Energiutgreiing Førde kommune

Transkript

1 Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013

2 SAMANDRAG Prospektkort frå Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar pr. 1. jan 2013 Jamt aukande 2,55. Større enn snitt, svakt minkande Prega av handel og servicenæring Ca 90 bueiningar pr. år i snitt dei siste 10 åra Arealet bør aukast Eit lite underskot Framleis betydeleg Ny vasskraft, i tillegg organisk vekst i ein by som veks I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2012 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Hushald 79,5 2,1 0,1 19,1 0,0 100,8 Hytter og fritidshus 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 Tenesteyting 113,2 11,9 1,1 0,1 0,0 126,2 Industri 14,6 1,9 0,3 0,0 0,0 16,8 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 3,6 0,1 0,0 0,0 0,0 3,7 Sum 211,7 16,0 1,5 19,2 0,0 248,3 Sunnfjord Næringsutvikling i samarbeid med Sunnfjord Energi og dei to aktuelle kommunane bør utarbeide eit forprosjekt for felles varme- og kjøleløysing for Sunnfjord Næringspark på Moskog. Side 2 av 28

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV KOMMUNALE PLANAR 8 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 16 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 18 5 NY ENERGITILGANG NY SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 22 6 AKTUELT OMRÅDE NÆRINGSOMRÅDET PÅ MOSKOG 23 7 FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER 25 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV 27 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 28 ILLUSTRASJONAR 28 FIRMA/ PERSONAR 28 Side 3 av 28

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Sunnfjord Energi AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Førde kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Førde kommune vart utarbeidd og presentert i Energiutgreiing Førde kommune 2006 er oppdatert med omsyn på statistikk og kjende endringar i framtidig energibehov. Ved rullering 2007 vart statistikkdelen oppdatert og kjende endringar lagt inn. Statistikk for sysselsetting vart endra. Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. I 2013 er ladepunkt for elbil tatt med. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Haukedalen. Kjelde: Rullering 2013 Oppstartsmøte 11. september 2013 Stad Frå kommunen For energiverket Det nye rådhuset Rådmann Ole John Østenstad Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Kommunen TRAFOJOBB. Kjelde: Foto: Vegar Erstad/NRK Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på det planlagde næringsområdet på Moskog. (Felles med Jølster kommune) Side 4 av 28

5 2 KOMMUNEN Midt i Sogn og Fjordane ligg byen Førde. Namnet Førde kjem av "firdi", som tyder inst i fjord. Førde kommune utgjer eit område på 590 km 2 og her bur om lag personar. Kommunesenteret heiter også Førde og her bur 75 % av innbyggjarane i kommunen. Grendene elles i kommunen er Angedalen, Sunde, Moskog, Holsen, Haukedalen, Erdalen og Solheimsdalen. Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og vart by i Førde har ein av dei største varehandelomsetningane pr. innbyggjar i heile landet, og sentrum er prega av store varehus. Kommunen vart peika ut som vekstsenter av Staten i 1965, og fekk stor hjelp til etablering av industri og kulturtilbod som t.d. Førdehuset, Sogn og Fjordane teater og NRK Sogn og Fjordane. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Klimadata for Førde Middeltemperatur 6,0 C Nedbørsnormal 2270 mm Graddagstal 3908 Side 5 av 28

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Førde kommune Folketal og busetnad Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad Folketal i kommunen Har stige raskt og dette held fram Personar pr. husstand 2,8 2,6 2,4 2,2 2, Kommunen Fylket Landet Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. Husstandar i kommunen Svakt avtakande storleik Større enn snitt fylke og land Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting Nybygging i kommunen Om lag 88 nye bueiningar årleg i snitt dei siste 10 åra Flest nye bustader i Førde sentrum Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Om lag 250 bygg av denne typen Stabilt dei siste åra Side 6 av 28

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Flest sysselsette innan tenesteyting Få innan industri og primærnæring Handel og service dominerer i Førde. Foto: juni 1971 var ein stor dag for samferdsla i Førde og elles i Sogn og Fjordane. Denne dagen vart vestlandsrutene til Widerøe offisielt opna på flyplassen på Øyrane. Førde sentralsjukehus. Foto: Helse Førde Foto: Dagfinn Reiakvam. Kjelde: Førdehuset. Kjelde: Side 7 av 28

8 2.3 Kommunale planar Kommuneadministrasjonen flytta inn i nytt rådhus sommaren Samfunnsdelen i kommuneplanen er under rullering. Kommunal enøkplan er utarbeidd. Utbygginga av Hafstad bydel er det neste store, sentrumsnære prosjektet i Førde. Her er det planlagt oppstart i løpet av Ei mogleg realisering av vegsystemet «Førdepakken» oppnar for nye, spennande område der heilskapleg planlegging kan redusere behov for transport mellom viktige funksjonar som barnehage, skule og bustad. I samsvar med Sykkelbyavtalen vert det lagt stor vekt på å byggje ut sykkel- og gangvegar i pakkeløysinga. Museumsbygget Knust isblokk Kjelde: Førdepakken - illustrasjon Side 8 av 28

9 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Det alt vesentlege av det stasjonære energiforbruket i Førde kommune vert dekt av elektrisitet. Sunnfjord Energi AS er områdekonsesjonær for kommunen og eig og driv straumnettet. Nettverksemda er regulert av Norges vassdragsog energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette inneber at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktørar er fastlagt. Innmating til Førde kommune kjem frå forbigåande 132 kv sentralnettsline med avgreining til Tefre sekundærstasjon, samt frå forbigåande 66 kv line med avgreining til Førde sekundærstasjon. Spenninga vert transformert ned til 22 kv i Tefre og Førde sekundærstasjon. Kraftsystemet i Førde kommune er bygd opp med eit 22 kv kabel- og luftnett for dei største delane av kommunen, medan Førde sentrum i hovudsak har eit kabelnett på 22 kv. Sunnfjord Energi har fått konsesjon på ny 132 kv linje mellom Førde og Erdal. Dette vil styrke tryggleiken for levering. Bygging startar i Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Sunnfjord Energi sitt administrasjonsbygg i Førde. Foto: Nils Ola Strand Side 9 av 28

10 % GWh Energiutgreiing Førde kommune ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Hovudtal 2012 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal for kommunen Tenesteytande sektor brukar mest El er dominerande energiberar 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 Leveringstryggleik Kommunen Fylket Landet Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2012 var på 99,992% Resultatet i 2011 skuldast uver som «Dagmar» Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarme i Førde kommune. Det ligg føre planar om slik utbygging. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Førde. Bruken er i hovudsak knytt til drift av storkjøken og oppvarming av enkelte bustader. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Frå Haukedalen. Kjelde: Side 10 av 28

11 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Brukargruppene ligg nær fylkessnitt Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Tenesteyting og hushald er størst Faktisk energibruk 2012 GWh Hushald 100,8 Hytter og fritidshus 0,8 Tenesteyting 126,2 Industri 16,8 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 3,7 Sum 248,3 Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 11 av 28

12 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Førde kommune 2013 Klimakorrigert energibruk 2012 GWh Hushald 103,9 Hytter og fritidshus 0,8 Tenesteyting 129,8 Industri 16,8 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 3,8 Sum 255,1 Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0,4 : Barnehagar 1, Skular 3, Institusjonar 2, Idrettsbygg 1, Kulturbygg 1, Sum 10, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Kommunen sine bygg Institusjonar ligg over snitt i energibruk Utfra normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg kwh/år referert til normtal Side 12 av 28

13 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin vedtekne energi- og klimaplan er det mål om å redusere bruken av energi i kommunale bygg med 10% innan Kommunen har utarbeidd ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak retta mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Sparetiltak kommunale bygg Sjå tiltak i enøkplanen Førde nye rådhus Kjelde: Side 13 av 28

14 Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 56% Tomannsbustad 7% Rekkehus 20% Bustadblokk 11% Bufellesskap 3% Andre byggtypar 3% Bustadstruktur i kommunen Dei fleste bur i einebustadar eller rekkehus Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2012 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar litt mindre energi enn fylkessnittet 3.3 Vassboren varme Fleire større bygg i kommunen har vassboren varme. Fotballbane med undervarme basert på fjernvarme eller gass er under utgreiing av Fjordvarme AS. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Side 14 av 28

15 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og Sunnfjord Energi AS er desse kraftverka registrerte i Førde kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Brulandsfossen 13,0 55 Stakaldefossen 10,5 60 Mo 10,5 35 Grøvla Kraftverk, Angedalen 3,0 7 Kråkenes 1,8 9 Stølslia 1,5 5 Nydal 1,5 7 Fura Kraft AS 1,3 5 Grøneng 1,0 5 Sagelva (Sunde) 0,7 2 Refsdal 0,4 2 Karstad Minikraftverk, Haukedalen 0,4 1 Neselva 0,3 1 T.O.G. Hellevang Energi 0,2 1 Botnabakken 0,2 1 Kvernhusfossen 0,2 1 Gunnar Jan Gjerland 0,3 2 Bakkefossen 2 0,1 1 Bakkefossen 1 0,05 0,20 Lars Gjerland 0,01 0,02 Sum 46,7 201 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Brulandsfossen kraftverk. Foto: Kjell Arvid Stølen, NRK. Stølslia kraftverk. Kjelde: Side 15 av 28

16 GWh Energiutgreiing Førde kommune 2013 Annan, utnytta energitilgang Ifølge skogbrukssjefen vart om lag m 3 skog avvirka til ved i Førde i 2010 (Det finst ikkje offisielle tal). Bruken av ved har ein svakt minkande tendens. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Bruk av bio er svakt minkande 3.5 Energibalanse Førde kommune har eit mindre underskot av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt Energibalanse 2012 For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. 0 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport Kommunen sin energibalanse Eit lite underskot av elektrisk energi Avvirkar bioenergi til lokal bruk Side 16 av 28

17 GWh GWh Energiutgreiing Førde kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Prognosert energibruk i kommunen Størst venta vekst i tenesteyting Bruken av el aukar mest Side 17 av 28

18 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Sunnfjord Energi AS arbeider med naudsynte nettforsterkingar for å sikre fortsatt høg forsyningstryggleik. Det vert trong forny 20 kv-linje for å kunne ta mot kraft frå Holsen kraftverk. Moglege, større utbyggingar på Hafstad og Bruland vil kunne utløyse behov for å styrke nettkapasiteten mot desse delane av kommunen. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Det arbeidast med nettforsterkingar Energiomlegging/fjernvarme En del av dei større bygga i Førde har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, bør dette sjåast i samanheng med utbygging av fjernvarme og fjernkjøling. Eit slikt anlegg er under utgreiing no. Dersom planane skal kunne realiserast, må prosjektet vise seg økonomisk berekraftig. Større bruk av enkeltståande varmepumper er også aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 18 av 28

19 Ladepunkt for elbil Sunnfjord Energi har sett opp ladepunkt for elbil. Kommunen vurderer fortløpande om det er behov for kommunale ladeplassar. I Fylkesdelplan for klima og miljø er det vedteke at Fylkeskommunen vil arbeide med å redusere klimagassutslepp og førebyggje utslepp gjennom endring i produksjon, forbruk og samfunnsinstitusjonar som bidreg til utslepp. Som ein av strategiane til å gjennomføre dette, er det vidare vedteke å effektivisere personbilar og redusere forbruk av drivstoff ved privat bilkøyring. Eit av fleire tiltak i planen er å «sikre infrastruktur for el-bilar». Fylkeskommunen har hatt eit møte med fleire av nettselskapa i fylket (Sognekraft, Sunnfjord Energi, Stryn Energi og SFE) rundt etablering av hurtigladepunkt. Nettselskapa er positive til å bidra til utbygging av fleire ladepunkt. Det er viktig å sikre infrastruktur for el-bilar internt i fylket, samstundes som ein legg til rette for reise mellom fylka. Normalladepunkt (om lag 8 timar) har dei fleste kommunane i fylket i dag, men hurtigladestasjonar som eit supplement til dette vil gjere det «tryggare» å køyre elbil i fylket. Opning av Sunnfjord Energi sitt første ladepunkt for elbil ved Energihuset i Førde 9. juli Foto: Hanne Førde Midtbø, Sunnfjord Energi Side 19 av 28

20 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Ny småkraft NVE si ressurskartlegging viser 67 utbyggingsprosjekt av småkraft med eit samla potensiale på 66,7 MW og 282 GWh i Førde. Her er eit tabellmessig oversyn for planlagde utbyggingsprosjekt i kommunen: Planlagde småkraftverk MW GWh Kvamme-Flugedalen 0,6 2 Gravdal 2,0 6 Menes 0,2 1 Erdal 0,7 3 Gjerland 0,0 0 Kråkenes micro kraftverk 0,0 0 Holsen Kraftverk 9,2 31 Kvål, Angedalen 0,6 2 Sunnarvik, Angedalen 0,3 1 Åsane, Holsen 1,8 7 Viskedal,Holsen 1,0 4 Kinn kraftverk 0,3 1 Sundsdalen 0,5 2 Haugen minikraftverk, Angedalen 0,8 3 Hårklau 0,4 3 Frøysland Kraftverk 0,3 1 Ervik 4,0 20 Markafossen, Ervik 1,0 5 R. Nydal Angedal 0,6 2 Vassbrekka kraft, Angedal 3,0 9 Norvatnet, Angedal 1,5 6 Isvassbotnen, Angedal 2,6 10 Røyrvik 1,9 8 Heilevang 1,1 4 Hundsåna 2,3 8 Kvamsfossen 2,2 8 Skogstad, Angedalen 1,0 2 Fosselva mikrokraftverk 1,0 0 Fleten Holsa 0,4 2 Sum 41,2 152 NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Frå Halbrendsbrua, Førde Kjelde: Bilen er ein T-Ford. Produksjon småkraft MW GWh NVE-potensiale 66,7 282 Ferdig utbygt 12,7 51 Planlagde utbyggingar 41,2 152 Teoretisk restpot. 12,8 78 Ny elproduksjon i kommunen Framleis potensiale for utbygging Side 20 av 28

21 5.2 Vindkraft I Førde kommune er det beskjedne vindkraftressursar. 5.3 Bioenergi I Førde kommune er det mogleg å ta ut vesentleg meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er mogleg Side 21 av 28

22 5.4 Spillvarme Det kan vere mogleg å utnytte spillvarme frå renseanlegget for kloakk på Øyrane. Dette bør undersøkast nærare. 5.5 Avfall Avfall frå heile Sunnfjord vert samla inn og hamdsama ved Sunnfjord Miljøverk (SUM) sitt anlegg i Hesjedalen. Dette ligg langt frå verksemder og bygg som kunne ha gjort seg nytte av energien dersom avfallet skulle brennast der. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. SUM: Sorteringshall for avfall Kjelde: Andre energikjelder Store delar av innbyggarane i Førde kommune bur nær sjø, elv eller vatn. Nokre få utnyttar denne energikjelda til oppvarming og frikjøling. Potensialet for auka utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå sjø/elv/vatn Førdefjorden. Kjelde: Side 22 av 28