Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving"

Transkript

1 Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011

2 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) innbyggjarar pr (SSB) Aukande 2,39. Litt mindre enn snittet i fylket. Minkande Båtproduksjon, Jordbruk/ fiskeindustri, Metallindustri, Reiseliv Nybygging 13 nye bueiningar i 2010 Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensia le Nettutfordringar Nye kommunale bygg blir installert med vassboren varme. Skal aukast. Om lag 455 GWh el.produksjon i Kvam Om lag 456 GWh småkraftpotensiale (NVE) Kan trenge meir nettkapasitet til ny kraft I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar herad i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.m. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2010 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Hushald 59,2 0,6 0,8 19,3 0,0 79,9 Hytter og fritidshus 18,1 0,0 0,0 0,0 0,0 18,1 Tenesteyting 43,7 4,6 0,9 0,1 0,0 49,3 Industri 318,7 6,1 0,1 7,5 574,0 906,4 Primærnæring 15,1 1,0 0,0 0,1 0,0 16,2 Sum 454,8 12,3 1,9 27,0 574, ,9 I denne utgreiinga har vi spesielt sett på utfordringa for framtidig energiforsyning til ny hyttebygging på Kvamskogen. Kommunen bør utarbeide ein eigen enøk-plan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova kan gi inntil kr. i støtte til utarbeiding av slike planar. Totalt Side 2 av 35

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL - BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 16 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 18 5 NY ENERGITILGANG VASSKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 21 6 AKTUELT OMRÅDE KVAMSKOGEN 22 7 FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER FOR KVAM HERAD GENERELLE FØRESETNADER 24 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV ENERGIMERKING AV BYGG STRAUMNETTET I FRAMTIDA AKTUELLE ENERGITEKNOLOGIAR 29 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 34 ILLUSTRASJONAR 34 FIRMA/ PERSONAR 35 Side 3 av 35

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Kvam Kraftverk AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Kvam herad i Hordaland fylke. Den første energiutgreiinga for Kvam herad vart utarbeidd og presentert i Førre energiutgreiing for Kvam herad vart utarbeidd i SFE Rådgjeving har rullert utgreiinga for Statistikkane er ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane er i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det er lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga er oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. Dettte kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt vidare bearbeidd. Rullering 2011 Fyksesund (kjelde: Oppstartsmøte 15. juni 2011 Stad Frå kommunen Frå energiverket Kvam Kraftverk AS Jon Nedkvitne Per Øyvind Tveiten Arne Tillung Ronny Bakke Kommunen Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus energiforsyning til ny hyttebygging på Kvamskogen. Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog på alle vis i dette arbeidet. Side 4 av 35

5 2 KOMMUNEN Kvam herad ligg i Hordaland fylke på nordsida av Hardangerfjorden. Heradet hadde innb. (pr ). Kommuneadministrasjonen held til i Norheimsund. Kvam har eit areal på om lag 616 km² og er ein fjord- og fjellkommune med over 200 km strandlinje og 66 øyar i fjorden. Heradet ligg i ei grensesone mellom innlands- og kystklima. Klimadata for målestasjonen i Norheimsund er vist i tabellen under. Klimadata Middeltemperatur 6,8 C Nedbørsnormal mm Graddagstal Energibruk i ein herad avheng av faktorar som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Side 5 av 35

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Kvam herad Folketal - busetnad Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad Folketal i kommunen Aukande Personar pr. husstand 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2, Kommunen Fylket Landet Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. Husstandar i kommunen Raskt avtakande storleik Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting. Nybygging i kommunen 13 nye bueiningar i Hytter og fritidsbygg Hytter og fritidshus i kommunen hytter/ fritidshus i kommunen pr Mest bygging av fritidsbustader på Kvamskogen. Side 6 av 35

7 2.2 Næringsliv Næringsstrukturen i Kvam er variert, med Fjellstrand (produksjon av båtar med aluminiumskrog), og Elkem Bjølvefossen AS (produksjon av ferrosilisium-magnesium fram til 2010) som dei private verksemdene med flest årsverk. Den største arbeidsplassen i kommunen er Kvam herad med om lag 800 årsverk. Eigarstrukturen i næringslivet er i stor grad basert på lokale eigarar. Ein slik struktur fører til stabile arbeidsplassar med lite press om utflytting. Det er relativt lite innslag av nasjonale og internasjonale selskap bortsett frå Elkem Bjølvefossen AS. Kvam har eit eksportretta næringsliv innan fisk, ferrosilisium, båtindustri og reiseliv, og er såleis sårbart ved at det er konjunkturutsett. Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sekundærnæring er sysselsetting innan industri Tertiærnæring er sysselsetting innan offentleg og privat tenesteyting. Viktige verksemder i kommunen Elkem Bjølvefossen AS Fjellstrand AS Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Side 7 av 35

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i samsvar med forskrifta inkludere opplysningar om infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst Elektrisitet Kvam Kraftverk AS sitt forsyningsområde er Kvam herad, med unntak av Ålvik der Elkem Bjølvefossen AS er områdekonsesjonær, og Mundheim der Kvinnherad Energi AS er områdekonsesjonær. Nettverksemda er regulert av Norges vassdragsog energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette inneber at økonomiske rammer og krav er fastlagt. Det totale forbruket i Kvam Kraftverk sitt forsyningsområde var i 2010 på 148,8 GWh. Innmating til Kvam Kraftverk sitt forsyningsområde er på BKK Nett AS sine 132 kv linjer frå Samnanger og frå Ålvik. Linjene vert nedtransformert i: Norheimsund trafostasjon der det vert transformert ned til 22 kv via ein 25 MVA transformator (sett i drift i 1986). Stuve trafostasjon i Øystese der det vert transformert ned til 22 kv via ein 25 MVA transformator (sett i drift i 2003). I begge transformatorstasjonane er det BKK Nett AS som eig 132 kv anlegga og hovudtransformatorane. Fordelingsnettet i Kvam Kraftverk sitt forsyningsområde er bygd opp med 22 kv. Sentrale område som Norheimsund og Øystese er i hovudsak kabelnett. For å redusera konsekvensar ved avbrot, er nettet bygd opp med fleire innmatingsmoglegheiter. Nettet innan Kvam Kraftverk sitt forsyningsområdet har tilfredsstillande kapasitet og har ingen spesielle flaskehalser i normal driftssituasjon. Kvam Kraftverk har og 22 kv utveksling med Kvinnherad Energi på Nes ved Mundheim og med BKK Nett i Eikedalen. Begge plasser er svært avgrensa i uttak, og vert berre nytta i korte periodar ved feil/arbeid på 22 kv. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Distribusjonsnettet i kommunen Fleire innmatingspunkt i nettet. Tilfredsstillande kapasitet, og ingen spesielle flaskehalsar i ein normal driftssituasjon. Side 8 av 35

9 % GWh GWh Energiutgreiing Kvam herad 2011 Kvam Kraftverk har to kraftstasjonar som er tilknytt 22 kv fordelingsnettet: Kaldestad kraftstasjon med effekt på 6,3 MW Skulafossen kraftstasjon med samla effekt på 4,5 MW Kvam Kraftverk har ein eigenproduksjon på om lag 50 GWh. Energiforbruket i Kvam herad er på om lag 160 GWh eksklusiv forbruket til Elkem Bjølvefossen AS. Kraftstasjonane kan normalt ikkje gå på separat nett. Kaldestad kraftstasjon, Foto: Åsmund Soldal (kjelde: Hovudtal 2010 Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar Elektrisitet Gass Avfall, kol, koks Hovudtal 2010 utan industri Petroleum Biobrensel Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda om vi ser bort frå bruken av kol, koks etc. på Bjølvefossen. Utanom industrien er det hushalda som brukar mest elektrisitet Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks 100 Leveringstryggleik Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. Vi har og tatt med utviklinga fram til i dag. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken (0 til 100 %) kjem fram. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. 99,95 99,9 99,85 99, Kommunen Fylket Landet Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2010 var på 99,985 % Side 9 av 35

10 3.1.2 Fjernvarme/ nærvarme Fleire av dei kommunale bygga i Øystese er tilknytt eit lokalt fjernvarmenett basert på varmepumper (sjø). I Øystese er det lagt til rette slik at fleire eksisterande bygg kan koplast på dersom ein byggjer ein varmesentral med varmepumpe: Øysteseheimen (2 600 m², berekna energibehov kwh) og Øystese barneskule (3 600 m², energibehov kwh) Gass Gass vert i liten grad brukt i Kvam herad Andre energikjelder- deponigass Avfallet vart ut 2004 levert til eige deponi i Tolodalen, og heradet har deretter sendt avfallet til BIR i Rådalen. Attvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Kvam herad. Ved Elkem Bjølvefossen er det gjenvinning av varme frå industriprosessar. Energien nyttast internt. Det er også et forbruk av avfallstrevirke, kol og koks i heradet. Elkem Bjølvefossen brukte i 2010 kol/ koks og avfallstrevirke som omrekna tilsvarar 574 GWh. Skisse - fjernvarmeanlegg I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/ eller distribusjonssystem for gass. Side 10 av 35

11 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Samansettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Energibruk pr. energiberar Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruken er delt på følgjande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/ koks/ avfall Energiberarar i kommunen Elektrisitet mest brukte energiberar utanom avfallstrevirke, kol og koks på Bjølvefossen. Liten bruk av gass. Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgjande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr. sektor i kommunen Industrien brukar mest energi. Faktisk energibruk 2010 GWh Hushald 79,9 Hytter og fritidshus 18,1 Tenesteyting 49,3 Industri 906,4 Produksjon av fjernvarme 0,0 Primærnæring 16,2 Sum 1069,9 Klimakorrigert energibruk 2010 GWh Hushald 76,1 Hytter og fritidshus 18,1 Tenesteyting 47,2 Industri 906,4 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 15,5 Sum 1063,3 Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Side 11 av 35

12 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Kvam herad Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle bygg-gruppene med energibruk og areal i Energi Areal (GWh) (m²) Administrasjon 0, Barnehagar 0, Skular 6, Institusjonar 2, Idrettsbygg 0, Kulturbygg 0,1 850 Sum 10, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Kommunen sine bygg Skulane brukar noko meir enn norm, det skuldast at forbruk til symjebasseng er inkl. i forbruket til skulane. Idrettsbygg ligg under norm av truleg same grunn. Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sparepotensiale kommunale bygg Om lag kwh med det talmateriale vi har. NB! Dei fleste bygg har minst 5-10% potensiale knytt til energioppfølging og energifokus. Side 12 av 35

13 3.2.2 Aktuelle tiltak i kommunale bygg Kommunen er gang med å utarbeide ein eigen kommunedelplan for energi og klima. I denne planen set kommunen seg som mål om m.a. å redusere og effektivisere energibruken i eigne bygg. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak retta mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystem osb. Norheimsund barnehage (kjelde: Kvam herad) Føremålet med planen er bl.a. å syte for lokale mål, strategiar og tiltak som vil redusere lokal energibruk. Planen skal konkretisere og vurdere forhold som er relevante for lokal energibruk. Føremålet med energi- og klimaplanen blir bl.a. å vise korleis energibruken kan reduserast, og få til meir energifleksible løysingar. Kommunen skal vere eit førebilde og kunnskapsformidlar i høve til energi og klima, og kommunen sine eigne bygg vil få spesielt fokus med omsyn til energibruk og energieffektive løysingar Døme på tiltak i ein slik plan: Energioppfølging pr. veke for dei største kommunale bygga. Alle nye kommunale bygg over 500 m² skal ha vassboren varme. Optimalisere brukstid for ventilasjon og varme i kommunale bygg. Installere sentral driftskontroll (SD-anlegg) i alle større kommunale bygg. Installere behovsstyring i gymnastikksalar og garderobar. Her føl ein opp intensjonane i den fylkeskommunale og statlege energipolitikken, stadfesta i dei nye tekniske forskriftene. Eksempel på ET-kurve Sparetiltak kommunale bygg Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan for større kommunale bygg. Enova kan gje inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. Side 13 av 35

14 3.2.3 Hushaldningar Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2010 kwh Kommunen Fylket Landet Kommunen Brukar meir el. enn snittet for fylke og land. Brukar litt meir bio enn snittet for fylket. Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggjarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 80% Tomannsbustad 7% Rekkehus 6% Bustadblokk 3% Bufellesskap 1% Andre byggtypar 2% 3.3 Vassboren varme Heradet har dei seinare åra hatt fokus på vassboren varme og alternativ energi. I dei bygningane som er ny oppførte og/ eller rehabiliterte dei seinare åra er det installert vassboren varme. Lokale varmepumpeinstallasjonar eksisterer i fleire bedrifter i Kvam herad. Dette gjeld spesielt store gartneri som heradet har fleire av. Kvam Kraftverk har bygd varmeløysing med vassboren varme (varmepumpe m/ sjøvassinntak) for Strandebarm skule. Mikkjelsflaten, som består av 31 omsorgsbustader (2 300 m², energibehov kwh) er og bygd med varmepumpe. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. (plan- og bygningslova) Side 14 av 35

15 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressursar i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiformål, men saman med ansvarlige for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket Eksisterande el. produksjon I følgje NVE og Kvam Kraftverk AS er desse kraftverka registrerte i Kvam herad: Utbygde kraftverk MW GWh Kaldestad 6,3 26 Skulafossen 4,5 24 Bjølvo Kraftverk 99,2 387 Gryto kraftverk 2,4 12 Porkegjel kraftverk 0,7 2 Skålheim kraftverk 1,4 4 Oma Kraftverk 1,4 5 Sum 115,9 459 Utbyggingsplanar Planlagde kraftverk MW GWh Tokagjelet kraftverk 25,7 81 Øystese kraftverk 23,2 63 Skåro kraftverk 3,1 10 Kvennelvi kraftverk 2,9 10 Risbruelva kraftverk 1,6 5 Røyrvik kraftverk 0,6 2 Skeie kraftverk 0,4 1 Sum 57,5 172 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Elproduksjon i kommunen Stor utnytting av vasskraft Framleis stort potensiale Ingen utnytting av vindkraft Annan, utnytta energitilgang Ved er den viktigaste form for biobrensel som er i bruk i Kvam herad. Veden vert i stor grad henta av forbrukaren sjølv i eigen skog eller kjøpt hos privatpersonar. Det er ingen engrosomsetning av ved i Kvam herad. ASVO (verna bedrift) driv sal av små kvanta ved. Torpe møbel og Kleppe møbel brukar biobrensel til oppvarming. Råvare er stort sett avfall frå eigen produksjon. Elkem Bjølvefossen nyttar om lag tonn avfallstrevirke. Kvam herad nyttar olje i fire kommunale bygg; Ålvik skule, Øystese skule, Norheimsund ungdomsskule og Norheimsund idrettshall. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Spillvarme (Bjølvefossen) Bioressursane kan utnyttast meir Side 15 av 35

16 GWh Energiutgreiing Kvam herad Energibalanse Kvam herad har eit betydeleg overskot av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avverka lokalt. Energibalanse beskriv forholdet mellom bruk av ulike energikjelder i kommunen, produksjon og import og eksport av energi over kommunegrensene Energibalanse 2010 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport Kommunen sin energibalanse Stort kraftproduksjon. Stort forbruk av avfallstrevirke, kol og koks ved Bjølvefossen. Side 16 av 35

17 GWh GWh Energiutgreiing Kvam herad UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgjande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtekne utbyggingar i kommunen Planlagde endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. Prognosert energibruk i kommunen Størst venta vekst innan hushald og hytter/ fritidshus. Bruk av elektrisitet aukar mest. Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Bjølvefossen sin produksjon av ferrosilisiummagnesium vart avslutta i juni 2009 og flytta til Island. Forbruket var av den grunn lågare i I 2010 var det auka aktivitet igjen (standard Fesi), og med det forbruket. Side 17 av 35

18 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem i ein normal driftssituasjon. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I samband med vurdering av alternative energiløysingar, er det viktig å kjenne til belastningssituasjonen i distribusjonsnettet. I områder der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønnsemd ved å etablere alternative løysingar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Nettet har ingen større flaskehalsar i ein normal driftssituasjon Energiomlegging En del av dei større bygga i Kvam har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, vil det vere naturleg å sjå på auka bruk av bioenergi som pellets, briketter eller flis. Større bruk av varmepumper er også aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 18 av 35

19 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Vasskraft NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdert dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. NVE har berekna at det samla potensialet for småkraftverk i kommunen er på om lag 456 GWh. Det er registrert 6 kraftverk i Kvam herad, fleire er under planlegging. (sjå oversikt pkt ) Kommunen ynskjer å flytte inntaket til vassforsyninga til heradet. Det blir vurdert om det mogeleg å kombinere kraftproduksjon i samband med at ein hentar ut drikkevatn. Skulafossen kraftverk kjelde: Side 19 av 35

20 5.2 Vindkraft I Kvam herad er det berre enkelte fjellområde som har gode vindtilhøve. Vindressursar i kommunen Potensialet for vindkraft er lite. 5.3 Bioenergi I 2010 blei det avverka m³ til sagtømmer og massevirke i Kvam herad. Av dette var 122 m³ lauvskog ( Det teoretiske potensialet for bioenergi frå hogstavfall er det av greinar, toppar og råtestammar som blir liggande igjen etter hogst. Det er registrert nokre få små biogass-anlegg i Kvam. Det er i dag ingen produksjon av brikettar, flis, ellets eller andre bioenergi-produkt i Kvam. 5.4 Spillvarme Ved Elkem Bjølvefossen er det gjenvinning av varme frå industriprosessar. Energien vert brukt internt. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er mogleg. Vedhogst i privat regi. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuelle bygg. Side 20 av 35

21 5.5 Avfall Avfallet vart ut 2004 levert til eige deponi i Tolodalen, og heradet har deretter sendt avfallet til BIR i Rådalen. Attvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Kvam herad. Søppel skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. 5.6 Andre energikjelder Det er også et forbruk av avfallstrevirke, kol og koks i kommunen. Elkem Bjølvefossen brukte i 2010 kol/ koks og avfallstrevirke som omrekna tilsvarar 574 GWh. I område med tilgang til sjø eller andre gode lågtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av låg-temperert energi frå sjø/vatn/ grunn Bjølvefossen, Foto: Thomas Andersen Side 21 av 35

22 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Kvamskogen Ved denne rulleringa vart nettselskap og heradet samde om å setje spesielt fokus ny hyttebygging på Kvamskogen. Det er utarbeidd ein kommunedelplan ( ) for Kvamskogen for ny hyttebygging. Omfanget av planen er redusert i høve til den første planen frå Pr var det om lag hytter på Kvamskogen. I planperioden er det lagt opp til bygging av omlag nye hytter. Hyttene på Kvamskogen brukar i all hovudsak elektrisitet. Med fleire hytter vil det bli ei stor utfordring med omsyn til ny energiforsyning Energibehov Med ein gjennomsnittsstorleik på 130 m² vil hytter bygd etter TEK 10 ha eit spesifikt energibruk på om lag 130 kwh/m² år. Blir hyttene brukt i gjennomsnitt 1/3 av året og forbruket pr. hytte pr. på om lag kwh, blir totalt energibehov for hytter på om lag 10 GWh. Om lag 6 GWh (60%) av dette går til oppvarming, og kan erstattast av andre energiberarar. Dei nye byggforskriftene set krav om kor mykje energi nye bygg skal kunne bruke. I bygg over 500 m² skal minst 60 % av energien komme frå alternativ fornybar energi. For bygg under 500 m² er kravet 40 % Aktuelle løysingar - alternativ Det bør vere aktuelt å tenke seg felles energisentralar i områda med nærvarmenett. Dette føreset at hyttene får innlagt vassboren varme. Det kan vere aktuelt å sjå på varmeløysingar med varmepumper som hentar energi frå grunnen. Det kan også ver aktuelt å sjå på varmesentralar basert på biobrensel. Det er sikker tilgang på elektrisk energi med 22 kv framføring til området og difor vil elkjel egne seg som spisslast og backup.. Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med heradet gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Valet skal grunngjevast. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingar i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. Det kan gjerne utførast enkle samfunnsøkonomiske analyser av aktuelle tiltak. Føresetnadene som vert nytta i analysen må kommenterast. Det er ikkje venta at utgreiingane skal presentere fullstendige miljømessige vurderingar av aktuelle prosjekt, men moglege miljøkonsekvensar knytt til energitiltak bør trekkast fram i utgreiinga. Side 22 av 35

23 6.1.3 Framlegg til vidare arbeid Vi gjer framlegg om at heradet i samarbeid med utbyggjarar og Kvam Kraftverk AS utarbeider eit forprosjekt for varmeløysinga i området. På bakgrunn av utgreiinga kan det vere vanskeleg for heradet, områdekonsesjonær og andre aktørar å avgjere kva tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløysingar likevel peikar seg ut som særlig aktuelle for vidare analyser, bør utgreiinga peike på dette. Utgreiinga kan også peike på kva analyser eller tiltak som bør vere av spesiell interesse for dei ulike aktørane. Kvamskogen, (kjelde: Side 23 av 35

24 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader for Kvam herad I samband med planane for ny hyttebygging på Kvamskogen er det lagt inn ein prognosert vekst i el.forbruk til hytter/ fritidshus på om lag 1 GWh årleg i snitt fram til Alle andre framskrivingar er gjort etter dei generelle føresetnadane. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2010 (trendframskriving med grunnlag i historiske data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2010 er det nytta 0,7 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 24 av 35

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 71,2 72,2 74,5 75,7 74,5 84,9 83,2 82,3 79,6 81,3 79,9 Hytter og fritidshus ,4 13,4 14,6 15,9 16,1 18,1 Tenesteyting 40,3 41,4 41,1 42,2 40,8 41,8 41,0 42,8 40,9 43,1 49,3 Industri 824,6 867,5 867,0 863,4 859,8 771,3 723,8 712,3 749,4 330,9 906,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 33,2 32,2 31,2 31,1 29,7 17,3 16,5 18,4 22,0 21,4 16,2 Sum 969,3 1013,3 1013,8 1012,4 1004,8 927,7 877,9 870,4 907,8 492,8 1069,9 År Hushald 81,9 84,0 86,1 88,3 90,4 92,5 94,7 96,8 98,9 101,1 Hytter og fritidshus 19,1 20,1 21,1 22,1 23,1 24,1 25,1 26,1 27,1 28,1 Tenesteyting 49,6 49,9 50,2 50,6 50,9 51,2 51,5 51,8 52,1 52,4 Industri 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 15,0 13,9 12,7 11,6 10,4 9,3 8,1 7,0 5,8 4,6 Sum 1072,0 1074,3 1076,6 1078,9 1081,2 1083,5 1085,8 1088,1 1090,4 1092,7 Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 77,3 72,6 79,5 80,5 79,6 90,3 92,4 87,5 86,6 87,1 76,1 Hytter og fritidshus ,4 13,4 14,6 15,9 16,1 18,1 Tenesteyting 43,4 41,6 43,6 44,7 43,3 44,2 45,1 45,3 44,2 45,9 47,2 Industri 824,6 867,5 867,0 863,4 859,8 771,3 723,8 712,3 749,4 330,9 906,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 35,8 32,4 33,1 32,9 31,5 18,3 18,2 19,5 23,7 22,8 15,5 Sum 981,1 1014,0 1023,2 1021,5 1014,2 936,5 892,8 879,1 919,8 502,8 1063,3 År Hushald 81,9 84,0 86,1 88,3 90,4 92,5 94,7 96,8 98,9 101,1 Hytter og fritidshus 19,1 20,1 21,1 22,1 23,1 24,1 25,1 26,1 27,1 28,1 Tenesteyting 49,6 49,9 50,2 50,6 50,9 51,2 51,5 51,8 52,1 52,4 Industri 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 906,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 15,0 13,9 12,7 11,6 10,4 9,3 8,1 7,0 5,8 4,6 Sum 1072,0 1074,3 1076,6 1078,9 1081,2 1083,5 1085,8 1088,1 1090,4 1092,7 Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 575,3 567,3 559,2 551,2 543,2 534,2 483,0 479,9 518,1 299,6 454,8 Petroleum 16,5 18,8 17,0 20,0 17,6 13,8 13,7 10,8 13,0 11,8 12,3 Gass 1,2 1,4 1,3 1,2 8,2 1,8 1,5 1,6 1,8 1,8 1,9 Bio 18,3 67,8 78,3 82,0 77,8 19,9 21,7 20,1 16,9 26,1 27,0 Avfall, kol, koks 358,0 358,0 358,0 358,0 358,0 358,0 358,0 358,0 358,0 153,5 574,0 Sum 969,3 1013,3 1013,8 1012,4 1004,8 927,7 877,9 870,4 907,8 492,8 1069,9 År El 456,4 458,1 459,7 461,4 463,0 464,7 466,3 468,0 469,6 471,3 Petroleum 12,2 12,3 12,5 12,6 12,7 12,8 12,9 13,0 13,1 13,2 Gass 1,9 2,0 2,1 2,1 2,2 2,3 2,3 2,4 2,5 2,5 Bio 27,4 27,9 28,4 28,8 29,3 29,8 30,2 30,7 31,2 31,6 Avfall, kol, koks 574,0 574,0 574,0 574,0 574,0 574,0 574,0 574,0 574,0 574,0 Sum 1072,0 1074,3 1076,6 1078,9 1081,2 1083,5 1085,8 1088,1 1090,4 1092,7 Side 25 av 35

26 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,55 2,54 2,53 2,52 2,51 2,50 2,47 2,45 2,43 2,42 2,41 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,40 2,38 2,36 2,35 2,33 2,31 2,30 2,29 2,27 2,25 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2010 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Side 26 av 35

27 8.3 Energimerking av bygg 1. juli 2010 vart det innført krav om at alle nybygg, eksisterande bustader og yrkesbygg som skal seljast eller utleigast skal ha energiattest. Alle yrkesbygg over m² skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkinga skal auke forståinga om energibruk og løysingar som kan gjere bustaden eller bygget meir energieffektivt. Energimerking av bygg er byggeigar sitt ansvar. For detaljerte opplysningar; sjå Energiattesten inneheld eit energimerke som viser kor god energistandard bygget har. Bustader Energimerking skjer på internett ved at opplysingar om bustaden vert lagt inn i ei sjølvmelding. Nye bustader vert energimerka av utbyggar, eksisterande bustader kan merkast av byggeigar. Yrkesbygg Energiattest for yrkesbygg skal lagast av ein ekspert. Ekspertar kan vere personar i eigen organisasjon som fyller kompetansekrava på bygningsteknikk og energifag, eller det kan vere rådgjevande ingeniørar og andre som har denne kompetansen. (sjå forskrifta her: Side 27 av 35

28 8.4 Straumnettet i framtida I 2011 kom NVE med ei forskrift som pålegg alle nettselskapa i landet å innføre Avanserte Måleog Styringssystemer (AMS) innan AMS inneber at alle husstandar får ein såkalla smart målar som registrer straumforbruket på timebasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Dette gir raskare innsamling og meir rette måleverdiar og eit betre grunnlag for fakturaen. Nettselskapa har ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdiar fra straumkundane. Dei nye vedtektene om AMS stiller som krav at kraftleverandørar og andre tenesteleverandørar skal få tilgang til å utveksle informasjon med alle straumkundane gjennom AMS-utstyret som skal installerast. Dette legg forholda til rette for ei rekke nye tenester straumkundane vil ha glede av. Forkrifta krev bl.a. at det skal vere mogeleg å sende informasjon om prisar og straumforbruk via straummåleran til den enkelte kunden. Denne informasjonen kan t.d. bli synleggjort for kunden i eit eige display som skal kunne kommunisere med målaren. For å sikre at kunden sjølv kan velje display eller at andre styringseiningar som kan knytast til AMS, stiller forskrifta krav om at grensesnittet mellom AMS og kunde skal baserast på opne standardar. Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS) AMS gjer at straumkundane får betre informasjon om kraftforbruket sitt, meir nøyaktig avrekning og mogelegheit for automatisk styring og ei betre fordeling av forbruket sitt. Side 28 av 35

29 8.5 Aktuelle energiteknologiar Energi vert overført til nyttbar energi og vert brukt til ulike formål. Samfunnet vi har i dag er fullstendig avhengig av energi både til oppvarming, belysning, industri og ulikt teknisk utstyr. Distribusjon av energi Infrastrukturen for energi i Norge er vel utvikla. Stort sett alle bygg er tilknytt distribusjonsnettet for elektrisitet. Overføringsnettet mellom produksjonsstad og sluttbrukaren vert delt i nivåa sentralnett, regionalnett, høgspennings-distribusjonsnett og lågspennings-distribusjonsnett. Spenninga for nivåa er vist på figur ovanfor. I enkelte tettstader og byar i Norge er det utvikla distribusjonsnett for fjernvarme. Eit fjernvarmenett er bygd opp av varmesentralar fyrt på ulike brensler som søppel, flis, gass o.s.v. Ved lange avstandar er det praktisk å ha fleire varmesentralar plassert rundt i nettet. Vidare er det et distribusjons-nett for varmt vatn ut til dei ulike kundane. Side 29 av 35

30 Vasskraft Vasskraft som omgrep inkluderer all bruk av vatn til kraftproduksjon, enten krafta blir utnytta mekanisk eller vert transformert til elektrisk kraft. I begge tilfelle vil det seie at ein gjer seg bruk av det fallenergi-potensialet som vatnet har. Vasskrafta er transformert solenergi. Varmen frå sola har fordampa vatn på hav/bakkenivå til skyer. Vassdampen i skyene vert avkjølt og blir til regn. Regn som fell ned på eit høgare nivå i terrenget inneheld fallenergi, og den potensielle energimengda er avhengig av høgda over havet. Ved omforming av vasskraft til elektrisitet vert vatnet drive igjennom ein turbin. Den roterande akslingen vert kopla til ein dynamo eller ein generator, og resultatet blir elektrisk straum. Dette skjer ved å utnytte elektromagnetisk induksjon. For å kunne regulere effekten som eit vasskraftverk leverer ut til nettet vert det bygd vassmagasin/ demningar. På denne måten kan eit vasskraftverk levere energi i periodar med høgt elektrisitetsbehov eller høge prisar. Det er slutt på utbygging av store vasskraftverk i Norge. Det er i dag meir fokus på utbygging av småkraftverk. Det vil seie vasskraftverk under 10 MW. Desse har som oftast ikkje vassmagasin og leverer ut straum etter kor stor vassføring det er i elva. Fordelar: Vasskraft er ei fornybar energikjelde og har ikkje CO2 utslepp. Ein kan bruke vassmagasin som eit energilager. Ulemper: Mindre vassføring i elvane kan gå utover faunaen. Nokre oppfattar damanlegg, nedtappa magasin og varierande vassføring i elver som visuelt skjemmande. Side 30 av 35

31 Bioenergi Bioenergi er energi som har sitt opphav i materiale som er danna ved pågåande biologiske prosessar - til forskjell frå fossil energi, som ein får frå biologisk materiale danna på et tidlegare stadium i jorda si historie. Bioenergi omfattar ved, tre-pellets, skogsflis, hogstavfall, halm, torv, avfall fra treforedlingsindustri og anna organisk avfall. Bioenergi i Norge vert brukt først og fremst til oppvarming, men det fins eksempel på at det vert produsert el og varme (kombinert) frå organisk avfall på søppelforbrenningsanlegg. Det fins i hovudsak to måtar å nyttiggjere seg av varme frå forbrenning av biomasse, punktoppvarming eller forbrenning og distribusjon av varme via et vassbore system: Punktoppvarming: Eit eksempel på dette kan vere forbrenning i vedomnar som er den vanlegaste formen for bioenergi i Norge i dag. Varme fordelar seg i rommet via lufta. Vassboren oppvarming: Dette kan vere fjernvarme basert på avfallsforbrenning eller anna biologisk materiale som distribuerer varmt vatn til bustadar og næringsbygg. Eit anna eksempel er eit pelletsfyrt sentralanlegg som distribuerer energien via eit vassbore anlegg i eit næringsbygg eller i ein bustad. Fordelar: Fornybar Eit godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket Ulemper: Utfordring å få bioenergi konkurransedyktig med elektrisitet Kan vere kjelde til lokal luftureining (Nye omnar i dag representerer lita luftureining). Side 31 av 35

32 Varmepumpe Ei varmepumpe er ei maskin som framskaffar varme på ein spesielt effektiv måte. Den nytter høgverdig energi (ofte elektrisitet) til å frambringe låg-verdig energi (varme). Varmepumpa nytter seg av prinsippet at ein gass (fluid) blir varmare dersom trykket vert auka, medan den blir kaldare dersom trykket vert redusert. Ved å komprimere og ekspandere et fluid er det dermed mogeleg å flytte (pumpe) varme frå ein relativt kald omgjevnad (ute), til ein varmare omgjevnad (inne). Varmepumper får namn etter kva slags medium dei tek varme frå og kvar dei avgir varme. "Lufttil-luft"-varmepumpe hentar varme frå ute- eller ventilasjonslufta og avgir den direkte til innelufta i ei bygning. Ei "vatn-til-vatn"-varmepumpe hentar varme frå sjø, innsjø, grunnvatn e.l. og avgir varme i et vassbore system i bygningen, og gjerne også varmt tappevatn. Fordelar: Reduserer elektrisitetsforbruket Låge driftskostnadar Ulemper: Høge investeringskostnadar Trinna i kretsløpet: Kompressoren (4) sug inn den kalde kuldemedium-dampen og komprimerer kuldemediet slik at temperaturen aukar. Gassen vert ført inn i ein kondensator (1) der den vert kondensert til væske fordi kuldemediet er varmare enn omgjevnadane og dermed avgir varme. Væska går igjennom ein reduksjonsventil (2) der trykket blir redusert og med det temperaturen. Væska (og vanligvis noko gass) vert ført inn i ein fordampar (3) og væskefraksjonen fordampar igjen. Væska fordampar fordi kuldemediet har et lågt trykk, og dermed låg kokepunkt-temperatur. Omgjevnadane er no varmare enn mediet, og varme strøymer frå omgjevnadane til mediet. Side 32 av 35

33 Solenergi Solenergi er nemninga på den energien som sola produserer og avgir gjennom stråling. På jorda er det i ulik grad mogeleg å utnytte denne energien til produksjon av energi. Den årlege solinnstrålinga i Norge varierer frå ca. 700 kwh/m2 i nord til 1100 kwh/m2 i sør. Dette svarer til % av innstrålinga ved ekvator. Solenergi kan i hovedsak nyttast på to ulike måter: Termisk solenergi - der sola sin energi vert brukt til å varme opp eit flytande medium slik at denne igjen kan brukast til oppvarming av vatn og oppvarming av bygningar. Innan termisk solenergi fins det igjen ei mengd ulike teknologiar for å nytte sola sin energi. Mellom desse er platesolfangarar med drenerbar løysing, platesolfangarar med glykol under trykk, vakuumrør med glykol under trykk og termosifon der væska sirkulerer ved eiga hjelp. Drenerbare løysingar brukar reint vatn til å fange opp og transportere solenergien. Reint vatn er effektivt i høve til å ta opp og lagre varme, meir enn 5 gongar så effektivt som sand og nesten 10 gongar så effektivt som stål. Moderne solfangarar kan nytte opp i mot 90 % av sola sin energi. Straumproduserande solenergi - der sola sin energi vert brukt til å skape spennings-forskjell mellom plater av silisium. Spenningsforskjellen vert tatt ut som likeretta straum. Det er utvikla fleire ulike teknologiar med bl.a. tynnfilm. Solceller utnyttar % av sola sin energi ved optimal innstråling. Fordelar: Fornybar energikjelde Stort potensial Ulemper: Plasskrevjande Høge kostnader Side 33 av 35

34 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Kvam herad Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Kvam herad. Feil- og avbrotsstatistikk. Kvam Kraftverk AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Illustrasjonar Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Småkraftverk Pellets Framsidefoto: Norheimsund kjelde: Wikipedia Side 34 av 35

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

Energiutgreiing Jølster kommune

Energiutgreiing Jølster kommune Energiutgreiing Jølster kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Solund kommune

Energiutgreiing Solund kommune Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Energiutgreiing Austrheim kommune

Energiutgreiing Austrheim kommune Energiutgreiing Austrheim kommune 2011 SAMANDRAG Kjelstraumen (kjelde: www.nordhordland.no ) Austrheim kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Energiutgreiing Lindås kommune

Energiutgreiing Lindås kommune Energiutgreiing Lindås kommune 2011 SAMANDRAG Knarvik sett frå Høgstefjellet i Bergen kommune (kjelde:wikipedia) Lindås kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Meland kommune

Energiutgreiing Meland kommune Energiutgreiing Meland kommune 2011 SAMANDRAG Frekhaug (kjelde: www.meland.iskole.no ) Meland kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Samnanger kommune

Energiutgreiing Samnanger kommune Energiutgreiing Samnanger kommune 2011 SAMANDRAG Frå Kvittingen (kjelde: wikipedia) Samnanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv 2 394 pr. 01.01.2011 Liten auke 2,43 pers. pr. husstand.

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune 2011 SAMANDRAG Coast Center Base (foto: Gisle A. Aloysius) Fjell kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL Av Arne Jan Engen og Marius Eilertsen, Sweco Norge AS Samandrag Gjennom dei siste åra har det i Europa etablert seg ei erkjenning om at energiforsyninga må

Detaljer

Energiutgreiing Masfjorden kommune

Energiutgreiing Masfjorden kommune Energiutgreiing Masfjorden kommune 2011 SAMANDRAG Haugsvær (kjelde: www.reuber-norwegen.de) Masfjorden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Radøy kommune

Energiutgreiing Radøy kommune Energiutgreiing Radøy kommune 2011 SAMANDRAG Stemning: kjelde: www.radoy.kommune.no Radøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Energiutgreiing Vaksdal kommune

Energiutgreiing Vaksdal kommune Energiutgreiing Vaksdal kommune 2011 SAMANDRAG Dale (kjelde: www.vaksdal.kommune.no ) Vaksdal kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Fedje kommune

Energiutgreiing Fedje kommune Energiutgreiing Fedje kommune 2011 SAMANDRAG Fedje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Fedje, (kjelde: trekearth.com)

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutgreiing Øygarden kommune

Energiutgreiing Øygarden kommune Energiutgreiing Øygarden kommune 2011 SAMANDRAG Øygarden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Rong (kjelde: www.hordaland.no) 4 300

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Energiutgreiing Askvoll kommune

Energiutgreiing Askvoll kommune Energiutgreiing Askvoll kommune Foto: Merete Husmo Høidal - NRK 2013 SAMANDRAG Askvoll. Kjelde: http://peaceheart.blogg.no Askvoll kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Sund kommune

Energiutgreiing Sund kommune Energiutgreiing Sund kommune 2011 SAMANDRAG Sund kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Glesnes, foto: Roar Christiansen/

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme Fjordvarme Oppvarming og kjøling med fjordvarme på Nordfjordeid Fjordvarme AS Magne Hjelle dagleg leiar 29. okt 2008 Innhald Presentasjon av fjordvarmekonseptet Teknologi Om Fjordvarmeprosjektet Konkret

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Høyanger kommune

Energiutgreiing Høyanger kommune Energiutgreiing Høyanger kommune 2011 SAMANDRAG Høyanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Siplo (foto: Vidar Gudvangen)

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Kort om energimerking > Alle bygningar som skal seljast eller leigast ut, skal vere energimerkte. > Alle bygningar over 1000 m 2 skal vere energimerkte. > Energimerking gjer du på www.energimerking.no.

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Energiutgreiing Odda kommune

Energiutgreiing Odda kommune Energiutgreiing Odda kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad Energiutgreiing 2013 Ulvik herad Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad April 2004 INNHALD INNHALD 2 SAMANDRAG 4 BAKGRUNN 6 NOVERANDE ENERGISYSTEM 7 1. Systemutgreiing 7 a. Kraftforsyninga 7 b. Olje/parafin 8 c. Gass 8 d. Biobrensel 8 e. Varmepumper

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)

Detaljer

Energiutredning Askøy kommune

Energiutredning Askøy kommune Energiutredning Askøy kommune 2011 SAMMENDRAG Askøy kommune Innbyggere Størrelse husstander Næringsliv Nybygging Vannbåren varme Vannkraft Vannkraftpotensiale Nettutfordringer Askøybroen (kilde: www.tu.no)

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

"Din lokale energileverandør!"

Din lokale energileverandør! Hardanger Energi AS deltek i eit prosjekt som går under namnet SORIA (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av Ams ) Beskrivelse: «Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har besluttet innføring

Detaljer

Energiutgreiing. Luster kommune

Energiutgreiing. Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 Energivegar inn i framtida Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 solenergi mengder solinnstråling årleg solinnstråling 85 W per horisontal m 2 730 kwh per horisontal m 2 730 GWh per horisontal

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010 Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i er lokalisert på vestlandet, nord/aust i Rogaland Geografisk Høgspentnett Høgspentnett Historikk Starta 1916 Kommunalt

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Energiutredning Askøy kommune

Energiutredning Askøy kommune Energiutredning Askøy kommune 2013 SAMMENDRAG Utsikt mot Bergen (foto: Askøy Energi AS) Askøy kommune Innbyggere Størrelse husstander Næringsliv Nybygging Vannbåren varme Vannkraft Vannkraftpotensiale

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

SOGN OG FJORDANE ENERGI

SOGN OG FJORDANE ENERGI SOGN OG FJORDANE ENERGI Johannes Rauboti, konsernsjef Fylkestinget, Loen, 13. juni 2017 Denne presentasjonen Om SFE og resultatet 2016 Investeringsplanar og emisjon i SFE Utgreiingar med andre selskap

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer