SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: GNR 43/100 Arkivsaksnr.: 17/766-17

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: GNR 43/100 Arkivsaksnr.: 17/ KLAGE PÅ UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN GNR 43 BNR 100 I TAFTØYAN Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: 17/ Klage på vedtak 17/ Nytt vedtak - Endring av utslippstillatelse 17/ Rune Taftø Svar på mottatt nabovarsel 17/766-8 Brev til Rune Taftø vedrørende manglende nabovarsel 17/766-5 Utslippstillatelse 17/766-4 vedlegg 2 Nytt situasjonskart 17/766-4 vedlegg 3 Lengdesnitt gjennom infiltrasjon grunn infiltrasjon 17/766-3 Svar på søknad 17/ vedlegg 6 Dokumentasjon av renseeffekt Vera Compact F1 17/ vedlegg 7 Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegget 17/ vedlegg 8 Oversikt over berørte interesser 17/766-2 Søknad om utslippstillatelse Saksopplysninger: Hemne kommune ga i brev av utslippstillatelse etter forurensningsloven for gnr 43 bnr 100 i Taftøyan. Tillatelsen omfattet utslipp av gråvann (vann fra dusj og servanter) fra en fritidsbolig (5pe) via biologisk gråvannsfilter til infiltrasjon i grunnen. Infiltrasjonen i grunnen er innrettet som en infiltrasjonsgrøft tilpasset vanskelige grunnforhold. Hemne kommune har i etterkant blitt oppmerksom på at en av eierne av naboeiendommene ikke har blitt varslet i forbindelse med søknadsprosessen. Hemne kommune har da i etterkant av vedtaket oversendt nabovarsel til vedkommende og derpå mottatt merknader til søknaden. For å rette saksbehandlingsfeilen ble det fattet nytt vedtak om utslippstillatelse etter forurensningsloven. Hemne kommune har mottatt klage på vedtaket fra nabo Rune Taftø innen klagefristens utløp. Vurdering: Denne klagesaken må sees i sammenheng med at Hemne kommune tidligere har stilt krav om reguleringsplan og felles vann- og avløpsplan for store deler av hytteområdet i Taftøyan. Etablering av felles vann- og avløp i B-feltet i Reguleringsplan for Taftøyan hytteområde har vist seg å være svært utfordrende på grunn av vanskelige grunnforhold både når det gjelder å legge ledninger og

2 infiltrasjonskapasitet da området er myrlendt og grunnlendt. I tillegg omkranses Taftøybukta av terskler som reduserer vannutskiftningen i resipienten slik at valg av utslippspunkt blir viktig. At de naturgitte forholdene er utfordrende for å etablere vann- og avløp medfører økte kostnader ved etablering av VA-anlegg og det har vært utfordrende å få eierne av fritidseiendommene til å ta del i spleiselaget for å etablere fellesanlegget. Etablering av felles vann- og avløpsanlegg er et krav som er hjemlet i bestemmelsene til reguleringsplanen for Taftøyan hytteområde. Reguleringsplanen for Taftøyan hytteområde ble godkjent i 2011 og erstatter deler av gamle Taftøyan strandplan. Gnr 43 bnr 100 ligger i et restområde som ikke er regulert gjennom reguleringsplan for Taftøyan hytteområde. I Taftøyan strandplan er det ikke krav om felles VA-plan og VA-planen som kommunen har godkjent og gitt utslippstillatelse for omfatter ikke gnr 43 bnr 100. Strandplanen er fra 1976 og stiller få krav vedrørende avløpsvann, bortsett fra at avløpsanlegg skal opparbeides med minst mulig inngrep i naturen. Planbeskrivelsen beskriver imidlertid dårlige resipientforhold i Taftøyan, men etablering av spredt avløp er altså ikke i strid med bestemmelsen i strandplanen. Figuren viser del av «B-feltet» i Reguleringsplan for Taftøyan hytteområde, samt restområdet fra Taftøyan strandplan hvor gnr 43 bnr 100 ligger. Utslippstillatelsen som er gitt for gnr 43 bnr 100 gjelder utslipp av gråvann (vann fra dusj, servant, vaskemaskin m.m.) og ikke toalettvann. Avløpsløsningen som er valgt er utslipp via biologisk gråvannsfilter til infiltrasjon i grunnen. Det biologiske gråvannsfilteret, som er av prefabrikkert type, er testet av Bioforsk (i dag NIBIO) som konkluderer med at anlegget har høy driftsstabilitet og tilfredsstiller generelt VA-miljøblad nr 60. I følge Bioforsk tilfredsstiller anlegget kravene til utslipp i

3 følsomme områder. Selv om biofilterløsningen ansees som en god renseløsning for gråvann fra fritidsbebyggelse må det forventes at anlegget forurenser mer i perioder med høy belastning og redusert biologisk aktivitet. For å imøtegå dette ble det stilt krav om at utslippet etter gråvannsfilteret skal ledes til infiltrasjon i grunnen og ikke til bekk Klagers merknader: Nabo til gnr 43 bnr 100, Rune Taftø, hevder det er begått en saksbehandlingsfeil og at det er grov forskjellsbehandling av enkelte hytteeiere og grunneiere. Taftø mener at flere hytteeiere må gå sammen og lage gode fellesløsninger i stedet for sololøp med særbehandling i kommunen. Etter Taftøs mening gir utslippstillatelsen for gnr 43 bnr 100 det vanskeligere for tilstøtende hytter å koble seg på fellesanlegget siden det blir færre å dele utbyggingskostnaden på. Det legges fram 6 punkter hvor det hevdes at det er begått forskjellsbehandling: 1. Hvordan er det mulig at eier av gnr 43 Bnr 100 får utslippstillatelse når hytteeier og hyttenabo 60m unna får nei på samme forespørsel og uten at grunneiere engang får nabovarsel? Saksbehandlers kommentar: Gnr 43 bnr 100 ligger innenfor Taftøyan strandplan uten krav om felles VA-løsning, mens eiendommen det henvises til (antageligvis) ligger innenfor Reguleringsplan for Taftøyan hytteområde med krav om felles VA-plan. For eiendommene innenfor Reguleringsplan for Taftøyan hytteområde er det allerede gitt utslippstillatelse med krav om fellesanlegg. Søknaden om utslippstillatelse fra gnr 43 bnr 100 er vurdert inngående og det er konkludert med at ut fra type utslipp, omfang av utslippet, grunnforhold på stedet og valgt avløpsløsning vil utslippet ikke gi negative konsekvenser for natur og miljø. Når det gjelder manglende nabovarsel har Hemne kommune vedkjent seg at det ble begått saksbehandlingsfeil. Da dette ble kjent ble søknaden sendt til nabo R. Taftø som ikke har fått anledning til å uttale seg tidligere, og nytt vedtak ble fattet. Saksbehandlingsfeilen er slik ute av verden. 2. Hvorfor ble det ikke krevd et felles avløpsanlegg for disse 3 hyttene? Saksbehandlers kommentar: Den gitte utslippstillatelsen er vurdert til å ikke medføre negative konsekvenser for natur- og miljø. Ut fra dette, og fordi det er relativt få hytter som ligger utenfor den felles VA-planen, har Hemne kommune vurdert at denne saken ikke utløser krav om felles VA-plan for fritidsboligene i dette området som ligger utenfor Reguleringsplan for Taftøyan hytteområde. Det kan likevel ikke utelukkes at kommunen kan stille andre krav i ev. andre tilfeller i dette området. 3. Hvorfor slipper Gnr 43 Bnr 100 å komme med sintefgodkjenning på etterpoleringssand når dette ble krevd av undertegnende i lignende sak tidligere? Saksbehandlers kommentar: Hemne kommunes krav til prosjektering og etablering av etterpoleringsgrøft for biologisk gråvannsfiler følger VA-miljøblad 60. Det er et krav at etterpoleringsgrøfta skal utformes for vanskelige grunnforhold og i henhold til dette miljøbladet. Når det gjelder Sintef-godkjenning av sand er dette et krav som er stilt i en annen sak og for et helt annen type anlegg. I saken som angår gnr 43 bnr 100 er hovedrensetrinnet det biologiske filteret og infiltrasjonsgrøfta skal først og fremst transportere bort det rensede vannet, men også sørge for en viss grad av etterrensing av avløpsvannet i ev. perioder med nedsatt funksjonsevne på hovedrensetrinnet. Etterrensingen skjer ikke i de tilførte massene, men i jordmassene under. De tilførte massenes oppgave er å

4 spre vannet utover de naturlige massene under som utgjør filterflata. I anlegget som det henvises til, hvor det ble stilt krav om sintef-godkjenning av sandmassene, hadde disse massene som oppgave å utgjøre hovedrensetrinnet i anlegget. Figuren viser oppbygning av etterpoleringsgrøft etter biologisk gråvannsfilter for vanskelige grunnforhold. De tilførte massene er fordelingslaget. Grøftebunnen/filterflata består av stedegne masser som har evnen til å rense og borttransportere for-renset avløpsvann. 4. Hvorfor slipper eier av Gnr 43 Bnr 100 å dokumentere grunnundersøkelser når også dette ble krevd tidligere i lignende sak? Saksbehandlers kommentar: Når avløpsvann skal ledes til grunnen skal det som hovedregel kreves grunnundersøkelser. Dette er nødvendig for å avklare om grunnforholdene kan rense avløpsvannet og lede dette bort. Grunnundersøkelsene er også nødvendige for å kunne prosjektere tilstrekkelig areal på filterflata for at filterflata slik at anlegget fungerer slik det skal gjøre. Det er egne bestemmelser for gråvann i forurensningsforskriften hvor det er åpnet for at kommunen kan unnlate å kreve dokumentasjon av grunnens renseegenskaper. Med bakgrunn i at gråvannet renses i det biologiske filteret før vannet ledes til grunnen for ytterlige rensing, og med bakgrunn i at fagkyndig har vurdert grunnens evne til å ta imot og borttransportere avløpsvannet som tilstrekkelig, har Hemne kommune vurdert at utslippstillatelse kan gis uten ytterligere dokumentasjon av grunnforhold. Dette til tross for at Hemne kommune kjenner til stedvis vanskelige grunnforhold for avløp i Taftøyan. Dersom anlegget ikke hadde hatt et biologisk rensetrinn før infiltrasjonsgrøfta, ville det blitt stilt krav om grunnundersøkelser for å avklare grunnens evne til å rense og borttransportere avløpsvann, samt som prosjekteringsgrunnlag for infiltrasjonsanlegg etter gjeldende metodikk.

5 5. Hvorfor blir ikke eier av Gnr 43 Bnr 100 pålagt å koble seg til et hovedanlegg /i stedet for "kan" bli pålagt hvis det kommer, når det i lignende utslippssaker i området står i vedtaket at hytteeier må koble seg til et nytt anlegg. Saksbehandlers kommentar: Etter at merknadene til nabovarselet ble mottatt fra Rune Taftø ble følgende formulering tatt inn i utslippstillatelsen «Hemne kommune kan kreve at gnr 43 bnr 100 skal koble seg til et eventuelt framtidig fellesanlegg dersom slikt blir etablert.» Dette ble gjort som følge av at merknadsbrevet understreker de dårlige naturgitte forholdene for avløp i området. Saksbehandler finner det fornuftig med en «kan-formulering» på nåværende tidspunkt da dette ikke binder opp kommunens håndtering av utslippet fra gnr 43 bnr 100 på et senere tidspunkt, samtidig som kommunen har anledning til å kreve tilkobling til fellesanlegg dersom dette er formålstjenlig. 6. Hvorfor får Gnr 43 Bnr 100 utslippstillatelse med infiltrasjon/etterpoleringsgrøft uten å søke om endring i plan når det står greit og tydelig i Taftø strandplan at " grunnens evne til å absorbere kunstig tilført fuktighet er således minimal ", og " det er ikke forutsetningen at det skal innlegges vann i hyttene. Saksbehandlers kommentar: Etablering av avløp for gnr 43 bnr 100 er ikke i strid med bestemmelsene i gjeldende plan for området. Krav om ny reguleringsplan er vurdert, men arealplanlegger har vurdert at etablering av avløpsanlegg i dette området ikke utløser plankrav. Saksbehandler ser at det kan virke som forskjellsbehandling av hytteeiere når det blir stilt ulike krav til avløp for nærliggende fritidsbebyggelse. Ulikheten i behandling er til dels en konsekvens av forskjell i planstatus mellom tilstøtende områder. Dette viser viktigheten av helhetlig tenkning ved utarbeidelse av VA-planer og reguleringsplaner, samt ulempen ved uheldige avgrensninger av planområder. Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant Miljømessige konsekvenser: Er vurdert i sak delegert sak 248/17 Mulige personalmessige konsekvenser: Ikke relevant Konsekvenser for universell utforming: Ingen større konsekvenser Konsekvenser for barn og unge: Ikke relevant Rådmannens tilråding: Klage på delegert vedtak gitt i sak 248/17, fremmet av andelseier av gnr 43 bnr 5 Rune Taftø, tas ikke til følge da Hemne kommune ikke kan se at det har tilkommet nye momenter i saken. Saken oversendes nå Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for sluttbehandling.

6