NYSETLIE I ÅL KOMMUNE OVERORDNET VANN- OG AVLØPSPLAN FOR HYTTEFELTET VED NYSETLIE, F3-1 OG F3-2 I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 NYSETLIE I ÅL KOMMUNE OVERORDNET VANN- OG AVLØPSPLAN FOR HYTTEFELTET VED NYSETLIE, F3-1 OG F3-2 I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

2 Overordnet vann- og avløpsplan for Nysetlie DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Geir Veslegard Overordnet vann og avløpsplan for ca 120 hytter ved Nysetlie Oppdrag nummer: Overordnet vann- og avløpsplan for hyttefeltet ved Nysetlie, F3-1 og F3-2 i Rapportnavn: kommuneplanens arealdel Versjon: 1 Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: Kvalitetssikring Eirik Øen Anders W. Yri Knut Robert Robertsen Dato, signatur: Forsidefoto og kart : Kartutsnitt som viser planlagt renseløsning. Overordnet vann- og avløpsplan for Nysetlie Asplan Viak Ål / Ås

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING SAMMENDRAG OMRÅDEBESKRIVELSE Arealbruk og geologi Lokale nedbørfelter Resipientvurdering av bekken med utspring fra Vardehovdmyran Resipientvurdering av bekken med utspring fra Hengsmyran Resipientvurdering av elva Heståne DIMENSJONERENDE DATA Antall pe og dimensjonerende vannmengde Dimensjonerende forurensningsbelastning for alle hyttene VURDERING AV INFILTRASJONSMULIGHETER Resultater fra grunnundersøkelsene Generelt om grunnforholdende Grunnundersøkelser med gravemaskin: INNLEDENDE VURDERING AV VANNFORSYNINGEN ALTERNATIVE VANN- OG AVLØPSLØSNINGER Alternative avløpsløsninger Planlagt vannforsyningssystem OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Overordnet vann- og avløpsplan for Nysetlie Asplan Viak Ål / Ås

4 1 INNLEDNING Asplan Viak har på oppdrag fra Geir Veslegard utarbeidet en overordnet vann- og avløpsplan for Nysetlie i Ål kommune. Hytteområdet Nysetlie omfatter 120 hytter (F3-1 og F3-2 i kommuneplanens arealdel). Hovedgrunnlag for utarbeidelse av planen er gjennomførte grunnundersøkelser, resipientvurderinger, registrering av topografiske forhold, samt registrering av eksisterende drikkevannskilder. Det er gjennomført grunnundersøkelser og øvrige registreringer for å kartlegge områder som kan være egnet å føre utslipp til infiltrasjon i grunnen. Det er også gjennomført resipientvurderinger av bekker i planområdet og Elva Heståne, for å vurdere mulighet for å føre utslipp av renset avløpsvann til bekkene og elva. Det er også gjennomført en enkel vurdering av mulig vannforsyning i området, basert på opplysninger om vanngiverevne og vannkvalitet i eksisterende 15 borebrønner i området. 1

5 2 SAMMENDRAG I forbindelse med grunnundersøkelsene ble det registrert 25 mindre felter/områder hvor det er egnet å føre utslipp av avløpsvann til infiltrasjon i grunnen. Dette er felter hvor det er middels til god mektighet av morenejord med god drenering. Det er foreløpig estimert at disse feltene til sammen har kapasitet for mottak av avløpsvann fra hytter. For resterende hytter må utslipp av renset avløpsvann føres til lokal bekk eller elv. Planområdet ligger innenfor tre delnedbørfelter. Det er to hovedbekker som renner igjennom planområdet, og som kan være aktuelle som resipienter for utslipp av renset avløpsvann, men bekkene har små nedbørbørfelter (1,1 og 1,5 km 2 ) og relativt liten vannføring. Bekkene har derfor forholdsvis liten resipientkapasitet for mottak av avløpsvann. Bekken som går nedenfor Lappegardsstølen renner ut i elva Heståne ca 500 meter nedenfor planområdet. På dette stedet har Heståne et bakenforliggende nedbørfelt på om lag 33,5 km 2. Ut fra registrerte grunnforhold og vurdering av lokale bekker (resipientvurderinger), er det mulig å etablere lokale avløpsløsninger for alt avløpsvann innen planområdet. Det er imidlertid krevende å få til slike lokale løsninger. En alternativ løsning er å etablere et felles avløpsanlegg for hele planområdet. Utslipp fra et felles avløpsrenseanlegg føres da til Heståne Dersom hele hytteområdet skal bygges ut omtrent samtidig, antas det at en felles avløpsledningsanlegg og et felles avløpsrenseanlegg for hele planområdet vil være rimeligste og enkleste avløpsløsning. Ut fra resipientenes sårbarhet (resipientkapasitet) anses også dette som den beste løsningen. Dersom områdene skal bygges ut trinnvis, og over en lenger periode, vil en løsning med mindre lokale avløpsløsninger være en mer aktuell løsning. Vannforsyning i planområdet bør baseres på felles borebrønner. I vestre deler av området forventes det meget god vanngiverevne i brønnene, og middels god vanngiverevne i østre deler av området. Ut fra opplysninger om eksisterende brønner i området, kan det forventes god vannkvalitet fra borebrønnene 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Arealbruk og geologi Planlagt hyttefelt ligger på ca m.o.h. Langsmed fjellrygger er det morenemasser med forholdsvis høyt innhold av finstoff. Mektigheten av morenemassene på ryggene er antatt fra ca 1-4 meter. Mellom ryggene er det myrområder og områder med dårlig drenert moreneord. Grovt estimert er 40 % av arealene myrområder, 40 % er områder med dårlig drenert jord(høy grunnvannstand), ca 7 8 % er områder med godt drenert morenejord, samt 2-3 % som er bart fjell, veier og bebygd areal. I de høyest beliggende områdene i planområdet er det ikke funnet områder med godt drenerte morenemasser. Bergrunnen innen for planlagt hytteområde består for det meste av gabbro/amfibolitt, mens det i nordøstre del er metasandstein og glimmerskifer. 2

6 3.2 Lokale nedbørfelter Planområdet for planlagte hyttefelter ligger innenfor tre delnedbørfelter. Det er to hovedbekker som renner igjennom planområdet, se figur 1. Den ene bekken har sitt utspring ved Vardehovdmyran. Nederste del av bekken innenfor planområdet har et bakenforliggende nedbørfelt på om lag 1,5 km 2. Den andre bekken har sitt utspring ved Hengsmyran. Bekkens nedre del i planområdet er nedenfor Lappegardstølen, og her har den et bakenforliggende nedbørfelt på ca 1,15 km 2. Øvrige bekker i planområdet har mindre nedbørfelter, og det antas at disse bekkene ikke er helårsvannførende, og dermed lite egnet for utslipp. Bekken med utspring i Hengsmyran renner ut i elva Heståne ca 500 meter nedenfor planområdet. På dette stedet har Heståne et bakenforliggende nedbørfelt på om lag 33,5 km 2. Heståne er derfor en aktuell resipient for utslipp fra hyttefeltet. Hengsmyran Vardehovdsmyran Figur 1. Oversiktskart som viser nedslagsfeltene til de to største bekkene innenfor planområdet Resipientvurdering av bekken med utspring fra Vardehovdmyran Bakenforliggende nedbørfelt der hvor Venehovdveien krysser bekken har bekken et areal på om lag 1,5 km 2, se figur 2. Ut fra hydrologiske data for området er middelvannføring i bekken er beregnet til ca 25 liter per sekund. I tørre perioder om sommeren antas det at vannføringen vil komme under 2-3 liter pr sekund. Fra Venehovdsvegen går bekken ned mot Snoksrud og videre ned til Votna. Totalt nedbørfelt for bekken er 3,2 km 2. Det meste av arealene er skogs- og myrområder, mens dyrket mark og stølsvoller utgjør mindre enn 10 % av arealene. 3

7 Oppstrøms Venehovdvegen Antatt egnet område for utslipp av renset avløpsvann for inntil 45 hytter Figur 2: Kart som viser nedbørfeltet til bekken med kildeutspring i Vardehovdmyran, og områdene oppstrøms og nedstrøm aktuelt sted for utslipp. Dagens forurensingsbelastning og vannkvalitet Det er 11 eksisterende hytter i nedbørfeltet til bekken, i nordvestre del, ved Blautmyrehellane, samt to støler. Hyttene ligger i et område hvor det er lite egnede grunnforhold for infiltrasjonsanlegg/ utslipp til grunnen. Det er ikke kartlagt eksisterende avløpsløsninger for alle hyttene i området, men det antas at det ikke er etablert løsninger som inkluderer utslipp av renset avløp fra vannklosett. Dersom det er hytter med vannklosett, er trolig klosettene tilknyttet tette oppsamlingstanker. Det antas at utslipp fra hyttene kun er renset gråvann. Det er to mindre støler i nedbørfeltet og det ble registrert beitende dyr i området under befaringen. Ut fra en samlet vurdering forventes det at dagens forurensingsbelastning til bekken er liten. Det forventes at bekken har en god økologisk status og er i tilstandsklasse I( meget god tilstand) jf. Klif`s tilstandsklassifisering. Beitende husdyr i området gjør at det imidlertid er fare for at bekken i perioder kan være noe forurenset av bakterier og smittestoff. Bekkens bakteriologiske kvalitet er ikke undersøkt. 4

8 Brukerinteresser Viktigste brukerinteresse i område er rekreasjon og beitedrift for husdyr. Det kjennes ikke til at bekken benyttes som drikkevannskilde for hyttene eller stølene. Beitende dyr i nedbørfeltet gjør at det bør frarådes å benytte bekken som drikkevannskilde. Vurdering av bekkens resipientkapasitet: For at bekken skal være i tilstandsklasse I jf Klif`s tilstandsklassifisering må midlere årskonsentrasjon for fosfor være <7 µg /l, og for nitrogen <300 µg /l. Klif benytter også andre parametre for klassifisering av tilstand, men i denne vurderingen av utslipp av avløp fra hyttebebyggelse, antas det at det er disse parametrene som vil gi størst betydning for kjemisk og økologisk tilstand. Med utgangspunkt i dagens bidrag av forurensninger fra beitedyr og hytter, forventes det at bekken vil ha en resipientkapasitet til å tåle en gjennomsnittlig økning i vassdraget på 2 µg P/l og 70 µg N/l. I perioder med liten vannføring og høy bruksfrekvens på hyttene kan økningen i konsentrasjoner i bekken bli mer enn ti ganger høyere (økning på ca 20 µg P/l ). Mest bruk av hyttene er 2-3 uker i vinterhalvåret(nærmere påske) og 2-3 uker i sommerhalvåret. Årlig avrenning er beregnet til 0,75 x 10 9 liter. For å få en gjennomsnittlig økning i bekken på 2 µg total fosfor /l og 70 µg total nitrogen/l må det tilføres 1,5 kg fosfor og 54 kg nitrogen. Dette vil tilsvare utslipp fra ca 45 nye hytter med høy sanitær standard(også WC tilknyttet rensanlegg), dersom alt avløpsvann fra hyttene renses 90 % for fosfor og 50 % for nitrogen. Med ovennevnte belastning kan det med stor sannsynlighet forventes at vannkvaliteten i bekken fortsatt vil være i tilstandsklasse 1 (tilstandsklasse I jf Klif`s tilstandsklassifisering) Resipientvurdering av bekken med utspring fra Hengsmyran Bakenforliggende nedbørfelt har et areal på om lag 1,15 km 2, se figur 3. Ut fra hydrologiske data for området er middelvannføring i bekken er beregnet til ca 18 liter per sekund. I tørre perioder om sommeren antas det at vannføringen vil komme ned i 1-2 liter pr sekund. Fra avkjørsel til Venehovdsvegen går bekken ned til Heståne (totalt nedbørfelt for bekken ned til Heståne er 1,25 km 2 ). Det meste av arealene er skogs- og myrområder, mens dyrket mark og stølsvoller utgjør mindre enn 1 % av arealene. 5

9 Egnet område for utslipp av renset avløpsvann for inntil 50 hytter Figur 3: Kart som viser nedbørfeltet til bekken med kildeutspring i Hengsmyran, og områdene oppstrøms og nedstrøm aktuelt sted for utslipp. Dagens forurensingsbelastning og vannkvalitet Det er kun èn eksisterende hytte i nedbørfeltet til bekken i eller ovenfor planområdet. Hytta ligger i et område hvor det er lite egnede grunnforhold for infiltrasjonsanlegg/ utslipp til grunnen. Ut fra inspeksjon av avløpskummer på befaring, ser det ut til at avløpsanlegget er et gråvannsrenseanlegg med slamavskiller og et kunstig oppbygd infiltrasjonsfilter for slamavskilt gråvann. Dagens toalettløsning er ukjent. Det er beitende husdyr i området. Det forventes at bekken har en god økologisk status og er i tilstandsklasse I( meget god tilstand) jf Klif`s tilstandsklassifisering. Beitende husdyr i området gjør at det imidlertid er fare for at bekken i perioder kan være noe forurenset av bakterier og smittestoff. Bekkens bakteriologiske kvalitet er ikke undersøkt. Det ble registrert mye jernutfelling i bekken, se figur 4. 6

10 Figur 4. Bilder av Hengsmyrabekken ved avkjøringen til Venehovdvegen. Det rødbrune belegget i bekkebunnen er jernutfelling. Brukerinteresser Viktigste brukerinteresse i område er rekreasjon og beitedrift for husdyr. Det er liten sannsynlighet for at bekken benyttes som drikkevannskilde for hyttene. Beitende dyr i nedbørfeltet gjør at det frarådes å benytte bekken som drikkevannskilde. Vurdering av bekkens resipientkapasitet: På grunn av antatt mindre forurensingsbelastning til denne bekken, enn til bekken med utspring i Vardehovdmyran, forventes det at denne bekken vil tåle en større økning av fosfor og nitrogen enn bekken. Det antas bekken vil ha resipientkapasitet til en økning på 3 µg P/l og 100 µg N/l. I perioder med liten vannføring og høy bruksfrekvens på hyttene kan økningen i konsentrasjoner i bekken bli mer enn ti ganger høyere (økning på ca µg P/l ). Årlig avrenning er beregnet til 0,58 mill m 3. For å få en gjennomsnittlig økning i bekken på 3 µg total fosfor /l og 100 µg total nitrogen/l må det tilføres 1,75 kg fosfor og 160 kg nitrogen. Dette vil tilsvare utslipp fra 50 nye hytter med høy sanitær standard( også WC tilknyttet rensanlegg), dersom alt avløpsvann fra hyttene renses 90 % for fosfor og 50 % for nitrogen. Med ovennevnte belastning kan det med stor sannsynlighet forventes at vannkvaliteten i bekken fortsatt vil være i tilstandsklasse 1 (tilstandsklasse I jf Klif`s tilstandsklassifisering). 7

11 3.2.3 Resipientvurdering av elva Heståne Bekken som går nedenfor Lappegardsstølen renner ut i elva Heståne ca 500 meter nedenfor planområdet. På dette stedet har Heståne et bakenforliggende nedbørfelt på om lag 33,5 km 2 Totalt nedbørfelt for elva Heståne er 35,3 km 2. Det meste av arealene er fjellområder over tregrensen. Ca 25 % er innsjøer og myrområder. Ca 75 % er skogområder og utmark, mens dyrket mark og stølsvoller utgjør mindre enn 2 % av arealene. Ut fra hydrologiske data for området er middelvannføring i bekkens utløp er beregnet til ca 550 liter per sekund. I tørre perioder om sommeren antas det at vannføringen vil komme ned til liter pr sekund. Figur 5. Kart som viser nedbørfeltet til elva Heståne. Rød stjerne viser hvor bekk fra planområdet renner ut i elva. 8

12 Figur 6. Markslagskart for nedbørfeltet til Heståne. Dagens forurensingsbelastning og vannkvalitet Ut fra telling av hytter på kart er ca 160 eksisterende hytter i nedbørfeltet til Heståne. Det antas at om lag halvparten av hyttene har innlagt vann, men at det kun er en liten andel av hyttene som har installert vannklosett og har en renseløsning for dette. (I Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA er det registret 40 borebrønner innen nedbørfeltet) Det er beitende husdyr i nedre deler nedbørfeltet. Det er også 5-6 støler i nedbørfeltet. På grunn av nedbørfeltets størrelse forventes det at forurensningsbidraget fra dyrehold og eksisterende hytter gir liten innvirkning på vannkvaliteten. Det forventes derfor at elva har en god økologisk status og er i tilstandsklasse I( meget god tilstand) jf Klif`s tilstandsklassifisering. Nevnte forurensninger i området gjør at det imidlertid er fare for at elva i perioder kan være noe forurenset av bakterier og smittestoff. Bekkens bakteriologiske kvalitet er ikke undersøkt. Brukerinteresser Viktigste brukerinteresser i område er rekreasjon og beitedrift for husdyr. Beitende dyr og utslipp fra eksisterende avløpsanlegg i nedbørfeltet gjør at det frarådes å benytte elva som drikkevannskilde. Vurdering av bekkens resipientkapasitet: Det forventes at bekken vil ha en resipientkapasitet til å tåle en gjennomsnittlig økning i vassdraget på 3 µg P/l og 100 µg N/l. Årlig avrenning er beregnet til 20 mill m 3. For å få en gjennomsnittlig økning i bekken på 3 µg total fosfor /l og 100 µg total nitrogen/l må det tilføres 60 kg fosfor og 2000 kg nitrogen. Dette vil tilsvare et årlig utslipp fra 600 hytter med høy sanitær standard (også WC tilknyttet rensanleggene), dersom alt avløpsvann fra hyttene renses 90 % for fosfor og 50 % for nitrogen. Utslipp fra 120 hytter fra planområdet for Nysetlie ville gi en teoretisk gjennomsnittlig økning i bekken på 0,5 µg total fosfor /l. Heståne har dermed tilstrekkelig resipientkapasitet for mottak av renset avløpsvann fra 120 hytter fra Nysetlie. 9

13 4 DIMENSJONERENDE DATA 4.1 Antall pe og dimensjonerende vannmengde For 120 hytter beregnes maksimal ukesbelastning (påskeuka) til 432 pe (4 pe/hytte, samt at 90 % av hyttene er i bruk i påsken). På årsbasis tilsvarer utslippet fra 71 pe, forutsatt gjennomsnittlig 60 bruksdøgn/hytte. Dimensjonerende avløpsvannmengde settes til 200 l/pe og døgn, dvs. inntil 800 l/hytte og døgn. I tillegg beregnes inntil 50 l fremmedvann pr. hytte. Dimensjonerende vannmengde ( maks uke belastning) settes ut fra dette til i 86 m 3 /døgn + fremmedvann, mens gjennomsnittlig vannmengde gjennom året vil være ca 16 m 3 /døgn + fremmedvann. 4.2 Dimensjonerende forurensningsbelastning for alle hyttene For beregning av forurensningsproduksjon er det benyttet følgende verdier: Fosfor: 1,6 g/pe og døgn, Organisk stoff: 60 g BOF 5/døgn, Nitrogen: 12 g/døgn Tabell 1: Beregning av forurensningsproduksjon og forventet årlig utslipp til vassdraget for 120 hytter, basert på gjennomsnittlig 60 døgns brukstid pr. år, og at alle hyttene benytter vannklosett. Utslipp fra 120 hytter Maks. ukesproduksjon Antall pe Fosfor Organisk stoff Nitrogen kg BOF 5 kg Årsproduksjon Forventet 95 % 95 % 50 % renseeffekt Årlig utslipp 2,0 75,6 151,1 Forventet renseeffekt baseres på kombinasjon av fellesanlegg med biologisk og kjemisk renseanlegg med etterpolering i et kunstig oppbygd utslippsfilter, og bruk av jordhauginfiltrasjonsanlegg for 1-3 hytter. Beregningene viser at årlig utslipp av fosfor vil være i størrelsesorden 2,0 kg/år og utslipp av organisk stoff 75 kg/år. Nitrogen vil i hovedsak foreligge i nitratform, som ikke er skadelig for fisk. Utslippet av nitrogen er beregnet til i størrelsesorden 151 kg/år. 10

14 5 VURDERING AV INFILTRASJONSMULIGHETER I forbindelse med grunnundersøkelsene den i 3. august 2011, ved Anders W. Yri, ble det gjennomført til sammen 10 sjaktinger med gravemaskin fordelt på tre områder, ned til 1,6-2 meters dybde. Øvrige områder ble befart til fots, hvor enkel undersøkelse av grunnforhold ble gjennomført med håndholdt stang (jordspiss) som ble stukket ned i jorda(opptil 0,9 meters dybde). Langs med veiene var det flere steder mulig å observere jordprofiler og nivå av vannmettet jord i veiskjæringer. 5.1 Resultater fra grunnundersøkelsene Generelt om grunnforholdende Mye av morenemassene i området ligger som rygger i terrenget. Mektigheten av morenemassene i ryggene er antatt fra 1-4 meter. Generelt er det middels til god mektighet av morene i midtre og nedre deler av planområdet, mens morenemassene i øvreliggende deler har liten mektighet og dårlig dreneringsegenskaper. Nesten alle forekomster av morenemasser har forholdsvis høyt innhold av finstoff og dermed lav hydraulisk kapasitet. Dette gjør at det mellom moreneryggene stort sett er myrområder og områder med dårlig drenert morenejord. Grovt estimert er 40 % av arealene myrområder, og hele 40 % er områder med dårlig drenert jord(høy grunnvannstand). Kun 8-10 % av arealene er middels til godt drenert morenejord som kan benyttes for infiltrasjon av slamavskilt eller godt renset avløpsvann. Registrerte områder som kan benyttes til infiltrasjon av avløpsvann er angitt i figur 7. Det er registrert 18 felter hvor det er middels gode forhold for infiltrasjon, og 8 felter hvor det «mindre gode» forhold for infiltrasjon. Ut fra beregning av hydraulisk kapasitet for hvert felt er det estimert at feltene til sammen har hydraulisk kapasitet for infiltrasjon til grunnen for hytter( m 3 /døgn). Det gjøres oppmerksom på at noen av feltene som er egnet ligger like utenfor planområdet. Det må derfor avklares om disse feltene kan benyttes for infiltrasjon. Det ble gjennomført en infiltrasjonstest nær sjakt 2, se figur 8. Testen ble utført på 0,35 meters dybde og gav en vannledningsevne (K-verdi) på 1,3 meter pr døgn. Dette resultatet viser at jordmassene har forholdsvis lav hydraulisk kapasitet, selv i øvre jordlag. Testen ble gjennomført i morenejord med forholdsvis høyt innhold av finstoff, noe som er representativ for morenemassene i planområdet. 11

15 Figur 7. Kart som viser registreringer av grunnforhold. Skraverte felter i sort og oransje er områder som er hhv egnet og mindre egnet for infiltrasjon av avløpsvann. 12

16 5.1.2 Grunnundersøkelser med gravemaskin: Sjaktene 1 4 er gravd i morenerygg vest for Lappegardstølen, se figur 8. Ved Sjakt 1 er det et område hvor øverste lag (0,5 1,0m) av morenejorda er tatt ut. Sjakt 1 hadde følgende jordprofil: 0-0,1 m Matjordsjikt med høyt innhold av organisk stoff. 0,1 1,0 m Morene med mye finstoff. Middels lagringsfasthet ned til 0,35 m. Fra 0,35 m er det stor lagringsfasthet. Sjaktene 2-4 hadde følgende jordprofil: 0,0-0,2 m Matjordsjikt med høyt innhold av organisk stoff. 0,2 0,9 m Morene med en del finstoff( siltig morene(?). Middels lagringsfasthet til 0,7 m dybde. Større lagringsfasthet fra 0,7 m 0,85/0,9 1,6 m Morene med mye finstoff (moreneleire). Middels til hard lagringsfasthet Det var fuktig jord, men grunnvannsnivå ble ikke påvist. 20 meter øst for sjakt 2 ble det skovelboret til 1 meters dybde ( ned til stor stein eller fjell). Her var det leirholdig morene fra 0,5 m dyp. Grunnvannsnivå ble ikke påvist Bor 1 Infiltrasjonstest ved 0,35 meters dybde Målestokk: 1:2000 Figur 8. Kart som viser lokalisering av gravde sjakter og skovelboret hull august Alle sjakter ble gravd ned til minimum 1,6 m dybde. 13

17 Sjaktene 6 10 er gravd ved grustak/masseuttak ved Blautemyrhellane i østre del av planområdet, se figur 9. Sjakt 6 hadde følgende jordprofil: 0-0,3 m Matjordsjikt med høyt innhold av organisk stoff. 0,3 2 m Grusig og sandig morene(vannbehandlet morene). Liten lagringsfasthet Sjakt 7 var i randsonen til et belte med sandig og grusig vannbehandlet morene. I nordsiden av sjakten var det grus og sand fra 0,4 1,80 m. I sørsiden av sjakten var det sandig og siltig morene (også noe vannbehandlet) Sjakt 8-10 hadde følgende jordprofil: 0,0-0,2 m Matjordsjikt med høyt innhold av organisk stoff. 0,2-0,3 m Et lag med godt sortert sand (vannbehandlet morene) 0,3 0,7/0,8 m Siltig og sandig morene med en del finstoff. Middels lagringsfasthet til 0,7 m dybde. Større lagringsfasthet fra 0,7 m 0,7/0,8 1,6 m Morene med mye finstoff (moreneleire). Middels til hard lagringsfasthet Fuktig jord, men grunnvannsnivå ble ikke påvist Figur 9. Kart som viser lokalisering av sjaktene Alle sjakter ble gravd ned til minimum 1,6 m dybde. 14

18 6 INNLEDENDE VURDERING AV VANNFORSYNINGEN Det er ikke registrert utnyttbare grunnvannsforekomster i løsmasseavsetninger i eller i nærheten av planområdet. Vanngiverevne Muligheter for uttak av grunnvann fra fjell er vurdert ut fra eksisterende datagrunnlag. Det er registrert 15 borebrønner i NGU s database GRANADA i området. Brønnene i øst er lokalisert i områder med mørk sandstein og glimmerskifer. Brønnene i vest (nær Lappegardstølen) ligger i et område med gabbro og amfibolitt. I det østre området med sandstein og glimmerskifer varierer oppgitt vanngiverevne fra l/t. Ut fra eksisterende datagrunnlag for borebrønner kan det forventes en gjennomsnittlig vannmengde på i størrelsesorden 200 l/t, dvs. fra 3-4 m 3 /brønn pr døgn. I vestre del av planområdet hvor det er gabbro og amfibolitt, er det betydelig større vanngiverevne. Oppgitt vanngiverevne i sju borebrønner varierer fra l/t. Her kan det forventes en gjennomsnittlig vannmengde på i størrelsesorden l/t, dvs. fra ca m 3 /brønn pr døgn. Vannkvalitet Geir Veslegard oppgir at det ikke er problem med høyt innhold av jern og mangan i brønner som plassert slik at det ikke er innstrømming fra myr(overflatevann) til brønnhullene. Det er derfor viktig at nye brønner på steder hvor det ikke vil bli tilsig fra myr(overflatevann). Brønner bør plasseres i tilknytning til moreneryggene i området. Observasjoner i terrenget / opplysninger fra Hallingdal bergboring I vestre område med skifrig berggrunn av gabbro og amfibolitt er det registrert høyt innhold av jern og mangan (rødfarge og oljefilm på vannet i hovedbekken. Det er store arealer med myr i og utenfor planområdet, og det derfor kan være grunnvann med forhøyet innhold av jern og mangan. Geir Veslegard opplyser at det trolig ikke er høyt innhold av jern og mangan i grunnvannet i disse områdene. Vannforsyning til fremtidige utbyggingsområder Forutsatt bruk av utjevningsbasseng/høydebasseng og en gjennomsnittlig vanngiverevne på l/t pr brønn i vestre del av området, kan det som et grovt overslag påregnes å være behov for 1 borebrønner pr 150 pe (personekvivalent). Normalt regnes 4-5 pe pr hytte og 1 pe pr gjesteseng. Normalt plasseres borebrønner i fjell med en innbyrdes avstand på m, for at de ikke skal trekke på grunnvann fra samme sprekkesystem. Uttaksområder for grunnvann anbefales regulert til dette formålet, slik at brønnområdene sikres mot forurensning fra terrengoverflaten. Det utarbeides reguleringsbestemmelser for brønnområdene. 15

19 7 ALTERNATIVE VANN- OG AVLØPSLØSNINGER 7.1 Alternative avløpsløsninger 1. Mange små jordhauginfiltrasjonsanlegg og noen lokale kjemiske/biologiske renseanlegg mindre lokale jordhauginfiltrasjonsanlegg (for 1-3 hytter) ved lokaliteter hvor det er egnede grunnforhold for infiltrasjon. Totalt kan det trolig etableres jordhauginfiltrasjonsanlegg for hytter. Øvrige hytter må tilknyttes to (eller flere) lokale kjemisk/biologisk renseanlegg med utslipp i nedre del av i de to hovedbekkene i feltet. 2. Et felles avløpsrenseanlegg med utslipp i Heståne Etablering av et felles kjemisk/biologisk renseanlegg med tilknytning av de fleste av hyttene i planområdet. Utslippet fra renseanlegget overføres til Heståne med en overføringsledning på ca. 500 meter. Renseanlegg med biologisk og kjemisk rensetrinn: Normal renseeffekt for et biologisk/kjemisk renseanlegg er 90 % for fosfor og organisk stoff (BOF5). Gjennomsnittlige utløpskonsentrasjoner er < 1 mg fosfor/l og <25 mg BOF 5/l. Renseeffekten for nitrogen er begrenset, men ved biologisk behandling av avløpsvannet omdannes nitrogen fra ammonium til nitrat, som ikke er skadelig for fisk. Med etterpolering(etterrensing) i utslippsfiltrene og stedlige morenemasser forventes utslippskonsentrasjoner til bekken på: < 0,1-0,2 mg P/l, og < 5 10 mg BOF 5/l, samt < TKB/100 ml. Det skal bygges et overbygg over kjemisk rensetrinn. Her skal styringsenheter og fellingskjemikalier med mer plasseres. Jordhauginfiltrasjonsanlegg: Forventet renseeffekt for jordhauginfiltrasjonsanlegg er 95 % for fosfor og organisk stoff (BOF5). Gjennomsnittlige utløpskonsentrasjoner er < 0,5 mg fosfor/l og <10 mg BOF 5/l. 7.2 Planlagt vannforsyningssystem Noen lokale fellesbrønner for drikkevannsvannforsyning. I vestre del forvente en vannkapasitet for opp mot 20 hytter pr borebrønn, og i nordøstre del vil det være kapasitet for 3-4 hytter pr brønn. 16

20 8 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Ut fra registrerte grunnforhold og vurdering av lokale bekker (resipientvurderinger), er det mulig å etablere lokale avløpsløsninger for alt avløpsvann innen planområdet. Det er imidlertid krevende å få til slike lokale løsninger. Ved bruk av lokale løsninger, vil det trolig for enkelte hytter være nødvendig å etablere separate avløpsløsninger for toalett (tett oppsamlingstank, biodo eller forbrenningstoalett). Alternativ løsning til lokale rensløsninger er å etablere et felles avløpsanlegg for hele planområdet. Utslipp fra et felles avløpsrenseanlegg føres da til Heståne Dersom hele hytteområdet skal bygges ut omtrent samtidig, antas det at en felles avløpsledningsanlegg og et felles avløpsrenseanlegg for hele planområdet vil være rimeligste og enkleste avløpsløsning. Ut fra resipientenes sårbarhet (resipientkapasitet) anses også dette som den beste løsningen. Dersom områdene skal bygges ut trinnvis, og over en lenger periode, vil en løsning med mindre lokale avløpsløsninger være en mer aktuell løsning. Vannforsyning i planområdet bør baseres på felles borebrønner. I vestre deler av området forventes det meget god vanngiverevne i brønnene, og middels god vanngiverevne i østre deler av området. Ut fra opplysninger om eksisterende brønner i området, kan det forventes god vannkvalitet fra borebrønnene. 17