KJØ BRANSJEN 7. Leiv Vidar-ansatte må gå Cardinal Foods øker kraftig Kjøttfagdagen 2009 TEMA: Ingredienser. Gull-jente i kjøttfag-nm

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Leiv Vidar-ansatte må gå Cardinal Foods øker kraftig Kjøttfagdagen 2009 TEMA: Ingredienser Gull-jente i kjøttfag-nm

2

3 N YHETER Stor oppslutning om kjøttauksjon Mørekjøtt legges ned Rekordstore lam hittil i lammesesongen Klart for økologidag 2009 Jakter på årets lammebutikk Nortura legger trolig ned i Ålesund Rådgivere må gå i Nortura Tok sølv i kjøttskjærer NM Leiv Vidar nedbemanner Fatland holder smågrisprisen oppe Rekordstort kjøttdeigsalg Toten Eggpakkeri i nytt bygg NorgesGruppen selger mindre tjener mer Nedgang i kjøttproduksjonen INNHOLD R E P O R T A S J E R Cardinal Foods med fart i svingene Intern omorganisering i KLF S L A K T E R I D A G E N: Medisinsk kastrering av gris kan bli tillatt Finn Hunstad AS ruster seg for framtiden Kjøtt og miljø sentralt på Kjøttfagdagen 2009 Formeringsbesetning opptatt av smittebeskyttelse NM i kjøttfag i Ålesund T E M A Ingredienser og tilsetningsstoffer FAST STOFF Leder Gjestekommentaren Faglig Jushjørnet Litt om mangt 27 F O R S I D E N: Hilde Arstad fra Meny Greverud vant lærlingeklassen under NM i kjøttfag i Ålesund. F O T O: H U L D A TR O N S T A D NY D A L KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Om å sprenge grenser Om noen superoptimister for fire år siden hadde framsatt påstand om at et annet selskap skulle være tilnærmet likeverdige med Prior i det norske egg- og fjørfekjøttmarkedet i 2009, er det stor sjanse for at disse ville blitt stemplet som fantaster. Ja, høyst sannsynlig ikke blitt tatt på alvor. Det hadde rett og slett vært for drøyt. I dag, fire år senere, sitter vi med fasiten. Det stadig voksende egg- og fjørfemarkedet er ikke lenger dominert av en aktør. Monopolsituasjonen er takk og pris forvandlet til en nærmest likeverdig kamp om kresne kjøttforbrukere. Opphevelsen av markedsreguleringen på hvitt kjøtt var selvsagt inspirasjonen og i bunn og grunn forutsetningen for denne utviklingen. Men det har ikke bare dreid seg om politikk. I første rekke har det handlet om gründere som har hatt mot, evne og vilje til å snakke sammen, satse og deretter stå opp mot «overmakta» i kyllingsmarkedet. Denne «kommunikasjonen» har skapt en situasjon som i første rekke forbrukerne har glede av. Men selvsagt også til glede for alle som ønsker mangfold og differensiering i dette markedet. Det var i mars 2005 at det aller første grep ble tatt for å få Cardinal Foods på beina slik selskapet framstår i dag. Den gang som nå var Agnar Østhus i Norsk Kylling og Torfinn Prytz Higdem i Den stolte hane sentrale. Begge to pragmatiske bransjefolk med lang fartstid i kjøtt og fjørfebransjen. De fant rett og slett ut at samarbeid var langt enklere og mer fornuftig enn destruktiv hanekamp for å bli størst på privat side. Man måtte rett og slett inngå strategiske allianser for å løfte selskapet til et høyere nivå. Dermed var loddet i praksis kastet. Private equity selskapet Cap Man kom på banen og kjøpte seg inn i Norsk Kylling. De siste par årene har denne konstellasjonen nærmest snudd det norske egg- og kylling marked på hodet ved at flere selskaper er kommet inn i folden Men det kanskje mest interessante som har skjedd siden 2005, er samarbeidet om Jærkylling. Her gikk Cardinal Foods og Monopolsituasjonen er takk og pris forvandlet til en nærmest likeverdig kamp om kresne kjøttforbrukere. kjøttsamvirket sammen om slakteriet og delte råvarene mellom seg. Det har fungert etter hensikten. Jærkylling produserer kun Den Stolte Hane-produkter ved sitt anlegg på Nærbø, og det er mye takket være dette hypermoderne anlegget at Cardinal i april sprengte den magiske grensen for 40 prosent markedsandel. Når tiden er moden, vil helt sikkert denne markedsandelen passere 50 prosent. Men det er ingen grunn til å stresse. Vi kan bare konstatere at reguleringshindringen som ble fjernet på hvitt kjøtt, har bidratt til kreativitet og mangfold. Utfordringer vil det selvsagt være framover, men gleden, og ønsket om å sprenge grenser er der i fullt monn. Slikt blir det milliardbudsjetter og vekst ut av. Fred Olsens gate Oslo TLF: F A X: ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: dag.henning@kjottbransjen.no M A R K E D S- O G PR O G N O S E S J E F Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no KOM M U N I K A S J O N S- OG ORGANISASJONSSJEF Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: hulda@kjottbransjen.no ØKONOMISJEF Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no M A T T R Y G G H E T S- O G KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no K O N T O R S J E F Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no S E N I O R R Å D G I V E R Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 2 ASSISTERENDE DIREKTØR Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: marlene@kjottbransjen.no FAGSJEF FIRBEINTE HUSDYR Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no S E N I O R R Å D G I V E R Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no

5 På nett overalt med Mobilt Bredbånd. Foto: Espen Gees Sjekk mailen uansett hvor du befinner deg! Mobilt Bredbånd fra Telenor kan fordeles på flere SIM-kort. Dermed kan du surfe både med jobbmobil, fritidsmobil og bærbar PC på samme abonnement. KLART = DET VIRKER Bredbånd Total Acer One mini-pc Nokia E75 Nokia 6700 Fordel på tre SIM-kort Norsk Kjøtthandel har har gode avtaler med MobilData og Telenor både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd. Kontaktpersoner MobilData Jan Erik Garberg, tlf jan.erik.garberg@mobildata.no Cedric Guttormsen, tlf cedric@mobildata.no Kontaktperson Telenor Kaare Høiland, tlf Besøk mobildata.no eller ring

6 GJESTEKOMMENTAREN Penger å hente på videreforedling av lammelåret AV EVEN NORDAHL, Markedssjef i Opplysningskontoret for kjøtt. Høst er tid for lam. Og lammestek og fårikål er to store «ikonretter» i lammesesongen! I butikkene er det full fart med salg av lam, og helt lammelår blir ofte brukt som lokkevare. Det som er helt klart er at lammelår og lammestek ikke er det samme, og at lammelåret har potensial til å bli utnyttet bedre! Derfor er på tide å produktutvikle lammelår som blir solgt i butikk. Hele lammelår er en enkel måte å selge et stort kvantum med lite bearbeiding, men sett fra forbrukers ståsted og hvilken profil vi ønsker på norsk lam, så er det god grunn til å gjøre noe med lammelåret. Et helt lammelår er stort og uhåndterlig og nesten umulig å skjære opp i pene skiver når det er stekt. OFK ser på lammelår som et lite egnet produkt, men som et meget bra råstoff til lammestek med ben og andre foredlede produkter. Dette får for øvrig flere konsekvenser som medfører litt mer jobb, men mye bedre produkter. halvparten av indrefileten. Denne indrefileten bør absolutt taes ut hel. Under isbenet sitter mørbraden som også er godt egnet til lammebiff. At indrefileten taes ut hel, vil gi minimale negative konsekvenser for pinnekjøttet, men indrefileten vil kunne selges hel, og i økt kvantum. Indrefileten må skjæres ut hel før lårene skjæres/sages av lammet. Isebenet og halebenet skjæres av låret før mørbraden skjæres av rett foran kuleleddet. Det ytterste benet på hasen/leggen sages av, for når steka blir stekt, trekker knokekjøttet seg opp på låret så steka får det dekorative og praktiske håndtaket. Men mulighetene stopper ikke her. Ytterligere verdiskaping er å dele steka i tre deler; flatbiff, surret stek og lammeskank. Vi har regnet litt på økonomien i dette, og helt lammelår er et produkt som handelen ofte har aktivitet på og er derfor ofte et prispresset produkt. Et helt lammelår veier normalt 3 4 kg, så selv om kiloprisen er lav blir stykkprisen til forbruker relativt høy. Ved å fjerne iseben og ytterste del av knokebenet (hase) og ta ut hel indrefilet og mørbrad, øker verdien på et gjennomsnittelig lammelår vesentlig. Vi har tatt utgangspunkt i en engrospris på helt lammelår på 85 kr og gjort beregningen ut fra at det oppnås en engrospris på indrefilet på 190 kr, mørbrad 140 kr og lammestek med ben uten mørbrad, iseben og hase til 105 kr. En hel indrefilet veier ca 150 gram og gjør at den blir stor nok til en person. Mørbraden veier ca 300 gram og er nok til to personer. Totalt gir dette en verdiskaping for lammelåret på 28% som tilsvarer 86 kr. Med en million lam og to lammelår på hvert dyr vil det bli 172 millioner kroner i verdiskaping. I beregningen har vi ikke tatt med merarbeidet med å skjære stykningsdelene ut. Uansett så ligger det potensial i å videreforedle lammelåret og samtidig vil det heve bruksverdien på produktet og gi veldig mange fornøyde forbrukere. Gode penger og fornøyde forbrukere må være bra i disse «ulvetider»! I og med at halve indrefileten sitter igjen på låret og burde vært tatt ut hel som den gjøres på grisen får dette også konsekvenser for pinnekjøttet. Med å endre litt på skjæremønstret får vi en flott lammestek, hel indrefilet, mørbrad og pinnekjøtt uten den lille biten av indrefileten. For på lammelåret sitter isbenet og omtrent Med en million lam, og to lamme- lår på hvert dyr vil det bli 172 millioner kroner i verdiskaping. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 NYHETER Ettertraktet auksjon av tollkvoter på kjøtt I auksjonene av tollkvoter på kjøtt som Statens landbruksforvaltning (SLF) nylig avholdt, ble alt solgt. Den største kvoten som ble auksjonert, var 274 tonn storfekjøtt. Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Det var som forventet størst interesse for de to kvotene kjøtt av storfe og kvoten for kjøtt av småfe. Auksjonen av 274 tonn storfekjøtt innen WTO-kvoten varte i litt over tre timer. Kvoten oppnådde en gjennomsnittspris på kr 15,07 per kilo og ble fordelt til fem foretak. Disse var Skandia Foods med 112,5 tonn, Holst Foods AS med 90 tonn, BM Food med 47 tonn, Ultimat med 15 tonn og Nor Frost med 9 tonn. Det var åtte foretak som ikke nådde opp i konkurransen om denne tollkvoten. Ga opp Den tollfrie restkvoten på 20 tonn storfekjøtt fra Botswana/Namibia gikk for kr 17,50 per kg og ble i sin helhet tildelt ett foretak, Holst Foods AS. De syv andre firmaene ga opp budkampen etter 15 minutter. Interessen for auksjonen vitner om at markedsaktørene forventer god etterspørsel framover. Ingen budgivere ble utestengt etter at nytt regelverk åpner for en slik reaksjon ved mistanke om samarbeid. Endringer Tollkvoteforskriften var altså endret foran auksjonene. Det er ikke lenger mulig å øke mengden man byr på under auksjonen, og muligheten for å redusere mengden er begrenset. Det er også nytt at en ikke kan delta med flere firmaer i en og samme auksjon. Auksjonsgjennomføringen med nytt regelverk ble ifølge SLF gjort for å unngå strategisk budgivning og samarbeid under auksjonen ble det tidligere i år innført krav om egenerklæring. Her forplikter auksjonsdeltakerne seg til ikke å samarbeide om deltakelse, budstørrelser eller andre former for budgivningsstrategier. Samarbeid er heller ikke tillatt for selskaper i samme konsern eller mellom selskaper som har felles eierskap og ledelse. Det tillates derfor ikke at en deltar med flere selskaper i samme auksjon. Kvotene ble auksjonert på nytt etter at de var trukket inn igjen etter manglende betaling av auksjonsbeløpet fra tidligere auksjoner. Småfe Det var også auksjon av en kvoteandel på 13 tonn småfekjøtt som hadde blitt trukket tilbake. Kvoten ble tildelt fire foretak etter 45 minutters konkurranse. BM Food sikret seg 4,5 tonn, Purchase Food & Meat Group det samme kvantum, mens Skandia Foods fikk 3,4 tonn av totalkvoten på drøyt 13 tonn. Nor Frost satt igjen med 685 kilo av denne kvoten. Prisen endte på kr 10,30 per kilo, mens gjennomsnittprisen ved den ordinære auksjonsrunden høsten 2008 endte på kr 21,54 per kilo. S M Å F E K J Ø T T: Morten Sandborg og BM-Food sikret seg 4,5 tonn småfekjøtt av kvoten på 13 tonn. Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX CMI_alt_2.indd :11:33

8 NYHETER Mørekjøtt legges ned Mørekjøtt på Vestnes blir nedlagt. Den endelige stengedato er ikke fastsatt, men det ligger an til produksjonsslutt ved utgangen av mars neste år. Planen er at produksjonen skal flyttes fra Vestnes til SPIS Grilstad-anlegget i Kristiansand. Maskiner og utstyr som kan nyttiggjøres skal derfor flyttes fra fabrikken på Vestnes. Selv om produksjonen blir nedlagt, kan det bli noe aktivitet i bygget i Vestnesbukta. Dette går på distribusjon. Detaljene har vi ikke klare ennå, men det kan bli noen få arbeidsplasser. Den videre bruken av lokalene vil bli diskutert i samarbeid med huseier. Ingen av partene kan si opp avtalen før den løper ut i 2019, forteller konsernsjef Arne Dalsegg i SPIS Grilstad. Hvorfor ble Vestnes valgt vekk og ikke Kristiansand? Dette ble avgjort etter en grundig prosess og utredning av potensialet for framtida. Her gikk indirekte kostnader som distribusjon og lange avstander i disfavør av Vestnes. Rekordstore lam så langt i sesongen Lammesesongen er i gang. Hittil er lam slaktet og det dreier seg om rekordstore lam. Lammene har aldri før vært så kjøttholdige og så magre. Et lite minus er at de kommer noe sent til slaktebenken! Hittil i år har vi registrert inn 185 tusen lam (per uke 37) et lavt slaktetall sammenliknet med de foregående årene. Vi må tilbake til 2003 for å finne et lavere slaktetall. I 2005 hadde vi passert lam allerede per samme uke. På samme tid i fjor var det slaktet over dyr. sier Morten Røe i Animalia. Middel slaktevekt er 19,37 kg. Kun i 2005 har vi hatt høyere vekter per samme uke, 19,41 kg. I 2008 hadde vi 19,31 kg per den samme uken er rekordåret til nå. Middel klasse har aldri noen gang vært så høy, 7,70 i middel klasse. Vi nærmer oss ren R i middel. Årets resultat er 0,18 klasser høyere enn i fjor, som er det nest beste året. Årets resultat er 3,2 klasser høyere enn i Klart for Økologifagdag okt. er det klart for økologifagdagen på Nofi ma i Ås. Soil Association i Storbritannia søsterorganisasjonen til norske Oikos vil bl.a. være representert. Dessuten kommer statsviter Thor Øivind Jensen. Han hevder at økologi er på vei fra menighet til allmennhet. Værebroskolen i Danmark har satt sammen et økologisk skolekonsept til etterfølgelse. Hør hvordan økologisk skolemat, helsefokus og pedagogikk settes sammen. Andre smakebiter fra programmet: Øko-fi losofering av forfatter og økobonde Tore Stubberud KSL Matmerks Jarle Torgersen oppfordrer forbrukere til å bruke sosiale medier til å hevde sine meninger om økologisk mat. Han deler opplevelsene fra lanseringen av På økologifagdagen er det også mulig å ta pulsen på deltakerne under økologifagdagen Hva mener du om den økologiske utviklingen? Bli med og stem frem trender for de nærmeste årene. Det benyttes mentometerknapper til å stemme frem trender på direkten. Purasal Opti.Form gjør maten tryggere 6 Purac har utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patogener og kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøttog fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil. Øker matsikkerheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf Faks Purac Biochem Gorinchem, Nederland Tlf Faks

9 NYHETER Jakter på årets lammebutikk Lammesesongen er i gang for alvor, og snart skal årets lammebutikk kåres. I begynnelsen av november skal Opplysningskontoret for Kjøtt (OFK) utnevne årets beste butikk på lammekjøtt. Dette er en åpen konkurranse for alle butikker som selger norske kjøttvarer. For to år siden ble Hole Kjøtt AS i Ålesund kåret til årets lammebutikk, og Laila Hole forteller at butikken gikk målbevisst til verks for å vinne den prestisjetunge prisen i Vi hadde en delikat disk med stort utvalg av ulike lammeprodukter. Blant annet lagde vi mange retter med lam som hovedingrediens, blant annet lammegryte og lammepølse. Hele disken var fylt med lam og passende tilbehør, forteller Hole. Nå har en ny butikk anledning til å motta kvalitetsstempelet Årets Lammebutikk. Vi er på jakt etter noen som bruker lammet som en attraktiv råvare i butikken sin, noen som viser fortreffeligheten ved norsk lam, sier Bjørn Tore Teigen i OFK. Han sier at vinneren må synliggjøre lammet og mulighetene som ligger i råvaren. Lam er mer enn fårikål. Nortura legger ned slakteriet i Ålesund K VA L I T E T S T E M P E L: Hole Kjøtt i Ålesund, her representert ved Laila Hole, fikk den prestisjetunge utnevnelsen Årets Lammebutikk, i Kundene er villige til å betale for gode produkter, og jeg tror vi har verdens beste lam her i Norge. Det må komme tydelig fram i butikkene, sier Teigen. Konsernledelsen i Nortura gir nå klare signaler om at de ønsker å legge ned slakteriet i Ålesund. Det betyr at 70 arbeidere mister jobbene sine. ERISAN Håndsåpe V. nr ERIOIL Fuktemulsjon V. nr erisan håndvaskemidler Erisan hygieneprodukter fra Farmos er utviklet spesielt for håndhygiene i næringsmiddelindustrien. Erisan produktene inneholder ingen parfyme- eller fargestoffer, og leveres i 1 liters flasker til bruk i praktisk og hygienisk ståldispenser, varenr håndtørker som virker Dyson Airblade TM bygger på et helt annet prinsipp, og blåser vannet av hendene ved hjelp av trykkluft i svært høy hastighet igjennom ultratynne dyser. Ved at denne metoden ikke baserer seg på fordamping, trenger ikke luften varmes opp. Du får helt tørre hender i løpet av 10 sek. og det lave energiforbruket gjør Airblad TM til et meget økonomisk alternativ. Varenr erisan desinfeksjonsserviett Desinfeksjonsserviett for hender, finnes i pakning à 500 stk som er enkeltvis pakket. Inneholder glycerol og glyserin for å unngå uttørring av huden. Vare nr ERISAN ISOSEPT Desinfeksjonsgel V. nr Nyhet! Konsernledelsen i Nortura ønsker å videreføre prosessen mot avvikling av anleggene i Ålesund, Haugesund og Sortland, og flytte virksomheten til andre fabrikker. De hevder at det i høringsprosessen ikke er kommet fram nye eller vesentlige elementer som ikke allerede er tatt hensyn til eller behandlet i de rapportene som alt er utarbeidet. Konsernledelsen har vurdert 22 høringsinnspill. For Ålesund er det regnet med en årlig innsparing på 9,8 millioner kroner ved nedlegging. For Haugesunds vedkommende dreier det seg om en forventet innsparing på hele 43,6 millioner kroner årlig, mens de på Sortland vil spare to millioner kroner i året. 22.oktober blir vedtaket om nedleggelse gjort. fokus på håndhygiene sentralt for matvaresikkerheten Riktig og grundig håndvask er helt sentralt i arbeidet med å sikre en best mulig hygienestandard og matvaresikkerhet i næringsmiddelindustrien. Dette oppnås ved å benytte gode rutiner og ved å bruke utstyr og midler som er tilpasset de krav som stilles til riktig vask i næringsmiddelindustrien. Kontakt oss for nærmere opplysninger om produktene! 7 Tlf. :

10 NYHETER ILLUSTRASJONSFOTO: G DENNIS OWUSU-ANSAH Rådgivere må gå i Nortura Servicefunksjoner skal samles i fire baser og 64 årsverk i medlems- og rådgivningstjenesten skal kuttes. Nortura har ifølge Nationen satt ned 13 arbeidsgrupper som skal vurdere innsparinger på mellom 30 og 50 prosent i sine sektorer. Gruppen som har sett på medlemsområdet og service mot bøndene er en av de som er først ferdig, og resultatet er at 64 av 198 årsverk skal fjernes. Det skal gi en innsparing på 46 millioner kroner årlig. Det er ingen lett situasjon for de som blir rammet, men alternativene er så langt mye verre. Vi ser blant annet hvordan Rema driver og posisjonerer seg, sier Nina Sundqvist, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i Nortura til Nationen. Leiv Vidar må si opp ansatte Mellom 10 og 15 personer hos Leiv Vidar mister jobben i tiden framover. Årsaken er i første rekke et sterkt nedadgående pølsesalg her i landet. Endringen vil berøre ansatte på alle nivåer i bedriften, fra ledelse til produksjon. Markedet for våre produkter i kiosk- og bensinmarkedet har falt med mer enn 20 prosent på under to år. Dette kombinert med en økning i råvareprisene i 2009, gjør at Leiv Vidar nå må redusere sine kostnader. I tillegg har vi investert 30 millioner kroner i ny pakkelinje, noe som også bidrar til å frigjøre arbeidskraft. Denne arbeidskraften så vi for oss i andre avdelinger i bedriften, forklarer fabrikksjef Tore Tveit. Han er opptatt av å få ned kostnadene slik at Hønefossbedriften kan ta tak i de utfordringene som ligger foran. Vi har sett på mange mulige løsninger, som for eksempel å gå over til produksjon av andre produkter. Men markedet er mettet på det meste og vi er spesialisert på pølseproduksjon og har investert for å takle større volum i fremtiden. Å produsere noe annet, ville bety store investeringer og ikke gi den inntjeningen vi ønsker. Vi må dessverre gå til det tunge skritt å si opp folk, sier Tveit. Bedriften Leiv Vidar AS har i dag 77 ansatte. De fleste av dem har lang fartstid i bransjen. Det er nesten ingen som har jobbet her mindre enn i ti år, sier Tveit, og det er en stabil og pliktoppfyllende gjeng som vi veldig gjerne ønsker å beholde. Vi har ikke tatt stilling til hvor mange som må gå, men er i gang med nedbemanningsprosessen i nært samspill med de tillitsvalgte, sier Tore Tveit. Tok sølv i kjøttskjærer-em Magne Brevik (bildet) fra Nortura Steinkjer tok en flott andreplass under EM i kjøttskjæring i Tyskland nylig. Det gjorde han i skarp konkurranse med 120 andre deltakere fra hele Europa. I finalen der de to klassene «håndverk» og «akkord» var slått sammen, gikk gullet hårfint til Nederland. Prestasjonen er utrolig bra! En andreplass trodde jeg ikke på sjøl engang fordi jeg ikke har øvd noe spesielt på forhånd. I den første runden skar jeg tre svineframparter på 1 min 39 sek og fikk litt småtrekk. Da skjerpet jeg meg og det hjalp, sier en strålende fornøyd Magne Brevik som i tillegg til heder og ære også fikk med seg 2000 Euro. Nortura stilte med seks deltakere der alle gikk videre til 32-dels runden, fire stykker klarte å komme seg til 16-dels finalen, Fatland holder smågrisprisen oppe men derfra og ut var det kun kjøttskjæreren fra Steinkjer som klarte å kombinere presisjon og intensitet helt fram til en toppplassering. I slutten av august gikk veiledende smågrispris ned med kr 30,, fra 570 kroner til 540 kroner. Fatland velger ikke å følge denne veiledningen. Derimot øker Fatland-slakteriene puljetillegget på smågris fra samme dag med 30 kroner. Med dette blir smågrisprisen uendret! Vi beholder samme prinsipp som før og viderefakturerer alle tillegg til slaktegrisprodusent Dette for at også kombinertbesetningene skal få med seg tilleggene både som smågris og som slaktegrisprodusent. Slaktere Kjøttskjærere Pølsemakere Kompenseringen av tillegget vil skje ved prisoppgang på slakt i okt/nov, og vi planlegger en annen pris og vektkurve i forbindelse med slakting til jul og omkring nyttår. Primært vil gris med lavere vekter få en høyere pris slik vi får fram mer slakt fram mot jul, sier, Rolf Gunnar Husveg i Fatland Gruppen. 8 Fagfolk som skaffer dine fagfolk Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn - Tlf info@db-partner.no -

11 NYHETER ILLUSTRASJONSFOTO: GRAÇA VICTORIA Rekordstort kjøttdeigsalg Nordmenns appetitt på kjøttdeig er rekordstor. Det siste året har forbruket økt med 13 prosent. Nordmenn spiser nå nær tonn kjøttdeig i løpet av et år. Forbruket er høyest på Vestlandet og i Midt-Norge, mens folk i Oslo og på Østlandet spiser litt mindre enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt spiser nordmenn kjøttdeig til middag drøyt én gang i uka. De yngre er helt klart storforbrukerne, ifølge undersøkelsen Norske Spisefakta De som er under 40 år spiser kjøttdeig langt oftere enn de eldre. Seks prosent av oss nordmenn spiser faktisk kjøttdeig tre ganger i uka eller mer, sier seniorkonsulent John Spilling i Synovate, som er ansvarlig for undersøkelsen. Nye matfavoritter der kjøttdeig er en viktig ingrediens, bidrar til å sende forbruket til værs. Ikke minst gjelder det interessen for taco og andre meksikanskinspirerte retter. Tre fjerdedeler av befolkningen spiser taco. En tredjedel spiser slik mat mellom én og tre ganger i måneden, sier Spilling. NorgesGruppen selger mer, men tjener mindre NorgesGruppen økte omsetningen 9,4 prosent til 25,468 milliarder kroner i første halvår. Lønnsomheten er imidlertid svakere enn i samme tidsrom i fjor: Resultat før skatt falt 2,4 prosent til 776 millioner, mens bunnlinjen falt 13 millioner til 559 millioner kroner. NorgesGruppen økte omsetningen 9,4 prosent til 25,468 milliarder kroner i første halvår. Lønnsomheten er imidlertid svakere enn i samme tidsrom i fjor: Resultat før skatt falt 2,4 prosent til 776 millioner, mens bunnlinjen falt 13 millioner til 559 millioner kroner. NorgesGruppen har fortsatt vekst i driftsinntektene. Økningen skyldes hovedsakelig organisk vekst, men også nye store kunder hos engros, oppkjøp og nyetableringer av butikker, skriver selskapet i sin rapport. Videre heter det: Styret har sterkt fokus på konsernets finansielle situasjon med bakgrunn i den uro og usikkerhet som har preget finansmarkedene i hele verden de siste månedene. Konsernet vil fortsatt følge utviklingen nøye og gjøre de eventuelle nødvendige tilpasninger i investeringsnivået fremover. Toten eggpakkeri inn i nytt bygg Toten eggpakkeri er på plass i nytt bygg på Østre Toten. Tidligere har pakkeriet hold til i leide lokaler på Lena. Statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet sto for åpningen. Det skjedde ved at han trykket på knappen og startet eggpakkemaskina. Heggem la stor vekt på økoprofilen til eggpakkeriet i sin tale. Det ble også holdt taler av daglig leder Ernst Ole Ruch, styreleder Knut Solbrækken og ordfører Hans Seierstad i Østre Toten kommune samt en representant fra Innovasjon Norge. Toten eggpakkeri har 10 motiverte eggprodusenter. Samtlige skal over på frittgående drift, og tre av de 10 skal i tillegg drive økologisk. Det ble også gjort rede for miljø- og energiprofilen til det nye eggpakkeriet, med flere jordvarmebrønner boret ned til 200 meter og et sinnrikt system med effektiv bruk av varmepumper for kjøling og varming, magasinering av overskuddsvarme. Nedgang i produksjonen av kjøtt 1. halvår i år ble det kontrollert tonn kjøtt, en nedgang på 1100 tonn, eller knapt 1 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor. Av det kontrollerte slaktet i 1. halvår 2009 utgjorde svinekjøtt tonn, storfekjøtt tonn, småfekjøtt 3500 tonn og fjørfekjøtt tonn. Sammenlignet med 1. halvår 2008 har slaktemengda av fjørfe økt med 3 Statssekretær i landbruks- og matdepartementet, Ola T Heggem (Sp), trykket på knappen og startet eggpakkemaskinen. prosent, mens slakt av svin og sau gikk ned med respektive 2 og 1 prosent. For storfe har slaktemengda gått ned med 3 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor. Ser vi på fylkene er Rogaland det fylket her i landet hvor det produseres desidert mest kjøtt. Til sammen nær tonn i første halvår, og det er bortimot 22 prosent av den samlede kjøttproduksjonen her i landet. Nærmest Rogaland kommer Nord Trøndelag og Hedmark med henholdsvis tonn og tonn. Rogaland er størst på alle dyreslagene bortsett fra fjørfe, der Østfold toppet første halvår.

12 FJØRFE Full gass for Cardinal Foods OSLO: God drift, god leveringsevne og nyskapende produkter! Det er forklaringen på den eventyrlige veksten for Cardinal Foods i det norske eggog fjørfemarkedet. 4 av 10 dagligvarekunder velger nå egg- og fjørfeprodukter fra den privateide leverandøren og det stopper ikke her. AV PER A. SLEIPNES 10 Forbruket av hvitt kjøtt fortsetter å øke og det er definitivt Cardinal Foods som leder an i denne veksten. Selskapet, som består av fire store og små selskaper, har opplevd en salgsvekst på hele 23 prosent hittil i år. Det er formidabelt og det skjer i en periode der andre kjøttslag har opplevd nedgang i salget. Dette er Cardinal Foods Cardinal Foods er morselskap til Norsk Kylling AS, Jærkylling AS, Den Stolte Hane AS, Arne Magnussen AS og Vestfold Fugl AS. Vestfold Fugl har spesialisert sin produksjon mot storkjøkkenmarkedet og tilbyr markedet nå en større kylling. Cardinal Foods budsjetterer med en omsetning på 1,6 mrd i Første halvår kom omsetningen opp i 787 millioner kroner og resultatet før skatt endte i samme periode på 28,1 mill. kroner, mens driftsresulttatet kom opp i 45,8 mill. kroner. Og bare for å ha nevnt det: Det var inspirert av pavevalget for fi re år siden at navnet Cardinal ble valgt. Nyttig å vite kan det også være at Cardinal er nr. 2 fra toppen på den religiøse katolske rangstigen. Prior derimot er nr. 2 fra bunnen på den samme rangstigen L I T T GA L S K A P: Cardinal Foods har fokus på god drift, god leveringsevne, ekte gründerkultur og litt galskap, fastslår adm. direktør Torfinn Prytz Higdem. Følger strategien Vi har valgt å rette vår oppmerksomhet mot noen viktige parametre. Dessuten har vi lagt vekt på å ha en slank organisasjon og vi er derfor raske til å snu oss rundt. Jeg er ikke primært opptatt av vår hovedkonkurrent i kjøttsamvirket. I aviser og andre media blir kampen mot Prior (Nortura) alt for mye fokusert. Vår oppgave er å levere gode produkter til dagligvarehandel og storhusholdning som er tilpasset nye smaker og nye trender. Det er mer enn nok for oss. Nå får vi betalt for å være tro mot denne strategien, fastslår adm. direktør Torfinn Prytz Higdem i Cardinal Foods. Cardinal Foods har investert tungt siden etableringen i Både Norsk Kylling på Støren og Jærkylling på Nærbø har gjennomgått store utbygginger og forbedringer. Jærkylling produserer merkevaren Den Stolte Hane. Både Den Stolte Hane og Norsk Kylling har hatt en veksttakt på 50 prosent det siste året. God butikk Det aller mest betryggende nå, i tillegg til folks appetitt på fjørfekjøtt, er at alle grunnlagsinvesteringer er tatt. Derfor har vi nå et godt grunnlag for økt inntjening i årene som kommer. Det faktum at investeringstakten har vært så stor, gjør at resultatet for 2009 ikke står i stil med økningen i salget. Men Cardinal Foods er god butikk allikevel, påpeker Higdem som for anledningen har valgt å la seg avbilde på sin amerikanske motorsykkel i full motorsykkelmundur. Det var i april at selskapet sprengte den viktige grensen på 40 prosent markedsandel for hvitt kjøtt. Og det som fortoner seg minst like hyggelig for Higdem & Co: Selskapet har holdt stillingen utover i Vi ser at forbrukeren er opptatt av sunnere produkter som er enkle å tilberede. I høst vil det bli lansert flere spennende produkter, og vi arbeider tett med våre kunder om flere spennende nyheter. Hva er forklaringen på den eventyrlige utviklingen bortsett fra at dere driver godt? Vi opplever at forbrukerne setter pris på at et norsk gründerselskap lykkes i et marked som tidligere var dominert av én aktør. Vi er distriktsvennlige gjennom at våre hvitt-kjøtt produsenter i hovedsak er i Rogaland og i Trøndelag. Våre eggprodusenter er på Østlandet mens vårt merkevareselskap har kontor på Gjøvik.

13 ORGANISASJONSUTVIKLING Intern omorganisering i KLF OSLO: Et bedre og enda mer effektivt redskap for medlemsbedriftene! Det er hovedmotivasjonen for den omorganisering som har funnet sted i sekretariatet i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund. Formålet med omorganiseringen er å bli enda mer synlig utad, spisse innsatsen vår på enkelte viktige politiske og faglige områder, samt å kunne yte bedre medlemsservice. Dessuten har det å bli mer kost/nytte-effektive vært viktig i denne prosessen, sier adm. direktør Dag Henning Reksnes i en kommentar til omorganiseringen. KLFs to hovedsatsingsområder er næringspolitikk/politikk og mattrygghet/matkvalitet. Disse to områdene blir nå egne avdelinger i KLF, og det dreier seg om en matriseorganisering med faglig ansvarlige på disse områdene. De andre innsatsområdene i KLF-sekretariatet blir organisert i stab under administrerende direktør. Mattrygghet og kvalitet blir viktigere og viktigere. Det innebærer at KLF skal ha den beste kompetansen på dette området. Det for å kunne gi den beste service og oppfølging til våre medlemsbedrifter. Næringspolitikk er avgjørende for våre medlemsbedrifters utviklingsmuligheter og konkurransekraft, og det er selvsagt av avgjørende betydning at KLF er tydelig og synlig på dette området. Den omorganiseringen som har funnet sted, skal bidra til å oppnå dette, slår Reksnes fast. S E N T R A L E: Tre sentrale personer i den nye KLF-organisasjonen. Fra høyre adm. dir. Dag Henning Reksnes, mattrygghets-og kvalitetsjef Mette Juberg Varan og ass. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Slik er «nye» KLF organisert A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R: Dag Henning Reksnes: Samlet overordnet ansvar i KLF. AVDELINGER Næringspolitisk avdeling: A S S I S T E R E N D E DI R E K T Ø R: Bjørn-Ole Juul- Hansen ansvar for næringspolitisk avdeling, herunder seksjon marked og pris. M A R K E D S- O G PR O G N O S E S J E F: Endre Myhr ansvar for markeds- og prisarbeid. Ansvar for E-sporingsprosjekt. Mattrygghet og dyrehelse: M A T T R Y G G H E T S- O G KV A L I T E T S S J E F: Mette Juberg Varan ansvar for mattrygghet og dyrehelseavdeling, herunder seksjon mattrygghet og kvalitet, seksjon Fjørfe og seksjon Storfe, småfe og gris. F A G S J E F: Marlene Furnes Bagley faglig og operativt ansvar fjørfe og egg F A G S J E F: Karl Kristian Kongsted faglig og operativt ansvarlig for firbente husdyr S E N I O R R Å D G I V E R: Rolf A Aass seniorrådgiver prosjekt S E N I O R R Å D G I V E R Per Magnus Breen seniorrådgiver prosjekt I STAB: Administrasjon: Ø K O N O M I S J E F: Judith Granli ansvar for regnskap, budsjett. økonomistyring, lønn og fakturering K O N T O R S J E F: Randi Spidsberg ansvar for kontoradministrasjon K O M M U N I K A S J O N S- O G OR G A N I S A S J O N S S J E F: Hulda Tronstad Nydal ansvarlig for ekstern og intern kommunikasjon samt medlemskontakt og oppfølging. DATTERSELSKAPER: KLF Media AS D A G L I G LE D E R: Per A. Sleipnes Scan Pig AS D A G L I G LE D E R: Karl Kristian Kongsted 11

14 SLAKTERI Medisinsk kastrering av gris kan bli tillatt GARDERMOEN: Medisinsk kastrering av råner kontra regulær kastrering som nå? Det var ett av temaene da representanter for KLF-slakteriene møttes til slakterimøte på Gardermoen nylig. AV PER A. SLEIPNES Kirurgisk kastrering uten bedøvelse foretas rutinemessig på nærmere 100 millioner hanngriser i Europa årlig. Men det finnes mulige alternativer til denne praksisen. Ett av disse alternativene er medisinsk eller immunologisk kastrering. Holdninger til de forskjellige alternativene er kartlagt hos ulike interessegrupper i EU-prosjektet PIGCAS. På en del punkter skilte svarene fra Norge og Sverige seg fra resten av Europa. 100 MI L L I O N E R: Kirurgisk kastrering uten bedøvelse foretas rutinemessig på nærmere 100 millioner hanngriser i Europa årlig. 12 Hemmer kjønnsutviklingen Immunologisk kastrering kalles også vaksinering. Det går ut på at dyrene får to injeksjoner med et preparat som hemmer kjønnsutviklingen. Dette foregår ved at dyrene stimuleres til å produsere antistoffer mot et hormon som er av avgjørende betydning for normal kjønnsutvikling og testikkelfunksjon. I Sveits mener både dyrevelferdsorganisasjonene, myndighetene og veterinærenes organisasjoner at immunologisk kastrering er den beste løsningen ut fra dyrenes velferd. De to store matvarekjedene i Sveits, Coop og Migros har valgt hver sin strategi. Coop tillater bruk av immunologisk kastrering under egen merking «Coop Natura farm». Bedre tilvekst Preparat til bruk for immunologisk kastrering av gris har vært godkjent i Sveits siden januar 2007, og preparatet Improvac har nå blitt godkjent i EU. Som følge av EØS-avtalen kan bruken av preparatet bli en aktuell problemstilling her i landet også. I Australia har man benyttet denne metoden de siste 10 årene. Vi ønsket på dette slakterimøtet kun å lodde stemningen blant slakteriledere i de private slakteriene. Det er fortsatt for tidlig å si hvor vi vil ende. Men vi må søke å unngå at introduksjonen av Improvac på markedet medfører en rask gjennomføring av kastreringsforbudet, også om vi skulle komme til at vi generelt er positive til metoden og ønsker å ta den i bruk, sier KLF-veterinær, Karl Kristian Kongsted. I mindretall For produsenten kan det være mange gode grunner til å se nærmere på medisinsk kastrering. Vi snakker f.eks. om bedre fôrutnyttelse og bedre tilvekst for griser som har blitt kastrert på denne måten. Interessant er det også å merke seg at Nortura stiller seg positive, og at Norsvin også ser ut til å kunne gå for en slik kastreringsmetode, sier Kongsted. Han understreker at også KLF som bransjeorganisasjon ser positive effekter ved medisinsk kastrering, men for slakteriet er det store uløste spørsmål om hvordan en skal sikre seg at en behandlet råne virkelig ikke har smak av råen fortsatt. Vi mangler en standardisert metode til dette påpeker Kongsted og ergrer seg over at en i hanngrisforskningen ikke la mer vekt på akkurat dette. Da vi i referansegruppen for hanngrisforskning måtte stemme hvor en skulle satse de siste midler var vi dessverre i mindretall om nettopp å gi fl ere midler til dette mot bl.a. Nortura og Norsvin. Utsatt Hva med dyrevernerne og deres organisasjoner. Er de positive til en slik metode? Ja, fra det hold er signalene klare: Positiv innstilling til immunologisk kastrering. Fra 2002 har kastrering av gris i Norge blitt utført av veterinær og med bruk av bedøvelse. Totalforbud mot kastrering var planlagt innført fra 1. januar Fra 2004 har det pågått intens forskningsaktivitet på hanngrisfronten i Norge. Råneluktproblematikken er imidlertid ennå ikke løst, og kastreringsforbudet er derfor utsatt. Ved hjelp av en europeisk spørreundersøkelse er holdninger til kastrering av gris og aktuelle alternativer kartlagt i Europa. Norge og Sverige tar klarere avstand fra kastrering uten bedøvelse enn resten av Europa.

15 SLAKTERI Hygienisk regnskap som verktøy for problemløsing GARDERMOEN: Usikker på hva som bør forbedres og hvordan ting kan gjøres bedre på hygienesiden i slakteriet? Da kan et hygienisk regnskap være et godt alternativ. Det er Animalia som utfører hygieneisk regnskap ved norske slakterier, og formålet er enkelt og greit: Gå gjennom alle deler av virksomheten og få oversikt over forbedringsmuligheter og kartlegging av kritiske punkter. På slakterimøtet karakteriserte veterinær Ole Alvseike hygieneisk regnskap som et revisjonsredskap og et skreddersydd hygienekurs for den enkelte slakteribedrift. Når en av våre folk har gått nøye gjennom alle deler av virksomheten, blir funnene diskutert og drøftet sammen med slakterne, slakteriets ledelse og kjøttkontrollen. På den måten framskaffer vi et verktøy som bedriften kan benytte i sin egen forbedringsprosess, sa Alvseike. Han poengterte dessuten at det som synes å være vanskeligst å få skikk på ved norske slakterier, ut fra de funn som har blitt gjort i forbindelse med hygienisk regnskap, er håndvask og praktisering av to-knivs metoden. Bedriftens svar på resultatene i hygienisk regnskap er løsninger som bøter på problemene som regnskapet avdekker. Dette er i realiteten en håndsrekning til de som jobber med kvalitetssikring på slakteriene. Nå håper vi at enda flere slakterier innser nytten av dette verktøyet, sier Alvseike. K A R A K T E R I S T I K K: På slakterimøtet karakteriserte veterinær Ole Alvseike hygieneisk regnskap som et revisjonsredskap. Saltimport AS_90x55.pdf :50:32 13

16 INDUSTRI Finn Hunstad AS ruster seg for framtiden svært fornøyde med. Rundt en million kroner er investert i dette, og jeg anslår at innsparingene på energisiden vil ligge på mellom 20 og 30 prosent når alt er på plass. Når det årlige forbruket er på nær kroner, blir det penger ut av dette, sier Finn Hunstad. Han satser på en gradvis utfasing av alle freonbaserte kjøle-element i anlegg i løpet av de nærmeste 5 10 årene. SVINNDAL: Ikke bare har daglig leder Finn Hunstad i bedriften med samme navn utvidet anlegget kraftig den siste tiden, et helt nytt og framtidsrettet kjølesystem skal bidra til at produksjonen blir enda mer hygienisk trygg og miljøvennlig. AV PER A. SLEIPNES Den tradisjonsrike kjøttbedriften i hjertet av Østfold er i stadig utvikling. Det gjelder både på produktsiden, men også når det gjelder anleggsutforming og teknisk utrustning i anlegget. I disse dager er innkjøringen av det topp moderne kjølesystemet vel i havn. Det handler om et fransk system som benytter isvann istedenfor freon i kjøleprosessen. Dette sparer ikke bare miljøet, men bidrar også til betydelig energibesparelser i bedriften liter isvann Motivet for denne satsingen er å få kjølt ned de produserte produktene så raskt som mulig. En tank på 2000 liter isvann sørger for det, og vi kan nå kjøle ned for eksempel kokt skinke fra 70 til syv grader i løpet av fire timer. Det er vi Tre millioner Men det er ikke bare et nytt kjøleregime som gjør Svinndal-bedriften til en bedrift med fokus på framtiden. Eksisterende anlegg er utvidet med 600 kvadratmeter, og dette bedrer både internlogistikken og arbeidsmiljøet betraktelig. Dessuten vil bedriften nå kunne produsere de nye SOFT MEAL produktene på en enklere og mer rasjonell måte. Tre millioner kroner har utvidelsen kostet, men ifølge Finn Hunstad er det en svært god investering. Å ta utvidelsen nå var naturlig i og med at vi gjorde forbedringene på kjølesiden. Nå kan vi starte med blanke ark og planlegge produksjonen på en langt bedre måte LI T E R: Dette er enheten som bidrar til å kjøle ned produktene umiddelbart etter produksjon. Enheten rommer 2000 liter isvann, sier Finn Hunstad. 14

17 INDUSTRI Stortingspolitikere fikk se bedriften SVINNDAL: I forbindelse med Stortingsvalget, hadde Finn Hunstad besøk av Høyres to toppfigurer i Østfold. Det ble nyttig for alle parter. Jeg satte stor pris på å få anledning til å vise fram bedriften. På den måten bidrar jeg til å informere om hvor stor betydning små og mellomstore bedrifter har rundt om i landet vårt. Vi er den nest største arbeidsplassen her i Våler kommune, men det er ikke alle klar over, sier Finn Hunstad. Og kommunikasjonen med Høyres listetopp i Østfold, Ingjerd Schau, var upåklagelig. Det er svært nyttig for oss å komme rundt til næringslivsledere som Finn Hunstad. De gjør en kjempejobb, uten mye støtte fra det offentlige. Jeg er oppriktig imponert over det Finn Hunstad har bygd opp her. Selv er jeg født og oppvokst like i nabolaget og visste om bedriften. Men når jeg fi kk en full gjennomgang, bidro det til å øke min klokkertro på denne type virksomheter. Det er sannelig de små private aktørene ikke nødvendigvis samvirkekolossene som trygger distriktsnæringslivet her i landet, påpekte Ingjerd Schau. N Y T T I G: Det er svært nyttig for oss å komme rundt til næringslivsledere som Finn Hunstad, fastslo stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H). Fakta om Finn Hunstad AS Finn Hunstad AS har eksistert siden 1975 da Finn Hunstad etablerte virksomhet i Moss sentrum. I 1978 flyttet han virksomheten til Svinndal i Våler kommune, og satsingen rettet seg i mange år mot kunder i dagligvaremarkedet. Men det var før kjedemakten ble for sterk i dette markedet. De siste årene har det handlet om grossistdistribusjon av pålegg og pizza-topping. Omsetningen har passert 50 millioner kroner, og 20 personer er ansatt i kjøttbedriften. Serverte lett-tygd mat SVINNDAL: Finn Hunstad har investert mye i produksjon av ferdige måltider myntet på personer i sykehus og institusjoner. Soft Meals er navnet på konseptet, og flere og flere som har problemer med å tygge, kan nå glede seg over alternativer til moset mat. For det dreier seg om spesialtilberedt og beriket mat som inneholder all den næring som kreves. Mange eldre på sykehus og institusjoner er i dag konstant underernærte fordi den maten de spiser ikke inneholder nok vitaminer og næringsstoffer. I Sooft Meals-konseptet er dette tatt hensyn til. Det er det tyske selskapet QimiQ Scandinavia AS som har rettigheten, og hele Norden er marked for produktene. Finn Hunstad ble kontaktet av tyskerne for et drøyt år siden etter at Svinndal-firmaet hadde blitt anbefalt til oppdraget. Det dreier seg enkelt beskrevet om mat som er moset, men som på grunn av helt spesielle produksjonsprosesser har beholdt råvarekvaliteten med hensyn til vitaminer, mineraler, proteiner og andre viktig stoffer. Produktene er derimot IKKE tilsatt såkalte e-stoffer. Målgruppen er beboere på eldreinstitusjoner, hjemmeboende og pasienter på sykehus med tygge- og svelgeproblemer. Under politikerbesøket ble det delt ut smaksprøver, og at produktene falt i smak, var det liten tvil om. Som politiker med spesielt blikk på helse- og sosialpolitikk, treffer dette produktet meg. Det er ikke tvil om at markedet for denne type måltidsløsninger er overveldende stort. Fantastisk at noen tar tak i dette, fastslo Ingjerd Schau. 15

18 KJØTTFAGDAGEN 2009 Mindre svin(n) på skogen OSLO: Vi har satt oss høye miljømål, og vi har tenkt å nå dem med kjøttbransjens hjelp, sier Odd Ture Wang i Norgesgruppen. AV HULDA TRONSTAD NYDAL Under Kjøttfagdagen nylig fi kk kjøttbransjen innsyn i hvordan NorgesGruppen har tenkt rundt klimautfordringene. Redusert energiforbruk, miljøvennlig håndtering av avfall, sikre lave utslipp og trygg distribusjon. NorgesGruppen har gått konkret til verks når det gjelder å analysere miljøutfordringene og gjøre noe med dem. Og det får også betydning for kjøtt- og fjørfebransjen, sier Wang. 16 En bedre hverdag Sparelys, klimastyring og varmegjenvinning er områder hvor innsatsen også er økonomisk lønnsom. Andre områder som emballasje, krever mer investeringer. Men vi har oppdaget at dersom vi tenker lurt når det gjelder emballasje, så kan det både se bedre ut i butikken, samtidig som det er lønnsomt, sier Odd Ture Wang som viser til et eksempel på kaffeemballasje der ny innpakning reduserte emballasjen og fraktkostnadene, samtidig som det gav økt salg. Vi sparte årlig miljøet for transport av 400 årlige billass inn til lagrene med det grepet, sier Wang. Han viser til at ASKO daglig har 500 trailere på veien. 10 prosent mer effektiv emballasje sparer miljøet for 50 trailere per dag. Det er slike tall som viser at bransjen kan gjøre noe med miljøet, påpeker Wang. Økologiske forbrukere Forbrukerne kjøper mer produkter som har miljø- «image», og NorgesGruppen har en målsetning om 25 prosent årlig vekst på økologi-området, blant annet nye svanemerkede produkter. Også Fairtrade-produktene kommer til å øke. Vi har lagt opp til en årlig vekst på 50 prosent selv om volumet foreløpig er lite sammenlignet med ordinære produkter, sier Wang. Årlig svinn fra dagligvarebutikker i alle kjedene i Norge er anslått til tonn. 80 prosent av svinnet består av frukt, grønt, U N Ø D V E N D I G SV I N N: Jeg tror kjøttbransjen selv kan overprofilere ferskhet noe som kan skape unødig svinn, sier Odd Ture Wang i NorgesGruppen. kjøtt og brød. Dette er også utfordringer til kjøttbransjen, sier Odd Ture Wang. Det høyeste svinnet forekommer i varegrupper med kort holdbarhet og i varegrupper uten holdbarhet. Anslagsvis CO 2 -effekt av svinn på kjøtt er betydelig. Spørsmålet vi må stille oss er hvorfor god mat kastes og hva kan vi gjøre for å redusere omfanget. Wang mener forbrukerne har noe av svaret: Forbrukerne ser ikke forskjellene mellom «Best før / Minst holdbar til» og «Siste holdbarhet / Siste forbruksdag». De kaster utelukkende etter datoen. Bransjen håndterer også disse begrepene ulikt, fordi det ikke fi nnes en bransjestandard på varegrupper og merker. Overfokus på ferskhet Jeg tror bransjen selv kan overprofilere ferskhet, noe som kan skape unødig svinn. Både butikken og industrien frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende ferskhet dermed tas varene for raskt ut av butikk, sier Wang. Han mener en annen årsak er at produsenter setter av strategiske grunner for kort holdbarhetsdato, og at moderne teknologi på produksjon, pakking og foredling av mat, og mer effektiv distribusjon har sannsynligvis bidratt til at mat gjennom dagligvarehandelen og storhusholdning har lenger holdbarhet enn det som oppgis på merkingen.

19 KJØTTFAGDAGEN 2009 NorgesGruppens overordnede miljømål NorgesGruppen skal redusere energiforbruket i selskapets butikker og varelagre og sikre lave utslipp fra distribusjon. NorgesGruppen skal sikre miljøvennlig håndtering av avfall i hele verdikjeden. NorgesGruppen skal bidra til at forbrukerne kan velge produkter med lav miljøbelastning. Konkrete klimamål 15% økt energieffektivitet innen % redusert CO 2 -utslipp per transportert vare 80% av avfallet skal kildesorteres i 1100 butikker 75% av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon Etterlyser miljøengasjement OSLO: Næringslivets hovedorganisasjon har satt seg offensive mål for å redusere norske klimautslipp. Nå etterlyses kjøttbransjens engasjement. AV HULDA TRONSTAD NYDAL NHO Mat og Bio har i det siste året tatt initiativ til en rekke nettverk for å skape et bedre miljø der tema blant annet har vært avfallsreduksjon og utvikling av bedre emballasje. Responsen har vært liten fra kjøttbedriftene. Så liten at nettverkene aldri er kommet i stand. Jeg etterlyser engasjement fra bedriftene for å bidra til et bedre miljø, og for at vi skal nå våre felles klimamål, sier direktør for NHO Mat og Bio, Haavard Elstrand. Han skjønner at mange i en travel hverdag ikke alltid klarer å se framover og at utenforliggende miljøkrav ikke alltid er forenlig med bedriftens krav til inntjening. Treg start Men på en rekke områder hvor man kan satse på å bedre miljøet, enten i form av redusert avfallsmengder eller redusert emballasje har det samtidig en positiv økonomisk effekt, sier Elstrand. Han tror ikke den labre interessen for miljøsatsningen er særegent for kjøttbransjen, og mener at kjøttbransjen kommer til å dreie fokuset også i retning av miljøet. Vi har blant annet et energinettverk i samarbeid med Enova og Nepas som er startet opp nå. Det kommer i gang og har første nettverkssamling i oktober. Her er det plasser ledig, og mye kunnskap som ligger og venter på kjøttbedriftene, reklamerer Elstrand. Stort sparepotensial NHO Mat og Bio har gjennom energinettverket, kartlagt det mulige sparepotensialet i forhold til investeringer og funnet at sparepotensialet for kjøttbransjen er omtrent 30 prosent. Målene de har satt seg er å bedre energieffektiviteten med 20 prosent innen 2012 samt redusere klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 og med 66 prosent innen I tillegg til energieffektivitet har NHO Mat og Bio pekt ut fire andre områder som er viktige for miljøløsningene; prosess og produktutvikling, emballasje, transport, avfallshåndtering. Selv om vi har hatt litt laber respons til nå, er det bare et tidsspørsmål før kjøttbedriftene nå tar miljøvirkeligheten inn over seg, sier Haavard Elstrand. ENGASJEMENT: Han etterlyser engasjement fra bedriftene for å bidra til et bedre miljø og for å nå våre felles klimamål, direktør for NHO Mat og Bio, Haavard Elstrand. Bli bedre, produsenter! Wang mener at hele verdikjeden må samarbeide for å nå klimamålene. Det betyr at kjøttindustrien må utvikle sortimentet i forhold til faktorer som reduserer svinn. I tillegg må det tenkes energieffektivitet i produktutviklingen, både på selve produktet og ikke minst på emballasje og transport. Ta det helhetlige miljøarbeidet alvorlig. Det er ikke sikkert merkevaren din tåler å bli tatt med «buksa nede», konkluderer Odd Ture Wang i Norgesgruppen. 17

20 PRODUSENT Utfordringer i kø for formeringsbesetninger SOLA: Smittebeskyttelse er det som gjelder akkurat nå. Med en stor livdyrproduksjon er min virksomhet svært følsom både i relasjon til svineinfluensa-utfordringen og mykoplasma-problematikk. AV PER A. SLEIPNES Stig Gimre på Sola har en av landets største formeringsbesetninger på gris. Han leverer livdyr i form av purker til et tyvetalls produsenter på Jæren. I forhold til smitte via livdyrhandel står mye på spill for ham. O G S Å ST O R F E: I tillegg til å være en av landets største formeringsbesetninger på gris på privat side, driver Stig Gimre også med storfeproduksjon. Livdyr i 11 år Jeg går vel ikke rundt og er konstant bekymret, men erkjennelsen av at vi er svært sårbare preger meg. Svineinfluensa er selvsagt det store samtaleemnet i disse dager, og vi har selvsagt økt beredskapen med tanke på denne sykdommen. Men som livdyrprodusent må jeg ha flere tanker i hodet samtidig. Og en ting er sikkert: Bare ett eneste feiltrinn kan få enorme konsekvenser for den type virksomhet jeg driver, sier Gimre som har levert livdyr i snart 11 år. 800 storfe Årlig selger han rundt 600 purker til produsenter i Jæren-området. Det dreier seg i første rekke om bedekningsklare purker. I tillegg til svin, er han også tungt inne i storfeproduksjon. I en samdrift på fem produsenter med til sammen 800 storfe, er han en viktig aktør. Men det er grisen som i øyeblikket gir det største økonomiske bidraget. Nær fem millioner kroner omsetter Stig Gimre for årlig, og det inkluderer noe smågrisproduksjon i forhold til livdyrdelen. 18