Landbruksplan for Stjørdal kommune

Transkript

1 Landbruksplan for Stjørdal kommune Stjørdal kommune I Enhet Næring I Publisert av Stjørdal kommune høsten 2014

2 Forord Kommunestyret vedtok den å utarbeide en framtidsrettet landbruksplan for Stjørdal kommune. Planprogram for arbeidet med landbruksplan ble vedtatt i kommunestyret Planen erstatter siste vedtatte landbruksplan fra september Planen er inndelt i følgende fire fokusområder: 1. Produksjonsgrunnlaget 2. Matproduksjon 3. Skog og utmark 4. Bygdenæringer Rekruttering og kompetanseheving er viktige tema som er innarbeidet i alle tema. Høsten 2013 gjennomførte kommunen en møteserie, et møte for hvert fokusområde, i samarbeid med Proneo. Møtene startet med en statusgjennomgang fra kommunen og fortsatte med en eller to eksterne innledere. Siste halvdel av møtene ble gjennomført med involverende gruppearbeid. Det møtte personer på hvert av møtene, og det ble vist stort engasjement om utviklingen i landbruket. Det er gjennomført møter med faglagene og rådgivere i landbruket for å foredle innspillene fra møteserien. Planen er skrevet våren 2014 i samarbeid mellom enhetene næring og arealforvaltning. Delene som omhandler matproduksjon, skogbruk og bygdenæringer er utarbeidet av henholdsvis Mette Wanvik, Stian Almestad og Audny Merete Mehammer ved enhet næring, mens delen om produksjonsgrunnlaget er utarbeidet av Knut Krokann ved enhet arealforvaltning. Landbruksplanen inneholder en statusdel som viser situasjonen i landbruket i kommunen i dag og utviklingen gjennom det siste tiåret. Det er fastsatt mål for utviklingen av landbruket i tråd med regionale og nasjonale målsetninger. Prioriterte innsatsområder og lokale tiltak arbeidet fram gjennom planarbeidet, og beskrevet i planens siste del. Tiltakene i planen er Stjørdal kommune sitt ansvar, mens gjennomføring av tiltakene vil skje i samarbeid med faglagene i landbruket og aktører i næringen. Planarbeidet er finansiert av Stjørdal kommune. Samlet kostnad er kr ,-. Bildene i planen er tatt av ansatte ved enhet næring, Erik Stenvik og Skogselskapet. Forsidebildet er fra «Kuslepp» ved Hovstad samdrift våren 2014, foto Arnulf Gresseth/ Stjørdalens Blad. Stjørdal Mette Wanvik Prosjektleder

3 Innhold Forord INNLEDNING Hvorfor landbruksplan? Oppbygning av planen Organisering av arbeidet STATUS OG UTVIKLINGSTREKK FOR LANDBRUKET Jordbruk - status Arealbruk Planteproduksjon Husdyrproduksjon Jordbruk - utviklingstrekk Struktur og arealbruk Utvikling i planteproduksjonene Utvikling i husdyrproduksjonene Beitebruk og rovdyr Økologisk produksjon Sysselsetting Verdiskaping Kulturlandskap Skogbruk status og utviklingstrekk Skogressurser og tilvekst Skogsveier og avvirkning Samarbeidsrådet for skogbruk i Stjørdal Hovedplan for skogsbilveger Nidaros Skogforum Bygdenæring status og utviklingstrekk Hva er bygdenæring? Status bygdenæring FØRINGER OG VIRKEMIDLER Nasjonale, regionale og kommunale føringer Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning Bygdeutviklingsmidler BU-midler Miljøtiltak i landbruket... 48

4 4 MÅL, INNSATSOMRÅDER OG TILTAK Utfordringer Mål Produksjonsgrunnlag prioriterte innsatsområder og tiltak Forutsigbarhet om produksjonsgrunnlaget Delings- og dispensasjonssaker Ivaretakelse av matjord ved omdisponering av jordbruksareal Oppfølging av driveplikt Nydyrking Matproduksjon - prioriterte innsatsområder og tiltak Utvikle og forbedre drift av jordbruksarealene Utvikle og forbedre drift av husdyrproduksjonene Avløsning Rekruttering i jordbruket Nye gårdbrukere Kommunale tilskudd i jordbruket Rammevilkår og andre utfordringer Skogbruk prioriterte innsatsområder og tiltak Kompetanseheving i skogbruket Rekruttering i skogbruket Skogadministrasjonen i kommunen Bygdenæringer prioriterte innsatsområder og tiltak... 66

5 1 INNLEDNING 1.1 Hvorfor landbruksplan? Kommunestyret i Stjørdal vedtok gjeldende landbruksplan i september 2005, for planperioden Vi har derfor en periode hatt en utdatert plan. I strategidebatten for økonomiplanen , KST , drift punkt 7, ble følgende enstemmig vedtatt: «Det bør utarbeides en moderne og fremtidsrettet landbruksplan for Stjørdal. Den bør i tillegg til generelt jord- og skogbruk klarlegge mulighetene for nisjeproduksjoner innen reiseliv, hyttebygging, jakt, fiske, mv.» Landbruksplanen har nytteverdi på flere måter: Bidrar til økt aktivitet og nye tiltak innen landbruksnæringen. I planen foreslås tiltak for å opprettholde og utvikle landbruksdrift, og tiltak for etablering av andre bygdenæringer. Målet er økt matproduksjon i samsvar med nasjonale og regionale mål. Gir informasjon om status og utvikling i landbruksnæringa i kommunen. Bidrar til at landbruksnæringens interesser settes i et samfunnsmessig perspektiv. Planen vil kunne være et sektorinnspill til kommuneplanlegging. 1.2 Oppbygning av planen Kunnskap om landbruket og betydningen for sysselsetting, verdiskaping og kulturlandskap er nødvendig som grunnlag for å utarbeide strategier for landbruket. Planen inneholder derfor en statusbeskrivelse av landbruksproduksjonen, samt omfang og utviklingstrekk (kapittel 2). Det er brukt tall fra 2013 i denne delen, og det gjøres oppmerksom på at de ikke er endelige. Det kan komme små justeringer på tallene. Kunnskap om nasjonale, regionale og kommunale føringer for landbrukspolitikken samt kunnskap om juridiske rammebetingelser og økonomiske virkemidler, er også nødvendig bakgrunnskunnskap for lokal landbrukspolitikk og forvaltning (kapittel 3). Landbruksplanen beskriver i kapittel 4 mål, innsatsområder og tiltak. Her beskrives utfordringer som har betydning for landbruket lokalt, hvordan kommunen ser på det, og lokale, konkrete tiltak som kan bringe landbruket framover på disse punktene. Det er bare forhold der kommunen har mulighet for å iverksette tiltak, som omtales her. 1.3 Organisering av arbeidet Planen er inndelt i fire tema; produksjonsgrunnlaget, matproduksjon, skogbruk og bygdenæringer. Det ble arrangert folkemøter for hvert av disse tema, med innledere og gruppearbeid. Administrasjonen i kommunen hadde en statusgjennomgang for hvert tema. Det ble invitert bredt til deltagelse gjennom avis, nett og landbruksorganisasjonene, og oppmøtet var fra 30 til 60 personer på hvert møte. Ekstern aktør (Proneo) ble leid inn til å gjennomføre møtene. Næringssjefen var prosjektansvarlig og hadde ansvaret for at planprosessen gikk som fastsatt i planprogrammet. Enhet næring stilte med prosjektleder. Enhetene næring og arealforvaltning hadde ansvar i gjennomføring av planprosessen.

6 Styret for bondelagene, styret for Bonde- og Småbrukerlaget og Fagråd landbruk i Stjørdal Næringsforum deltok på eget møte i planprosessen, for å foredle innspill som kom spesielt under temaet matproduksjon. Skogbruket gjennomførte liknende opplegg med skogeierlagene. Organene hadde ingen formell rolle, men ble brukt som referansegrupper for å sikre kontakt med næringen i utarbeidelsen av planen. Kommunestyret var styringsgruppe og var det organ som vedtok planen. Landbruksplanen har først og fremst fokus på Stjørdal kommune sitt handlingsrom og sine tiltak for landbruket i kommunen. Norsk Landbruksrådgiving, samvirkeorganisasjonene Tine og Nortura, regnskapskontor og Landbrukstjenester i Selbu var involvert i planarbeidet, og ble selv utfordret til å gjennomføre tiltak der landbruket i kommunen har spesielle utfordringer. 2 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK FOR LANDBRUKET 2.1 Jordbruk - status Arealbruk Naturgitte rammevilkår Store deler av jordsmonnet i kommunen er kartlagt. Kartet viser at det er gode naturgitte forhold for å drive landbruk og produksjonspotensial er stort, jamfør figuren under. Nesten alt arealet er av svært god og god jordkvalitet i forhold til den veksten som egner seg best på stedet. Stjørdal betegnes som en del av flatbygdene langs Trondheimsfjorden og har noe av det mest produktive arealet i landet. Her finner vi store sammenhengende arealer med jordbruksdrift. Figur 2.1: Dyrkajord klassifisert etter jordkvalitet. Kilde: Skog og landskap.

7 Antall bruk LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Jordbruksareal i drift I 2013 var det daa jordbruksareal i drift i Stjørdal. Av dette var daa fulldyrka eng, 857 daa overflatedyrka jord og daa innmarksbeite. Det ble dyrka korn på daa og potet og grønnsaker på 2018 daa. Jordbruket i kommunen er dominert av kornproduksjon, samt husdyrhold med grovfôrproduksjon. Fulldyrka eng, daa Overflatedyrka areal, 857 daa Innmarksbeite, daa Korn, daa Potet og grønnsaker, daa Figur 2.2: Fordeling av jordbruksareal i drift Kilde: Statens landbruksforvaltning Areal per gårdsbruk I 2013 var det 349 gårdsbruk med drift av et slikt omfang at den ga rett til produksjonstilskudd i jordbruket. Fem gårdsbruk disponerte mer enn daa jordbruksareal, mens den største gruppa av gårdsbruk på 167 gårder hadde mellom 50 og 100 daa til disposisjon. I gjennomsnitt hadde hver gård 244 daa Under 50 daa daa daa daa Over 1000 daa Dekar jordbruksareal Figur 2.3: Antall bruk fordelt på jordbruksareal i Kilde: Statens landbruksforvaltning.

8 Antall bruk Antall bruk LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Planteproduksjon Grovfôr Per august 2013 var det 211 bruk som produserte grovfôr på fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite, totalt daa. Den største gruppa, på 57 produsenter, hadde mellom 50 og 149 daa grasareal < > 500 Dekar Figur 2.4: Antall bruk fordelt på grovfôrareal i Korn Det ble dyrket korn på daa fordelt på 229 kornprodusenter i produsenter hadde en kombinasjon av korn og gras. En stor andel av kornprodusentene driver kornproduksjon i kombinasjon med lønnsarbeid på heltid eller deltid. Bygg var det vanligste kornslaget, som ble dyrket på daa. Hvete ble dyrket på 788 daa < > 500 Dekar Figur 2.5: Antall bruk fordelt på kornareal i 2013.

9 Antall bruk LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Potet Potetproduksjon ble i 2013 drevet på 1996 daa av 15 ulike bruk. Av gruppa med produsenter har de fleste mellom 100 og 149 daa Dekar Figur 2.6: Antall bruk fordelt på potetareal i 2013.

10 Antall bruk LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Husdyrproduksjon Sauehold Per august 2013 hadde 44 bruk sauehold med til sammen 1738 vinterfôra sauer. De fleste brukene hadde små besetninger, med snitt på 39 vinterfôra sau. 11 gårder hadde mer enn 50 vinterfôra sau og kun 3 hadde mer enn 100 vinterfôra sau Over 100 Antall sauer Figur 2.7: Antall vinterfôra sau per bruk i Kilde: Statens landbruksforvaltning.

11 Antall melkeprodusenter LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Melkeproduksjon I Stjørdal var det 58 melkeprodusenter i 2013 med til sammen kyr. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse var 20 kyr. Tre foretak hadde mer enn 40 kyr, mens 24 foretak hadde mer enn 20 kyr Over 40 Antall kyr Figur 2.8: Antall melkeprodusenter kategorisert etter størrelse på besetning i Kilde: Statens landbruksforvaltning.

12 Antall ammekuprodusenter LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Kjøttproduksjon på storfe De fleste av de 58 som driver melkeproduksjon driver også med oppfôring av ungdyr. I tillegg hadde 52 bruk ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon. Totalt var det ammekyr, med en gjennomsnittlig besetningsstørrelse på 22 kyr til 9 10 til til til 49 Over 50 Antall ammekyr Figur 2.9: Antall ammekuprodusenter kategorisert etter størrelse på besetning. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

13 Antall slaktegrisprodusenter Antall avlspurkprodusenter LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Svinehold I alt 12 produsenter har svinehold i Stjørdal; 8 av disse har kombinasjonsbesetninger, mens totalt 11 gårder har slaktegriser. 5 produsenter hadde mer enn 300 slaktegriser ved telledato < < Antall slaktegris per besetning Antall avlspurker per besetning Figur 2.10: Antall slaktegrisprodusenter etter størrelse på besetning. Kilde: Statens landbruksforvaltning. Figur 2.11: Antall smågrisprodusenter etter størrelse på besetning. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

14 Eggproduksjon Det er få bruk i Stjørdal som driver med eggproduksjon av næringsmessig betydning, men det har vært en markant økning de siste årene. Alle de fem brukene som har ant høner opp mot konsesjonsgrensen på 7500 høner, har startet opp de siste 3-4 årene Kyllingproduksjon I Stjørdal var det bare tre gårdsbruk som drev med slaktekylling i 2013, men flere er under etablering. Kyllingproduksjon og eggproduksjon baserer seg ikke på lokale ressurser, men bidrar likevel til næringsvirksomhet og bidrar til at flere kan jobbe som heltidsgårdbrukere i kombinasjon med f.eks storfekjøttproduksjon og korn Andre husdyrproduksjoner På telledato 31. juli 2013 ble det registrert 255 geiter fordelt på 9 produsenter. Det var 220 hester fordelt på 42 eiere og til sammen 1687 pelsdyr.

15 antall foretak dekar LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Jordbruk - utviklingstrekk Struktur og arealbruk Antall gårdsbruk i drift Utviklinga har gått i retning av færre foretak med økt areal og produksjon. Antall foretak i kommunen har gått ned fra 483 i 2000 til 349 i Samtidig har gjennomsnittsstørrelsen økt fra 183 dekar til 244 dekar. I Nord-Trøndelag er gjennomsnittsstørrelsen 252 daa. Nedgangen i antall gårdsbruk har vært større i Stjørdal enn gjennomsnittlig nedgang for Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for den store nedgangen er nok kombinasjonen av dårlig økonomi knyttet til landbruksdrifta sammen med mulighetene for bedre betalt arbeid utenfor bruket. Det er noen få som velger å investere i husdyrbygninger, men det gir dessverre liten smitteeffekt til andre som vil satse Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Figur 2.12: Antall foretak med dyrkajord og gjennomsnittlig antall daa på foretak. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

16 Antall gårdsbruk LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Antallet produsenter er redusert fra 419 til 349 på ti år, i snitt er dette en reduksjon på sju aktive gårdsbruk per år. Antall gårdsbruk i drift går nedover, mens disponert areal pr enhet øker Årstall Gårdsbruk m/ husdyr Størrelse på gårdsbruk (daa) Gårdsbruk i aktiv drift Figur 2.13: Antall og størrelse på bruk i aktiv drift. Kilde: Statens landbruksforvaltning. Totalt jordbruksareal har gått ned fra dekar i 2000 til dekar i Årsaken til nedgangen er omdisponering til byggeformål og gjengroing. Noe beiteareal går ut av drift ved reduksjon i antall beitedyr, mens i andre deler av kommunen ryddes gjengrodde beiter. Færre beitedyr og gjengroing gjør at kulturlandskapet er i endring. Skog og landskap har i samarbeid med kommunen gjennomgått og kartfestet all dyrkamark, dette kan ha ført til endring av arealtall, uten at det har vært en forandring i virkeligheten. Tabell 2.1: Utvikling i areal. Kilde: Statens landbruksforvaltning Fulldyrka areal Innmarksbeite

17 Prosent LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Alderssammensetning for gårdbrukere Figuren under viser prosentvis fordeling av gårdbrukerne etter alder. Gjennomsnittlig alder for gårdbrukerne har økt de siste årene, og vi finner flere i de eldste aldersgruppene sammenlignet med for ti år siden. Innsats for å øke rekrutteringen til næringen vil være helt nødvendig for å opprettholde et landbruksmiljø i kommunen Under 25 år år år Alder år år 5 10 over 65 år Figur 2.14: Prosentvis alder på gårdbrukere i Stjørdal i 2003 og Kilde: Statens landbruksforvaltning Leiejord Med 36 prosent leiejord lå Stjørdal i 2013 litt over gjennomsnitt blant kommunene i Nord- Trøndelag. 32 prosent av den fulldyrka jorda i Nord-Trøndelag var i 2013 leiejord. Andelen leiejord har steget betydelig siden Dette viser at bruk som går ut av drift bare i mindre grad blir solgt som tilleggsjord. Figur 2.15: Utvikling i leiejordandel i Stjørdal sammenlignet med gjennomsnittet i Nord-Trøndelag fra 2000 til Kilde: Statens landbruksforvaltning.

18 Figur 2.16: Leiejordsandel i kommunene i Nord-Trøndelag i Omdisponering Gjennom KOSTRA rapporteres det inn tall for omdisponering av dyrka og dyrka jord. Omdisponering rapporteres det året det vedtas omdisponering etter jordloven eller vedtas godkjenning av reguleringsplan. Da det ofte er store prosjekt som vedtas som reguleringsplan, vil tallene svinge fra år til annet. I perioden ble det omdisponert 481 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Det meste av omdisponering skjer etter planer etter plan- og bygningsloven, mens det for mindre saker behandles omdisponering etter jordloven. Figur 2.17: Antall dekar omdisponert jordbruksareal pr år fra 2005 til Kilde: Kostra.

19 Det omdisponeres også areal som av Skog og landskap er klassifisert som dyrkbart (kan nydyrkes). Dette blir jevnt over vurdert som mindre konfliktfylt enn å omdisponere dyrka jord, da det med dagens rammevilkår sjeldent er bedriftsøkonomisk lønnsomt med nydyrking. Det er særlig areal til samferdselsformål og boligbygging som er de formålene som det er omdisponert mest jord til. Disse arealene ligger vanligvis i områder med de beste klimamessige forholdene for jordbruksdrift. Figur 2.18: Antall dekar omdisponert dyrkbar jord pr år fra 2005 til Kilde: Kostra.

20 Nydyrking I perioden var det 283 dekar som ble godkjent for nydyrking, men det er ikke kjent hvor mye av dette som reelt er nydyrka. Omdisponert areal blir på langt nær erstattet av nye areal gjennom nydyrking. Areal godkjent til nydyrking, dekar Figur 2.19: Antall dekar godkjent for nydyrking pr år fra 2005 til Kilde: Kostra.

21 Drenering Tall fra Landbrukstellingen 2010 viser at blant brukere i Stjørdal, var det 194 (53 prosent)som oppga at de hadde dårlig drenert jordbruksareal, mens 174 brukere ikke hadde slike areal. Det var 7635 dekar jord som ble oppgitt som dårlig drenert, noe som tilsvarer rundt 9 % av det totale jordbruksarealet i kommunen. 134 av foretakene oppga at de hadde drenert jordbruksareal (1972 dekar) i løpet av de siste fem årene, og av det drenerte arealet var 1602 dekar eget areal (81 prosent) og 370 dekar leid areal (19 prosent) Dårleg drenert areal i alt (dekar) Stjørdal 2010 Dårleg drenert areal, eige (dekar) Dårleg drenert areal, leigd (dekar) Figur 2.20: Antall dekar jord som har behov for drenering. Kilde: Landbrukstellingen Utvikling i planteproduksjonene De siste ti årene har arealfordelingen mellom grovfôr og korn vært stabil. Antall daa kornareal hadde en økning rundt 2007, men har gått ned igjen. Det dyrkes i dag korn på stort sett alt areal som er godt egna for denne veksten. Flere av grasprodusentene kunne tenkt seg mer areal. Tilskuddssystemet gjør at kornprodusenter kan betale høyere leie enn grasproduksjonen Flere husdyrprodusenter opplever også at det er vanskeligere å leie jord der det skal spres husdyrgjødsel, fordi utleier ikke ønsker luktulempene. Potetproduksjonen er vesentlig redusert det siste tiåret, men er forhåpentligvis i ferd med å stabilisere seg, da flere nå investerer i potetlagre.

22 Tabell 2.2: Planteproduksjon i antall daa i perioden Kilde: Statens landbruksforvaltning Grôvfôr Korn Potet Utvikling i husdyrproduksjonene Generell utvikling de siste ti årene i Stjørdal, er at færre driver større enheter med husdyr. Produksjonen opprettholdes og økes for ammeku, og til en viss grad for kraftforkrevende produksjoner som kylling og gris. Egg har økt vesentlig de siste åra. Melk og sau har hatt markant nedgang. Antallet geiter, hester og pelsdyr har økt det siste tiåret. Tabell 2.3: Utvikling i husdyrhold i perioden Kilde: Statens landbruksforvaltning. Husdyrhold antall dyr Melkekyr Andre storfe (ekskl. ammekyr) Ammekyr for spes. Kjøttprod Vinterfora sau Avlsgris Slaktegris Høns Slaktekylling Geiter Hester Pelsdyr

23 Antall melkeprodusenter LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Melkeproduksjon Melkeproduksjonen har og har hatt store utfordringer i Stjørdal. Det har over lengre tid vært større nedgang i antall bruk her enn i resten av fylket. Spesielt i årene 2000 og 2012 la mange ned produksjonen. Produsert mengde melk er i tiårsperioden redusert med 1500 liter per år. Dette er en litt annen utvikling enn resten av fylket og regionen, som har hatt en økning i produsert mengde i perioden. Melkeproduksjon er fortsatt den driftsgrenen som betyr mest for sysselsetting og inntekt fra landbruket i Stjørdal. Etter at det i 1997 ble åpnet for kjøp og salg av melkekvoter, har mange solgt kvoten. Produsert mengde melk og foretak med mjølkekyr har blitt kraftig redusert de siste årene. Fra rundt tonn melk i 1997, er vi nå nede i tonn. Antall foretak med mjølkekyr har i samme periode sunket fra 193 til 83. Noen få bruk har investert i nye driftsbygninger det siste tiåret. De øvrige brukene har økt melkekvoten ved kjøp av statlig kvote, men har liten mulighet til å utvide produksjonen uten å foreta investeringer i driftsbygningen. Investeringslysten er svært liten på grunn av dårlig økonomi. Produksjonsmiljøet er lite, det er liten optimisme og få pådrivere for utvikling av melkeproduksjonen Under Over 50 Antall melkekyr Figur 2.21: Antall melkeprodusenter kategorisert etter antall melkekyr. Kilde: TINE.

24 Antall ammekyr Antall foretak Melkekvoteliter Melkebruk LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Antall melkekvoteliter Antall melkebruk Figur 2.22: Utvikling i antall melkekvoteliter og melkebruk i Stjørdal. Kilde: Statens landbruksforvaltning Storfekjøttproduksjon Antall ammekyr har økt de siste ti årene. Dette må sees i sammenheng med nedgang i melkeproduksjonen, og flere har satt inn ammekyr i gamle melkefjøs. Det ble bygd flere store fjøs i årene , samtidig med at flere av de små produsentene avsluttet drifta. I snitt har størrelsen på enhetene økt i tiårsperioden. Antall foretak har sunket med vel 20, og i 2013 var det rundt 50 kjøttfefjøs Antall ammekyr Antall foretak Figur 2.23: Utvikling i antall foretak med ammekyr og antall ammekyr. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

25 Antall purker Antall foretak Antall slaktegris Antall foretak LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Svinehold Svineholdet har hatt en betydelig nedgang i antallet produsenter, men har vært stabil siden Produksjonen er fordelt på noen få større produsenter. I 2013 hadde 12 produsenter slaktegris, der ni av disse hadde kombinasjonsbesetning med avlspurker og slaktegris Antall slaktegris Antall foretak Figur 2.24: Utvikling i antall foretak med slaktegris og antall slaktegris. Kilde: Statens landbruksforvaltning Antall purker Antall foretak Figur 2.25: Utvikling i antall foretak med purker og antall purker. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

26 Antall søyer Antall foretak LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Sauehold De siste årene har det vært noen lyspunkt på investeringssida ved at det er investert i nybygg for sau med større besetninger. Antallet søyer og foretak med søyer har imidlertid sunket jevnt de siste 12 årene. Tallet har sunket fra søyer og 80 foretak i år 2000, til søyer og 60 foretak i Den betydelige nedgangen gjør noe både med miljøet og beitebruken. I beitelagene blir det færre å dele arbeidsoppgavene på og beiteressursen dårligere utnyttet. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant sauebønder i Nord-Trøndelag i regi av fylkesmannen i % av sauebøndene i Stjørdal svarte på undersøkelsen. Det ble sett på faktorer som framtidstro og motivasjon for videre drift. Alder på driftsbygning, alder for oppgradering av driftsbygning og planer for oppgradering blir brukt som indikator for framtidstro, da investeringsetterslep er tungt å hente inn og gjør det lettere å avvikle. Snittalderen på driftsbygningene for sau i Stjørdal er 48 år. Siste modernisering ble i snitt foretatt for 27 år siden. 64 % av de spurte i Stjørdal opplyser at driftsbygningen har behov for oppgradering innen ti år dersom produksjonen skal fortsette. Her skiller sauebøndene i Stjørdal seg markant fra resten av fylket, der 25 % opplyser at driftsbygningen må oppgraderes innen ti år. 72 % i Stjørdal svarer imidlertid at de vil drive med sau om ti år. Hvis dette følges opp vil det bli investeringer på sau i tida som kommer. Mange av sauebøndene i Stjørdal trives godt med drifta, og 63 % opplyser at de ville blitt sauebønder på nytt dersom de skulle tatt yrkesvalget i dag Antall søyer Antall foretak Figur 2.26: Utvikling i antall foretak med søyer og antall søyer. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

27 Antall verpehøner Antall foretak Antall slaktekyllinger Antall foretak LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Kylling Kyllingtallet var høyere 10 år siden enn i 2013 og det var også flere produsenter. I 2009 var det overproduksjon av kylling, og flere produsenter fikk avtale om kompensasjon mot at de ikke produserte Antall slaktekyllinger Antall foretak Figur 2.27: Utvikling i antall foretak med slaktekyllinger og antall slaktekyllinger. Kilde: Statens landbruksforvaltning Eggproduksjon Eggproduksjonen har gått markant opp de siste årene, med noen få store produsenter Antall verpehøner Antall foretak Figur 2.28: Utvikling i antall foretak med verpehøner og antall verpehøner. Kilde: Statens landbruksforvaltning.

28 2.2.5 Beitebruk og rovdyr Tap av dyr på beite varierer over tid, og enkelte år har tapsprosenten vært oppe i %. De siste fem årene har tapsprosenten ligget på rundt 5 %. Figuren under gir en indikasjon om hvor det slippes beitedyr og hvor vi har problemer med rovdyr. Det er flere eksempler på at det er spesielle hendelser og enkeltbesetninger som rammes hardt av rovdyrangrep. Figur 2.29: Rovdyrtap i Stjørdal i Kilde: Statens landbruksforvaltning/ Organisert beitebruk og Skogoglandskap. Tabell 2.4: Kommunens statistikk over sau sluppet og tapt på beite fra 1995 til Kilde: Stjørdal kommune. År Antall dyr sluppet på beite Antall dyr tapt på beite Tapsprosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4

29 Økologisk areal (dekar) Antall foretak LANDBRUKSPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE Økologisk produksjon Økologisk areal Antall foretak Figur 2.30: Antall dekar økologisk areal og antall økologiske foretak. Kilde: Statens landbruksforvaltning. Det økologiske arealet og antallet økologiske foretak steg kraftig på begynnelsen av tallet, mens det i fra 2006 startet en svak nedgang. I toppåret 2006 var det rundt daa økologisk areal og 34 foretak, mens det i 2013 var daa økologisk areal og 18 foretak. Da et par større kornprodusenter la tilbake til konvensjonell drift, gjorde det stort utslag i statistikken. I 2013 var det to foretak som drev økologisk melkeproduksjon. Figur 2.31: Andel økologisk produksjon i Stjørdal i Kilde: Statens landbruksforvaltning.

30 2.2.7 Sysselsetting I følge Landbrukstellingen i 2010 var sysselsettingen i jordbruket i Stjørdal 291 årsverk. Melkeproduksjonen hadde 130 årsverk, mens ensidig kornproduksjon hadde 35 årsverk. Sysselsettingen utgjorde 2,6 % av total sysselsetting i kommunen i 2010, mot i underkant av 5 % i Nord-Trøndelag hadde i snitt 7 % av sysselsatte tilknyttet jordbruket og var dermed det fylket med høyest andel sysselsatte i jordbruket. I følge Brønnøysundregistrene i 2013 jobbet 325 personer innen jordbruk, skogbruk og fiske i Stjørdal. Figur 2.32: Sysselsettingen i jordbruket etter kommune i Trøndelagsfylkene, geografisk fordelt i Kilde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Verdiskaping Vi har brukt Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) sitt notat 4/2013 «Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag» for å si noe om verdiskapingen i jordbruket i Stjørdal. Her beregnes verdiskaping som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. Tilskuddene i jordbruket er regnet inn i nettoproduktet. Verdiskapingen fra jordbruket i Stjørdal var 67,4 millioner kroner i I figuren under sammenlignes verdiskapingen i kommunene i Nord-Trøndelag. Melk, storfekjøtt og grovforproduksjon har samla størst betydning for verdiskapingen i jordbruket i Stjørdal.

31 Steinkjer 204,4 Levanger 199,7 Verdal Frosta Stjørdal Inderøy Overhalla Nærøy Snåsa Namdalseid Høylandet Leksvik Grong Vikna Namsos Lierne Fosnes Verran Leka Mosvik Flatanger Meråker Namskogan Røyrvik 59,5 54,3 46,7 41,4 29,5 27,5 24,2 22,2 20,5 17,0 15,5 14,8 14,6 12,0 11,3 8,3 7,9 3,5 67,4 66,8 99,2 113, Figur 2.33: Verdiskaping (nettoprodukt) i jordbruket etter kommune i Nord- Trøndelag, mill. kr 2004, 2007, 2010 i faste 2010 kroner. Kilde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Statens landbruksforvaltning.

32 Førstehåndsverdi er den verdien en vare har første gang den blir solgt fra en bonde til neste ledd. Jordbruket stod i 2012 for en førstehåndsverdi på kr 207 mill kr, se figuren under for utvikling i førstehåndsverdien i kroner. Her ser vi at førstehåndsverdien for melk har falt mye siden år 2000; fra i overkant av 70 millioner kroner, til 49 millioner kroner i Førstehåndsverdien på korn har vært stabilt over tid og var i 2012 på 42 millioner kroner. Vekstgruppe bær Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe potet Vekstgruppe korn Vekstgruppe grovfôr Slaktekyllinger Verpehøner Slaktegris Purker Søyer Ammekyr Mjølkekyr Millioner Figur 2.34: Førstehåndsverdi i kroner for ulike produksjoner i Stjørdal. Kilde: Statens landbruksforvaltning. Storfe 25% 7% 36% Småfe Gris 20% 6% 1% 4% Figur 2.35:Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Stjørdal Kilde: Statens landbruksforvaltning.

33 2.2.9 Kulturlandskap Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap Stjørdal er blant kommunene i Nord-Trøndelag med størst aktivitet og som tildeles mest midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Spesielle miljøtiltak er den eneste tilskuddsordningen i jordbruket som disponeres med lokal påvirkning. Midlene er i Stjørdal prioritert til aktive gårdbrukere. Det ble i 2013 gitt tilskudd til rydding og inngjerding av 362 daa som skal bli innmarksbeite. Størst andel av tilskuddet gikk til hydrotekniske tiltak for å redusere avrenning. I 2013 gikk 3 av 26 innvilgede saker til eiere, men ikke drivere av landbrukseiendom. De tildelte prosjektene gikk allikevel til tiltak på jord som drives av aktive gårdbrukere. I tillegg har vi tildelt midler til et historielag. Midlene prioriteres til aktive gårdbrukere, men i realiteten har alle søkere som har vært innenfor forskriften fått midler. Tilskuddet generer stor aktivitet blant gårdbrukerne i Stjørdal. I tillegg til gevinst for miljøet og kulturlandskapet, ser vi at tilskuddet slik det prioriteres i Stjørdal gir økt matproduksjon med bedre driftsforhold på jorda, mindre jordtap og mer innmarksbeite. De siste sju årene fra 2008 har vi tildelt i overkant av kr ,- i året, innvilga tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap i totalt 151 saker; 58 hydrotekniske tiltak, 61 beiting og tiltak i kulturlandskapet og 32 til bygninger, kulturminner og ferdsel i kulturlandskapet. Tabell 2.5: Hovedgrupper av tiltak det er bevilget SMIL-midler til i årene 2008 til Tall i parentes er antall saker. Kilde: Stjørdal kommune. Tiltak Rydding av gammel kulturmark/ biologisk mangfold (8) (11) 362 daa Hydrotekniske tiltak (17) (13) Bygninger, kulturminner, tilgjengelighet (2) (3) Sum tildelt Tiltak Rydding av gammel kulturmark/ biologisk mangfold (8) (11) 362 daa Hydrotekniske tiltak (17) (13) Bygninger, kulturminner, tilgjengelighet (2) (3) Sum tildelt

34 Beiting og gjengroing Utviklingen over tid har vært at færre gårdsbruk har beitedyr og at deler av de gamle beitearealene er i ferd med å gro igjen. Dette er mest utpreget de lavereliggende kornområdene. Kulturlandskapet er i endring og det blir mindre variasjon i jordbrukslandskapet. Gjennom SMIL-ordningen gis det tilskudd til rydding av gammel kulturmark, og årlig blir det rydda daa. Det settes krav om at arealet skal beites i minst ti år framover. Det er arbeidskrevende å rydde gamle beiter for lauvskog, og det er krever riktig beitedrift og manuell skjøtsel for å holde arealene åpne. Et bedre alternativ til nyrydding er ofte å benytte eksisterende beiter i nabolaget Slåttenger Spesielt i Forradalen og Hegra finnes flere godt bevarte slåttenger med biologisk mangfold av nasjonal verdi, og grunneierne gjennomfører skjøtselstiltak med stor egeninnsats og støtte fra landbruks- og miljømyndighetenes virkemidler. Figur 2.36: Registrerte slåttenger. Kilde: Naturbase og GINT.

35 Verneverdige bygninger Stjørdal har i alle deler av kommunen et flott kulturlandskap med tradisjonell landbruksbebyggelse. Mye av den gamle bygningsmassen bevart, og Hegra har sannsynligvis den største konsentrasjon av bevarte firkanttun og freda trønderlåner i hele landsdelen. Området i Hegra er omtalt i Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag. Grunneierne i alle deler av kommunen har en formidabel jobb med å vedlikeholde verneverdige bygninger. Fordi gårdene er attraktive boplasser blir bygningene tatt vare på. Flere steder ser vi at fordi det har vært lite utbygging av nye lager eller husdyrbygninger framstår bygningsmassen som opprinnelig og verneverdig. I 2010/ 2011 gjennomførte kommunen et prosjekt i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen «Ny bruk av ledige landbruksbygg» der det ble gitt gode eksempler fra tre gårder i Stjørdal. Gjennom arbeid i dette prosjektet og gjennom tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap» er det jobbet med å finne gode løsninger for tilpasning av gamle bygninger til dagens bruk Kulturminner Jordbruket er rikt på kulturminner. Det fins gravhauger, gamle ferdselsveger og andre spor etter aktivitet i fortida som har behov for skjøtsel dersom de skal gjøres tilgjengelig for allmennheten og tas vare på for framtida. I kulturlandskapet finnes også en stor rikdom av kulturminner. Bergkunstfeltene i Hegra og Skatval med Steinvikholmen har stor attraksjonsverdi Forurensing og arealavrenning En stor del av kommunens jordbruksareal ligger under marin grense. Her er det store utfordringer når det gjelder arealavrenning og erosjon. Mye av leirjordsarealet er planert. Problemstillinger med anlegg som har behov for større dimensjoner og andre erosjonshindrende tiltak har fått et enda tydeligere behov gjennom flere kraftige nedbørsepisoder de siste årene. Målet er å redusere jordtap og utslipp av næringsstoffer til vannforekomstene. Kommunen jobber aktivt gjennom bruk av miljømidlene i jordbruket (Regionalt miljøprogram, Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og oppfølging av forskrifter(gjødselvareforskrift og forskrift om produksjonstilskudd) for å redusere utslipp av næringsstoffer til vassdrag. Kommuneplanens samfunnsdel har målsetning om dette, og i «Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1b Nord- Trøndelag» står beskrevet planlagte tiltak.

36 I årene var Stjørdal kommune med som pilotkommune for tilskuddsordningen «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel». Det ble gitt tilskudd til slangespredning og spredning med gjødselvogn med nedleggingsutstyr. Spredning skulle skje i vekstsesongen og før 1. august. Mange benytta seg av ordningen, gjødsel ble spredt over større arealer også på korn, det ble investert i framtidsretta og miljøvennlig spredeutstyr og spredningen foregikk i den perioden plantene kunne nyttiggjøre seg næringsstoffene. Ordningen bidro til bedring av vannmiljøet. 2.3 Skogbruk status og utviklingstrekk Utmarksarealet i Stjørdal er på dekar. Om lag dekar av dette er produktiv skog. Resten er myr og fjell. I tillegg finnes dekar med fjellvann. Av det produktive skogarealet eier private gårdskogeiere 68 %, staten 22 % og resten er bygdeallmenninger og private storskogeiere. Til sammen utgjør dette omlag 750 skogeiere, hvorav gjennomsnittlig størrelse på en gårdsskogeiendom er på 370 daa. Tilveksten i kommunen er på m 3, og den årlige avvirkningen har de siste ti årene ligget rundt m 3 tømmer, men med kraftig oppsving i 2013 på m 3. Som resten av fylket er mesteparten av skogen som står lett tilgjengelig avvirket, og den hogstmodne skogen er nå vanskelig tilgjengelig grunnet lang avstand til veg i utfordrende terreng. Ved siden av ungskogpleie, er det nybygging av skogsbilveger som er det høgeste prioriterte området innen skognæringen i kommunen i årene som kommer. Det må også nevnes at det i 2012 ble etablert et stort flisfyringsanlegg i Stjørdal med en kapasitet til produksjon på inntil 60 GWH. Dette genererer et stort behov for skogsflis, noe som har gitt skogeiere i Stjørdal og omegn en avsetningsmulighet på et nytt sortiment.

37 2.3.1 Skogressurser og tilvekst Tabell 2.6: Kubikkmasser fordelt på bonitet, totalt daa. Kilde: Stjørdal kommune, Skogbruksplanen. Produktivt skogareal (daa) Andel i hogstklasse 4 og 5 (%) Stående m 3 i hogstkl 3, 4 og 5 (m 3 ) Tilvekst m 3 /år Dekningsgrad skogbruks plan- Data 2) (%) Bonitetsfordeling i stående kubikkmasse (%) H M L ,5 26,9 55,6 17,4 Tabell 2.7: Kubikkmasser fordelt på hogstklasser og treslag, uten Statskog. Kilde: Stjørdal kommune. Kilde Skogbruks plan Hogstklasse Gran m 3 Furu m 3 Lauv m 3 Sum Meraker Brug Sum

38 2.3.2 Skogsveier og avvirkning Avvirking utføres i hovedsak av innleide entreprenører gjennom Allskog, men kommunen har fremdeles egenaktive skogeiere som kan skogsarbeiderfaget og som får fram tømmer selv. Når det gjelder arbeid med skogkultur er bildet det samme, men her er det mye større egenaktivitet blant skogeiere. Av totalt utført ungskogpleie og nyplanting ligger egenaktiviteten på henholdsvis 37 % og 43 %. Tabell 2.8: Hogst, skogkultur og veibygging siste 10 år. Kilde: Stjørdal kommune. AKTIVITET Str Markberedning daa Nyplanting daa Antall planter stk Supplering stk Ungskogpleie daa Avvirkning m³ Drift i vansk. terreng m³ Tynning m³ Skogsbilvei m Traktorvei m Samarbeidsrådet for skogbruk i Stjørdal Samarbeidsrådet består av skogansvarlig i kommunen, leder i Hegra og Stjørdal skogeierlag, skogbruksleder i Allskog og driftssjef i Meraker Brug. Samarbeidsrådet er et rådgivende organ som drøfter aktuelle saker for skogbruket i Stjørdal, som for eksempel satser og retningslinjer for utbetaling av tilskudd til skogkultur. Andre saker som er aktuelle kan være å komme frem til høringsuttalelser ved regelendringer, bestemme tema og innhold til skogdager med mere. Hvert år arrangeres det 2-3 felles skogdager for skogeierlagene, og det pleier å være et bra oppmøte med skogeiere. Skogdagene er en viktig arena der skogeiere kan treffes for å opprettholde et godt miljø. Skogdagene er en blanding med faglig påfyll, informasjon om tilskuddsordninger og tømmerpriser og ikke minst et sosialt samlingspunkt med bål og svartkjelkaffe.

39 2.3.4 Hovedplan for skogsbilveger Stjørdal kommune vedtok ny hovedplan for skogsbilveger i Hovedplanen synliggjør skogbrukets behov for en rasjonell og fremtidsrettet infrastruktur (tilpasset dagens driftsutstyr), for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen. Planen viser også miljømessige konsekvenser av den foreslåtte vegbyggingen. Med ny hovedplan vil det bli et spesielt fokus for å få i gang prosesser mot skogeiere som sogner til gode vegprosjekt framover. Målet er å realisere nybygging av skogsbilveger for å øke tilgjengeligheten til skogressursene som i dag står langt fra vei. Totalt er det foreslått 69 km med nybygging eller opprusting av skogsbilveg i kommunen Nidaros Skogforum Nidaros skogforum har som mål å øke skogbruksaktiviteten i vår region gjennom økt avvirkning og mer aktiv skjøtsel av fremtidsskogen. Nidaros skogforum er en sammenslutning av skogbruket i 7 kommuner over to fylker, og ble grunnlagt høsten Dette er kommunene Tydal, Selbu, Klæbu, Malvik, Trondheim, Stjørdal og Meråker. I tillegg til kommunene er de lokale skogeierlagene, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Meraker Brug A/S, ALLSKOG BA, Thomas Angells stiftelser og Kjeldstad Sagbruk og Høvleri aktører i skogforumet. Prosjekter i Nidaros Skogforum: Tynningsprosjektet ble gjennomført i gjennom kartlegging av tynningspotensialet i Nidaros-kommunene. Prosjektet resulterte i at Næsbø Skog investerte i ny tynningsmaskin og at maskinell tynning fikk en oppsving i regionen. Storskogdager med god oppslutning er arrangert med aktuelle tema innen skognæringen.

40 Veiprosjekt har kartlagt behovet for opprusting og nybygging av kvantumsbringende veier. Kartleggingen viser at det er behov for både nybygging og opprusting av skogsbilveiene, for å nå frem til hogstmoden skog. Hovedplanen har benyttet en del av innholdet fra dette prosjektet En pådriverstilling kom på plass i 2010 i et treårig prosjekt i regi av Nidaros Skogforum. Prosjektet er videreført frem til Hovedoppgavene består i å drive oppsøkende virksomhet på skogkultur, primært ungskogpleie og planting hos skogeiere i de 7 kommunene. Pådriveren skal også bistå skogeierne med å realisere planer om skogsveibygging. 2.4 Bygdenæring status og utviklingstrekk Hva er bygdenæring? Bygdenæring er definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk som tar utgangspunkt i ressursene på gården. I tabellen nedenfor er det nevnt en del eksempler på bygdenæringer. Tabell 2.9: Eksempler på ulike bygdenæringer. Leiekjøring, slått, brøyting, strøing o.l. Vedproduksjon, biobrensel o.l. Gårdssag Bygningsarbeid Utleie av jakt og/eller fiskerettigheter Husdyravløsning Organisert bygdeservice Utleie av lokaler, lager o.l. Overnatting Gårdsmat (foredling og/eller salg) Servering på eller ved gården Opplevelsestilbud, guiding o.l. (reiseliv) Helse og omsorg, avlastning Kurs/barnehage/skolerelaterte tjenester Status bygdenæring Bygdenæringer Statistisk sentralbyrå (SSB) har samlet informasjon om utviklingen i bygdenæringene gjennom landbrukstellingene gjennomført i 1999 og Tabell 2.10: Prosentandel av jordbruksbedriftene hvor det ifølge Landbrukstellingene i 1999 og 2010 drives bygdenæring i tillegg til tradisjonell drift. Kilde: SSB 1999 og Landbrukstelling 1999 Landbrukstelling 2010 Østlandet Rogaland og Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Landet 41 56

41 Fra 1999 til 2010 har det vært en klar økning i andelen av jordbruksbedrifter som har bygdenæring. Dette gjelder både for landet som helhet og for alle regionene. Andelen bruk med bygdenæringer var høyest i Trøndelag på begge de aktuelle telletidspunktene. SSB gjorde i 2010 en spesialsortering av egne data om bygdenæringer. SSBs undersøkelse viste at i områder med spredt bosetting, forekommer bygdenæringer på en mindre andel av jordbruksbedriftene enn i områder med tettere bosetting. ( Kilde: NILF: Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 2013). Figuren nedenfor viser antall bruk i Stjørdal som drev med ulike bygdenæringer i 1999 og Antallet bruk med bygdenæring ligger i overkant av 250 begge de aktuelle årene. Det har vært en liten økning i antall bruk med bygdenæringsvirksomhet i perioden. I 2010 oppga 267 av 375 bruk, 71 %, at de drev med bygdenæring. I Stjørdal er det mange som driver med utleie av jakt- og fiskerettigheter, leiekjøring både i jordbruket og utenfor jordbruket og produksjon og salg av trevirke. I tillegg er gruppen «Andre bygdenæringer» relativt stor. «Inn på tunet»- tilbydere og andre servicetilbydere er inkludert i denne gruppen Figur 2.37: Oversikt for Stjørdal kommune i år 1999 og 2010 som viser antall enheter som driver med ulike bygdenæringer. Kilde: SSB Landbrukstellingen 1999 og 2010.

42 Det foreligger ikke tall for omsetning og verdiskaping fra bygdenæringer i Stjørdal, men i 2009 så Trøndelag Forskning og Utvikling(TFoU) i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) nærmere på landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag. Tabellen nedenfor viser tallene de kom fram til for omsetning, verdiskaping og sysselsetting for bygdenæringene i de to Trøndelagsfylkene for årene 2004 og Tabell 2.11: Utviklingen i omsetning for bygdenæringene i Sør- og Nord-Trøndelag. Kilde: TFoU Rapport 2009:3. Fylke Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag År Sum omsetning, 1000 kr Sum verdiskaping, 1000 kr Sum sysselsetting, årsverk Både omsetningen, verdiskapingen og sysselsettingen økte fra 2004 til For begge fylker har omsetning pr bruk økt fra kr i 2004 til kr i Gjennomsnittlig driftsoverskudd fra bygdenæringer lå på kr i Det utgjorde 10 prosent av total omsetning i jordbruket (NILF 2009). Tallene viser at bygdenæringenes bidrag til familieøkonomien samlet sett er økende, men de er likevel forholdsvis beskjeden på de fleste bruk. Det er verdt å merke seg at inntektene fra bygdenæringer er viktig for mange enkeltbruk. En analyse av tallene fra driftsgranskningene i 2010 hvor 835 bruk over hele landet deltok, viser at lønnsomheten er jevnt over høyere i bygdenæringene enn i jordbruket. Videre viser tallene at det er en bedre lønnsomhet i produksjon av tjenester sammenlignet med produksjon av varer (NILF Artikkel ) Fisk og vilt Tabell 2.12: Fangststatistikk for laks i Stjørdalselva. År Laks kg Antall laks

43 Tabell 2.13: Tildeling og felling av elg År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr 1 ½ år Felt hunndyr 1 ½ år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Tabell 2.14: Tildeling og felling av hjort. År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr 1 ½ år Felt hunndyr 1 ½ år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Tabell 2.15: Tildeling og felling av rådyr. År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt *Det er i realiteten flere tildelinger av rådyr, da flere vald har kvotefri tildeling av rådyr.

44 3. FØRINGER OG VIRKEMIDLER 3.1 Nasjonale, regionale og kommunale føringer Nasjonale føringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken nr 9. ( ) Velkommen til bords, Landbruks og matdepartementet (LMD) Meld.St.nr 13 ( ) Ta heile landet i bruk Regional- og distriktsmeldingen Stortingsmelding nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av Løsningen, LMD Landbruks og matdepartementets miljøstrategi , LMD Prop.1 S ( ) Strategi for likestilling i landbrukssektoren, LMD 2007 Jordbruksforhandlingene Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen. Produksjonen skal økes med 20 % innen Et sterkt jordvern og politikk som utnytter jordbruksarealene er en forutsetning for å nå målet. Målet om å begrense årlig omdisponering av jordbruksareal til maksimalt 6000 daa videreføres. Regjeringen har mål om ei bærekraftig og klimariktig ressursforvaltning med et sterkt jordvern, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet. Regionale føringer Næringsprogram for Nord-Trøndelag , Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT) Regionalt bygdeutviklingsprogram og handlingsplan for Landbruksmeldingen for Trøndelagsfylkene , Sør- Trøndelag (STFK) og Nord-Trøndelag fylkeskommuner (NTFK) Landbruksmelding for Trøndelag, 2010, NTFK og STFK 1. Årlig vekst i samlet matproduksjon på minimum 1,5 % pr år % av veksten basert på lokale råvarer og ressurser 3. Variert bruksstruktur 4. Økt verdiskaping og sysselsetting innenfor produksjon av varer og tjenester med utgangspunkt i bygdenes ressurser som minimum tilsvarer 1,5 % vekst pr år. Regionalt skog og klimaprogram Nord-

45 Trøndelag , FMNT Økt avvirkning i Nord-Trøndelag, 2012 FMNT Regional plan for arealbruk, Nord-Trøndelag fylkeskommune, vedtatt Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag, , FMNT og FMST Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1b: Nord-Trøndelag. Med retningslinjer for spredt boligbygging Vannregionmyndigheten for Vannregion Trøndelag Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel , Stjørdal kommune Energi- og klimaplan 1. Omdisponering av dyrket og dyrkbar jord er redusert til et minimum og bare der det er samfunnsinteresser til stede. 2. Omfanget av landbruksproduksjonen er opprettholdt eller økt i perioden. 3. Det har blitt etablert flere nye bedrifter i skjæringspunktet reiseliv, landbruk, kultur og miljø. Kommuneplanens arealdel Vedtatt Hovedplan for skogsveger Strategisk næringsplan Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap Kommunale retningslinjer Tiltaksstrategi 3.2 Juridiske virkemidler Lov/ forskrift Jordlova av Forskrift om produksjonstilskudd, med hjemmel i jordlova. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag, hjemmel i jordlova. Forskrift om miljøplan, hjemmel i jordlova. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, hjemmel i jordlova. Forskrift om nydyrking, hjemmel i jordlova og delegering av myndighet etter jordlova. Konsesjonsloven Odelsloven Kommunale føringer 8 Driveplikt (leiekontrakter) 9 Bruk av dyrka og dyrka jord (omdisponering) 11 Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar 12 Deling

46 Lov om naturmangfold Lov om kulturminner Forurensingsforskriften Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav, hjemmel i en rekke forskrifter Skogloven Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om bærekraftig skogbruk Forskrift om skogfond oa Forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog Viltloven, Laks- og innlandsfiskeloven, Friluftsloven, Motorferdselloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om midler til bygdeutvikling Kap. 4 om planeringsfelt Del III. Bestemmelser om lagring og bruk ( 18-27) Tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. Del 1b: Nord-Trøndelag. Utfordringer i de enkelte vannforekomster i Stjørdalsvassdraget. Regionalt bygdeutviklingsprogram og handlingsplan for Landbruksmeldingen for Trøndelagsfylkene Økonomiske virkemidler Forvaltning av tilskuddsordninger, sammen med lovforvaltning, utgjør kjerneoppgavene for landbruksforvaltningen i kommunen. Stjørdal er Norges 5. største landbrukskommune når det gjelder antall bruk i drift (349 bruk) og dermed søknader om produksjonstilskudd. Søknadsmengden på de ulike tilskuddene er stor. Kontroll med samfunnets bruk av midler er en oppgave som følger naturlig med tilskuddsforvaltningen, og kontrollen har blitt stadig mer omfattende. Skog og landskap har utarbeidet nye gårdskart med oversikt over alt jordbruksareal i løpet av det siste tiåret, og disse er oppdatert i samarbeid med kommunen. Gårdskartene letter arbeidet med tilskuddsforvaltningen.

47 3.3.1 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning Produksjonstilskuddet er den største og viktigste tilskuddsordningen i jordbruket som kommunen forvalter. Formålet med ordningen er «å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsetninger som Stortinget har trukket opp». Avløserordningene omfatter tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og tilskudd til avløsning ved sykdom og lignende, også denne forvaltes av kommunen. Kommunen forvalter tilskuddsordningene etter sentrale forskrifter. Som en del av saksbehandlingen foretar kommunen kontroll på 5 % av foretakene som søker. Tabell 3.1: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Antall søknader, totalt for to søknadsomganger pr år Avløsertilskudd til ferie og fritid ,2 mill kr 6,6 mill kr 7,4 mill kr Produksjonstilskudd 51,5 mill kr 58,1 mill kr 56,1 mill kr Bygdeutviklingsmidler BU-midler Innovasjon Norge behandler søknader om tilskudd til investeringer i tradisjonelt landbruk og til tilleggsnæringer i landbruket etter anbefaling fra kommunen. Søknaden på bygdeutviklingsmidler er liten i forhold til sammenlignbare kommune lenger nord som Levanger og Steinkjer. Tabell 3.2: Sum bedriftsretta midler forvaltet av Innovasjon Norge til tradisjonelt landbruk og nye bygdenæringer. År Kr 2, 4 mill kr 2, 9 mill kr 1, 7 mill kr 2, 6 mill kr 2, 5 mill kr

48 3.3.3 Miljøtiltak i landbruket Kommunene forvalter tre tilskuddsordninger for miljøtiltak i landbruket; Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap(smil) og Regionalt miljøtilskudd (RMP). Formålet med tilskuddet til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Regionalt miljøtilskudd har som formål å fremme spesielle miljømål i landbruket, som redusere forurensing til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, tilrettelegge for friluftsliv og ivareta biologisk mangfold. Gårdbrukerne i Stjørdal er godt informert om ordningene og aktive i bruken av miljømidlene. I årene deltok kommunen i et pilotprosjekt der det ble tildelt tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. I 2013 og 2014 har kommunene forvaltet ordningen med tilskudd til drenering. Det er brukt ressurser på informasjonsarbeid om drenering, i tillegg til saksbehandlingen. Det er store behov for drenering spesielt av kornarealene. Tabell 3.3: Bruk av RMP, SMIL og NMSK fra År Beløp NMSK Beløp SMIL 0, 8 mill 1, 1 mill 1, 0 mill 1, 1 mill 1,0 mill 1,0 mill 1,2 mill 1,4 mill Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram, ant søknader Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 2,2 mill 2,1 mill 2,2 mill 2,8 mill 3,1 mill 3,0 mill 2, 6 mill

49 4 MÅL, INNSATSOMRÅDER OG TILTAK 4.1 Utfordringer I Stjørdal kommune er hele 10 % av landarealene jordbruksareal i drift, tilsvarende for landet er 3 % og for Nord-Trøndelag 4 %. Til tross for en betydelig tettstedsutvikling og endringer i næringsstrukturen i etterkrigsperioden, er Stjørdal prega av jordbruket og kulturlandskapet som er skapt gjennom årtusener. Stjørdal har et flott kulturlandskap med mange velholdte firkanttun og et variert landskap med korn- og grasproduksjon og beitedyr. Forholdene ligger godt til rette for matproduksjon i denne kommunen; med store sammenhengende jordbruksarealer, kombinasjon flat og lettdrevet jord, gode produksjonsarealer, produktive beiter og store utmarksressurser. Klimaet er spesielt godt langs fjorden og store deler av det lavereliggende arealet er egnet for matkornproduksjon. Det gjør det sentrumsnære arealet spesielt verdifullt. Det setter krav til varsomhet i arealdisponeringen og behov for fokus på jordvern. Gårdsbrukene er ofte attraktive boplasser, slik at bosettingen opprettholdes, selv om færre sysselsettes i landbruket. Kulturlandskapet er i endring, ved tilbakegang i husdyrhold og antall beitedyr, og ved stor pågang om spredt boligbygging i jordbrukslandskapet. Stjørdal er en utbyggingskommune der jordvernet og produksjonsarealene fortsatt vil være under press. Det tradisjonelle landbruket i Stjørdal har store utfordringer når det gjelder lønnsomhet, og det er et stort etterslep på investeringer i driftsbygninger. Som følge av dette velger mange å slutte med gårdsdrift. Alternativt legges drifta om til en mindre arbeidsintensiv produksjon som lar seg kombinere med arbeid utenfor gården. Det har over tid vært stor nedgang i antall bruk med melkeproduksjonen, og siste høst ble det solgt ti melkekvoter i Stjørdal. I følge melkeundersøkelsen i Nord-Trøndelag vil 30 % av melkeprodusentene legge ned drifta av denne produksjonen de kommende årene, slik at nedgangen i antall melkebruk vil fortsette. I skogbruket har vi utfordringer hos enkelte skogeiere i oppfølginga av skogsdrifta, både når det gjelder ungskogpleie og avvirkning. Økte inntekter er helt avgjørende, ellers taper landbruket kampen om dyktige arbeidstakere. Dette vil gå utover produksjonen. Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken nr 9. ( ) «Velkommen til bords» har som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsutviklingen. I Nord- Trøndelag er målet satt til 1,5 % økning i matproduksjonen hvert år fram til Også Stjørdal må bidra med sin andel. For å nå dette målet må vi ha utvikling i stedet for nedlegging i de ulike jordbruksproduksjonene. Svakere økonomi i produksjonene over tid og til dels store kapitalkostnader har gitt lav arbeidsinntekt. Dette har skapt usikkerhet i hele næringen. Utviklingen går mot at de som satser på landbruk driver større enheter. Det å ha jorda beliggende nært gården blir da en viktig faktor for rasjonell drift.

50 Landbruket i Stjørdal er nært store befolkningskonsentrasjoner, flyplass og kurs- og konferansemarkedet. Beliggenheten åpner for muligheter til bygdenæring som kan utnyttes bedre enn i dag. Bygdenæringene er viktige for aktiviteten i bygdesamfunnene, utnytter bygningsmasse som ellers hadde stått ledig og kan være en ekstra fot å stå på i tillegg til den tradisjonelle volumproduksjonen.

51 4.2 Mål Visjon: Landbruk i Stjørdal et godt valg for framtida Mål: Stjørdal skal ha et aktivt, variert og kompetansedrevet landbruk basert på god utnytting av det lokale ressursgrunnlaget. Resultatmål: 1. Stimulere til at Stjørdal øker sin relative andel av nasjonal matproduksjon med en årlig vekst i samlet matproduksjon på minimum 1,5 % pr år. Minimum 50 % av veksten i landbruksproduksjonen skal være basert på lokale råvarer og ressurser. 2. Ved kommunal planlegging og ved behandling av enkeltsaker skal det legges vekt på styrket jordvern og forutsigbarhet for jordbrukets behov for produksjonsareal. 3. Stimulere til optimal utnyttelse av de produktive skogsarealene i næringsmessig sammenheng, innenfor rammen av bærekraftig skogbruk. 4. Legge til rette for økt verdiskaping innenfor produksjon av varer og tjenester med utgangspunkt i landbrukets ressurser som minimum tilsvarer 1,5 % pr år. 4.2 Produksjonsgrunnlag prioriterte innsatsområder og tiltak For å få satsing på jordbruksdrift og optimal drift av de verdifulle jordbruksarealene i Stjørdal er det viktig at kommunen verner om produksjonsgrunnlaget. Det er et mål at det ved arealplanlegging og ved behandling av enkeltsaker skal legges vekt på styrket jordvern og bedre forutsigbarhet for jordbrukets behov for produksjonsareal. Kommunen har fastsatt prioriterte innsatsområder for å nå målet. Det er plan- og bygningsloven som er det viktigste verktøyet innen arealforvaltninga. For å avklare den langsiktige arealbruken er det viktig både for utbyggingsinteressene og for jordbruksinteressene, at det gjennom planer etter plan- og bygningsloven legges føringer for hvilke areal som skal brukes til hva, i et så langsiktig perspektiv som mulig. Etter kommuneloven og plan- og bygningsloven er utgangspunktet at kommunestyret har ansvaret for planarbeidet, og med full instruksjonsrett overfor planutvalg og egen administrasjon. Etter plan- og bygningsloven (pbl.) 10-1 skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien omfatter vanligvis en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

52 Bruk av bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel kan gi bedre forutsigbarhet om framtidig arealbruk. Bestemmelsene er juridisk bindende, men retningslinjene bare er veiledende Det kan synliggjøres en langsiktig avgrensning av tettstedene mot de arealene som skal brukes til landbruk. En slik grense («grønn strek») er ikke juridisk bindende, og nytten av den vil dermed i stor grad være avhengig av hvilken vekt politikerne legger på den ved revisjoner av kommuneplanen. Gjennom bruk av hensynssoner etter pbl c kan det i kommuneplanens arealdel avsettes områder der særlige hensyn gjør seg gjeldende, for eksempel hensynet til jordvernet. Det kan knyttes retningslinjer til disse sonene. Pbl gir hjemmel til å innføre bindingstid for arealbruken i visse områder, for eksempel av hensyn til jordvernet Forutsigbarhet om produksjonsgrunnlaget For at det skal være mulig å opprettholde og øke landbruksproduksjonen i Stjørdal, er en avhengig av tilgjengelige jordbruksareal minst på høyde med dagens nivå, både når det gjelder antall dekar og jordkvalitet.. Både planteproduksjonen og i særlig grad kapitalintensiv husdyrproduksjon er avhengig av forutsigbare rammevilkår. Hvis det er usikkerhet om arealtilgangen i framtida, vil investeres mindre i jordforbedring og bygging av driftsbygninger. Jo større utbyggingsinteressene er i et område, jo mindre interessant vil det være for jordeierne å investere i jordforbedring og driftsbygninger.. Det er en stor utfordring at verdien på et areal brukt til jordbruksproduksjon er langt lavere enn verdien av dette arealet til utbyggingsformål. Jordbruksareal som er utsatt for utbyggingspress, vil ofte bli drevet dårligere, da driveren ikke finner at investeringer i jorda ikke lønner seg. Dessuten kan dårlig drift gjøre det enklere å få bygd ut slike areal til andre formål enn jordbruk For å sikre produksjonsarealene i jordbruket på lang sikt, er det strategisk viktig at arealene forvaltes på en hensiktsmessig måte basert på kunnskaper om arealkvalitet og jordbruk. Plan- og bygningsloven inneholder som nevnt flere virkemidler som kan bidra til forutsigbar arealbruk. Hensynet til demokratiet og at kommunestyret hver valgperiode skal ta stilling til arealbruken, tilsier imidlertid at det ikke kan gis noen sikkerhet for arealbruken på lang sikt, men at dette må bestemmes av de til enhver tid sittende kommunestyrene. Det må legges til rette for at planprosessene etter plan- og bygningsloven skjer på en profesjonell måte med fokus på viktigheten av langsiktighet. Gjennom at politikere og kommunalt ansatte får bedre kompetanse og gjennomfører gode planprosesser kan en få til arealplaner og bruk av planene som gir bedre forutsigbarhet slik at de som vil drive jordbruk, kan ha en viss sikkerhet for at de har tilgang til gode jordbruksareal i framtida. Tiltak For å sikre at det i planprosessene tas hensyn til at jordbruksproduksjonen er avhengig av forutsigbarhet innen arealbruken, må politikere få orientering om dette samt mulighetene for bruk av «grønn strek» og hensynssoner som kommuneplanens arealdel gir rom for.

53 4.2.2 Delings- og dispensasjonssaker Kommunen mottar relativt mange saker som gjelder deling av eiendom med sikte på andre formål enn landbruksvirksomhet. Disse sakene krever vanligvis vurdering etter jordloven og plan- og bygningsloven, herunder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. I slike saker foretas disse vurderingene i en og samme sak som legges fram for Komite plan til avgjørelse. De vanligste sakstypene er fradeling av tomt til boligformål. Videre er det mange søknader om fradeling av kårboliger og andre bygninger. Det kan imidlertid gis dispensasjoner fra både bestemmelser til plan og den arealbruken som er vist på plankartet. Etter pbl kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Videre går det fram av bestemmelsene at ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt og at kommunen heller ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Praksis viser at det gis relativt mange dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel, der begrunnelsen oftest er hensynet til bosetting. Fradeling av gårdstun med høvelig tomt har vært godkjent når resten er solgt som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det har i slike saker blitt gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel da en har lagt til grunn at rasjonaliseringsgevinsten har oppfylt kravene i plan- og bygningsloven om når dispensasjon kan gis. Målene innen nasjonal jordvern- og landbrukspolitikk kan være utfordrende å forholde seg til for kommunepolitikerne. Av og til påklager fylkesmannen det kommunale vedtaket, noe som kan skape frustrasjon. Det er krevende å finne en praktisering av de aktuelle bestemmelsene i spennet mellom nasjonal politikk og kommunens mål. Videre er det en utfordring å få fram hvilke konsekvenser slike saker i sum har for mulighetene for å drive jordbruksdrift samt hvilke virkninger sakene i sum har for kulturlandskap og andre hensyn. Tiltak For å sikre at det ved behandling av delings- og dispensasjonssaker tas hensyn til mulighetene for jordbruksproduksjonen, må politikere få orientering om hvilke momenter som må hensyntas ved behandling av slike saker Ivaretakelse av matjord ved omdisponering av jordbruksareal Jordbruksareal vil nødvendigvis måtte omdisponeres til andre formål i de tilfeller der det er vanskelig eller umulig å ikke berøre dyrkajord, som for eksempel til samferdselsformål. Ved bruk av reguleringsbestemmelser kan en sikre at matjordlaget på slike areal fraktes bort og fortsatt brukes til jordbruksproduksjon.

54 Disse massene kan legges på udyrka areal eller dyrka areal som har tynt matjordlag eller der det er behov for å heve nivået for å unngå flom. Fruktbar jord er et økosystem som det ikke er lett å gjenskape slik at det vil ta lang tid før en oppnår samme avlingsnivå som før flytting. Det er derfor viktig at denne muligheten ikke fører til at det blir enklere å få omdisponert jordbruksareal til andre formål. Tiltak Ved behandling av reguleringsplaner bør hovedregelen være at det gjennom reguleringsbestemmelser settes krav om at matjordlaget tas av for fortsatt å brukes til jordbruksproduksjon Oppfølging av driveplikt Det er viktig at jordbruksareal i størst mulig grad drives slik jordloven 8 fastslår. Kommunen plikter å føre tilsyn med at bestemmelsen overholdes, men denne oppgaven byr på utfordringer da kontrollen i produksjonstilskuddet ikke avdekker slike areal. Oppsøkende virksomhet, tips fra publikum og bruk av ortofoto er aktuelle måter for å få oversikt over aktuelle areal. Rundskriv M-3/2011 gir retningslinjer for oppfølging av driveplikten. Tiltak Bruke tilgjengelige kilder til å avdekke brudd på driveplikten og følge opp slike forhold etter gjeldende retningslinjer Nydyrking Nedbygging av jordbruksareal og gjengroing, sammen med målet om økt matproduksjon, gjør det aktuelt å finne dyrkbare areal som kan kompensere for nedgangen. Det er en utfordring å finne areal som kan nydyrkes. God tilgang på plantenæringsstoff sammen med bedre maskiner for fjerning eller knusing av røtter og stein, tilsier at det teknisk sett er bedre muligheter for nydyrking nå enn tidligere. Samtidig har nydyrkingskostnadene økt i forhold til inntektsmulighetene i jordbruket. Videre har økt hensyn til biologisk mangfold, fokus på rasfare, erosjon og andre hensyn ført til at det kan være vanskeligere å få godkjent nydyrking. Gjennom en analyse av aktuelle areal, vil en kunne kartfeste areal egnet for nydyrking. Det må understrekes at de beste arealene allerede er oppdyrket og at nydyrkingsareal ikke kan kompensere omdisponert areal. Ved nydyrking tar det ofte lang tid for man oppnår tilfredsstillende avlingsnivå. Tiltak Gjennomføre en analyse av areal som er aktuelle for nydyrking. Kartet brukes som kunnskapsgrunnlag for å opplyse grunneiere med velegnet dyrkbart areal. Kartet brukes også som kunnskapsgrunnlag for politikerne om status for dyrkingspotensialet i kommunen og ved saksbehandling.

55 4.3 Matproduksjon - prioriterte innsatsområder og tiltak Målet for matproduksjon er at Stjørdal øker sin relative andel av nasjonal matproduksjon med en årlig vekst i samlet matproduksjon på minimum 1,5 % pr år. Minimum 50 % av veksten i landbruksproduksjonen skal være basert på lokale råvarer og ressurser. Det er også et mål at verdiskapingen øker tilsvarende. Dette betyr at man må ha høgere avling pr arealenhet, økt avdrått og bedre pris gjennom bedre kvalitetsklassifisering på produktene. Sentrale rammebetingelser vil være helt sentrale for at målene skal kunne nås. Landbruksplanen tar ikke mål av seg til å endre de sentrale rammene, men ønsker allikevel å poengtere behovet for økt lønnsomhet. Kommunen kan bidra med lokale tiltak for økt matproduksjon og har fastsatt prioriterte lokale innsatsområder Utvikle og forbedre drift av jordbruksarealene Når matproduksjonen skal økes vil et viktig fokus være på å forbedre dagens produksjon. Undersøkelser viser at det er store forskjeller i lønnsomheten på sammenlignbare gårdsbruk (NILF-rapport , melkebruk). Jord i drift må drives bedre for å få høgere avlinger, all jord må drives og jorda må være i god stand. For å få høgere avlinger er rett gjødsling, rett sprøyting og vekstskifte viktige faktorer. Den som utfører arbeidet må ha god kunnskap om hva og hvordan ting skal gjøres, og arbeidet må utføres til riktig tidspunkt og med riktig redskap. For å oppnå dette må gårdbrukeren, veiledningsapparatet og forvaltningen ha oppdatert og riktig kunnskap. Kunnskap og erfaring oppnås gjennom praktisk læring, erfaringsutveksling, kurs og møter. Det er ei stor gruppe gårdbrukere som driver gården på deltid. Ofte er det i tillegg til full jobb utenom bruket. Betydelige kornarealer blir drevet på denne måten. For å kunne øke matproduksjonen må det rettes fokus mot denne gruppen, med tilpassa kurs og oppfølging. For gårdbrukeren fins det et vell av møter og kurs som man kan delta på. Utfordringen blir å finne de kursene og studieturene som tilfører kompetanse og kan omsettes til bedre agronomi på bruket. I landbruksplanprosessen har flere tatt til orde for å heve bunnivået blant produsentene. Antagelig er det her vi har mest å hente for å oppnå økt matproduksjon. Som et bidrag til å øke kunnskap om forbedringer i plante- og husdyrproduksjon kan kommunen bidra til å arrangere kurs og studieturer i samarbeid med andre aktører. Vi må sørge for at kursene foregår mest mulig lokalt, at mye foregår på kveldstid og er tilpassa den aktuelle gruppen. Tiltak: Ha god oversikt over kompetansebehov og hvilke kurs som tilbys, arbeide for at disse arrangeres mest mulig lokalt og på tidspunkt som er tilpassa ulike grupper av gårdbrukere i Stjørdal. Oppdatere sms- og e-postlister for effektiv korrespondanse med gårdbrukere og rådgivere. Prioritere å bruke miljømidler til å fremme økt matproduksjon der det er mulig.

56 4.3.2 Utvikle og forbedre drift av husdyrproduksjonene Husdyr skal ha riktig fôring og stell for å yte optimalt. Det fins et profesjonelt rådgivningstilbud innen hver enkelt av husdyrproduksjonene, og her er det sjelden at kommunen kommer i direkte inngrep. Det er allikevel viktig at kommunen kjenner de ulike tilbudene, for å kunne videreformidle til produsentene, og da spesielt nye produsenter eller ved utvikling av produksjonene. Kommunen behandler søknader om støtte til bruksutvikling, etter nærmere prioriteringer i BU-ordningen. Ordningen er godt kjent blant bøndene, og kommunen deltar på møter med næringa og utarbeider informasjonsskriv for å orientere om mulighetene. I landbruksplanprosessen har det kommet fram ønske om støtte til mindre tiltak innenfor BU-ordningen. Tiltakene som gis støtte skal ha sysselsettingseffekt og være nyskapende, og mindre tiltak blir ofte vurdert som vedlikeholdstiltak som ikke støttes. Lønnsomheten i næringa må ta noe av skylda for at kostnader til vedlikehold og mindre investeringer ikke dekkes inn av drifta, men det omfattes ikke av formålet for BU-ordningen. Rådgivingstjenesten gjør nå grep for bedre rådgiving ved å opprette kundeteam der samarbeid mellom rådgivere fra flere organisasjoner ser på gården som helhet. Bedre økonomistyring er et viktig stikkord. Regnskapskontorene i kommunen gir bedre rådgiving til gårdbrukerne, slik at de oppnår driftsforbedring.

57 Tiltak: Kommunen må ha god kjennskap til de ulike rådgivingstjenestene og formidle informasjon til gårdbrukerne hvor de bør henvende seg. Arrangere jevnlige dialogmøter med næringen ved faglagene og andre aktører. Bidra til at det arrangeres økonomikurs for produsentene med formål driftsforbedring Melkeproduksjon Melkeproduksjonen er den næringa som har størst betydning for verdiskapinga i jordbruket i Stjørdal, og blir ofte omtalt som selve bærebjelken. Her fins de fleste heltidsgårdbrukerne, og produksjonen har stor betydning for sysselsetting og aktivitet i grendene. Mye av jorda som egner seg bedre til grasproduksjon enn til korn, og bruk med melkeproduksjon utnytter ressursgrunnlaget og opprettholder kulturlandskapet. Utviklinga innen melkeproduksjon har over tid tatt en annen retning i Stjørdal enn i resten av fylket og i Midt-Norge. Kvoter har over tid blitt solgt ut av kommunen, og produsert melkemengde går ned i motsetning til de andre geografiske områdene, der produksjonen er stabil eller øker. Mangel på investering i bygninger er en stor utfordring i melkenæringa. Det er stort etterslep på investeringsfronten, og driftsbygningene i kommunen har en snittalder fra 1961, viser en undersøkelse gjort av Fylkesmannen Nord-Trøndelag i Muligheter for annet lønnsarbeid kan ha ført til lavere investeringstakt enn resten av fylket. Det er bare 20 % av produsentene som har lausdriftsfjøs, mot 50 % i resten av fylket. Nord - Trøndelag 0-5 år 5-10 år over 10 år Figur 4.1: Oversikt over hvor lenge driftsbygningen for melkeproduksjon er brukbar, i Stjørdal og i Nord-Trøndelag. Kilde: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.