Energiutgreiing Gaular kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Gaular kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013

2 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Frå Gaularfjellet. Kjelde: Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Gaular kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar 2923 pr. 1. jan 2013 Svakt aukande 2,72. Større enn snitt, svakt aukande Stor jordbrukskommune, lite industri bueiningar Skal aukast Overskot eksporterast Dette er avgrensa Ingen spesielle Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2012 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Hushald 17,5 0,5 0,1 7,5 0,0 25,6 Hytter og fritidshus 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 Tenesteyting 10,2 0,8 0,1 0,0 0,0 11,2 Industri 0,6 0,4 0,0 0,0 0,0 1,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 3,8 0,3 0,0 0,0 0,0 4,1 Sum 33,8 2,1 0,2 7,5 0,0 43,6 Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. Side 2 av 27

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 15 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 17 5 NY ENERGITILGANG SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 21 6 AKTUELT OMRÅDE INDUSTRIOMRÅDET VED E FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER 24 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV 26 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 27 ILLUSTRASJONAR 27 FIRMA/ PERSONAR 27 Side 3 av 27

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Sunnfjord Energi AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Gaular kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Gaular kommune vart utarbeidd og presentert i Energiutgreiing Gaular kommune 2006 er oppdatert med omsyn på statistikk og kjende endringar i framtidig energibehov. Ved rullering 2007 vart statistikkdelen oppdatert og kjende endringar lagt inn. Statistikk for sysselsetting vart endra. Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. I 2013 er lading av elbilar tatt med. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Solheim, Viksdalen. Foto: Arnt Helge Solheim. Kjelde: TRAFOJOBB. Kjelde: Foto: Vegar Erstad/NRK Rullering 2013 Oppstartsmøte 21. august 2013 Stad Frå kommunen For energiverk Kommunehuset Rådmann Helge Følid Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Kommunen Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på industriområdet ved E39 Side 4 av 27

5 2 KOMMUNEN Gaular kommune strekkjer seg frå fjord til fjell i eit variert naturlandskap. Gaularvassdraget er ein livsnerve som kjem frå Gaularfjellet/ Jostedalsbreen og renn ut i den mektige Osfossen inst i Dalsfjorden. Gaular kan kallast "Fosselandet" med sine 28 store og små fossar. Storehesten og Litjehesten er ruvande fjellpunkt i regionen. Gaular har tre skular og tre bamehagar, ein i kvart bygdesenter, Sande, Viksdalen og Bygstad. Gaular kommune er prega - både geografisk og politisk - av elva som har gjeve kommunen namn. Det sju mil lange Gaularvassdraget har skapt liv og næring i dalføret, men også vore opphav til ein av dei hardaste kampane om vassdragsvern i Noreg. Vernevedtaket frå 1993 er framleis omstridd i kommunen. Gaula er og ei ettertrakta lakseelv. Frå Bringeland vert eitt av Skandinavias største helikopterselskap, Airlift, styrt. Der ligg og Førde Lufthamn. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Klimadata for Gaular Middeltemperatur 5,5 C Nedbørsnormal 2025 mm Graddagstal 1403 Side 5 av 27

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Gaular kommune Folketal og busetnad Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad. Folketal i kommunen Dette er svakt aukande 3,3 2,8 Personar pr. husstand Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. 2,3 1, Kommunen Fylket Landet Husstandar i kommunen Desse er store og storleiken aukar Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting Nybygging i kommunen nye bueiningar dei siste åra Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Ca 400 og stabilt i følge KOSTRA Kommunen sjølv oppgir 446 bygg Side 6 av 27

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Flest sysselsette innan tenesteyting Dei største verksemdene i kommunen i 2012 var Maritim Montering, Airlift, Nistad Transport og Sygna Transport. Kårstad Transport var konkurs i Delar av verksemda er starta opp att. Sunnfjord Sag gjekk konkurs i Det er planar om ny oppstart. Foto og kjelde: Airlift Eurocopter AS 350. Kjelde: Side 7 av 27

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Det alt vesentlege av det stasjonære energiforbruket i Gaular kommune blir dekt av elektrisitet. Sunnfjord Energi AS er områdekonsesjonær for kommunen og eig og driv straumnettet. Nettverksemda er regulert av Norges vassdragsog energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette inneber at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktørar er fastlagt. Innmating til Gaular kommune kjem frå gjennomgåande 66 kv ringnett med avgreining til Sande sekundærstasjon og 22 kv linjer. Kraftsystemet i Gaular kommune er i hovedsak bygd opp med eit 22 kv luftnett. Regionalnettet mellom Stakaldefoss, Sande og Hålandsfoss er bygd for 132 kv, men driftspenninga er 66 kv. Grunna forsterking av linjenettet til Lutelandet, må spenninga hevast frå 66 til 132 kv. Statnett har fått konsesjon på ei ny 420kV-linje mellom Sogndal og Ørskog. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Sunnfjord Energi sin base på Sande. Foto: Ottar Starheim, NRK. Kjelde: Arbeidarane som bygde kraftlina til Lunde vart frakta til og frå arbeidet på denne lastebilen. Ved rattet Karl Sygna. Biletet er teke på Hjelmeland. Fylkesarkivet. Sunnfjord Energi sitt administrasjonsbygg i Førde. Foto: Nils Ola Strand Side 8 av 27

9 % GWh Energiutgreiing Gaular kommune ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Hovudtal 2012 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Det vert nytta mykje ved (biobrensel) til oppvarming av bustader 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 Leveringstryggleik Fylket Landet Kommunen Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2012 var på 99,953% Resultatet i 2011 skuldast uver som «Dagmar». Gaular vart hardt råka Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarme i Gaular kommune. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Gaular. Bruken er i hovudsak knytt til drift av storkjøken. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Kjelde: Side 9 av 27

10 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Større bruk av bio enn fylke og land Svært liten bruk av gass Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Hushald og tenesteyting brukar mest Faktisk energibruk 2012 GWh Hushald 25,6 Hytter og fritidshus 1,7 Tenesteyting 11,2 Industri 1,0 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 4,1 Sum 43,6 Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 10 av 27

11 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Gaular kommune 2013 Klimakorrigert energibruk 2012 GWh Hushald 26,4 Hytter og fritidshus 1,7 Tenesteyting 11,5 Industri 1,0 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 4,2 Sum 44,8 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0, Barnehagar 0,0 684 Skular 1, Institusjonar 1, Idrettsbygg 0,0 : Kulturbygg 0,0 252 Sum 2, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Spesifikk energibruk (kwh/m²) Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Utfra normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Vel kwh/år referert til normtal Side 11 av 27

12 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin vedtekne energi- og klimaplan er det mål om å redusere bruken av energi i kommunale bygg med 15% i planperioden ( ). Energifleksibelt areal skal også aukast. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. * Gaular kommunehus,foto: Ottar Starheim, NRK. Kjelde: Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. I denne prosessen bør det gjennomførast energianalyser for å finne byggspesifikke tiltak som gir energisparing. Planen bør og ha ei liste over prioriterte tiltak. Sparetiltak kommunale bygg Sjå tiltak i energi- og klimaplan Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan for større, kommunale bygg Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 87% Tomannsbustad 6% Rekkehus 2% Bustadblokk 1% Bufellesskap 2% Andre byggtypar 2% Bustadstruktur i kommunen Dei aller fleste bur i einebustad Side 12 av 27

13 Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2012 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar mindre el enn fylkessnittet Brukar meir bio enn snitt 3.3 Vassboren varme Fleire større bygg i kommunen har vassboren varme, mellom andre Sjukeheimen og Viksdalen skule. I den kommunale energi- og klimaplanen for Gaular er det nedfelt mål om å auke arealet med vassboren varme. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Frå energi- og klimaplan Alle nye kommunale bygg skal ha vassboren varme. Side 13 av 27

14 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og Sunnfjord Energi AS er desse kraftverka registrerte i Gaular kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Skyggeelva 4,8 15 Vallestadfossen 1,0 8 Vågen 0,4 2 Økslandselv 2 0,3 1 Økslandselv 3 0,3 1 Viken Kraft 0,2 1 Økslandselv 1 0,2 0 Karsten Hestad 0,1 1 Norvald Hestad 0,0 0 Sum 7,2 28 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Vågen Minikraftverk i Gaular. Kjelde: Foto: Bjørn Lauritzen, Småkraftforeningen Annan, utnytta energitilgang Ifølge skogbrukssjefen vart om lag 400 m 3 avvirka til ved i Dette tilsvarer ca. 0,7 GWh. Massetilveksten innan lauvskog er på ca m 3 /år. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Det brukast mykje ved til oppvarming i Gaular kommune Side 14 av 27

15 GWh Energiutgreiing Gaular kommune Energibalanse Gaular kommune brukar meir enn det som produserast av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt. Noko vert også selt ut av kommunen Energibalanse 2012 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse El vert eksportert ut av kommunen Avvirkar bioenergi til lokal bruk Litt ved selgast utanfor kommunen Vallestadfossen Kraftverk i Viksdalen. Kjelde: Side 15 av 27

16 GWh GWh Energiutgreiing Gaular kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Prognosert energibruk i kommunen Størst venta vekst innan tenesteyting og hushald/hytter Bruk av elektrisitet aukar mest Side 16 av 27

17 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem. I 2014/15 er det planlagt å bygge 12 km med 20 kv linje mellom Bygstad og Sande. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Nettet har ingen større flaskehalsar når det gjeld framtidig elforsyning Ny linje Bygstad-Sande skal byggast Energiomlegging En del av dei større bygga i Gaular har vassboren varme og oljefyr. Viksdalen skule har erstatta oljekjel med vatn/vatn varmepumpe. Større bruk av varmepumper er aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 17 av 27

18 Ladepunkt for elbil Kommunen har 2 ladepunkt for elbil. Det vert fortløpande vurdert om det er behov for kommunale ladeplassar. I Fylkesdelplan for klima og miljø er det vedteke at Fylkeskommunen vil arbeide med å redusere klimagassutslepp og førebyggje utslepp gjennom endring i produksjon, forbruk og samfunnsinstitusjonar som bidreg til utslepp. Som ein av strategiane til å gjennomføre dette, er det vidare vedteke å effektivisere personbilar og redusere forbruk av drivstoff ved privat bilkøyring. Eit av fleire tiltak i planen er å «sikre infrastruktur for elbilar». Fylkeskommunen har hatt eit møte med fleire av nettselskapa i fylket (Sognekraft, Sunnfjord Energi, Stryn Energi og SFE) rundt etablering av hurtigladepunkt. Nettselskapa er positive til å bidra til utbygging av fleire ladepunkt. Det er viktig å sikre infrastruktur for el-bilar internt i fylket, samstundes som ein legg til rette for reise mellom fylka. Normalladepunkt (om lag 8 timar) har dei fleste kommunane i fylket i dag, men hurtigladestasjonar som eit supplement til dette vil gjere det «tryggare» å køyre elbil i fylket. Elbil type Tesla. Kjelde: Side 18 av 27

19 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Småkraft NVE si ressurskartlegging viser 116 utbyggingsprosjekt med eit samla potensiale på om lag 25 MW og 100 GWh i Gaular. Her er eit tabellmessig oversyn for planlegde utbyggingsprosjekt i kommunen: Planlagde kraftverk MW GWh Selselva 4,8 20 Kvamselva 2,8 10 Senneset 1,8 5 Strufossen 0,6 4 Oppedalselva/Lyngstadfossen 0,5 2 Ingrid Døskeland 0,7 3 Yndestad 0,4 1 Hauken Selstad 1,0 8 Kapstad/Njøsen 1,4 5 Ole Døskeland, Sygna 0,3 2 Åselva 0,8 5 Pytten, Skilbred 0,1 1 Årbergsdalen 0,5 2 Skilbrei 0,1 0 Anders Espeland 0,1 0 Hage 0,2 1 Fauske 4,0 12 Karsten Hestad 0,0 0 Fosslifossen 0,5 2 Arild Horsevik 0,2 1 Sum 20,6 83 Hauken/Selstad har fått endeleg avslag på konsesjonssøknaden. NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Ny elproduksjon i kommunen Det er avgrensa utbyggingspotensiale Hestagrend. Kjelde: Side 19 av 27

20 5.2 Vindkraft I Gaular kommune er vindressursane avgrensa. 5.3 Bioenergi Massetilveksten av lauvskog er kring m 3 i Gaular. Berre om lag 400 m 3 av dette vert avvirka til veg. Det seier seg sjølv at det er mogleg å ta ut vesentleg meir bioenergi frå skogen. I område med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er mogleg Side 20 av 27

21 5.4 Spillvarme Vi har ikkje funne verksemder med utnyttbar spillvarme. 5.5 Avfall Avfallet vert levert til Sunnfjord Miljøverk IKS (SUM). Gjenvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i denne kommunen. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. SUM: Ny sorteringshall for avfall 2006 Kjelde: 5.6 Andre energikjelder Mange av innbyggarane i Gaular kommune bur nær sjø, elv eller vatn. Nokre få utnyttar denne energikjelda til oppvarming og frikjøling. Potensialet for auka utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå sjø/vatn Bygstad sett frå Storehesten. Foto: Per Olav Bøyum Kjelde: Side 21 av 27

22 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Industriområdet ved E39 Ved denne rulleringa vart nettselskap og kommune samde om å setje spesielt fokus på industriområdet ved E39 sidan mellom andre Nistad Transport AS skal flytte hit. Energibehov Det er for tidleg å seie noko om dette no då området er i planleggingsfasen. Aktuelle løysingar og alternativ Det bør vere aktuelt å tenke seg ein felles energisentral i området med nærvarmenett. Dette føreset at bygga får innlagt vassboren varme. Det er god tilgang på lokal bio i området. Dette gjer det aktuelt å sjå på ein varmesentral basert på biobrensel, men også til næringsutvikling innan bioenergi. Vatn- (elv eller borehol) eller luftbaserte varmepumper som energikjelde i nærvarmenettet bør vurderast. Det er sikker tilgang på elektrisk energi til området. Derfor vil elkjel egne seg som spisslast og backup. Området ligg nær elva og eit kjølenett basert på frikjøling bør vurderast for billeg dekking av kjølebehov. Dette føreset vassborne batteri i ventilasjonsanlegg. Framlegg til vidare arbeid Vi gjer framlegg om at kommune og eventuell ekstern utbyggar i samarbeid med nettselskapet utarbeider eit forprosjekt for varme- og kjøleløysing i området. Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Valet skal grunngjevast. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekkning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingarr i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. På bakgrunn av utgreiinga kan det vere vanskeleg for kommune, områdekonsesjonær og andre aktørar å avgjere kva tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløøysingar likevel peikar seg ut som særlig aktuelle for vidare analyser, bør utgreiinga peike på dette. Utgreiinga kan også peike på kva analyser eller tiltak som bør vere av spesiell interesse for dei ulike aktørane. Side 22 av 27

23 Kart over området Område N18 (477 dekar) ved E39 skal nyttast til næringsverksemd. Side 23 av 27

24 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader Ingen spesielle føresetnader er brukt for denne kommunen. Alle framskrivingar er gjort med grunnlag i dei generelle føresetnadane. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2012 (trendframskriving med grunnlag i nasjonale data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2012 er det nytta 0,8 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 24 av 27

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 21,0 21,1 21,6 21,6 22,5 21,4 21,3 22,5 22,8 21,4 25,6 Hytter og fritidshus ,0 1,0 1,1 1,3 1,4 1,6 1,6 1,7 Tenesteyting 8,2 8,7 8,9 8,5 8,8 9,2 10,0 10,5 10,8 10,4 11,2 Industri 8,7 5,4 5,5 3,0 3,4 2,9 2,8 2,4 2,3 1,6 1,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 7,5 7,8 8,0 8,3 8,0 8,1 5,5 5,5 5,3 5,3 4,1 Sum 45,5 42,9 44,0 42,4 43,7 42,7 40,9 42,3 42,8 40,3 43,6 År Hushald 26,1 26,5 27,0 27,4 27,9 28,4 28,8 29,3 29,7 30,2 Hytter og fritidshus 1,9 2,0 2,2 2,4 2,6 2,7 2,9 3,1 3,2 3,4 Tenesteyting 11,4 11,7 12,0 12,3 12,6 12,9 13,2 13,5 13,8 14,1 Industri 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 3,8 3,4 3,1 2,8 2,4 2,1 1,7 1,4 1,1 0,7 Sum 44,1 44,7 45,3 45,9 46,5 47,1 47,6 48,2 48,8 49,4 Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 22,4 22,4 23,1 23,0 25,0 22,8 23,2 24,1 21,7 23,5 26,4 Hytter og fritidshus ,0 1,0 1,1 1,3 1,4 1,6 1,6 1,7 Tenesteyting 8,7 9,2 9,5 9,0 9,7 9,7 10,8 11,2 10,3 11,3 11,5 Industri 8,7 5,4 5,5 3,0 3,4 2,9 2,8 2,4 2,3 1,6 1,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 8,0 8,2 8,4 8,8 8,8 8,6 5,9 5,9 5,1 5,8 4,2 Sum 47,8 45,2 46,5 44,8 47,9 45,1 44,0 45,0 41,0 43,7 44,8 År Hushald 26,1 26,5 27,0 27,4 27,9 28,4 28,8 29,3 29,7 30,2 Hytter og fritidshus 1,9 2,0 2,2 2,4 2,6 2,7 2,9 3,1 3,2 3,4 Tenesteyting 11,4 11,7 12,0 12,3 12,6 12,9 13,2 13,5 13,8 14,1 Industri 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 3,8 3,4 3,1 2,8 2,4 2,1 1,7 1,4 1,1 0,7 Sum 44,1 44,7 45,3 45,9 46,5 47,1 47,6 48,2 48,8 49,4 Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 29,6 29,7 29,8 31,4 30,9 31,7 32,6 33,2 33,6 32,3 33,8 Petroleum 8,5 5,8 6,3 1,7 3,3 2,3 2,1 1,9 1,9 1,7 2,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,3 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 Bio 7,3 7,3 7,8 9,0 9,1 8,4 5,9 7,0 7,1 6,2 7,5 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 45,5 42,9 44,0 42,4 43,7 42,7 40,9 42,3 42,8 40,3 43,6 År El 34,4 35,0 35,6 36,1 36,7 37,3 37,9 38,5 39,1 39,7 Petroleum 2,1 2,0 2,0 2,0 1,9 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 Gass 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Bio 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,6 7,6 7,6 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 44,1 44,7 45,3 45,9 46,5 47,1 47,6 48,2 48,8 49,4 Side 25 av 27

26 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,51 2,54 2,54 2,55 2,56 2,57 2,59 2,67 2,66 2,67 2,72 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,72 2,74 2,77 2,79 2,82 2,84 2,86 2,88 2,91 2,93 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2012 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Vardneset, Viksdalsvatnet. Kjelde: Side 26 av 27

27 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Illustrasjonar Firma/ personar Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Gaular kommune. Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Gaular kommune. Feil- og avbrotsstatistikk. Sunnfjord Energi AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Pellets Sunnfjord Energi AS Nettsjef Helge Robert Midtbø Siv.ing elkraft Bjarte Kapstad Gaular kommune Rådmann Helge Følid SFE Rådgjeving Seniorrådgjevar Nils Ola Strand Side 27 av 27

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Jølster kommune

Energiutgreiing Jølster kommune Energiutgreiing Jølster kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Solund kommune

Energiutgreiing Solund kommune Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Energiutgreiing Askvoll kommune

Energiutgreiing Askvoll kommune Energiutgreiing Askvoll kommune Foto: Merete Husmo Høidal - NRK 2013 SAMANDRAG Askvoll. Kjelde: http://peaceheart.blogg.no Askvoll kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Energiutgreiing Lindås kommune

Energiutgreiing Lindås kommune Energiutgreiing Lindås kommune 2011 SAMANDRAG Knarvik sett frå Høgstefjellet i Bergen kommune (kjelde:wikipedia) Lindås kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for

Detaljer

Energiutgreiing Austrheim kommune

Energiutgreiing Austrheim kommune Energiutgreiing Austrheim kommune 2011 SAMANDRAG Kjelstraumen (kjelde: www.nordhordland.no ) Austrheim kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutgreiing. Luster kommune

Energiutgreiing. Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Meland kommune

Energiutgreiing Meland kommune Energiutgreiing Meland kommune 2011 SAMANDRAG Frekhaug (kjelde: www.meland.iskole.no ) Meland kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Odda kommune

Energiutgreiing Odda kommune Energiutgreiing Odda kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Energiutgreiing Masfjorden kommune

Energiutgreiing Masfjorden kommune Energiutgreiing Masfjorden kommune 2011 SAMANDRAG Haugsvær (kjelde: www.reuber-norwegen.de) Masfjorden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Energiutgreiing Radøy kommune

Energiutgreiing Radøy kommune Energiutgreiing Radøy kommune 2011 SAMANDRAG Stemning: kjelde: www.radoy.kommune.no Radøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing Samnanger kommune

Energiutgreiing Samnanger kommune Energiutgreiing Samnanger kommune 2011 SAMANDRAG Frå Kvittingen (kjelde: wikipedia) Samnanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv 2 394 pr. 01.01.2011 Liten auke 2,43 pers. pr. husstand.

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Energiutgreiing Øygarden kommune

Energiutgreiing Øygarden kommune Energiutgreiing Øygarden kommune 2011 SAMANDRAG Øygarden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Rong (kjelde: www.hordaland.no) 4 300

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Energiutgreiing Sund kommune

Energiutgreiing Sund kommune Energiutgreiing Sund kommune 2011 SAMANDRAG Sund kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Glesnes, foto: Roar Christiansen/

Detaljer

Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune

Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune Energiutgreiing Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Vågsøy kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord Formålet med energiutgreiinga er først og fremst å skaffa fram eit faktagrunnlag om energibruk og energisystem i kommunen. Dette materialet er forventa å danna

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme Fjordvarme Oppvarming og kjøling med fjordvarme på Nordfjordeid Fjordvarme AS Magne Hjelle dagleg leiar 29. okt 2008 Innhald Presentasjon av fjordvarmekonseptet Teknologi Om Fjordvarmeprosjektet Konkret

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Energiutgreiing Fedje kommune

Energiutgreiing Fedje kommune Energiutgreiing Fedje kommune 2011 SAMANDRAG Fedje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Fedje, (kjelde: trekearth.com)

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2013 SAMANDRAG Florø. Kjelde: www.seilmagasinet.no. Foto: Rune Helland Flora kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Elkraftproduksjon

Detaljer

Energiutgreiing Høyanger kommune

Energiutgreiing Høyanger kommune Energiutgreiing Høyanger kommune 2011 SAMANDRAG Høyanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Siplo (foto: Vidar Gudvangen)

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Energiutgreiing Gulen kommune

Energiutgreiing Gulen kommune Energiutgreiing Gulen kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2005 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane 23.03.2009 23.03.2009 1 Vi får Norge til å gro! Prosjekt småskala kraftverk næringsveg i bygdene på

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Energiutgreiing - Moskog industriområde

Energiutgreiing - Moskog industriområde Energiutgreiing - Moskog industriområde 1. Innleiing I samband med reguleringsarbeid for Moskog industriområde er det vedteke at energiforsyning til området skal vurderast, jf pt 2.5 i planprogrammet.

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Forord I følgje forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

Energiutgreiing 2010. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2010. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2010 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012 Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft AgroNordvest Loen 10.11.2012 Fornybar elproduksjon i landbruket 2-årig prosjekt frå 01.10.11 med prosjekt-leiar Terje Engvik omfattar vindkraft

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer