Energiutgreiing Hyllestad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Hyllestad kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013

2 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Natt i Hyllestad sentrum. Foto: Egil Husabø Kjelde: Hyllestad kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar 1428 pr. 1. jan 2013 Svakt synkande 2,34. Dette er mindre enn fylkessnittet Industri, landbruk og oppdrettsnæring Om lag 4 bueiningar/år Skal aukast Overskot Avgrensa Truleg trong for ny 66/22 kv transformering Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2012 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Hushald 8,6 0,0 0,1 4,7 0,0 13,4 Hytter og fritidshus 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 Tenesteyting 5,1 0,5 0,0 0,0 0,0 5,6 Industri 7,7 4,2 0,0 0,0 0,0 11,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,3 0,2 0,0 0,0 0,0 2,5 Sum 25,0 4,9 0,1 4,7 0,0 34,7 Kommunen og eventuell ekstern utbyggar i samarbeid med nettselskapet bør utarbeide eit forprosjekt for varme- og kjøleløysing for Hyllestad Utviklngspark. Side 2 av 27

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 15 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 17 5 NY ENERGITILGANG SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 21 6 AKTUELT OMRÅDE HYLLESTAD UTVIKLINGSPARK 22 7 FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER 24 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV 26 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 27 ILLUSTRASJONAR 27 FIRMA/ PERSONAR 27 Side 3 av 27

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Sunnfjord Energi AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga vart utarbeidd og presentert i Energiutgreiing Hyllestad kommune 2006 er oppdatert med omsyn på statistikk og kjende endringar i framtidig energibehov. Ved rullering 2007 vart statistikkdelen oppdatert og kjende endringar lagt inn. Statistikk for sysselsetting vart endra. Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. I 2013 er lading av elbilar tatt med. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Hamna på Sørbøvåg midt på 50-talet. Kjelde: TRAFOJOBB. Kjelde: Foto: Vegar Erstad/NRK Rullering 2013 Oppstartsmøte 3. juli 2013 Stad Frå kommunen For energiverket Kommunehuset Adm.sjef Bente Nesse Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Kommunen Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på området Hyllestad Utviklingspark som er under planlegging Side 4 av 27

5 2 KOMMUNEN Hyllestad kommune er ein liten kystkommune som ligg på nordsida av Sognefjorden. Landskapet her er typisk for ytre fjordbygder på vestlandet. Her i Hyllestad kan du oppleve ein variert vestlandsnatur frå sjø til fjell, på rydda stiar eller langs den Trondhjemske Postvei. Hyllestad er ein utprega landkommune med omsyn til busettingsmønster. Største tettbygnad finn du på Sørbøvåg, på Hyllestad og i Leirvik. Hyllestad er geografisk sentrum og her ligg kommuneadministrasjonen. Hyllestad er sterkt avhengig av hjørnesteinsverksemda Havyard Leirvik, skipsverftet som vart skapt av Jonas Løland og dei seks sønene hans. Mange Hyllestadfolk var mellom pionérane i oppdrettsnæringa kring Hyllestad er kvernsteinsbygda. Kvernsteinar i tusental er brotne frå berga kring Sørefjorden. Tre kvernsteinar i kommunevåpenet og muséet Kvernsteinparken vitnar om ein av dei eldste industritradisjonane i Noreg. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Klimadata for Hyllestad Middeltemperatur 6,9 C Nedbørsnormal 2120 mm Graddagstal 3617 Side 5 av 27

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Hyllestad kommune Folketal og busetnad 2000 Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad Folketal i kommunen Svakt synkande Mål om å stabilisere dette på 1500 Personar pr. husstand 2,6 2,4 2,2 2 1, Kommunen Fylket Landet Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. Husstandar i kommunen Storleiken avtar raskt 10 8 Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting Nybygging i kommunen I snitt 4 nye bueiningar årleg Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Meir enn 200 slike bygg Side 6 av 27

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Flest sysselsette innan tenesteyting og industri Den største verksemda i kommunen er verftet Havyard Leirvik. Dette viser att på grafen over. Havyard Leirvik. Kjelde: Side 7 av 27

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Det alt vesentlege av det stasjonære energiforbruket i Hyllestad kommune blir dekt av elektrisitet. Sunnfjord Energi AS er områdekonsesjonær for kommunen og eig og driv straumnettet. Nettverksemda er regulert av Norges vassdragsog energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette inneber at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktørar er fastlagt. L/L Svultingen Litt historikk Det interkommunale kraftselskapet L/L Svultingen vart skipa i Den dominerande eigaren var Ytre Fjordane Kraftlag med over 50 prosent, og planen var at Svultingen skulle forsyne kommunane Lavik, Hyllestad, Solund, Fjaler, Gaular og eindel av Askvoll med elektrisk straum. I 1941 fekk selskapet konsesjon til å regulere det etter måten store Nordstrandsvatnet med heile 30 meter. Kraftverket i Øvre Svultingen i Lavikdalen kom i drift same året fordi ein hadde tjuvstarta bygginga i von om at konsesjonen gjekk i orden. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Kraftverket Nedre Svultingen. Foto: Ottar Starheim, NRK. Kjelde: Sunnfjord Energi sitt administrasjonsbygg i Førde. Foto: Nils Ola Strand Side 8 av 27

9 % GWh Energiutgreiing Hyllestad kommune ,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Hovudtal 2012 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Det vert nytta mykje ved (biobrensel) til oppvarming av bustader Kolo Veidekke nyttar ein god del olje til varming av pukk og asfalt 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 Leveringstryggleik Kommunen Fylket Landet Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2012 var på 99,995% Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarme i Hyllestad kommune. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Hyllestad. Bruken er i hovudsak knytt til drift av storkjøken. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Side 9 av 27

10 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Større bruk av bio enn fylke og land Svært liten bruk av gass Relativt stor bruk av olje Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Faktisk energibruk 2012 GWh Hushald 13,4 Hytter og fritidshus 1,3 Tenesteyting 5,6 Industri 11,9 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 2,5 Sum 34,7 Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Hushald og industri brukar mest energi Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 10 av 27

11 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Hyllestad kommune 2013 Klimakorrigert energibruk 2012 GWh Hushald 13,8 Hytter og fritidshus 1,3 Tenesteyting 5,8 Industri 11,9 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 2,6 Sum 35,4 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0, Barnehagar 0,2 495 Skular 0, Institusjonar 0, Idrettsbygg 0, Kulturbygg 0,0 200 Sum 1, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Kommunen sine bygg Barnehagar brukar mykje meir energi enn snitt fylke og land Det er datafeil for idrettsbygg Utfra normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Vel kwh referert til normtal Side 11 av 27

12 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin vedtekne energi- og klimaplan er det mål om å redusere bruken av energi i kommunale bygg med 15% i planperioden. Energifleksibelt areal skal aukast med 20%. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Hyllestad kommunehus. Foto: Egil Husabø Kjelde: Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr støtte til utarbeiding av slike planar. I denne prosessen bør det gjennomførast energianalyser for å finne byggspesifikke tiltak som gir energisparing. Planen bør og ha ei liste over prioriterte tiltak. Sparetiltak kommunale bygg Sjå tiltak i energi- og klimaplan Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan for større, kommunale bygg Side 12 av 27

13 Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 88% Tomannsbustad 3% Rekkehus 6% Bustadblokk 0% Bufellesskap 1% Andre byggtypar 2% Bustadstruktur i kommunen Dei aller fleste bur i einebustad Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2012 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar mindre el enn fylkessnittet Brukar meir bio enn snitt 3.3 Vassboren varme Det er ikkje mange bygg i kommunen med vassboren varme. I den kommunale energi- og klimaplanen for Hyllestad er det nedfelt mål om å auke arealet med vassboren varme. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Frå energi- og klimaplan Areal med vassboren varme skal aukast med 20% før 2015 Side 13 av 27

14 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og Sunnfjord Energi AS er desse kraftverka registrerte i Hyllestad kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Nedre Svultingen 9,0 35 Tveit 1,0 6 Horneelva 0,1 1 Sum 10,1 41 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. L/L Hyllestad Kraftlag vart skipa i 1939, og bygde frå 1942 ut forsyningsnettet til heile kommunen i løpet av og 1950-åra. Det halvkommunale kraftlaget gjekk inn i YSSE (Ytre Sogn og Sunnfjord Energiverk) i 1984, og YSSE gjekk seinare inn i Sunnfjord Energi. I 1982 bygde kommunen ein kraftstasjon i samband med vassverk på Tveit. Bygging av kraftline i Storakersundet ca Dei kom ikkje til med maskiner, og difor måtte dei ty til den gode gamle stubbebrytaren. Mannen nærmast er Johan Hovland frå Straumsnes i Fjaler. Ukjend fotograf. Kjelde: Side 14 av 27

15 GWh Energiutgreiing Hyllestad kommune 2013 Annan, utnytta energitilgang Ifølge kommuneadministrasjonen vert om lag 500 m 3 avvirka for sal til ved i Dette tilsvarar ca. 0,8 GWh av ei total mengde på ca. 27 GWh i Sogn og Fjordane. Vi reknar ikkje med at uttaket av ved vil endre seg vesentleg. Det er potensiale for meir avvirking og i høve dette er det starta eit primærnæringsprosjekt saman med nabokommunane. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Bioressursane kan uttnyttast meir 3.5 Energibalanse Hyllestad kommune overskot av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt Energibalanse 2012 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse Overskot av elektrisk energi Avvirkar bioenergi til lokal bruk Side 15 av 27

16 GWh GWh Energiutgreiing Hyllestad kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien 20 Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: 40 Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Prognosert energibruk i kommunen Det er ikkje venta større endringar i energibruken Side 16 av 27

17 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem, men det vert truleg trong for større kapasitet på transformering 66/22 kv. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Nettet har ingen større flaskehalsar når det gjeld framtidig elforsyning Energiomlegging En del av dei større bygga i Hyllestad har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, vil det vere naturleg å sjå på auka bruk av bioenergi som pellets, briketter eller flis. Større bruk av varmepumper er også aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 17 av 27

18 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Småkraft NVE si ressurskartlegging viser 18 utbyggingsprosjekt med eit samla potensiale på 10 MW og 45 GWh i Hyllestad. Her er eit tabellmessig oversyn for planlagde utbyggingsprosjekt i kommunen: Planlagde kraftverk MW GWh Åselva 0,7 2 Hyllestad skule 0,2 1 Drøsdal mikrokraftverk 0,0 0 Kleive kraft 0,2 1 Espeland 0,4 1 Systaddal 0,2 1 Skifjord 0,1 0 Hatlem ytre 0,4 2 Midtre Svultingen 1,8 9 Salbuelva 0,3 1 Vassenden 0,3 1 Sørbødalen 1,5 6 Myklebustelva 0,1 0 Sum 4,3 19 NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Ny elproduksjon i kommunen Det er stor aktivitet på småkraft! Sørbøvåg brygge. Kjelde: Side 18 av 27

19 Ladepunkt for elbil Sunnfjord Energi har sett opp ladepunkt for elbil. Kommunen vurderer fortløpande om det er behov for kommunale ladeplassar. I Fylkesdelplan for klima og miljø er det vedteke at Fylkeskommunen vil arbeide med å redusere klimagassutslepp og førebyggje utslepp gjennom endring i produksjon, forbruk og samfunnsinstitusjonar som bidreg til utslepp. Som ein av strategiane til å gjennomføre dette, er det vidare vedteke å effektivisere personbilar og redusere forbruk av drivstoff ved privat bilkøyring. Eit av fleire tiltak i planen er å «sikre infrastruktur for elbilar». Fylkeskommunen har hatt eit møte med fleire av nettselskapa i fylket (Sognekraft, Sunnfjord Energi, Stryn Energi og SFE) rundt etablering av hurtigladepunkt. Nettselskapa er positive til å bidra til utbygging av fleire ladepunkt. Det er viktig å sikre infrastruktur for el-bilar internt i fylket, samstundes som ein legg til rette for reise mellom fylka. Normalladepunkt (om lag 8 timar) har dei fleste kommunane i fylket i dag, men hurtigladestasjonar som eit supplement til dette vil gjere det «tryggare» å køyre elbil i fylket. Elbil type Tesla. Kjelde: Side 19 av 27

20 5.2 Vindkraft I Hyllestad kommune er potensialet for utbygging av vindkraft avgrensa. 5.3 Bioenergi I Hyllestad kommune er det mogleg å ta ut meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. Frå energi- og miljøplan for Hyllestad: Det skal leggast til rette for auka uttak, produksjon og omsetjing av biobrensel i Hyllestad. Prosjekt som gir lokal verdiskaping skal prioriterast. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er mogleg Sol i skog, Hyllestad. Kjelde: Side 20 av 27

21 5.4 Spillvarme Vi har heller ikkje funne spillvarme frå verksemder i kommunen. 5.5 Avfall Avfallet vert levert til Sunnfjord Miljøverk IKS (SUM). Gjenvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Hyllestad kommune. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. SUM: Sorteringshall for avfall. Kjelde: Andre energikjelder Store delar av innbyggarane i Hyllestad kommune bur nær sjø, elv eller vatn. Nokre få utnyttar denne energikjelda til oppvarming og frikjøling. Potensialet for auka utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå sjø/vatn Gygrekjeften. Kjelde: Side 21 av 27

22 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Hyllestad Utviklingspark Ved denne rulleringa vart nettselskap og kommune samde om å setje spesielt fokus på den planlagde utviklingsparken. Her er det tenkt etablert næringsverksemd av ulike typar. Energibehov Det er for tidleg å seie noko om dette no, då utbygginga av området vil avhenge av behova til dei framtidige interessentane. Aktuelle løysingar Det bør vere aktuelt å tenke seg ein felles energisentral i området med nærvarmenett. Dette føreset at bygga får innlagt vassboren varme. Hyllestad Utviklingspark kjem nær sjøen. Derfor er det aktuelt å sjå på ei felles varmeløysing med varmepumpe som hentar energi frå sjøen. Det er og viktig å ta omsyn til kjølebehov, både når det gjeld bygg og utstyr. Vi tilrår at det vert sett på ei løysing med kjølenett, primært basert på frikjøling frå sjø. Dette gir kjøling nesten utan kostnad dersom ventilasjonsanlegga utstyrast med vassborne batteri. Elles er det god tilgang på bio i området. Dette gjer det også aktuelt å sjå på ein varmesentral basert på biobrensel og eiga næringsutvikling med grunnlag i kommunen sine bioressursar. Det er sikker tilgang på elektrisk energi til området. Derfor vil elkjel egne seg som spisslast og backup. Framlegg til vidare arbeid Vi gjer framlegg om at kommune og eventuell ekstern utbyggar i samarbeid med nettselskapet utarbeider eit forprosjekt for varme- og kjøleløysinga i området. Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Valet skal grunngjevast. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekkning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingarr i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. På bakgrunn av utgreiinga kan det vere vanskeleg for kommune, områdekonsesjonær og andre aktørar å avgjere kva tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløøysingar likevel peikar seg ut som særlig aktuelle for vidare analyser, bør utgreiinga peike på dette. Utgreiinga kan også peike på kva analyser eller tiltak som bør vere av spesiell interesse for dei ulike aktørane. Side 22 av 27

23 Modellskisse av Hyllestad Utviklingspark Entreprenørar på synfaring, Hyllestad Utviklingspark Kjelde: Hyllestad Utviklingspark består av 12 mål ferdig planert og byggjeklart areal Kjelde: Side 23 av 27

24 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader Ingen spesielle føresetnader er brukt for denne kommunen. Alle framskrivingar er gjort med grunnlag i dei generelle føresetnadane. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2012 (trendframskriving med grunnlag i nasjonale data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2012 er det nytta 0,8 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 24 av 27

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 13,2 13,1 13,4 13,0 13,2 13,0 11,8 12,7 12,3 12,2 13,4 Hytter og fritidshus ,8 0,8 0,9 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 Tenesteyting 6,0 6,1 6,2 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5,7 5,2 5,6 Industri 5,8 4,8 3,8 3,2 9,7 4,5 10,9 11,0 13,2 11,5 11,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,6 2,6 2,5 2,6 2,4 2,4 2,7 2,8 2,0 2,5 2,5 Sum 27,6 26,6 26,0 25,3 31,7 26,3 31,9 32,9 34,3 32,6 34,7 År Hushald 13,4 13,5 13,5 13,5 13,6 13,6 13,7 13,7 13,7 13,8 Hytter og fritidshus 1,4 1,6 1,7 1,8 2,0 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 Tenesteyting 5,6 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,4 5,4 5,4 5,4 Industri 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 2,4 Sum 34,9 35,0 35,1 35,3 35,4 35,5 35,7 35,8 35,9 36,1 Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 14,1 14,0 14,3 13,8 14,7 13,8 12,8 13,6 11,7 13,3 13,8 Hytter og fritidshus ,8 0,8 0,9 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 Tenesteyting 6,4 6,5 6,6 6,0 6,2 5,8 5,8 5,6 5,4 5,7 5,8 Industri 5,8 4,8 3,8 3,2 9,7 4,5 10,9 11,0 13,2 11,5 11,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,8 2,8 2,7 2,8 2,6 2,5 2,9 3,0 1,9 2,7 2,6 Sum 29,0 28,0 27,5 26,6 34,0 27,6 33,6 34,3 33,4 34,4 35,4 År Hushald 13,4 13,5 13,5 13,5 13,6 13,6 13,7 13,7 13,7 13,8 Hytter og fritidshus 1,4 1,6 1,7 1,8 2,0 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 Tenesteyting 5,6 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,4 5,4 5,4 5,4 Industri 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 2,4 Sum 34,9 35,0 35,1 35,3 35,4 35,5 35,7 35,8 35,9 36,1 Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 21,6 20,8 20,0 19,5 24,6 20,7 27,1 23,5 24,9 23,8 25,0 Petroleum 1,2 1,1 1,0 0,7 1,1 0,8 0,9 4,9 4,8 4,8 4,9 Gass 0,2 0,1 0,1 0,1 0,9 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Bio 4,6 4,6 4,9 5,0 5,1 4,7 3,7 4,4 4,4 3,9 4,7 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 27,6 26,6 26,0 25,3 31,7 26,3 31,9 32,9 34,3 32,6 34,7 År El 25,1 25,3 25,4 25,5 25,6 25,8 25,9 26,0 26,2 26,3 Petroleum 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 Gass 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Bio 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 4,8 4,8 4,8 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 34,9 35,0 35,1 35,3 35,4 35,5 35,7 35,8 35,9 36,1 Side 25 av 27

26 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,52 2,54 2,51 2,47 2,44 2,41 2,48 2,40 2,42 2,43 2,28 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,34 2,32 2,30 2,28 2,26 2,24 2,21 2,20 2,17 2,16 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2012 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Kvernsteinparken i Hyllestad. Foto: Ottar Starheim - NRK Side 26 av 27

27 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Illustrasjonar Firma/ personar Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Hyllestad kommune Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Hyllestad kommune. Feil- og avbrotsstatistikk. Sunnfjord Energi AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Framside: Hyllestad kyrkje i flomlys. By Egil Husabø [CC-BY-SA-2.0 ( via Wikimedia Commons Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Pellets Sunnfjord Energi AS Nettsjef Helge Robert Midtbø helge.robert.midtbo@sunnfjordenergi.no Siv.ing elkraft Bjarte Kapstad bjarte.kapstad@sunnfjordenergi.no Hyllestad kommune Administrasjonssjef Bente Nesse bente.nesse@hyllestad.kommune.no SFE Rådgjeving Seniorrådgjevar Nils Ola Strand nils.ola.strand@sfe.no Side 27 av 27

Energiutgreiing Jølster kommune

Energiutgreiing Jølster kommune Energiutgreiing Jølster kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Solund kommune

Energiutgreiing Solund kommune Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Askvoll kommune

Energiutgreiing Askvoll kommune Energiutgreiing Askvoll kommune Foto: Merete Husmo Høidal - NRK 2013 SAMANDRAG Askvoll. Kjelde: http://peaceheart.blogg.no Askvoll kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing. Luster kommune

Energiutgreiing. Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Energiutgreiing Lindås kommune

Energiutgreiing Lindås kommune Energiutgreiing Lindås kommune 2011 SAMANDRAG Knarvik sett frå Høgstefjellet i Bergen kommune (kjelde:wikipedia) Lindås kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Energiutgreiing Austrheim kommune

Energiutgreiing Austrheim kommune Energiutgreiing Austrheim kommune 2011 SAMANDRAG Kjelstraumen (kjelde: www.nordhordland.no ) Austrheim kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust Åseral kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 06/00596-12 Sakshandsamar: Astrid Marie Engeli Dato: 08.05.2007 BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING Føresegner til bebyggelsesplan for felt

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Energiutgreiing Masfjorden kommune

Energiutgreiing Masfjorden kommune Energiutgreiing Masfjorden kommune 2011 SAMANDRAG Haugsvær (kjelde: www.reuber-norwegen.de) Masfjorden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer