Sesjon 1A. Norsk konferanse om utdanning og læring Trondheim, mai Seniorrådgiver Ole-Erik Yrvin, BLD Forsker Dag Slettemeås, SIFO

Transkript

1 Sesjon 1A NKUL Norsk konferanse om utdanning og læring Trondheim, mai 2006 Seniorrådgiver Ole-Erik Yrvin, BLD Forsker Dag Slettemeås, SIFO

2 DENNE SESJONEN Ikke så tilbakeskuende (planer, høringer) Mer fremover muligheter, utfordringer for faget. Endring pga IKT for samfunnsfag (videregående) utgår Utdanningsdirektoratet: IKT for samfunnsfag utgår som eget fag. Informasjonsteknologi som programfag skal kun inngå i programområde for realfag (jf. Brev av fra KD til Ut.dir.) Elementer av høringsutkastet til læreplan i IKT for samfunnsfag er innarbeidet i programfaget informasjonsteknologi Dermed må elever i programområde samfunnsfag og økonomi henvises til faget IT som ligger under programområde realfag. Samfunnsperspektiv på IKT forsvinner? eller en utfordring for samfunnsfaget å innarbeide dette perspektivet? Først: Kunnskapsløftet og læreplaner.

3 KUNNSKAPSLØFTET - kultur for læring Fra St.meld. 30 (2003/4) Kultur for læring Omfatter hele grunnopplæringen Mål: elever og lærlinger skal bli mer kompetente i møtet kunnskapssamfunnets utfordringer skal skapes en bedre kultur for læring mål skal bli tydeligere grunnleggende ferdigheter skal styrkes økt fleksibilitet, differensiert og tilpasset opplæring basert på enkeltindividets forutsetninger og behov kompetanseutvikling av skoleledere, lærere og instruktører nye læreplaner utvikles

4 LÆREPLANER Nye læreplaner utviklet for alle fag i grunnopplæringen Mer sammenheng mellom grunn- og videregående opplæring. Mindre detaljerte læreplaner men tydeligere kompetansemål ( middelet overlates til lærestedene og grunnleggende ferdigheter fokuseres). 5 grunnleggende ferdigheter integreres på alle nivå og i alle fag: Utrykke seg muntlig Lese Skrive Regne Bruke digitale verktøy Bruk av digitale verktøy fordrer de 4 andre ferdighetene De grunnleggende ferdighetene integreres i kompetansemålene For samfunnsfaget IKT innlemmes på fagets premisser

5 STRUKTUR I GRUNNOPPLÆRING Grunnskole: barnetrinn (1. 7.) ungdomstrinn (8. 10.) Videregående skole: Utdanningsprogrammer - (studieretninger) Videregående trinn 1 (Vg1) - (GK) Vg2 - (VKI) Vg3 - (VKII) Programområde - (kurs) Fellesfag (FF) - (felles allmenne fag) Programfag - (studieretningsfag) Valgfrie programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogrammer Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende utdanningsprogrammer Videregående opplæring: 3 studieforberedende og 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

6 INNFØRINGSTAKT - læreplaner Høst 2006: klasse Vg1 Høst 2007: 10. klasse Vg2 Høst 2008: Vg3 Kilde: Webclipart.com Slik felles innfasing utfordring for enkeltskoler spesielt med tanke på digitale ferdigheter

7 SENTRALE NETTADRESSER (Kunnskapsløftet) (Kunnskapsdepartementet) (Utdanningsdirektoratet. Kilde til nettoversikten nedenfor) inneholder ulike data og resultater knyttet til den enkelte skole og skoleeier + veiledningsressurser som gir skolen grunnlag for å drive systematisk kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av opplæring for elevene og lærlingene. tjeneste for elever, lærlinger, lærere og skoleledere, foresatte og andre som er interessert i skole og læring. Skolenettet er en ressursbank og læringsarena som blant annet inneholder lenker, nyheter, læringsressurser og aktiviteter for ulike fag og trinn. Skolenettet tilbyr i tillegg en rekke interaktive tjenester til bruk for skolene. (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) - nasjonalt tjenesteytende system som skal bistå skoleeiere med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Inneholder nyheter, tjenester, fagområder, publikasjoner og informasjon om Statped og Statpeds virksomheter/enheter. portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. Portalen lenker videre til andre portaler og nettsteder, og den favner alle brukergrupper, både de som er innenfor og utenfor det formelle utdanningssystemet, og alle utdanningsnivå og faser. er en informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Her skal søkerne finne oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring. Senter for IT i utdanningen skal initiere og stimulere til innovasjon i faglig og pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning grunnopplæringen og lærerutdanningen. ITU ligger under Universitetet i Oslo. i

8 PROGRAM FOR DIGITAL KOMPETANSE Myndigheters satsing på digital kompetanse handlingsplaner: IT i norsk utdanning ( ) IKT i norsk utdanning ( ) Program for digital kompetanse ( ) (KD) Idé om at i morgendagens utdanning må digital kompetanse inngå som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet, på alle nivåer. Programmet skal styrke og formidle innsikten i hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, læringsstrategier og læringsutbytte. 4 satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser Forskning og utvikling Digital kompetanse: bygge bro mellom ferdigheter som det å lese, skrive, regne og kompetanse knyttet til bruk av digitale verktøy i arbeids- og samfunnsliv. Sektorovergripende; rettes mot hele utdanningssektoren (grunnskole, videregående, høyere utdanning, voksnes læring. Langsiktig perspektiv. ITUs rapport Digital skole - hver dag Hevder at Kunnskapsløftet har vært dårlig integrert med Program for digital kompetanse.

9 BEGREPET DIGITAL KOMPETANSE Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk av IKT IKT som eget kunnskapsfelt, dvs. kunnskap om teknologien i seg selv. Bruk av datamaskiner og ulik programvare. Dimensjon 2 IKT brukt i ulike fagområder Den faglige bruken av IKT inkl. kommunikasjonsmulighetene og informasjonstilgangen via internett. Dimensjon 3 IKT og læringsstrategier Refleksjon og kildekritikk. Forholdet mellom ulike læringsarenaer. Forholdet mellom formell og uformell læring. Dimensjon 4 Kulturell kompetanse, digital dannelse Hvordan fungere i kunnskapssamfunnet. Digital dannelse - helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og utvikler sin identitet. Kilde:

10 GRUNNKOMPONENTER I DIGITAL KOMPETANSE Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Kilde: ITU) Grunnleggende ferdigheter (åpne programvare, sortere og lagre informasjon) Laste ned ulike informasjonstyper fra internett Søke (få tilgang til informasjon) Navigere (orientere seg i digitale nettverk, jf. læringsstrategier) Klassifisere (organisere info i forhold til en klassifikasjon, sjanger, e.l.) Integrere (sammenligne og sammenstille ulik typer informasjon) Evaluere (vurdere kvalitet, relevans, objektivitet og nytte av informasjonen, jf. kildekritikk) Kommunisere (uttrykke seg gjennom ulike medier) Samarbeide (inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre) Skape/kreativitet (produsere og sammenstille, utvikle noe nytt) NB! Denne kompetanse må bygges over tid, med fokus på mest relevante områder for de ulike årskullene.

11 Vedtatt SAMFUNNSFAGET faglig struktur Årstrinn HOVEDOMRÅDE -Historie -Geografi -Samfunnskunnskap Programfag i studieforberedende utdanningsprogrammer IKT for samfunnsfag utgår. Vg1/Vg2 -Individ og samfunn -Arbeids- og næringsliv -Politikk og demokrati -Kultur -Internasjonale forhold IKT for samfunnsfag -Digitalt utstyr -Nettsteder og multimediautvikling -Informasjonssamfunnet -Programvare i økonomi og samfunnsfag -Emne til valg - Læreplan - Kompetansemål - Eksempler på bruk av internett

12 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Struktur Årstrinn HOVEDOMRÅDE Historie Geografi Samfunnskunnskap Vg1/Vg2 Individ og samfunn Arbeids- og næringsliv Politikk og demokrati Kultur Internasjonale forhold Samfunnsfag gjennomgående fag i grunnopplæringen I Vg1/2 5 hovedområder, og samf.kunnskap og økonomi integrert i hver av disse Det er formulert kompetansemål for hvert hovedområde Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng

13 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger (vagt) søke etter informasjon utforske nettsteder utøve kildekritikk og nettvett velge ut relevant informasjon om faglige temaer Digitale ferdigheter vil også si å være orientert om personvern og opphavsrett kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land.

14 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG HISTORIE Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etter 4. årstrinn Presentere historiske emne ved hjelp av skrift, tegninger, bilde, film, modeller og digitale verktøy Etter 7. årstrinn Lage visuelle fremstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer ved hjelp av digitale verktøy Etter 10. årstrinn Drøfte menneskeverd, rasisme, og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

15 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG GEOGRAFI Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etter 4. årstrinn Samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder og bruke dem til å samtale om steder, folk og språk Planlegge og presentere reiser til nære steder ved hjelp av kart og internett Etter 7. årstrinn Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eget fylke, nabofylke, de samiske bosettingsområdene, Norge, Europa og andre verdensdeler Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy Etter 10. årstrinn Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn Gjøre rede for egne rettigheter og konsekvenser når en arbeider på internett og publiserer sitt eget materiale

16 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG SAMFUNNSKUNNSKAP Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etter 4. årstrinn Finne frem i trykte og digitale medium, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres (digitalt?) Følge enkle regler for personvern når en bruker internett Etter 7. årstrinn Forklare hvordan informasjon fra massemedium og kommersiell påvirkning kan innvirke på forbruksvaner Norge (på grensen?) Samtale om hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symbol og lage en visuell presentasjon av disse (digitalt?) Etter 10. årstrinn Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosessen og resultatene Gi eksempel på og drøfte demokrati som styreform, gjøre rede for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati (faktisk bruk eller bruk av?)

17 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG VG1 OG VG2 Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Individ og samfunn Regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike digitale verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi Bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, grunngi hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forebygges Arbeids- og næringsliv Bruke digitale verktøy til å hente ut informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag Trekke ut hovedlinjene i resultat- og balanseregnskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy Politikk og demokrati (ingen kompetansemål for digitale ferdigheter) Kultur (ingen kompetansemål for digitale ferdigheter) Internasjonale forhold Bruke digitale verktøy til å finne eksempel på ulike typer konflikter i verden og presentere en aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løse konflikten (digital presentasjon eller valgfritt?)

18 KOMPETANSEMÅLENE (oppsummert) - Relativt tilfeldig hvilke ferdigheter som plasseres hvor - Lite konkrete kompetansemål i videregående opplæring - Generelt sett relativt vage kompetansemål: Derfor mye frihet (og ansvar) på enkeltskole / enkeltlærer i forhold til å tolke og velge innhold i læringen - Edgar Bostrøm ved HiBu/HiØ: (i tidligere foredrag): Hvordan skal kunnskapsmålene omskrives til gjennomførbare aktiviteter? I tillegg utfordringer knyttet til IKT-ressurser, prioriteringer, lærerkompetanse, etc

19 EKSEMPEL PÅ KOMPETANSEVURDERING: Geografi etter 7. årstrinn Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy 1. Interesser Idéer om reisemål Kartsøk Vurdering av utvalgt sted 2. Planlegging av reise Pass Visum Vaksiner Valutakurs Budsjett Forsikring Mobil i utlandet? 3. Utdypende søk og bestilling av reise Hva synes andre om reisemålet? Hva kan en finne på? Til flyplassen Nettreisebyråer (hotell, fly) 4. Etter turen Plikter, begrensninger (toll, innførsel) Bilder Dele erfaringer (chat, blog, nettside) Presentasjon i klassen NB! Mål å få frem og synliggjøre digital kompetanse - ikke geografisk innhold i sentrum, men hvordan man kan benytte det digitale som verktøy, utøve kritisk sans, orientere seg hos offentlige institusjoner og på en markedsplass, etc - se sammenhenger, egen rolle, rettigheter, ansvar

20 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (1) 1. Interesser: Idé om reisemål: Kartsøk: storbytur, New York, USA Manhattan Satellite Map Hybrid Vurdering av utvalgt sted: Fakta: CIA Factbook: USA, New York Forhold: Utenriksdepartementets landsider Kritisk vurdering: Kilde hvem står bak nettsidene? Troverdig informasjon? Når oppdatert? Finnes det andre og bedre alternativer?

21 2. Planlegging før reise: Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (2) NB! er noe helt annet. Dette er en privat web-wap-sms trafikkvarslingstjeneste Pass: Politiet Last ned Word- eller PDF-skjema på nett Visum: Den amerikanske ambassade For å slippe visum må ha maskinlesbart pass Online spørsmål: Eksempel, maskinlesbart pass: Vaksiner: Informasjon: Helsenett Folkehelseinstituttet Pristest vaksiner: DinSide Kilde: USAs ambassade i Norge Kritisk vurdering: Står samme organisasjon bak.no,.net,.org, etc? Oppgi kilde ved billedbruk. Er det personvernproblemer knyttet til pass/visum? Hvor får man de rimeligste vaksinene?

22 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (3) Valutakurs: Dagbladets valutakalkulator Budsjett: Benyttet enkel multiplikasjons- og summeringsformel i Microsoft Excel eller liknende regneark (eks.:calc fra OpenOffice kontorpakke) Budsjett - New York tur Kategori Antall Personer Pris Totalt Fly Flytog Hotell Taxi Mat Sightseeing Shopping Gaver Postkort Totalt Kritisk vurdering: Hvordan beregnes valutakurs? Er dette prisen jeg får når jeg veksler i banken? Har jeg brukt riktig formel i regnearket?

23 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (4) Forsikringer: Eks.: Aftenposten (Forbrukersiden på nett) Test av reiseforsikring Undersøke beste alternativ. Finnes det andre, bedre sammenlikninger? Hva sier Forbrukerrådet om forsikring? Konfererer med forbrukerportalen på nett: Mobil i utlandet? Betaler jeg når noen ringer meg i USA? Post- og teletilsynets nettsider: Kan mobilen min brukes i USA? Telenors nettsider: sos/treepage.do?findid=

24 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (5) 3. Utdypende søk og bestilling av reise: Hva synes andre om reisemålet?: Online reisebrev: Eks VGs nettavis: Min uke i New York Hva kan en finne på? MustSeeNewYork: Attraksjoner, nabolag, kart, hoteller, begivenheter Til flyplassen: Flytoget: Rutetider, priser (rabatt ungdom) Ikke online billettbestilling Kritisk vurdering: Troverdig lesebrev / anonym / hva synes andre? Hva med reklame på nettsidene? Er turistsidene offisielle? se nærmere på About us og Advertising på nettsidene

25 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (6) Nettreisebyråer (hotell): Gotogate USA Spesialisten KLM Reisefeber Velger Reisefeber: Hotell: 2 voksne, 2 barn 10 dager, Manhattan Kategori: Top Classic Beliggenhet: nær Central Park Valg: Hemsley Park Lane Pris: ,- (208,- over budsjett ) NB! Lurt å sjekke om reisebyrået er medlem av RGF eller IATA Står ofte nederst på nettsiden. Reisefeber.no er innehaver av IATA godkjennelse og har garanti i Reisegarantifondet

26 Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (7) Nettreisebyråer (fly): Velger KLM: (trykker så avreiseland: Norge ) NB! gir ikke flyselskapet, men Telenor bedriftskommunikasjon (ubrukt). - Pris funnet på Reisefeber.no, men rimeligere å kjøpe billetter direkte av flyselskapet - Leser Privacy Policy før bestilling for å vite hvordan selskapet håndterer personlig informasjon. - Før bestilling (som gjøres i samråd med foreldre, og som betales med deres kredittkort ), så sjekkes sikkerheten rundt transaksjonen 1) Fra Øverst i adresselinjen 2) Ser etter hengelås nederst på siden Kritisk vurdering: Sammenlikne ulike leverandører; pris, troverdighet, er de medlem av RGF, IATA, Nsafe, etc Sjekker kryptering / sikkerhet før en transaksjon med kredittkort lese Privacy Policy for personlig informasjon.

27 4. Etter turen: Geografi kompetansemål etter 7. årstrinn (8) Plikter, begrensinger Hva kan jeg ha med meg inn i landet? Tollvesenets nettsider Innførsel Bilder Har tatt digitale bilder til geografioppgaven Overføres til nettstedet Flickr eller Eurofoto for lagring og deling (amerikansk) (norsk) Dele erfaringer Benytter blogger, chatter med venner, eller nettsider (Eks.:VG nett) for å skrive reisebrev. Presentasjon i klassen Benytter Microsoft PowerPoint eller OpenOffice Impress Lage nettside med tema New York (aldersgrense 13 år.men enkel å bruke)

28 Budskap: Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy Tilsynelatende enkelt kompetansemål kan tolkes ulike av forskjellige skoler / lærere, gjerne på bakgrunn av tilgjengelig IKT-utstyr og lærerkompetanse. Enten: en enkel synliggjøring av planleggings- og presentasjonsferdigheter (søk på Internett og bruk av presentasjonsverktøy) Eller: synliggjøre omfattende kompetanse i Bruk av PC, nettleser Evne til orientere seg på nett og velge ut gode kilder fra et uendelig tilbud Vise kritisk sans hvem står bak nettsidene, troverdighet, oppdaterte sider? Hente informasjon fra offentlige instanser og myndigheter (borgerrollen) Hente informasjon, sammenlikne pris, kvalitet på private nettsider (forbrukerrollen) Sjekke Privacy Policy, se etter sikkerhetsikoner ved transaksjon, bruk av personlige data Lage budsjett med regneark overføre til presentasjonsverktøy Kvalitets- / garantiordninger RGF, IATA, Nsafe, andre Overføring, behandling, deling av digitale bilder bruke i presentasjoner Benytte digitalt presentasjonsverktøy Lage nettside med mer varig informasjon om temafelt akkumulere kunnskap, samarbeid.

29 IKT FOR SAMFUNNSFAG PROGRAMFAG - benytte som mal? Faget skal (skulle) gi kunnskap om IKT og hvordan den kan benyttes hvordan IKT endrer hverdagen hvordan man kan påvirke og være aktiv medspiller i denne utviklingen Faget skal (skulle) gi trening i kreativ tenkning problemløsning Faget skal (skulle) gi innsikt i hvordan informasjonskløfter oppstår i et samfunn hvordan IKT kan motvirke skillene IKT kan være brobygger mellom grupper og nasjoner Opprettholde visjonen om et helhetlig perspektiv

30 Teknisk og ting: IKT OG SAMFUNNSFAG noen temaer og nettkilder (1) Binære tall trell.org Wikipedia Hva er en byte? DinSide Hva med bokstaver? DinSide Rasterformat Wikipedia Avhending av PC er FAIR gjenvinn Hvordan virker ting? HowStuffWorks Digital video Uninett SPSS-kurs USIT (UiO) (gratis digitalt, videobasert) Utforme multimediaprodukter og nettsteder: Arbeid v/ dataskjerm Arbeidstilsynet Design for alle Norsk Designråd Miljøverndep. Universell utforming Norsk Designråd Tilgjengelig internett Deltasenteret Syntetisk tale Deltasenteret taleopplesing syntetisk_tale_22390

31 IKT OG SAMFUNNSFAG noen temaer og nettkilder (2) Lage en presentasjon ved bruk av IKT-verktøy: Planlegg/gjennomfør forelesning Universitetet i Oslo Webkurs i Office-pakken Dataskolen (privat, gratis) Brukerveiledning for PowerPoint USIT Medieverksted på nett Norsk filminstitutt Lage enkle nettsider Piczo Språkvettregler kloken.no Generelle skriveregler Universitetet i Oslo Kildekritikk, personvern, etikk, etc.: Kildekritikk og web SAFT-prosjektet Høgskolen i Bergen Sjekkliste for kildekritikk ung.no Opphavsrett (introduksjon) Olav Torvund Ytringsfrihet og Grunnloven Lovdata Hva er personvern? Datatilsynet Teknologirådet 2&amid=486 Personvern og ny teknologi forskning.no Nettvettregler nettvett.no

32 IKT OG SAMFUNNSFAG noen temaer og nettkilder (3) Forbrukerproblemstillinger knyttet opp mot IKT: SIFOs standardbudsjett SIFO Husholdningsutgift. historikk Statistisk sentralbyrå Beregn. av månedlige utgifter forbruker.no Mobilkalkulator DinSide Lånekalkulator (bolig) Husbanken Rentekalkulator for boliglån Dine Penger Online Sparekalkulator Dine Penger Online Nettbank (demo) DnB NOR Pensjonskalkulator Trygdeetaten Skatteberegning (2005) Skatteetaten Lovverk Forbrukerkjøpsloven Markedsføringsloven Angrerettloven Forbrukerinstitusjoner Forbrukerrådet Forbrukerombudet /nl html&dep=alle&titt=angre& Klager og tvister Klikk og klag Forbrukertvistutvalget Forbrukssaker i medier FBI TV 2 hjelper deg Forbrukerbevegelsen HearUsNow Merkeordninger E-forum (NSAFE) Tilsyn Post- og teletilsynet

33 IKT OG SAMFUNNSFAG digitale læringsressurser (1) Hva er digitale læringsressurser? Kilde: Høyvis (nasjonalt kompetansesenter for bruk av bredbånd i offentlig sektor) Skole Pedagogisk programvare programvare som er utviklet spesielt for bruk i skolen. Verden inn i skolen ulike læringsressurser som ikke er utviklet spesielt for pedagogisk bruk men som med hell kan brukes i skolen. Skolen ut i verden ulike programvare som skolene kan bruke til "å komme på nett" for å presentere seg selv. Kommunikasjon ulik programvare som kan være nyttig for kommunikasjon mellom skolen og omgivelsene.

34 IKT OG SAMFUNNSFAG digitale læringsressurser (2) Internett versus andre digitale læremidler/ læringsressurser: Nettet har uendelig tilgang på informasjon, men det krever mye kunnskap for å orientere seg godt og skape kunnskap ut av informasjonen. Nettet krever struktur og fokus (lett å forsvinne inn i jungelen) Nettet mange nettsider mangler ofte kvalitetssikring i forhold til formålet (f.eks samfunnskunnskap) Nettet mange nettsider ofte mangel på ansvarlighet (redaksjon) Nettet mye engelsk (+ og -) Nettet - mange kilder er temporære, kan derfor plutselig være borte Forlagene begynt med nettressurser ser konkurransen fra internett og utviklere av digitalt innhold og digitale læremidler. Eks: Gyldendal med sine hjelpemidler for samfunnsfag UNDERVEIS for ungdomstrinnet: Filmklipp fra nettet (samarbeid med NRK) Tidslinjer Interaktive øvelser Arbeidsoppgaver GAIA for barnetrinnet og Damm og Google: Juniorlex (engelsk)

35 Offentlige: Samlinger av læremidler IKT OG SAMFUNNSFAG digitale læringsressurser (3) Bibliotekene: Deichmanske bibliotek skoleressurser (også for lærere) Kommuner: Bergen kommune klasserommet (lenkesamling for skolefag) S-vev: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes internettbaserte læremiddel for samfunnslære Scholar Google: Søke alle faglige temaer gir ryddigere søk enn Google kun vitenskapelige ressurser (ofte PDf er, Word-filer som kan lastes ned Internett kan (foreløpig) KUN bli et supplement til vanlige læremidler men disse utvikles og kommer i stadig nye former og utvikles som interaktive, internettbaserte verktøy.

36 SAMFUNNSFAG OG INFORMASJONSAMFUNNET IKT i samfunnsfag Digital kompetanse Informasjons- eller kunnskapssamfunnet Elever som borgere og forbrukere

37 SAMFUNNSFAG OG INFORMASJONSAMFUNNET (1) IKT IKT IKT verktøy for samfunnsfaget komponent for fullverdig digital kompetanse (og den digitale hverdagen som følger av IKT) gjør dette til et studieobjekt /-felt i seg selv Dette fanges i liten grad opp i dagens læreplaner og kompetansemål fokus på rene ferdigheter. Samfunnsfaget er det faget som bør ta seg av kunnskapen og rette et kritisk blikk mot utviklingen som følger av IKT og digitalisering bør inkludere refleksjon rundt en stadig raskere, tilsynelatende ustoppelig utvikling Data/ teknologi som objekt forsvinner i større grad allestedsnærværende Konvergens mellom ulike sektorer, tjenester og teknologier gjøre grensene uklare (roller, lovgivning) Hva med potensielle digitale skiller? Mikro kjønnskiller, generasjonsskiller, etniske minoriteter Makro mellom land, regioner, kulturer Forbrukerrollen/ borgerrollen i selvbetjeningssamfunnet arbeidsdelingsprinsippet (blir vi middelmådige funksjonærer på alle felt?) Sosiale aspekter (kommunikasjon), helseaspekter (tid inne foran PC/spill), personvernaspekter (sporing, data samles skaper ny informasjon) Miljø, etikk: Konsum av teknologi som prosess reklame, kjøp, bruk, avhending av PC er og digitalt utstyr (27 tonn utrangert datasøppel hver dag (ref.: ))

38 SAMFUNNSFAG OG INFORMASJONSAMFUNNET (2) PC, Internett, mobiltelefon, digitalkamera, TV, PC-spill, Ipod alt omfattes av digital kompetansebegrepet. Nytter ikke å lære nettvett kun i forhold til internett dette må ses i sammenheng Barn dyktige på teknologien, men mindre dyktig på helhetlig forståelse og kritisk vurderingsevne Lett å kopiere, plagiere derfor må en lære og være konsekvent ift.: referanser (web-adresse og dato dynamisk), opphavsrett (straffbart med piratkopiering) men også kildekritikk vise god vurderingsevne trå varsomt bilder på nett av venner/kjente blir værende hvordan håndtere PIN-koder og sensitiv informasjon samme med støtende innlegg anonymitet: hvem snakker jeg med (+ tror en er anonym, men alt kan spores ) skille reklame fra redaksjonelt innhold (mange nettsteder/ressurssider = reklamefinansiert) Sårbarhet i den digitale hverdagen nettressurser til hjelp: Post- og teletilsynets sider om fornuftig bruk av nettet - kunnskapsspill Barnevaktens interaktive reise i nettverdenen Lær å surfe, kildekritikktest, sikkerhet, etc SAFT-prosjektet: 1 av 2 barn tror alt på internett er sant barn: mindre kildekritiske med høyere alder 3 av 4 foreldre vil overvåke barnas nettbruk

39 OPPSUMMERING Skolen: I dag tilfeldighetene råder om man får gode digitale ferdigheter og digital kompetanse Forskning viser målrettet bruk av dataverktøy bedre læring og mer motiverte elever. Fare når IKT integreres i kompetansemål for enkeltfag for mye fokus på det tekniske og visuelle mindre på faglig innhold? Sekundærkilde: Dagbladet.no Overgangsperiode mange skoler vil ikke være i stand til å oppfylle kravene i læreplanene eller minimumstolkning av det digitale Digital kompetanse hovedvekt må læres i skolen, men også i hjemmet (PC-ordning?) Mye av den digitale kompetansen er knyttet til analog kompetanse / kommunikativ kompetanse (kildekritikk, regler, fortolkning, vett, sosiale ferdigheter men må læres inn i ny kontekst kontekst som er ny også for mange lærere ) Samfunn: Informasjonssamfunnet - kunnskapssamfunnet - det digitale samfunn krever omfattende digital kompetanse ikke kun enkeltferdigheter