Sesjon 1A. Norsk konferanse om utdanning og læring Trondheim, mai Seniorrådgiver Ole-Erik Yrvin, BLD Forsker Dag Slettemeås, SIFO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sesjon 1A. Norsk konferanse om utdanning og læring Trondheim, 11. - 13. mai 2006. Seniorrådgiver Ole-Erik Yrvin, BLD Forsker Dag Slettemeås, SIFO"

Transkript

1 Sesjon 1A NKUL Norsk konferanse om utdanning og læring Trondheim, mai 2006 Seniorrådgiver Ole-Erik Yrvin, BLD Forsker Dag Slettemeås, SIFO

2 DENNE SESJONEN Ikke så tilbakeskuende (planer, høringer) Mer fremover muligheter, utfordringer for faget. Endring pga IKT for samfunnsfag (videregående) utgår Utdanningsdirektoratet: IKT for samfunnsfag utgår som eget fag. Informasjonsteknologi som programfag skal kun inngå i programområde for realfag (jf. Brev av fra KD til Ut.dir.) Elementer av høringsutkastet til læreplan i IKT for samfunnsfag er innarbeidet i programfaget informasjonsteknologi Dermed må elever i programområde samfunnsfag og økonomi henvises til faget IT som ligger under programområde realfag. Samfunnsperspektiv på IKT forsvinner? eller en utfordring for samfunnsfaget å innarbeide dette perspektivet? Først: Kunnskapsløftet og læreplaner.

3 KUNNSKAPSLØFTET - kultur for læring Fra St.meld. 30 (2003/4) Kultur for læring Omfatter hele grunnopplæringen Mål: elever og lærlinger skal bli mer kompetente i møtet kunnskapssamfunnets utfordringer skal skapes en bedre kultur for læring mål skal bli tydeligere grunnleggende ferdigheter skal styrkes økt fleksibilitet, differensiert og tilpasset opplæring basert på enkeltindividets forutsetninger og behov kompetanseutvikling av skoleledere, lærere og instruktører nye læreplaner utvikles

4 LÆREPLANER Nye læreplaner utviklet for alle fag i grunnopplæringen Mer sammenheng mellom grunn- og videregående opplæring. Mindre detaljerte læreplaner men tydeligere kompetansemål ( middelet overlates til lærestedene og grunnleggende ferdigheter fokuseres). 5 grunnleggende ferdigheter integreres på alle nivå og i alle fag: Utrykke seg muntlig Lese Skrive Regne Bruke digitale verktøy Bruk av digitale verktøy fordrer de 4 andre ferdighetene De grunnleggende ferdighetene integreres i kompetansemålene For samfunnsfaget IKT innlemmes på fagets premisser

5 STRUKTUR I GRUNNOPPLÆRING Grunnskole: barnetrinn (1. 7.) ungdomstrinn (8. 10.) Videregående skole: Utdanningsprogrammer - (studieretninger) Videregående trinn 1 (Vg1) - (GK) Vg2 - (VKI) Vg3 - (VKII) Programområde - (kurs) Fellesfag (FF) - (felles allmenne fag) Programfag - (studieretningsfag) Valgfrie programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogrammer Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende utdanningsprogrammer Videregående opplæring: 3 studieforberedende og 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

6 INNFØRINGSTAKT - læreplaner Høst 2006: klasse Vg1 Høst 2007: 10. klasse Vg2 Høst 2008: Vg3 Kilde: Webclipart.com Slik felles innfasing utfordring for enkeltskoler spesielt med tanke på digitale ferdigheter

7 SENTRALE NETTADRESSER (Kunnskapsløftet) (Kunnskapsdepartementet) (Utdanningsdirektoratet. Kilde til nettoversikten nedenfor) inneholder ulike data og resultater knyttet til den enkelte skole og skoleeier + veiledningsressurser som gir skolen grunnlag for å drive systematisk kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av opplæring for elevene og lærlingene. tjeneste for elever, lærlinger, lærere og skoleledere, foresatte og andre som er interessert i skole og læring. Skolenettet er en ressursbank og læringsarena som blant annet inneholder lenker, nyheter, læringsressurser og aktiviteter for ulike fag og trinn. Skolenettet tilbyr i tillegg en rekke interaktive tjenester til bruk for skolene. (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) - nasjonalt tjenesteytende system som skal bistå skoleeiere med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Inneholder nyheter, tjenester, fagområder, publikasjoner og informasjon om Statped og Statpeds virksomheter/enheter. portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. Portalen lenker videre til andre portaler og nettsteder, og den favner alle brukergrupper, både de som er innenfor og utenfor det formelle utdanningssystemet, og alle utdanningsnivå og faser. er en informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Her skal søkerne finne oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring. Senter for IT i utdanningen skal initiere og stimulere til innovasjon i faglig og pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning grunnopplæringen og lærerutdanningen. ITU ligger under Universitetet i Oslo. i

8 PROGRAM FOR DIGITAL KOMPETANSE Myndigheters satsing på digital kompetanse handlingsplaner: IT i norsk utdanning ( ) IKT i norsk utdanning ( ) Program for digital kompetanse ( ) (KD) Idé om at i morgendagens utdanning må digital kompetanse inngå som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet, på alle nivåer. Programmet skal styrke og formidle innsikten i hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, læringsstrategier og læringsutbytte. 4 satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser Forskning og utvikling Digital kompetanse: bygge bro mellom ferdigheter som det å lese, skrive, regne og kompetanse knyttet til bruk av digitale verktøy i arbeids- og samfunnsliv. Sektorovergripende; rettes mot hele utdanningssektoren (grunnskole, videregående, høyere utdanning, voksnes læring. Langsiktig perspektiv. ITUs rapport Digital skole - hver dag Hevder at Kunnskapsløftet har vært dårlig integrert med Program for digital kompetanse.

9 BEGREPET DIGITAL KOMPETANSE Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk av IKT IKT som eget kunnskapsfelt, dvs. kunnskap om teknologien i seg selv. Bruk av datamaskiner og ulik programvare. Dimensjon 2 IKT brukt i ulike fagområder Den faglige bruken av IKT inkl. kommunikasjonsmulighetene og informasjonstilgangen via internett. Dimensjon 3 IKT og læringsstrategier Refleksjon og kildekritikk. Forholdet mellom ulike læringsarenaer. Forholdet mellom formell og uformell læring. Dimensjon 4 Kulturell kompetanse, digital dannelse Hvordan fungere i kunnskapssamfunnet. Digital dannelse - helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og utvikler sin identitet. Kilde:

10 GRUNNKOMPONENTER I DIGITAL KOMPETANSE Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Kilde: ITU) Grunnleggende ferdigheter (åpne programvare, sortere og lagre informasjon) Laste ned ulike informasjonstyper fra internett Søke (få tilgang til informasjon) Navigere (orientere seg i digitale nettverk, jf. læringsstrategier) Klassifisere (organisere info i forhold til en klassifikasjon, sjanger, e.l.) Integrere (sammenligne og sammenstille ulik typer informasjon) Evaluere (vurdere kvalitet, relevans, objektivitet og nytte av informasjonen, jf. kildekritikk) Kommunisere (uttrykke seg gjennom ulike medier) Samarbeide (inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre) Skape/kreativitet (produsere og sammenstille, utvikle noe nytt) NB! Denne kompetanse må bygges over tid, med fokus på mest relevante områder for de ulike årskullene.

11 Vedtatt SAMFUNNSFAGET faglig struktur Årstrinn HOVEDOMRÅDE -Historie -Geografi -Samfunnskunnskap Programfag i studieforberedende utdanningsprogrammer IKT for samfunnsfag utgår. Vg1/Vg2 -Individ og samfunn -Arbeids- og næringsliv -Politikk og demokrati -Kultur -Internasjonale forhold IKT for samfunnsfag -Digitalt utstyr -Nettsteder og multimediautvikling -Informasjonssamfunnet -Programvare i økonomi og samfunnsfag -Emne til valg - Læreplan - Kompetansemål - Eksempler på bruk av internett

12 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Struktur Årstrinn HOVEDOMRÅDE Historie Geografi Samfunnskunnskap Vg1/Vg2 Individ og samfunn Arbeids- og næringsliv Politikk og demokrati Kultur Internasjonale forhold Samfunnsfag gjennomgående fag i grunnopplæringen I Vg1/2 5 hovedområder, og samf.kunnskap og økonomi integrert i hver av disse Det er formulert kompetansemål for hvert hovedområde Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng

13 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger (vagt) søke etter informasjon utforske nettsteder utøve kildekritikk og nettvett velge ut relevant informasjon om faglige temaer Digitale ferdigheter vil også si å være orientert om personvern og opphavsrett kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land.

14 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG HISTORIE Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etter 4. årstrinn Presentere historiske emne ved hjelp av skrift, tegninger, bilde, film, modeller og digitale verktøy Etter 7. årstrinn Lage visuelle fremstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer ved hjelp av digitale verktøy Etter 10. årstrinn Drøfte menneskeverd, rasisme, og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

15 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG GEOGRAFI Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etter 4. årstrinn Samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder og bruke dem til å samtale om steder, folk og språk Planlegge og presentere reiser til nære steder ved hjelp av kart og internett Etter 7. årstrinn Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eget fylke, nabofylke, de samiske bosettingsområdene, Norge, Europa og andre verdensdeler Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy Etter 10. årstrinn Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn Gjøre rede for egne rettigheter og konsekvenser når en arbeider på internett og publiserer sitt eget materiale

16 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG SAMFUNNSKUNNSKAP Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etter 4. årstrinn Finne frem i trykte og digitale medium, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres (digitalt?) Følge enkle regler for personvern når en bruker internett Etter 7. årstrinn Forklare hvordan informasjon fra massemedium og kommersiell påvirkning kan innvirke på forbruksvaner Norge (på grensen?) Samtale om hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symbol og lage en visuell presentasjon av disse (digitalt?) Etter 10. årstrinn Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosessen og resultatene Gi eksempel på og drøfte demokrati som styreform, gjøre rede for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati (faktisk bruk eller bruk av?)

17 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG VG1 OG VG2 Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Individ og samfunn Regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike digitale verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi Bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, grunngi hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forebygges Arbeids- og næringsliv Bruke digitale verktøy til å hente ut informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag Trekke ut hovedlinjene i resultat- og balanseregnskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy Politikk og demokrati (ingen kompetansemål for digitale ferdigheter) Kultur (ingen kompetansemål for digitale ferdigheter) Internasjonale forhold Bruke digitale verktøy til å finne eksempel på ulike typer konflikter i verden og presentere en aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løse konflikten (digital presentasjon eller valgfritt?)

18 KOMPETANSEMÅLENE (oppsummert) - Relativt tilfeldig hvilke ferdigheter som plasseres hvor - Lite konkrete kompetansemål i videregående opplæring - Generelt sett relativt vage kompetansemål: Derfor mye frihet (og ansvar) på enkeltskole / enkeltlærer i forhold til å tolke og velge innhold i læringen - Edgar Bostrøm ved HiBu/HiØ: (i tidligere foredrag): Hvordan skal kunnskapsmålene omskrives til gjennomførbare aktiviteter? I tillegg utfordringer knyttet til IKT-ressurser, prioriteringer, lærerkompetanse, etc

19 EKSEMPEL PÅ KOMPETANSEVURDERING: Geografi etter 7. årstrinn Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy 1. Interesser Idéer om reisemål Kartsøk Vurdering av utvalgt sted 2. Planlegging av reise Pass Visum Vaksiner Valutakurs Budsjett Forsikring Mobil i utlandet? 3. Utdypende søk og bestilling av reise Hva synes andre om reisemålet? Hva kan en finne på? Til flyplassen Nettreisebyråer (hotell, fly) 4. Etter turen Plikter, begrensninger (toll, innførsel) Bilder Dele erfaringer (chat, blog, nettside) Presentasjon i klassen NB! Mål å få frem og synliggjøre digital kompetanse - ikke geografisk innhold i sentrum, men hvordan man kan benytte det digitale som verktøy, utøve kritisk sans, orientere seg hos offentlige institusjoner og på en markedsplass, etc - se sammenhenger, egen rolle, rettigheter, ansvar

20 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (1) 1. Interesser: Idé om reisemål: Kartsøk: storbytur, New York, USA Manhattan Satellite Map Hybrid Vurdering av utvalgt sted: Fakta: CIA Factbook: USA, New York Forhold: Utenriksdepartementets landsider Kritisk vurdering: Kilde hvem står bak nettsidene? Troverdig informasjon? Når oppdatert? Finnes det andre og bedre alternativer?

21 2. Planlegging før reise: Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (2) NB! er noe helt annet. Dette er en privat web-wap-sms trafikkvarslingstjeneste Pass: Politiet Last ned Word- eller PDF-skjema på nett Visum: Den amerikanske ambassade For å slippe visum må ha maskinlesbart pass Online spørsmål: Eksempel, maskinlesbart pass: Vaksiner: Informasjon: Helsenett Folkehelseinstituttet Pristest vaksiner: DinSide Kilde: USAs ambassade i Norge Kritisk vurdering: Står samme organisasjon bak.no,.net,.org, etc? Oppgi kilde ved billedbruk. Er det personvernproblemer knyttet til pass/visum? Hvor får man de rimeligste vaksinene?

22 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (3) Valutakurs: Dagbladets valutakalkulator Budsjett: Benyttet enkel multiplikasjons- og summeringsformel i Microsoft Excel eller liknende regneark (eks.:calc fra OpenOffice kontorpakke) Budsjett - New York tur Kategori Antall Personer Pris Totalt Fly Flytog Hotell Taxi Mat Sightseeing Shopping Gaver Postkort Totalt Kritisk vurdering: Hvordan beregnes valutakurs? Er dette prisen jeg får når jeg veksler i banken? Har jeg brukt riktig formel i regnearket?

23 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (4) Forsikringer: Eks.: Aftenposten (Forbrukersiden på nett) Test av reiseforsikring Undersøke beste alternativ. Finnes det andre, bedre sammenlikninger? Hva sier Forbrukerrådet om forsikring? Konfererer med forbrukerportalen på nett: Mobil i utlandet? Betaler jeg når noen ringer meg i USA? Post- og teletilsynets nettsider: Kan mobilen min brukes i USA? Telenors nettsider: sos/treepage.do?findid=

24 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (5) 3. Utdypende søk og bestilling av reise: Hva synes andre om reisemålet?: Online reisebrev: Eks VGs nettavis: Min uke i New York Hva kan en finne på? MustSeeNewYork: Attraksjoner, nabolag, kart, hoteller, begivenheter Til flyplassen: Flytoget: Rutetider, priser (rabatt ungdom) Ikke online billettbestilling Kritisk vurdering: Troverdig lesebrev / anonym / hva synes andre? Hva med reklame på nettsidene? Er turistsidene offisielle? se nærmere på About us og Advertising på nettsidene

25 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (6) Nettreisebyråer (hotell): Gotogate USA Spesialisten KLM Reisefeber Velger Reisefeber: Hotell: 2 voksne, 2 barn 10 dager, Manhattan Kategori: Top Classic Beliggenhet: nær Central Park Valg: Hemsley Park Lane Pris: ,- (208,- over budsjett ) NB! Lurt å sjekke om reisebyrået er medlem av RGF eller IATA Står ofte nederst på nettsiden. Reisefeber.no er innehaver av IATA godkjennelse og har garanti i Reisegarantifondet

26 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (7) Nettreisebyråer (fly): Velger KLM: (trykker så avreiseland: Norge ) NB! gir ikke flyselskapet, men Telenor bedriftskommunikasjon (ubrukt). - Pris funnet på Reisefeber.no, men rimeligere å kjøpe billetter direkte av flyselskapet - Leser Privacy Policy før bestilling for å vite hvordan selskapet håndterer personlig informasjon. - Før bestilling (som gjøres i samråd med foreldre, og som betales med deres kredittkort ), så sjekkes sikkerheten rundt transaksjonen 1) Fra https:// Øverst i adresselinjen 2) Ser etter hengelås nederst på siden Kritisk vurdering: Sammenlikne ulike leverandører; pris, troverdighet, er de medlem av RGF, IATA, Nsafe, etc Sjekker kryptering / sikkerhet før en transaksjon med kredittkort lese Privacy Policy for personlig informasjon.

27 4. Etter turen: Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (8) Plikter, begrensinger Hva kan jeg ha med meg inn i landet? Tollvesenets nettsider Innførsel Bilder Har tatt digitale bilder til geografioppgaven Overføres til nettstedet Flickr eller Eurofoto for lagring og deling (amerikansk) (norsk) Dele erfaringer Benytter blogger, chatter med venner, eller nettsider (Eks.:VG nett) for å skrive reisebrev. Presentasjon i klassen Benytter Microsoft PowerPoint eller OpenOffice Impress Lage nettside med tema New York (aldersgrense 13 år.men enkel å bruke)

28 Budskap: Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy Tilsynelatende enkelt kompetansemål kan tolkes ulike av forskjellige skoler / lærere, gjerne på bakgrunn av tilgjengelig IKT-utstyr og lærerkompetanse. Enten: en enkel synliggjøring av planleggings- og presentasjonsferdigheter (søk på Internett og bruk av presentasjonsverktøy) Eller: synliggjøre omfattende kompetanse i Bruk av PC, nettleser Evne til orientere seg på nett og velge ut gode kilder fra et uendelig tilbud Vise kritisk sans hvem står bak nettsidene, troverdighet, oppdaterte sider? Hente informasjon fra offentlige instanser og myndigheter (borgerrollen) Hente informasjon, sammenlikne pris, kvalitet på private nettsider (forbrukerrollen) Sjekke Privacy Policy, se etter sikkerhetsikoner ved transaksjon, bruk av personlige data Lage budsjett med regneark overføre til presentasjonsverktøy Kvalitets- / garantiordninger RGF, IATA, Nsafe, andre Overføring, behandling, deling av digitale bilder bruke i presentasjoner Benytte digitalt presentasjonsverktøy Lage nettside med mer varig informasjon om temafelt akkumulere kunnskap, samarbeid.

29 IKT FOR SAMFUNNSFAG PROGRAMFAG - benytte som mal? Faget skal (skulle) gi kunnskap om IKT og hvordan den kan benyttes hvordan IKT endrer hverdagen hvordan man kan påvirke og være aktiv medspiller i denne utviklingen Faget skal (skulle) gi trening i kreativ tenkning problemløsning Faget skal (skulle) gi innsikt i hvordan informasjonskløfter oppstår i et samfunn hvordan IKT kan motvirke skillene IKT kan være brobygger mellom grupper og nasjoner Opprettholde visjonen om et helhetlig perspektiv

30 Teknisk og ting: IKT OG SAMFUNNSFAG noen temaer og nettkilder (1) Binære tall trell.org Wikipedia Hva er en byte? DinSide Hva med bokstaver? DinSide Rasterformat Wikipedia Avhending av PC er FAIR gjenvinn Hvordan virker ting? HowStuffWorks Digital video Uninett SPSS-kurs USIT (UiO) (gratis digitalt, videobasert) Utforme multimediaprodukter og nettsteder: Arbeid v/ dataskjerm Arbeidstilsynet Design for alle Norsk Designråd Miljøverndep. Universell utforming Norsk Designråd Tilgjengelig internett Deltasenteret Syntetisk tale Deltasenteret taleopplesing syntetisk_tale_22390

31 IKT OG SAMFUNNSFAG noen temaer og nettkilder (2) Lage en presentasjon ved bruk av IKT-verktøy: Planlegg/gjennomfør forelesning Universitetet i Oslo Webkurs i Office-pakken Dataskolen (privat, gratis) Brukerveiledning for PowerPoint USIT Medieverksted på nett Norsk filminstitutt Lage enkle nettsider Piczo Språkvettregler kloken.no Generelle skriveregler Universitetet i Oslo Kildekritikk, personvern, etikk, etc.: Kildekritikk og web SAFT-prosjektet Høgskolen i Bergen Sjekkliste for kildekritikk ung.no Opphavsrett (introduksjon) Olav Torvund Ytringsfrihet og Grunnloven Lovdata Hva er personvern? Datatilsynet Teknologirådet 2&amid=486 Personvern og ny teknologi forskning.no Nettvettregler nettvett.no

32 IKT OG SAMFUNNSFAG noen temaer og nettkilder (3) Forbrukerproblemstillinger knyttet opp mot IKT: SIFOs standardbudsjett SIFO Husholdningsutgift. historikk Statistisk sentralbyrå Beregn. av månedlige utgifter forbruker.no Mobilkalkulator DinSide Lånekalkulator (bolig) Husbanken Rentekalkulator for boliglån Dine Penger Online Sparekalkulator Dine Penger Online Nettbank (demo) DnB NOR Pensjonskalkulator Trygdeetaten Skatteberegning (2005) Skatteetaten Lovverk Forbrukerkjøpsloven Markedsføringsloven Angrerettloven Forbrukerinstitusjoner Forbrukerrådet Forbrukerombudet /nl html&dep=alle&titt=angre& Klager og tvister Klikk og klag Forbrukertvistutvalget Forbrukssaker i medier FBI TV 2 hjelper deg Forbrukerbevegelsen HearUsNow Merkeordninger E-forum (NSAFE) Tilsyn Post- og teletilsynet

33 IKT OG SAMFUNNSFAG digitale læringsressurser (1) Hva er digitale læringsressurser? Kilde: Høyvis (nasjonalt kompetansesenter for bruk av bredbånd i offentlig sektor) Skole Pedagogisk programvare programvare som er utviklet spesielt for bruk i skolen. Verden inn i skolen ulike læringsressurser som ikke er utviklet spesielt for pedagogisk bruk men som med hell kan brukes i skolen. Skolen ut i verden ulike programvare som skolene kan bruke til "å komme på nett" for å presentere seg selv. Kommunikasjon ulik programvare som kan være nyttig for kommunikasjon mellom skolen og omgivelsene.

34 IKT OG SAMFUNNSFAG digitale læringsressurser (2) Internett versus andre digitale læremidler/ læringsressurser: Nettet har uendelig tilgang på informasjon, men det krever mye kunnskap for å orientere seg godt og skape kunnskap ut av informasjonen. Nettet krever struktur og fokus (lett å forsvinne inn i jungelen) Nettet mange nettsider mangler ofte kvalitetssikring i forhold til formålet (f.eks samfunnskunnskap) Nettet mange nettsider ofte mangel på ansvarlighet (redaksjon) Nettet mye engelsk (+ og -) Nettet - mange kilder er temporære, kan derfor plutselig være borte Forlagene begynt med nettressurser ser konkurransen fra internett og utviklere av digitalt innhold og digitale læremidler. Eks: Gyldendal med sine hjelpemidler for samfunnsfag UNDERVEIS for ungdomstrinnet: Filmklipp fra nettet (samarbeid med NRK) Tidslinjer Interaktive øvelser Arbeidsoppgaver GAIA for barnetrinnet og Damm og Google: Juniorlex (engelsk)

35 Offentlige: Samlinger av læremidler IKT OG SAMFUNNSFAG digitale læringsressurser (3) Bibliotekene: Deichmanske bibliotek skoleressurser (også for lærere) Kommuner: Bergen kommune klasserommet (lenkesamling for skolefag) S-vev: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes internettbaserte læremiddel for samfunnslære Scholar Google: Søke alle faglige temaer gir ryddigere søk enn Google kun vitenskapelige ressurser (ofte PDf er, Word-filer som kan lastes ned Internett kan (foreløpig) KUN bli et supplement til vanlige læremidler men disse utvikles og kommer i stadig nye former og utvikles som interaktive, internettbaserte verktøy.

36 SAMFUNNSFAG OG INFORMASJONSAMFUNNET IKT i samfunnsfag Digital kompetanse Informasjons- eller kunnskapssamfunnet Elever som borgere og forbrukere

37 SAMFUNNSFAG OG INFORMASJONSAMFUNNET (1) IKT IKT IKT verktøy for samfunnsfaget komponent for fullverdig digital kompetanse (og den digitale hverdagen som følger av IKT) gjør dette til et studieobjekt /-felt i seg selv Dette fanges i liten grad opp i dagens læreplaner og kompetansemål fokus på rene ferdigheter. Samfunnsfaget er det faget som bør ta seg av kunnskapen og rette et kritisk blikk mot utviklingen som følger av IKT og digitalisering bør inkludere refleksjon rundt en stadig raskere, tilsynelatende ustoppelig utvikling Data/ teknologi som objekt forsvinner i større grad allestedsnærværende Konvergens mellom ulike sektorer, tjenester og teknologier gjøre grensene uklare (roller, lovgivning) Hva med potensielle digitale skiller? Mikro kjønnskiller, generasjonsskiller, etniske minoriteter Makro mellom land, regioner, kulturer Forbrukerrollen/ borgerrollen i selvbetjeningssamfunnet arbeidsdelingsprinsippet (blir vi middelmådige funksjonærer på alle felt?) Sosiale aspekter (kommunikasjon), helseaspekter (tid inne foran PC/spill), personvernaspekter (sporing, data samles skaper ny informasjon) Miljø, etikk: Konsum av teknologi som prosess reklame, kjøp, bruk, avhending av PC er og digitalt utstyr (27 tonn utrangert datasøppel hver dag (ref.: ))

38 SAMFUNNSFAG OG INFORMASJONSAMFUNNET (2) PC, Internett, mobiltelefon, digitalkamera, TV, PC-spill, Ipod alt omfattes av digital kompetansebegrepet. Nytter ikke å lære nettvett kun i forhold til internett dette må ses i sammenheng Barn dyktige på teknologien, men mindre dyktig på helhetlig forståelse og kritisk vurderingsevne Lett å kopiere, plagiere derfor må en lære og være konsekvent ift.: referanser (web-adresse og dato dynamisk), opphavsrett (straffbart med piratkopiering) men også kildekritikk vise god vurderingsevne trå varsomt bilder på nett av venner/kjente blir værende hvordan håndtere PIN-koder og sensitiv informasjon samme med støtende innlegg anonymitet: hvem snakker jeg med (+ tror en er anonym, men alt kan spores ) skille reklame fra redaksjonelt innhold (mange nettsteder/ressurssider = reklamefinansiert) Sårbarhet i den digitale hverdagen nettressurser til hjelp: Post- og teletilsynets sider om fornuftig bruk av nettet - kunnskapsspill Barnevaktens interaktive reise i nettverdenen Lær å surfe, kildekritikktest, sikkerhet, etc SAFT-prosjektet: 1 av 2 barn tror alt på internett er sant barn: mindre kildekritiske med høyere alder 3 av 4 foreldre vil overvåke barnas nettbruk

39 OPPSUMMERING Skolen: I dag tilfeldighetene råder om man får gode digitale ferdigheter og digital kompetanse Forskning viser målrettet bruk av dataverktøy bedre læring og mer motiverte elever. Fare når IKT integreres i kompetansemål for enkeltfag for mye fokus på det tekniske og visuelle mindre på faglig innhold? Sekundærkilde: Dagbladet.no Overgangsperiode mange skoler vil ikke være i stand til å oppfylle kravene i læreplanene eller minimumstolkning av det digitale Digital kompetanse hovedvekt må læres i skolen, men også i hjemmet (PC-ordning?) Mye av den digitale kompetansen er knyttet til analog kompetanse / kommunikativ kompetanse (kildekritikk, regler, fortolkning, vett, sosiale ferdigheter men må læres inn i ny kontekst kontekst som er ny også for mange lærere ) Samfunn: Informasjonssamfunnet - kunnskapssamfunnet - det digitale samfunn krever omfattende digital kompetanse ikke kun enkeltferdigheter

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk Fagplan IKT Etter 2. klasse Norsk 1.-2. Trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskin til tekstskaping Tekstbehandling, eks. Word Etter 4. klasse Norsk

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan Årstrinn: Lærer: Samfunnsfag 2015 2016 5. årstrinn Kjetil Kolvik og Eli Aareskjold Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdannings med årsplan 2016-17 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdannings skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karriere som er basert på elevenes

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING 33-37 38-2 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING Samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer