AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE

Transkript

1 AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå

2 AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Stutarhaugen Vel og Tor Arne Løkken Avløpsplan Stutarhaugen hytteområde Sammendrag: Ut i fra en helhetlig vurdering av områdets sårbarhet mht vassdrag, tetthet av hytter og tetthet av borebrønner, blir det konkludert med at det generelt er gode forhold for etablering av separate avløpsløsninger på hver av tomtene eller felles infiltrasjon for flere tomter. Med bakgrunn i dette, anbefales det å nytte 2 typer renseløsninger i Stutarhaugen hytteområde. 1. Tradisjonell infiltrasjon i stedlige masser der grå og svartvann for-renses i slamavskiller. 2. Gråvannsrensing vha slamavskiller og biologisk filter der renset vann ledes til etterpolering i jordhaug/stedlige masser. Som toalett nyttes tett tank, biodo, forbrenningstoalett eller lignende. Dette gjelder tomtene T7, T10, T11 og T12. Alternativt kan minirenseanlegg for grå- og svartvann med etterpolering i stedlige masser vurderes. Med bakgrunn i denne VA planen, må det søkes om utslippstillatelse før tiltak settes i verk. Avløpsløsningen som velges, må være iht anbefalte løsninger i denne planen. For utarbeidelse av utslippssøknad, må tiltakshaver nytte kvalifisert firma eller personer for dette. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Steinar Aasgaard

3 På oppdrag for Stutarhaugen Vel og grunneier Tor Arne Løkken, er det utarbeidet plan for avløpshåndtering i Stutarhaugen hytteområde i Vågå kommune. Hytteforeningen og grunneier ønsker å kartlegge hvilke muligheter man har for å etablere separate avløpsanlegg for grå og svartvann fra nye og eksisterende hytter. Hytteområdet består av 32 eksisterende og 18 nye hyttetomter. Planen er utarbeidet i samsvar med: - Reguleringsplan for Stutarhaugen - Forurensningsloven 22 - Forurensingsforskriften kapittel 11 og NS 9426, Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. - VA miljøblad nr 48, 52, 59, 60, 99 og 100. Området Området ligger sørvendt på «Bringen» i Vågå kommune ca moh. Vegetasjonen i området består av spredt furuskog med skogbunn av mose, gress og lyng. Befaring med prøvegraving i området, viste at de stedlige massene generelt besto av sandig raudjord over sandig morene med lav langringsfasthet. I følge NGU domineres området generelt av tynn/tykk morene. Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt. masser 3

4 Berggrunn Rensekrav og brukerinteresser Avløpsanleggene skal etableres i et område som karakteriseres som nedbørsfelt til følsomme områder jmf 11 vedlegg 1 i Forurensningsforskriften. Utslippene skal minst etterkomme: 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF 5. Resipienten for planområdet er Bjølstadvatnet som renner ut i elva Trykju. Trykju renner ut i Sjoa som videre renner ut i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Det er ingen kjente brukerinteresser i forhold til resipienten, utover kraftproduksjon, landbruksvanning og vanlig friluftsliv. Konsekvensen vassdragene nedstrøms, vil bli minimale da alt avløpsvann blir renset lokalt innenfor planområdet. Utslippene skal etableres og drives i samsvar med kravene i 12-7 til i Forurensningsforskriften. 4

5 Drikkevann Hyttene skal forsynes med drikkevann fra eksisterende og nye fjellbrønner. De nye avløpsanleggene vil bli plassert slik at de eksisterende brønnen ikke påvirkes. Nye brønner må plasseres innenfor sone for fremtidig drikkevannsforsyning som vist i tegning VA2 og 3. Eksakt plassering skal skje i samråd med kvalifisert person/firma. Dimensjonering pe og vannmengde Avløpsanleggene for grå- og svartvann, skal dimensjoneres for 600 l/døgn og 5 pe med BOF 5 på 60 gram oksygen pr døgn pr pe. En antar at anleggene vil bli nyttet 60 døgn pr år i gjennomsnitt. Gråvannsrenseanleggene skal dimensjoneres for 500 l/døgn og 5 personer. Dette gir 1.5 pe med BOF 5 og 18 gram oksygen pr døgn pr pe pr hytte. En antar at anleggene vil bli nyttet 60 døgn pr år i gjennomsnitt. Eksisterende avløpsanlegg Det er ikke kjent at det finnes godkjente avløpsanlegg innenfor planområdet. Befaring og grunnundersøkelse Sammen med leder for hytteforening, grunneier og entreprenør, er det foretatt befaring i området med sjakting av 11 prøvehull. Sjakting ble utført med gravemaskin. Kartlegging av jordprofil og uttak av masse for korngraderingsanalyse ble utført. Jordprofil for hullene er beskrevet i vedlegg VA6. Hydraulisk kapasitet Den gjennomsnittlige hydrauliske kapasiteten i planområdet ligger på 9,62 m/døgn. For beregning av hydraulisk kapasitet, velges å bruke K-verdien for prøvehull 10 som har den laveste vannledningsevnen, vedlegg VA8. For beregning av hydraulisk kapasitet nyttes følgende formel: Q = K x M x B x I hvor Q = Jordmassenes hydrauliske kapasitet (m 3 pr døgn) K = Jordmassenes vannledningsevne (m pr døgn). 2,90 m pr døgn. M = Jordmassenes nyttbare tykkelse for transport av tilført vann (m). Velger å nytte tykkelse 0,80 m. B = Lengden på infiltrasjonsgrøftene (m). Velger å nytte 15 m. I = Gradienten på terrenget (%). Velger å nytte en gjennomsnittlig helling på 20%. Dette gir: Q = 2,90 x 0,80 x 15 x 0,20 Q = 6,96 m 3 pr døgn. 5

6 I følge beregningen, har de stedlige massene tilstrekkelig kapasitet med god margin til å infiltrere og transportere opptredende vannmengde fra avløpsanleggene. Det velges likevel å nytte infiltrasjonsgrøfter på m for hver tomt for å fordele avløpsvannet på de aktuelle arealene, da den hydrauliske kapasiteten på de underliggende massene vil ha en betydelig lavere hydraulisk kapasitet. Renseløsninger Ut i fra en helhetlig vurdering av områdets forekomster av løsmasser, sårbarhet mht vassdrag, tetthet av hytter, samt eksisterende borebrønner, anbefales det, med unntak av tomtene T7, T10, T11 og T12, å infiltrere slamavskilt avløpsvann i stedlige masser. Pga begrenset tilgang på egnede løsmasser samt nærhet til drikkevannskilde, anbefales det at grå- og svartvann separeres på tomtene T7, T10, T11 og T12. Gråvann skal forrenses i gråvannsfilter før etterpolering i stedlige masser. Som toalett nyttes biodo, forbrenningstoalett eller lignende, eller ledes til tett tank. Alternativt kan minirenseanlegg for grå- og svartvann med etterpolering i stedlige masser vurderes. Vann fra taknedløp, drenering og annet vann som ikke kommer fra hytter, skal dreneres lokalt. 1. Infiltrasjon av slamavskilt grå- og svartvann Tradisjonell infiltrasjon til stedlige masser der grå og svartvann for-renses i slamavskiller før vannet ledes til infiltrasjonsgrøft. Det forventes følgende renseeffekt i slamavskiller og infiltrasjonsgrøft: Total fosfor (P) 95 % Organisk stoff (BOF5) 95 % Total N (grå- + svartvann) 50 % Termotolerante bakterier(tkb) 99,99 % 2. Gråvannsrensing På tomtene T7, T10, T11 og T12, skal gråvannet for-renses vha slamavskiller og biologisk filter, før renset vann ledes til etterpolering i jordhaug/stedlige masser. Som toalett nyttes tett tank, biodo, forbrenningstoalett eller lignende. Vanntoalett skal være av vannsparende modeller. Det skal nyttes gråvannsrenseanlegg av typen Klargester GW001 eller tilsvarende, tegn VA4. Slamavskiller, gråvannsfilter og etterpoleringsgrøft, i kombinasjon med tett tank for toalettavløp, vil gi en forventet renseeffekt som følger: Total fosfor (P) 98 % Organisk stoff (BOF5) 99 % SS, suspendert stoff 100 % Termotolerante bakterier(tkb) 99,99 % 6

7 Grøft for infiltrasjon eller etterpolering. Prinsipp for infiltrasjon eller etterpolering, er felles for begge rensealternativene. Slamavskilt eller renset avløpsvann skal infiltreres/etterpoleres i stedlige masser. Nivå for infiltrasjonsflate er beskrevet i vedlegg VA6. Grøft for infiltrasjon eller etterpolering, skal bygges som vist på tegning VA5. Om valgte løsninger De foreslåtte løsningene for avløpsanleggene, er basert på befaring og erfaring fra lignende anlegg og er vurdert å være den enkleste og mest driftssikre løsningen, ut fra en kost/nytte - betraktning og miljø. Søknad om utslippstillatelse Med bakgrunn i denne avløpsplanen, må det søkes om utslippstillatelse for en eller flere tomter før tiltak settes i verk. Avløpsløsningen som velges, må være iht anbefalte løsninger i denne planen. For utarbeidelse av utslippssøknad, må tiltakshaver nytte kvalifisert firma eller personer for dette. Søknaden skal utarbeides etter krav i Forurensningsforskriften kapittel 12, og NS 9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. Steinar Aasgaard Ingeniør MRIF VA Prosjektering AS Vedlegg: Oversikt vedlegg VA1 Prøvehull, vedlegg VA2 Plan nye anlegg, vedlegg VA3 Snitt slamavskiller/gråvannsfilter, vedlegg VA4 Snitt infiltrasjon/etterpoleringsgrøft, vedlegg VA5 Jordprofilbeskrivelse, VA6 Kornfordelingskurve, VA7 Hydraulisk konduktivitet, VA8 7

8 Oversikt vedlegg VA1 8

9

10

11

12

13 Jordprofilbeskrivelse vedlegg VA6 PRØVEHULL JORDPROFIL LAGRINGSFASTHET INFILTRASJONSNIVÅ P1 0,00-0,20 0,20-0,70 0,70-0,90 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,40 m dybde P2 0,00-0,20 0,20-0,60 0,60-0,80 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,40 m dybde P3 0,00-0,20 0,20-0,70 0,70-1,00 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,50 m dybde P4 og P6 0,00-0,30 0,30-0,60 0,60-0,80 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,40 m dybde P5 0,00-0,10 0,10-0,60 0,60-0,80 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,40 m dybde P7 0,00-0,30 0,30-0,60 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord 0,30 0,50 m dybde P8 0,00-0,20 0,20-0,60 0,60-0,80 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,50 m dybde

14 P9 0,00-0,20 0,20-0,50 0,50-0,80 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sand/sandig raudjord Sand/sandig morene 0,30 0,50 m dybde P10 0,00-0,20 0,20-0,60 0,60-0,90 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord Sandig/siltig morene 0,30 0,40 m dybde P11 0,00-0,20 0,20-0,80 Ikke fjell eller grunnvann. Torv/vegetasjon Sandig raudjord 0,30 0,60 m dybde

15 KORNFORDELINGSKURVE P1 VA7 100,00 Vekt Rest Passert Kornstørrelse gram % % mm 75 3,84 0,00 Bunn 160 8,20 3,84 0, ,76 12,05 0, ,35 22,81 0, ,82 31,16 0, ,87 37, ,30 44, ,79 51, ,38 58, ,74 68, ,94 76, , ,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 0,01 0, d10 = 0,12 d60 = 9,00 Sorteringsgrad So = d60/d10 So = 75,00

16 KORNFORDELINGSKURVE P2 100,00 Vekt Rest Passert Kornstørrelse gram % % mm 18 0,72 0,00 Bunn 88 3,52 0,72 0, ,24 4,24 0, ,00 16,47 0, ,60 24,47 0, ,24 31, ,96 39, ,00 46, ,28 54, ,16 63, ,31 71, , ,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 0,01 0, d10 = 0,18 d60 = 13,00 Sorteringsgrad So = d60/d10 So = 72,22

26 Hydraulisk konduktivitet, K VA8 Utført av: dato: Kontrollert av: dato: Saa Formel 1 Hazen (1892) Hvis Cu < 5, t=10 grader C 2 K = 0,0116*D 10 Formel 2 Gustafsons modisfiserte Hazen (Andersson et al. 1984) K=E(Cu)D 2 10 Cu=D 60 /D 10 Formel 1 Formel 1 Formel 2 Formel 2 Dato Hull Prøve nr. Dybde (m) Cu (D 60 /D 10 ) D 10 (mm) g K [m/s] K [m/d] E(Cu) K [m/s] K [m/d] Kommentarer P1 0,5 75 0,12 1,644 0, ,4 0,0027 0, ,4 P2 0,4 72,22 0,18 1,646 0, ,5 0,0028 0, ,8 P3 0,5 36,84 0,19 1,706 0, ,2 0,0042 0, ,2 P4 0,4 83,33 0,18 1,639 0, ,5 0,0026 0, ,2 P5 0,4 55,63 0,16 1,663 0, ,7 0,0033 0, ,3 P6 0,4 37,65 0,17 1,703 0, ,0 0,0042 0, ,4 P7 0,4 60 0,3 1,658 0, ,2 0,0031 0, ,4 P8 0,4 68 0,25 1,649 0, ,6 0,0029 0, ,7 P9 0,3 52,94 0,17 1,667 0, ,0 0,0034 0, ,4 P10 0,4 72,73 0,11 1,645 0, ,1 0,0028 0, ,9 P11 0,6 50 0,13 1,673 0, ,9 0,0035 0, ,1 Utskrift