. KIRURGISKE OPERASJONER ER KOMPLEKSE og involverer mange profesjoner. At så mange skal samhandle samtidig kan være utfordrende. Litt av grunnen til at uheldige hendelser skjer, er at vi ikke snakker godt nok sammen. Der kommer sjekklisten inn. Den skal bedre kommunikasjonen mellom profesjonene i teamet, sier stipendiat Arvid Haugen. Siden 2009 har Haugen, som er stipendiat på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssjukehus, og blant andre Eirik Søfteland, anestesioverlege ved samme avdeling, forsket på implementering av sjekklister. Sjekklisten, som opprinnelig kommer fra WHO, ble lansert i En studie fra 2009, som inkluderte åtte sykehus verden rundt, viste reduksjon i komplikasjoner og dødelighet ved bruk av sjekklisten. Vi ville gjøre noe tilsvarende her for å se hvordan det ville virke hos oss, men vi ville bruke et sterkere SJEKKER, SNAKKER OG SJEKKER Målet med sjekklisten er å styrke teamarbeidet og kommunikasjonen dem i mellom. Sjekklisten er tredelt, forteller Haugen. Den første delen blir kalt «Forberedelse» og foregår før operasjonen starter. Her skal man blant annet sjekke at det er rett pasient, rett side, sjekke utstyr og medikament og være forberedt på potensielle komplikasjoner. Den midterste delen heter «Time-out». Her samles teamet som består av operasjonssykepleier, kirurg, anestesipersonale og lege. Man skal presentere seg for hverandre med navn og tittel. Tanken er at hvis du allerede har brukt stemmen er det lettere å gi beskjed eller stille spørsmål under eller før operasjonen, sier stipendiaten. Det er også flere sjekkpunkter under midtpunktet, men til sammen tar det hele ett minutt. Til slutt oppsummerer man forløpet under «Avslutning», mens man lukker operasjonssåret. En skal blant andre ting sjekke at det ikke er glemt igjen instrument eller kompresser, og viktige opplysninger for videre behandling formidles. «Jeg kunne tenke meg teamtrening der vi øver på samhandling. Man må prioritere hva man skal bruke tid på, men jeg synes det er viktig og tror det kan bedre kvaliteten på tjenestene.» POSITIVE FUNN Ifølge Haugen viser internasjonal forskning at reduksjon av komplikasjoner på opptil 40 prosent og nær en halvering av dødelighet er mulig ved bruk av sjekklisten. Ved kirurgiske avdelinger, - Det kirurgiske teamet med sjekklisten følte seg bedre i stand til å håndtere vanskelige situasjoner, og det tror jeg henger sammen med økt lagbevissthet. Man får tro på at dette kan man håndtere sammen. ØNSKER TEAMTRENING Det er også gjort kvalitative studier der man har intervjuet og observert bruken av sjekklisten. Det er variasjon i kvaliteten på utførelsen, konkluderer Haugen. For å bedre dette har forskerne utarbeidet retningslinjer for hvordan listene skal brukes. I tillegg reviderer Seksjon for pasientsikkerhet bruken. Han understreker at oppfølging av arbeidet videre er viktig, og at man får tilbakemeldinger om frekvensen av bruken. Haugen har ett ønske for fremtiden. Jeg kunne tenke meg teamtrening der vi øver på samhandling. Man må prioritere hva man skal bruke tid på, men jeg synes det er viktig og tror det kan bedre kvaliteten på tjenestene. I 2011 ble sjekklisten en del av Nasjonal pasientsikkerhetskampanje, og skal i løpet av innføres ved alle sykehus i Norge. Det gleder forskeren. For pasientene betyr det bedre sikkerhet og trygghet ved at vi standardiserer oppfølgingen. Gjør man feil går det ut over pasientene, men også personalet og teamet. Å jobbe forebyggende er en måte å gjøre det tryggere for hverandre. IFØLGE FOLKEHELSEINSTITUTTET BRUKER personer legemidler mot diabetes i Norge, men siden mange også har sykdommen uten å vite om det, finnes det mørketall. På grunn av livsstilsforandringer og at vi lever lenger, regner man med en økning i antall diabetespasienter. En av komplikasjonene ved sykdommen er at man får dårligere blodsirkulasjon og nedsatt følelse i beina. I kombinasjon med høyt blodsukker gjør det at hvis man først får et sår på foten, for eksempel etter å ha hatt en stein i skoen, bruker kroppen lenger tid på å hele såret. Slik blir diabetespasienter med fotsår gående lenge i behandling, og sykehusene blir opptatt med å behandle de få. En økning i antall diabetespasienter gir dermed også forventet økning av pasienter med diabetesfotsår. Den utfordringen vil forskningsprosjektet DiaFOTo, ved Marjolein Iversen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og postdoc ved Stavanger Universitetssykehus, forske på. TAR BILDE AV SÅRET MED TELEFON DiaFOTo går ut på at en sykepleier kommer hjem til pasienten for å følge opp fotsåret. Her tar hjemmesykepleien bilde av hans eller hennes sår med en smarttelefon og samarbeider ved hjelp av en webbasert samhandlingsplattform med spesialisthelsetjenesten på sykehuset som vurderer fortløpende om det er behov for oppfølging gjennom polikliniske konsultasjoner. Fordi helingstiden er lang er det spesielt viktig å få en vurdering av fotsåret så raskt som mulig for å starte behandling. Dårlig tilheling i kombinasjon med infeksjon øker også faren for amputasjon. De fleste amputasjoner som gjøres i Norge gjennomføres hos personer med diabetes fotsår, forklarer Iversen. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bruker en felles internettbasert samhandlingsplattform slik at de har tilgang til samme opplysninger om pasienten. Det blir «low cost» og «low tech». Man logger seg inn via en webside på samme måte som i nettbanken. Sikkerheten har vært viktig, understreker Iversen. Arbeidet startet med et forprosjekt i 2011 der man bestemte seg for hvilken leverandør man skulle bruke. Videre ble det inngått databehandlingsavtaler og vurdert hvilke telefoner man skulle bruke. I pilotprosjektet ble det utført en risiko- og sikkerhetsanalyse og man testet det på noen pasienter, for så å gjøre små justeringer. Høsten 2012 startet hovedprosjektet. I utgangspunktet inkluderes siste pasient i slutten av Pasientene kommer inn i prosjektet gjennom poliklinikken, og hvis de ønsker å delta i studien får hjemmesykepleien opplæring i sårstell og innføring i det telemedisinske. «Et av hovedpunktene er at oppfølging hjemme vil bli mer komfortabelt for pasienten.» Videre blir pasienten fulgt opp hjemme med god kontakt mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Det er med andre ord lagt opp til færre konsultasjoner og det blir mindre reisetid for pasienten. Pasienten besøker uansett poliklinikken med seks ukers mellomrom for å sikre kvaliteten i behandlingen, sier Iversen. Pasienten blir så i studien til såret er helet eller opptil 12 måneder. Det tilsvarer tiden de vanligvis ville vært i behandling på poliklinikken. KORTERE VEI, MER KOMFORTABELT Slik er målet færre konsultasjoner, samt mindre reisetid for pasienten. Et av hovedpunktene er at oppfølging hjemme vil bli mer komfortabelt for pasienten. Diabetespasienter har til felles at mange behøver hjelp for å komme seg til sykehus. Jeg håper at vi kan gi pasienten kortere vei til behandling, bedre livskvalitet og en bedre hverdag, sier Iversen. Fordi det fortsatt er tidlig i prosjektet, kan ikke forskeren si noe om funnene ennå. Men hvis studien kan dokumentere god kvalitet i helsetjenestene og positive helsegevinster for den enkelte vil den nye modellen kunne implementeres i hele helseregionen. Det er et mål at tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten kan utnyttes på en bedre måte og være mer tilgjengelig for kommunehelsetjenesten, sier hun. Tilbakemeldingene fra en pasient i prosjektet som ble intervjuet av NRK Rogaland er at alle ledd i helsetjenesten sier og vet det samme. Det illustrerer den tette kontakten mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Et av delmålene er at prosjektet gir et mer strukturert samarbeid mellom helsetjenestene, sier Iversen.
5 Hvor går veien videre? Tekst: Berit Rokne og Marit Graue HELSEFAGLIG FORSKNING HAR FÅTT et løft gjennom satsingen. Flere med helsefaglig bakgrunn har fått mulighet til å utvikle nye problemstillinger og gjennomføre praksisnære prosjekter. Prosjektene er preget av mangfold både i tematikk, design og metode. Det har vært arrangert seminarer for å heve forskningskompetansen, nettverk er etablert og det har vært godt å være en del av satsingen. Satsingen er nå avsluttet og det gir de som har fått tatt del i satsingen en rekke utfordringer. Nå ligger ansvaret hos den enkelte for videre kompetanseheving og forskningsaktivitet. En videreutvikling av forskningen krever etablering av forskergrupper innenfor strategiske områder. Disse må jobbe tverrfaglig, gjerne på tvers av institusjoner regionalt og nasjonalt. Internasjonal kompetanse bør også knyttes opp mot forskningsgruppene. Målet må være å videreutvikle kunnskap innenfor praksisnære problemstillinger. Berit Rokne, professor ved Universitetet i Bergen, medlem av ledergruppen i Regional helsefaglig forskningssatsing. Foto: UiB Marit Graue, professor ved Høgskolen i Bergen, medlem av ledergruppen i Regional helsefaglig forskningssatsing. Foto: HiB Det som skjer framover vil virkelig vise i hvilken grad satsingen har gitt grunnlag for å høste. La det bli en uovertruffen innhøsting! TILDELTE STIPENDMIDLER FRA SATSINGEN VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER * Tildelt stipend (kr) fra Regional Helsefaglig forskningssatsing * Vitenskapelige publikasjoner fra personer tilknyttet satsingen pr
Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?
1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens
DetaljerDiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått
DetaljerDiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister
DetaljerTelemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?
UNIVERSITETET I BERGEN Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning? Hilde Smith-Strøm, Førsteamanuensis, VID vitenskapelig høgskole Marjolein M. Iversen, Professor,
DetaljerDiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag
DetaljerKartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
Detaljer1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l
Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten
DetaljerDiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerForskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus
1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin
DetaljerStrategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15
Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerSjekkliste Trygg Kirurgi. Ka e vitsen? VINTERMØTE NORDAF 15.JANUAR 2011, GARDERMOEN ARVID STEINAR HAUGEN
Sjekkliste Trygg Kirurgi Ka e vitsen? VINTERMØTE NORDAF 15.JANUAR 2011, GARDERMOEN ARVID STEINAR HAUGEN Sjekkliste Trygg Kirurgi Bakgrunn Helse Vest Sjekklisten Prosjekter Spørsmål January 14th 2009 8
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSlagbehandlingskjeden Bergen
Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling
DetaljerFør jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig
1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerBrukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerStyresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017
Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerKREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN
KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING 18.10.18 SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Detaljer2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING
2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte
Detaljer«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat
«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk
DetaljerHvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse
< kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerOffentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene
DetaljerFedmeoperasjon for å endre spiseadferd?
Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.
DetaljerDIGITALE TJENESTER I HJEMMET
DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD? Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Helsetjenesten skal tilby befolkningen helsehjelp
DetaljerKunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne
Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerHva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?
Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar
DetaljerProsjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler
Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerHelsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen
Helsetorgmodellen Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen 1 2 3 4 Haugesund sjukehus, Haugland og Karmøy DPS, HSH (kampus Haugesund), Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerHandlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen
Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren
DetaljerAktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune
Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner
DetaljerInnledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4
Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...
DetaljerImplementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
DetaljerNasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse
Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren
DetaljerSAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 048 2014 STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET 2014-2017 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar justert strategi for kvalitet
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerStrategi for forskning i Helgelandssykehuset
Strategi for forskning i Helgelandssykehuset 2017-2021 Innledning Forskning en av de fire lovpålagte hovedoppgavene for helseforetakene i Lov om Spesialisthelsetjenester 1. Det er en virksomhet som utføres
DetaljerTryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerPASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO
PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?
DetaljerHelsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.
Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd
DetaljerOm tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv
Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerKvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr
DetaljerHelseorganisasjoner ~ samarbeid i endring? Dagmara Bossy PhD stipendiat ved NK LMS
Helseorganisasjoner ~ samarbeid i endring? Dagmara Bossy PhD stipendiat ved NK LMS Oversikt 1.Prosjektet er en del av 2.Politisk landskap 3.Forskningsspørsmål 4.Datakilder og materiale 5.Tentative observasjoner
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerH E L S E B E R G E N HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N HF GRØNN IT -BRUK AV IT SOM FREMMER MILJØ BENTE S. NEDREBØ KONST. IT-SJEF OM HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppdatert oktober 2015 Administrerande direktør
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerSluttrapport 2016/FB Riktig medisinering - også på sykehjem
Sluttrapport 2016/FB85170 Riktig medisinering - også på sykehjem I nettkurset «Parkinsonmedisin» vil helsearbeidere lære å vurdere parkinsonsymptomer og få en innføring i hvordan behandlingen virker. 1
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerStamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom
Detaljer