SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

Transkript

1 SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar med lovleg forfall eller som er ugilde i nokon av sakene, må snarast råd melde frå til Solund Servicekontor, telefon slik at vararepresentantar kan kallast inn. Vararepresentantar til kommunestyret møter etter nærare innkalling, og innkalling med sakspapir er sendt til representantar og 1. og 2. vararepresentantar i kommunestyret. Saksdokumenta ligg til ettersyn i ekspedisjonen på kommunehuset. Solund kommune 12. mars 2014 Ole Gunnar Krakhellen -ordførar-

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 001/14 SKRIV OG MELDING 002/14 PENSJONSORDNING FOLKEVALDE 003/14 GODKJENNING AV PLAN FOR MOBIL-, BREIBANDS- OG FIBERUTBYGGING I SOLUND 004/14 GODKJENNING PLAN FOR INTEGRERING SOLUND KOMMUNE 005/14 BUSETJING AV FLYKTNINGAR 006/14 KOMMUNAL NÆRINGSTOMT STRANDHEIM 007/14 UTVIDING AV SKULEFRITIDSORDNINGA SOLUND BARNE- OG UNGDOMSSKULE 008/14 SOLUND BARNEHAGE SOMMARSTENGD 009/14 VIDARE ORGANISERING AV ARBEIDET FOR BRUSAMBANDET YTRE STEINSUND Side 2 av2

3 SOLUND KOMMUNE Sakspapir Styre, utval, komite m.m. KOMMUNESTYRE SAKSGANG Saksnr. 001/14 Avgjerd av: Saksansv.: Sollaug Steinsund Osland Møtedato Arkiv: K1-033 Objekt: Sakshandsamar SOLOSL Arkivsaknr 14/102 SKRIV OG MELDING Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 14/531 I Sogn og Fjordane fylkeskommune Region vest Norsk Bobilforening 2 14/553 I /581 I Skatt vest 4 14/616 U Nord Solund Vel 5 14/617 U Sonja Hjønnevåg 6 14/619 U Solund SV 7 14/651 I Helse Førde 8 14/663 I Mentro Jobb- og kurssenter VIDAREFØRING SERVICESKYSS 2014 TØMMING AV AVLØPSVATN FRÅ BUBILAR KONTROLLRAPPORT 2013 SKATTEOPPKREVJARFU NKSJON TOMTELAND TIL SALGS PÅ HERSVIK PARKERING PÅ KOLGROV ANGÅANDE ETTERLYSING AV PROSJEKTOMTALE BULYST SOLUND TIL 1000 OG SPØRSMÅL OM FOLKETALSSITUASJONE N I SOLUND SAMHANDLINGSNYTT MARS 2014 REFERAT OG NYE VEDTKTER MENTRO

4 9 14/668 I /238 S /529 S /530 S /698 S SFE Rådgjeving ENERGIUTGREIING 2013 SOLUND KOMMUNE FOR SKRIV OG MELDING FOR SKRIV OG MELDING FOR DELEGASJONSSAKER FOR SKRIV OG MELDING ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Meldingane vert tekne til vitande slik dei ligg føre.

5 SOLUND KOMMUNE 5" e SOGNooFJORDANE l J_ FYLKESKOMMUNE* '- I/QHo{! - VL/IfbSL Samferdsleavdelinga Sakshandsamar: Oddvelg Hove 26 Ark.kodePQ\3.kOd S Nk Kommunar med serviceskyss e Avdal '"_9nw "" " ' " E-post: 0ddveig.Hove@sfj.no Tlf.: p N L} ' 43 vårref. Sak nr.: 13/ S Jeradcrm d Sakbch. Gje alltld opp vår ref. ved kontakt Interntl.nr. 1158/14 9 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Serviceskyss Vidareføring Det er opprettaseiviceskyssi 14kommunar i fylket. Dette harvist segåveraei sværtvellukka ordning. Fleirekommunar har tekekontakt med fylkeskommunenmedynskjeom å fådelta i ordninga. Det vart sendtut brev til allekommunarden med spørsmålom medfinansiering.det kom inn svarfrå 4 kommunar. Svarafrå kommunanevar at deiikkje kangåinn med eigenandel dådettevert for stor kostnadfor kommunen.utan kommunal medverknadvert detvanskelegå opprette nyeskyssari alleav dei resterandekommunane. Vidareføring av serviceskyssenvart handsama i budsjettet for Fylkestingetgjordei møte sliktvedtaki sak55/13: «Semz'ceI,é}.rI I2013har 14kommunar tilbod om serviceskyss,derkvar kommune har utarbeiddtilbod til beste for sin kommune.det er ynskjeom åutvide tilbodet for fleire kommunar. Det ersettav3,5mill. kr til Serviceskyssi 2014.Tilbodetvertvidareførtomlagpåsamenivå som i 2013.» I hovudsakvil tilbodet for 2014verte eividareføling av tilbodeti 2013.Samferdsleavdelinga arbeiderno medå evalueredagensruter. Vi serat nokre ruter er uforholdsmessigdyre.vidare harnokretransportørarkravdaukagodtgjersle.detvil difor verebehovfor nokrejusteringar. Samferdsleavdelingavil ta kontakt med aktuellekommunar der det er behov for justeringar. Med helsing (rewj l/ãm/i) Velaug fylkesdirektør Oddveig Hove førstekonsulent Kopi til: Fylkeshuset I Askedalen 2 l 6853 LEIKANGER I Tlf.: I Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.nol 0rg.nr.: N MVA.._ ah

6 Slde 2 av 2 Ftivfllegsentralanei Sognog Fjordanev/ MagneVivelid Eldrerådet isogn og Fjordane

7 Norsk Bobilforening, Region Vest v / Arvid Kaalaas Søre Fjellavegen FJELL. Kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Kommunens plikt til å sørge for tømming av avløpsvann fra bobiler mv., samt oppstillingsplasser og parkeringsplasser for bobiler. Norsk Bobilforening har som formål å skape trygge og trivelige forhold for sine medlemmer, og å arbeide for å bedre rammebetingelser for medlemmer ved samarbeid med myndigheter og andre instanser som har innflytelse. I tråd med dette ønsker Norsk Bobilforening, Region Vest, å rette en henvendelse til alle kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane for å bedre rammevilkårene for våre medlemmer med sine bobiler. Det gjelder å få påpekt kommunenes plikt til å sørge for anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, samt våre behov for sentrumsnære parkerings-/oppstillingsplasser for bobiler. På landsbasis er det registrert ca bobiler som benyttes til å reise rundt i vårt fantastiske land. Brukerne av disse bobilene er ofte godt voksne mennesker med god økonomi og deres framferd preges av orden og ryddighet, og de har et godt omdømme. Dette omdømmet betyr mye for denne gruppen, men da kreves det at vi får en del viktige basisfunksjoner dekket som f.eks. Muligheter for tømming av toalett og grå-vann Tilgang til avfallsbeholdere Parkerings-/oppstillingsplass nært sentrum/ tettsteder gjerne med muligheter for uttak av strøm.

8 De fleste kommunene har i sine planer om bl.a. næringsutvikling, slått fast at de skal satse på, eller legge forholdene til rette for økt reiseliv/turisme. Med de naturgitte og kulturelle forholdene de fleste kommunene har, er det store muligheter for å lykkes med dette, men, for her som ellers er det alltid et men. Det forutsetter at kommunene tar utfordringene på alvor og iverksetter tiltak for å kunne oppnå resultater. Innledningsvis ble det nevnt at vi er ca registrerte bobiler i Norge. Dersom vi registrerer trafikken på veiene i sommerhalvåret, ser vi at andelen utenlandske bobiler også øker for hvert år. Det er vanskelig å anslå totalt antall bobiler som ferdes i Norge om sommeren, men vi tror ikke vi tar mye feil om vi anslår antallet til biler. Det er ingen i denne gruppen som ønsker å framstå som miljøverstinger, som tømmer tanker og annet avfall i vegkanten, men vi ønsker derimot å få føle at vi blir tatt i mot med tilrettelagte fasiliteter og turistanlegg for øvrig. I Forurensingsloven kap.4. Om særlige regler for avløpsanlegg m.v., 26 Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v. står det bl.a. Kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og slamkummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Kommunen skal også sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter mv. I tråd med de intensjonene vi vet kommunene har i forhold til å legge til rette før økt turisme, vil ikke vi i Bobilforeningen hverken henge ut eller svarteliste kommunene som ikke har alt på stell i forhold til ovenfor siterte lovformuleringer. Vi ønsker derimot å komme i en positiv dialog med kommunene om både utforming og lokalisering av slike anlegg vi her snakker om. Vi stiller gjerne opp med kunnskap og tips gjennom Bobilforeningen sentralt og ikke minst gjennom våre lokale kontaktpersoner og medlemmer. Nå må det også sies at det allerede finnes en rekke kommuner som har etablert slike anlegg som det her snakkes om, også disse er det mulig å lære av. For at våre medlemmer skal få kjennskap til situasjonen rundt om i kommunene i VestNorge, vil vi be om følgende: De kommunene som allerede har etablert tømmestasjoner og/eller oppstillingsplasser bes om å melde tilbake til undertegnede om eksakt beliggenhet i form av koordinater. Vi skal sørge for at disse blir bekjentgjort på egnet måte. De kommunene som pr. dato ikke har slike anlegg bes også om å melde tilbake om hvilke planer (praktisk og framdriftsmessig) man har for ferdigstillelse av anlegg som lovverket krever Tilbakemeldingen kan skje til undertegnede innen på mailadresse: arv-kaal@online.no

9 Tilbakemeldingen kan også skje ved å sende brev med beskrivelser og plassering angitt på kart til: Arvid Kaalaas, Søre Fjellavegen 72, 5357 FJELL. Til orientering kan nevnes at styret i Region Vest av Bobilforeningen består av: Leder: Arvid Kaalaas tlf Fjell N.leder: Knut Riple tlf Haus Kasserer Kai Birger Veivåg tlf Sagvåg Styremedl. Eva-Kristin Larsen tlf Ågotnes Styremedl. Kåre Magne Hauge tlf Bremanger Styremedl.: Hermann Titlestad tlf Isdalstø Varamedl.: Steinar Løtvedt tlf Knarrevik For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vår region i Bobilforeningen omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. Med dette håper vi på et godt samarbeid og en fin turistsommer både for oss veifarende og de som blir besøkt av bobilfolket. Med hilsen Arvid Kaalaas 5357 Fjell.

10

11 ilhös-l é Skatteetaten Saksbehandlar StianAardal Dykkardato Vàrdato Direktetlf Dykkarreferanse Vàrreferanse / Kommunestyreti Solundkommune Postboks Hardbakke Kontrollrapport 2013 vedkomandeskatteoppkrevjarfunksjonenfor Solundkommune 1. Generelt om faglegstyring ogkontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen Skatteoppkrevjarensittansvarogmyndefølgjeravskattebetalíngsloven 2-8,somvertutfyltav"Instruks for skatteoppkrevjarar"av 8.januar2009. Skattekontoretharfaglegansvaroginstruksjonsmaktoverskatteoppkrevjaranei sakersomvedkjem skatteoppkrevjarfunksjonen,ogpliktaråyterettleiingoghjelpi faglegespørsmål.skattekontoretsøkjer gjennommål-ogresultatstyringå leggjetil retteforbestmogelegresultatforskatteoppkrevjarfunksjonen. Grunnlagetforskattekontoretsinstyringavskatteoppkrevjarfunksjonener"Instruksforskattekontorenes styringogoppfølgingav skatteoppkreveme"av1.januar Grunnlagetforskattekontoretsinkontrollavskatteoppkrevjarfunksjonener"Instruksforskattekontorenes kontrollavskatteoppkreveme"av 1. februar2011. Skattekontoretharansvaretforå avklareatskatteoppkrevjarfunksjonenvertutøvdtilfredsstillandei høvetil gjeldanderegelverkpåfølgjandeområder: 0 Internkontroll Rekneskapsføring,rapporteringogavleggingavskatteregnskapen Skatte-og avgiftsinnkrevjing Arbeidsgjevarkontroll Riksrevisjonenharansvaretforrevisjonavskatteoppkrevjarfunksjonen.Skatteetatenutføreroppgåvenemed kontrollavskatteoppkrevjarfunksjonen. 2. Om skatteoppkrevjarkontoret 2.1 Bemanning Sumårsverktil skatteoppkrevjarfunksjoneni følgjeskatteoppkrevjarsinårsrapport: tal årsverk 2013 tal årsverk 2012 tal årsverk 2011 I l I Postadresse Njøsavegen2 Besøksadresse Sentralbord Sjå ringgratis Leikanger Org.nr:: Telefaks skatteetaten.no/sendepost

12 é 2013/ Side2 av 3 3. Måloppnåing 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatterekneskapen for Solund kommune viser per 31. desember 2013 ein skatte- og avgiftsinngang' til fordeling mellom skattekreditorane (etter frådrag for avsetjing til margin) på kr og uteståande restansarz på kr , av dette krav stilla på vent kr Skatterekneskapen er avlagt av kommunen sin skatteoppkrevjar 21.januar Innkrevjingsresultat Vi har gått gjennom innkrevjingsresultata per 31. desember 2013 for skatteoppkrevjarkontoret for Solund kommune. Resultata viser følgjande: Totalt innbetalt i MNOK Restskatt personlege skattytarar 2011 I,7 Arbeidsgievaravgift 2012 Forskotskatt personlege skatteytarar 2012 Forskotstrekk 2012 Forskotskatt upersonlege skatteytarar 2012 Restskatt upersonlege skattytarar lnnbetalt av sum krav (i %) Resultatkrav (i %) innbetalt av sum krav (i /0) førre år innbetalt av sum krav (i %) regionen 98,9 97,7 98,4 95,6 10,6 99,7 99,9 100,0 99,9 4,3 99,5 99,9 100,0 99,3 36,3 99,8 99,9 100,0 100,0 2,3 1,7 100,0 l00,0 99,9 99,9 100,0 100,0 99,9 92,7 Arbeidsgjevarkontroll Skatteoppkrevjaren for Solund kommune er tilslutta den interkommunale kontrollordninga i HAFS-regionen. Resultat for kommunen per 31. desember 2013 viser i følgje skatteoppkrevjaren sin resultatrapportering: Tal arbeidsgjevarar 77 Minstekrav tal (5 %) 4 Tal utførte kontrollar i Utførte kontrollar 2013 (i %) 5,2 Utført kontroll 2012 (i %) 2,6 Utført kontroll 2011 (i %) 2,7 Utført kontroll 2013 region (i %) 4,2 4. Kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen Skattekontoret har i 2013 gjennomført kontorkontroll av skatteoppkrevjarkontoret kontroll, skatterekneskap, innkrevjing og arbeidsgjevarkontroll. 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorane 2 Sum åpne (ubetalte) forfalne debetkrav for områda intem

13 é 2013/ Resultat 0 Side 3 av 3 av utført kontroll Intern kontroll På bakgrunnav kontrollaneskattekontorethargjennomført,harvi ikkjeavdekkavesentlege manglari skatteoppkrevjaren sin overordna inteme kontroll. 0 Rekneskapsforing,rapporteringog avlegging av skatterekneskapen På bakgrunn av kontrollane vi har gjennomført, finn skattekontoret at rekneskapsføringa, rapporteringa og avlegginga av skatterekneskapeni det alt vesentlegeer i samsvarmed gjeldanderegelverkog gjev eit rettvist uttrykkfor Skatteinngangeni rekneskapsåret. 0 Skatte- og avgiftsinnkrevjing og På bakgrunnav kontrollanevi hargjennomført,finn skattekontoretat utføringaav innkrevjingsarbeidet oppfølginga av restansane i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk. 0 Arbeidsgievarkontroll Basertpå dei kontrollanesom vi hargjennomført,finn skattekontoretat utføringaav arbeidsgjevarkontrollen i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk og vert utført i tilstrekkeleg omfang. 6. Ytterlegare informasjon i Sogn og Fjordaneden 19. september2013, der Skattvest arrangerteeit møte med skatteoppkrevjarane framtidig samarbeid om arbeidsgjevarkontrollen var tema. Solund kommune var representert på dette møtet. Venleg helsing ljot.onmehren avdelin sdirektør Skatt ve Kopi til: 0 Kontrollutvalet for Solund kommune 0 for Solundkommune Skatteoppkrevjaren 0 Riksrevisjonen underdirektør Regionalkontrolleining

14 SOLUND KOMMUNE ORDFØRAREN Nord Solund Vel v/leiar Anne Grethe Furrevik Arkivsaknr.: 08/598 Journalnr,: 14/616 Arkivkode: K2-L83 Dato: TOMTELAND TIL SALGS PÅ HERSVIK Syner til Nord Solund Vel sin førespurnad om tomteland til sals på Hersvik. Eg orsakar sein attendemelding. Dette skrivet var meldt opp under skriv og melding på kommunestyremøte , og kommunestyret bad i møte i sak 047/13 om at problemstillinga vart drøfta i førstkommande formannskapsmøte i I formannskapsmøte vart det gjort ei munnleg drøfting av dette, der denne konklusjonen vart ført i møteboka. Møteboka vart endeleg godkjent i formannskapsmøtet : Utbygging byggefelt Hersvik 1. Solund kommune går i dialog med Byggmester Stølsvik for å avklare om det framleis kan vere av interesse for dei å vere med å utvikle tomtene på Hersvik. 2. Dersom dette ikkje fører fram ber Solund formannskap om ei sak der det vert vurdert å avhende tomtene til Nord Solund Vel eller andre som er interessert i å utvikle området. Samrøystes vedteke. Grunngjevinga for denne tilnærminga er at Solund kommune ikkje ynskjer at vår eigarskap skal stå i vegen for ei utvikling, dersom det er andre aktørar som er betre rusta til å utvikle dette området. Solund kommune vil halde Nord Solund Vel oppdatert på dette. Med helsing Ole Gunnar Krakhellen Ordførar Adresse: 6924 HARDBAKKE Telefon: Org.nr Bankgiro: E post: post@solund.kommune.no

15 SOLUND KOMMUNE «SSE_NAVN» Adresse: 6924 HARDBAKKE Telefon: Org.nr Bankgiro: E post: post@solund.kommune.no

16 SOLUND KOMMUNE ORDFØRAREN Sonja Hjønnevåg Arkivsaknr.: 08/316 Journalnr,: 14/617 Arkivkode: K2-Q52 Dato: PARKERING PÅ KOLGROV Syner til ditt skriv frå desember angåande parkering på Kolgrov i samband med rutebåt til øyane. Dette skrivet vart referert i kommunestyret som skriv og melding i sak 47/13 og kommunestyret knytte der ein merknad til skrivet der formannskapet vart bede om å drøfte problemstillinga i førstkommande formannskapsmøte. Dette møtet vart helde og møteboka frå dette møtet vart endeleg godkjent Formannskapet sin konklusjon, som referert i møteboka, er som fylgjande: Munnleg drøfting i formannskapet: Parkering Kolgrov Solund formannskap forstår problemstillinga knytt til offentleg parkering på Kolgrov. Solund formannskap ser likevel ikkje moglegheita for å tilrettelegge ytterlegare offentlege parkeringsplassar på Kolgrov. Parkering lyt anten skje langs offentleg veg, der dette er tilrettelagt for, eller på offentleg parkeringsplass i Straumen. Alternativt lyt det private alternativet nyttast. Samrøystes vedteke. Dette til di orientering. Med helsing Ole Gunnar Krakhellen Ordførar Adresse: 6924 HARDBAKKE Telefon: Org.nr Bankgiro: E post: post@solund.kommune.no

17 SOLUND KOMMUNE ORDFØRAREN Solund SV v/anne Grethe Furrevik 6926 KRAKHELLA Arkivsaknr.: 12/266 Journalnr,: 14/619 Arkivkode: K2-L02 Dato: ANGÅANDE ETTERLYSING AV PROSJEKTOMTALE BULYST SOLUND TIL 1000 OG SPØRSMÅL OM FOLKETALSSITUASJONEN I SOLUND Syner til dine spørsmål om prosjektomtale Bulyst Solund til 1000 og spørsmål om folketalssituasjonen i Solund. Orsakar seint svar, henvendinga har vore referert i formannskapet Dersom Solund SV føler de ikkje har fått tilstrekkeleg innsikt i bulyst-prosjektet Solund til 1000 så er dette beklageleg. Desse dokumenta er offentlege og er tilgjengelege i vårt sak og arkivsystem. Offentlege og politiske saker knytt til bulystprosjektet har vorte handsama i formannskap og kommunestyre ei rekke gonger. I samband med vedtak om organisering av prosjektet er det slege fast at formannskapet skal vere styringsgruppe, og difor har dei fleste sakene vorte handsama her. Både søknad og saker som har vore handsama i prosjektet er lagt ved dette skrivet. Vonar at dette gjev eit godt innblikk i prosjektet, men orsakar viss oversynet ikkje er utfyllande. Viss noko vantar ber eg om attendemelding på det. Eg kan forsikre Solund SV om at dei folkevalde i formannskap og kommunestyre er opptekne av folketalsutviklinga i Solund. Som ordførar deltek eg mellom anna på messer i Bergen for å synleggjere Solund. Vi arbeider også saman med våre nabokommunar for å marknadsføre regionen vår. Vi kan sikkert gjere meir, og eg vil nytte høvet til å ynskje Solund SV med på laget og utfordre dykk til å vere med på å synleggjere dei positive sidene ved å bu i Solund og alle moglegheitene vi har her. Å arbeide med folketalsutvikling er eit langsiktig arbeid, og eg vonar at det arbeidet vi gjere no kan gje resultat på sikt. Det viktigaste eg trur vi kan gjere for å marknadsføre Solund som ein god kommune å bu i er å lyfte fram dei positive sidene ved kommunen vår, og at vi freistar å lyfte saman. Med helsing Ole Gunnar Krakhellen Ordførar Adresse: 6924 HARDBAKKE Telefon: Org.nr Bankgiro: E post: post@solund.kommune.no

18 SOLUND KOMMUNE «SSE_NAVN» Adresse: 6924 HARDBAKKE Telefon: Org.nr Bankgiro: E post: post@solund.kommune.no

19 Samhandlingsnytt mars 2014 Status i samhandlingsreforma Helsedirektoratet har publisert tal som kan gi grunnlag for å seie noko om status i samhandlingsreforma. Av Helsedirektoratet si nettside går det fram at det er ei utvikling i tråd med intensjonane i reforma. Talmaterialet er interessant og bør gi grunnlag for nøyare analysar og drøftingar, sjå t.d. diagramma nedanfor. Tal liggedøgn for utskrivingsklare pasientar har gått vesentleg ned. Men det trengst fleire indikatorar for å kunne vurdere situasjonen. Det ligg ikkje føre data som er brote ned på enkeltføretak. I Sogn og Fjordane tyder mykje på at ein har lukkast bra når det gjeld utskrivingsklare pasientar, og at det ikkje er store problem. Status for naudnettet På ein konferanse på Skei den kom det fram at arbeidet med nytt naudnett er forseinka. Det ser ut til at det er først våren 2015 dette vil vere implementert i Sogn og Fjordane. Retningsliner for supplerande undersøkingar Det er fastsett nye prosedyrar for supplerande undersøkingar etter drøfting og godkjenning i fagrådet. Dette gjeld utgreiing/behandling av pasientar i Helse Førde der supplerande undersøkingar er naudsynte (t.d. klinisk-kjemisk lab., mikrobiologi, biletdiagnostikk, endoskopiske undersøkingar, patologiske undersøkingar). Prosedyrene skal avklare ansvarsforhold og oppgåvefordeling mellom spesialisthelsetenesta og fastlege/kommunehelseteneste. Prosedyrene er tverrgåande og gjeld for alle kliniske avdelingar/seksjonar i Helse Førde, og dei gjeld for alle behandlingsansvarlege legar i desse. Nye kommunale døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp Det er no inngått særavtalar med kommunane Lærdal, Årdal, Aurland og Leikanger om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp lokalisert til Lærdal sjukehus. Det er og inngått avtale med Gloppen kommune, som vil etablere eige tilbod på Sandane. Søknader til Helsedirektoratet om tilskot er sendt innan fristen Desse planane er i tråd med ein samla plan for innfasing av døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp i Sogn og Fjordane, fastsett av koordineringsrådet den Planen er slik: År Kommunar Gulen, Stryn, Hornindal, Eid, Selje, Vågsøy Lærdal, Årdal, Aurland, Leikanger, Vik, Flora Jølster, Førde, Gaular, Naustdal, Bremanger, Fjaler, Askvoll, Hyllestad, Solund, Høyanger, Balestrand, Gloppen * Tal kommunar * Dersom det er aktuelt at Gloppen etablerar eiga ordning, kan denne eventuelt etablerast i 2014.

20 Regional plan for folkehelse Sogn og Fjordans fylkeskommune skal lage ein regional plan for folkehelse. Det har i den samanhengen vore gjennomført tre «work shops», den , og Dette har vore eit ledd i arbeidet med å fastsette planprogram. Planprogrammet skal avklare kva tema og oppgåver fylket skal arbeide med i planen, og korleis arbeidet skal organiserast. Regional plan for folkehelse skal fungere som eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i fylket, og den skal bidra til oppfølging av folkehelselova. Planen skal peike ut aktuelle innsatsområde og tiltak for fylket i perioden Spennande konferansedagar i april Den årlege samhandlingskonferansen blir arrangert den i Førde. Den primære målgruppa for konferansen er leiarar på alle nivå i kommunane og helseføretaket, men også andre interesserte er velkomne til å delta. Hovudtema for konferansen denne gongen er dei gode løysingane for «kronikarane», som gjerne er eldre med samansette problem. Dette blir belyst ut frå ulike innfallsvinklar og med høgt kvalifiserte innleiarar. Blant innleiarane finn vi statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet og professor Jan Grund ved Høgskulen i Oslo og Akershus. Konferansen blir «streama», dvs at det også blir mogleg å følgje konferansen via internett eller sjå den etterpå. Men det største utbytet vil ein nok få ved fysisk deltaking. Då vil ein også kunne treffe kolleger og utveksle informasjon og erfaringar. Samhandlingskonferansen vil denne gongen bli samordna med ein konferanse for leiarar i helse og omsorg arrangert av fylkesmannen den 9. april. Også her er det eit spennande program. Det kan vere ein god ide å delta begge dagar. Når det gjeld samhandlingskonferansen, skal tilsette i Helse Førde melde seg på i den interne Læringsportalen. Andre som ønskjer å melde seg på samhandlingskonferansen den og alle som ønskjer å delta på konferansen den kan gå inn på fylkesmannen eller KS sinenettsider.

21

22

23

24 Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013

25 Energiutgreiing Solund kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Frå Litle Færøy. Foto: Roar Moe - Solund kommune Innbyggarar 842 pr. 1. januar 2013 Stabilt Storleik husstandar 2,27 - svakt minkande Næringsliv Industri, primærnæring og turisme Nybygging Vassboren varme Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. 3-4 bueiningar/år i snitt I enkelte større, kommunale bygg Vasskraft Ingen produksjon Vindkraftpotensiale Svært stort Nettutfordringar Treng meir nettkapasitet dersom vindkraft Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2012 [GWh] Elektrisitet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Sum 5,7 1,8 3,8 2,2 0,0 1,4 14,9 Petroleum Gass Biobrensel 0,2 0,0 0,4 0,1 0,0 0,0 0,7 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,2 2,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,6 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 8,6 1,8 4,3 2,3 0,0 1,4 18,4 Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr støtte til utarbeiding av slike planar. Side 2 av 24

26 Energiutgreiing Solund kommune 2013 INNHALD SAMANDRAG...2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN...5 FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV LOKALT ENERGISYSTEM...8 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE UTVIKLING ENERGIBRUK...15 FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA NY ENERGITILGANG...18 SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER FØRESETNADER...21 SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER VEDLEGG...22 ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV REFERANSAR...24 PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 24 ILLUSTRASJONAR 24 FIRMA/ PERSONAR 24 Side 3 av 24

27 Energiutgreiing Solund kommune UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Sunnfjord Energi AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Solund kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Solund kommune vart utarbeidd og presentert i Energiutgreiing Solund kommune 2006 er oppdatert med omsyn på statistikk og kjende endringar i framtidig energibehov. Ved rullering 2007 vart statistikkdelen oppdatert og kjende endringar lagt inn. Statistikk for sysselsetting vart endra. Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. I 2013 er lading av elbilar tatt med. TRAFOJOBB. Kjelde: Foto: Vegar Erstad/NRK Steinsund. Foto: Nils Ola Strand Rullering 2013 Oppstartsmøte 12. september 2013 Stad Kommunehuset Frå kommunen Erik Askeland og Terje Drengenes For energiverket Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen Ved denne rulleringa har vi også sett på problematikk kring vedlikehald av gatelys. Dette er gjort direkte mellom Solund kommune og Sunnfjord Energi Side 4 av 24

28 Energiutgreiing Solund kommune KOMMUNEN Solund kommune er den minste kommunen i Sogn og Fjordane med om lag 870 innbyggjarar og er den einaste kommunen i fylket som berre ligg på øyar. Ytst i Sognefjorden vert kommunen den vestlegaste kommunen i landet med Utvær fyr som det vestlegaste punktet. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Dei lune vågane ligg godt til rette for busetnad. I gamal tid skapte sildevågane rikdom for dei mange landnotlaga i Solund. I sildetida var Utvær eit livskraftig og livleg samfunn. No er Utvær eit viktig reisemål. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Øykommunen er eit ferieparadis og mange i Solund har satsa sterkt på turisme. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Skipsreparasjon, fiske, landbruk og oppdrett er viktige næringar i kommunen. Folketalet har vore stabilt dei siste åra. Klimadata for Solund Middeltemperatur Nedbørsnormal Graddagstal 7,1 C 1920 mm 3535 Side 5 av 24

29 Energiutgreiing Solund kommune 2013 Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad. 2.1 Folketal og busetnad Utvikling folketal Folketal i kommunen Folketalet er stabilt Kommunen har mål om å auke dette 2022 Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. Personar pr. husstand 2,60 2,40 2,20 2,00 1, Kommunen Fylket 2022 Landet Svakt avtakande og mindre enn snitt Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting. Nye bueiningar 12 Bueiningar pr. år Husstandar i kommunen Nybygging i kommunen nye bueiningar årleg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år. Hytter og fritidsbygg Hytter og fritidsbygg i kommunen Meir enn 170 fritidsbygg i kommunen Talet aukar jamnt Side 6 av 24

30 Energiutgreiing Solund kommune Næringsliv Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Sysselsetting Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Kommunen Fylket Landet Sysselsetting i kommunen 0% 20 % Primærnæring 40 % Industri 60 % 80 % 100 % Tenesteyting Vesentleg fleire er sysselsette innan primærnæring enn snitt fylke og land Den største verksemda i kommunen er Solund Verft AS. Solund Verft AS. Foto: Nils Ola Strand Haldorneset ferjekai Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Handelsstaden Buskøy i Foto: Jan Hess Eigar: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Side 7 av 24

31 Energiutgreiing Solund kommune LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Det alt vesentlege av det stasjonære energiforbruket i Solund kommune blir dekt av elektrisitet. Sunnfjord Energi AS er områdekonsesjonær for kommunen og eig og driv straumnettet. Nettverksemda er regulert av Norges vassdragsog energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette inneber at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktørar er fastlagt. Innmating til Solund kommune er på 2 stk 22 kv liner. Hovedforsyninga går frå Nedre Svultingen via Lifjellet, Losna og Krakhella. Det går og ei 22 kv line frå Nedre Svultingen via Eide og Skivenes. Her ifrå går det kabel til Leknessund. Kraftsystemet i Solund kommune er i hovedsak bygd opp med eit 22 kv luftnett. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Høgspentettet i Solund kommune har ingen spesielle flaskehalser og nettet har dermed tilfredsstillende kapasitet i normal driftssituasjon. Sunnfjord Energi sin base på Hardbakke. Foto: Nils Ola Strand Sunnfjord Energi sitt administrasjonsbygg i Førde. Foto: Nils Ola Strand Side 8 av 24

32 Energiutgreiing Solund kommune ,0 Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal 2012 GWh 8,0 6,0 4,0 2,0 Hovudtal for kommunen 0,0 Elektrisitet Gass Avfall, kol, koks Petroleum Biobrensel Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. Leveringstryggleik NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. 100,00 99,95 % Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Det vert nytta mykje biobrensel til oppvarming av bustader 99,90 99,85 Leveringstryggleik i kommunen 99,80 99, Kommunen 2007 Fylket 2012 Landet Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarme i Solund kommune. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Solund. Leveringstryggleiken i 2012 var på 99,967% Resultatet i 2011 skuldast uver som «Dagmar» I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Rorbuer i Hjønnevåg. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Side 9 av 24

33 Energiutgreiing Solund kommune Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruken er delt på følgande energiberarar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall 40 % 20 % Energiberarar i kommunen 0% Kommunen Petroleum El Fylket Gass Bio Landet Avfall, kol, koks Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % Større bruk av bio enn fylke og land Svært liten bruk av gass Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring 20 % 0% Kommunen Fylket Energibruk pr sektor i kommunen Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Faktisk energibruk 2012 GWh Hushald 8,6 Hytter og fritidshus 1,8 Tenesteyting 4,3 Industri 2,3 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 1,4 Sum Størst energibruk innan hushald Relativt lite bruk innan industri Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. 18,4 Side 10 av 24

34 Energiutgreiing Solund kommune 2013 Klimakorrigert energibruk 2012 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. GWh Hushald 8,8 Hytter og fritidshus 1,8 Tenesteyting 4,5 Industri 2,3 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 1,4 Sum 18,8 Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0,1 700 Barnehagar 0,1 625 Skular 0, Institusjonar 0, Idrettsbygg 0, Kulturbygg 0,0 - Sum 1, I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Landet Fylket Kommunen Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Spesifikk energibruk (kwh/m²) Kommunen sine bygg Utfrå normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen (kwh/m²) Norm (kwh/m²) Sparepot. (kwh/år) Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Administrasjon Sum Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. - - Institusjonar og idrettsbygg brukar noko meir energi enn snittet i fylket Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Utfrå Enova SF sine normtal, er sparepotensialet ca kwh Truleg datafeil for «Administrasjon» Side 11 av 24

35 Energiutgreiing Solund kommune 2013 Aktuelle tiltak i kommunale bygg Kommunen har utarbeidd ein eigen energi- og klimaplan. Denne inneheld aktuelle tiltak for energibruk i kommunale bygg. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Solund kommunehus. Foto: Nils Ola Strand Vi har sett nærare på dette i kapittel 6, Energibruk i kommunale bygg Sparetiltak kommunale bygg Tiltak ligg i energi- og klimaplanen Frå Utvær. Kjelde: Side 12 av 24

36 Energiutgreiing Solund kommune 2013 Hushaldningar Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Bustadstruktur Einebustad 90% Tomannsbustad 7% Rekkehus 2% Bustadblokk 0% Bufellesskap 0% Andre byggtypar 1% Bustadstruktur i kommunen Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB Kommunen Fylket Energibruk husstandar 2012 Dei aller fleste bur i einebustad Landet kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar meir el enn snitt Brukar meir bio enn snitt 3.3 Vassboren varme Fleire større bygg i kommunen har vassboren varme, mellom andre barneskulen, barnehage, helsesenteret og Solundheimen. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Side 13 av 24

37 Energiutgreiing Solund kommune Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og Sunnfjord Energi AS er ingen vasskraftverk registrerte i Solund kommune. I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Annan, utnytta energitilgang Her er mykje vedfyring. Veden vert både avvirka lokalt og henta frå fastlandet. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Oddgeir Eide fortøyer «Marlin» til kai på Kolgrov Foto: Øystein Torheim - oktober Energibalanse Solund kommune importerer all elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt. GWh Energibalanse For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport Ikkje produksjon av elektrisk energi Avvirkar bioenergi til lokal bruk Side 14 av 24

38 Energiutgreiing Solund kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Energibruk med prognose 25 GWh Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose 25 GWh 20 Frå Hardbakke. Foto: Nils Ola Strand El 2007 Petroleum 2012 Gass 2017 Bio 2022 Avfall, kol, koks Prognosert energibruk i kommunen Størst vekst er venta innan fritidshus Bruk av elektrisitet aukar mest Side 15 av 24

39 Energiutgreiing Solund kommune Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem, men storstilt utbygging av vindkraft vil skape behov for større kapasitet til overføring. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Energiomlegging En del av dei større bygga i Solund har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, vil det vere naturleg å sjå på auka bruk av bioenergi som pellets, briketter eller flis. Større bruk av varmepumper er også aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Nettet har ingen større flaskehalsar når det gjeld framtidig elforsyning Større utbygging av vindkraft kan utløyse behov for større nettkapasitet Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 16 av 24

40 Energiutgreiing Solund kommune 2013 Ladepunkt for elbil Sunnfjord Energi har sett opp ladepunkt for elbil på Hardbakke. Kommunen vurderer fortløpande om det er behov for kommunale ladeplassar. 14. september 2010: Adm. dir. Fredrik Behrens ved Sunnfjord Energi AS opnar ladestasjonen på Hardbakke. Med blomar: Dåverande ordførar Gunn Mongstad. Foto: Nils Ola Strand Side 17 av 24

41 Energiutgreiing Solund kommune NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Småkraft NVE si ressurskartlegging viser praktisk talt ikkje potensiale for utbygging av vasskraft i Solund. NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. 5.2 Vindkraft Side 18 av 24

42 Energiutgreiing Solund kommune 2013 Det er konsesjonssøkt 3 vindprosjekt i Solund kommune. På Ytre Sula har Sula Kraft AS i 2011 konsesjonssøkt ein vindpark på 140 MW og 450 GWh. har Vesta-vind AS konsesjonssøkt ein installasjon på 7,5 MW og 22 GWh i 2008 på Ulvegreina har Statkraft Agder Energi Vind DA i 2011 konsesjonssøkt ein vindpark på 138 MW og 400 GWh. For å frakte krafta frå desse parkane, har Sunnfjord Energi AS konsesjonssøkt ein 132 kv luftleidning med sjøkabel til Lutelandet. NVE arrangerte felles høyringsmøte på Hardbakke med tiltaket til Sula Kraft AS, Statkraft Agder Energi Vind DA og Sunnfjord Energi AS den 29. august Informasjon om dei 4 konsesjonssøkte tiltaka finnast på: Frå Mehuken i Vågsøy. Foto: Ragnar Myre Vindkraftressursar i kommunen Kommunen har store vindressursar 3 anlegg er konsesjonssøkte Nettet mot fastlandet må styrkast 5.3 Bioenergi I Solund kommune er det mogleg å ta ut meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Småtroll i trollskogen, Solund. Foto: Sogndal folkehøgskule Kjelde: Meiruttak av biomasse er mogleg 5.4 Spillvarme Vi har ikkje funne utnyttbar spillvarme i Solund. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Side 19 av 24

43 Energiutgreiing Solund kommune Avfall Avfallet vert levert til NGIR i Lindås. Gjenvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Solund. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. Foto: Nils Ola Strand 5.6 Andre energikjelder Dei aller fleste av innbyggarane i Solund kommune bur nær sjø eller vatn. Etter Det vi kjenner til, utnyttar ingen denne energikjelda til oppvarming og frikjøling. Potensialet for utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå sjø/vatn Frå Solund. Foto: Nils Ola Strand Hurtigruta passerer Oddekalv (utsnitt) Foto: Maria Steindal Side 20 av 24