Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt Stiftelsen Siste Sjanse har foretatt en revisjon av viltkartet for Skien kommune etter DNhåndbok 11. Arbeidet har hovedsakelig bestått av innhenting og systematisering av eksisterende informasjon. 277 lokaliteter har fått status som viltområder, hvorav 42 både er viktige naturtype- og viltlokaliteter. All viltinformasjon er innlagt i databasen Natur2000. Rapporten gir en kort oversikt over metode og datafangst og beskriver kort enkelte viktige viltarter og deres forekomst i Skien. Nøkkelord Skien Telemark Viltkartlegging Viltområder Siste Sjanse notat Tittel Revisjon av viltkartet i Skien kommune Offentlighet Rapporten inneholder sensitiv informasjon, og bør ikke offentliggjøres i sin helhet Forfatter Arne Heggland og Rune Solvang Dato 7. desember 2004 Antall sider 15 + vedlegg Finansiering Prosjektet er finansiert av Skien kommune og Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdeling. ISSN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord Stiftelsen Siste Sjanse har i tidsrommet mai-desember 2004 gjennomført en revisjon av viltkartet for Skien kommune. Arbeidet er gjennomført av Rune Solvang/Asplan Viak (intervjuer, datainnleggelser), Arne Heggland (koordinering, datainnleggelser, rapportering) og Kjell Magne Olsen (feltarbeid). Arbeidet er utført innenfor en tidsramme på 18 dagsverk. Siste Sjanse takker for godt samarbeid med miljøvernleder Eigil Movik. Vi takker dessuten Finn Christiansen (Skien viltnemnd) og alle informantene (se observatørliste, vedlegg 3). En særlig takk til Jens Aasmundstad, Arne Belland, Jan Petter Bratsberg og Odd Frydenlund Steen. Siste Sjanse og undertegnede håper at denne rapporten kan være med på å øke kunnskapen om viltet i kommunen. Videre håper vi at rapporten, sammen med sluttrapporten for naturtypekartleggingen, kan øke forståelsen av forvaltning av biologiske mangfold i Skien. Arendal, 7. desember 2004 Arne Heggland Stiftelsen Siste Sjanse

4 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultater fra revisjonen av viltkartet i Skien kommune. Oppdateringen er utført fra mai til desember Kilder for informasjon har vært intervjuer, gjennomgang av dataene fra kommunens naturtypekartlegging, NOFs LRSK-database, nytt feltarbeid og data fra Skien viltnemnd. Kartleggingen har fokusert på funksjonsområder for et utvalg arter, bl.a. trekkveier for hjortevilt, leveområder for amfibier, reirlokaliteter for rovfugl og spillplasser for hønsefugl. Rødlistearter har vært et særlig fokus. 277 lokaliteter er registrert som viltområder. Dette gjelder 42 naturtypelokaliteter fra kartleggingen som nå har status som naturtype- og viltlokalitet, 53 trekkveier for hjortevilt over vei/jernbane, 52 punktfestede storfuglleiker med lite lokalitetsinformasjon og 130 øvrige viltområder. Av de 277 lokalitetene, er 54 klassifisert som svært viktige viltområder og 197 som viktige viltområder.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN VILTKART, VILTOBJEKTER OG VILTOMRÅDEKART VERDISETTING OG SAMMENVEIING AV ARTER OG FUNKSJONSOMRÅDER FORVALTNING AV VIKTIGE OG SVÆRT VIKTIGE VILTOMRÅDER METODE FOR DATAINNSAMLING OG DATASORTERING ARTSUTVALG AVGRENSNING AV VILTOMRÅDER NUMMERERING AV VILTOMRÅDER DATAKILDER RESULTATER OVERSIKT OVER DATASETTET NOEN KOMMENTARER FOR ENKELTE VILTARTER OG -GRUPPER LITTERATUR VEDLEGG 1: RØDLISTEKATEGORIER VEDLEGG 2: LITTERATURLISTE FRA NATUR VEDLEGG 3: OBSERVATØRLISTE FRA NATUR

6 1 Bakgrunn 1.1 Viltkart, viltobjekter og viltområdekart Det er vanlig å operere med flere ulike viltkart (standard kartblad for hjortevilt, småvilt og sårbare arter, spesialkart (arter, årstider), vektsumkart, viltområdekart etc.). Betegnelsen viltobjekt menes ofte minste registreringsenhet i viltkartleggingen, f.eks. én salamanderdam, én ravine med rikt fugleliv eller én viktig trekkvei for elg. Ved revisjonen av viltkartet i Skien, har vi fokusert på å samle inn informasjon om vilt som er særlig relevant for miljøforvaltningen i kommunen. Informasjonen er foreløpig ikke satt sammen i ulike temakart, men det vil, av hensyn til sårbare arters leveområder, opplagt være hensiktsmessig å operere med minst to ulike nivåer: (1) offentlig tilgjengelige viltområdekart og (2) kart over alle registrerte viltopplysninger (viltobjekter). Den offentlig tilgjengelige versjonen må ikke vise informasjon om funksjonsområdene til særlig sårbare arter, og slik informasjon må helt og holdent kuttes ut. Alternativt kan en lage et kart hvor viltinformasjon grupperes i store polygoner, og hvor sårbare forekomster kun nevnes dersom de er knyttet til store arealenheter med annen viltinformasjon. 1.2 Verdisetting og sammenveiing av arter og funksjonsområder Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har i DN håndbok 11 ( Vilthåndboka ) (Direktoratet for Naturforvaltning 1996) gitt en oversikt over hvilke arter og funksjonsområder 1 som anbefales registrert i kommunale viltkartlegginger. De ulike funksjonsområdene som anbefales kartlagt er tildelt en verdi i form av en viltvekt fra 1 (laveste) til 5 (høyeste). Dette vekttallet bygger på en skjønnsmessig vurdering av artens verdi/status, funksjonsområdets betydning for arten og trusselnivået mot artens funksjonsområde. Med unntak av noen arter som alltid skal gis høy vekt, gir DN kun retningslinjer. Disse retningslinjene er gitt som et anbefalt spenn (ramme) for viltvekt. F.eks. er leveområde for padde plassert i viltvekt 1-3. Det er opp til Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen å bestemme hvor, innenfor dette spennet, artene og funksjonsområdene skal plasseres regionalt. En liste over anbefalte viltvekter som gjelder for Telemark er ikke utarbeidet. Verdisetting av viltområdene skjer på bakgrunn av artens viltvekt, samt vurdering av forekomstens størrelse, type funksjonsområde etc. DN-håndbok 11 gir en detaljert metode for verdisetting i h.h.t. en overlagringsanalyse av verdiene til ulike viltregistreringer på lokaliteten. Dersom en skal framstille et meningsfullt kart hvor områdeverdier er avledet direkte fra vektsummer, bør en ha tilgang på nøyaktige og oppdaterte opplysninger for en lang rekke arter. Informasjonen er ikke av en slik kvalitet for Skien sitt vedkommende, og verdisettingen er basert på faglig skjønn. I mangel av konkrete viltvekter for mange arter, tilordner dataprogrammet som er benyttet i viltkartleggingen (Natur2000) høyeste mulig viltvekt for de ulike artene. Dette fører til at 1 Med funksjonsområde menes artens bruk av et område. I viltkartleggingen brukes artenes funksjonsområder for å beskrive og spesifisere hvilken type leveområde som er kartlagt. Eksempler er beiteområder, yngleområde, rasteplass, spillplass, trekkvei (direkte etter DN-håndbok 11). -Siste Sjanse-rapport , side 5-

7 enkelte funksjonsområder faller ut med urimelig høye viltvekter. Dette problemet er løst ved at lokalitetsverdien i slike tilfeller er manuelt justert til et nivå som synes rimelig. Kartleggingen i Skien opererer altså med manuelt overstyrte viltområdeverdier, hvor hver enkelt forekomst er sortert i en av de følgende verdiklassene: 1. Svært viktig viltområde (hovedsakelig funksjonsområder for arter med viltvekt 4-5) 2. Viktig viltområde (hovedsakelig funksjonsområder for arter med viltvekt 2-3) 3. Registrert viltområde (andre viltområder) 4. Ingen verdi i kartet Sett i sammenheng med verdisetting for øvrige naturdata (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a), er det riktig å oversette svært viktige viltområder med A-verdi, viktige viltområder med B-verdi og registrerte viltområder med C-verdi (lokal verdi). Mange forekomster for arter med stort spenn i viltvekt, f.eks.1-4, har blitt verdisatt som registrerte viltområder. Dette gjelder også en del forekomster av arter med nokså høy viltvekt, men hvor forekomsten er liten, usikker eller datasikkerheten dårlig. Ingen verdi i kartet er benyttet som verdisetting for viltinformasjon som er særlig dårlig kvalitetssikret, evt. av primært historisk verdi (gjelder kun noen spesialtilfeller). 1.3 Forvaltning av viktige og svært viktige viltområder I de viktige og svært viktige viltområdene skal viltinteressene ha avgjørende betydning for arealforvaltningen. Det er ikke ønskelig med (tunge) tekniske inngrep eller storskalaforstyrrelser i slike områder dersom slike inngrep vil redusere viltartenes muligheter til bruk av området. Fragmentering bør unngås, etter som størrelsen er en viktig kvalitet ved de fleste viltområdene. Dersom det utøves landbruk, skal utøveren ta spesielle vilthensyn. Grunneier bør ha en dialog med viltmyndigheter, slik at inngrep i størst mulig grad kan utføres på en viltvennlig måte. Det er ingen skarpe grenser mellom viktige og svært viktige områder. De svært viktige har vanligvis flere viktige viltforekomster enn de viktige. -Siste Sjanse-rapport , side 6-

8 2 Metode for datainnsamling og datasortering Alle viltlokaliteter har blitt sortert under forvaltningsenhet viltområde i kommunenes database, uavhengig om de sammenfaller med en naturtypelokalitet eller ei. 2.1 Artsutvalg Kartleggingen har konsentrert seg om følgende funksjonsområder og arter: Trekkveier for hjortevilt: Prioritert er krysningspunkter med påkjørsler. Leveområder for stor og liten salamander, stedfestede særlig viktige lokaliteter for slettsnok. Viktige raste- hekke- og overvintringsområder for lom, vade- og andefugl. Gjelder områder som er viktige p.g.a. betydelig funksjon (antall) av alminnelige arter eller hekkeområder for sjeldnere arter.. Reirlokaltieter for dagrovfugler og ugler. Prioriterte arter: Fiskeørn, kongeørn, vepsevåk, hønsehauk, vandrefalk og hubro. Spillområder for storfugl og orrfugl Leveområder for jerpe Leveområder for nattravn (gjelder stort sett spillområder) Leveområder for rødlistede arter av hakkespetter Særlig viktige leveområder for spurvefugler. Gjelder hovedsakelig større arealer med særlig rike og eller gamle løvskoger Leveområder for enkelte andre sjeldne fuglearter: Trelerke og åkerrikse 2.2 Avgrensning av viltområder Mest mulig nøyaktig lokalisering av informasjonen er svært viktig. For mange fuglearter består mye av det tilgjengelige materialet av informasjon som enten er dårlig stedfestet eller der fuglens områdebruk er usikker. Slik informasjon er forkastet. For arter som i noen grad er arealkrevende (f.eks. hakkespetter), er viltområdet avgrenset som flate bare dersom ganske nøyaktig informasjon om artens reelle leveområde eller tilgjengelig egnet habitat finnes. Dette gjelder f.eks. en del av naturtypelokalitetene som har stor verdi for viltet. Hvis informasjonen begrenser seg til punktfestet reirfunn, har området blitt avgrenset som punkt. De fleste spillplasser for nattravn og storfugl/orrfugl er kun avgrenset som punkter. Likeledes er flere lokaliteter der avgrensningen er noe usikker allikevel inkludert og innlagt som punkter. Eventuell usikkerhet i avgrensningen er kommentert for hver lokalitet og/eller viltregistrering. For rovfuglreir som befinner seg inne i naturtypelokaliteter, har reiret blitt skilt ut som egen lokalitet (et viltpunkt) dersom mer eller mindre eksakt lokalisering av reiret er kjent. Hvis eksakt lokalisering ikke er kjent, er reiret ikke skilt ut som eget punkt, men behandlet som en viltregistrering knyttet til flata. -Siste Sjanse-rapport , side 7-

9 2.3 Nummerering av viltområder I kommunens database, finnes viltområder knyttet til disse nummerseriene: og : Dette er nummerserien som er benyttet ved naturtypekartleggingen : Viltinformasjon innsamlet fra privatpersoner og foreninger : Viltkrysninger fra viltnemnda : Punktfestede storfuglleiker i Luksefjellområdet, data fra prikk-kart som kommunen besitter. 2.4 Datakilder De viktigste datakildene har vært: Intervjuer med jegere, ornitologer og andre kjentfolk. 3 intervjukvelder ble avholdt, i tillegg er ca 10 telefonintervjuer foretatt. En del skriftlige tilbakemeldinger har blitt mottatt per post/e-post. LRSK 2 -databasen til NOF-Telemark (database over innmeldte funn av sjeldne og uvanlige fugler). Nytt feltarbeid, ca 5 dagsverk. 37 lokaliteter ble besøkt, hvorav 11 er interessante objekter i kartleggingen. Oversikt over viltkryssinger med påkjørsler, sammenstilt av Skien viltnemnd. Naturtypekartleggingen i Skien kommune i 2002 (Heggland 2003b). Materialet fra kartleggingen er gjennomgått, og en del av naturtypelokalitetene har fått en tilleggsstatus som viltområder. Verdisettingen for disse områdene har blitt justert i h.h.t. viltverdiene. Kommunens gamle viltkart har i noen grad vært benyttet som kilde. 2 LRSK: Lokal rapport- og sjeldenhetskomité -Siste Sjanse-rapport , side 8-

10 3 Resultater 3.1 Oversikt over datasettet 277 lokaliteter er registrert som viltområder. Dette gjelder 42 naturtypelokaliteter fra kartleggingen som nå har status som naturtype- og viltlokalitet, 53 trekkveier for hjortevilt, 52 punktfestede storfuglleiker med lite lokalitetsinformasjon og 130 øvrige viltområder. I tillegg er det knyttet viltinformasjon til ytterligere noen få naturtypelokaliteter, men uten at området har status som viltområde. Av de 277 lokalitetene, er 54 klassifisert som svært viktige viltområder, 197 som viktige viltområder, 21 som registrerte viltområder og 5 er uten verdi. I samband med viltkartleggingen er også det kommet inn informasjon om 11 nye naturtypelokaliteter. Denne informasjonen er innlagt i databasen. 3.2 Noen kommentarer for enkelte viltarter og -grupper Teksten under inneholder kommentarer for en del av de kartlagte artene og artsgruppene. I tillegg til å summere opp noe av informasjonen som ligger i databasen, finnes også noen opplysninger av historisk karakter og noen opplysninger som belyser datakvaliteten og kartleggingsmetoden. Kilde for opplysningene er informanter benyttet i kartleggingen. For hønsefugler er Jens Aasmundstad den viktigste kilden, mens Odd Frydenlund Steen har bidratt med hovedtyngden av rovfuglinformasjon Pattedyr Rådyr og elg 53 hjorteviltkryssinger, definert ut fra data om påkjørsler fra viltnemnda, er inkludert i kartleggingen. Dette gjelder hovedsakelig kryssing av vei, men også jernbane. 21 av vilttrekkene er definert som svært viktige, de resterende som viktige. 30 av vilttrekkene gjelder elg, og det samme antallet gjelder rådyr. Et mindre antall gjelder begge artene. Hjort I Valebø-traktene er det fast tilhold av hjort. To av vilttrekkene i Valebø-området har registrert påkjørsler av hjort (i tillegg til elg). I resten av kommunen sees streifdyr av hjort. Rovdyr Ingen viltområder er avgrenset som funksjonsområder for rovdyr. Gaupe streifer i det meste av kommunen, og yngling kan nok forekomme. Allikevel finnes ikke informasjon om viktige funksjonsområder for gaupe i Skien. I følge ryktene, skal det streife bjørn år om annet nord i kommunen, i Sondalsfjell og i grensetraktene mot Siljan. Det er ikke kjent faste forekomster av oter i kommunen. Sportegn etter oter er observert i de nedre delene av Skiens-vassdraget. Bever Arten er vanlig i vann og vassdrag over hele kommunen, og er ikke gitt vekt i viltkartleggingen. -Siste Sjanse-rapport , side 9-

11 3.2.2 Amfibier og krypdyr 21 ulike forekomster av liten salamander og 4 av stor salamander er kjent i kommunen. Dette gjelder hovedsakelig mindre vannforekomster ( dammer ), men også skogstjern. Dammer er en naturtype som har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Den største trusselen er gjenfylling, drenering, gjengroing og forurensning/forsøpling. For salamanderne er utsetting av fisk og ender/gjess et problem, og det finnes mange eksempler på hvordan tamender har tømt gårdsdammer for salamandere på kort tid. Alle amfibier er dessuten negativt påvirket av sur nedbør. De to salamanderartene våre har mistet mange av sine leveområder, og artene er derfor plassert i høye rødlistekategorier: Direkte truet (E) for stor salamander og sårbar (V) for liten salamander. For å sikre et vannhull med salamander, er det ikke nok å kun bevare vannspeilet intakt. Salamanderne oppholder seg mesteparten av tida på land; i omgivelsene rundt yngledammene. Forvaltning av salamanderdammer fordrer derfor bevaring av grøntarealer (skog, skrotemark, etc) rundt dammene. Trolig finnes det mange uoppdagede salamanderforekomster i Skien, både i skogstrakter, kulturlandskapet og i bynære strøk. Kulturlandskapet øst for Gjerpensdalen peker seg ut som et område med særlig høy tetthet av salamanderdammer. Her finnes trolig mange uoppdagede salamanderlokaliteter. Spissnutefrosk (rødlistestatus sjelden, R) er kjent fra fem lokaliteter i kommunen. Skien ligger temmelig langt mot SV i artens norske utbredelsesområde. Arten finnes sannsynligvis på flere lokaliteter i kommunen, og videre registreringer er ønskelig. På østsiden av Skien by er det kjent gode lokaliteter for slettsnok (rødlistestatus sårbar, V), hvorav den ene (vestsida av Heståsen ved Li) er registrert som et viktig viltområde. For øvrig er arten kjent fra ganske mange plasser i Seterlandet, fra Li i sør til Rødsåker i nord, og dessuten i Kiseåsen ved Valebøveien. Trolig har arten flere faste forekomster i kommunen, men lite er kjent om bestandsstørrelse og bestandssituasjonen for øvrig Fugler I de kystnære og lavtliggende delene av kommunen, finnes store arealer med løv- og blandingsskog, ofte med høyt innslag av edelløvtrær. Dette landskapet har et rikt fugleliv. Med mindre det dreier seg om levesteder for særlig sjeldne fuglearter, har bare de rikeste og største løvskogslokalitetene blitt figurert ut som viltområder for fugl. Storlom Det er kommet inn data om 6 hekkeplasser for storlom, hvorav to angis som sikre (Sakseren og Økteren, begge i Luksefjell). Tre av de øvrige ligger også i Luksefjell, hvorav to plasser, Holmevatn ved Økteren og Vesleøkter, kanskje kan være alternative hekkeplasser til Økter og Sakseren. Holmevatn ved Svanstul ligger så pass langt unna at det er sannsynlig at den tilhører et annet territorium. Vi har også samlet inn informasjon om storlomhekking i Skisjøen. Storlom er rødlistet som hensynskrevende (DC). Rovfugler Vepsevåk 5 hekkelokaliteter for vepsevåk er inkludert i materialet, og alle disse ligger i Seterlandet øst for Gjerpensdalen. Alle lokalitetene er ikke bebodd hvert år. Vepsevåk hekker med stor -Siste Sjanse-rapport , side 10-

12 sikkerhet også andre steder i kommunen, uten at reirlokaliteter er kjent. Imidlertid er det stor grunn til å tro at den sørøstre delen av Skien, med Seterlandet, er et kjerneområde for arten i kommunen (og trolig i hele Telemark), da habitatet er svært gunstig. I gode år kan kanskje så mye som 10 ulike territorier være bebodd i området Gjerpensdalen Bjørkedalen Vealøs - Fjelldalen. Vepsevåk er rødlistet i kategorien hensynskrevende (DC). Hønsehauk 5 reirlokaliteter for hønsehauk er inkludert i kartleggingen. Presisjonen for et par av lokalitetene er temmelig dårlig, men data om hekking er ferske. Arten hekker opplagt på langt flere lokaliteter, og særlig er det et stort hvitt felt i Kilebygda og Mælum. For øvrig er det grunn til å tro at Luksefjell-området har en svært glissen hønsehauk-bestand, da hekking så å si ikke er kjent fra disse traktene. Tiltak for bevaring av hekkeplasser for hønsehauk er anbefalt av Knoff (1999). Knoff (1999) anbefaler å unnta en sone på 50 m rundt reiret fra hogst, samt å unngå store sammenhengende hogstflater innenfor en radius av 200 m fra reiret. Hønsehauk er rødlistet i kategorien sårbar (V). Kongeørn Én reirlokalitet hvor det har vært hekking i nyere tid (1995) er kjent, og dette er Kirkedørsfjell i Sondalsfjell naturreservat. Hvorvidt dette er én av flere hekkeplasser tilhørende Skrimparet (med fast hekkeplass i Kongsberg kommune) vites ikke. Kanskje kan det være hekking på begge lokaliteter samtidig i gode år. For øvrig er det interessant med flere observasjoner av voksne kongeørner (også par) i området øst for Hortavann (Gjengelihaugane-Rypefjell) de seneste årene. Et digert kvistreir er i senere år bygget i Skårafjell, ikke langt unna (art usikker, men det kan dreie seg om kongeørn). Mulig etablering av et kongeørnpar i området Skårafjell-Horta-Lindalen utgjør en lavtliggende lokalitet som sikkert har vært bebodd langt tilbake i tid, men ikke i vår nære fortid. To andre mulige etableringer berører også kommunen, og det gjelder traktene ved Bjørnstadfjellet (mot Sauherad) og traktene ved Bølene-Kapteinstjern (mot Siljan). Særlig den siste er interessant, da voksent par av arten er sett her i hekketida de siste åra. Disse observasjonene tyder på at kongeørna er i svak framgang i våre distrikter, men da ingen av de omtalte nyetablerte parene ennå har hekket vellykket, bør en være forsiktig med å hevde bestandsframgang hos arten. Kongeørn er rødlistet i kategorien sjelden (R). Fiskeørn Minst 5 reirlokaliteter er kjent. 4 av disse ligger i Luksefjell (Svanstulvann, Hortavann, Sakseren, Økteren), mens den siste ligger ved Skisjøen. Datainnkomsten speiler trolig ikke den reelle forekomsten, da funnene ligger lite spredt i kommunen. Arten hekker etter alt å dømme også i Kilebygda/Mælum-område, uten at vi har lykkes å samle informasjon om reirlokaliteter her. Et fiskeørnreir ligger i Bjørkedalen, like ved grensa til Skien, og dette paret benytter vannene sørøst i Skien til jakt. Fiskeørn er rødlistet i kategorien sjelden (R). Vandrefalk Tre hekkeberg for vandrefalk er kjent i kommunen, og dette er 2 lokaliteter i vestvendte berg mot Norsjø og én lokalitet i østvendt bergvegg mot Øvre Gardvatn. De to førstnevnte lokalitetene tilhører det samme territoriet, og hekking foregår vanligvis på den nordlige av de to lokalitetene (helt nord i Skien kommune). Da falkene flytter en del rundt i berget, er lokalitetene avgrenset som flater. Vandrefalk er på markert framgang i Norge, og flere nyetableringer kan forventes. En aktuell lokalitet i så måte er Ramsberget sørøst for Vesle Skrehelle. Vandrefalk er rødlistet i kategorien sårbar (V). -Siste Sjanse-rapport , side 11-

13 Lerkefalk Arten har vært oversett, og har kanskje vært i noe framgang i Norge i de senere år. Steen (1994) opplyser at lerkefalk sees mye i Gjerpensdalen og Børsesjøtraktene, og ser ikke bort fra at hekking foregår i dette området. Storemyr er et egnet hekke- og jaktområde for lerkefalk, og hekking kan kanskje forventes her. Lerkefalk er per dags dato kun funnet hekkende på én lokalitet i Telemark (Siljan). Arten er rødlistet som sjelden (R). Hønsefugler På 16 lokaliteter er det registrert informasjon om mulig eller sannsynlig hekking av jerpe. Kun temmelig sikre tips har blitt inkludert. Jerpebestanden svinger mye, og etter sigende skal jerpa være på vei tilbake til deler av kommunen hvor den har vært borte eller nærmest borte i lengre tid. 9 spillplasser for orrfugl er registrert i kartleggingen. Antallet kunne trolig vært mye høyere, men vi har forsøkt å fokusere på de sikre og nokså store leikene. 78 spillplasser for storfugl har blitt registrert, hvorav 52 i Luksefjell. Statusen for disse 52 lokalitetene er usikker. Alle storfuglleikene er punktfestet, da detaljer om områdebruk (kyllingområder, dagområder etc.) mangler. Åkerrikse Åkerrikse er registrert spillende på minst 8 ulike plasser i Gjerpensdalen siden 2000, og trolig finnes en hel del flere. Bestanden av åkerrikse i Norge ble i løpet av 1900-tallet dramatisk redusert, men de siste årene har det vært en positiv utvikling for åkerriksa i hele Norge. Det er uvisst hva som er årsaken til den positive utviklingen, men trolig ligger forklaringen utenfor Norge. Økt produksjon av åkerrikser i Russland og naboland som følge av at store jordbruksområder har blitt forlatt har vært nevnt som en mulig forklaring. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) startet i 1995 et prosjekt for å overvåke og forsøke å redde arten som norsk hekkefugl, og de har utarbeidet egne informasjonsbrosjyrer som beskriver ulike tiltak for å ta vare på åkerriksa. Arten er rødlistet som direkte truet (E). Arten lever i det åpne, drevne jordbrukslandskapet. Utenom å oppmuntre gårdbrukerne i distriktet om å foreta åkerriksevennlig slått, kan forvaltningen gjøre lite for å verne om artens leveområder da disse byttes om fra år til år, avhengig av hva som dyrkes. Dette er grunnen til at spillplassene kun er punktfestet, og verdisatt lavt (som registrerte viltområder). Ugler Historisk er det kjent hekkeplasser for hubro i Sondalen og Steinlidalen, begge øverst i Luksefjelltraktene. Gulpebolle etter hubro er funnet på hekkeplassen for vandrefalk ved Norsjø i de senere år. I de senere år skal det være observert hubro, også med indikasjon på hekking, vest for Smalvann (i Blåfjelltraktene, nord for Vesleøkter). Den siste opplysningen er ikke bekreftet, og arten kan ikke regnes som hekkefugl i kommunen. Hubro rødlistet i kategorien sårbar (V). Av andre uglearter, er det ikke registrert forekomster som er relevant å inkludere i kartleggingen. Kattugle er formodentlig den vanligste ugla i kommunen, og finnes over hele kommunen, med unntak av de høyestliggende delene. Hornugle hekker i kulturlandskapet, og er i alle fall registrert som hekkefugl flere steder i Gjerpensdalen. For øvrig finnes perleugle og spurveugle i bar- og blandingsskogsmiljøene. Perleugle viser ekstreme bestandssvingninger, og kan nærmest være fraværende i dårlige smågnagerår. Haukugle er en mulig -Siste Sjanse-rapport , side 12-

14 hekkefugl i høyereliggende myr/barskogslandskap, f.eks. ved Svanstul, i år der arten opptrer invasjonsartet. Nattravn Det er samlet informasjon om nattravn fra 16 ulike lokaliteter, hvorav de fleste kan antas å være mulige hekkeplasser. Dette dreier seg hovedsakelig om lokaliteter fra Skotfoss nordover til Valebø, Kilebygda og det sentrale Luksefjellområdet. Dette betyr en vesentlig styrking av kunnskapen om arten i Skien. I Norge forekommer nattravnen sparsomt på Østlandet. Trolig har arten gått tilbake både i utbredelse og antall i Norge i løpet av de siste 100 åra (Solheim 1994). Arten er rødlistet som bør overvåkes (DM). Hakkespetter Kartleggingen har fokusert på hvitryggspett, gråspett og dvergspett. I tillegg er en del konstaterte hekkinger av vendehals inkludert. Vendehalsen har gått tilbake i hele Fennoskandia de siste par tiårene. Tilbakegangen i Norge skyldes trolig en kombinasjon av forverrede forhold i vinterområdene og reduksjon i tilbudet av egnet habitat i hekkeområdene (Bekken 1994b). Vendehalsen er rødlistet som sårbar (V). De fleste hekkefunnene i Skien er fra fuglekasser i kulturlandskapet og i urbane strøk. Gråspett Relativt brukbare data om artens utbredelse finnes fra Luksefjell og øst for Gjerpensdalen. Arter er konstatert hekkende eller sannsynlig hekkende på 5 lokaliteter i dette området de siste årene. Dette er, uten unntak, verdifulle løv- og blandingsskogslokaliteter som avviker sterkt fra det vanlige skogbildet i kommunen. Gråspetten er altså en spredt, men nokså sjelden hekkefugl i kommunen. Det er mulig at arten for tiden ( ) er på svak framgang i lavlandet i vår region (Heggland 2003a), men data som sikkert kan underbygge denne påstanden mangler. Gråspett er rødlistet som hensynskrevende (DC). Hvitryggspett Dette er uten tvil den aller sjeldneste av hakkespettene i Skien og Telemark for øvrig. Fra perioden fortelles det at arten var langt vanligere i Skien så vel som Porsgrunn og Larvik (se bl.a. Heggland (2000)), selv om få konkrete hekkefunn er innmeldt fra Skien i dette tidsrommet. I nyere tid er det bare konstatert hekking på én lokalitet (Luksefjell ved N. Rønningen nord i Fjellvannet), og observasjon på ytterligere noen få lokaliteter i hekketiden. Arten skal visst nok være funnet hekkende på ytterligere to lokaliteter i Luksefjell 1997, men opplysningene er beheftet med noe usikkerhet og er ikke inkludert i kartleggingen. Hvitryggspett er rødlistet som sårbar (V). Dvergspett På 15 viltlokaliteter er dvergspett konstatert som mulig/sannsynlig hekkefugl, selv om bare noen konkrete hekkefunn inngår i dataene. De fleste lokalitetene ligger i lavlandsskogene øst for Skien by. Dvergspetten har gode forhold i løvrike skoger i lavlandet i kommunen, hvor bestanden av arten sikkert teller flere 10-talls par. I andre deler av kommunen (f.eks. Luksefjell-traktene) er den en sjelden fugl som er knyttet til spesielt viktige biotoper. Sannsynligvis har dvergspettbestanden på Østlandet avtatt (Bekken 1994a) i likhet med dvergspettbestanden i Sverige (Nilsson (1993) med referanser). Dvergspett er rødlistet i kategorien hensynskrevende (DC). -Siste Sjanse-rapport , side 13-

15 Tretåspett I tillegg til disse fire artene nevnt hittil, er tretåspetten et aktuelt kartleggingsobjekt i forbindelse med viltkartlegging. Tretåspetten er en karakterart i gamle granskoger med et visst innslag av døende gran (lengst i nord; furu). I løpet av de siste 50 år er det dokumentert tilbakegang i den fennoskandiske tretåspettstammen (Väisänen m. fl. 1986; Amcoff og Eriksson 1996; Cederberg 2001), og ytterligere tilbakegang er forventet. Trolig er situasjonen den samme hos oss (se f.eks. Bekken (1991)) selv om det mangler data som kan belyse den norske situasjonen. Populasjonsendringene hos tretåspett settes i sammenheng med innføringen av bestandsskogbruket og minkende andel død ved og sumpskog (Väisänen m. fl. 1986; Cederberg 2001). Status for bestand og bestandsutvikling for arten i Skien og Telemark for øvrig er dårlig kjent. Arten finnes spredt i de større gammelskogsarealene i Luksefjell, kanskje særlig i høyereliggende områder (Svanstul-Eiangen-Sondalsfjell og Blåfjell-Bølene). Vurdert ut fra skogbrukspåvirkningen de siste 30 årene, virker det sannsynlig at arten hadde en videre utbredelse i Skien for år siden enn i dag. -Siste Sjanse-rapport , side 14-

16 4 Litteratur For en oversikt over litteratur som er referert til i naturtype- og viltbeskrivelsene i Natur2000, vises det til vedlegg 2. Amcoff, M. og Eriksson, P., Förekomst av tretåig hackspett, Picoides tridactylus på bestånds- och landskapsnivå. Ornis Svecica, 6: Bekken, J., Hakkespetter og skogbruk. Vår Fuglefauna, 14(1): Bekken, J., 1994a. Dvergspett Dendrocopos minor, s I: J.O. Gjershaug, P.G. Thingstad, S. Eldøy og S. Byrkjeland (Red.), Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu, s Bekken, J., 1994b. Vendehals Jynx torquilla, s I: J.O. Gjershaug, P.G. Thingstad, S. Eldøy og S. Byrkjeland (Red.), Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Cederberg, B., Skogsbrukets effekter på rödlistade arter. Rapporterar 4, ArtDatabanken SLU, Uppsala. 52 s. Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Heggland, A., Hvordan står det til med hvitryggspetten i Telemark? Fugler i Telemark, 26(1-2): Heggland, A., 2003a. Hvor vanlig er gråspetten i Telemark? Fugler i Telemark, 32(2): Heggland, A., 2003b. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Skien kommune. Siste Sjanse-rapport s. Knoff, C., Blir bestandsskogbruket hønsehaukens bane? Vår fuglefauna, 22(2): Nilsson, S.G., Olsson, O. og Wiktander, U., Mindre hackspett. Varför minskar den i Sverige? Vår Fågelvärld, 52(3): Solheim, R., Nattravn, Caprimulgus europaeus, s. 290 i:. I: J.O. Gjerstad, P.G. Thingstad, S. Eldøy og S. Byrkjeland (Red.), Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Steen, O.F., Lerkefalken Falco subbuteo i Sørøst-Norge i perioden Vår Fuglefauna, 17(2): Väisänen, R., Jarvinen, O. og Rauhala, P., How are extensive, human-caused habitat alternations expressed on the scale of local bird populations in boreal forests. Ornis Scandinavica, 17: Siste Sjanse-rapport , side 15-

17 Vedlegg 1: Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kateori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. -Siste Sjanse-rapport , Vedlegg-

18 Vedlegg 2: Litteraturliste fra Natur2000 Denne lista refererer litteratur som er henvist direkte til i naturtypebeskrivelsene i Natur2000- basen for Skien kommune (både vilt- og naturtypeinformasjon). Andersen, T Kilebygda og Mælum, s i: J.E. Tangen og R. Halvorsen Grenlandsboka. Turguide. Natur, friluftsliv, lokalhistorie. Natur-Informasjon, Porsgrunn Arnesen, M. R Dverglo i Telemark. Oriolus, organ for Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark , s Bjørndalen, J.E Møllefloraen ved Skien. Blyttia 29/2, s Bjørndalen, J.E En plantesosiologisk undersøkelse av urterike barskoger i Grenland, Telemark. Hovedfagsoppgave. Universitetet i Bergen. Botanisk museum. Bjørndalen, J.E Phytosociological studies of basiphilous pine forests in Grenland, Telemark, SE Norway. Botany 3: Bjørndalen, J.E., Rønning, K.J. og Tvermyr, S Naturverninventering på Grenlands kambo-silur sone. Rapport til Fylkesmannen i Telemark, Utbyggingsavdelingen. Stensiltrykk. Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E., 1989a. Verneverdige kalkfuruskoger. II. Lokaliteter på Østlandet og Sørlandet. Direktoratet for Naturforvaltning Rapport. 245 s. Dahl, K Naturverdier i tre reservater i Telemark fylke. Siste Sjanse-notat Dahlman, G Klyvebekken - en uvanlig lokalitet. Oriolus 2: s 6-7 Direktoratet for Naturforvaltning Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport s. Dolmen, D. (red.) Ferskvannslokaliteter og verneverdi. Vitenskapsmuseet. Rapport Zoologisk Serie Edvardsen, S Opp og ned i Sondalsmarka Fugler i Telemark /2001 Eriksen, J. E Botaniske registreringer på kulturmark på austsida av Gjerpensdalen, Skien kommune. Forslag til skjøtsel. Universitetet i Oslo, Botanisk museum, rapport. 76 s. Flatberg, K. I Myrundersøkelser i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland sommeren Rapport i forbindelse med Naturvernårets landsplan for myrreservater og IBP-CT-Telma's myrundersøkelser i Norge. Universitetet i Trondheim. Det Kgl. N Fylkesmannen i Telemark, Forklaringer til viltområdekart Skien. Med status for alle viltartene. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinga. Fylkesmannen i Telemark, Statusrapport for trua arter i Telemark. Fagrapport 08/1999, Fylkesmannen i Telemark og Telemark Fylkeskommune. 219 s. Halvorsen, R Froskebitt (Hydrocharis morsus-ranae) i Skien, Telemark. Blyttia 47. s Halvorsen, R Enghaukeskjegg, Crepis praemorsa (L.) Tausch, funnet på flere av sine gamle lokaliteter i Skien. Listera 14, s Halvorsen, Roger (år noe usikkert). Godbiter fra Telemarksfloraen: Timiansnyltetråd, Cuscuta epithymum (L.) L. Listera. Halvorsen, R. og Tangen, J.E Solumsmarka, s i: J.E. Tangen og R. Halvorsen Grenlandsboka. Turguide. Natur, friluftsliv, lokalhistorie. Natur-Informasjon, Porsgrunn Heggland, A Edelløvskogsreservater i Telemark. Dokumentasjon og innspill til skjøtsel. Siste Sjanserapport s. Korsmo, H Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge.Rapport utarbeidet på grunnlav av IBP - CT/Silva's plantesosiologiske undersøkelser i edellauvskogen. II: Buskerud, Vestfold og Telemark. Norges Landbrukshøyskole. Botanisk In Lia, H Nøkkelbiotoper i Skien kommune. Hovedfagsoppgave Institutt for biologi og naturforvaltning. Norges Landbrukshøyskole. Lundberg, A. og Rydgren, K., Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. Forskningsrapport 047, NINA. 222 s. Reiersen, E Børsesjø naturreservat Rapport, NOF avd. Telemark, Skien, 43 s. Solvang, R., 1997b. Ornitologiske registreringer i vernede våtmarksområder i Telemark Børsesjø, Skien. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen, Fagrapport Telemark Botaniske Forening Floraatlas for Telemark 1-3. Database. -Siste Sjanse-rapport , Vedlegg-

19 Vedlegg 3: Observatørliste fra Natur2000 Lista under gjengir navnene til observatører for vilt- og naturtypeinformasjon i Natur2000- basen for Skien kommune. Abel, Kim Arnesen, Morten Rask Aulebø, Tormod Belland, Arne Bjørndalen, Jørn Erik Borgestad, Petter Brandrud, Tor Erik Bratsberg, Jan Petter Dahl, Kjersti Dahlman, G. Dolmen, Dag Edvardsen, Erik Edvardsen, Johs. Edvardsen, Stian Eiklund, Torgeir Eriksen, Jan Erik Finne, Thor Flatberg, K. I. Gisholt, Olav Guldberg, Mai Gundersen, Guttorm Gundersen, Helge Gaarder, Geir Halvorsen, Roger Haugen, Hans Aksel Heggland, Arne Hylland, Ragnar Høiland, Klaus Johansen, Kai Johnsen, Hartvig Kjellemyr, Bjørn Korsmo, Harald Landsverk, Terje Lassen, Knut Lia, Håvard Lohne, Toril Lundberg, Anders Midteng, Rein Moe, Bjørn Moen, Vidar Movik, Eigil Mønesland, Odd NOF-medlemmer NZF-medlemmer Olsen, Frode Olsen, Kjell Magne Omang, S. O. F. Pfaff, Arild Reiersen, Esben Reiso, Sigve Rydgren, Knut Silsand, Trond Eirik Solvang, Rune Sommer, Tellef Steen, Odd Frydenlund Stendalen, Harald Størmer, Per Svalastog, Dag Syvertsen, Per Ole Sørensen, Knut Tangen, Jan Erik Telemark Botaniske Forening, Thorstensen, Nils Thowsen, Kjell Tinderholt, Frode Wischmann, Finn Aase, Birger Aasmundstad, Jens -Siste Sjanse-rapport , Vedlegg-

20 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: