Rammeplan for avløp. VA- løsninger i Fuglesangveien. Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler. Jordforsk rapport nr. 109/04

Transkript

1 Rammeplan for avløp VA- løsninger i Fuglesangveien Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler Jordforsk rapport nr. 109/04

2 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Nord-Norge kontoret Vågønes forskingsstasjon 8010 Bodø Tel Fax Tittel: Rammeplan for avløp. VA-løsninger i Fuglesangveien Forfatter(e): Bjørn Rosseland og Jens Chr. Køhler Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: 6. desember 2004 Oppdragsgiver/ lukket Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 109/04 ISBN 10 2 Oppdragsgiver: Fuglesangveien vel i Frogn kommune Kontaktperson(er): Fuglesangveien vel v/ Beth Bjerkmann Løvsetdalen 14A, 1188 Oslo Stikkord: Vannforsyning, avløpsløsninger, risikovurdering Fagområde: Vannforsyning og avløpsrensing Sammendrag: Det ligger et lite hytteområde langs Fuglesangveien ved Knardal i Nordre Frogn. På oppdrag fra Fuglesangveien vel har Jordforsk utarbeidet en rammeplan for avløp, hvor aktuelle vann- og avløpsløsninger for hytteområdet er vurdert. Den konsentrerte bebyggelsen i området omfatter 16 fritidsboliger og helårsboliger. Konsekvensene for forurensning av drikkevannsbrønner ved en utbygging av avløpsanlegg er prioritert høyt. Med én felles vannkilde kan man opprettholde og bygge lokale avløpsløsninger i Fuglesangveien. En felles vannkilde vil også være en forutsetning for en fortetting med nye hytter. For å opprettholde leveringssikkerheten til de brønnene som er etablert, bør avløpsvann fra eiendommer på topplatået føres til utslipp i områder nedenfor brønnene. For de resterende eiendommene, kan det trolig etableres gråvannsrenseanlegg med utslipp på egen eiendom. Grunnundersøkelser må gjennomføres for å beskrive utforming av renseanlegg, utslippsarrangement, og nødvendige stedlige tilpasninger. Land/fylke: Norge, Akershus Kart 1:50 000: Kommune: Frogn Økon. Kart 1:5 000: Sted/Lokalitet: Fuglesangveien UTM-koordinater Ansvarlig leder Prosjektleder Trond Mæhlum Bjørn Rosseland Rammeplan for VA løsninger i Fuglesangveien Jordforsk rapport 109/ 04 Side 1

3 Innhold Side 1 Innledning Kommunale bestemmelser i Fuglesangveien Tilkobling til kommunalt ledningsnett Forholdet til kommunen og videre myndighetskontakt Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune Hvordan behandler kommunen utslippssaker i Fuglesangveien? Grunnundersøkelser Geologi og naturgrunnlag Dagens drikkevannssituasjon Grunnvann i fjell Felles vannforsyning Private vannforsyningsanlegg Dagens avløpssituasjon Oppgradering av avløpsløsningene Generelt Krav til avløpsanlegg i rammeplanområdet Dimensjonerende data Konklusjon og anbefaling Div vedlegg... 10

4 1 Innledning Det er et lite hytteområde langs Fuglesangveien ved Knardal i Nordre Frogn. På oppdrag fra Fuglesangveien vel har Jordforsk utarbeidet en rammeplan for avløp, hvor aktuelle vann- og avløpsløsninger i Fuglesangveien er vurdert. Den konsentrerte bebyggelsen i området omfatter 16 fritidsboliger og helårsboliger (se vedlegg 1). Eierne til 13 av disse boligene har bedt Fuglesangveien vel om å utarbeide en vann- og avløpsplan for området. Konsekvensene for forurensning av drikkevannsbrønner ved en utbygging av avløpsanlegg er prioritert høyt. Denne planen er utarbeidet av Bjørn Rosseland og ferdigstilt av Jens Chr. Køhler. Feltarbeidet er gjennomført av Bjørn Rosseland. 2 Kommunale bestemmelser i Fuglesangveien Fuglesangveien er regulert til fritids og hyttebebyggelse. Av hensyn til eventuelle fremtidig endringer, bør det vurderes å dimensjonere løsningene slik at de også kan brukes dersom hytta omreguleres til bolig. Det er også hensiktsmessig der bruken av hytta er hyppig, noe som uansett setter krav til dimensjoneringen av avløpsanlegget. 2.1 Tilkobling til kommunalt ledningsnett Tilkobling til kommunalt ledningsnett er ikke nærmere vurdert i denne rapporten. Det vurderes imidlertid som en kostbar løsning i og med at Fuglesangveien ligger langt fra kommunalt ledningsnett. Kommunen har valgt at avkloakkering av Nordre Frogn skal skje ved hjelp av desentraliserte løsninger. 2.2 Forholdet til kommunen og videre myndighetskontakt For at det skal kunne bygges avløpsanlegg i Fuglesangveien må rammeplan være utarbeidet og godkjent av kommunen. Når rammeplanen er vedtatt i Frogn kommune, vil det i første rekke være opp til beboerne i Fuglesangveien i hvilket tempo løsningene skal bygges ut. Planlagte anlegg som er i overensstemmelse med denne planen vil behandles fortløpende av Frogn kommune. Det vil per dags dato ikke være aktuelt med kommunalt pålegg om utbedring av dagens løsninger, så fremt de ikke utgjør en fare for forurensning av f. eks eksisterende drikkevannsbrønner. Miljøkontoret vil fungere som informasjonsrådgiver til hytteeiere som ønsker å bygge avløpsanlegg. Miljøkontoret vil imidlertid ikke være pålagt ansvar for å reise ut som rådgiver, men kan også gjøre dette i enkelte tilfeller. Den felles drikkevannsbrønnen er ikke godkjenningspliktig i henhold til drikkevannsforskriften. Side 3 av 10

5 2.3 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune Det vises til vedlegg 2 for detaljene i lokal forskrift. Forskriften setter krav til hvilke anlegg og utslipp som tillates i Frogn kommune. 2.4 Hvordan behandler kommunen utslippssaker i Fuglesangveien? Meldingssaker etter lokal forskrift skal tilfredsstille bestemmelser både i lokal forskrift og rammeplan. For å bygge et avløpsanlegg må man ha en utslippstillatelse etter forurensningsloven og en byggetillatelse (igangsettingstillatelse) etter Plan- og bygningsloven. Utslippstillatelsen får man enten ved å sende inn en melding om utslipp i henhold til lokalforskriften, eller sende en søknad om utslippstillatelse dersom man ikke følger lokalforskriften. Søknaden om byggetillatelse bør sendes samtidig med melding/søknad om utslippstillatelse. En hver bygging av anlegg forutsetter at anleggenes plassering samt utslipp legges slik at drikkevannsbrønner i nedslagsfeltet ikke kan bli forurenset. 2.5 Grunnundersøkelser Grunnundersøkelser må utføres for å beskrive plassering av renseanlegg, utslippsarrangement, og nødvendige stedlige tilpasninger. Drikkevannskilder må ikke forurenses. Valg av avløpsløsning skal baseres på dokumentert avløpsteknisk kompetanse ( 8 i den lokale forskriften). 3 Geologi og naturgrunnlag Området er omsluttet av skogsmark og dyrket mark uten fysisk klare grenser. Området ligger på en kolle hvor alle hyttene ligger rundt og oppe på kollen. Generelt Området domineres av bart fjell i veksling med jorddekket mark. Normalt er det lite vegetasjon oppå fjellet. Området kan karakteriseres som «bart fjell» normalt dekket med et tynt lag humus og skog (ikke egnet til behandling av avløpsvann) Berggrunnen Berggrunnen består av ulike gneisbergarter som i hovedsak består av mineralene kvarts og feltspat samt varierende mengder glimmer. Lokalt kan det forekomme sprekkemineraler med kalk, fluor, jern og mangan. Bergartene og sprekkemineralene påvirker vannkvaliteten, som dermed kan variere mye, også lokalt. Side 4 av 10

6 Løsmasser Jordmassene i området domineres av sand og siltig jord. Sandholdige masser er normalt knyttet til det øvre jordlaget. Lokalt er det også finkornede jordmasser (silt og leir). Slike masser er i hovedsak knyttet til den lavereliggende delen av hyttefeltet. Jordmasser er i stor utstrekning lokalisert til sprekkesoner som fremtrer som små daler og forsenkninger i terrenget. Jordtykkelsen i slike områder varierer fra mindre enn 0,5 meter til rundt en meter. Jordtykkelser fremgår ikke av kartet i rammeplanen. Sand og siltige masser har normalt relativ lav vannledningsevne. Vannets oppholdstid i jordmassene De viktigste faktorene for vannets oppholdstid i jordmasser er massenes kornfordeling, vannledningsevne, avstand til grunnvann, avstand til overflatevann og gradienten på grunnvannet eller fallet på tette masser/fjell. For å få sikre tall for vannets oppholdstid i jordmassene, kan det gjennomføres prøveinfiltrasjon og eventuelt tracerundersøkelser. Foreliggende materiale gir ikke grunnlag for å fastsette vannets oppholdstid i jordmassene på lokalitetene. Det er imidlertid grunn til å forvente at utslipp i jordmassene i Fuglesangveien vil gi kort oppholdstid før vannet går ned i grunnvannet. Dette vil føre til forurensningsproblemer for brønner som ligger i nærheten av utslippene. Vannledningsevnen i jordmassene i Fuglesangveien ligger stort sett i området 5 meter/døgn og lavere. Resipientforhold Det går ingen elv eller bekk ut av området. Jordet som ligger rundt deler av hyttefeltet er antakelig drenert, hvor drensvannet renner ut av området. Dette er ikke vurdert nærmere. 4 Dagens drikkevannssituasjon Drikkevannsbrønnene i Fuglesangveien er kartlagt av Fuglesangveien vel og Jordforsk ved feltbefaring. Brønnene er plottet inn på kartet, men er ikke koordinatfestet. Det er 5 private brønner/vannkilder i området. To av disse er gravde. De gravde brønnene antas å ha en dårlig vannkvalitet, og bør fortrinnsvis kun brukes til vaskevann. Det er en felles drikkevannsbrønn i fjell som forsyner en stor del av hyttefeltet. Det er også mulig å forsyne de resterende hyttene som ikke er koblet til i dag. Det er kun sommervann som stenges om høsten. Brønnene er vist i vedlegg 1. Vannkvaliteten i de private brønnene er ikke analysert. I forbindelse med rammeplanen er det tatt ut én vannprøve fra fellesbrønnen som er analysert med hensyn til bakterier. Denne viser god kvalitet og tilfredsstiller kravene for vannkvalitet i drikkevannsforskriften mht. bakterieinnhold. Side 5 av 10

7 Tabell 1 Analyseresultater for vannprøve fra fellesbrønnen tatt 14. juni Parameter Resultat Kravene i drikkevannsforskriften Koliforme bakterier 0 0 Termotolerante koliforme bakterier 0 0 Kimtall Grunnvann i fjell Grunnvann i norske bergarter er knyttet til sprekker og sprekkesoner i fjellet. Normalt er sprekkene relativt åpne i de øvre meter, noe som medfører god vanngiverevne, men med grunnvann som er påvirket av overflatevannkvalitet og som er sårbart for aktiviteter på terrengoverflaten. Under dette dypet er sprekkene mindre, noe som innebærer lavere vanngiverevne, men bedre sikkerhet mot forurensning. Nydanning av grunnvann skjer ved infiltrasjon av regnvann som faller på fjelloverflaten eller som filtreres gjennom stedlige løsmasser, ned gjennom sprekkene i berggrunnen. Grunnvannet strømmer fra høyereliggende områder til lavereliggende arealer. Grunnvannsnivået varierer gjennom året og over perioder på flere år, avhengig av nedbørmengder. Ved uttak av grunnvann i en fjellbrønn vil det etableres en lokal senkning av grunnvannsnivået (senkningstrakt), som medfører at brønnen trekker på grunnvann fra et større område. Avhengig av vannuttak og sprekkesoner kan brønnens influensområde ha en radius fra m eller mer (1 boligenhet). I mange tilfeller vil dette si at brønnen trekker på grunnvann fra arealer langt utover tomtegrensene. Berggrunnen er preget av kraftige jordskjelv og innsynkninger i en tidsperiode kalt Perm. Dette medfører at berggrunnen er mer oppsprukket enn normalt, med relativt åpne sprekker ned mot meters dyp. Berggrunnen har begrenset løsmasseoverdekning, ofte er det kun et tynt lag med lynghumus. Større sprekkesoner og dalsøkk er fylt opp med jordmasser av ulik tykkelse. Sprengningsarbeider Grunnvannet har begrenset naturlig beskyttelse på grunn av at det er lite jord oppå fjellet. Faren for forurensning av grunnvannet øker ytterligere når det foretas graving og sprengningsarbeider. Slike arbeider utføres ofte i forbindelse med vedlikehold av veier, ved nybygging, nedsetting av slamavskillere, tette tanker for klosettavløp og lignende. Ved sprengning fjernes fjellets naturlige beskyttelse mot nedtrengning av forurensningsstoffer, og sprekkene åpnes og blottlegges. Sprengninger og rystelser vil også kunne medføre at forurensninger fra lokale renseanlegg og overvann finner nye og raskere veier ned til grunnvannet. Side 6 av 10

8 Dette medfører at grunnvann er spesielt sårbart mot forurensninger fra aktiviteter på og rett under terrengoverflaten, og gjør en kombinasjon av separate vannverk (brønner) og avløpsløsninger er svært vanskelig. Beskyttelse av grunnvannet Dersom eksisterende drikkevannsbrønner (borebrønner i fjell) i planområdet skal sikres mot forurensning, må avløpsanlegg med utslipp til grunnen frarådes i den høyest beliggende delen av området (se vedlegg 1). Ukontrollert utbygging av avløpsanlegg i Fuglesangveien basert på lokale utslipp vil høyst sannsynlig medføre at drikkevann forurenses. 5 Felles vannforsyning Fordelen med felles vannforsyning er flere. Viktigst er kanskje at fellesanlegg gir bedre sikkerhet både med hensyn til leveranser og kvalitet. Felles vannforsyning gir også større mulighet for å opprettholde og bygge lokale avløpsløsninger i Fuglesangveien. Felles vannforsyning kan også åpne for en evt. fortetting med nye hytter uten at det blir konflikt på grunn av fare for forurensning av drikkevann. En beskyttelse av vannkildens nedslagsfelt vil styrke leveringssikkerheten til vannverket. Vannverket bør bytte ut en del vannledninger med isolerende kabel, slik at vannet kan brukes om vinteren. Vannledninger bør sees i sammenheng med legging av avløpsledninger i samme grøften. Vannverk som forsyner mer enn 20 hus eller hytter er godkjenningspliktige etter drikkevannsforskriften. Det settes krav om minimum 2 hygieniske barrierer. En grunnvannsforekomst med godkjent plan for områdebeskyttelse vil utgjøre en barriere. UV-filter eller tilsetning av klor kan utgjøre barriere 2. Vannet må også tilfredsstille kravene til fysikalske og kjemiske parametere i drikkevannsforskriften, som for eksempel krav til fargetall, ph, jern og mangan. Vannbehandling av grunnvann eller kildevann må alltid vurderes. Vannverket i Fuglesangveien kommer ikke opp i den størrelsen at det er nødvendig å søke Mattilsynet om godkjenning. Jordforsk anbefaler Fuglesangveien vel å ta ut prøver til analyse av brønnen to ganger i året for å dokumentere kvaliteten. Det bør som minimum analyseres med hensyn til bakterier. Andre analyser bør også vurderes i samsvar med drikkevannsforskriftens krav. Mattilsynet kan være behjelpelig med analyse og eventuelle spørsmål i forbindelse med dette. 6 Private vannforsyningsanlegg Det var per august 2004 registrert 5 private brønner i området, 3 borebrønner og 2 gravde brønner. Jordforsk fraråder etablering av nye private brønner. Jordforsk oppfordrer de med private brønner å sende inn prøve for analysere innholdet av bakterier i brønnene årlig. Analyser på vannprøver leveres til Side 7 av 10

9 velforeningen som bør lage en database over dette. Dette sikrer god oversikt over området. Tiltak for å unngå forurensning er da lettere. Hytteeiere som likevel borer nye brønner, bør melde fra til Fuglesangveien vel, slik at drikkevannskartet kan oppdateres. Se også andre avsnitt i kapittel Dagens avløpssituasjon Dagens avløpssituasjon er basert på en enkel standard. Ingen av hyttene har tette tanker. Det brukes biologiske toaletter og utedo. Det bæres stort sett vann inn til hyttene fra hyttevegg. Et par hytter har innlagt vann, men det er sannsynlig at det er et svært moderat vannforbruk. Av boligene innenfor feltet er det ett nytt minirenseanlegg med etterpolering i biofilter. Det er også et par hytter som trenger rehabilitering av gråvannsrenseanlegg. 8 Oppgradering av avløpsløsningene 8.1 Generelt Ved valg av avløpsløsning i Fuglesangveien må det velges separert grå og svartvann. Klosettavløpet inneholder de fleste forurensningskomponentene med hensyn til smittestoffer og næringsstoffer, og må behandles i tett tank eller biologisk toalett. Lokal forskrift beskriver hvilke avløpsløsninger som er tillatt i Frogn kommune. Med dette utgangspunktet kan følgende løsninger være aktuelle: Toalettløsningen - Tett tank - Biologisk toalett Gråvannsrenseanlegg - Gråvannsfilter (biofilterkum) med utslipp til spredegrøft eller drensledning, evt. i kombinasjon med UV desinfeksjon for bakteriereduksjon - Grunt infiltrasjonsanlegg/ jordhauginfiltrasjonsanlegg - Våtmarksfilter med utslipp til drensledning 8.2 Krav til avløpsanlegg i rammeplanområdet Hovedprinsippet er at renset avløp skal ut av området slik at utslippet ikke kan påvirke grunnvannet. For de brønnene (de borede brønnene) som er etablert i dag er sikkerheten ivaretatt i denne planen. De gravde brønnene anses som dårlige, og dersom de skal opprettholdes, krever dette spesielle vurderinger av planlagte avløpsanlegg i nærheten av disse. Dersom vannforsyningen i Fuglesangveien løses ved å benytte seg av fellesbrønnen til drikkevann, kan nye gråvannsrenseanlegg med utslipp til grunnen etableres utenfor den høyest beliggende delen av området (se vedlegg 1). Om hver enkelt grunneier ønsker å bore en ny brønn, må avløpsvannet fra de fleste Side 8 av 10

10 eiendommer føres i ledninger ut av området, og slippes ut i sikker avstand fra drikkevannsbrønnene. Nedenfor er det vist til kartet i vedlegg Eiendommer som ligger utenfor topplatået (se vedlegg 1) kan etablere avløpsanlegg i henhold til lokal forskrift (se kapittel 8.1). Svart og gråvann må separeres. 2. Eiendommer innenfor avløpslinjen må føre avløpsvannet ut fra egen eiendom og infiltrere/slippe ut dette på annen manns grunn. Dette krever at naboene i dette området må samarbeide om å løse avløpssituasjonen. Svart og gråvann må separeres. Jordforsk anbefaler at felles gråvannsrenseanlegg vurderes før det etableres separate renseanlegg. 8.3 Dimensjonerende data I litteraturen er det oppgitt hvor mye vann som i gjennomsnitt brukes til ulike aktiviteter i boligbebyggelse. Den dimensjonerende vannmengde som benyttes ved planlegging av avløpsrenseanlegg, er imidlertid større enn det gjennomsnittlige vannforbruket slik at de fleste variasjonene i vannforbruket fanges opp. I VA-miljøblad nr. 48 «Slamavskiller» er dimensjonerende vannmengde for hytter satt til 350 liter per døgn for utslipp av gråvann og 500 liter per døgn der også toalettavløp er knyttet til renseanlegget. For hytter med høy standard bør det benyttes samme vannmengde som for helårsboliger, dvs. 700 og 1000 liter/døgn. I forhold til bruken av hyttene, som ofte er over lengre tid om sommeren, bør gråvannsrenseanlegg dimensjoneres som boliganlegg. Tabell 2 Spesifikke forurensningsmengder for avløpsvann fra boliger (Ref: SFT-rapport 96:19). Alle tallene gjelder per person og døgn. Til dimensjonering for en boenhet brukes tilsvarende 5 ganger større belastning per døgn. Kilde Fosfor i gram Nitrogen i gram BOF 7 i gram KOF Cr i gram Suspendert stoff Kjøkken og oppvask 0,20 0, Tøyvask 0,08 0, Bad og dusj 0,02 0, Totalt pr person gråvann 0,30 1, Klosettavløp pr person 1,30 10, Sum gråvann+klosettavl. 1, Side 9 av 10

11 Tabellen viser at kjøkken og oppvask bidrar med den største delen av forurensningsmengdene i gråvann. Også tøyvask bidrar til forurensningsproduksjon. Det er trolig få hytter med vaskemaskin, og gråvannsforurensning fra hytter vil derfor normalt være mindre enn fra helårsboliger. Ser en på mengden organiskog suspendert stoff, så er det høyere utslipp fra gråvannet enn fra toalettavløpet. 9 Konklusjon og anbefaling Med en felles vannkilde kan man opprettholde og bygge lokale avløpsløsninger i Fuglesangveien. En felles vannkilde vil også være en forutsetning for en fortetting med nye hytter. For å opprettholde leveringssikkerheten til de brønnene som er etablert, bør avløpsvann fra eiendommer på topplatået føres til utslipp i områder nedenfor brønnene som vist i vedlegg 1. For de resterende eiendommene, kan det trolig etableres gråvannsrenseanlegg med utslipp på egen eiendom. Grunnundersøkelser må gjennomføres for å beskrive utforming av renseanlegg, utslippsarrangement, og nødvendige stedlige tilpasninger. 10 Div vedlegg Vedlegg 1: Kart over området Vedlegg 2: Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune Side 10 av 10