DIETTSYSTEMET. Diettsystemet - 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIETTSYSTEMET. Diettsystemet www.minvektklubb.com - 1"

Transkript

1 DIETTSYSTEMET Diettsystemet - 1

2 Glem alt du tidligere har hørt om dietter Det første du må gjøre er å glemme alt du har hørt om dietter, slanking, lavkarbodietter og lavfettdietter, samt alle de andre tingene som har med vektreduksjon å gjøre, siden disse tingene bare har å gjøre med ulike trender, og trender er i konstant endring. Du har trolig lest en god del i avisen og sett mye på TV-programmer opp gjennom årene som har lært deg de ulike motsiende slankemetodene. Du vet akkurat hva jeg snakker om Først så får du vite at porsjonskontroll er alt du behøver å lære deg for å gå ned i vekt. Deretter får du vite at lavfettdietter er den ultimate løsningen. Og deretter så får du greie på at du skal slutte med lavfettdietten og begynne med en lavkarbodiett i stedet. Media endrer seg så fort de tror at en ny diett kommer til å gi dem flere seere eller lesere. Sannheten er at de ikke har den fjerneste aning om hvilke slankemetoder som faktisk fungerer. Hvorfor skulle de ellers endre seg hele tiden? Du har 2 valg når det gjelder vektreduksjon Først og fremst så må du ta en beslutning når det gjelder hvor mye du vil gå ned i vekt, siden du har 2 ulike dietter i dette programmet, og disse diettene er svært forskjellige fra hverandre. Begge diettene manipulerer inntaket av karbohydrater og proteiner, men på ulike måter (så det er IKKE den samme dietten). Om du vil gå ned i vekt KJAPPERE, så kan du lese boken Intensivdietten. Om du vil gå ned i vekt på en mer normal måte, så har du den andre dietten i denne boken. Den består av 10 regler for vektreduksjon (i tillegg til en spesifikk diettplan) som du kan bruke for å gå ned i vekt på en mer normal måte. Disse 10 reglene bruker et ANNET KARBOHYDRAT- OG PROTEINSYSTEM enn det du lærer deg i boken Intensivdietten. Nå skal vi gå gjennom alle de 10 reglene Diettsystemet - 2

3 Regel #1 Manipulering av kalorier For å gå ned i vekt, så må du manipulere de ulike typene av kalorier som du får i deg hvert måltid, siden kaloriene er som drivstoff, og for å gå ned i vekt, så må du endre på brennstoffet som kroppen din får i seg. Du lykkes med dette ved å manipulere maten som du spiser hvert måltid. Det første du må gjøre er å lære deg at det finnes 3 ulike typer av kalorier, og deretter så må du lære deg hvilke typer av kalorier som finnes i maten som du spiser. Her er de 3 ulike typene av kalorier: 1) Proteinkalorier 2) Karbohydratkalorier 3) Fettkalorier Du behøver ikke å manipulere fettkalorier. Du behøver bare å manipulere protein- og karbohydratkalorier. Nedenfor følger en liste med ulike matvarer. Du må lære deg denne listen før du leser de andre reglene (Regel #4 kommer til å vise deg akkurat hvordan du roterer mellom de ulike matvarene). Akkurat nå så behøver du bare å huske på disse matvarene (og når du kommer til regel #4, så kommer du til å lære deg hvordan du spiser disse matvarene på riktig måte). Diettsystemet - 3

4 PROTEINMAT Roastbiff (mager) Cottage Cheeze Egg (eggerøre, hardkokte) Stekt flyndre(ikke panert) Tofuprodukter (ikke panert) Soyaprodukter(ikke panert) Eggsalat (bruk fettfri majones) Kylling (uten skinn) Kalkun (mager) Skinke (mager) Biff (mager) Tunfisksalat (bruk fettfri majones) Blandede nøtter (saltede eller usaltede) KARBOHYDRATMAT Saltblanding (bare salat, tomater og grønnsaker er tillatt) OBS. Dressingen skal være såkalt lavkaloridressing. Bruk den sparsomt. Du skal ikke drukne salaten med for mye dressing. Brød (skal bare være brød av havre eller fullkorn) Grønnsaksblanding (fersk eller fryst) Ferske epler Ferske pærer Fersk fersken Ferske plommer Fersk kiwi Fersk grapefrukt Ferske appelsiner Ferske aprikoser Diettsystemet - 4

5 Regel #2 Spis 4 måltider om dagen Du bør spiser 4 måltider hver dag. Dette bidrar til økt vektreduksjon. Du skal ha et opphold mellom hvert måltid på minst 2 og en halv time (150 minutter). Du kommer til å gå ned i vekt på denne måten, siden kroppen din ignorer hvor mange kalorier du spiser om dagen. Kroppen din bryr seg bare om antallet kalorier per MÅLTID. Så om du spiser for mye i løpet av et måltid, så kommer kroppen din til å lagre fett, selv om ditt DAGLIGE kaloriinntak er lavt. Du må spise minst 4 måltider om dagen, og du må spre dem ut så jevnt som mulig, slik at kroppen din får i seg en mindre mengde kalorier per måltid. Dette gjør at du brenner fett, men bare om du gjør det hver dag uten opphold. Regel #3 Forbered maten hjemme Når du prøver å slanke deg, så skal du lage måltidene dine hjemme, og deretter ta dem med til jobben (eller en annen plass) i en matboks eller i en fryseboks. Du skal helst ikke spise på restauranter når du slanker deg, siden porsjonene som regel er større enn hva kroppen din behøver, og du kommer dessuten til å ville spise hele porsjonen som du betalte for. Dessuten så er maten på restauranter som regel ikke enkel nok, slik at den ikke er bra å spise når man slanker seg. For eksempel, om du bestiller en kyllingrett på en restaurant, så får du som regel med en saus med mye fett. Og denne kyllingretten kan dessuten komme med tilbehør som pasta eller ris. Dette gjør slik at matretten gjør slik at du legger på deg. Restauranter bruker å servere alle retter som inneholder ris som gigantiske porsjoner, og dette gjør slik at du legger på deg av maten (og kan ødelegge Diettsystemet - 5

6 diettresultatene dine veldig kjapt). Det er mye bedre å forberede måltidene hjemme og ta dem med deg til jobben i en matboks eller en kjøleboks. Regel #4 Hvordan du roterer på maten Du vet allerede om at du skal spise 4 måltider om dagen (du lærte deg dette i regel #2). Og du vet allerede hvilke matvarer som du må spise (du lærte deg dette i regel #1). For å gå ned i vekt, så må du rotere på disse matvarene som oppsatt i skjemaet under (du finner listen med alle matvarene i regel #1) Din diettplan: Dag 1: Spis 3 karbohydratsmåltider og 1 blandet karbohydrat/proteinmåltid Dag 2: Spis 3 karbohydratsmåltider og 1 proteinmåltid Dag 3: Spis 2 karbohydratsmåltider og 2 proteinmåltider Dag 4: Spis 1 karbohydratsmåltid og 3 proteinmåltider Dag 5: Spis 1 blandet karbohydrat/proteinmåltid og 3 proteinmåltider Dag 6: Spis 1 karbohydratsmåltid og 3 proteinmåltider Dag 7: Spis 2 karbohydratsmåltider og 2 proteinmåltider Dag 8: Spis 3 karbohydratsmåltiderog 1 proteinmåltid Dag 9: Spis 3 karbohydratsmåltider og 1 blandet karbohydrat/proteinmåltid Dag 10: Repeter alt ved å begynne fra Dag 1 igjen Husk at dette er vår ANDRE diettplan. Dette er ikke vår intensive diett. Vår intensive diett finner du i boken Intensivdietten som er inkludert i pakken. Detaljerte måltidseksempler: Om det for eksempel står at du skal spise 3 karbohydratsmåltider og 1 blandet karbohydrat/proteinmåltid, så innebærer dette at 3 av dine måltider bare skal inneholde matvarer fra karbohydratlisten, og 1 måltid skal bestå av matvarer fra både karbohydratlisten og proteinlisten. Diettsystemet - 6

7 Det finnes ingen grense for hvor mange ulike matvarer du kan bruke i et og samme måltid. Dette innebærer at om et måltid bare skal bestå av matvarer fra karbohydratlisten, så kan du spise 1 karbohydratmatvare, 2 karbohydratmatvarer eller 3 karbohydratmatvarer i et og samme måltid. Det samme gjelder om du skal spise et måltid bestående av bare proteinmatvarer eller måltider bestående av både protein- og karbohydratmatvarer (det finnes ingen grense for hvor mange ulike matvarer du kan ha i et og samme måltid så lenge de er fra rett liste). Du kan spise dine daglige måltider i VALGFRI rekkefølge. Du bestemmer selv hvilket måltid du skal spise som det første måltidet for dagen, og hvilket måltid som du skal spise som det siste for dagen. For eksempel, om det står at du skal spise 3 karbohydratsmåltider og 1 proteinmåltid en viss dag, så kan du spise proteinmåltidet først, sist eller mellom de andre måltidene. Det er lett å følge denne diettplanen. Regel #5 Enkelt er bedre For å virkelig maksimere vektreduksjonen, så bør du alltid prøve å gjøre måltidene så ENKLE som mulig. Dette innebærer at du unngår å overdrive med krydder og unngår sauser og dressinger siden de kan gjøre deg feit. Krydder inneholder nesten bare karbohydrater som kroppen din lett omformer til fettvev. Og det er også derfor du bør unngå krydder. Forskjellen mellom å være overvektig og å være slank kan være avhengig av hvor enkle måltider du spiser. Det er sant, og derfor så er det viktig at du husker på denne regelen. Du behøver ikke å spise tørre måltider det er ikke hva jeg mener. Men om du bestemmer deg for å bruke en saus eller dressing til maten din, så bør du bruke MINST mulig. La deg ikke lure av hvor enkel denne regelen er, siden drømmekroppen din Diettsystemet - 7

8 påvirkes veldig mye av denne enkle regelen. Regel #6 Du må vite når du skal SLUTTE å spise For at maksimere vektreduksjonen din så må du SLUTTE å spise på riktig tidspunkt. Så når er dette riktige tidspunktet? Enkelt. Slutt alltid å spise akkurat litt før du er helt mett, dvs. når du fortsatt er litt sulten. Du behøver ikke å sulte deg selv. Du behøver ikke å føle deg veldig sulten etter at du har spist et måltid. Det er ikke nødvendig. Men det er viktig at du alltid slutter å spise når du fortsatt føler deg litt sulten. Denne regel er veldig viktig. For å unngå at du spiser for mye, så kan du spise langsommere. Prøv å spise proteinmaten veldig langsomt. Prøv å gjøre slik at måltidene dine varer i minst 15 minutter. På denne måten kan du forsikre deg om at du ikke spiser for mye. Hver gang du kjenner deg stappmett, så kan du være sikker på at du legger på deg fett, siden du har gitt kroppen din for mange kalorier. Denne regelen er enkel, men trolig en av de VIKTIGSTE. Regel #7 Drikker For å maksimere vektreduksjonen så bør du bare drikke drikker som inneholder maksimalt 10 kalorier per glass. Her er noen vanlige drikker som inneholder maks 10 kalorier per glass: 1) Sukkerfri leskedrikk 2) Vann Diettsystemet - 8

9 3) Iste 4) Andra lavkaloridrikker Drikker som inneholder FLERE enn 10 kalorier per glass er for eksempel fruktjuice, espresso, cappuccino, sukkerholdig brus, melk, osv. Det finnes ingen grense for hvor mange drikker du kan drikke per dag. Du kan drikke de mellom måltidene dine eller samtidig som du spiser måltidene, men de skal aldri inneholder flere enn 10 kalorier per glass. Regel #8 Drikk vann for å brenne fett For å maksimere vektreduksjonen så bør du drikke rundt 8 10 glass med vann om dagen. Det er viktig å spre væskeinntaket utover dagen, og du skal aldri drikke for mye vann på en gang. To glass vann hver gang du drikker strekker bra til. Vanndrikkingen har en stor innvirkning på slanking og gjør slik at alle andre regler fungerer dobbelt så bra, så det er veldig viktig at du følger denne regelen. Om du ikke kan drikke 8 10 glass vann om dagen, så skal du forsøke å drikke minst 6. Det er også en veldig bra mengde vann å få i seg. Hvert glass skal inneholder ca. 2 dl, så et vanlig drikkeglass fungerer perfekt for dette formålet. Dette er en veldig viktig regel. Ikke undervurder effekten av vanndrikking når det gjelder fettbrenning. Regel #9 Gå turer Du bør aldri kjøre intensive treningsøkter (som for eksempel en trappemaskin eller jogging). Denne typen trening hjelper ikke spesielt mye når du prøver å gå ned i vekt. Diettsystemet - 9

10 Men du bør derimot begynne å gå på 2 30-minutters gåturer hver dag. Det kommer til å maksimere vektreduksjonen når du slanker deg. Om du er for opptatt for å gå på 2 turer om dagen, så kan du i stedet gå på en 45 minutter lang gåtur hver dag. Du skal gå i et raskt tempo, men ikke så raskt at det føles ubehagelig. Hjertet ditt skal slå litt kjappere, men du skal aldri bli andpusten. Du bør begynne med 2 30-minutters gåturer hver dag, 7 dager i uken. Ikke undervurder effekten av gåturer når det gjelder vektreduksjon. Det kan godt ta en uke eller lengre før du begynner å se resultater, men selve gåturen i seg selv kommer til å øke forbrenningen din. Husk at vår intensive 10-dagers diett som du finner i den andre medfølgende boken ikke krever at du gjør noen som helst form for trening, så du behøver ikke å gå turer når du bruker vår 10-dagers diett. Vi anbefaler likevel at du går turer som en del av dietten i denne boken. Regel #10 Slutt å lete etter fettfri mat og begynn å unngå alt søtt For å maksimere vektreduksjonen, så må du begynne å unngå mat som smaker veldig søtt. Selv om maten er fettfri så kan du fortsatt bli feit om maten er alt for søt (og inneholder for mye sukker). Mat som ikke er ok er for eksempel fettfri kake, fettfritt godteri, fettfri sjokolade, fettfrie bakervarer, vanlig brus som ikke er sukkerfri, saft, søte frokostblandinger, syltetøy og andre lignende ting. Mat som Frozen Yoghurt ligger akkurat på grensen. Vi tillater Frozen Yoghurt når du går på vår 10-dagers diett, så lenge du ikke bruker noen topping. Frozen Yoghurt inneholder sukker og er ikke akkurat den sunneste maten, men om du spiser den uten topping, så fungerer den veldig bra for å dempe søtsuget. Husk at sukker er fettfri i seg selv, men det kan fortsatt gjøre deg VELDIG feit. Så slutt å lete etter fettfri mat, og begynn i stedet å lete etter mat som inneholder lite sukker. Diettsystemet

11 Oppsummering av de 10 reglene Du har akkurat lest VEKTREDUKSJONENS 10 REGLER Og om du begynner å bruke dem daglig når du spiser, så kommer du til å kontinuerlig gå ned i vekt, uke etter uke. Noen av disse 10 reglene virker kanskje ulogiske, og andre regler virker kanskje ikke så viktige (eller så kanskje de virker veldig enkle ). Faktum er at den skikkelig effekten oppstår når du bruker alle disse reglene samtidig. Tror du ikke på dette? Du behøver bare å gjøre et forsøk, så kommer du til å merke om vekten viser mindre og mindre hver gang du ser på den med noen dagers mellomrom. Ikke døm dietten før du har testet den, så kommer du til å miste mange kilo ved hjelp av disse 10 reglene. Resten av denne boken kommer til å fokusere på temaer som lærer deg alle detaljene rundt vektreduksjon, og hvordan du beholder din slanke kropp for resten av livet. Du kaster bort tid ved å gjøre situps Magemusklene er akkurat som alle andre muskler i kroppen din. Når du trener en muskel så kommer den til å bli sterkere og fastere. Om du for eksempel begynner å trene biceps-musklene dine med en vektstang, så kommer bicepsene dine til å bli sterkere og fastere. Det samme gjelder for magemusklene dine. Om du begynner å trene magemusklene dine med situps (eller en annen form for mageøvelser) så kommer magemusklene dine til å bli sterkere og fastere. Men de nye sterke magemusklene kommer fortsatt til å ligge gjemt under et lag med fettvev, og du kommer derfor ikke til å kunne se dem. Og det er derfor situps er verdiløse når det gjelder å bli smalere rundt midjen. Magemusklene dine kommer aldri til å synes før du brenner bort fettet som skjuler dem. Diettsystemet

12 Å gjøre magemusklene sterkere og fastere er ikke det samme som å brenne bort fettvevet som LIGGER OVENPÅ MAGEMUSKLENE DINE. Det er to helt forskjellige ting. Du kan aldri bli kvitt fettet fra en viss del av kroppen. Når fett forsvinner fra kroppen, så forsvinner det i jevnt fordelte porsjoner. Om du for eksempel går ned 2 kilo, så kommer denne vekten til å forsvinne i små mengder fra hele kroppen (fra lårene, hoftene, rompen, armene, ryggen, ansiktet, osv.) Disse 2 kiloene ville derimot ikke ha forsvunnet fra bare en spesifikk kroppsdel (som for eksempel magen). Du kan se på det på denne måten: Når du ser en overvektig person så er de aldri bare overvektige rundt magen, men også i ansiktet og rundt halsen. Så når disse personene går ned i vekt, så kommer de ikke bare til å miste kilo fra både magen og hoftene, men også fra ansiktet og halsen. Det fungerer på denne måten siden fettvevet bare kan brennes bort fra HELE kroppen samtidig, i mer eller mindre jevne porsjoner. Du kan bare brenne fett på 2 ulike måter: 1) Ved å spise riktig 2) Ved å trene ved hjelp av lette aerobiske øvelser (som for eksempel daglige gåturer der du går i et rolig tempo) Tren aldri på en intensiv måte Du bør aldri trene på en intensiv måte (ved å for eksempel jogge, bruke trappemaskiner eller sykle), siden disse øvelsene hjelper veldig lite når du prøver å gå ned i vekt. Intensive treningsøvelser brenner mest karbohydrater og ikke fettvev. Om du overanstrenger deg selv slik at pusten din (og hjerterytmen) blir for kjapp, så kommer kroppen din hovedsakelig til å brenne karbohydrater for å få energi. Gåturer er et bra eksempel på hvordan du økter hjerterytmen på riktig måte. Diettsystemet

13 Jevnt over så er gåturer den beste formen for trening, siden nesten alle kan gå i et raskt tempo uten å bli utmattet. Vi bruker i blant å høre spørsmålet, Men er det ikke slik at en 30-minutter joggetur brenner mange flere kalorier enn en 30-minutter gåtur? Selvfølgelig så kommer du til å brenne flere kalorier når du jogger, siden en joggetur på 30 minutter krever mye mer energi enn en gåtur på 30 minutter. Men dette spiller ingen rolle siden målet er ikke å brenne KARBOHYDRATER, men heller å brenne lagret KROPPSFETT. Du kan brenne så mange karbohydrater du vil og fortsatt være overvektig. du kommer ikke til å bli slank før du begynner å brenne kroppsfett. Poenget med å trene er at du skal brenne kroppsfett, og du kommer til å brenne mye mer kroppsfett om du går på 30 minutter gåturer enn om du jogger i like lang tid. I bunn og grunn så skal du ikke jobbe hardere, men smartere, om du vil brenne lagret kroppsfett. Husk at du ikke trener for å kvalifisere deg til de olympiske leker. Du trener for å brenne bort ditt uønskede lagrede kroppsfett. Men om du er en veltrent treningsnarkoman så kanskje ikke gåturer strekker til for å øke pusterytmen din, og da kanskje du blir nødt til å jogge, bruke trappemaskiner eller sykle for å få kroppen din til å komme i riktig fettbrenningsmodus. Men de fleste behøver bare å gå turer i et raskt tempo for å øke pusterytmen tilstrekkelig mye for å begynne å brenne kroppsfett. Du behøver ikke å måle pulsen din for å holde styr på hjerterytmen når du trener. Bare hold styr på pusten og pass på at du puster raskere enn normalt (men aldri så raskt at du blir andpusten eller føler smerte). Begynn bare å gå turer, så kommer du til å merke at pusten og hjerterytmen din begynner å øke. Diettsystemet

14 Om du begynner å svette så går du for raskt (jobber for hardt) og brenner derfor karbohydrater. Slakk ned litt til hjerterytmen din når et nivå som du kan holde over lengre tid. Da kan du være sikker på at hvert steg du tar brenner små mengder lagret fettvev i stedet for å sløse bort tiden på å brenne karbohydrater. Grunnen til hvorfor lavkarbodietter ikke fungerer Karbohydrater forsyner kroppen og hjernen din med energi. Dette er energi som holder kroppen og hjernen din i god stand og gjør slik at de fungerer på riktig måte. Når kroppen din ikke får den nødvendige karbohydratsenergien, så kommer den til å protestere og vise sin misnøye gjennom uønskede bieffekter. Bieffektene fra lavkarbodietter er for eksempel søvnløshet, irritasjon, trøtthet, hodepine, nervøsitet, vanskeligheter for å tenke klart, svimmelhet, sult og andre lignende symptomer. Jeg sier ikke at et lavt karbohydratinntak er noe dårlig. Sannheten er at du må lære deg å manipulere ditt karbohydratinntak med hjelp av de 10 vektreduksjonsreglene for å kunne gå ned i vekt. Det jeg mener er at vanlige lavkarbodietter ikke fungerer siden de tvinger deg til å SULTE kroppen din for nesten alle karbohydrater under lengre perioder. Trikset ligger i å minske ditt karbohydratinntak TILFELDIG, for å så øke det igjen og deretter minske det igjen (akkurat som jeg viste deg i regel #4). Hvordan du skal spise resten av livet ditt Når du har brukt dietten vår til å gå ned i vekt, så kommer du til å behøve å lære deg hvordan du skal spise resten av livet ditt (når du er ferdig med dietten), uten å behøve å uroe deg for å gå opp i vekt igjen. For at du skal beholde din slanke kropp, så har jeg skrevet noen regler som følger på de neste sidene. Disse reglene skiller seg fra reglene som du leste i begynnelsen av boken. Diettsystemet

15 Reglene som du kommer til å lese om nå er enkle, siden det kommer til å være lett å beholde vekten ved å bruke noen enkle og generelle regler (de beste reglene er som oftest de enkleste). Regelen om at du skal dele opp matinntaket i 4 måltider kan virke enkel, men den kan avgjøre hvor slank du kommer til å være i fremtiden. Dessuten så har vi regler som handler om hva du skal unngå når du handler mat, hvordan du skal bestille mat på restauranter og hvordan du skal gjøre det når du bestiller hurtigmat. Vi kommer også til å snakke om hvordan du spiser mat sent på kvelden, samt andre ting av interesse. Disse reglene høres enkle ut, men de er tilstrekkelig effektive for at du skal kunne beholde din nye kropp livet ut. Å spise på restaurant Når du spiser ute på restauranter så finnes det noen enkle ting som du må huske på for å ikke gå opp i vekt på grunn av maten som serveres der. 1) Spis aldri brødet eller andre forretter som serveres før hovedretten. Ta med deg forrettene hjem og spis dem senere i stedet. Spis dem aldri før middagen om du ikke vil gå opp mye i vekt. 2) Om du får en salat som forrett, så skal du spise den med italiensk dressing eller eddiksdressing. Spis ikke tykk eller fettete dressing. Pass på at salatmiksen bare inneholder salat og grønnsaker (og ikke bacon, ost eller annen lignende mat). 3) Hopp over desserten etter middagen. Ta med den hjem og spis den heller senere. Husk at når du spiser for mye på en gang, så kommer du til å gå opp masse i vekt, men om du i stedet tar med deg desserten hjem og spiser den senere, så kommer du til å klare deg mye bedre. 4) Prøv å unngå retter som serveres med ris eller pasta. I stedet for ris og pasta så kan du prøve å bestille retter som kun serveres med grønnsaker. RIS og PASTA kommer til å gjør slik at du går opp mye i vekt, siden de som oftest serveres i GIGANTISKE mengder. Diettsystemet

16 5) Unngå innbakt og fritert mat. Prøv å bestille kjøtt og fisk som ikke er innbakt eller fritert, som for eksempel stekt fisk, kylling uten skinn eller reker, osv. Å spise hurtigmat Når du spiser hurtigmat er det viktig at du husker på noen enkle ting slik at du ikke går opp i vekt. 1) Velg EN ting fra menyen og bare spis den tingen. Om du spiser en hamburger, så skal du ikke bestille pommes frites eller eplepai, etc. Om du spiser en kyllingsandwich, så skal du hoppe over potetmosen og det ekstra tilbehøret og bare spise kyllingsandwichen. 2) Unngå hurtigmat som du må spise med bestikk, og prøv å spise hurtigmat som serveres i sandwichform. Det vil si, unngå å spise tacosalater og andre lignende retter siden de vanligvis serveres i gigantiske porsjoner. I stedet så skal du spise hurtigmat som for eksempel hamburger, burritoer og kyllingsandwicher. 3) Velg alltid beinfrie og skinnfrie kyllingsandwicher om du kan. De fleste hurtigmatrestauranter tilbyr sandwicher med kylling uten skinn. 4) Du må aldri spise deg stappmett. Pass på at du alltid er sugen på litt til. Om du følger disse enkle reglene, så kommer det til å være veldig vanskelig for deg å gå opp i vekt på grunn av hurtigmat. Disse reglene er enkle, men du kommer selv til å merke hvor effektive de er. Å handle mat Når du går og handler mat i butikken, så er det viktig at du husker på noen regler: 1) Når du kjøper kjøtt, så er det viktig at du velger kjøtt som ikke er fritert eller innbakt. Velg også kylling ute skinn når du handler kylling. Flyndre uten skinn er bedre enn innbakt flyndre. Reker som ikke er innbakt er bedre enn innbakte reker. Diettsystemet

17 2) Unngå å handle ris eller pasta. Kjøp en grønnsaksblanding i stedet. Grønnsaksblandinger inneholder de beste fettbrennende karbohydratene som eksisterer. Faktum er at en grønnsaksblanding som serveres med noe så fettete som smørsaus er bedre enn pasta eller ris. 3) Prøv å unngå alle matvarer som inneholder sukker, og spesielt fettfrie matvarer som er søte. Dette inkluderer såkalte lavfett og fettfrie bakervarer som er fylt med sukker. Om det smaker søtt, så inneholder det trolig sukker eller et annet søtningsmiddel. 4) Kjøp bare sukkerfrie leskedrikker og drikker som inneholder lite kalorier (mer om dette senere). 5) Kjøp massevis av frukt og unngå å kjøpe fruktjuice. Nesten alle fruktjuicer inneholder sukker, men mangler fiberne som finnes i fersk frukt. 6) Unngå å kjøpe bakte poteter, siden det får deg til å gå opp i vekt. Velg en grønnsaksblanding i stedet. Å drikke alkohol Når du drikker alkohol, så er det viktig at du følger disse reglene: 1) Det er bedre å drikke vin enn å drikke øl eller en annen form for sprit. 2) Øl som har et lavt kaloriinnhold (som for eksempel Tuborg Lite ) er bedre enn vanlig øl eller andre former for sprit. 3) Unngå søte alkoholholdige drikker, siden de inneholder for mange kalorier. 4) Ikke drikke mer enn et glass vin til måltidet. 5) Det er alltid bedre å ikke drikke alkohol om det er mulig. Diettsystemet

18 Alkohol inneholder mange tomme kalorier som kroppen ikke behøver og som den deretter lagrer som fettvev. Hvordan du trener ETTER dietten Når du er ferdig med dietten, så kommer du til å ville ønske å beholde din slanke kropp. For å oppnå dette, så bør du gå på 2 30-minutters gåturer om dagen. Om du er veldig opptatt om dagen, så kan du gå på en gåtur som varer i 45 minutter i stedet. Unngå å trene intensivt, siden vi allerede har forklart at det ikke kommer til å hjelpe deg å gå ned i vekt og er derfor bortkastet tid. Du må ikke trene for å beholde din nye slanke kropp, men det er helt klart bedre om du gjør det (spesielt om du er mindre streng med måltidene dine). Så prøv å trene om du kan. Tren ved å gå på turer eller ved å gjøre andre enkle øvelser. Del opp måltidene dine Prøv å alltid spise 4 måltider om dagen, med minst 2 og en halv times opphold mellom hvert måltid. Denne regelen er en del av våre 10 vektreduksjonsregler, men du bør fortsette med denne typen oppdeling når du er ferdig med dietten (og ut livet). Dessuten så behøver du aldri å telle kalorier eller lese på innholdsfortegnelsen når du handler matvarer. Gjør bare ditt beste når det gjelder å fordele dine 4 måltider så jevnt utover dagen som mulig. Det er nok at du anslår hvor mye mat du kommer til å spise en viss dag, og gjør ditt beste for å spise denne maten så jevnt fordelt som mulig på de timene som du er våken. Du skal nemlig ikke spise alle dine daglige kalorier ved et og samme måltid, siden kroppen din da kommer til å begynne å lagre fett. Diettsystemet

19 En av de største grunnene til at folk går opp i vekt er fordi de spiser for mye i løpet av et måltid, og da forvandles disse ekstra kaloriene til fettvev i stedet. Å spise om natten Husk at du skal spise 4 måltider om dagen som er jevnt fordelt med minst 2 og en halv times mellomrom. Dette innebærer at du kommer til å spise et av måltidene en gang sent på kvelden. Dette kommer til å gjøre slik at du er mindre sugen på å spise søppelmat sent på natten og akkurat før du skal sove. Du skal aldri behøve å være sulten akkurat før du legger deg om du har delt opp måltidene dine på riktig måte. Om du noen gang allikevel føler deg såpass sulten at du må spise noe før du legger deg, så skal du bare spise frukt. Pass på å ha litt frukt hjemme om du noen gang må spise sent på natten. Forsøk å ikke spise søppelmat sent på natten, men hold deg heller til frukt. Husk, om du fordeler måltidene dine på riktig måte, så skal du ikke behøve å lide av sult eller være sugen på søppelmat om natten. Hvordan du får kroppen til å slutte å lagre vann Når du er ferdig med dietten, så skal du alltid prøve å drikke minst 6-8 glass med vann om dagen. 10 glass om dagen er enda bedre, men i det minste 6-8 glass vann om dagen om du kan. Å drikke vann er en veldig viktig regel for å forbli tynn og beholde din slanke kropp etter at du er ferdig med dietten. Om du ikke drikke tilstrekkelig mye vann, så kommer kroppen din til å begynne å lagre vann, og da kommer du til å begynne å se mer oppsvulmet ut. Den vanlige myten er at jo mer vann du drikker, jo mer lagrer kroppen din. Men det stemmer ikke. Tvert imot så begynner kroppen din å lagre vann når du IKKE drikker tilstrekkelig mye hver dag. Diettsystemet

20 Det er nemlig slik at om du IKKE drikker tilstrekkelig mye vann hver dag, så får kroppen din en panikkreaksjon og begynner å lagre så mye vann den bare kan. Husk, for å slutte å lagre vann, så må du begynne å drikke MER vann hver dag, og dessuten så hjelper vann kroppen din med å brenne fett. 1) Pizza 10 matretter som er viktig å unngå 2) Pommes frites 3) Potetgull (selv lavkalori-variantene) 4) Alt som er fritert eller innbakt 5) Søte frokostblandinger 6) Vanlig brus (som ikke er sukkerfri) 7) Kake og desserter (selv fettfrie) 8) Alle former for sjokolade (selv fettfrie) 9) Å spise FOR MYE brød (men å spise en liten brødskive er OK) 10) Tykk, fet dressing (du kan spise tynnere dressinger i stedet) Hvordan du bruker vekten Når du er ferdig med dietten din, så skal du alltid veie deg en gang i uken, slik at du kan se om det er noe som holder på å gå galt. Om du merker at du begynner å gå opp i vekt, så skal du umiddelbart handle og passe på å unngå at du går opp flere kilo. Du gjør dette ved å begynne å følge de 10 reglene igjen. Diettsystemet

21 Du skal ikke veie deg hver dag, siden det i blant skjer veskeforandringer i kroppen din som gjør at vekten viser noen kilo ekstra. Forsøk å veie deg omtrent en gang i uken når du er ferdig med slankingen. Da kommer du til å ha en bra oppfatning av hva som skjer med vekten din. Husk å veie deg selv på tom mage, det vil si akkurat når du står opp om morgenen. Dette er viktig for at du skal kunne lese av din riktige vekt. Om du følger alle rådene i denne boken til punkt og prikke, så kommer du til å kunne beholde din nye slanke kropp livet ut. Å gå ned i vekt med dårlige gener Mange personer har såkalte dårlige gener når det kommer til vektreduksjon. Dette innebærer at de har vært overvektige siden fødselen og har alltid hatt vanskelig for å gå ned i vekt. Men vet du hva? Det spiller ingen rolle om du har dårlige gener. Det spiller ingen rolle om du har vært overvektig fra fødselen av. Du kommer til å gå ned i vekt til tross for dette om du følger disse rådene. Grunnen til at du har hatt det vanskelig for å gå ned i vekt med tidligere dietter, er siden disse diettene ikke bruker våre 10 vektreduksjonsregler, og disse reglene er nødvendige for å kunne gå ned i vekt kjapt. Så om du har dårlige gener, så kommer du fortsatt til å gå ned i vekt. Det kommer bare til å ta litt lengre tid for deg å nå din idealvekt. Det er det. Dårlige gener hindrer deg ikke fra å gå ned i vekt. Det tar bare litt lengre tid og det er dagens sannhet. Du må forstå, du begynner å miste kilo når stoffskiftet ditt begynner å brenne flere kalorier enn hva du får i deg om dagen. Det er ikke vanskeligere enn som så. Om du har dårlige gener, så betyr det bare at stoffskiftet ditt er tregere enn alle andres. Men uansett hvor tregt stoffskiftet ditt er, så brenner det fortsatt kalorier for å forsyne deg med energien som du behøver hver dag. Og det er akkurat Diettsystemet

22 derfor du kan tilpasse matinntaket ditt og ditt måltidsskjema for å tvinge stoffskiftet ditt til å øke tempoet og brenne ekstra fettvev. Du kan også gjøre noen lette treningsøvelser (som for eksempel å gå turer) for å ytterligere øke stoffskiftet ditt. Husk at med vår diett, så kommer du til å spise 4 måltider om dagen, og disse måltidene har en jevn kalorifordeling som kommer til å gjøre slik at stoffskiftet ditt jobber i et raskt tempo og brenner ekstra kalorier. Når du kombinerer dine 4 måltider per dag med våre andre regler (som for eksempel 2 30-minutters gåturer om dagen), så kommer stoffskiftet ditt til å brenne enda flere kalorier. Når du legger til enda flere av våre regler, så kommer stoffskiftet ditt til å kunne brenne ytterligere flere kalorier. Det spiller ingen rolle om du har vært overvektig hele livet, og det spiller heller ingen rolle om du har mislykkes med andre dietter. Det finnes ingen grunn til å miste motet, siden kroppen din kommer til å begynne å brenne kroppsfett når du begynner å bruke alle rådene som du lærer deg i denne boken. Bare pass på at du har en positiv holdning, slik at du kan oppnå hva som helst. Du begynner alltid med en kilo av gangen. Vekten kommer til å vise at du går ned et kilo av gangen, og etter noen uker så kommer du til å se tilbake og se at du har gått ned en del kilo. Du kommer dessuten til å se en ny kropp når du ser deg selv i speilet. Sannheten om karbohydrater Overalt finnes det eksperter som hevder at visse karbohydrater er sunne, mens andre er dårlige for helsen din. Hvem har egentlig rett? Først og fremst så må du forstå at det er en forskjell på karbohydrater som er usunne og karbohydrater som er fetende. Det vil si at en matvare kan være sunn, men fortsatt være fetende. Hvordan kan dette ha seg? Diettsystemet

23 Mange sunne karbohydratsmatvarer inneholder for mange kalorier. Med andre ord, så inneholder hver porsjon for mange sunne kalorier. Det finnes mye sunn mat som er fylt med viktige næringsstoffer og som har en lav GI-verdi (GI-verdi viser hvordan maten påvirker blodsukkeret), som gjør denne maten veldig sunn. På den andre siden, så er denne maten ofte fylt med kalorier, som gjør at kroppen din ikke kan forbrenne alle disse sunne kaloriene, og i stedet forvandler dem til fettvev. For eksempel så er pasta veldig sunt, siden det har en lav GI-verdi og inneholder dessuten andre viktige næringsstoffer som kroppen din trenger. Derimot så inneholder pasta veldige mange kalorier, som innebærer at en vanlige porsjon med pasta (som en normal person ville ha spist til middag) har dobbelt så mange karbohydratskalorier i forhold til hva kroppen din klarer å forbrenne. Så selv om pastakaloriene er sunne, så kan ikke kroppen din forbrenne alle, og derfor kommer kroppen din til å omdanne alle karbohydratskaloriene som blir til overs til fettvev om du spiser for mye pasta. Dessuten så er problemet med pasta og andre lignende matvarer at de fleste aldri bare spiser pasta som mat. I stedet så legger vi til kjøttboller og sauser, og dette gjør slik at det blir enda flere kalorier til det allerede kalorifylte måltidet. Det er derfor personer som spiser mye pasta går opp i vekt kjapt, selv om pasta faktisk er bra om du spiser det i små porsjoner. Om du vil spise pasta og forbli slank, så må du spise porsjoner som er omtrent halvparten så store som vanlige restaurantporsjoner. Du bør dessuten bare spiser pastaen din med vanlige pastasaus og med krydder som smakstilsetning. Du bør ikke spise pastaen med saus fra kjøttkraft eller en annen form for tykk saus. Det er vanskelig å finne en restaurant som serverer vanlig pasta med vanlig pastasaus, så om du skal spise pasta, så er det best om du tilbereder den selv hjemme. Diettsystemet

24 Så faktumet gjenstår; om du går på en restaurant og bestiller lasagne eller pasta, så kommer du til å få i deg massevis av fetende kalorier som kommer til å øke mengden med fettvev i kroppen din. Annen karbohydratmat som ris inneholder også mange kalorier og bruker ofte å serverer i porsjoner som inneholder dobbelt eller tredobbelt så mange kalorier som kroppen din klarer å forbrenne. Så du kommer til å gå opp i vekt om du spiser karbohydrater i form av ris, om du ikke spiser HALVPARTEN av den porsjonen som du vanligvis spiser. Det er derfor du må passe på å spise mindre porsjoner av karbohydrater. Ikke for at de er usunne, men siden de inneholder så mange kalorier og kroppen din klarer ikke å forbrenne så mange kalorier på en gang. Du må i stedet holde et øye med karbohydratene, men du behøver aldri å begynne å gå på lavkarbodietter for å gå ned i vekt og vedlikeholde god helse. Du må derimot holde et øye med hvilken type karbohydrater du spiser, siden karbohydrater kan gjøre slik at du kjapt legger på deg. Sannheten om salater Alle tror at salater er en av de beste tingene man kan spise. FAKTA: Salater er like sunne som det de inneholder. Hva mener jeg med dette? Det jeg mener er at salater som oftest inneholder mer enn bare salatblad og tomater. De bruker å inneholder fetende mat som for eksempel: - Rømme - Krutonger - Bacon - Friterte poteter - Tacokjøtt - Avokado - Ost - Og mange ulike tykke, fetende dressinger Alle disse ingrediensene er fetende og de blir ikke mindre fetende bare fordi du har dem i en salat. Diettsystemet

25 Folk bruker å bruke ordet salat som en unnskyldning for å spise fetende mat som de har lyst på. De tenker, Det kommer ikke til å gjøre meg feit siden det er en del av salaten min. Nesten alle hurtigmatrestauranter har usunne ting i salaten sin. Det er nesten umulig å finne en bra hurtigmatkjede som serverer salat uten rømme, krutonger, bacon eller tykk dressing. Hvorfor? Hurtigmatrestauranter tjener mer penger på å ha smakfulle, fetende kalorier i hvert måltid. Om de i stedet hadde gitt kundene en salat som bare inneholder salatblader, tomater, agurk og lavkaloridressing, så hadde de ikke solgt like mye. Du kan bestille sunne salater fra disse kjedene, men du må som oftest gjøre en spesialbestilling og si spesifikt hva du vil ha i salaten din. Når du spiser salat, så er det viktig å huske på å bare bruke salatblader, tomater, agurk (og andre grønnsaker), samt en tynn lavkaloridressing. Italienske salatdressinger bruker å være perfekter. Du bør unngå andre kalorifylte dressinger. Dette er den eneste formen for salat som faktisk er sunn. Sannheten som hvetebrød Alle virker å tro at hvetebrød er sunt og at det ikke gjør deg feit. Folk tror også at pannekaker som er laget av hvetemel er sunne og ikke gjør deg feit. Dette er helt feil og det gjør slik at folk forblir overvektige. FAKTA: Hvetebrød er like usunt som vanlig hvitt brød. De har begge en alt for høy GI-verdi (og det er usunt). Om du leter etter sunne brød, så skal du kjøpe havrebrød. Havrebrød er sunnere enn vanlig hvetebrød. Andre retter som er laget av hvetemel (som for eksempel pannekaker) er like usunne som andre matvarer laget av mel. Diettsystemet

26 Det er en myte at mat som inneholder hvetemel er sunnere og mindre fetende. Du lurer sikkert på hvorfor hvetebrød som regel annonsere som et sunt brød Sannheten er at mye mat annonseres som sunn selv om den ikke er det. For eksempel så bruker naturlig honning å annonseres som et sunt alternativ til sukker. Til tross for dette så har honning et GI-verdi som praktisk talt er den samme som sukker. Honning er en av de mest fetende tingene som du kan spise, men siden den er naturlig, så annonseres den som sunn i ulike butikker. Så du må slutte å tro at hvetebaserte matvarer er sunne, siden de er like usunne som andre matvarer som er laget av mel. Du kommer ikke til å gå ned i vekt ved å spise pannekaker som inneholder hvetemel, og heller ikke ved å spise hvetebrødtoast som du har smør på. Det finnes dog mat som inneholder havre og fullkorn i stedet for hvetemel, og de er mye sunnere enn mat som er laget med andre typer korn. Så om du spiser pannekaker som inneholder havre eller fullkorn i stedet for hvete, så kommer du til å spise mye sunnere pannekaker. Du behøver i bunn og grunn bare å huske på at hvetebrød aldri kommer til å gjøre deg slankere eller sunnere, og at det bare er en myte at hvetebrød er sunt for deg og kroppen din. Sannheten som råsukker og honning De fleste tror at naturlig honning er sunnere enn vanlig sukker. De fleste tror også at råsukker (brunt sukker) er sunnere enn vanlig sukker. Sannheten er at kroppen din reagere på akkurat samme måte når du spiser honning (og råsukker) som når du spiser vanlig sukker. Honning er bare en annen form for sukker som kommer fra en annen kilde. Honning er like fetende som sukker. Det er nesten ingen forskjell. Dessuten så er råsukker like fetende som vanlig sukker. Diettsystemet

27 Den eneste forskjellen mellom råsukker og vanlig sukker, er at det førstnevnte inneholder flere vitaminer og mineraler. Bortsett fra dette så er de akkurat like fetende. Den eneste måten som vanlig sukker skiller seg fra naturlige sukkerrør, er at sukkerrør inneholder noen flere vitaminer og mineraler. Helsekostbutikken kan uten problemer annonsere at naturlig honning og råsukker er sunnere, siden det inneholder flere vitaminer og mineraler sammenlignet med vanlig sukker. Men bare fordi råsukker og naturlig honning inneholder litt flere vitaminer, så betyr ikke dette at det er mindre fetende. Bare for at du spiser en sjokoladekjeks som inneholder vitaminer, så betyr ikke det at sjokoladen ikke kommer til å gjøre deg feit. Disse bedriftene prøver bare å antyde at visse matvarer er sunnere, siden de er en smule bedre enn vanlig, raffinert sukker. Men det finnes faktisk sunt sukker Dette sunne sukkeret heter fruktose. Det kalles også for fruktsukker og finnes i frukt. Kroppen din reagere annerledes på fruktsukker, enn på vanlig sukker, honning og råsukker. Du kan finnes fruktose i de fleste helsekostforretninger, og du bør alltid bruke fruktose som søtningsmiddel (eller så kan du også bruke andre kunstige søtningsmidler). Oppsummering I denne boken så har vi gått gjennom alle de viktigste punktene når det kommer til vektreduksjon. Vi har hoppet over alle unødvendige råd og teknikker som ikke fungerer. Informasjonen i denne boken er alt du behøver for å ta kontroll over vekten din og fullstendig forandre kroppen din på bare noen uker. Visse av disse reglene kan kanskje virke litt for enkle for å kunne fungere, men sannheten er at det som oftest er de enkleste og mest grunnleggende ideene som fungerer best i feltet. Diettsystemet

28 Du må begynne å implementere alle de grunnleggende prinsippene og reglene som du har lært deg i denne boken. Å begynne med de grunnleggende prinsippene er som oftest et bra valg når det kommer til sport eller hva enn de skulle være. Media og legemiddelindustrien prøver å presse på oss ulike ting, men pillene deres og rådene de gir deg bruker aldri å fungere. Om de fungerte, så ville du tross alt ikke sittet og lest denne boken akkurat nå. Du kan forandre kroppen din uansett hver overvektig du er. Begynn med 1 kilo av gangen, så kommer du til å merke at vekten kommer til å vise en lavere vekt allerede etter noen dager om du bruker disse grunnleggende vektreduksjonsmetodene. Lykke til! Svar på vanlige spørsmål SPØRSMÅL: Hvorfor er de to diettene som jeg fikk med i pakken annerledes? SVAR: I bunn og grunn så roterer de på karbohydrater og proteiner på en annerledes måte (og begge diettene fungerer veldig bra). Om du følger en av diettene, så kommer du ikke til å kunne gå på den andre dietten samtidig, siden de skiller seg fra hverandre. Så velg en av diettene og følg den så nøye som mulig. SPØRSMÅL: Skal jeg bruke disse 10 reglene for alltid? Når skal jeg slutte? SVAR: Du behøver ikke å bruke disse 10 reglene for alltid. Bruk dem bare så lenge det er nødvendig, dvs. til du har blitt slank. Det er et kapittel i denne boken som lærer deg akkurat hvordan du skal spise ut livet ditt (etter at du er ferdig med dietten) for å beholde din slanke kropp. Så husk å lese hele boken, slik at du kan lære deg alle de gode rådene som er inkludert. Begynn med å lese alt langsomt, og les alt flere ganger. SPØRSMÅL: Hva om jeg vil spise mat som finnes på menyen? SVAR: Menyene i våre diettplaner inneholder mange ulike matvarer, slik at folk med allergier kan velge mange ulike alternativer. Diettsystemet

29 Om du vil spise mat som ikke er på menyen, så kan vi ikke garantere at dietten kommer til å fungere like effektivt. Selv om du er sikker på at noe er sunt, så anbefaler vi at du ikke avviker fra menyen. Diettsystemet

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

INTENSIVDIETTEN. Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1

INTENSIVDIETTEN. Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1 INTENSIVDIETTEN Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1 Introduksjon Intensivdietten er en INTENSIV 10-dagers diett som fører til et enormt vekttap i løpet av den korte 10-dagers perioden.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Diett-og treningsprogram for Ramadan

Diett-og treningsprogram for Ramadan Diett-og treningsprogram for Ramadan Innledning Ramadan er en tid for selvrefleksjon, selvkontroll, bønn og veldedighet. I tillegg til at dine tanker og din sjel blir renset, gjennomgår kroppen din noen

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten!

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten! Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten! 10 enkle grep for å bli kvitt overflødige kilo. Av Kari og Hanne www.lavkarbohverdag.com Introduksjon Har du lyst til å bli kvitt ekstra kilo uten å sulte

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Avansert Hjemmetrening Brukerveiledning. av David Solberg og John Edwards

Avansert Hjemmetrening Brukerveiledning. av David Solberg og John Edwards Avansert Hjemmetrening Brukerveiledning av David Solberg og John Edwards Forbehold Informasjonen i denne boken må ikke regnes som medisinske råd, eller som en erstatning for konsultasjon med lege. Alt

Detaljer

Leve med FH. i Form og

Leve med FH. i Form og FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

96 anvendelige helsetips til dine klienter

96 anvendelige helsetips til dine klienter 96 anvendelige helsetips til dine klienter Denne praktiske sjekklisten får dine klienter raskere og enklere mot målet sitt. Værsågod! Den er din til bruk i din klinikk! til dine klienter Slik bruker du

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler?

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler? COMPANY Av George Furth Robert er på besøk hos et vennepar, Sarah og Harry. Harry prøver å slutte å drikke, og Sarah prøver å holde vekten sin. Disse hverdagslige utfordringene gir konsekvenser for deres

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

I denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er:

I denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er: HVORDAN HOLDE KOKEN http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Det er mange årsaker til at vi mennesker ikke lykkes på ulike områder i livet. For noen er hovedproblemet at de ikke vet nok om hvordan

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

RENSEKUREN. Diettsystemet - 1

RENSEKUREN. Diettsystemet   - 1 RENSEKUREN Diettsystemet www.minvektklubb.com - 1 Sitronvann Start hver dag med varmt sitronvann. Merk at varmt betyr romtemperatur og betyr ikke at du behøver å varme vannet på komfyren eller i en mikrobølgeovn.

Detaljer

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor MENY DETTE AVGJØR: Når tiden ikke strekker til, og treningen uteblir, er det heldigvis smarte grep du kan gjøre om du vil ned noen kilo. Foto: Yuriy Maksymiv / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Ned i vekt

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

RealMat. Det er en sammenheng som er ubehagelig, om enn reell. Sammenhengen mellom deg og maten din. Alt henger sammen med alt

RealMat. Det er en sammenheng som er ubehagelig, om enn reell. Sammenhengen mellom deg og maten din. Alt henger sammen med alt RealMat Det er en sammenheng som er ubehagelig, om enn reell. Sammenhengen mellom deg og maten din. Alt henger sammen med alt 1 Alt henger sammen med alt Filosofi Å ta vare på deg selv, er å tenke på omgivelsene

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Huntington Det lille ekstra

Huntington Det lille ekstra Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat

Detaljer

Dagsmeny for kvinner kcal

Dagsmeny for kvinner kcal Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena Banesykling i Stangehallen Styrketrening - Karma kl:20:00 Styrketrening i sal for alle medlemmer av CK Elverum. Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

ENERGI TIL EN ASTRONAUT

ENERGI TIL EN ASTRONAUT Oppdrag X - Tren som en Astronaut Aktivitet ENERGI TIL EN ASTRONAUT Studentark Studentnavn Denne timen vil hjelpe deg med å identifisere matvalg for å holde en sunn vekt og lære om hvordan kaloribehov

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012. <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?) Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer