Energiutgreiing Eid kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Eid kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Eid kommune 2011

2 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde: pr. 2010/2011 Svakt aukande 2,68. Større enn snitt fylke og land. Stabil Handel og service, ein del industri og jordbruk I snitt 29 bueiningar/år Skal aukast Potensiale for utbygging Betydeleg ref. NVE Aktuelt ved datalagring i Lefdal Gruver I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2010 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Fjernvarme Totalt Hushald 40,5 0,5 0,2 11,3 0,5 53,1 Hytter og fritidshus 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 Tenesteyting 30,8 3,1 0,5 0,0 7,7 42,0 Industri 6,2 0,5 0,2 0,1 0,0 7,0 Fjernvarme 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 Primærnæring 1,6 0,3 0,0 0,0 0,0 1,9 Sum 80,7 4,4 0,9 11,4 8,2 105,6 Det bør utarbeidast eit forprosjekt for utbygging av heile eller delar av byggefeltet Hogaåsen etter passivhusnorm med alternative varmekjelder. Side 2 av 29

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 14 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 16 5 NY ENERGITILGANG SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 20 6 AKTUELT OMRÅDE HOGAÅSEN BUSTADFELT 21 7 FØRESETNADER VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV 26 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 28 ILLUSTRASJONAR 28 FIRMA/ PERSONAR 29 Side 3 av 29

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har SFE Nett AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Eid kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Eid kommune vart utarbeidd og presentert i Energiutgreiing Eid kommune 2006 er oppdatert med omsyn på statistikk og kjende endringar i framtidig energibehov. Ved rullering 2007 vart statistikkdelen oppdatert og kjende endringar lagt inn. Statistikk for sysselsetting vart endra. Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Lote ferjekai. Foto: Nils Ola Strand Tidlegare Chr. Larsen Bageri & Conditori, seinare Smørdal og Rasmussen Bakeri. Foto: Isak Hellebust. Fylkesarkivet Rullering 2011 Oppstartsmøte 08. september 2011 Stad Frå kommunen For energiverket Rådhuset Elin Leikanger og Torfinn Myklebust Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Fokusområde Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på det nye bustadfeltet Hogaåsen Side 4 av 29

5 2 KOMMUNEN Geografisk ligg Eid kommune plassert midt i Nordfjordregionen. Frå kommunesenteret Nordfjordeid er det kort avstand til dei andre kommunesentra i Nordfjord og søre Sunnmøre; Måløy, Stryn, Sandane og Ørsta/Volda. Nordfjordeid er eit kommunikasjonsknutepunkt ved at RV 15 frå Måløy til Otta kryssar stamvegen E39 som går lang heile kysten frå Stavanger til Trondheim. Det er og nært samband til flyplassen på Sandane med daglege flyruter til Oslo og Bergen. I tillegg til å vere eit viktig handelssenter i Nordfjord er det viktige offentlege tenester for heile regionen; sjukehus, biltilsyn m.m. Nordfjordeid er ein gamal og velrenommert skulestad, men mest kjend er nok staden som Fjordhesten sitt Mekka. Nordfjordeid har gjennom dei siste tiåra utvikla seg til eit sterkt handelssenter og eit aktivt kultursenter der ikkje minst nyskapingane Opera Nordfjord, Malakoff Rockfestival og Gymmen Rockescene og Studio har vekt merksemd langt ut over fylkesgrensene. Her finn vi og det første fjordvarmeanlegget i landet. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Nattstemning i Remmedalen. Foto: Jarle Åsebø Kjelde: Klimadata for Eid Middeltemperatur 6,0 C Nedbørsnormal 2035 mm Graddagstal 4035 Side 5 av 29

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Eid kommune Folketal og busetnad Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad. Folketal i kommunen Svakt aukande 2,80 2,60 2,40 2,20 Personar pr. husstand Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. 2, Kommunen Fylket Landet Husstandar i kommunen Store og stabile Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting Nybygging i kommunen I snitt 29 nye bueiningar årleg Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Stor auke siste åra nesten 500 Mest bygging i Hjelmelandsdalen Side 6 av 29

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Fordeling om lag som fylkessnittet Dei største verksemdene i kommunen har vore Sibelco Nordic (North Cape Minerals) si gruve i Lefdal, Nordfjord Sjukehus, Norgesvinduet Bjørlo og Bakers. Gruvedrifta i Lefdal er truleg avslutta, LocalHost AS planlegg storstilt datalagring i gruva og Nordfjord Sjukehus er under nedbygging/endring. Det er for tidleg å seie noko om kva dette vil føre til av endra energibruk. Frå Lefdal Gruve Kjelde og foto: I denne gruva planlegg LocalHost AS datalagring. Kjelde og foto: Norgesvinduet Bjørlo Kjelde: Nordfjord sjukehus. Foto: Bjørn Arild Østby Kjelde: Side 7 av 29

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. SFE Nett AS har områdekonsesjon for størstedelen av Eid kommune, og eig og driv kraftnettet i kommunen med unntak av området frå Åsebø til kommunegrensa mot Hornindal som er forsynt av Tussa Nett AS. Eid utgjer eit knutepunkt i det regionale 66kV nettet med transformering mot overliggande 132kV sentralnett som går gjennom kommunen. Hovudinnmating til Eid kommune er på 66kV frå sentralnettspunktet Leivdal til Eid sekundærstasjon, med nedtransformering til 22kV distribusjonsnett der. Unntak er området frå Lund og vestover, som normalt vert forsynt frå Maurstad. Hovudforsyninga til Eid er robust og godt rusta for auka forbruk. Distribusjonsnettet sentralt i Nordfjordeid er bygd ut som eit maska 22kV kabelnett. Øvrig nett i kommuenen er hovudsakleg 22kV luftnett med radiell drift, til dels med alternative forsyningsvegar. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. SFE sin montørbase på Eid SFE sitt adminstrasjonsbygg i Florø. Foto: Nils Ola Strand Side 8 av 29

9 % GWh Energiutgreiing Eid kommune ,0 50,0 40,0 Hovudtal 2010 Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. 30,0 20,0 10,0 0,0 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Fjernvarme Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Tenesteyting brukar mykje fjernvarme Det vert nytta mykje ved til oppvarming av bustader ,95 99,9 99,85 Leveringstryggleik Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. 99, Kommunen Fylket Landet Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2010 var på 99,987% Fjernvarme/nærvarme På Eid ligg pilotprosjektet Fjordvarme. Fullt utbygd reknar vi med at 18 GWh forbruk som i dag er el og olje vil verte erstatta med fjordvarme. Dette er tenkt å redusere energibruken med totalt 12 GWh. Bruk av Fjordvarme vil redusere både eksisterande og framtidig el- og oljeforbruk i kommunen. Vi må og rekne med at bruken av kjøling vil auke monaleg i åra som kjem. Vidare reknar med levering av 4 GWh kjøling ved full utnytting av anlegget. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Fjordvarme AS tar også oppdrag for andre kommunar, energiselskap og byggeigarar som vurderer å etablere varmepumpeanlegg med energiopptak frå sjø og vatn. Gass I samband med utbygginga av Fjordvarme, er det lagt ned 7 km distribusjonsnett for gass i sentrum. Det er montert ein LNG-tank i Øyane og oppstart av leveranse kom i Fjordvarmegrøft med gassrøyr. Kjelde og foto: Side 9 av 29

10 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Fjernvarme Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Større bruk av bio og fjernvarme enn snitt fylke og land Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Faktisk energibruk 2010 GWh Hushald 53,1 Hytter og fritidshus 1,2 Tenesteyting 42,0 Industri 7,0 Fjernvarme 0,4 Primærnæring 1,9 Sum 105,6 Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Hushald og tenesteyting brukar mest energi Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 10 av 29

11 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Eid kommune 2011 Klimakorrigert energibruk 2010 GWh Hushald 50,6 Hytter og fritidshus 1,2 Tenesteyting 40,2 Industri 7,0 Fjernvarme 0,4 Primærnæring 1,8 Sum 101,2 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0, Barnehagar 0, Skular 2, Institusjonar 1, Idrettsbygg 1, Kulturbygg 0, Sum 6, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Energibruk i kommunale bygg Barnehagar, institusjonar og idrettsbygg ligg over fylkes- og landssnitt Utfra normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Kring 1,3 GWh årleg referert normtal Side 11 av 29

12 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin vedtekne energi- og miljøplan (2010) er det mål om å redusere bruken av energi i kommunale bygg med 15% i planperioden. Energifleksibelt areal skal aukast med 20%. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Eid rådhus. Kjelde: Foto: Ottar Starheim, NRK. Kommunen skal utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF har gitt tilsagn om støtte til dette. Sparetiltak kommunale bygg Energibruk skal reduserast med 15% Areal med vassboren varme skal aukast med 20% Enøkplan skal utarbeidast Kjølsdalen skule. Foto: Ottar Starheim, NRK Kjelde: Side 12 av 29

13 Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 78% Tomannsbustad 4% Rekkehus 8% Bustadblokk 6% Bufellesskap 1% Andre byggtypar 3% Bustadstruktur i kommunen Dei aller fleste bur i einebustad Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2010 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar meir el enn snitt fylke og land Brukar bio som snitt i fylket 3.3 Vassboren varme Mange større bygg på Eid har vassboren varme. I den kommunale energi- og klimaplanen for Eid er det nedfelt mål om å auke arealet med vassboren varme i kommunale bygg. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Frå energi- og klimaplan Areal med vassboren varme skal aukast med 20%. Side 13 av 29

14 GWh Energiutgreiing Eid kommune Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og SFE Nett AS er eitt mikrokraftverk registrerte i Eid kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Fargarelva 0,05 0,18 Sum 0,05 0,18 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Annan, utnytta energitilgang Ifølge skogbrukssjefen vart om lag 1000 m 3 avvirka for sal til ved i Eid i Dette tilsvarar ca. 1,6 GWh. Vi reknar ikkje med at dette har endra seg vesentleg. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag 3.5 Energibalanse Eid kommune har praktisk talt ingen produksjon av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt. 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0,0 Energibalanse 2010 Forbruk dekka med import Eksport Forbruk dekka med produksjon For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse Nesten ingen produksjon av el Avvirkar bioenergi til lokal bruk og eksport Side 14 av 29

15 GWh GWh Energiutgreiing Eid kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Fjernvarme Prognosert energibruk i kommunen Størst venta vekst innan tenesteyting Bruk av fjernvarme aukar mest Side 15 av 29

16 GWh GWh Energiutgreiing Eid kommune 2011 Dette er ein prognose for leveranse av varme og kjøling frå Fjordvarmeanlegget: Grafen viser omtrentleg samansetting av levert energi frå Fjordvarmeanlegget: Fjordvarme medrekna kjøling Energisamansetting Fjordvarme Hushald Offentleg tenesteyting Privat tenesteyting Varme frå fjord Kjøling frå fjord Bruk av el 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem. Planar om datalagringssenter i Lefdal Gruver kan få følgjer for kraftsystemet. Kombinasjonen av stort forbruk og høge krav til forsyningstryggleik vil medføre at det regionale nettet som forsyner Ytre Nordfjord må styrkast med fleire forsyningsvegar. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Datalagring i Lefdal Gruver kan føre til behov for styrking av nettet Side 16 av 29

17 Energiomlegging Eid kommune er ein føregangskommune innan energiomlegging, til dømes når det gjeld utnytting av fjorden som kjelde til varme og kjøling. Stadig fleir bygg knyter seg til Fjordvarmeanlegget. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Legging av sjøvassledning. Kjelde: Julestemning i Eidsgata. Foto: Nils Ola Strand Side 17 av 29

18 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Småkraft NVE si ressurskartlegging viser 47 utbyggingsprosjekt med eit samla potensiale på 26,3 MW og 107,5 GWh i Eid. Her er eit tabellmessig oversyn for planlagde utbyggingsprosjekt i kommunen: Planlagde kraftverk MW GWh Stårheim 3,8 11 Kjørstad 2,5 8 Torvikelva 1,0 5 Sum 7,3 24 NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Produksjon MW GWh NVE-potensiale 26,3 108 Ferdig utbygt 0,0 0 Planlagde utbyggingar 7,3 24 Teoretisk restpot. 19,0 83 Ny elproduksjon i kommunen Det er potensiale for utbygging Side 18 av 29

19 5.2 Vindkraft I Eid kommune er det avgrensa vindkraftressursar. 5.3 Bioenergi I Eid kommune er det mogleg å ta ut meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. I energiog klimaplanen finn vi dette: Det skal leggast til rette for auka uttak, produksjon og omsetjing av biobrensel i Eid. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er ynskjeleg Side 19 av 29

20 5.4 Spillvarme Vi har ikkje funne utnyttbar spillvarme i Eid. 5.5 Avfall Avfallet frå Eid vert handsama av Nordfjord Miljøverk IKS (Nomil). Attvinning av energi frå avfallet skjer difor ikkje i Eid kommune. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. Foto: Ottar Starheim, NRK Kjelde: 5.6 Andre energikjelder Så langt vi har funne, er det ikkje andre, aktuelle energikjelder tilgjengeleg i Eid enn dei som alt er nemnde. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Eidsfjorden. Foto: Tormod Flatebø, Fjordabladet. Side 20 av 29

21 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Hogaåsen bustadfelt Ved denne rulleringa vart nettselskap og kommune samde om å setje spesielt fokus i Hogaåsen der det er planlagt bygt minst 150 nye bustader. Det er her vi ventar dei største endringane i energibruk i Eid. Energibehov Nybygg vert bygde etter TEK10-, passivhus-, nullhus-, eller plusshusnorm. Utbygginga i Hogaåsen er eit fint høve til å bygge bustader etter betre norm enn TEK10. Tekstane nedanfor er henta frå Alle som bygger ny bolig i dag må følge gjeldende tekniske forskrift. Energikravene skjerpes jevnlig, og dagens forskrift setter som standard (energiramme) at samlet netto energibehov for småhus skal ligge på maks (120 kwh /m2 oppvarmet BRA) per m2 oppvarmet BRA per år.. Dette innebærer at om du bygger et hus med 200 kvadratmeter oppvarmet areal, skal energibehovet ikke utgjøre mer enn 128 kwh per kvadratmeter, til sammen kwh for ett år. Et hus av samme størrelse som er bygd rundt år 2000 vil normalt ha et energiforbruk på rundt kwh. Passivhus Et passivhus trenger bare rundt halvparten av energien sammenlignet med en bolig fra Bakgrunnen for navnet passivhus, er at man tar i bruk passive tiltak som gjør at huset holder best mulig på varmen. Varmetapet er senket til et minimum gjennom en særdeles godt isolert og vindtett bygningskropp, superisolerte vinduer og bruk av balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning. Samtidig blir solvarme utnyttet på en effektiv måte ved at vinduene orienteres mot solen. Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Valet skal grunngjevast. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Nullhus Et nullhus kan ha solcellepanel, solfanger og/eller varmepumpe, og produserer like mye energi som det totalt har behov for per år. Et nullhus skal også være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, riving og byggeprosess. Plusshus Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget. Produsert energi fra solfangere, varmepumper, vindmøller og solcellepanel utgjør mer enn huset trenger til oppvarming, varmtvann, elektrisk utstyr og belysning totalt over året. Framtidsbustader. Kjelde: Side 21 av 29

22 Nytt byggefelt i Hogaåsen Her har vi gjort ei samanlikning av energibehov for 150 bueiningar på 120 m 2 kvar, bygd etter høvesvis TEK10 og passivhusnorm. TEK10 % kwh Varme/v.vatn El-behov Energibehov Passivhus % kwh Varme/v.vatn El-behov Energibehov Det er romoppvarming og varmtvatn som kan dekkast med andre energikjelder enn el. Aktuelle løysingar og alternativ Bygga vert liggande slik at ein eller fleire felles varmesentralar bør planleggast i området. Hogaåsen ligg i Fjordvarme sitt leveringsområde og det bør vere aktuelt å vurdere denne energikjelda. I tillegg er det god tilgang på bio i området, noko som gjerne kan utvilkast som næring ref. energiog klimaplanen. Dette kan gjere det aktuelt å sjå på varmesentralar basert på biobrensel. Det er sikker tilgang på elektrisk energi i området. Derfor kan elkjelar egne seg som spisslast og backup. Dersom det er aktuelt med ei felles varmeløysing, må bygga få innlagt vassboren varme. Framlegg til vidare arbeid Det bør utarbeidast eit forprosjekt for utbygging av heile eller delar av byggefeltet Hogaåsen etter passivhusnorm med alternative varmekjelder. Hogaåsen. Kjelde: Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekkning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingarr i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. På bakgrunn av utgreiinga kan det vere vanskeleg for kommune, områdekonsesjonær og andre aktørar å avgjere kva tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløøysingar likevel peikar seg ut som særlig aktuelle for vidare analyser, bør utgreiinga peike på dette. Utgreiinga kan også peike på kva analyser eller tiltak som bør vere av spesiell interesse for dei ulike aktørane. Side 22 av 29

23 Planskisse over Hogaåsen Frå reguleringsplan for Hogaåsen. Kjelde: Side 23 av 29

24 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader I framskriving av energibruk reknar vi med at Fjordvarmeanlegget har full leveranse i Vi går vidare ut frå at 85% av leveransen er varme, 15% er kjøling og at varmepumpene i snitt har COP-faktor på 2,6 som Enova nyttar. Vi går vidare ut frå at bruk av oljeprodukt til oppvarming avtar til ca 1 GWh og at bruken av LNG aukar til 4 GWh i Alle andre framskrivingar er gjort med grunnlag i dei generelle føresetnadene. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2010 (trendframskriving med grunnlag i historiske data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2010 er det nytta 0,7 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 24 av 29

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 53,3 52,1 52,5 51,0 48,4 51,5 51,8 52,7 49,7 51,5 53,1 Hytter og fritidshus ,7 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 Tenesteyting 26,7 26,7 28,5 29,0 26,7 31,0 31,1 34,4 36,5 38,2 42,0 Industri 15,6 18,4 11,7 12,2 10,9 10,2 11,5 9,9 11,1 8,5 7,0 Fjernvarme* 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 0,3 0,4 0,3 0,4 0,4 Primærnæring 2,6 2,6 2,8 3,3 3,8 1,5 1,6 1,5 1,7 1,7 1,9 Sum 98,2 99,8 95,5 95,6 90,0 95,1 97,0 99,7 100,1 101,3 105,6 År Hushald 53,3 53,6 53,9 54,2 54,5 54,8 55,2 55,6 55,9 56,2 Hytter og fritidshus 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 2,0 Tenesteyting 43,7 45,4 46,9 48,1 49,3 50,5 51,5 52,3 52,8 53,4 Industri 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Fjernvarme* 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Primærnæring 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 Sum 107,5 109,5 111,3 112,8 114,3 115,8 117,2 118,4 119,2 120,0 *Brukargruppe Fjernvarme gjeld energi til sirkulasjon av vatn og drift av Fjordvarmeanlegget. Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 57,8 52,4 56,0 54,3 51,7 54,8 57,5 56,0 54,0 55,2 50,6 Hytter og fritidshus ,7 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 Tenesteyting 28,8 26,8 30,2 30,7 28,4 32,8 34,2 36,4 39,4 40,7 40,2 Industri 15,6 18,4 11,7 12,2 10,9 10,2 11,5 9,9 11,1 8,5 7,0 Fjernvarme* 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 Primærnæring 2,8 2,6 3,0 3,5 4,1 1,6 1,8 1,6 1,8 1,8 1,8 Sum 105,0 100,2 100,9 100,8 95,2 100,3 106,0 105,1 107,6 107,7 101,2 År Hushald 53,3 53,6 53,9 54,2 54,5 54,8 55,2 55,6 55,9 56,2 Hytter og fritidshus 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 2,0 Tenesteyting 43,7 45,4 46,9 48,1 49,3 50,5 51,5 52,3 52,8 53,4 Industri 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Fjernvarme* 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Primærnæring 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 Sum 107,5 109,5 111,3 112,8 114,3 115,8 117,2 118,4 119,2 120,0 *Brukargruppe Fjernvarme gjeld energi til sirkulasjon av vatn og drift av Fjordvarmeanlegget. Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 77,6 77,9 76,2 74,6 69,9 73,4 72,2 76,0 78,2 77,0 80,7 Petroleum 6,8 9,4 6,5 7,5 6,0 5,2 6,7 5,5 5,1 4,5 4,4 Gass 0,4 0,2 0,6 0,5 0,6 0,8 0,7 0,8 0,9 0,9 0,9 Bio 13,4 12,3 12,2 13,0 12,9 13,6 13,7 12,7 9,8 11,3 11,4 Fjernvarme* 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 2,1 3,7 4,7 6,1 7,6 8,2 Sum 98,2 99,8 95,5 95,6 90,0 95,1 97,0 99,7 100,1 101,3 105,6 År El 80,6 80,4 80,5 80,6 80,8 80,9 81,2 81,6 82,3 82,9 Petroleum 4,1 3,7 3,4 3,0 2,7 2,3 2,1 1,8 1,5 1,3 Gass 1,2 1,6 1,9 2,2 2,5 2,8 3,1 3,4 3,7 4,0 Bio 11,6 11,7 11,9 12,0 12,2 12,3 12,5 12,6 12,7 12,9 Fjernvarme* 10,1 12,1 13,7 15,0 16,2 17,5 18,3 18,9 18,9 18,9 Sum 107,5 109,5 111,3 112,8 114,3 115,8 117,2 118,4 119,2 120,0 Side 25 av 29

26 *Energiberar Fjernvarme inkluderer elektrisk energi til drift av varmepumper. 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,61 2,54 2,58 2,63 2,68 2,72 2,70 2,69 2,67 2,64 2,59 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,68 2,69 2,67 2,66 2,65 2,64 2,65 2,65 2,65 2,66 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2010 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Side 26 av 29

27 8.3 Energimerking av bygg 1. juli 2010 vart det innført krav om at alle nybygg, eksisterande bustader og yrkesbygg som skal seljast eller utleigast skal ha energiattest. Alle yrkesbygg over m² skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkinga skal auke forståinga om energibruk og løysingar som kan gjere bustaden eller bygget meir energieffektivt. Energimerking av bygg er byggeigar sitt ansvar. For detaljerte opplysningar; sjå Energiattesten inneheld eit energimerke som viser kor god energistandard bygget har. Bustader Energimerking skjer på internett ved at opplysingar om bustaden vert lagt inn i ei sjølvmelding. Nye bustader vert energimerka av utbyggar, eksisterande bustader kan merkast av byggeigar. Yrkesbygg Energiattest for yrkesbygg skal lagast av ein ekspert. Ekspertar kan vere personar i eigen organisasjon som fyller kompetansekrava på bygningsteknikk og energifag, eller det kan vere rådgjevande ingeniørar og andre som har denne kompetansen. (sjå forskrifta her: 8.4 Straumnettet i framtida I 2011 kom NVE med ei forskrift som pålegg alle nettselskapa i landet å innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) innan Forutan å pålegge automatisk målaravlesing kvar time, legg dette kravet også til rette for meir framtidsretta bruk av energisystemet. Kvar enkelt hushaldning vil få kontinuerleg og oppdatert informasjon om straumprisar og eige forbruk. Ein ventar at dette vil bidra til energieffektivisering, dels gjennom auka medvit som ein spore til endra åtferd, dels gjennom løysingar som automatisk flyttar oppvarming av vatn og bruk av varmekablar frå periodar med høg straumpris til periodar med lav pris utan merkbar redusert komfort. På denne måten vil AMS kunne gi lavare straumkostnader for den enkelte kunde gjennom smartare energibruk. Dette vil også kunne gi ein vinst for drifta av straumnettet: Flytting av forbruk kan bety at ein reduserer flaskehalsar i delar av nettet og dermed reduserer og/eller utset behov for nettforsterkingar. I tillegg vil eit jamnare døgnforbruk bidra til å redusere tapa i nettet. Forskrifta om økonomisk regulering av nettverksemda avgrensar nettselskapa sine høve til å ta ut overskot. Vinsten frå ei meir effektiv utnytting av nettet vil derfor på lang sikt også kome kundane til gode. Innføring av AMS betyr at det må byggast ut eit eige informasjonsnett for å hente inn alle måleverdiane. Saman med den nye, tilgjengelege informasjonen om forbruk og status i distribusjonsnettet, kan denne infrastrukturen brukast til ytterlegare automatisering. Eit døme er automatisk feilsøking og omkobling for å minimere straumlause periodar. Slike løysingar er imidlertid ikkje ferdig utvikla og det er for tidleg å seie noko om lønsemda i slike tiltak. I eit framtidig perspektiv ventar vi det at klima- og miljø får betydeleg innverknad på energisystemet. Det globale kravet om større andel fornybar energi, får konsekvensar for straumnettet på fleire måtar: På den eine sida vil det føre til utvikling av stadig meir såkalla distribuert produksjon, dvs. produksjon av energi frå mange små einingar fordelt rundt i distribusjonsnettet. Dette handlar først og fremst om mini- og mikrokraftverk, men på lengre sikt kan det og tenkast større bidrag frå solceller og mikrovindturbinar i industri- og bustadområde. Dette stiller nye krav til både utbygging og drift av nettet. Periodevis kan straumretninga verte snudd og dei tekniske utfordringane som oppstår i slike situasjonar må løysast. Side 27 av 29

28 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Illustrasjonar Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Eid kommune Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Eid kommune. Feil- og avbrotsstatistikk. SFE Nett AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Framside: Operahuset Nordfjord. Foto: Anna Log Digitalstudio Nils Ola Strand Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Pellets Side 28 av 29

29 Firma/ personar SFE Nett AS Avdelingsleiar nettforvalting Atle Isaksen Seniorrådgjevar Torgrim Øvrebø Eid kommune Kommunalsjef Elin Leikanger Driftssjef Torfinn Myklebust Fjordvarme AS Dagleg leiar Magne Hjelle Prosjektutviklar Stephan ter Tege SFE Rådgjeving Seniorrådgjevar Nils Ola Strand Side 29 av 29

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

Energiutgreiing Jølster kommune

Energiutgreiing Jølster kommune Energiutgreiing Jølster kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Solund kommune

Energiutgreiing Solund kommune Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Energiutgreiing Askvoll kommune

Energiutgreiing Askvoll kommune Energiutgreiing Askvoll kommune Foto: Merete Husmo Høidal - NRK 2013 SAMANDRAG Askvoll. Kjelde: http://peaceheart.blogg.no Askvoll kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme Fjordvarme Oppvarming og kjøling med fjordvarme på Nordfjordeid Fjordvarme AS Magne Hjelle dagleg leiar 29. okt 2008 Innhald Presentasjon av fjordvarmekonseptet Teknologi Om Fjordvarmeprosjektet Konkret

Detaljer

Energiutgreiing Lindås kommune

Energiutgreiing Lindås kommune Energiutgreiing Lindås kommune 2011 SAMANDRAG Knarvik sett frå Høgstefjellet i Bergen kommune (kjelde:wikipedia) Lindås kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Energiutgreiing Austrheim kommune

Energiutgreiing Austrheim kommune Energiutgreiing Austrheim kommune 2011 SAMANDRAG Kjelstraumen (kjelde: www.nordhordland.no ) Austrheim kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Kort om energimerking > Alle bygningar som skal seljast eller leigast ut, skal vere energimerkte. > Alle bygningar over 1000 m 2 skal vere energimerkte. > Energimerking gjer du på www.energimerking.no.

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing Meland kommune

Energiutgreiing Meland kommune Energiutgreiing Meland kommune 2011 SAMANDRAG Frekhaug (kjelde: www.meland.iskole.no ) Meland kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for

Detaljer

Energiutgreiing Høyanger kommune

Energiutgreiing Høyanger kommune Energiutgreiing Høyanger kommune 2011 SAMANDRAG Høyanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Siplo (foto: Vidar Gudvangen)

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Energiutgreiing Masfjorden kommune

Energiutgreiing Masfjorden kommune Energiutgreiing Masfjorden kommune 2011 SAMANDRAG Haugsvær (kjelde: www.reuber-norwegen.de) Masfjorden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Samnanger kommune

Energiutgreiing Samnanger kommune Energiutgreiing Samnanger kommune 2011 SAMANDRAG Frå Kvittingen (kjelde: wikipedia) Samnanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv 2 394 pr. 01.01.2011 Liten auke 2,43 pers. pr. husstand.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing. Luster kommune

Energiutgreiing. Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energiutgreiing Radøy kommune

Energiutgreiing Radøy kommune Energiutgreiing Radøy kommune 2011 SAMANDRAG Stemning: kjelde: www.radoy.kommune.no Radøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Øygarden kommune

Energiutgreiing Øygarden kommune Energiutgreiing Øygarden kommune 2011 SAMANDRAG Øygarden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Rong (kjelde: www.hordaland.no) 4 300

Detaljer

Energiutgreiing Odda kommune

Energiutgreiing Odda kommune Energiutgreiing Odda kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2 Side 1 av 10 Bygge- og eigedomstenesta Sakshandsamar: Magne Westvik E-post: Magne.Westvik@sfj.no Tlf.: 40203733 Vår ref. Sak nr.: 15/6436-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 29721/15 Dykkar

Detaljer

Energiutgreiing Sund kommune

Energiutgreiing Sund kommune Energiutgreiing Sund kommune 2011 SAMANDRAG Sund kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Glesnes, foto: Roar Christiansen/

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune

Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune Energiutgreiing Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Vågsøy kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord Formålet med energiutgreiinga er først og fremst å skaffa fram eit faktagrunnlag om energibruk og energisystem i kommunen. Dette materialet er forventa å danna

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

I tillegg til regional delplan er det også tatt omsyn til føringar i andre avtalar og vedtak.

I tillegg til regional delplan er det også tatt omsyn til føringar i andre avtalar og vedtak. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 23.02.2017 18526/2017 Line Thorvik Thue Saksnr Utval Møtedato Plannemnd for byggjeprosjekt 13.03.2017 Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Utdanningsutvalet

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Fedje kommune

Energiutgreiing Fedje kommune Energiutgreiing Fedje kommune 2011 SAMANDRAG Fedje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Fedje, (kjelde: trekearth.com)

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad Energiutgreiing 2013 Ulvik herad Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing 2010. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2010. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2010 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2013 SAMANDRAG Florø. Kjelde: www.seilmagasinet.no. Foto: Rune Helland Flora kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Elkraftproduksjon

Detaljer

Energiutgreiing Gulen kommune

Energiutgreiing Gulen kommune Energiutgreiing Gulen kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Forord I følgje forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet

Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet Forenkla energiplan for Narvikfjellet Till: DBC AS Dato: 160314 Emne: Energibehov 1 Utbyggings- og - energioversikt: Det er teke utgangspunkt i mottatt arealoversikt og forventa utbyggingstakt i slutten

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer