Siste Sjanse rapport

Transkript

1 Ekstrakt Denne rapporten oppsummerer oppdateringen av viltområder i Skedsmo kommune. Oppdateringen er utført i perioden , parallelt med Naturtypekartlegging i kommunen. Hovedmålet har vært å lage en oversikt over spesielt viktige viltarealer i kommunen med basis i resultater fra naturtypekartleggingen, relevant litteratur og kontakt med enkeltpersoner. En del tid er blitt brukt i felt. Det eksisterende viltkartet for Skedsmo har også vært til hjelp i arbeidet. Stikkord Siste Sjanse rapport Tittel Vilt i Skedsmo kommune Forfattere Terje Blindheim og Kim Abel Dato 28. november 2002 Antall sider 20 sider + vedlegg Økonomisk støtte Rapporten og arbeidet bak den er finansiert av Skedsmo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus Skedsmo Akershus Viltkartlegging Biologisk mangfold Naturtyper Viltområder Rødlistearter ISSN: ISBN: Siste Sjanse, Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no, Nettadresse:

2 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer oppdateringen av viltlokaliteter og viltområder i Skedsmo kommune. Oppdateringen er utført gjennom sesongen , parallelt med naturtypekartlegging og kartlegging av biologisk viktige områder i skog i kommunen. Målet har vært å lage en oppdatert oversikt over viltlokaliteter og spesielt viktige viltarealer i kommunen. Arbeidet er utført i sammenheng med naturtype- og skogkartlegging i kommunen. Denne rapporten bør sees i sammenheng med disse to rapportene da overlappet mellom lokaliteter stedvis er stort. Rapporten beskriver metodikk, generelt inntrykk, status for enkelte prioriterte viltarter, samt de 9 prioriterte viltområdene. Av disse 9 områdene er 5 gitt status viktig viltområde, mens 4 er gitt status svært viktig viltområde. Kommunen har et spesielt ansvar for våtmarkene og skogene som ligger på leire og har et rikt og variert fugle- og dyreliv. De viktigste viltområdene er kartlagt som viktige også for andre organismegrupper som karplanter, sopp og insekter. Generelt har Skedsmo et rikt og variert innslag av viltarter, særskilt av fugl som er knyttet til våtmarker og rike løvskoger på leire. Våtmarkene fungerer også som viktige leve- og jaktområder for flaggermus. Kommunene har en rekke dammer med liten- og stor salamander, samt spissnutefrosk. Hjortevilt finnes i spredt i hele kommunen. Det anbefales for fremtiden ytterligere undersøkelser av salamanderforekomster i skogstrakter, leveområder for jerpe, potensielle storfuglleiker og kartlegging av piggsvin. Det anbefales skjøtsel av fuktenger, ved beiting, langs deler av Lira og Nitelva, samt i enkelte kulturlandskap som viktige tiltak for å bevare og fremme et sårbart mangfold av fugl.

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE VILTKART OG VILTOMRÅDEKART VERDISETTING OG SAMMENVEIING AV ARTER OG FUNKSJONSOMRÅDER VIKTIGE OG SVÆRT VIKTIGE VILTOMRÅDER ANDRE VILTOMRÅDER STATUS FOR VILT I SKEDSMO KORT OVERSIKT HJORTEVILT SMÅVILT RØDLISTEARTER... 8 Amfibier... 8 Fugl... 9 Pattedyr OMRÅDEBESKRIVELSER VIKTIGE VILTOMRÅDER Høgmosan (3) Møyen Tveita - Skolsegg (11) Asak løvskog (25) Bøler / Farseggen (41) Djupdalen (87) SVÆRT VIKTIGE VILTOMRÅDER Sørumsneset (5) Nitelva (14) Leiravassdraget (24) Kongsrudtjernområdet (40) LITTERATUR LISTE OVER VILTARTER I SKEDSMO KOMMUNE SIN DATABASE NATUR2000, TOTALT 170 ARTER OVERSIKTSKART OVER VILTOMRÅDER OG VIKTIGE TREKKVEIER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

4 1. Viltkart og viltområdekart Det er vanlig å operere med flere ulike viltkart: 1. Standard kartblad for hjortevilt, småvilt og sårbare arter. 2. Spesialkart (arter, årstider). 3. Vektsumkart med eller uten informasjon om sårbare arter 1. Dette kartet er en sum av kartene for de enkelte artene og artsgruppene. Kartet bør ikke lages slik at informasjon om sårbare arter kan leses ut ved å sammenlikne med tilgjengelige artskart. Informasjon om områder for sårbare arter skal ikke være tilgjengelig, men slike områder kan bakes inn i andre viltområder. 4. Viltområdekart for kommunen. Dette kartet viser hovedlinjene og er et resultat av mekanisk overlagringsanalyse og/eller manuell prioritering. Her avgrenses de høyest prioriterte viltområdene. Sensitive opplysninger skal ikke fremkomme av kartet. Kartet er offentlig tilgjengelig. Rapporten gir en oversikt over status til enkelte av de truede og sårbare artene i kommunen på bakgrunn av viltkartet (type 1) og annen innsamlet informasjon. Rapporten beskriver i tillegg hovedlokalitetene for Skedsmo; altså lokalitetene på viltkart type 4 ovenfor. De enkelte kartene med avgrensning av områdene er avgitt til kommunen. På viltområdekartet som er vedlagt denne rapporten er også viktige viltkorridorer inntegnet. Informasjon om de enkelte artene og lokalitetene er kommet til ved intervjuer (viltnemd, ressurspersoner, organisasjoner), eldre viltkart og egne undersøkelser. Generell kunnskap om ulike arters krav til naturgrunnlag er også blitt lagt til grunn i utvelgelse av områder. Her har naturtypekartleggingen i skog og kulturlandskap vært et viktig redskap. 2. Verdisetting og sammenveiing av arter og funksjonsområder Alle arter som anbefales registrert i kommunale viltkartlegginger, er tildelt vekttall. Dette vekttallet bygger på en skjønnsmessig vurdering av artens verdi/status, funksjonsområdets betydning for arten og trusselnivået mot artens funksjonsområde. DN har anbefalt rammer for de ulike artenes viltvekter, men det er opp til fylkesmannen/kommunen å avgjøre hvilken verdi arten skal ha på region/lokalitetsnivå. Eksempelvis bør kattugle gis høyere viltvekt på Stange (Hedmark) enn i Skedsmo. Videre er det riktig å gi et funksjonsområde som har flere par med kattugle høyere kattugle-vekt enn et område hvor arten kun hekker sporadisk. Alt i alt må en bruke et betydelig skjønn når en skal vurdere hvor tung eller lett en art er i viltsammenheng. Med unntak av noen arter som alltid skal gis høy vekt, gir DN kun retningslinjer. Når en skal verdisette et viltområde, skjer dette ved en summering/veiing av verdien (vekttallene) for funksjonsområdene for viltartene som er registrert. Resultatet er et vektsumkart med viltområder av ulik verdi. DN-håndbok 11 (Direktoratet for Naturforvaltning 1996) foreslår at vektsum 1 gir status registrert viltområde, vektsum 2-3 gir viktige viltområder og vektsum >3 gir svært viktige viltområder. 1 Med sårbare arter menes arter som er utsatt for ulovlig etterstrebelse (for eksempel plyndring av rovfuglreir) eller der funksjonsområdet (for eksempel skogsfuglleiker) kan bli utsatt for forstyrrelse. -Siste Sjanse-rapport , side 4-

5 DN-håndbok 11 spesifiserer i detalj hvordan denne overlagringsanalysen kan gjennomføres. Problemet er at en helst bør ha svært nøyaktige og oppdaterte opplysninger for å kunne framstille et meningsfullt kart hvor områdeverdier slavisk er avledet fra vektsummer. I Skedsmo har vi derfor valgt å gjøre en manuell vurdering av områdenes verdi. Basisen for vurderingen er selvsagt informasjon om arter og funksjonsområdenes betydning. Som i DNhåndbok 11, har vi brukt kategoriene viktige, svært viktige og registrerte (andre) viltområder Viktige og svært viktige viltområder I de viktige og svært viktige viltområdene skal viltinteressene ha avgjørende betydning for arealforvaltningen. Det er ikke ønskelig med (tunge) tekniske inngrep eller storskalaforstyrrelser i slike områder dersom slike inngrep vil redusere viltartenes muligheter til bruk av området. Fragmentering bør unngås, etter som størrelsen er en viktig kvalitet ved de fleste viltområdene. Dersom det utøves landbruk, skal utøveren ta spesielle vilthensyn. Grunneier bør ha en dialog med viltmyndigheter, slik at inngrep i størst mulig grad kan utføres på en viltvennlig måte. Det bør settes mål for andel løvskog i områdene, samt at tas spesielle hensyn langs ravinebekker, f. eks. unngå granplanting nærmere enn 10 meter fra bekkene eller fuktige sumppartier. Det er ingen skarpe grenser mellom viktige og svært viktige områder. De svært viktige har vanligvis enda flere viktige viltforekomster enn de viktige. Det er ønskelig at viltområdene som er prioritert som viktige og svært viktige dekker et tverrsnitt av kommunens naturlig forekommende hovednaturtyper. I Skedsmo har vi forsøkt å avgrense prioriterte viltområder som favner naturtypene løvskoger (inkl. edelløvskoger), barskoger, raviner, kulturlandskap, våtmarksvegetasjon i tilknytning til vassdrag, dammer og kroksjøer Avgrensningene følger i størst mulig grad naturlige skiller i topografi og naturgrunnlag. Langs vassdragene er korridorfunksjon en viktig viltkvalitet. Langs Nitelva og Leira er grøntbeltene på flere steder svært smale/fraværende. I disse tilfellene har vi allikevel inkludert et sammenhengende areal langs elva i viltområdet. Større eller mindre arealer med dyrka mark har dermed blitt inkludert i disse viltområdene. Denne avgrensningen setter fokus på et sterkt ønske om å gjenskape/restaurere brede viltkorridorer langs de to største vassdragene i kommunen. Viktige og svært viktige viltområder er lagt inn som egene forvaltningsenheter i Natur2000 for at informasjonen om de skal være enkel å søke fram og det skal være mulig å legge til generelle retningslinjer for behandlingen av dem Andre viltområder Områder utenom de viktige og svært viktige viltområdene kan også være av stor betydning for viltet. Årsaken til at disse ikke kommer med på viltområdekartet kan for eksempel være at de er små eller isolerte. Dårlig dokumentasjon kan også være årsaken til at andre viltområder ikke prioriteres. I Skedsmo har vi plukket ut noen konkrete lokaliteter som ikke er dekket inn av de prioriterte viltområdene, men som kommunen må ha en spesielt bevisst og restriktiv forvaltning av: Skedsmotun sykehjem (nr 69) Leikvoll vest (101) -Siste Sjanse-rapport , side 5-

6 Amfibielokaliteter med liten- og stor salamander og spissnutefrosk (nr. 1, 19, 28, 29, 33, 37, 38, 42, 44, 47, 49, 51) De konkrete lokalitetene i lista er prioritert som viktige eller svært viktige naturtyper i kommunens naturtypekartlegging. Naturverdiene er altså allerede synliggjort på naturtypenivå. 3. Status for vilt i Skedsmo kort oversikt 3.1. Hjortevilt Hele kommunen ansees som uprioriterte viltområder for elg. Store deler av kommunen (kulturlandskapet og de lavereliggende skogstraktene) ansees som mulige viltområder for rådyr. Ingen prioriterte viltområder har blitt avgrenset på bakgrunn av funksjon for hjortedyr alene. Flere av viltområdene og dellokaliteter i disse har allikevel stor verdi som nøkkelområder (vinterbeite). De viktigste trekkveiene for hjortevilt i tilknytning til veipasseringer er tegnet inn på viltområdekartet og symbolisert med polygoner som dekker trekkets bredde. Status elg: Det er ikke noe behov for en særskilt forvaltning av elgstammen i kommunen. Ved å opprettholde en høy løvandel i ravinene og på hogstfelt i Marka vil elgen ha tilstrekkelige beitemuligheter gjennom hele året. Status rådyr: Det finnes rådyr spredt over hele kommunen, og de er særlig knyttet til de frodige løvskogsområdene i ravinedaler. Her kan forholdsvis små arealer med løvskog sikre tilstrekkelig fødetilgang og skjul. Status trekkveier: 10 områder hvor elg og rådyr trekker over større veier er merket ut med egne polygoner. Disse områdene bør merkes og sikres så godt som mulig. I tillegg er det et hovedtrekk langs Leira Småvilt Status storfugl: Viltkartet for Skedsmo inneholder ikke oppdaterte opplysninger om funksjonsområder for storfugl. Når det gjelder tiurleiker, er Gammel spillplass en betegnelse som brukes på viltkartet fra I følge dette viltkartet er det et par gamle storfugl-leiker i kommunen. For å få en oppdatert status på disse områdene bør kommunen prioritere oppsøkende feltarbeid i leiktida (ultimo mars-primo mai) for å klarlegge status. For storfugl bør dessuten et vidt leveområde (i området som grenser til leiken) avgrenses på viltkartet. Storfuglen bruker et vidt spekter av habitater (Rolstad m.fl. 1991). I leveområdet må arealbruken være tilpasset tiuren og røyas krav til alle årstider og i alle livsstadier. Oppdaterte bestandskart fra siste skogbrukstakst kan være er et godt grunnlag for en registrering av mulige storfuglleiker. Status orrfugl: Det finnes per i dag kun en kjent orrfugl-leik som med sikkerhet er intakt og hvor det spiller en god del fugl. -Siste Sjanse-rapport , side 6-

7 Status jerpe: I databasen for vilt er det kartlagt jerpe i to av de prioriterte viltområdene. For å sikre jerpebestanden, bør leveområdene kartlegges. Formodentlig finnes det flere jerpeområder i kommunen. Bekkedaler eller andre frodige områder med beitetrær (helst or) og skjul (skjørtegraner) er en forutsetning i jerpas leveområde. Jerpa er sannsynligvis i tilbakegang i Norge (Danielsen 1991). Kommunen bør oppdatere registreringer av jerpe i sin database dersom slike data kommer frem. Øvrige fuglearter Skedsmo har store arealer med varmekjær vegetasjon, større og mindre dammer og flere vassdrag. Fuglelivet er derfor variert og rikt. Myrsanger, nattergal og bøksanger er alle eksempler på nasjonalt uvanlige arter som har nokså sterke bestander i kommunen. -Siste Sjanse-rapport , side 7-

8 3.3. Rødlistearter Amfibier Av Norges 4 rødlistede amfibiearter, forekommer 3 i Skedsmo; stor salamander, liten salamander og spissnutefrosk. Antall lokaliteter for stor salamander er 3, for liten salamander 6 og for spissnutefrosk 7 (Natur 2000, Skedsmo), Dolmen (1994). Salamandere Dammer er en naturtype som har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Den største trusselen er gjenfylling, drenering, gjengroing og forurensning/forsøpling. For salamanderne er utsetting av fisk og ender/gjess et problem. Alle amfibier er dessuten negativt påvirket av sur nedbør. De to salamanderartene våre har mistet mange av sine leveområder og artene er derfor plassert i strenge rødlistekategorier (direkte truet for stor salamander, sårbar for liten salamander). Oversikten over dammer i byggesonen og kulturlandskapet i Skedsmo er relativt god, men for noen dammer er status ukjent. Utfordringen er å klare å bevare salamandernes levesteder. Det er ikke nok å bevare selve vannspeilet intakt! Salamanderne oppholder seg mesteparten av tida på land; i omgivelsene rundt yngledammene. Forvaltning av salamanderdammer fordrer derfor bevaring av grøntarealer (skog, skrotemark, etc) rundt dammene. Trolig finnes flere uoppdagede salamanderforekomster i skogstrakter i kommunen. Salamander-inventeringer i skogstraktene bør gjennomføres. Enkelte dammer i kulturlandskapet er heller ikke undersøkt for amfibier. Spissnutefrosk Syv lokaliteter er kjent med spissnutefrosk. Flaggermus Naturforholdene i Skedsmo ligger godt til rette for en rik flaggermusfauna, med relativt mye vann, våtmarker og kulturlandskap. Etter Olsen (1996) er fem arter registrert: vannflaggermus (Myotis daubentonii), dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus), nordflaggermus (Eptesicus nilssonii), skimmelflaggermus (Vespertilio murinus) og én av de to svært nærstående artene skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) og brandtflaggermus (Myotis brandtii). De to sistnevnte er vanskelige å skille, og kan ikke bestemmes med sikkerthet uten at dyrene kan studeres i hånd. Det er foreligger kun én registrering av dette artsparet fra kommunen, men det er grunn til å tro at begge artene finnes. Brandtflaggermus har antakelig en forkjærlighet for mer skogdominerte områder, gjerne granskog som gjennomskjæres av bekker eller elver, og bør søkes i områdene utenfor kulturlandskapet. Det er også grunn til å tro at ytterligere én eller to arter finnes i kommunen: storflaggermus og langøreflaggermus. Begge disse er funnet i én eller flere nabokommuner. Langøreflaggermus har relativt ofte tilhold i kirketårn eller på kirkeloft, og en undersøkelse av kirkene i kommunen vil kunne bekrefte artens tilstedeværelse. Ingen yngling av noen av artene er registrert i Skedsmo, men ved en grundigere undersøkelse vil de fleste av de registrerte eller potensielle artene kunne konstateres. Heller ingen overvintring er registrert i kommunen, men det er usikkert hvor mange potensielle overvintringssteder som finnes. Det er i det hele tatt usikkert hva slags overvintringsplasser flertallet av de norske flaggermusene benytter, så en undersøkelse av dette er vanskeligere å foreta. Det er kjent at en liten del flaggermus overvintrer i gruver og tilsvarende underjordiske -Siste Sjanse-rapport , side 8-

9 lokaliteter, men ingen egnede slike plasser er kjent fra Skedsmo. Oversikt over flaggermus funnet i Skedsmo og deres rødlistestatus (både nasjonal og lokal). (Olsen, 1996, Kjell Magne Olsen pers med.). Art Rødlistestatus (DN) Skimmelflaggermus DM (Vespertilio murinus) (bør overvåkes) Skjegg/brandtflaggermus DM (Myotis mystacinus/brandtii) Dvergflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) Vannflaggermus (Myotis daubentonii) (bør overvåkes) DM (bør overvåkes) Ikke rødlistet Ikke rødlistet DN-håndbok 11 legger opp til at kun yngleplasser, overnattingsplasser og overvintringsplasser for flaggermus skal kartlegges i kommunens viltkartlegging. Enkelte jakthabitater for flaggermus (våtmark, kulturlandskap) kan være truede naturtyper som har stor verdi for enkelte flaggermusarter. Dersom flere arter av flaggermus benytter et område til jakt, er dette et signal om at området har en viktig viltfunksjon. På denne bakgrunn er det tilrådelig å inkludere spesielt viktige jaktområder for flaggermus i viltkartlegging. Data fra kontinentet indikerer at lineære strukturer og habitater; f.eks. alléer og skogkanter, er viktige ledelinjer for flaggermus som trekker mellom overnattingsplassene og jakthabitatene (Jeroen van der Kooij, pers. medd). Slik informasjon understreker at landskapsplanlegging på høyt nivå er nødvendig for å oppfylle kravene til en stillfarende gruppe dyr som flaggermus! Ennå er det mye vi ikke vet om flaggermus i Norge, f.eks. hvilke arter som trenger store hule trær til sine ynglekolonier. Fugl Avsnittet bygger på noe konkret informasjon, men også på kvalifiserte antakelser for enkelte arter. Arter som har hekket i Nordre Øyeren naturreservat regnes med i materialet (selv om hekkeplassen ikke ligger i Skedsmo), i og med at hele Øyeren utgjør et sammenhengende viltområde. 55 fuglearter er oppført på den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999). Av disse regner vi med at 15 med stor sannsynlighet har hekket i Skedsmo kommune (tabell 1). Av de 15 artene, kan sannsynligvis 7 (åkerrikse, lerkefalk, gråspett, vendehals, dverglo, nattravn og myrrikse) regnes som tilfeldige hekkere, d.v.s. arter som ikke har noen fast hekkebestand i Skedsmo og Nordre Øyeren naturreservat. Av de 8 gjenværende rødlisteartene som har hekket i Skedsmo, er det kun 3 som med sikkerhet eller stor sannsynlighet kan sies å tilhøre dagens fuglefauna i Skedsmo: Hønsehauk, dvergspett og skogdue. Utsiktene til reetablering av forsvunne arter er positive for én art; vandrefalk. -Siste Sjanse-rapport , side 9-

10 Tabell 1: Fuglearter på den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999) som har hekket eller hekker i Skedsmo kommune med status, framtidsutsikter og trusselbilde. Norsk navn Vitenskapeli g navn Rødliste status Antatt fast (årlig) Antatt sporadisk Framtidsutsikter i Skedsmo Kommentar (trusselbilde, bestandsutvikling etc.) hekkefugl hekkefugl Åkerrikse Crex crex E X Tilfeldig hekking sannsynlig Arten er i tilbakegang (oppsving de siste to år) Hortulan Emberiza hortulana E Negative Liten norsk stamme i tilbakegang Hønsehauk Accipiter gentilis V X Stabil? Trussel: Hogst av reirplasser, sviktende næringsgrunnlag Lerkefalk Falco subbuteo R X? Bestand i kanten av sitt utbredelsesområde. Dvergspett Dendrocopos minor DC X Stabil/Nedgang Trussel: Mangel på død ved rik løvskog/hagemarksskog Vandrefalk Falco peregrinus V Reetablering mulig Bestanden er i fremgang på landsbasis. Gråspett Picus canus DC X? Tilfeldig hekking sannsynlig Naturlig sjelden art i kommunen? Hvitryggspett Dendrocopos leucotos V Negative Trussel: Mangel på store områder med gammel, død ved rik løvskog V X Tilfeldig hekking Stabil/nedgang sannsynlig V X Stabil? Trussel: Mangel på reirtrær Vendehals Jynx torquilla Skogdue Colomba oenas Svarthalespove Limosa R Negative Tilbakegang limosa Dverglo Charadrius R X Nedgang Trussel: Forstyrrelse og nedbygging dubius av hekkeplasser Nattravn Caprimulgus DM X Tilfeldig hekking Tilbakegang i europaeus sannsynlig utbredelsesområdet Myrrikse Porzana R X Tilfeldig hekking Naturlig sjelden art i porzana sannsynlig kommunen Rapphøne? Perdix perdix Ex? Negative Grensen for utbredelsesområde Pattedyr Piggsvin Piggsvin finnes trolig spredt i kommunen og lever gjerne i tettbebygde områder dersom det er tilgang på tilstrekkelig med villniss i hager og parker. De er meget utsatt for påkjørsler i trafikken. Det er få kjente registreringer av piggsvin i kommunen. Dette er en mulig kartleggingsoppgave for skolene. Det er tilrettelagt for kartlegging av piggsvin på Nettverk for Miljølære sine Internett sider. -Siste Sjanse-rapport , side 10-

11 5. Områdebeskrivelser Områdenummer refererer til det unike nummeret i kommunens naturtype- og viltdatabase Viktige viltområder Høgmosan (3) Generelt Viltområdet Høgmosan er lokalisert til et høydeplatå 2,5-3 km nordvest for Skedsmokorset, og er en stor, nedbørsbetinget myr. Det finnes et større, godt utviklet eksentrisk parti samt flere mindre. Ett parti i sør og et i nord har tendens til konsentrisk form. Det er også partier med fattig jordvannsmyr. Furu forekommer mer eller mindre spredt utover hele myra. Et areal på ca 100 da sør for midten av myra er sterkt grøftet. Her har det bl.a. kommet opp en de bjørk. Til tross for dette har myra stor verneinteresse og er i dag vernet som naturreservat. I de sentrale delene av Akershus er det svært få store myrer. Myra strekker seg i nord-sørlig retning, og i underkant av halve arealet ligger i Gjerdrum kommune (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1978). Verdi for viltet Området er viktig for orrfugl. Potensialet for andre myr og våtmarkstilknyttetde arter er til stede. Området kan også ha kvaliteter som rasteplass for enkelte trekkfugler. Konklusjon/forvaltning Høgmåsan er et viktig viltområde hvis forvaltning er underlagt fylkesmannen. Vernet besørger effektiv beskyttelse mot inngrep i området. -Siste Sjanse-rapport , side 11-

12 Møyen Tveita - Skolsegg (11) Generelt Samlet er dette området et stort og forgreinet ravinesystem hvor alle greiner henger sammen. Det har lang utstrekning og fortsetter inn i Nittedal kommune. Området er svært variert og veksler mellom større beiteområder, løvskog (inkludert edelløvskogspartier), beiter under gjengroing og aktiv bruk, hagemarkspreget skog, frodige høystaudeenger, tett granskog, eldre åpen granskog, fuktenger og sumpområder. Intensivt skogbruk gjør seg gjeldende i det meste av ravinene. Deler av ravinen bærer preg av å ha vært uforstyrret over ganske lang tid, mens andre partier brukes til beite. Det ligger svært lite bebyggelse ved ravinen, og det ligger ingen tettbebyggelse i nærheten bortsett fra ved den tynne ravinearmen opp mot Tæruddalen. Verdi for viltet Mange pattedyr bruker ravinen som leveområde eller del av leveområde. Området grenser til store sammenhengende skogområder på Romeriksåsen, kun adskilt av Solbergveien. Slik inngår ravineområdet i et samlet meget stort leveområde. Selve raveineområdet fortsetter også langt inn i Nittedal, noe som øker verdien som viltområdet. Både rådyr og elg er vanlig. Videre er hare, rev, grevling og vånd observert, samt at det er funnet ekskrementer av mår/steinmår. Fuglelivet er rikt og variert, og det er observert flere sjeldne arter, bla. myrsanger, gresshoppesanger, samt rosenfink. Lerkefalken hekker antakelig i området, mens den bruker Nitelva som jaktområder. Livsvilkårene for amfibier og en rekke virvelløse dyr vurderes å være gode. Konklusjon/forvaltning Anbefaling om skjøtsel og hensyn er gitt i Ravinerapporten fra 1995 (Skedsmo kommune 1995d): De enkelte forslag til tiltak er imidlertid ikke spesifisert på kart. All hogst bør foretas med forsiktighet, og skogreisningstiltak må vurderes nøye før de iverksettes. Løvskog bør prioriteres, og det bør ikke plantes gran nærmere enn 10 meter fra ravinenebunnen for å sikre bunnvegetasjon og løvskogslommer. Gjenopptagelse av gammelt beitebruk vil begunstige mangfoldet også av vilt i de gamle beitemarkene og i hagemarkskogen. Slått av de gamle slåtteengene vil kunne tilbakeføre noen av de skjøtselsavhengige artene og dermed også insekter og fugler som er knyttet til slike miljøer. Kommunen bør ha en meget restriktiv holdning til tekniske inngrep som f.eks. bekkelukking og planering. Trær med gamle kråkereir brukes potensielt av lerkefalken som hekker i området, slike trær bør derfor spares ved hogst. Asak løvskog (25) Generelt Viltområdet synes å inneholde det eneste egentlige edelløvskogspartiet i Leirelvområdet som inneholder de flerste av de varmekjære edelløvskogsartene og som også har et rikt feltsjikt. Det finnes både varmekjære løvtrær som ask, hassel, spisslønn, alm, litt lind og sommereik, sammen med mer hardføre treslag som bjørk, rogn og osp. Skogen er stedvis av gråorheggeskog (mest utbredt i sørøstlig del). Flere steder finnes også berg i dagen og knauser med varmekjære og lyselskende planter som nyresildre, smørbukk og engtjæreblom, som utgjør et lite tørrbakkelelement. Skogen har tidligere vært beitet og hadde da et mer lysåpent havnehagepreg. I dag har skogen blitt mye tettere, og har nå et tett busksjikt med ung alm, ask, hassel eller gjenvokst gråor-heggeskog. Feltsjiktet er mange steder rikt og veksler innimellom over i fattigere felt. Deler av området er dessuten ravinepreget -Siste Sjanse-rapport , side 12-

13 Verdi for viltet Stokke og Kvebæk (1991) angir dette løvskogsområdet som ett av de viktigste løvskogspartiene langs nedre deler av Leira for fuglefaunen. En rekke sangere og spurvefugl har tilhold i disse skogområdene. Konklusjon/forvaltning Løvskogene rundt Asak er viktige områder for viltet. De nedre delen mot Leira har vært og er delvis beitet. Det kunne imidlertid være ønskelig at dette beitet utvides nordover. Dette vil skape mer engvegetasjon og større variasjon for planter og dyr. I de tette gråor-heggeskogene bør det ikke foretas inngrep. Bøler / Farseggen (41) Generelt Viltområdet består av flere dype ravinedaler. I de sørlige og østlige områdene dominerer kulturlandskapet med åpne beitemarker, hagemarkskog og noe beitet gråorskog. Mye av beitearealene utnyttes intensivt, men mer ekstensivt utnyttede arealer med naturlig engvegetasjon finnes også. Langs bekker og fuktområder i bunn av ravinedalene finnes ofte et belte av løvskog med gråor som dominerende treslag. I lisidene finnes frodig granskog av i hovedsak lågurt og storbregnetype. Mye av dalsidene er tett plantet granskog med få kvaliteter for viltet. Stedvis finnes imidlertid en åpen, eldre godt sjiktet granskog med stort løvinnslag, samt stående og liggende død ved av bar og løvtrær. Verdi for viltet Den store variasjonen i dette skog- og kulturlandskapet gjør det til et viktig område for en rekke viltarter og gir grunnlag for gode bestander. Det finnes et interessant og variert fugleliv med flere uvanlige og sjeldne arter. Området ansees som det mest interessante ravineområdet i kommunen m.h.t. fuglelivet. Konklusjon/forvaltning Området er et viktig viltområde, særlig for fugl. Variasjonen i landskapet bør opprettholdes, og det bør tilstrebes å bevare og nyskape løvsoner langs bekkene, opprettholde beitene og deres kantsoner, samt bevare i sin helhet de varierte barskogsområdene. I den plantede skogen kan det med fordel skapes noe løvinnslag. Store gamle trær og stående og liggende død ved bør bevares i hele området. I kulturlanskapet bør buskvegetasjon og enkelttrær og grupper av trær bevares. Djupdalen (87) Generelt Dette viltområdet utgjøres av i hovedsak to ravinesystemer som møtes i sørøst ved E6. Det meste av området er løvskoger med gråor som dominerende treslag. Alle de boreale løvtreslagene finnes imidlertid, samt ask, lønn og alm. I deler av ravinestystemet er eldre granskog dominerende. Vegetasjonen i skogen spenner fra noe tørrere lågurtvegetasjon til frodige og fuktig storbregne-, høgstaude- og sumpskogsvegetasjone i bunn av ravinedalene. Gråor-heggeskog med strutseving finnes spredt i hele ravinesystemet. I tilknytning til ravinedalene finnes tidligere beitemarker som er mer og mindre i gjengroingsfase. -Siste Sjanse-rapport , side 13-

14 Verdi for viltet For vilt er området av betydning som sommerområde for rådyr og elg. Det er videre hiområde for rev. Flersjiktet skog og veksling mellom åpne og tettere partier skaper grunnlag for et artsrikt fuglesamfunn. Av arter kan nevnes svartspett, grønnspett, flaggspett, tornskate, rosenfink, hagesanger og ringdue. Elgen trekker gjennom området både vår og høst, og grøntkorridorfunksjonen øker den biologiske verdien av området. Konklusjon/forvaltning Viktig viltområde for fugl og hjortedyr. Skogen i området bør få utvikle seg fritt for å øke tilgangen på mat for arter som er avhengige av insekter knyttet til døde og døende trær. Beite kan med fordel intensiveres for å skape større variasjon i delev av ravinesystemet. Enkelttrær og busksjikt i det åpne beitelandskapet er positivt. Store deler av de skogkledde områdene er foreslått som viktige naturtyper etter DN håndbok og har verdi for en rekke andre organismegrupper enn viltet Svært viktige viltområder Sørumsneset (5) Generelt Sørumsneset naturreservat ligger i et flatt natur- og kulturlandskap. Elva Leira går i meandersving gjennom området og møter Nitelva i sør i verneområdet. Området domineres av dyrka mark, og er omgitt av vann og sumpvegetasjon. I vest og nordøst grenser området til industrivirksomhet, i nord mot jernbanelinjen. Sørumsneset er en viktig del av Norges største innlandsdelta. Området gir et klart bilde av hvordan elveløp dannes. Formålet med fredningen er å bevare fuglelivet og fuglenes livsmiljø i et særpreget og viktig våtmarksområde. Det går en kraftlinje gjennom området. I forbindelse med industrivirksomhet er det foretatt utfylling i den nordøstre del av våtmarksområdet. Dette har ført til at bunnen av evjen har steget og delvis er tørrlagt. Området er svært produktivt, og det er knyttet en rekke interessante, ferskvannstilknyttede, plantearter til området. Den store produksjonen av plantemateriale fører til gunstige forhold for en rekke fuglearter. Verdi for viltet Sørumsneset er som natursystem knyttet til de meget fuglerike områdene i Nordre Øyeren/Svellet. Svært mange av de fuglearter som er registrert i Nordre Øyeren er også observert på Sørumsneset. Den særegne vegetasjonen gir næring og skjul til en rekke fugler, særlig ender og vadefugler. Av spesielle arter som er påvist hekkende på Sørumsneset er sivhøne og trolig dverglo. En annen sjelden art som jevnlig observeres er knekkand. Reservatet har stor verdi som rasteområde for en rekke vade- og andefugl. Rovfugl bruker områdene for jakt, og flere amfibiearter har levested her (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1987, Akershus fylkeskommune 1992b, Akershus fylkeskommune 1992d). Konklusjon/forvaltning Sørumsneset naturreservat er et svært viktig viltområde hvis forvaltning må sees i sammenheng med de øvrige våtmarksarealene rundt Nordre Øyern. For å bevare reservatets kvaliteter er det nødvendig at de naturlige flomsvingningene ikke reguleres i for sterk grad. Et uttørket elveslettelandskap senker produksjonen av plantemateriale og påvirker derigjennom fuglenes muligheter for å finne mat. Amfibiene vil også få problemer dersom mindre dammer tørker ut. Pr 1987 ble det beskrevet at det er lite aktuelt med skjøtselstiltak i første 10- -Siste Sjanse-rapport , side 14-

15 årsperiode. Etter utredning fra NIVA anbefaler Vannbruksplanutvalget (VBPU) i rapport nr. 12 fra Vannbruksplan Vorma-Glomma-Øyeren (Akershus fylkeskommune 1992e) følgende skjøtsel av området: De to delområdene Andevika og Mastevika (hvorav Mastevika prioriteres høyest) kan bindes sammen ved at det etableres en korridor med kantvegetasjon langs elva. Innføring av beite tjener her to hensikter; dels stabilisere vegetasjonsutformingen og hindre tilgroing i de åpne strandområdene, dels fjerne kraftig elvesnelle-tilgroing i sør og øst. Det første formålet kan oppnås med et svakt beitetrykk, det andre vil kreve et kraftigere beite. Av hensyn til den sterkt verneverdige vegetasjonen, forslås at man her starter med et forsiktig beite de to første årene, og vurderer effekten av dette før man øker beitetrykket. Det brede elvesnellebeltet på sørsiden av Andevika kan på lav vårvannstand trolig også bekjempes ved brenning. Uten skjøtsel vil lokalitetene antakelig raskt gro igjen. Fylkesmannen er ansvarlig for forvaltning av reservatet. Nitelva (14) Generelt Dette viltområdet dekker Nitelvas løp og kantsoner fra grensen til Nittedal og ned til Sørumsneset viltområde. Området er preget av fuktenger med tidligere beiter, frodige løvskoger, våtmark med langskuddsvegetasjon, særlig av starr, rørkvein og mjødurt. Mange steder ligger veier og hus tett inn mot elva. I de nedre delene av Nitelva varierer vannstanden med flom i Nitelva selv og med flommen i Glomma. Dette skaper fluktuasjon i vannstanden gjennom deler av året. De gamle beitene er bortimot forlatt noe som har ført til at mer variert småvokste plantesamfunn er blitt erstattet med et fåtalls store konkuransesterke arter som fortrenger de mindre artene. Deler av Nitelva har fortsatt rester av et tidligere mer utbrett pusleplantesamfunn. Songa som er ett av Nitelvas tidligere løp, er nå inneklemt mellom jorder og veien til Nebbursvollen. Det er blitt skapt flere dammer og forholdsvis store områder med våtmarksvegetasjon. Området er regulert til spesialområde naturvern, og er delvis omgitt av løv- og furuskog. Nitelva er et varig verna vassdrag. Verdi for viltet Elva og våtmarksområdene rundt er levested for en rekke vade- og andefugler. Området fungerer som trekkvei/ledevei i et ellers hard utbygd område. Viltområdet har funksjon som rasteplass for trekkfugler. Flere flaggermusarter jakter i våtmarkene. Nedre deler av Nitelva er sammen med Nordre Øyeren og Glomma det viktigste overvintringsområdet for sangsvane i Norden. En stor bestand (123 stk) av overvintrende stokkender ved Lillestrøm ble registrert i I Nordre Øyeren og Nitelva ble det observert 10 overvintrende vannfuglarter. Lerkefalken bruker Nitelva som jaktområde hvor den særlig fanger øyenstikkere som det finnes rikt av langs elva. Konklusjon/forvaltning Nitelva er et svært viktig viltområde, i sær for vade og andefugl. Fuktige beiter er viktige leveområder for våtmarksfugl. En rekke fuglearter har vært i sterk tilbakegang på pga. opphør av storfebeite over store arealer langs vann og vassdrag. Fugler som sørlig gulerle, vadearter under trekk og gressender som knekkand og skjeand har vært i sterk tilbakegang i våre våtmarksområder siste 50 år. En klar utfordring til forvaltningen blir i fremtiden å få beitet i hvert fall av den fuktvegetasjonen som finnes langs Nitelva. Dette vil også være til stor gavn for mange av planteartene som er gått sterkt tilbake med opphøret av beitet. Det anbefales storfebeite i så stor grad som mulig. Gjødsling bør unngås. -Siste Sjanse-rapport , side 15-

16 Leiravassdraget (24) Generelt Vassdraget er vernet mot videre kraftutbygging gjennom verneplan III for vassdrag. De naturvitenskaplige interessene i Leiravassdraget ble karakterisert til å ha status som verneklasse 1, dvs. meget høy verneverdi eller særdeles viktig for den enkelte interesse. Hele vassdraget strekker seg over mange kommuner, og inneholder en rekke helt spesielle kvaliteter. Det har et uvanlig stort utvalg av forskjellige elve- og innsjøtyper, og variasjonene i samfunnstyper både i vann og på land er stor. Romerriksfeltet og leirbakkelandskapet i de nedre deler av Leira er vurdert å stå i en særstilling i så måte. Skedsmo kommune dekker dermed et område som rommer særdeles høye naturverdier knyttet til Leira. Leira kan sies å være et typevassdrag for Østlandets leirsletter, med kvaliteter som er unike med hensyn på raviner i ulike stadier, en aktiv meandreringsprosess og dannelsen av det store innlandsdeltaet i Øyeren. Leira har dannet et godt utviklet meandersystem i Skedsmo kommune, med rester etter gamle elveløp og avsnørte innsjøer (kroksjøer). Man finner tilsvarende dannelser i Nannestad, men ikke i samme utstrekning som i Skedsmo. I dag er elvens naturlige dynamikk for en stor del temmet gjennom stensetting og flomforbygninger, noe som kan få uønskede og utilsiktede bivirkninger som flom andre steder, gjengroing av områder som tidligere har vært flompåvirket mark osv. Den høye variasjonen i innsjøtyper, elvetyper og naturtyper på land og i vann er stor og gir grunnlag for et høyt biologisk mangfold. Beltet med mandelpil i flommarkene ut mot elva er en av Norges mest velutviklede mandelpilforekomster. Kroksjøene med sin spesielle vegetasjon, deriblandt områder med pusleplantevegetasjon og gråor-heggeskogene i kantsonene langs hovedløpet er svært rike områder både med hensyn på vilt, invertebrater, planter og kryptogamer. Alle de sjeldne artene langs Leiravassdraget i Skedsmo synes å være knyttet til vann- og sumpvegetasjon, og de representerer alle en sørlig og sørøstlig utbredelsestype. Verdi for viltet Med hensyn på biologisk mangfold er hele nedbørsfeltet til Leira vurdert å ha stor betydning som typeområde for vilt. Som referanseområde for vilt har det middels til stor verdi. Viltområdet har stor verdi for sangere som er knyttet til gråor og vierkratt, samt høyere vegetasjon av takrør og starr. Spurvefugl er en viktige gruppe som hekker i løvskogene som er svært rike på insekter. Rike gråror-heggeskoger er kjent for å ha en hekketetthet som er på høyde med regnskogenes på grunn av den høye produksjonen i slike skoger. Vade- og andefugl hekker her men området blir av de fleste arter kun brukt som trekkvei og rasteområde. Områdets rike diversitet av fugl tiltrekker en rekke rovfugler som jakter i overgangene mellom skog og kulturlandskap. Flaggermus bruker området ved fødesøk. En rekke amfibier finnes i kroksjøer og elveavsnøringer. Konklusjon/forvaltning Leirelva og dens tilliggende arealer er et svært viktig område for vilt. Det bør etableres kantsoner langs hele elveløpet, meter på hver side. Kantsonene bør fortrinnsvis utgjøres av løvskog/kratt som får utvikle seg fritt. Se ellers Berg (1997) for detaljerte forslag til forvaltning av området, og for en utdyping om kantsoneproblematikken. Det bør generelt unngås inngrep i skogen for at det skal kunne dannes mer egnet substrat for arter knyttet til gamle og døde og døende trær. Flom må ikke motvirkes i for stor grad og enkelte områder som tidligere har vært beitet, men som nå vokser igjen med høyt grass og starr, bør få gjenopptatt beite. -Siste Sjanse-rapport , side 16-

17 Kongsrudtjernområdet (40) Generelt Området ligger ca 4 km nord for Øyeren, på åsene mellom Leira og Glåma. Den sørlige delen av området ligger i Fet kommune. Dalføret med Kongsrudtjern og tilliggende myrer utgjør kjernen i området. Terrenget sør, vest og nord for tjernet preges av bratte berghammere. Lenger vest omfattes et kupert skogområde og deler av Breimåsan. I øst danner terrenget en skråning, i hovedsak mot dyrka mark. Grunnfjellbergarter danner berggrunnen. Innen Kongsrudtjernområdet er det stor diversitet både i flora og vegetasjon. For et såpass lite område er det totale artsantall høyt. Blåbærskog er den alminneligste skogtypen. Under marin grense er det flere steder med velutviklet lågurtgranskog, og forekomster av småbregneskog, storbregneskog og gråor-heggeskog. Fragmenter av edelløvskog forekommer. Sumpskoger vokser særlig i en brem rundt Kongsrudmyra, i det vide daldraget mot sør, samt i området vest for Svarttjern. Variasjonen i skog- og myrvegetasjon i Kongsrudtjernområdet er spesielt stor for regionen, og det meste av denne variasjonen finnes rundt selve Kongsrudtjernet. Området representerer et særdeles variert og for store deler høyproduktivt område, og fremviser et stort mangfold av rike skogtyper og et verdifullt våtmarksområde. Området huser uvanlig mange vegetsajonetyper innenfor et begrenset areal, noe som medfører et høyt antall plantearter. Ca 300 arter karplanter er registrert, hvorav noen er plantegeografisk interessante. Verdi for viltet Kongsrudtjern er ett av få områder i Norge hvor alle 5 amfibiearter er registrert. Insektlivet er også svært rikt, med minst 15 arter øyenstikkere, hvorav noen sårbare og sjeldne arter. Det er videre registrert 75 hekkende fuglearter i området. Dette ansees som et svært høyt tall i forhold til områdets areal (ca 2km 2 ). Det store antallet fuglearter kan tilskrives den store variasjonen i vegetasjon i området, samt mye fuktområder som gir høy produksjon av insekter. Mange av artene er også knyttet til kulturlandskapets kvaliteter. Konklusjon/forvaltning På bakgrunn av overstående vurderes området å ha nasjonal verneverdi. Det er derfor foreslått vernet som naturreservat etter naturvernloven. Formålet med verneforslaget er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlige plante- og dyreliv. Avgrensningen av området som viltområde går noe ut over reservatgrensene ved at det tar med seg en del av kulturlandskapet, samt nærliggende rike ravinedaler, området går over kommunegrensen til Fet. Variasjonen i landskapet bør opprettholdes og de rike amfibie- og insektforekomstene må sikres. -Siste Sjanse-rapport , side 17-

18 6. Litteratur Akershus fylkeskommune Vannbruksplan Vorma-Glomma-Øyeren. Rapport nr. 12: Undersøkelse av makrovegetasjonen i nedre del av Leira og i kroksjøer og dammer på Leiras elveslette. VBPU, Akershus Jeger- og Fiskerforbund, Andefuglressursene på Romerriket. Temahefte 1. Biologi, artskunnskap, vern og utnytting. Hefte: Akershus Jeger- og Fiskerforbund, Andefuglressursene på Romerriket. Temahefte 2. Orgenisering, jaktforvaltning, vern og biotopskjøtsel. Hefte: Akershus Jeger- og Fiskerforbund, Andefuglressursene på Romerriket. Temahefte 3. Lokaliteter, vern, konflikter, ressursutnytting og arealplanlegging. Hefte: Andersen, G.S Intern rapport til Miljøvernavdelingen om truete og sårbare hekkende fuglearter i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport. Blindheim Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune. Siste Sjanse-rapport Blindheim Kartlegging av nøkkelbiotoper i skog i Skedsmo kommune. Siste Sjanse rapport Danielsen, J Jerpa og skogbruket. Vår Fuglefauna Direktoratet for Naturforvaltning Viltkartlegging DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport 3. Dolmen, D., Strand, L.Å. og Fossen A Dammer på Romerrike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Rapport 2. Dolmen, D Kort befaringsrapport fra Kongsrudtjern side. Dolmen, D Kongsrudtjernet i Skedsmo som verneområde. Brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, MV-avd. av Dolmen, D Ferskvannslokaliteter og verneverdi. Universitetet i Trondheim, Vitensakpsmuseet. Rapport zoologisk serie Folvik, A. og Øien, I. J Prosjekt Åkerrikse. Årsrapport Norsk Ornitologisk Forening. Rapport nr Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for edellauvskog i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for edellauvskog i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for myrer i Oslo og Akershus fylker. Rapport. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, Dammer på Romerrike. En zoologisk og botanisk inventering, med hovedvekt på amfibier. Prosjektrapport for prosjekt nr: V-22/88 Miljøpakke Romerrike. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Viltkart. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Viltkart. Fylkesrådmannen, Miljøvernavdelingen Viltkarlegging i Skedsmo, oppdatert Gjerde, L Hekkefuglundersøkelser på Kongsrudmyra. Toppdykker'n 5: Siste Sjanse-rapport , side 18-

19 Gjerde, L En generell undersøkelse av potensielle ynglelokaliteter for amfibier ved Leira i Skedsmo kommune. Nordre Øyern Biologiske stasjon. NØBI Brief 14. November Hansen, K. T Verdier i Leiravassdraget. Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet kommuner i Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune. VVV-Rapport 1999, versjon 1.0. Hansen, K. T Verneverdier i Nitelva. Utkast til rapport. Knoff, C Blir bestandsskogbruket hønsehaukens bane? Prosjektrapport på hønsehauk i Hedmark. NOF avd Hedmark, 30 s. Kongsrudtjerngruppa Fredningsarbeid for Kongsrudmyra. Oversikt over arbeid, dokumenter og rapporter i forbindelse med fredningsarbeidet for Kongsrudmyra Harald Gjerde. Meddelelse nr. 32 fra Kongsrudtjerngruppa. Larsen, B. H Vinterfugltellinger av vannfugl i Glommavassdraget i Akershus s NOF/Oslo og Akershus Guide til fuglelokaliteter i Oslo og Akershus. Svein Dale (red.). Nordre Øyeren fuglestasjon Registrering av fuglelivet ved Nitelva våren Rapport, november Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus Atlasprosjektet Oslo og Akershus. Rapport. Norsk Ornitologisk forening, Avd. Oslo og Akershus Ivaretagelse av vegetasjonssoner/buffersoner langs Leiravassdraget må sees i sammenheng med naturog landskapsmessige kvaliteter. Notat til Skedsmo kommune v/ Lise Økland Norsk Ornitologisk Forening, Oslo og Akershus. Toppdykker'n. Medlemsblad for Norsk Ornitologisk Forening, Oslo og Akershus. Nr Årg. 22. Olsen, K. M. (red.) Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. (210s.). Rolstad, J., Wegge, P. og Gjerde, I Kumulativ effekt av habitat fragmentering: Hva har 12-års storfuglforskning på Varaldskogen lært oss? Fauna, 44(1): Rydgren, K Kongsrudtjernområdet - noen viktige momenter i vurderingen av verneverdi. Notat, 2. utkast, 7. november Rørslett, B Øyeren i Akershus: Naturfaglig statusrapport Norsk institutt for vannforskning. s Rørslett, B Slåing av vannvegetasjon i Nitelva ved Åros bro. Notat Norsk institutt for vannforskning. s Skedsmo kommune, plan-, nærings- og miljøvernavdelingen Ravinene i Skedsmo. En naturfaglig undersøkelse. Rapport. Stokke, P. K. og Kvebæk, Y Ornitologiske registreringer i Leirelvområdet Nordre Øyern Fuglestasjon. Rapport. Stokke, P.K. og Kvebæk Y Ornitologiske registreringer ved kroksjøene i Leirelvområdet, Akershus, høsten Nordre Øyern Fuglestasjon. Rapport. Personlige meddelelser: Knut Eie Trude Starholm Viltnemda i Skedsmo Ytterligere informasjon om observatører finnes i kommunens naturdatabase, Natur Siste Sjanse-rapport , side 19-

20 Liste over viltarter i Skedsmo kommune sin database Natur2000, totalt 170 arter Fugler Spurvefugler Bergand Brunnakke Gravand Grågås Kanadagås Knekkand Knoppsvane Krikkand Kvinand Laksand Sangsvane Stokkand Svartand Taffeland Toppand Gulspurv Hortulan Sivspurv Ringdue Skogdue Gulerle Heipiplerke Linerle Såerle Trepiplerke Vintererle Dvergfalk Lerkefalk Tårnfalk Vaktel Bjørkefink Bokfink Båndkorsnebb Dompap Furukorsnebb Grankorsnebb Grønnfink Grønnsisik Gråsisik Rosenfink Stillits Tornirisk Fiskeørn Gråfluesnapper Svarthvit fluesnapper Gjerdesmett Gjøk Hønsehauk Musvåk Myrhauk Sivhauk Spurvehauk Gråhegre Isfugl Jernspurv Kaie Kråke Nøtteskrike Ravn Skjære Sanglerke Dverglo Heilo Sandlo Tundralo Vipe Blåmeis Granmeis Kjøttmeis Løvmeis Svartmeis Toppmeis Fiskemåke Gråmåke Hettemåke Nattravn Myrrikse Sivhøne Sothøne Åkerrikse Bøksanger Fuglekonge Gransanger Gresshoppesanger Gulsanger Hagesanger Løvsanger Munk Myrsanger Møller Rørsanger Sivsanger Tornsanger Tårnseiler Jerpe Orrfugl Brushane Enkeltbekkasin Gluttsnipe Grønnstilk Kvartbekkasin Myrsnipe Polarsnipe Rugde Rødstilk Rødstilk ssp. totanus Skogsnipe Sotsnipe Storspove Strandsnipe Temmincksnipe Dvergspett Flaggspett Grønnspett Gråspett Hvitryggspett Svartspett Tretåspett Vendehals Spettmeis Gråspurv Pilfink Stjertmeis Stær Låvesvale Sandsvale Taksvale Makrellterne Tjeld Trane Trekryper Buskskvett Gråtrost Måltrost Nattergal Rødstjert Rødstrupe Rødvingetrost Steinskvett Svarttrost Hornugle Kattugle Perleugle Spurveugle Tornskate Krypdyr Firfisle Hoggorm Buorm Stålorm Amfibier Frosk sp. Spissnutet frosk Vanlig frosk Padde Liten salamander Stor salamander Pattedyr Ekorn Dvergflaggermus Nordflaggermus Skimmelflaggermus Skjegg/brandtflaggermus Vannflaggermus Hare Elg Rådyr Rødrev Grevling Piggsvin -Siste Sjanse-rapport , side 20-