Energiutgreiing Jølster kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Jølster kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Jølster kommune 2013

2 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Skei i Jølster. Kjelde: Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Jølster kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar pr. 1. jan 2013 Svakt aukande 2,51. Større enn snitt og aukande Stor jordbrukskommune, lite industri Om lag 10 bueiningar/år Skal aukast Betydeleg overskot Dette er stort! Treng meir nettkapasitet til ny kraft Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2012 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Hushald 17,6 0,3 0,1 8,0 0,0 26,0 Hytter og fritidshus 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 Tenesteyting 13,5 1,8 0,3 0,0 0,0 15,6 Industri 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 6,6 0,3 0,0 0,0 0,0 6,9 Sum 39,4 2,4 0,4 8,0 0,0 50,2 Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. Sunnfjord Næringsutvikling i samarbeid med Sunnfjord Energi og dei to aktuelle kommunane bør utarbeide eit forprosjekt for felles varme- og kjøleløysing for Sunnfjord Næringspark på Moskog. Side 2 av 27

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 15 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 17 5 NY ENERGITILGANG NY VASSKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 21 6 AKTUELT OMRÅDE NÆRINGSOMRÅDET PÅ MOSKOG 22 7 FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER 24 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV 26 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 27 ILLUSTRASJONAR 27 FIRMA/ PERSONAR 27 Side 3 av 27

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Sunnfjord Energi AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Jølster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Jølster kommune vart utarbeidd og presentert i Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. I 2013 er lading av elbilar tatt med. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Jølstravatnet. Kjelde: Rullering 2013 Oppstartsmøte 21. august 2013 Stad Frå kommunen For energiverket Heradshuset Oddmund Klakegg og Arnar Helgheim Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Kommunen TRAFOJOBB. Kjelde: Foto: Vegar Erstad/NRK Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på det planlagde næringsområdet på Moskog. (Felles med Førde kommune) Side 4 av 27

5 2 KOMMUNEN Jølster ligg midt i Sogn og Fjordane. Kommunen dekkjer eit areal på 671 kvadratkilometer. Av dette er 90 kvadratkilomter isbrear og 43,5 kvadratkilometer ferskvatn. Busetnaden i kommunen ligg rundt det ca 3 mil lange Jølstravatnet, i Stardalen som skjær inn mot Jostedalsbreen i aust, og vestover mot Moskog i Førde kommune. Jølster kommune har satsa på oppbygging av bustadfelt, skular og servicetilbod i dei to tettstadane Vassenden og Skei som er kommunesenteret. Frå Jølster er det kort veg til regionsenter både i Sunnfjord, Nordfjord og Sogn. Jølster er målaren Nikolai Astrup sitt fantastiske rike. Både han og Ludvig Eikaas har fått sine eigne museum i heimbygdene. Skei i Jølster vart det mest sentrale trafikknutepunktet i Sogn og Fjordane då tverrsambandet til Sogn vart opna. For dei som elskar friluftsliv er Jølster eit ideelt utgangspunkt anten det handlar om fisketurar, fjellturar eller breturar. På Vassenden er det bygt eit stort skianlegg og golfbane. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Klimadata for Skei i Jølster Middeltemperatur 3,5 C Nedbørsnormal 1760 mm Graddagstal 4817 Jonsokbål Nikolai Astrup 1912 Side 5 av 27

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Jølster kommune Folketal og busetnad Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad. Folketal i kommunen Svakt aukande Mål om 0,5% årleg auke 3,0 2,5 Personar pr. husstand Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. 2,0 1, Kommunen Fylket Landet Husstandar i kommunen Desse er store og aukar Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting. Nybygging i kommunen Om lag 10 nye bueiningar i snitt årleg Flest nye hus på Vassenden 400 Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Meir enn 370 slike bygg i kommunen Talet aukar jamnt Side 6 av 27

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Flest sysselsette innan tenesteyting Dei største verksemdene i kommunen er Skei Hotell Felleskjøpet Turisme har sidan slutten av 1800-talet vore ei av dei viktigaste næringane i Jølster. Dette biletet er frå 1897 og viser Skei Hotel og dampbåten Skjold som gjekk mellom Skei og Vassenden. Kjelde: Fellskjøpet, Skei. Kjelde: Foto: Ottar Starheim, NRK Skei Hotell. Kjelde: Side 7 av 27

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Det vesentlege av det stasjonære energiforbruket i Jølster kommune vert dekka av elektrisitet. Sunnfjord Energi AS er områdekonsesjonær for kommunen og eig og driv straumnettet. Nettverksemda er regulert av Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) gjennom energilov og forskrifter. Dette inneber at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktørar er fastlagt. Kraftsystemet i Jølster er godt rusta for ein eventuell forbruksauke. Hovudutfordringa i delar av kommunen, Stardalen spesielt, er å ta mot lokal kraftproduksjon i form av mikro-, mini-, og småkraftverk. Sunnfjord Energi AS har bygd Myklebustdalen transformatorstasjon 132/22 kv 30/50 MVA for å ta imot ny kraftproduksjon i Jølster. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Ny trafo på Skei, 80 tonn. Kjelde: Sunnfjord Energi sitt administrasjonsbygg i Førde. Foto: Nils Ola Strand Side 8 av 27

9 % GWh Energiutgreiing Jølster kommune ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hovudtal 2012 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Det vert nytta mykje ved (biobrensel) til oppvarming av bustader 100,00 99,90 99,80 99,70 99,60 Leveringstryggleik Kommunen Fylket Landet Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2012 var på 99,977% Resultatet i 2011 skuldast uver som «Dagmar». Jølster vart hardt råka Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarme i Jølster kommune. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Jølster. Bruken er i hovudsak knytt til drift av storkjøken pluss 2-3 bustader. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Frå Sunnfjord Golfklubb si bane på Vassenden. Kjelde: Side 9 av 27

10 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Større bruk av bio enn fylke og land Svært liten bruk av gass Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Bustader brukar mest energi Faktisk energibruk 2012 GWh Hushald 26,0 Hytter og fritidshus 1,3 Tenesteyting 15,6 Industri 0,4 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 6,9 Sum 50,2 Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 10 av 27

11 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Jølster kommune 2013 Klimakorrigert energibruk 2012 GWh Hushald 26,8 Hytter og fritidshus 1,3 Tenesteyting 16,1 Industri 0,4 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 7,1 Sum 51,7 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0, Barnehagar 0,2 589 Skular 1, Institusjonar 0, Idrettsbygg 0,0 - Kulturbygg 0,0 891 Sum 2, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Kommunen sine bygg Barnehagar brukar meir enn snitt Andre bygg ligg under snitt Truleg datafeil under Institusjonar Utfrå normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Vel kwh årleg ref. normtal Side 11 av 27

12 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin vedtekne energi- og klimaplan er det mål om å redusere bruken av energi i kommunale bygg med 15% i planperioden. Energifleksibelt areal skal også aukast. Sjå meir om dette her. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Jølster kommunehus. Kjelde: Foto: Ottar Starheim, NRK Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr støtte til utarbeiding av slike planar. I denne prosessen bør det gjennomførast energianalyser for å finne byggspesifikke tiltak som gir energisparing. Planen bør og ha ei liste over prioriterte tiltak. Utekafé (1961) Ludvig Eikås Sparetiltak kommunale bygg Sjå tiltak i energi- og klimaplan Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan for større, kommunale bygg Frå Astruptunet. Kjelde: Side 12 av 27

13 Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 78% Tomannsbustad 11% Rekkehus 4% Bustadblokk 0% Bufellesskap 1% Andre byggtypar 6% Bustadstruktur i kommunen Dei aller fleste bur i einebustad Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2012 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar mindre el enn fylkessnittet Brukar meir bio enn snitt 3.3 Vassboren varme Det er få bygg med vassboren varme i Jølster. I den kommunale energi- og klimaplanen for Jølster er det nedfelt mål om at alle nye, kommunale bygg over 500 m 2 skal ha vassboren varme. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Frå energi- og klimaplan Areal med vassboren varme skal aukast med 20 % i eigne bygg i planperioden (Vedtatt 2009) Side 13 av 27

14 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og Sunnfjord Energi AS er desse kraftverka registrerte i Jølster kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Fossheim 8,7 25 Nydalselva 5,6 22 Bjørndalen 5,2 17 Befring 1 4,5 21 Gjesdal 3,5 11 Åselva 3,3 13 Sanddal 2,5 10 Veiteberg 2,0 8 Dvergsdalen 1,8 7 Meierifossen 1,4 5 Ågjølet 1,4 6 Indrebø Kraft, Førs 0,9 4 Grovane 0,6 2 Jølstraholmen 0,3 2 Nedrebødalen 1,3 5 Sum 42,8 157 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Frå Kjøsnesfjorden kraftverk, Jølster Kjelde: Foto: Birger Meland, NRK. Eitt av dei største lokale kraftverka var kraftverket på Vassenden, som i tre byggjesteg vart utvida og leverte straum frå Sandalen i nord til Eikås i sør. Sandal kraftverk. Kjelde: Foto: Oddmund Klakegg, Jølster kommune Kraftverket på Vassenden. Foto: Kåre Bjørnarheim Kjelde: Side 14 av 27

15 GWh Energiutgreiing Jølster kommune 2013 Annan, utnytta energitilgang Ifølge kommunen vart om lag m 3 avvirka til ved i Jølster i 2010 (Det finst ikkje offisielle tal). Dette tilsvarar ca. 4 GWh. Total tilvekst i Jølster dette året er anslått til m 3. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Ingen førekomstar av spillvarme Bioressursane kan uttnyttast meir 3.5 Energibalanse Jølster kommune har eit betydeleg overskot av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt Energibalanse 2012 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse Betydeleg overskot av elektrisitet Avvirkar bioenergi til lokal bruk Jølstra. Kjelde: Side 15 av 27

16 GWh GWh Energiutgreiing Jølster kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Vassenden i Kjelde: Prognosert energibruk i kommunen Størst venta vekst i tenesteyting Bruk av elektrisitet aukar mest Side 16 av 27

17 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem. Hovudutfordringa i delar av kommunen, Stardalen spesielt, er å ta mot lokal kraftproduksjon i form av mikro-, mini-, og småkraftverk. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Nettet har ingen større flaskehalsar når det gjeld framtidig elforsyning Energiomlegging En del av dei større bygga i Jølster har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, vil det vere naturleg å sjå på auka bruk av bioenergi som pellets, briketter eller flis. Større bruk av varmepumper er også aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 17 av 27

18 Ladepunkt for elbil Sunnfjord Energi har sett opp ladepunkt for elbil. Kommunen vurderer fortløpande om det er behov for kommunale ladeplassar. I Fylkesdelplan for klima og miljø er det vedteke at Fylkeskommunen vil arbeide med å redusere klimagassutslepp og førebyggje utslepp gjennom endring i produksjon, forbruk og samfunnsinstitusjonar som bidreg til utslepp. Som ein av strategiane til å gjennomføre dette, er det vidare vedteke å effektivisere personbilar og redusere forbruk av drivstoff ved privat bilkøyring. Eit av fleire tiltak i planen er å «sikre infrastruktur for elbilar». Fylkeskommunen har hatt eit møte med fleire av nettselskapa i fylket (Sognekraft, Sunnfjord Energi, Stryn Energi og SFE) rundt etablering av hurtigladepunkt. Nettselskapa er positive til å bidra til utbygging av fleire ladepunkt. Det er viktig å sikre infrastruktur for el-bilar internt i fylket, samstundes som ein legg til rette for reise mellom fylka. Normalladepunkt (om lag 8 timar) har dei fleste kommunane i fylket i dag, men hurtigladestasjonar som eit supplement til dette vil gjere det «tryggare» å køyre elbil i fylket. Elbil type Tesla. Kjelde: Side 18 av 27

19 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Ny vasskraft NVE si ressurskartlegging viser 73 utbyggingsprosjekt med eit samla potensiale på 91 MW og 362 GWh i Jølster. NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Stakaldefossen kraftverk, Jølster Kjelde: Foto: Ottar Starheim, NRK Her er oversyn for planlagde utbyggingsprosjekt innan kategorien småkraft i kommunen: Planlagde kraftverk MW GWh Hegrenes 0,2 1 Driva/Høyseth 1 10,0 24 Kupekraft/Legestøylen 7,5 30 Dvergsdalen 1,0 5 Gjesdal 2 0,6 2 Myklebost 5,5 21 Paulselva 1,0 4 Stardalen 16,2 49 Helgheim 3,0 8 Fossheim (Vassenden) 0,5 3 Gjerde (Ålhusdalen) 0,6 2 Hjelmbrekkelva 0,6 2 Kvamsfossen 2,0 15 Driva/Høyseth 2 5,0 20 Vikadalen 0,4 1 Storehogen 3,8 14 Kjell Olav Førde, Førs 0,5 2 Befring 2 (steg 2 ) 5,0 2 Reinhardt Nydal 1,0 4 Paulen AA 1,3 4 Øvrebø, Ålhus 4,0 13 Fugledalen 0,5 2 Svidal 4,0 14 Hammarselva 0,4 1 Strandaalva 0,4 1 Veiteberg 2 0,5 2 Votedalen 2 stk 2,0 8 Grepstad 1,0 4 Østenstad 0,2 1 52,4 185 Ny småkraft i kommunen Større utbyggingar Det er stor aktivitet innan småkraft! Det er planar om ei mogleg utbygging av Jølstra - 45 MW, 173 GWh Side 19 av 27

20 5.2 Vindkraft I Jølster er det få område med så gode vindressursar at utnytting kan verte aktuelt. 5.3 Bioenergi I Jølster kommune er det mogleg å ta ut vesentleg meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. I energi- og klimaplanen kan vi lese dette: Det skal leggast til rette for auka uttak, produksjon og omsetjing av biobrensel i Jølster. Prosjekt som gir lokal verdiskaping skal prioriterast. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er ynskjeleg Foto: Bjarte Årdal. Kjelde: Side 20 av 27

21 5.4 Spillvarme Vi kjenner ikkje til spillvarmekjelder i Jølster som kan utnyttast. 5.5 Avfall Avfallet vert levert til Sunnfjord Miljøverk IKS (SUM). Gjenvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Jølster kommune. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. SUM: Sorteringshall for avfall. Kjelde: Andre energikjelder Store delar av innbyggarane i Jølster kommune bur nær elv eller vatn. Nokre få utnyttar denne energikjelda til oppvarming og frikjøling. Potensialet for auka utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå elv/vatn Jølstravatnet. Kjelde: Side 21 av 27

22 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Næringsområdet på Moskog Ved denne rulleringa vart nettselskap og kommune samde om å nærare på det planlagde næringsområdet på Moskog. Dette er eit felles prosjekt mellom kommunane Førde og Jølster. Når dette vert realisert, vil det truleg medføre betydelege endringar i energibruken i området. Energibehov Sidan ikkje vert aktivitet på området på ei stund, er det uråd å kome med anslag over framtidig energibruk. Likevel er det rimeleg å tru at det vert behov for både varme og kjøling her. Aktuelle løysingar og alternativ Det bør vere aktuelt å tenke seg ein felles energisentral i området med nærvarme- og kjølenett. Dette føreset at bygga får innlagt vassboren varme. Når det gjeld kjøling, er det klart rimelegast å skaffe dette ved hjelp av frikjøling frå vatn dersom temperaturane er høvelege i kjølesesongen. Eit eige kjølenett for området bør i så fall vurderast. Generelt når det gjeld slike område bør ein prøve å sjå all energibruk i ein større samaheng. Har ei eller fleire verksemder overskot på varme? Kan versemda sjølv eller naboverksemdene nytte dette? Framlegg til vidare arbeid Vi gjer framlegg om at Sunnfjord Næringsutvikling i samarbeid med energiverk og dei to aktuelle kommunane utarbeider eit forprosjekt for felles varme- og kjøleløysing for området. Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Valet skal grunngjevast. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekkning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingarr i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. På bakgrunn av utgreiinga kan det vere vanskeleg for kommune, områdekonsesjonær og andre aktørar å avgjere kva tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløysingar likevel peikar seg ut som særlig aktuelle for vidare analyser, bør utgreiinga peike på dette. Utgreiinga kan også peike på kva analyser eller tiltak som bør vere av spesiell interesse for dei ulike aktørane. Side 22 av 27

23 Sunnfjord Næringsutvikling v/jan Støfring: Sunnfjord Næringsutvikling har siste året arbeida med å sikre rett val av selskapsløysingar ved etablering av slikt felles næringsområde som Sunnfjord Næringspark, Moskog. Det er planen at vi skal ha fokus på innleiande realiseringsfase i 2014 ved at SNU må få utvikla planar etc for etablering av infrastruktur til området. Dette er eit omfattande og kostbart arbeid som må takast for å få etablert nødvendige løysingar for vatn og kloakk. Vi arbeider også med å finne løysingar på korleis ein finansierer opp eit oppstartsarbeid på sjølve etableringa av det omtala industriarealet. I reguleringsdokumenta er det lagt til grunn ei etableringsrekkefølge som betyr at det blir starta i K2/K3/K4 (retning mot Holsen). SNU ser for seg at det er langt fram før denne delen er ferdigetablert, men håpar at det er råd å starte fysiske delparsellar her i Som eksempel kan SNU sjå føre seg at K2 blir opparbeida i perioden Tidlegaste ferdigstilling er truleg ikkje før slutten av 2016 og med faktisk oppstart av bedrifter frå SNU er ikkje i posisjon til å skissere energibehova for området no fordi interesse ikkje er dokumentert i denne fasen, og at tidlegare undersøkingar ikkje kan tilleggast vekt no. Vi ser for oss at ved normal vekst og utvikling vil ein del bedrifter som er plasserte i Førde tettstad i dag ha naturleg utviklingsareal i Sunnfjord Næringspark, og at flytting vil skje etter positiv utvikling og auka arealbehov hos desse. SNU arbeider også med å kunne få nye bedrifter til området, men det er framleis slik at ein truleg må kunne vise til meir fysisk etablering av området før dette er attraktivt i ein salsprosess. Det er også korte ledetider ved etableringar i dagens næringsliv, slik at vi ikkje kan rekne med sal no der det er ein tidhorisont i Også E-39 etableringa saman med ei avgjer i kraftutbygging i Jølstra vil ha effekt på framdrift og kor attraktivt området er i dei nærmaste åra. Side 23 av 27

24 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader Ingen spesielle føresetnader er brukt for denne kommunen. Alle framskrivingar er gjort med grunnlag i dei generelle føresetnadane. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2012 (trendframskriving med grunnlag i nasjonale data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2012 er det nytta 0,8 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 24 av 27

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 22,7 22,9 22,2 24,3 24,7 23,9 22,2 23,9 24,7 23,4 26,0 Hytter og fritidshus ,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,1 1,2 1,3 Tenesteyting 10,5 10,8 11,2 11,7 12,4 18,0 14,7 14,5 16,9 14,4 15,6 Industri 1,5 1,2 1,0 0,1 0,3 0,3 6,2 5,9 0,4 0,4 0,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 8,0 8,1 8,1 8,2 7,7 8,4 7,0 7,2 6,9 7,2 6,9 Sum 42,6 43,0 42,6 44,8 45,7 51,3 50,9 52,4 50,0 46,7 50,2 År Hushald 26,3 26,7 27,0 27,3 27,7 28,0 28,3 28,7 29,0 29,3 Hytter og fritidshus 1,4 1,6 1,7 1,8 2,0 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 Tenesteyting 16,1 16,7 17,2 17,7 18,2 18,7 19,2 19,7 20,3 20,8 Primærnæring 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 Sum 51,1 52,0 52,8 53,7 54,6 55,5 56,3 57,2 58,1 58,9 Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 24,2 24,4 23,7 25,8 27,4 25,4 24,1 25,6 23,5 25,7 26,8 Hytter og fritidshus ,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,1 1,2 1,3 Tenesteyting 11,1 11,4 11,9 12,4 13,6 19,0 15,9 15,4 16,2 15,7 16,1 Industri 1,5 1,2 1,0 0,1 0,3 0,3 6,2 5,9 0,4 0,4 0,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 8,5 8,5 8,6 8,7 8,5 8,9 7,6 7,7 6,6 7,8 7,1 Sum 45,3 45,5 45,3 47,5 50,4 54,3 54,6 55,5 47,8 50,8 51,7 År Hushald 26,3 26,7 27,0 27,3 27,7 28,0 28,3 28,7 29,0 29,3 Hytter og fritidshus 1,4 1,6 1,7 1,8 2,0 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 Tenesteyting 16,1 16,7 17,2 17,7 18,2 18,7 19,2 19,7 20,3 20,8 Industri 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 Sum 51,1 52,0 52,8 53,7 54,6 55,5 56,3 57,2 58,1 58,9 Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 34,1 34,4 34,6 34,1 34,1 40,9 42,6 42,2 39,5 37,8 39,4 Petroleum 0,4 0,6 0,5 1,9 2,6 2,1 2,0 2,3 2,3 1,9 2,4 Gass 0,3 0,2 0,4 0,2 0,2 0,3 0,1 0,4 0,6 0,4 0,4 Bio 7,8 7,8 7,0 8,6 8,8 8,0 6,2 7,5 7,6 6,6 8,0 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 42,6 43,0 42,6 44,8 45,7 51,3 50,9 52,4 50,0 46,7 50,2 År El 40,0 40,7 41,3 41,9 42,6 43,2 43,8 44,5 45,1 45,7 Petroleum 2,6 2,8 3,0 3,3 3,5 3,7 3,9 4,1 4,3 4,5 Gass 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Bio 8,0 8,0 8,0 8,1 8,1 8,1 8,1 8,1 8,2 8,2 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 51,1 52,0 52,8 53,7 54,6 55,5 56,3 57,2 58,1 58,9 Side 25 av 27

26 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,51 2,54 2,54 2,54 2,54 2,55 2,53 2,58 2,62 2,65 2,66 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,65 2,66 2,68 2,71 2,73 2,75 2,77 2,78 2,79 2,80 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2012 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Vassenden i Jølster. Kjelde: Side 26 av 27

27 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Illustrasjonar Firma/ personar Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Jølster kommune Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Jølster kommune. Feil- og avbrotsstatistikk. Sunnfjord Energi AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Framside: Kjøsnesfjorden. Foto: Nils Ola Strand Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Pellets Sunnfjord Energi AS Nettsjef Helge Robert Midtbø Siv.ing. elkraft Bjarte Kapstad Jølster kommune Oddmund Klakegg og Arnar Helgheim Sunnfjord Næringsutvikling Dagleg leiar Jan Støfring SFE Rådgjeving Seniorrådgjevar Nils Ola Strand Side 27 av 27

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Solund kommune

Energiutgreiing Solund kommune Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Energiutgreiing Askvoll kommune

Energiutgreiing Askvoll kommune Energiutgreiing Askvoll kommune Foto: Merete Husmo Høidal - NRK 2013 SAMANDRAG Askvoll. Kjelde: http://peaceheart.blogg.no Askvoll kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutgreiing Lindås kommune

Energiutgreiing Lindås kommune Energiutgreiing Lindås kommune 2011 SAMANDRAG Knarvik sett frå Høgstefjellet i Bergen kommune (kjelde:wikipedia) Lindås kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for

Detaljer

Energiutgreiing Austrheim kommune

Energiutgreiing Austrheim kommune Energiutgreiing Austrheim kommune 2011 SAMANDRAG Kjelstraumen (kjelde: www.nordhordland.no ) Austrheim kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing. Luster kommune

Energiutgreiing. Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Masfjorden kommune

Energiutgreiing Masfjorden kommune Energiutgreiing Masfjorden kommune 2011 SAMANDRAG Haugsvær (kjelde: www.reuber-norwegen.de) Masfjorden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

Energiutgreiing Radøy kommune

Energiutgreiing Radøy kommune Energiutgreiing Radøy kommune 2011 SAMANDRAG Stemning: kjelde: www.radoy.kommune.no Radøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Meland kommune

Energiutgreiing Meland kommune Energiutgreiing Meland kommune 2011 SAMANDRAG Frekhaug (kjelde: www.meland.iskole.no ) Meland kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Samnanger kommune

Energiutgreiing Samnanger kommune Energiutgreiing Samnanger kommune 2011 SAMANDRAG Frå Kvittingen (kjelde: wikipedia) Samnanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv 2 394 pr. 01.01.2011 Liten auke 2,43 pers. pr. husstand.

Detaljer

Energiutgreiing Fedje kommune

Energiutgreiing Fedje kommune Energiutgreiing Fedje kommune 2011 SAMANDRAG Fedje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Fedje, (kjelde: trekearth.com)

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Energiutgreiing Høyanger kommune

Energiutgreiing Høyanger kommune Energiutgreiing Høyanger kommune 2011 SAMANDRAG Høyanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Siplo (foto: Vidar Gudvangen)

Detaljer

Energiutgreiing Øygarden kommune

Energiutgreiing Øygarden kommune Energiutgreiing Øygarden kommune 2011 SAMANDRAG Øygarden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Rong (kjelde: www.hordaland.no) 4 300

Detaljer

Energiutgreiing Sund kommune

Energiutgreiing Sund kommune Energiutgreiing Sund kommune 2011 SAMANDRAG Sund kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Glesnes, foto: Roar Christiansen/

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2013 SAMANDRAG Florø. Kjelde: www.seilmagasinet.no. Foto: Rune Helland Flora kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Elkraftproduksjon

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune

Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune Energiutgreiing Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Vågsøy kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL Av Arne Jan Engen og Marius Eilertsen, Sweco Norge AS Samandrag Gjennom dei siste åra har det i Europa etablert seg ei erkjenning om at energiforsyninga må

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme Fjordvarme Oppvarming og kjøling med fjordvarme på Nordfjordeid Fjordvarme AS Magne Hjelle dagleg leiar 29. okt 2008 Innhald Presentasjon av fjordvarmekonseptet Teknologi Om Fjordvarmeprosjektet Konkret

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane 23.03.2009 23.03.2009 1 Vi får Norge til å gro! Prosjekt småskala kraftverk næringsveg i bygdene på

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 02.12.2008 Møtetid: Kl. 13:00 16:07 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 055/08-064/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Saksbehandlar: Ida - Beate Mølmesdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 /

Saksbehandlar: Ida - Beate Mølmesdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 / Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Ida - Beate Mølmesdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 / 9023-1 Tilskotsordning for hurtigladestasjonar i Sogn og Fjordane 2016-2017 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet

Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet Forenkla energiplan for Narvikfjellet Till: DBC AS Dato: 160314 Emne: Energibehov 1 Utbyggings- og - energioversikt: Det er teke utgangspunkt i mottatt arealoversikt og forventa utbyggingstakt i slutten

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: rådhuset Møtedato: 18.11.2010 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN

Detaljer

NOTAT. Arkiv nr. /Ref. no # 58087/2. Sider 6 Vedlegg. Dato Kopi til

NOTAT. Arkiv nr. /Ref. no # 58087/2. Sider 6 Vedlegg. Dato Kopi til NOTAT Tittel Ny produksjon i Sogn og Fjordane, planar og nettkapasitet Arkiv nr. /Ref. no # 58087/2 Sider 6 Vedlegg Utarbeidd av Kristen Skrivarvik Mottakar Sogn og Fjordane Fylkeskommune Dato 01.06.11

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november Arne Venjum 5

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november Arne Venjum 5 Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november 2017 Arne Venjum 5 2018 R A P P O R T Rapport nr 5-2018 Smarte målarar (AMS) Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Klima- og energiplan Åmli 2010 2020

Klima- og energiplan Åmli 2010 2020 Klima- og energiplan Åmli 2010 2020 Forord Det kongelege miljøverndepartement har, ved kongeleg resolusjon av 4. september 2009, fastsett ei statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i

Detaljer

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK Prosjektnamn: GRØN VARME I TELEMARK 2010-2012 Prosjekteigarar (PE): Den regionale partnarskapen Innovasjon Norge Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Prosjektansvarleg

Detaljer

SOGN OG FJORDANE ENERGI

SOGN OG FJORDANE ENERGI SOGN OG FJORDANE ENERGI Johannes Rauboti, konsernsjef Fylkestinget, Loen, 13. juni 2017 Denne presentasjonen Om SFE og resultatet 2016 Investeringsplanar og emisjon i SFE Utgreiingar med andre selskap

Detaljer

Høyringsfråsegn til meldinga om 420 kv kraftleidning Ørskog-Indre Sogn

Høyringsfråsegn til meldinga om 420 kv kraftleidning Ørskog-Indre Sogn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Epost nve@nve.no 21. juni 2006 Høyringsfråsegn til meldinga om 420 kv kraftleidning Ørskog-Indre Sogn Vi viser til brev frå

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer