ÅRSRAPPORT. Troms Kraft Årsrapport

Transkript

1 10 ÅRSRAPPORT Troms Kraft Årsrapport

2 03 Leder 04 Dette er Troms Kraft 06 Konsernledelsen 08 Visjon og verdier 10 Samfunnsregnskap 20 Styrets årsberetning 29 Regnskap med noter 46 Revisjonsberetning 48 Våre datterselskap 50 Våre kraftverk 52 English summary TELEFON Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Design: Rød Tråd Bilder/Illustrasjoner: Ingun A. Mæhlum, Gaute Bruvik, Troms Kraft, Rød Tråd, og Tank 2

3 LEDER MED BLIKKET MOT MULIGHETENE 2010 ble på mange måter et innholdsrikt år for Troms Kraft. Ved årets slutt kunne vi notere et historisk godt resultat; 235 millioner kroner etter skatt mot 176 millioner kroner året før en resultatforbedring på hele 33 prosent. Troms Kraft gjør det stadig bedre innenfor alle konsernets virksomhetsområder. Igjen vil jeg trekke fram vår suksess i Sverige, som også i 2010 står for mer enn halvparten av konsernets inntekter. I løpet av 10 år har Kraft & Kultur etablert seg i Sverige og Finland, med privatkunder, bedriftskunder og drøyt 200 kommuner. Troms Kraft har nå flere kunder i Sverige og Finland enn i Norge. Nå ser vi framover og har blikket rettet mot mulighetene. Vi bor i mulighetenes landsdel, med enorme naturresurser og nasjonens oppmerksomhet rettet mot Nord-Norge. Framtiden krever fornybar energi. Det svensk-norske markedet for grønne sertifikater realiseres sannsynligvis i 2012, og vil akselerere utbyggingen og lønnsomheten i ny fornybar kraft. Vår bransje har mulighet til å ta del i utviklingen i nord dersom vi griper sjansen. Det akter Troms Kraft å gjøre. Vi gikk inn i 2010 med mange planer og gode prosjekter. Ett av dem var å forfølge vårt uttalte initiativ til nordnorsk samarbeid i bransjen. I juni ble vi medeier i Nordkraft AS og i Salten Kraftsamband AS. En milepæl i nordnorsk kraftsammenheng, og forhåpentlig starten på en ny æra for kraftbransjen i Nord-Norge, hvor samarbeid og samhandling får fokus. Å være en pådriver for enda bedre utnyttelse av fornybarressursene er viktig. Rottenvik kraftverk ble gjenåpnet etter en omfattende oppgradering og modernisering. Kraftverket utnytter nå vannressursene langt mer effektivt enn tidligere og produserer tre ganger mer kraft enn før oppgraderingen. I tillegg ble første spadetak tatt for byggingen av Fakken vindpark, landsdelens største vindpark, og det hittil største prosjektet i Troms Krafts historie. Nok en milepæl i 2010 var vår nye eiermelding, som ble utarbeidet av et utvalg bestående av representanter fra våre eiere Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Eierskapsmeldingen har som mål å bidra til innsikt, bevisstgjøring og engasjement knyttet til eierskapet i Troms Kraft, gi forutsigbarhet ovenfor selskapet og styret og handlekraft til videre utvikling, vekst og lønnsomhet. Internt iverksatte vi tiltak for å effektivisere og styrke kontrollen av våre arbeidsprosesser. Et av de mest omfattende tiltak herunder var bytte av nytt økonomi- og forretningssystem, noe som også gir endrede arbeidsprosesser for samtlige medarbeidere i konsernet. I 2010 ble Troms Kraft beskyldt for å ha gitt partistøtte til Senterpartiets valgkamp i Vi har hele tiden hevdet vår uskyld overfor disse anklagene, og samme konklusjon kom Økokrim fram til. Jeg ønsker å berømme alle våre medarbeidere som sto støtt og holdt fokus i denne krevende tiden. Oddbjørn Schei Konsernsjef Troms Kraft Årsrapport

4 Ansvarlig Kompetent Kraftfull DETTE ER TROMS KRAFT

5 OM OSS ET NORDNORSK ENERGIKONSERN Troms Kraft er et nordnorsk energikonsern som produserer, distribuerer og leverer fornybar kraft, tilbyr entreprenørtjenester og er sterkt engasjert innen utvikling og salg av ny fornybar energi, fiberoptisk kommunikasjon og energieffektivisering. Troms Kraft ble etablert i 1898 under navnet Tromsø Elektrisitetsverk. I løpet av vårt 113-årige virke har konsernet bidratt til utviklingen av samfunnet slik vi kjenner det i dag. Vår primære oppgave er og vil alltid være å produsere og levere elektrisitet, men Troms Kraft består av mer enn det. De siste årene har konsernet vært gjennom en rivende utvikling, fra å være et tradisjonelt kraftselskap til å omfatte flere datterselskap og andre hel- og deleide selskap. TROMS KRAFT KONSERN HOVEDTALL 2010 (1000 kr) Resultatregnskap Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat Balanse 31.12: Egenkapital Netto rentebærende gjeld Utbytte Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) 9,64% 7,46% Året 2000 etablerte Troms Kraft seg i Sverige med selskapet Kraft&Kultur i Sverige AB. Ti år etter står dette selskapet for mer enn 50 prosent av konsernets samlede inntekter. Kraft & Kultur vokser hurtig og satser offensivt i nye markeder. I Finland er selskapet allerede godt etablert, og i inneværende år står Norge for tur. Troms Kraft er også en betydelig investor og aktiv industriell og finansiell eier. I 2010 kom dette til uttrykk gjennom oppkjøp i Salten Kraftsamband (23,67%) og Nordkraft AS (33,33%). Konsernet har hovedkontor i Tromsø og om lag 450 medarbeidere. Konsernkart Troms Kraft AS EIERE TROMS FYLKESKOMMUNE og TROMSØ KOMMUNE TROMS KRAFT AS ISHAVSKRAFT AS (50%) NORDNORSK HAVKRAFT AS (25%) VENTELO AS (16,67%) BARENTS NATURGASS AS (23,5%) TROMS KRAFT HANDEL AS KRAFT & KULTUR AB TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMS KRAFT NETT AS TROMS KRAFT ENTREPRENØR AS TROMS KRAFT FIBER AS PRONEA AS TROMS KRAFT VARME AS TROMS KRAFT INVEST AS TROMS KRAFTFORSYNING OG ENERGI AS ECOHZ AS (11%) KVÆNANGEN KRAFTVERK AS (48,2%) TECHNOR ENERGY ASA (22,36%) ELEKTRO-LINJE AS BREDBÅNDSSERVICE AS STRANDKANTEN INFRASTRUKTUR AS ELVEKRAFT AS NORDKRAFT AS (33,33%) NORD-NORSK VINDKRAFT AS (39,7%) TROMS KRAFT ENERGISERVICE AS SALTEN KRAFT- SAMBAND AS (23,67%) Troms Kraft Årsrapport

6 KONSERNLEDELSEN Boris Benulic (f. 1955) Verkställende direktør Kraft&Kultur AB/CEO Boris var med å etablere Troms Krafts Sverige-satsing i 2000, og har vært Kraft&Kulturs CEO siden oppstart. Han har en variert bakgrunn som blant annet omfatter: redaktør i Ordfront og Volvo, nyhetssjef i Expressen og tv-reporter i TV4:Nyheter. Han var også en periode avdelingsdirektør for all yrkesinformasjon i Arbetsmarknadsstyrelsen. Boris er politisk engasjert og en aktiv debattant. I god Kraft&Kultur-ånd er det tema innen kultur og miljø som opptar Boris spesielt. Utdannet elektriker og ingeniør innen el/tele koblet med et svært engasjert forhold til kultur og miljø, som fant veien til energibransjen og norsk vannkraft. Boris er født i Navelsjö i Småland i Sverige. Arvid Åsmo (f. 1954) Administrerende direktør Troms KraftNett AS Arvid begynte sin karriere i Troms Kraft allerede i De første årene som montør, deretter som avdelingsingeniør. Med unntak av en periode hos Norsk Hydro fra 1985 til 1987 har Arvid hatt flere lederstillinger og gjort sin karriere i Troms Kraft. Juni 2007 tiltrådte han som administrerende direktør i Troms Kraft Nett AS. Arvid er utdannet elektromontør og senere ingeniør elkraftteknikk. I tillegg har han deltidsstudium ved Universitet i Tromsø og BI og lederutviklingsprogrammer fra Nordnorsk Lederutvikling. Arvid er født og oppvokst ved Fjellfroskvatn i Balsfjord. Alf-Kåre Gerhardsen (f.1955) Administrerende direktør Troms Kraft Entreprenør AS Alf-Kåre har vært administrerende direktør for entreprenørselskapet i Troms Kraft siden august I tillegg er han henholdsvis styreleder og styremedlem i selskapets to heleide datterselskap Troms Kraft Energiservice AS og Elektro-Linje AS. Før Troms Kraft var Alf-Kåre administrerende direktør i henholdsvis Nor-Bygg, Normotor og Scania Nord. Alf-Kåre er utdannet siviløkonom ved BI og er fra Båtsfjord. Hanne Karde (f. 1965) Konserndirektør kommunikasjon, kunde og HR Hanne har vært ansatt i Troms Kraft siden 2007, først som administrerende direktør for Troms Kraft Marked AS, deretter har hun fra 2009 ledet kundeog kommunikasjonsrelatert virksomhet i konsernet. Hanne er også styreleder i Ishavskraft AS. Hun har lang ledererfaring og har gjennom sin karriere vært en del av konsernledelsen i flere nordnorske selskap; blant annet som konserndirektør i Sparebanken Nord-Norge med ansvar for kunderettet virksomhet og markeds- og kommunikasjonsdirektør i TFDS ASA senere Hurtigruten AS. Hanne er utdannet Høyskolekanditat med tillegg av managementprogram fra BI. Hun har også 1.avdeling juridikum og avsluttet i 2009 Solstrandprogrammet. Hanne er oppvokst i Sifjord på Senja. Tobias Langseth (f. 1963) Konserndirektør finans/cfo Tobias begynte som økonomidirektør i Troms Kraft i august I perioden april 2009 til april 2010 var han også administrerende direktør for Troms Kraft Marked AS. Tobias har lang erfaring innen revisjon og rådgivning, transport og reiseliv. Han er utdannet siviløkonom, er statsautorisert revisor og gjennomførte nylig AFA-studiet ved Norges Handelshøyskole. Tobias er født og oppvokst i Sandnessjøen. 6

7 KONSERNLEDELSEN Oddbjørn Schei (f. 1963) Konsernsjef Tiltrådte som konsernsjef oktober Oddbjørn kom til Troms Kraft fra Telenor, hvor han arbeidet fra De siste elleve årene i Telenor hadde Oddbjørn flere lederstillinger, blant annet som leder for Divisjon Operation med omkring medarbeidere. I tillegg har han arbeidet innen skipsfart og oljeindustrien. Oddbjørn er utdannet sivilingeniør i fysikk, bedriftsøkonom ved BI og har fagbrev innen radio/tv samt sjøaspirantskole. Oddbjørn er født og oppvokst på Skjervøy i Troms. Anna Maria Aursund (f. 1965) Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS og Troms Kraft Varme AS Anna Maria har vært administrerende direktør for begge selskap siden august Hun har lang ledererfaring fra Perpetuumgruppen hvor hun var ansatt som administrerende direktør i perioden 2000 til Hun har også ledererfaring fra Mandalsregionens Renovasjonsselskap. Anna Maria er utdannet sivilingeniør integrert bygningsteknologi og har i tillegg utdanning innen økonomi, strategisk ledelse og styrearbeid. Anna Maria kommer fra Tromsø. Kjell Ole Straumsnes (f. 1963) Visekonsernsjef Kjell Ole tiltrådte som visekonsernsjef august 2008, og er sentral i konsernets strategi og forretningsutvikling. Blant styreverv kan nevnes Salten Kraftsamband AS og Front Exploration AS i tillegg til styrelederverv i TIL Holding AS. Kjell Ole kom til Troms Kraft fra KPMG i Tromsø hvor han arbeidet fra 1991, først som Senior Manager og senere partner. Han er statsautorisert revisor med utdannelse fra Nordland Distriktshøyskole, Norges Handelshøyskole og BI Oslo. Kjell Ole trådte sine barnsben i Rossfjordstraumen i Lenvik. Kurt Jan Jensen (f. 1961) Konserndirektør strategi, forretningsutvikling og investering Kurt Jan begynte i Troms Kraft i 2005 som forretningsutvikler med ansvar for blant annet konsernets fibersatsing; Troms Kraft Fiber AS. Han ble senere administrerende direktør i samme selskap. I 2007 fikk han oppgaven med å lede fisjonsprosessen i Troms Kraft Nett AS og etableringen av Troms Kraft Entreprenør AS hvor han var direktør frem til høsten Kurt Jan er daglig leder i Troms Kraft Invest AS, arbeider i en del konserninterne styrer og er også nestleder i styret i Nordkraft AS. Han har erfaring fra forsvaret, telekom og investeringsvirksomhet, og er utdannet ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Harstad og forsvaret med befals- og krigsskole. Kurt Jan er født og oppvokst på Olaheim på Senja. Erling Dalberg (f. 1971) Konserndirektør teknologi og telekom Erling begynte i Troms Kraft sommeren 2004, som teknisk leder i konsernets fibersatsing Troms Kraft Fiber AS. I 2007 ble Erling tilsatt som ny administrerende direktør i selskapet, og senere i Nætt AS etter en fusjon med Bredbåndsfylket Troms AS sitt datterselskap med samme navn. I februar 2008 kom Erling tilbake til Troms Kraft for å lede konsernets satsing innen teknologi og telekom. Av utdannelse har Erling teknisk fagskole elektronikk og delstudier ved BI. Erling er født og oppvokst i Tromsø. Troms Kraft Årsrapport

8

9 VISJON OG VERDIER Troms Kraft er et nordnorsk selskap som produserer og leverer fornybar kraft til hundretusener, og vi er stolte av det. Vi er en ansvarlig, kompetent og tilgjengelig distributør av kraft i vårt område. Vi skal ha vårt sete i landsdelen, og vårt hovedfokus skal være på Nord-Norge. Nye tider krever nye løsninger. Derfor ønsker Troms Kraft å utvikle mer ny og fornybar energi. Det gjør vi ved å utnytte de nordnorske naturkreftene og vår kompetanse innen moderne teknologi. Slik bidrar vi til en bærekraftig utvikling. Vi ønsker å bo i et kraftfullt og attraktivt Nord-Norge. Gjennom samhandling og vinnervilje skal vi være en motor i nordnorsk industri og for lønnsom næringsutvikling. Troms Kraft er også kultur. Kraft og kultur er viktige forutsetninger for bosetting og trivsel. Derfor er vi en entusiastisk og engasjert formidler av kultur. For å innfri ambisjonen, må vi vokse videre. Det skal skje med base i vår landsdel, gjennom engasjerte og motiverte medarbeidere, og med et nært og godt samarbeid med våre omgivelser. Vi bringer kraft til landsdelen, og energi til alle oss som bor her. Troms Kraft Årsrapport

10 SAMFUNNS- REGNSKAP 2010 Siden Troms kraft eies av Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, er det av særlig interesse å se på betydningen Troms Krafts virksomhet har for samfunnet i Troms. Dette kalles gjerne et samfunnsregnskap. På de neste sidene presenteres samfunnsregnskapet for 2010, utarbeidet i samarbeid med NORUT Tromsø. Vi har valgt å legge vekt på de økonomiske virkningene av virksomheten. Samfunnsregnskapet er delt inn i tre deler. Første del er en kortfattet beskrivelse av vår totale verdiskaping. Andre del går mer i detalj på direkte økonomiske virkninger. I siste del er vår betydning for næringsutvikling og regional utvikling eksemplifisert gjennom vår utbygging av Fakken vindpark i Karlsøy kommune. Samfunnsregnskapet er i år utarbeidet i samarbeid med Geir Bye og Eirik Mikkelsen ved Norut Tromsø. 10

11 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 SKAPER STORE VERDIER FOR SAMFUNNET Verdiskapingen i 2010 var på nærmere 900 millioner kroner. Av dette utgjorde 400 millioner kroner skatter og avgifter, utbytte til eierne og verdien av konsesjonskraft. 206 millioner kroner gikk til Troms fylkeskommune og konsesjonskommunene alene, hvorav 132 millioner kroner til kommunene og 74 millioner kroner til fylkeskommunen. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 12 prosent av inntekts- og formueskatten konsesjonskommunene og fylkeskommunen får fra innbyggerne. Troms Krafts bidrag er viktige for finansieringen av offentlige tjenester og velferd for innbyggerne i Troms. Eksemplene under viser hva de 206 millionene kunne ha finansiert av offentlige tjenester i Troms, ut fra hva tjenestene faktisk kostet i Lønn til over 500 årsverk i pleie og omsorg, tilsvarende mer enn 10 prosent av alle årsverkene i denne sektoren i fylket. Pleie- og omsorgstjenester til 660 brukere. 6 prosent av de totale kostnadene for alle videregående skoler og grunnskoler. 425 elevplasser i ordinær videregående skole, og 1300 elevplasser i grunnskolen. 194 millioner kroner av de totalt 400 millioner kronene tilfalt staten. Av dette gikk 32 millioner kroner til Sverige, grunnet konsernets virksomhet Kraft & Kultur i Sverige AB. Sammen med de 206 millioner kronene i direkte inntekter til det Skatter og avgifter, utbytte offentlige i Troms, utgjør og konsesjonskraft selskapets vareregionalt og tjenestekjøp i fylket og lønn til de ansatte viktige økonomiske impulser for regionen. Troms Kraft Skatter og avgifter, utbytte kjøpte i 2010 Lønn til ansatte og konsesjonskraft varer og tjenester regionalt for nær 400 millioner kroner, 106 millioner av disse ble brukt i Troms. Direkte lønnsutbetalinger til ansatte Lønn til ansatte i Norge, de aller fleste Skatter bosatt og i avgifter Troms, var til på stat241 millioner kroner. Skatter og avgifter til stat Til egenkapital 206 mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr 194 mill kr 115 mill kr 115 mill kr 139 mill kr 139 mill kr Til egenkapital Til långivere Til långivere FORDELING AV VERDISKAPING 2010 (Mill kr) Skatter Skatter og avgifter, og avgifter, utbytte og utbytte konsesjonskraft og konsesjonskraft regionalt regionalt Lønn til Lønn ansatte til ansatte (de fleste (de bosatt fleste i Troms) bosatt i Troms) Skatter Skatter og avgifter og avgifter til den norske til den og norske svenske og stat svenske stat Til egenkapital Til egenkapital Til långivere Til långivere (renter) (renter) Troms Kraft Årsrapport

12 VERDISKAPING OG RINGVIRKNINGER Troms Krafts virksomhet skapte direkte økonomiske verdier for nær 860 millioner kroner i I tillegg leverte selskapet konsesjonskraft med en potensiell gevinst for konsesjonskommunene 1 på opptil 37,5 millioner kroner. I 2010 ble det betalt 241 millioner kroner i lønn til de ansatte og 243 millioner i skatter og avgifter til det offentlige. Samtidig ble egenkapitalen styrket med over 115 millioner og eierne fikk utbytte på 120 millioner kroner. Konsesjonskommunene, alle i Troms, og Troms fylkeskommune fikk til sammen inntekter og gevinster på 206 millioner kroner. SAMFUNNSREGNSKAP 2010 (Mill kr) Totale driftsinntekter Innkjøpte varer og tjenester* Brutto verdiskaping 962 Kapitalslit -166 Netto verdiskaping 796 Finansinntekter 62 Total verdiskaping etter ordinært regnskap 859 Potensiell gevinst konsesjonskraft 37,5 Total verdiskaping fordelt i samfunnsregnskap 896 * inkludert kraft for videresalg. FORDELING AV VERDISKAPING 2010 (Mill kr) Ansatte (Brutto lønn og sosiale kostnader inkl arbeidsgiveravgift) 241,3 Långivere (Netto finans) 139,4 Skatt og avgifter til kommuner, fylke og stat 243 Utbytte til eiere 120 Lagt til egenkapitalen 115 Konsesjonskommuners potensielle gevinst av konsesjonskraft 37,5 Sum fordelte verdier 896,2 243 millioner i skatter og avgifter Skatter og avgifter til stat, fylkeskommune og kommuner utgjorde til sammen 243 millioner kroner. I tillegg til ordinær inntektsskatt er kraftselskap pålagt skatter, avgifter og ordninger knyttet til produksjonsvirksomheten. Til staten betales både ordinær inntektsskatt og grunnrenteskatt, som beregnes av den ekstra avkastningen tilgang til vannkraftressurser gir ut over normal avkastning. Skattebeløpet inkluderer 32 millioner norske kroner fra Kraft & Kultur i Sverige AB til sverige. 1 Jfr Energiloven ( 3) kan ikke anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, bygges, eies eller drives uten konsesjon. En konsesjonskommune er derfor i denne sammenheng en kommune hvor det eksisterer en slik tillatelse for Troms Kraft. Fem kommuner og Troms fylkeskommune får naturressursskatt fra Troms Kraft. Den beregnes direkte av produksjonen i kwh, noe som sikrer stabile skatteinntekter uavhengig av markedsprisen på kraft. Konsesjonsavgift betales til kommuner som er berørt av vannkraftregulering eller utbygging. Avgiften skal både godtgjøre for ulemper av allmenn karakter og sikre kommunene en andel av verdiskapingen. Kraftgrunnlaget må overstige 40 GWh årlig, før denne avgiften trår i kraft. Åtte Troms-kommuner og staten får slik avgift fra Troms Kraft. I 2010 fikk Storfjord mest av kommunene, med over 2 millioner kroner. Kommunene kan kreve eiendomsskatt på produksjonsanlegg, noe alle konsesjonskommunene til Troms Kraft gjorde. Også her betalte selskapet mest til Storfjord kommune i 2010, med over 7 millioner kroner. SKATTER OG AVGIFTER, UTBYTTE OG GEVINST KONSESJONSKRAFT (1000 kr) Konsesjonskommuner Troms fylkeskommune Staten (Inkl svensk stat) Balsfjord Bardu Berg Kåfjord Karlsøy Lenvik Lyngen Målselv Storfjord Torsken - 99 Tranøy Tromsø Totalt Inntektsskatt Naturresursskatt Grunnrenteskatt Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Sum skatter og avgifter Gevinst konsesjonskraft Utbytte Sum SKATTER OG AVGIFTER TIL KONSESJONSKOMMUNER (1000 kr) 12

13 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 Store gevinster fra konsesjonskraft Eiere av vannkraftanlegg kan pålegges å levere konsesjonskraft til kommuner som påvirkes av anlegg eller regulering. Pris og mengde fastsettes av NVE og er uavhengig av markedsprisen på kraft. Kommunene velger selv hva de ønsker å gjøre med konsesjonskraften; om de vil bruke den i kommunale bygg, selge den rimelig til kommunens innbyggere eller selge til markedspris. I 2010 leverte Troms Kraft over MWh i konsesjonskraft til åtte kommuner i Troms. Samlet betalte kommunene under 14 millioner kroner for kraften mens beregnet markedsverdi om den ble solgt til spotpris var over 51 millioner kroner. Med et slikt videresalg, ville gevinsten for disse kommunene vært omkring 37,5 millioner kroner. Særlig Storfjord, Kåfjord og Målselv mottar mye konsesjonskraft til gunstig pris, og kan ha hatt en gevinst på opp mot henholdsvis 12, 11 og 7 millioner kroner. En milliard til eierne på 10 år Troms Krafts eiere Troms fylkeskommune og Tromsø kommune deler utbyttet 60/40 basert på sine eierposter. For 2010 fikk Troms fylkeskommune 72 millioner kroner og Tromsø kommune 48 millioner kroner. De siste 10 årene har Troms Kraft betalt nesten en milliard kroner i utbytte et betydelig bidrag til den offentlige velferden i regionen. HVA FÅR MAN FOR 206 MILLIONER? De 206 millioner kronene som Troms Krafts virksomhet tilfører konsesjonskommunene og fylkeskommunen, er en betydelig sum sett i forhold til deres utgifter på ulike felt. Under sammenligner vi disse inntektene med de samlede driftsutgifter (brutto driftsutgifter inkludert lønn) i utvalgte sektorer. Kommunene i vårt utvalg fikk i snitt 8,1 millioner i skatter, avgifter og potensiell gevinst fra konsesjonskraft fra Troms Kraft i 2010, mens altså Troms fylkeskommune fikk 74 millioner kroner. Pleie og omsorg Dette er en stor kommunal oppgave. I 2010 brukte konsesjonskommunene i vårt utvalg i gjennomsnitt 99 millioner kroner i denne sektoren. Her ville midlene fra Troms Kraft kunne dekket 9 prosent av kommunenes utgifter. Skole Inntektene fra Troms Kraft kunne ha finansiert 12 prosent av konsesjonskomunenes gjennomsnittlige grunnskoleutgifter, på 70 millioner kroner, eller seks prosent av fylkeskommunens nærmere 1,2 milliarder kroner i utgifter til videregående skoler. Barnehager Kommunal barnehagedrift kostet konsesjonskommunene 27 millioner kroner i gjennomsnitt i Inntektene fra Troms Kraft ville dekket 30 prosent av disse utgiftene. Administrasjon Bidraget fra Troms Kraft til Troms fylkeskommune kunne betalt for 80 prosent av fylkets administrasjonsutgifter på 93 millioner kroner. Bidragene til konsesjonskommunene kunne betalt 33 prosent av deres gjennomsnittlige administrasjonskostnader på 25 millioner kroner. Tannhelse Fylkeskommunen har ansvar for offentlig tannhelsetjeneste i Troms, og kunne brukt midlene fra Troms Kraft til å betale 44 prosent av de 169 millioner kronene det kostet. 1,4 1,2 KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE OPPGAVER. DEKNINGSGRAD Oppgaver (Mill. INNTEKTER kr.) FRA TROMS KRAFT 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 9% Pleie/omsorg 12% 6% Troms Fylkeskommune 80% 30% 33% Skole Barnehager Administrasjon Helse Kultur Næring Snitt konsesjonskommuner 53% 49% 44% Vi har valgt å bruke 2009-tall for konsesjonskommunene Kåfjord, Karlsøy, Målselv og Storfjord. Hvor 2010-tallene ikke var tilgjengelige på det tidspunktet vi gjorde våre beregninger. Torsken kommunes data var heller ikke tilgjengelig for 2009, og kommunen ble derfor ikke tatt med i beregningene. 79% 17% 115% Kommunehelsetjenesten Her ville midlene til konsesjonskommune rukket til å betale 53 prosent av de 16 millioner kronene disse kommunene i snitt brukte i sektoren. Kultur På kultursiden kunne bidragene fra Troms Kraft betalt 49 prosent av de fylkeskommunale utgiftene på 150 millioner kroner, eller 79 prosent av de 10 millioner kroner konsesjonskommunene brukte i snitt. Næringsutvikling Dette er en betydelig fylkeskommunal oppgave, med en utgift for Troms fylkeskommune på over 430 millioner kr i Bidraget fra Troms Kraft kunne betalt 17 prosent av kostnaden. Når næringsutviklingen i konsesjonskommunene var finansiert, ville de i snitt hatt en million kroner til overs av det gjennomsnittlige bidraget fra Troms Kraft på 8,1 millioner kroner. Troms Kraft Årsrapport

14 Vare- og tjenestekjøp I 2010 kjøpte Troms Kraft varer og tjenester for nærmere 400 millioner kroner. Selv om betydelige vare- og tjenestekjøp var nødvendig å gjøre utenfor landsdelen, ble det kjøpt varer og tjenester i Nord-Norge for 133 millioner kroner, inkludert 106 millioner kroner i Troms fylke. Der var innkjøpene særlig store i kommunene Tromsø, Lenvik og Skjervøy. Kjøp av varer og tjenester påvirker lokal og regional økonomi direkte, samtidig som det gir lokale leverandører betydelige muligheter til å posisjonere seg, utvikle seg og bygge kompetanse. Troms Kraft er en profesjonell kunde som stiller krav til sine leverandører, noe som gjør at disse i mange tilfeller må strekke seg for å oppfylle kravene som stilles. Mange ganger er oppdragene fra Troms Kraft så store at de muliggjør nyinvesteringer og nysatsinger hos leverandørene. Slike effekter ser vi gode eksempler på i forbindelse med utbyggingen av Fakken Vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Ansatte fikk over en fjerdedel av Verdiskapingen En vesentlig del av konsernets verdiskaping utgjør lønn til de ansatte. Av 241 millioner kroner til lønn og sosiale utgifter, inkludert arbeidsgiveravgift, gikk 38 millioner NOK til ansatte i Sverige. Direkte utbetalinger til norske ansatte, når man tar hensyn til at staten får arbeidsgiveravgiften, var minst 188 millioner kroner. De aller fleste ansatte bor i Troms, og nær to tredeler i Tromsø. Deres forbruk av varer og tjenester gir betydelige impulser til lokal og regional økonomi. TROMS KRAFT BIDRAG I TROMS (Mill kr) Troms i alt Konsesjonskommuner i alt Gevinst konsesjonskraft 37,5 37,5 Skatter og avgifter 48,2 46 Utbytte Samlet gevinst/inntekt 205,7 131,5 Kjøp av varer og tjenester 106,8 91,3 KJØP AV VARER OG TJENESTER (Mill kr) 2010 Finnmark 7,3 Troms 106,8 Nordland 19,5 Sum Nord-Norge 133,6 Øvrig Norge 250,1 Utlandet 8,7 Totalt 392,4 BIDRAR TIL REGIONAL UTVIKLING Troms Kraft bidrar også til utviklingsprosesser som kan ha vel så stor betydning for regional næringsutvikling og sysselsetting som de direkte økonomiske virkningene av virksomheten. Kompetanseutvikling Plasseringen av et selskaps hovedkontor har betydning for å tiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft til selskapet og regionen. Konsentrasjon og utvikling av kompetansemiljøer virker selvforsterkende, når miljøene kommer over en viss størrelse. Dette skjer fordi kompetansekrevende selskap ofte lokaliserer seg nært lignende virksomheter, og fordi høyt kvalifiserte arbeidstakere orienterer seg mot steder med flere jobbmuligheter både for seg selv og en eventuell partner. Troms Kraft er en bedrift med tyngde i det kunnskapsbaserte næringslivet i Nord-Norge. 85 prosent av dagens ansatte har universitets- eller høgskoleutdannelse, fagbrev eller teknisk fagskole. Troms Kraft bidrar til regional utvikling ved å tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft og gjennom kompetansebygging, både innenfor generell forretningsvirksomhet og for spesialfelt som eksempelvis vindkraft. Stimulerer leverandører Troms Kraft etterspør ulike tjenester med spesifikke krav og bidrar dermed så vel til å styrke lokale leverandører som til å heve kvaliteten på tjenestene de leverer. Den økte kompetansen hos leverandørene er med på å kvalifisere dem for nye leveranser. Mulighetene for alt fra entreprenører og rådgivende ingeniører til datafirmaer og trykkerier er store, sett i lys av at Troms Kraft kjøpte varer og tjenester for over 133 millioner kroner fra nordnorske leverandører i X-faktoren Produksjon av fornybar energi i nord finner i stor grad sted i utkantstrøk preget av fraflytting og negative utviklingsspiraler. Nye energiprosjekter i slike områder kan gi en tredje effekt for regional utvikling: Økt aktivitet bidrar til optimisme, framtidstro, nytenking og kreativitet. Det kan igjen lede til ny aktivitet og nye næringsveier som ikke fantes lokalt tidligere. Betydningen av en slik x-faktor er vanskelig å måle, men det er stor enighet om potensialet dette innebærer. Utbyggingen av Fakken vindpark er et prosjekt som ser ut til å påvirke både unge og gamle, skole, bedrifter, kommuneadministrasjonen og politikerne i Karlsøy kommune. 14

15 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 TROMS KRAFTS KJØP AV VARER OG TJENESTER I TROMSKOMMUNER (Hele kroner) Harstad Ferga legger til kai på Vannøya. Troms Kraft Årsrapport

16 Fakken vindpark Nord-Norges hittil største vindpark 18 vindturbiner vil produsere om lag 138 GWh fornybar energi per år Produksjonen tilsvarer energiforbruket til nærmere husstander Hver vindturbin måler 80 meter i høyde, har tre rotorblader på 45 meter og veier omkring 300 tonn Vindparken vil utgjøre et areal på 3 km 2 Settes i drift høsten 2012 Kristoffer Cock (t.v.) og Jim Roar Wiik 16

17 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 GODT RUSTET FOR FRAMTIDEN Utbyggingen av Fakken vindpark har gitt den Tromsø-baserte entreprenøren Einar Bræck AS ny giv. Firmaet vant anbudet om utbygging av infrastrukturen ved Fakken i konkurranse med entreprenører fra hele landet. Kontrakten på 55 millioner kroner er den største i bedriftens historie. I tillegg til at oppdraget har stor økonomisk betydning, byr det også på utviklingsmuligheter. Oppdraget har muliggjort betydelige investeringer i maskinpark, maskinvare og kjøretøy. I tillegg har selskapet, som nå har 30 ansatte, tilsatt tre nye medarbeidere i heltidsstilling og leid inn lokal arbeidskraft fra Vannøya for å håndtere prosjektet. Dette har bidratt både til en forsert utbygging og bedringer i det lokale arbeidsmarkedet. Et slikt langsiktig oppdrag gir oss forutsigbarhet og gjør at vi kan planlegge for framtiden, forteller Arild Slydal, driftssjef for utbyggingen hos Einar Bræck AS. Prosjektet bidrar til kompetanseheving i hele firmaet. Arbeidet følges tett opp fra byggherrens side, med krav om rapportering, utarbeidelse av bemanningsplaner og framdriftsplaner uke for uke. Medregnet underentreprenører er rundt 30 mann i arbeid samtidig. Dette stiller nye krav til god arbeidsledelse og koordinering av arbeidsstyrken hos Einar Bræck AS. Prosjektet bidrar til kompetanseheving hos oss i ledelsen. Vi styrker våre rutiner rundt dokumentasjon, papirarbeid og prosjektplanlegging. Denne kunnskapen vil vi videreføre til andre prosjekter, fortsetter Arild Slydal. Selskapet er blitt mer attraktivt i arbeidsmarkedet, og Slydal forteller at de allerede har fått to nye oppdrag som en direkte følge av Fakken-utbyggingen. Troms Kraft Årsrapport

18 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 GRYENDE OPTIMISME Utbyggingen på Fakken, og aktiviteten den fører med seg, gjør noe med innbyggerne. I Karlsøy kommune kan man se det gjennom gryende optimisme og framtidstro. Lokale bedrifter og arbeidere har fått oppdrag, og når utbyggingen er ferdig får kommunen faste årlige inntekter på omlag 4-5 millioner kroner i form av eiendomsskatt fra Troms Kraft. Disse inntektene tilsvarer, i følge rådmann Jan-Hugo Sørensen i Karlsøy kommune, kostnaden for drift av én barne- og ungdomsskole, drift av to barnehager eller vedlikehold av samtlige kommunale bygg og anlegg i ett år. Kommunen har også fått utbetalt et engangsbeløp fra Troms Kraft på rundt 5 millioner kroner, da byggingen av vindkraftparken startet. I tillegg til vindparkprosjektet skal byggingen av Fylkesveg 863 Langsundforbindelsen starte i regi av Statens Vegvesen i De to prosjektene har en total kostnad på om lag 1,2 milliarder kroner, og har stor symbolverdi ved å signalisere at storsamfunnet og næringslivet satser i Karlsøy. Karlsøy kommune har iverksatt et eget omstillingsprosjekt med 3-4 års varighet. Kommunen er opptatt av at man sammen med Troms Kraft, skaper varige virkninger av utbyggingen ved Fakken, sier lederen for omstillingsprosjektet, Per Tesdal. Fakken representerer en mulighet for strategisk næringsutvikling basert på kompetansearbeidsplasser og turisme. Det kan gjøre kommunen mer attraktiv som bosted og endre framtidsbildet av kommunen. I Karlsøy henter man inspirasjon fra lignende utbyggingsprosjekter, som vindparken på Smøla. Der utvikles det også turisme og opplevelsestilbud med utgangspunkt i alle som besøker selve vindparken. Noe av det samme kan skje i Karlsøy, sier Per Tesdal. Erfaringer fra andre store utbygginger, som for eksempel Snøhvit, viser at slike prosjekter kan bidra til å endre framtidsbildet hos lokalbefolkningen. Selv om det er forskjellig skala på Snøhvit og Fakken, så er de grunnleggende mekanismene de samme. Utbyggingen forandrer hva man tror man kan få til, hvordan man ser på seg selv og sine muligheter og ikke minst hvordan folk utenfra ser på folk i Karlsøy kommune. Selv om han ikke legger skjul på at det lokalt også finnes kritiske røster til utbyggingen, sier rådmann Jan-Hugo Sørensen at Fakken gir muligheter. Det å se at man faktisk realiserer noe gjør noe med folk. Det åpner også for andre prosjekter, man tør å gjøre noe senere. Dette skaper håp og muligheter, sier rådmannen. 18

19 Viste du at... Fakken vindpark vil gi Karlsøy 4 til 5 millioner kroner i faste årlige inntekter. I tillegg kommer et fond på 5 millioner kroner som ble utbetalt da vindkraftutbyggingen på Fakken startet. Per Tesdal til venstre og Jan-Hugo Sørensen

20 Styrets årsberetning 2010 KONSERNETS VIRKSOMHET Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og nettvirksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt sluttbrukersalg av kraft i Sverige og Finland. Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Konsernet har følgende forretningsområder: Vannkraftproduksjon Fjernvarme Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet Distribusjon/salg av elkraft i Norge og Norden Telecom Investeringsaktivitet og kapitalforvaltning I tillegg har bedriften gjennom flere år arbeidet systematisk med utvikling av vindkraftprosjekter. Selskapet har startet byggingen av Fakken vindpark på Vannøya, men har ingen vindkraftanlegg i drift ved utgangen av regnskapsperioden. Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende heleide datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Marked AS Kraft & Kultur i Sverige AB (Kraft & Kultur) Pronea AS Elvekraft AS Troms Kraft Invest AS Troms Kraftforsyning og Energi AS Av eierinteresser av industriell karakter kan nevnes: Ishavskraft AS (50%) Kvænangen Kraftverk AS (48,2%) Nord-Norsk Vindkraft AS (39,7%) Nord-Norsk Havkraft AS (25%) Technor Energy ASA (22,36%) Ventelo AS (16,67%) Ecohz AS (11%) I løpet av oktober 2010 ervervet Troms Kraft 33,33% Nordkraft AS og 23,67% i Salten Kraftsamband AS. Videre kan det nevnes at Troms Kraft eier 45,25% av aksjene i Front Exploration AS. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. Troms Kraft driver i begrenset grad aktiviteter som har karakter av teknologisk forskning og utvikling (FoU). RESULTAT/VERDISKAPING Konsernets driftsinntekter ble mill. kr mot mill. kr samme periode i fjor. Økningen skyldes i stor grad volumvekst i det svenske og finske sluttbrukermarkedet, samt et relativt høyt kraftprisnivå i Kraftkjøpskostnaden øker også som en konsekvens av dette forholdet. Totale driftskostnader eksklusiv varekjøp utgjør 736 mill. kr sammenliknet med 746 mill. kr forrige år. Reduksjonen skyldes i hovedsak en positiv engangseffekt på 45,7 mill. kr knyttet til regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader. Det er i 2010 vedtatt endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder reglene for pensjonsregulering, som endres fra dagens G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75%. Norsk Regnskapsstiftelse har utgitt en uttalelse om hvordan dette skal hensyntas i regnskapene til foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger. Virkningen på pensjonsforpliktelsen av denne endringen utgjør en negativ kostnad ved tidligere års opptjening (planendring), og framkommer derfor som en reduksjon av årets pensjonskostnader. Lønnsveksten har vært normal, og bedriften har (korrigert for strukturelle endringer) stabilitet i antall utførte årsverk. Driftskostnadene kan variere periodisk på grunn av mengden interne investeringsprosjekt innenfor virksomhetsområdene nett, produksjon og fiberteknologi. Det ble i 2009 foretatt nedskrivning på varige driftsmidler med 41 mill. kr, i hovedsak aktiva knyttet til fjernvarme- og bredbåndsvirksomhet. Driftsresultat ble 521 mill. kr mot 294 mill. kr i Hovedårsaken til dette er økt inntjening innenfor produksjons-, nettog entreprenørvirksomhet og i Kraft & Kultur. Resultat fra finansielle poster ble (77) mill. kr mot (11) mill. kr i Avviket skyldes i grove trekk at avkastningen fra finansielle plasseringer var betydelig høyere i I tillegg har total rentebærende gjeld i konsernet økt i løpet av 2010, og dette påvirker rentekostnadens størrelse. Skattekostnaden ble 208 mill. kr mot 109 mill. kr i Grunnrentekomponenten i skatteposten har økt fra 38 mill. kr til 87 mill. kr som følge av høyere gjennomsnittlig spotpris i 2010 enn det som var tilfelle i En økning i produksjonsvolum bidrar også til dette. I den grad selskapet foretar prissikring av framtidig kraftproduksjon, tas det hensyn til at grunnrenteskatten beregnes av en skattepliktig inntekt som blant annet er basert på prisen i det fysiske kraftmarkedet (spotpris). Konsernets resultat etter skatt ble 235 mill. kr mot 176 mill. kr samme periode i fjor, noe som representerer en resultatforbedring på 59 mill. kr. Årsresultatet må karakteriseres som godt tatt i betraktning utviklingen i finansielle poster. Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende, og er i tråd med selskapets retningslinjer for størrelsen på likviditetsreserve. 20

21 Troms Kraft har gjennomført investeringer i varige driftsmidler for omlag 195 mill. kr i løpet av året, fordelt på følgende aktivakategorier: Nettanlegg Produksjonsanlegg Fiberoptiske nett Bygg/eiendom Transportmidler/IKT m.m. 109 mill. kr 47 mill. kr 13 mill. kr 1 mill. kr 25 mill. kr 195 mill. kr Ca. 28% kan karakteriseres som reinvestering i eksisterende driftsmidler. Langsiktig rentebærende gjeld har økt i løpet av året som følge av kjøp av aksjer i Nordkraft AS og Salten Kraftsamband AS. Kortsiktig rentebærende gjeld er i sin helhet knyttet til omsetningsvolumet i det svenske og finske sluttbrukermarkedet. KRAFTMARKEDET I 2010 Hovedtrekk Tørt og kaldt vær, samt lav kjernekraftproduksjon i Sverige, bidro til prisoppgang i det nordiske kraftmarkedet i Gjennomsnittlig systempris ble 42,5 øre/kwh, en økning på 11,9 øre/kwh fra For Nord-Norge ble gjennomsnittlig spotpris 46,0 øre/kwh for 2010, noe som var 14,9 øre/kwh høyere enn i Prisene i spotmarkedet har aldri vært høyere enn de var i Vær og kjernekraft Norden hadde sammenhengende tørt og kaldt vær fra midten av desember 2009 til begynnelsen av mars I kombinasjon med lav kjernekraftproduksjon i Sverige, bidro dette til svært høye priser i spotmarkedet, særlig i Sverige, Finland, Midt-Norge og Nord-Norge. Gjennomsnittlig systempris i januar og februar ble henholdsvis 43,8 og 55,8 øre/kwh. Prisene i Nord-Norge ble i samme periode henholdsvis 53,8 og 76,1 øre/kwh. Den 22. februar ble det satt ny prisrekord i spotmarkedet på Nord Pool med en systempris på 109 øre/kwh og en spotpris i Nord-Norge på 409 øre/kwh. Prisene falt noe tilbake i mars på grunn av en mer normal værtype og økt kjernekraftproduksjon. Gjennomsnittlig systempris i mars var 45,9 øre/kwh, mens prisen i Nord-Norge ble 47,8 øre/kwh. Ved utgangen av 1. kvartal var vannkraftressursen i Norden meget svak, men mer nedbør enn normalt bidro til at ressurssituasjonen bedret seg utover våren og sommeren. Dette ga lavere priser, og gjennomsnittlig systempris i 2. og 3. kvartal ble 36,0 øre/kwh. I november og desember var det ekstremt kaldt og tørt vær i Norden, noe som ga betydelig prisoppgang. Gjennomsnittlig systempris i november og desember ble henholdsvis 44,6 øre/kwh og 64,7 øre/kwh, mens gjennomsnittlige priser i Nord-Norge ble 45,8 og 72,8 øre/kwh. Utvikling i terminmarkedet og utsikter framover Terminkontraktene for levering av kraft i 2011 og 2012 ble ved utgangen av 2009 omsatt for henholdsvis 36 og 37 øre/kwh. Ved utgangen av 2010 hadde kontraktene steget til henholdsvis 51 øre/kwh og 41 øre/kwh. Prisoppgangen i terminmarkedet i 2010 tilskrives både svak vannkraftressurs ved utgangen av 2010 og prisoppgang i markedene for kull, gass og CO2 gjennom året. På kontinentet utviklet prisene seg svakt gjennom Denne utviklingen var drevet av en sterk kapasitetsøkning innen solkraft og vindkraft. Lavere prisforventninger på kontinentet har hatt en dempende effekt på forventningene i kraftprisene i Norden i årene framover. Magasinfyllingen i Norden var ved utgangen av 2010 på et historisk lavt nivå. Markedet forventet derfor høye priser i 1. kvartal Været har vært som normalt hittil i år, noe som har bidratt til lavere priser enn forventet ved inngangen av året. Gjennomsnittlig systempris i januar og februar ble henholdsvis 54,4 og 50,5 øre/kwh. Ressurssituasjonen i Norden er fortsatt anstrengt og markedet forventer derfor at prisene vil holde seg høye fram til snøsmeltingen starter. Grunnet det store underskuddet i vannkraftressursen forventes det høyere priser enn normalt også for resten av Det nordiske kraftmarkedet har også blitt betydelig påvirket av jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i Japan. De endelige konsekvensene av katastrofen for energimarkedene er fortsatt uklare, men den umiddelbare reaksjonen har vært økte priser på fossilt brensel og CO2. I kombinasjon med betydelig reduksjon i tysk kjernekraft og økning i kraftprisene på kontinentet, har også kraftprisene i Norden økt. Svak vannkraftressurs, usikkerhet relatert til kjernekraftproduksjonen i Europa samt til utvikling i prisen i brenselsmarkedene og CO2, gjør at det knyttes uvanlig stor usikkerhet til utviklingen i kraftprisene i tiden framover. BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRET Fakken Vindpark Troms Kraft fikk i november 2008 konsesjon for bygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Selskapet ble i juli 2009 tildelt et investeringstilskudd på vel 350 mill. kr fra Enova. ESA (EFTAs overvåkingsorgan) godkjente i mars 2011 investeringsstøtten til prosjektet. Troms Kraft fattet i løpet av 2. kvartal 2010 beslutning om å foreta investering i vindparken, og inngikk i juni 2010 kontrakt med Vestas Northern Europe om turbinleveransen. Fakken vindpark er planlagt ferdigstilt høsten 2012, og total prosjektkostnad er ca. 750 mill. Vindparken vil produsere ca. 138 GWh og gir et vesentlig bidrag av ny fornybar Troms Kraft Årsrapport

22 energi, og vil styrke forsyningssikkerheten både lokalt og regionalt. Konsernet har i tillegg flere egne vindkraftprosjekt under utvikling, og er også medeier i selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS, som har en betydelig prosjektportefølje i Nordland fylke. Kjøp av eierandeler i viktige nordnorske kraftforetak Selskapet inngikk i løpet av juni 2010 en avtale med det danske energikonsernet Dong Energy Power A/S om kjøp av 33,33% av aksjene i selskapet Nordkraft AS og 23,67% av aksjene i Salten Kraftsamband AS. Total kjøpesum for aksjene er mill. kr, fordelt med mill. kr for eierandelen i Nordkraft AS og 995 mill. kr for eierandelen i Salten Kraftsamband AS. Kjøpet er i første omgang finansiert via låneopptak. Avtalen ble effektuert i oktober og transaksjonen ble regnskapsmessig integrert med virkning fra 1. oktober. Begge aksjepostene eies formelt av Troms Kraftforsyning og Energi AS. Tvist med Statkraft om fallrettigheter i Bardufossvassdraget Troms Kraft Produksjon AS (TKP) har et avtaleforhold tilbake til 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført til Statkraft Energi AS. Falleieavtalen inneholder både konsesjonsvilkår og kontraktsvilkår, i og med at staten både var konsesjonsmyndighet og falleier på tidspunktet for avtaleinngåelse. Falleieavtalen utløp etter sin ordlyd i april 2010, og inneholder etter sin ordlyd visse bestemmelser om innløsning. Dette er derimot bestemmelser som ifølge TKP må anses bortfalt som følge av partenes felles forutsetninger, endret lovgivning og 40 år med ensartet forvaltningspraksis. Statkraft mener derimot å ha rett til å innløse TKPs kraftverk mot teknisk verdi. Partene har forhandlet om ulike løsninger siden 2009 uten å ha kommet til enighet, og Statkraft tok ut stevning for voldgiftsrett 10. september Voldgiftsrett settes 23. mai Resultatet etter skatt fra driften av anlegget er omtrent mill. kr, avhengig av kraftpris. Anlegget har en bokført verdi på ca. 138 mill. kr pr Teknisk verdi blir anslått å være langt høyere enn anleggets bokførte verdi. Gjennomsnittlig produsert mengde er ca. 220 GWh årlig. Anlegget er et såkalt elvekraftverk uten nevneverdig magasinkapasitet. Ny eierstrategisk melding Forslag til ny eierstrategisk melding ble behandlet og vedtatt av selskapets eiere i løpet av sommeren og høsten 2010, og utgjør et viktig styringsdokument for selskapets ledelse. Hovedlinjene i eierskapet skal gi Troms Kraft mulighet til å utvikle seg gjennom lønnsom vekst. Dette vil bidra til økt avkastning for eierne, verdiskaping i regionen og sikre landsdelen kompetansekrevende industriarbeidsplasser. Eierstrategimeldingen behandler i hovedsak følgende temaer: Faktaorientert informasjon om selskapet, bransjen og regionale energiselskapers betydning Hvilke eierstrategiske muligheter og utfordringer som foreligger Anbefalt eierstrategisk retning Konklusjonene i meldingen er i hovedsak bygget opp som målsetninger. Nytt ERP-system i konsernet I 2010 startet et prosjekt for innføring av nytt forretningsstøttesystem i Troms Kraft AS. Formålet med systembyttet er å få høyere grad av automatisering og effektivisering av arbeidsprosessene. Det nye systemet, MS Dynamics AX, vil dekke konsernets systembehov innen fagområdene regnskap, lønn, fakturering og prosjekt- og ressursstyring. Den nye løsningen vil legge til rette for en bedre virksomhetsstyring gjennom skreddersydde rapporter og klart definerte måleparametere. Innføringen av Dynamics AX har en totalkostnad på 38 mill. kr. Den årlige gevinsten av systemet er beregnet til 10 mill. kr. Systemet ble satt i drift Tiltak for reduksjon av gjeldsgrad Som et ledd i optimalisering av konsernets finansieringsstruktur, er det igangsatt et arbeid med tanke på å innhente ny egenkapital. I tillegg vurderes avhending av enkeltaktiva/forretningsområder som ikke er å betrakte som kjernevirksomhet av strategisk betydning. Finansielle rådgivere er engasjert i begge prosessene, og målet er å tilgjengeliggjøre betydelige kapitalressurser i løpet av 2011 og Provenyet vil bli benyttet til finansiell konsolidering, i hovedsak nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld. Som et ytterligere bidrag til forbedring av den finansielle situasjonen, er det iverksatt kredittpolitiske endringer i Kraft & Kultur. Målet er å redusere kapitalbehovet til selskapet, som har hatt betydelig volumvekst de siste årene. Resultater av omleggingen forventes i løpet av 1. halvår KONSERNETS FORRETNINGSOMRÅDER Konsernet består av en rekke virksomhetsområder, som opererer innenfor flere markeder og med ulike rammebetingelser: Vannkraftproduksjon Driftsresultat fra virksomheten er 267 mill. kr mot 231 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 120 mill. kr mot 142 mill. kr i Gjennomsnittlig spotpris, prisområde Tromsø ble for januar-desember ,78 NOK/MWh mot 310,90 NOK/MWh samme periode i fjor. Disse prisene er aritmetiske gjennomsnitt, og tar ikke hensyn til at kraftvolumet varierer mye blant annet grunnet været. Fysisk og finansiell produksjonsforvaltning gjør at oppnådd pris kan avvike fra gjennomsnittlig spotpris: Brutto produksjon (GWh) Konsesjonskraft (GWh) Pris omsatt volum spot/rk (NOK/MWh) 500,93 327,96 Pris inkl prissikringsforretninger (NOK/MWh) 437,59 382,72 Konsesjonskraftpris (NOK/MWh) 102,70 97 Samlet omsettingsverdi (MNOK) 428,49 361,48 Selskapet arbeider med å utvikle vindkraftkonsesjoner samt aktuelle vannkraftprosjekt. Selskapet har fått tilsagn på investeringsstøtte til Fakken vindpark fra Enova, og Troms Kraft har fattet positiv investeringsbeslutning med forventet ferdigstillelse av anlegget høsten Prosjektet har en total netto kostnadsramme på ca. 400 mill. kr inkl. nødvendig oppgradering av nettforbindelse. I virksomhetsområdet inngår også konsernets småkraftsatsing gjennom det heleide selskapet Elvekraft AS. Oppgitte finansielle tall og produksjonsstørrelser omfatter imidlertid kun Troms Kraft Produksjon AS. 22

23 STYRETS BERETNING Fjernvarme Driftsresultatet fra virksomheten ble 9,0 mill. kr mot (31,4) mill. kr samme periode i fjor. Det relativt svake resultatet i 2009 skyldes i all hovedsak nedskrivning av bokført verdi på driftsmidler. Resultat etter skatt fra virksomhetsområdet ble 3,6 mill. kr mot (26,6) mill. kr i Troms Kraft deltar i et prosjekt sammen med Tromsø kommune med sikte på realisering av et energigjenvinningsanlegg og ytterligere fjernvarmeutbygging på Tromsøya. Nettvirksomheten Driftsresultat fra virksomheten er 141 mill. kr mot 157 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 83 mill. kr mot 103 mill. kr i Troms Kraft Nett AS er blant landets mest effektive nettoperatører, og selskapets tariffer er også svært konkurransedyktige sammenliknet med både nasjonale og regionale gjennomsnitt. Aktiviteten når det gjelder utbygging av ny fornybar energi har vært økende, og antas dessuten å tilta som følge av framtidige grønne sertifikater. Dette har medført høy planaktivitet i perioden, samt investeringer for å kunne tilknytte ny kraftproduksjon. Selskapet overførte 2 102,4 GWh (2 034,2 GWh i 2009) til alminnelig forbruk og hadde nettkunder ( i 2009) ved utgangen av året. Forbruket til kraftkrevende industri, Finnfjord Smelteverk, var 643,4 GWh. Ved utgangen av året var 17 kraftverk tilknyttet nettet en vekst på 5 de senere årene. kunder gjennom målrettet salgsinnsats, og ekspanderer i tillegg på det finske markedet. Driftsresultat fra virksomheten utgjør 151 mill. kr, mot 71 mill. kr året før. Resultat etter skatt ble 90 mill. kr i 2010, mot 36 mill. kr i Årsaken til resultatforbedringen er i hovedsak volumvekst samt økt salg og fortjeneste innenfor kultur og økologiske produkter. Telecom Konsernets lokale og regionale satsing er ivaretatt av Troms Kraft Fiber AS og Pronea AS. Troms Kraft Fiber AS eier og investerer i fiberoptisk infrastruktur, og leier denne ut på langsiktige avtaler med Pronea AS og andre telecomaktører. Pronea AS er konsernets markedsselskap for bredbåndstjenester. Konsernet eier i tillegg 16,67% av aksjene i den nasjonale aktøren Ventelo AS samt 33,33% av Kraft Tele AS. Driftsresultatet i Troms Kraft Fiber AS ble 9 mill. kr i 2010, mot 11 mill. kr året før. Resultat etter skatt ble 4 mill. kr i 2010, mot 5,6 mill. kr i Pronea AS hadde et driftsresultat på (10,5) mill. kr i 2010, mot (43) mill. kr i Resultat etter skatt, før minoritetsinteresser, ble (11) mill. kr, mot (34) mill. kr året før. Det ble i 2009 foretatt nedskrivninger av bokført verdi på enkelte aktiva innenfor virksomheten. Pronea eier 100 % av aksjene i Nittedalsnettet AS. Kundeporteføljen i Nittedalsnettet AS ble 1. juli 2010 solgt til Homebase AS. HR/HMS Overordnet målsetting Troms Kraft har en bærekraftig virksomhetsmodell med fokus på lønnsomhet, samfunnsengasjement og miljø. Den grunnleggende forutsetningen for en bærekraftig verdiskaping er et utviklende, trygt og godt arbeidsmiljø. Som en del av dette arbeidet, har Troms Kraft en målsetting om null skader på mennesker og miljø. Denne målsettingen har ikke bare en etisk dimensjon, men er også en forutsetning for effektiv og lønnsom drift. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av Troms Kraft sin virksomhet har høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer derfor gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til mennesker, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte og i henhold til lov og forskrifter innenfor de enkelte virksomhetsområder og land. I selskapene er det operative ansvaret for HMS klart definert og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassen. I tillegg er alle ansatte aktivt medvirkende i arbeidet med å begrense risikoen for helseog miljøskader, samt i å bidra til forbedringer. >> Entreprenørområdet Driftsresultatet fra virksomheten er 36 mill. kr, og resultat etter skatt 26 mill. kr. Tilsvarende tall i regnskap for 2009 var henholdsvis (5,8) mill. kr og (4,8) mill. kr. Årsaken til resultatforbedringen er økt omsetning og forbedret effektivitet. Sluttbrukersalg av kraft i Norden Troms Kraft har 50 % eierskap i sluttbrukerselskapet Ishavskraft AS. Selskapet er den dominerende aktør i Nord-Norge og omsatte i GWh, mot GWh i Resultatutviklingen i Ishavskraft er tilfredsstillende sett i forhold til en svært utfordrende markedssituasjon. Kraft & Kultur leverte GWh til sluttbrukerkunder i 2010, herav 571 GWh i Finland. Tilsvarende tall for 2009 var GWh, herav 342 GWh i Finland. Selskapet har hatt en betydelig vekst i antall husholdnings- Resultatoversikt per selskap/virksomhetsområde siste seks regnskapsår EBIT Produksjon EBIT Nett EBIT Fjernvarme EBIT Entreprenør EBIT Kraft&Kultur EBIT TK Marked EBIT TK Fiber EBIT TK Invest EBIT Pronea Forretningsområder Intern eliminering EBIT Morselskap EBIT Konsern Netto finansielle poster Skattekostnad Resultat etter skatt Minoritetsinteresser Årsresultat Resultatet fra Kraft & Kultur inngår i regnskapet til Troms Kraft Marked AS årene Konsernet endret i tillegg forvaltningsmodell for egenprodusert kraft med virkning fra 2007, noe som påvirker resultatfordelingen mellom Troms Kraft Produksjon AS og Troms Kraft Marked AS. Troms Kraft Årsrapport