MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0139/04 04/00454 TERTIALRAPPORT 1 OG 2 FOR 2004, TEKNISK SEKTOR

Transkript

1 Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: DRIFTSUTVALG Møtested: MØTEROM PÅ TEKNISK ETAT Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0139/04 04/00454 TERTIALRAPPORT 1 OG 2 FOR 2004, TEKNISK SEKTOR 0140/04 04/00454 BUDSJETT 2005, TEKNISK SEKTOR 0141/04 04/00597 LANGSUNDFORBINDELSEN - MIDLERTIDIG BYGGE OG DELEFORBUD PÅ REINØYA.,OPPHEVING AV MIDLERTIDIG BYGGE-OG DELEFORBUD PÅ SKATTØRA. 0142/04 04/00597 LANGSUNDFORBINDELSEN - MIDLERTIDIG BYGGE OG DELEFORBUD PÅ REINØYA.,OPPHEVING AV MIDLERTIDIG BYGGE-OG DELEFORBUD PÅ SKATTØRA. 0143/04 04/01020 LANGSUNDFORBINDELSEN-OPPHEVING AV MIDLERTIDIG BYGGE- OG DELEFORBUD BUDSJETTREGULERING OG SELVKOSTKALKYLE VIL BLI FRAMLAGT PÅ MØTET Sted, dato Hansnes Leif Krøyserth leder

2 TERTIALRAPPORT 1 OG 2 FOR 2004, TEKNISK SEKTOR Saksbehandler: Vidar Haug Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/00454 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0053/04 Kommunestyret /04 Driftsutvalg /04 Formannskapet /04 Formannskapet /04 Kommunestyret /04 Driftsutvalg /04 Driftsutvalg Rådmannens innstilling: Driftsutvalget tar 2. tertialrapport til orientering, og ber formannskapet om en tilleggsbevilgning på ca. kr, ,- for å dekke underskudd. Saksutredning: Fullstendige tertialrapporter for 1. og 2. tertial for hele kommunen fremlegges driftsutvalget. Det ble i siste møte i driftsutvalget reist kritikk mot at driftsutvalget ikke var informert angående mulige overskridelser. I 1. tertialrapport står bl.a. følgende, sitat Strømutgiftene for de kommunale veilysene har fått ei økning fra i fjor og går mot et underskudd på ca ,- Leieinntektene for kommunale boliger ser ut til å kunne få en svikt på ca ,- kr. sitat slutt. Rapport for 1. tertial teknisk sektor ble fremlagt på møte i driftsutvalget , der vedtaket ble som følger: Vedtak: Driftsutvalget tar 1. tertialrapport 2004 for teknisk sektor til orientering. Rapport for 2. tertial fremlegges på dette møtet i driftsutvalget. 1. TERTIALRAPPORT Økonomioppfølgingen Økonomireglementet slår fast at kommunestyret skal få seg forelagt økonomirapporter slik: 1. tertial, pr tertial, pr Årsregnskap, pr DRIFTSBUDSJETTET REGNSKAP PR Personalkostnadene Regnskapsrapporten pr viser samlede utgifter til personalområdet med kr 29,1 millioner, mot budsjett kr 30,8 millioner. Hvis vi hensyntar lønnsoppgjør og fordeling av pensjonsutgiftene, så synes det som om vi er i rute med disse utgiftene. Side 2 av 2

3 Sykefraværet Sykefraværet i Karlsøy kommune har vist følgende utvikling de seinere årene: ,6 % ,9 % ,9 % ,5 % ,2 % ,8 % ,0 % 1. kvartal 04 (13,7 % i 1. kvartal 03) Kommunen inngikk avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA) i Vår lokale IA-avtale er en oppfølging av en sentral avtale mellom regjeringen, KS og partene i arbeidslivet. Avtalen tar sikte på å redusere sykefraværet, medvirke til at pensjonseirngsalderen økes og at ansatte med funksjonshemminger får tilbud om å delta i arbeidslivet. Sykefraværet i Karlsøy kommune er fortsatt høyt, og både ledergruppen, tillitsvalgte og de ansatte arbeider for å redusere dette. Størsteparten av sykefraværet skyldes langstidssykemeldinger, og disse kostnadene dekkes av staten. Tariffoppgjøret Tariffoppgjøret er nylig avsluttet, og vil gi betydelige uttellinger for kommunen. Oppgjøret skal utbetales med tilbakevirkende kraft pr , og dette vil først skje tidligst i juli/august 04, og vil derved komme med i regnskap for 2. tertial Inntektssiden På grunn av nedgang i folketallet i 2003 vil de samlede frie inntekter reduseres med om lag ,- kr i Dette har administrasjonen forelagt kommunestyret i særskilt sak under Budsjettreguleringer 2004, som ble behandlet i kommunestyremøte Deler av budsjettreguleringen ble utsatt til behandlingen av årsregnskapet for 2003, jfr. særskilt sak til kommunestyrets møte Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatt skal kreves inn for verker og bruk (næringslivet) fra og med 2004, og vi har lagt inn utgifter og inntekter for dette i årets budsjett. Vi er nå i gang med takseringen slik at eiendomsskatten kan skrives ut seinest Det er fortsatt usikkerhet hva takseringen vil gi, og derved inntekter i årets budsjett og kommende budsjetter. Helse- og sosialetaten Etter økonomireglementet skal budsjettregulering gjennomføres etter 1.tertial. Innstillingen innebærer reguleringer innenfor det enkelte ansvarsområde, men også reguleringer med overføringer mellom ansvarsområdene. For etaten som helhet balanserer reguleringene slik at helse-og sosialutvalget er delegert myndighet til å fatte vedtak. Side 3 av 3

4 Hovedtrekk i budsjettreguleringen: Merkostnader pensjon ,- Mindrekostnader lønn ansatte ,- Merkostnader omsorgslønn/støttekontakt ,- Merkostnader strøm ,- Mindrekostnader fosterhjem ,- Merkostnader barneverninstitusjon ,- Tdiligere år har det vært budsjettert med ordinær premie til KLP. Denne er for lagt inn med ca. 9%. For 2004 har kommunen med unntak for helse-og sosialetaten budsjettert med et skjønn på tilleggspremien tilsvarende 4%. Kommunen får ikke melding fra KLP om reell tilleggspremie før ut på høsten. Etaten må budsjettregulere for å legge inn økte kostnader (tilleggspremie)pensjon. Status pr. 1.mai 2004: Netto driftsbudsjett er på ,-. Derav utgjør lønnsbudsjettet ,-. Så tidlig som pr. 1. tertial må fokus være på lønnsbudsjettet. Dette fordi det utgjør størstedelen av budsjettet, men også fordi øvrige kostnader er uregelmessig og vanskelig å gjøre opp nøyaktig status på så tidlig i året. Regnskapet for 2003 viser at utgifter til strøm og mat ved det nye omsorgssenteret har blitt for lavt budsjettert, og dette er derfor budsjettregulert. Etaten har pr. 1. tertial brukt 34,2 % av lønnsbudsjettet. Det er brukt lønn i 1. tertial som er ,- lavere enn 1. tertial i fjor. Dette er ut fra et budsjettmessig synspunkt meget positivt. Dette har noe sammenheng med den flytteprosess som ble gjennomført 1. tertial i fjor. Men det viser også at etaten har lyktes med å etablere den bemanning som var planlagt. For øyeblikket er ikke lønnsoppgjøret kjent og er dermed en usikker faktor. Konklusjonen er at etaten i 2004 hvertfall skal holde sitt lønnsbudsjett. Målsettingen er å spare inn på lønn i forhold til budsjett for å bruke innsparte lønnsmidler til å dekke bl.a.tilleggspremie KLP. Vedlegg: Budsjettreguleringskjema 3 1.tertial 2004 helse-og sosialetaten Kultur- og oppvekstetaten Regnskapstallene for 1. tertial viser et forbruk for hele sektoren på rundt 42 % av årsbudsjettet. Dette er for høyt i forhold til et jevnt årlig forbruk. De deler av drifta som trekker opp utgiftene, er skoler og barnehager. På skolene ligger lønnsutgiftene noe i overkant, men vil ha jevnet seg noe ut ved neste tertial. Andre tunge poster er utgiftene til strøm. Også her vil vår og sommermånedene virke gunstig inn, og vi kan forvente ei utjevning til neste tertial. Det knytter seg fortsatt en del usikkerhet til drift av barnehagesektoren framover. Opptaket så langt viser betydelig nedgang i barnetallet ved flere av barnehagene i kommunen. Det blir ei utfordring å tilpasse bemanninga til et endret barnetall på kort sikt. Uten at vi lykkes med dette, vil det bli vanskelig å få ei barnehagedrift i år som balanserer budsjettmessig. Side 4 av 4

5 Utgiftene på den øvrige del av sektoren er under kontroll. Fra skoleadministrasjonen ble det fremmet forslag om å redusere rammetimetallet fra kommende skoleår for å dempe utgiftene på skolesida. Vi tar til etterretning at kommunestyret ikke ønsket dette. Om sektoren kan finne alternative innsparingsmåter i 2004, blir fortløpende vurdert.. Ett er i hver fall sikkert: Når samme rammetimetall skal benyttes de sju første måneder i 2005, kan konsekvensene bli dramatiske for budsjettbalansen neste år gitt at pålegget om et kutt i rammen på ca 5 % blir opprettholdt. Denne problematikken aktualiseres når arbeidet med årsbudsjettet for 2005 skyter fart. Sektoren vurderer den økonomiske situasjonen fortløpende. På bakgrunn av regnskapstallene for 1. halvår 2004 vil vi gjennomføre ei mer presis vurdering av budsjettsituasjonen. Hvis situasjonen tilsier det, blir det lagt fram ei melding til første møtet i hovedutvalget etter ferien. Teknisk sektor I løpet av 1. tertial ble ansvaret for renovasjon, slam og park overført fra Miljø- og landbrukskontoret til Anleggskontoret. Fylkesmannen i Troms og SFT har i vår kjørt en storstilt kampanje rettet mot mottak for farlig- og spesialavfall, og Karlsøy kommune har fått pålegg om å rette opp en noen avvik. Teknisk administrasjon: Er omtrent i rute. Det er nødvendig med en del omposteringer på grunn av overføring av ansvar mellom miljø- og landbruk og anleggskontoret. Tett budsjettoppfølging resten av året. Noen poster må budsjettreguleres. Anleggskontoret har byggeledelse ved OSK som det går mye ressurser til. Realiseringen av Helsehus Vannøy tar også en del ressurser. Overføringen av ansvar fra miljø- og landbrukskontoret gjør det ekstra hektisk. Miljø og landbruk: Er omtrent i rute. Det er nødvendig med en del omposteringer på grunn av overføring av ansvar mellom miljø- og landbruk og anleggskontoret. Tett budsjettoppfølging resten av året. Noen poster må budsjettreguleres. Byggesak og oppmåling: Er omtrent i rute. Gebyrinntektene er små på denne tiden av året, ca. 7 % av budsjettert. Disse vil først få uttelling senere på året, blant annet p.g.a. at store deler av arbeidet er sesongbetont. Budsjettet følges opp for å se om forutsetningene for gebyrinntektene holder. Noen poster må budsjettreguleres. Et stort arbeidspress fører til at en del saker tar tid. Lager for teknisk: Er i rute for første tertial, men det er påløpt utgifter i perioden som blir fakturert i andre tertial. Forbruket må begrenses i løpet av sommeren. Tett budsjettoppføling nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Side 5 av 5

6 Kommunale vannverk: Det er kommet inn ca ,- kr. mer enn det er budsjettert av inntekter for hele året. Det er det målte forbruket som er spesielt høyt. En stor del av dette er etterfakturering fra fjoråret. Rutinene for fakturering av det målte forbruket er allerede lagt om for å hindre at det skal bli så stort etterslep fra foregående år. Det må i tillegg foretas en kontroll for å sjekke om disse høye tallene kan være riktige. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Kommunale kloakkanlegg: Over halvparten av de budsjetterte inntektene er allerede innkommet, så det kan tyde på at det er en økning i forbruket av vann som nevnt ovenfor. Også her er det nødvendig å foreta en kontroll for å sjekke om dette er riktig. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Renovasjon: Er omtrent i rute. Det vil påløpe en del ekstra utgifter i forbindelse med utbedring og tilrettelegging for å imøtekomme avvik påpekt av Fylkesmannen i Troms. Hva disse utgiftene vil bli kan ikke sies sikkert før senere på året. Det pågår samtaler med Tromsø kommune og Perpetuum med sikte på å få til en tilfredstillende løsning både praktisk og økonomisk. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Det tas sikte på å få i stand en grovavfallsaksjon etter fellesferien. Det pågår samtaler med Perpetuum om organisering og kostnader for en slik gjennomføring. Finansieringen av en slik aksjon må også vurderes nærmere. Brannvern: Omtrent i rute. Det faktureres 2 ganger i året fra Tromsø kommune i forbindelse med avtale om brannvern, derfor er ikke de største utgiftene påløpt enda. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Feievesen: Hovedfaktureringen er i siste termin (november/desember), så det er for tidlig å si noe om hvordan dette ender til slutt. Kommunale veier: På grunn av lite snø i vinter vil kommunen med de nye brøytekontraktene som ble inngått i fjor få tilbakeført noe av brøyteutgiftene fra disse. Over halvparten av vintervedlikeholdsbudsjettet er brukt på utbedring av og for å hindre flomskader på grunn av mye regn og stor snøsmelting i perioder av vinteren. Standarden på noen av de kommunale veiene er dårlig. På grunn av lange avstander er det transportkostnadene som tar det meste av sommervedlikeholdsmidlene. Det bør vurderes om kommunen skal anlegge nødvendige massetak i nærheten av de kommunale veien for å få ned disse kostnaden. Det bør i så tilfelle undersøkes om det finnes masser i disse områdene som er egnet til dette. Med bruk av de kommunale traktorene er det utført mye vedlikehold på de kommunale veien, som for eksempel skraping. Side 6 av 6

7 Strømutgiftene for de kommunale veilysene har fått ei økning fra i fjor og går mot et underskudd på ca ,-. Av dette er det ei ekstraregning på ca. kr ,- fra fjoråret. Det pågår samtaler med Troms kraft med sikte på å få redusert strømregningene kraftig. Nødvendig med ekstra tett budsjettoppfølging. Noen poster må budsjettreguleres. Videre må det arbeides for å realisere kommunestyrets vedtak om ca 30 % reduksjon av antall veilys i kommunen. I tillegg til dette skal vi gjøre store investeringer for å oppgradere resterende veilysnett m.h.t. PCB-reglene, og for øvrig rette opp dårlig kvalitet på stolper og linjenett. Kommunale bygninger: På grunn av at det har vært uforsvarlig lav satsing på vedlikehold av kommunale bygninger i svært l ang tid går mye av midlene til pålagte utbedringer og tilnærmet nødutbedringer. Et gjennomgående problem i de eldre bygningene er dårlige elektriske anlegg og til dels ventilasjon. Dette gjelder alle eldre kommunale bygg, fra barnehager, skoler, institusjoner til utleieboliger. Det er en nedgang i antall m 2 utleieboliger, men en kraftig økning i antall m 2 for bygg til offentlige tjenester som nytt sykehjem, nytt administrasjonsbygg og helsehus Vannøy. Leieinntektene for kommunale boliger ser ut til å kunne få en svikt på ca ,- kr. Administrasjonslokaler: Forbruket noe for høyt. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Felles vedlikehold: Forbruket har vært noe for høyt slik at nøye budsjettoppfølging er nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Havnedrift: På grunn av EU-regler om internasjonale havner vil store deler av vedlikeholdsbudsjettet gå med til installasjoner for å tilfredstille disse kravene. Festeavgift på ,- kr som er budsjettert som inntekt kreves inn på slutten av hvert år og vil derfor ikke komme med før i siste tertial. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Konklusjon: Den økonomiske driften av teknisk sektor er under rimelig god kontroll, det forutsetter imidlertid at samtalene med Troms Kraft fører frem og at svikten i leieinntekten for de kommunale boligen ikke fortsetter. Det vil selvfølgelig være nødvendig med nøye budsjettoppfølging på alle plan for å holde seg innenfor de tildelte rammer. Videre forutsettes det at vi makter å realisere de innsparinger som er planlagt på veilyssektoren, jfr. særskilt sak som kommer til behandling. På veisektoren forutsettes det at kommunestyret godkjenner en samlet reduksjon av vinter- og sommervedlikehold (antall km og/eller standard) hvis vi ikke skal få en betydelig ubalanse i budsjett 2004, jfr. Særskilt sak som kommer til behandling. På grunn av underbemanning i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres ved de tekniske kontorer er det alltid oppgaver som må utsettes. Lovpålagte svarfrister på blant annet henvendelser fra publikum er ikke mulig å overholde. Oppfølging av pågående og allerede Side 7 av 7

8 gjennomførte prosjekter er ikke tilfredstillende. Til tider er oppfølgingen av ute-teamene lite tilfredsstillende. Øvrige virksomheter Servicekontoret, rådmannskontoret, økonomiavdelingen og øvrige virksomheter har ikke store avvik av betydning pr Nedbemanning Finansieringen av det nye administrasjonsbygget/osk forutsetter en nedbemanning på 2 årsverk, i tillegg til de årsverkene som er redusert de siste årene. Som hovedregel blir ikke ledige stillinger besatt. Rådmannen arbeider for at den planlagte nedbemanningen kan skje i løpet av høsten 2004 og første halvdel av 2005, i form av naturlig avgang. Behandling av tertialrapportene i hovedutvalgene Helse- og sosialutvalget har behandlet tertialrapporten for sin sektor i sitt møte , og vedtok følgende (enstemmig): 1. Helse-og sosialutvalget vedtar budsjettregulering etter 1.tertial 2004 i samsvar med eget framlegg på budsjettreguleringsskjema Budsjettreguleringen bes oversendt formannskapet til orientering. Kultur- og oppvekstutvalget har behandlet rapporten for sin sektor i sitt møte , og vedtok følgende: 1. tertialrapport 2004 taes til orientering. Driftsutvalget skal behandle rapporten i sitt møte , og vedtaket fra utvalget blir fremlagt for kommunestyret. KAPITALBUDSJETTET REGNSKAP PR På investeringssiden har aktiviteten hittil i år gitt utbetalinger først og fremst på følgende områder: Nytt administrasjonsbygg/osk Hansnes skole brannanlegg Tilbygg Hansnes skole (rest) Kristoffervalen boligfelt (rest) Åbornes industriområde, erverv av grunn og planlegging Fiskerihavn Torsvåg, erverv av grunn Vannvåg skole svømmehall (planlegging og anbudsrunde) DRIFTSBUDSJETTET REGNSKAP PR Side 8 av 8

9 Regnskapet pr viser at samlede personalkostnader utgjør kr 37,9 millioner, mot budsjett kr 37,2 millioner. Dette betyr at vi har et negativt avvik på kr 0,7 millioner eller 0,86 % etter 1. halvår Imidlertid oppveies dette av større sykepengerefusjoner i 1. halvår 04, og vi er derved omtrent i balanse innenfor personalområdet i budsjett RÅDMANNENS SAMLEDE VURDERING Rådmannen viser til ovennevnte tertialrapport, og mener at vi med visse unntak har kontroll med budsjett Imidlertid gjøres oppmerksom på at budsjett 2004 er kommet i balanse ved at vi har brukt om lag 2 millioner kroner fra disposisjonsfondet (kommunens reservefond). I øyeblikket ser det ut til at underbalansen i budsjett 2004, jfr. bruken av disposisjonsfondet, vil bli videreført i Eneste unntak vil være kommunestyrets vedtak om å legge ned Karlsøy skole fra sommeren 2004, som vil gi innsparinger i TERTIALRAPPORT Bakgrunn Kommunestyret behandlet i sitt møte i K-sak 53/04 økonomirapporten for 1. tertial 2004, som omfatter perioden Økonomirapporten pr viste at vi i hovedsak var i rute i forhold til vedtatt budsjett Imidlertid gjorde vi oppmerksom på at budsjett 2004 er balansert med bruk av nesten 2 millioner kroner fra disposisjonsfondet, og dette inkluderer K-sak 51/04 Budsjettreguleringer Personalkostnadene Personalkostnadene for ansatte og folkevalgte viser følgende utvikling: Budsjett pr kr 83,0 mill x 63,12 %= kr 52,4 mill Regnskap pr kr 83,0 mill x 63,67 %= kr 52,8 mill Merforbruk kr 0,4 mill Sykelønnsrefusjonene fra staten utgjør pr ,3 mill kr, mot årsbudsjett 2,1 mill kr. Pensjonskostnadene Kommunen budsjetterer hver høst med forventede pensjonsutgifter for neste år, med basis i våre samlede pensjonsforpliktelser pr. 1. januar i budsjettåret. De senere år har kommunene måtte dekke den såkalte ekstraregningen fra KLP, som er økte pensjonsforpliktelser for nåværende og tidligere ansatte (inkl. enke -/enkemannspensjoner). Denne ekstraregningen beregnes først utpå høsten i budsjettåret, og tar utgangspunkt i vårens lønnsoppgjør og Stortingets regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Side 9 av 9

10 Karlsøy kommune har nettopp mottatt faktura fra KLP datert , med forfall , som viser årets lønnsoppgjør og G-regulering (regulering av grunnbeløpet i folketrygden). Fakturaen er pålydende kr , og dekker alle ansatte og folkevalgte, bortsett fra lærerne som går under Statens pensjonskasse. For noen år tilbake ble pensjonskostnadene for lønnsregulering og G-reguleirng vanligvis finansiert i form av finansavkastninger som pensjonsselskapene fikk på pensjonsfondene til sine kunder. De siste årene har som kjent disse høye avkastningene i aksje- og fondsmarkedene uteblitt, og kundene har måtte betale disse tilleggsregningene på vanlig måte. Pensjonskostnadene for Karlsøy kommune blir derved betydelig høyere i 2004 enn det vi har lagt inn i budsjettet vårt. I budsjett 2004 er det beregnet pensjonskostnader med 7,8 millioner kr, mens kostnadene nå synes å beløpe seg til 9,5 millioner kr. Ved utgangen av 2004 får vi meddelt fra Kommunaldepartementet hvor stor den såkalte normalpremien skal være for pensjonskostnader. Denne oppgies i % av samlede lønnsutbetalinger. De kommuner som overskrider normalpremien får anledning til regnskapsmessig å fordele kostnadene over 15 år. Vi har i 2002 og 2003 benyttet oss av en slik framtidig føring av de pensjonskostnader som overskrider normalpremien. Imidlertid er det slik at tilleggsregningene i sin helhet må betales ved forfall, og dette vil derved belaste kommunens likviditet. Sykefraværet Sykefraværet for ansatte i Karlsøy kommune viser følgende utvikling: ,6 % ,9 % ,9 % ,5 % ,2 % ,8 % pr ,7 % pr ,3 % Sykefraværet følge s nøye, og kommunen har inngått avtale om Inkluderende Arbeidsliv. Både ledere og ansatte har forpliktet seg til å jobbe for et bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. Folketallsutvikling Folketallet i Karlsøy har utviklet seg slik de siste årene: 1951 Helgøy 1634 personer 1951 Karlsøy 3080 personer 1963 Helgøy 1517 personer 1963 Karlsøy 2919 personer Side 10 av 10

11 NB 1. januar 1964 ble Helgøy og Karlsøy slått sammen til en kommune, samtidig som fastlandsarealet i Karlsøy ble avgitt til den nye Lyngen kommune. Det ble da overført 1001 personer til Lyngen. Årstall Folketall Fødte Døde Sum Innflytting Utflytting Sum SUM NB Folketallet i 2004 er hittil i år, pr Folketallsutviklingen har direkte innvirkning på kommunens inntekter gjennom: Skatteinntekter Statlig rammetilskudd Inntektssystemet for kommunene er utformet slik at man får en betydelig del av rammetilskuddet for antall barn i skolepliktig alder og antall eldre. For den yrkesaktive befolkning får vi mindre rammetilskudd enn barn og eldre, mens skatteinntektene naturlig nok kommer fra de voksne som er yrkesaktiv. Inntektssiden Kommunegrenseregulering Det såkalte Kommunestrukturprosjektet skal avklare framtidens kommuner og deres grenser. Prosjektet ble igangsatt vinteren 2004, og skal avsluttes med melding til Stortinget allerede i Fylkesmannen i Troms har anbefalt departementet at Søndre Reinøya skal overføres til Karlsøy kommune, men departementet har nå svart at dette spørsmålet ikke vil bli vurdert før tidligst i 2006, i forbindelse med kommunestrukturprosjektet. I økonomiplanen har vi lagt inn økte frie inntekter med om lag 1,5 millioner kroner årlig fra og med 2005, som følge av den foreslåtte grensereguleringen på Søndre Reinøya. Dette må nå revurderes ved høstens behandling av budsjett og økonomiplan. Kommunestyret har tidligere også gitt uttrykk for at det vil være naturlig at Søndre Rebbenesøy overføres til Karlsøy kommune ved framtidige grensereguleringer. Dette spørsmålet har ordfører og rådmann drøftet med Rebbenesøy utviklingslag og Kræmer - Side 11 av 11

12 bedriften i Løksfjord. Det synes som om det er et reelt ønske om å få til en slik grenseregulering, og dette vil kunne bety mye næringspolitisk for Rebbenesøya. Frie inntekter Skatteinntektene for perioden januar juli 2004 utgjør 20,4 millioner kroner eller kr pr. innbygger (som utgjør 76,6 % av landsgjennomsnittet). Skatteinngangen viser en økning med 4,4 % fra fjoråret. Netto inntektsutjevning for det samme tidsrommet utgjør 4,6 millioner kroner, og dette er en økning med 5,3 % fra fjoråret. Karlsøy kommunestyre vedtok i desember 04 sitt budsjett for 2004 med bakgrunn i statsbudsjettets føringer. Videre har kommunestyret i møte i juni 04 justert budsjettet for endret folketall pr Fylkesmannen i Troms har i brev av , jfr. vedlegg, varslet reduksjoner av kommunenes frie inntekter. I statsbudsjett for 2004 er det forventet en økning av skatteinntektene med 8,7 % for landets kommuner. For perioden januar mai 2004 viser samlet skatteinngang for landets kommuner en økning på bare 4,2 % i forhold til For Troms utgjør økningen 5 % og for Karlsøy 5,6 %. For perioden januar juli 2004 viser tallene en økning med 5,5 % for hele landet og 4,4 % for Karlsøy. Når skatteinngangen svikter for hele landet, så betyr dette at de kommuner som får skattesvikt ikke får dette kompensert i samme grad som forventet. For Karlsøy kommune betyr dette at vi får en reell svikt i skatteinngangen, og at vi i tillegg får mindre statlig rammetilskudd (mindre inntektsutjevning som utbetales over innbyggertilskuddeet) enn det som ble forvenett i statsbudsjettet I sitt brev av varsler fylkesmannen betydelig lavere frie inntekter i 2004 enn det kommunene selv har budsjettert med. Først i slutten av januar 2005 vil det være avklart hvor mye Karlsøy kommune får i inntekstutjevning. Når dette er klart vil vi ha den endelige oversikten som viser rammetilskudd og skatt for Vi foretar nå mer eksakte beregninger for å anslå hvor stor svikten blir i frie inntekter i 2004, men dette blir uansett bare anslag da vi er prisgitt landets skatteinngang og vår egen skatteinngang. Side 12 av 12

13 De siste skattetallene for perioden januar august 2004 viser en samlet skattevekst for landets kommuner med 5,7 %, mens staten har anslått veksten til 8,7 %. Karlsøy har pr fått inn 20,7 millioner kroner i skatt, eller kr 8615,- pr innbygger. Dette utgjør 76,9 % av landsgjennomsnittet. Vår skatteinngang hittil i år er 5,5 % høyere enn fjoråret. Dette betyr at vi fortsatt har en svikt i skatteinngang og derved også statlig rammetilskudd fordi landets skatteinngang svikter. Eiendomsskatt Eiendomsskatt for næringslivet ( verker og brug ) ble innført pr , og vil gi inntekter i 2004 med om lag kr , som utgjør 0,2 % av takstgrunnlagene. Disse inntektene forventes å øke slik: 2004 kr ,2 % 2005 kr ,4 % 2006 kr ,6 % 2007 kr ,7 % 2008 kr ,7 % Eksakt anslag over eiendomsskatten i 2004 vil først være avklart når ankebehandlingen av takseringen er avsluttet, og kan forventes å øke noe. Eiendomsskatt fra planlagt vindkraftanlegg på Fakken vil gi følgende inntekter (anslag): 2007 kr takstgrunnlag 400 millioner kroner x 0,2 % 2009 kr ,4 % 2010 kr ,6 % 2011 kr ,7 % 2012 kr ,7 % Kommunen kan i framtiden også vedta å innføre eiendomsskatt på boliger. Det kan også være muligheter å innføre e iendomsskatt på hytter og fritidshus. Det legges også opp til at kommunene i framtiden skal kunne stå friere med hensyn til omfang av eiendomsskatt, både med hensyn til antall boliger og skattetaksten. Helse- og sosialetaten Saksutredning: Side 13 av 13

14 Budsjettet skal hvis behov reguleres 2 ganger i året etter utløpet av 1. og 2. tertial. Samtidig gis en oversikt over etatens økonomiske status. Etatens netto driftsudsjett er kr ,-. Etaten har regulert driftsbudsjett etter 2. tertial innenfor rammen av dette driftsbudsjett. Det betyr at det fortsatt planlegges ut fra at dette driftsbudsjett skal holde på årsbasis. Det må imidlertid tas forbehold om usikre faktorer, som for eksempel nye ekstraordinært ressurskrevende pasienter/klienter, overbelegg sykehjemmet, og ekstraregning KLP som kommer senere i året. Lønn: Opprinnelig lønnsbudsjett var kr ,-. Dette reguleres nå opp til kr ,-. Dette er dekt inn med økning i refusjon sykelønn slik at når dette hensyntas ser det ut til at lønnsbudsjettet for året vil holde. Oppreguleringen skyldes ikke lønn for kommunalt ansatte, men omsorgslønn og lønn for støttekontakter. Kommunestyret vedtok en reduksjon i omsorgslønn/støttekontakter som etaten ikke har maktet. Etaten hadde i mai 2004 tilsynsbesøk fra Fylkesmannen hvor det ble gitt avvik fordi alle med krav på støttekontakt ikke fikk det. Avvik blir gitt nå vi ikke utfører lovpålagte oppgaver. Budsjettreduksjon blir dermed vanskelig å gjennomføre. På tross av økning omsorgslønn/støttekontakt så har etaten hittil i år brukt kr ,- mindre på lønsområdet enn iflg. regnskap på tilsvarende tidspunkt i fjor. Dette betyr en vesentlig innstramming i ressursbruk kommunalt ansatte. Det er da ikke tatt hensyn til lønnsoppgjørene hvilket betyr at den reelle reduksjon er vesentlig større. Det må da legges til at etaten i 2003 ikke maktet å holde sitt budsjett. Til KLP er det brukt kr ,- av et samlet budsjett på ,-. Dette betyr at det er en reserve på ca ,- for å møte ekstraregningen som kommer i oktober. I fjor ble ekstraregningen langt større, men kommunen har i år fått varsel om gunstigere avkastning i KLP hvilket skal gi lavere ekstraregning. Driftsutgifter: Strøm ble etter 1. tertial oppregulert med ,- og må nå oppreguleres ytterligere med ,-. Kostnader på området økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern og barnevern som tidligere har vist en formidabel vekst ser nå ut til å flate ut og det er faktisk foretatt en mindre budsjettreduksjon. Beregnede kostnader transport av helsepersonell er regulert ned med ,-. Denne posten dekker inn noe av ovennevnte oppregulering på strøm og på lønnsområdet. (omsorgslønn/støttekontakt). Kommunen har ikke fått endelig regning fra Helseforetaket vedr. ambulansebåt. Men mottatt budsjett for båten antas å gi grunnlag for å justere ned kommunens forventede kostnader. Øvrige driftsutgifter antas å være under kontroll i forhold til budsjett. Driftsinntekter: Status er i hovedsak i samsar med budsjett. Sykelønnsrefusjoner er oppregulert fra ,- til ,-. Denne økning av inntekter går til å dekke økte lønnsutgifter på vikarposten. Konklusjon: I forhold til opprinnelig vedtatt budsjett av komunestyret har etaten hittil i år (samlet etter 1. og 2. tertial) måttet oppregulere kostnader til (lønn,strøm,klp) med ,-. Inndekning Side 14 av 14

15 av dette er i hovedsak transport helsepersonell med reduksjon ,- og økt anslag på refusjon sykepenger med ,- i forhold til opprinnelig budsjett. Etaten må opprettholde en meget stram budsjettdisiplin for å holde budsjettet. Med de forbehold som nevnt i første avsnitt arbeides det fortsatt ut fra å kunne klare dette. Kultur- og oppvekstetaten Budsjettkjøringa pr viser et totalforbruk på skoler og barnehager på ca 59 % av årsbudsjettet. Erfaringsmessig skjer det en del store innkjøp i forbindelse med skolestart. Utleggene til dette er bare i begrenset grad bokført ved slutten av 2. tertial. Det reelle totalforbruk vil derfor være noe større enn det regnskapsta llene viser. En viktig målestokk for hvor årsresultatet vil ligge, er lønnsutgiftene.disse skal ved jevnt årlig forbruk utgjøre ca 63 % av årsbudsjettet etter 8 måneders drift. Det ligger fortsatt etterslep etter lønnsoppgjøret i vår som ikke er bokført. Men selv om man tar takhøyde for det,tilsier regnskapstallene at lønnsbudsjettene i skoler og barnehager stort sett vil holde. Kulturskolen går i balanse. Driftsresultatet for første halvår tilsier en forsiktig økning i aktiviteten for høsten Kommunestyret vedtok i junimtet å ta kroner fra voksenopplæringsbudsjettet for å delfinansiere ei halv stilling som ungdomsarbeider i kommunen. Regnskapstallene viser at denne budsjettforutsetningen var feil. Voksenopplæringsbudsjettet i 2004 vil kun balansere ved at de øremerkede statlige midlene økes. Disse er ikke overøfrbare til andre formål. Midler til ungdomsarbeiderstillinga må derfor tas annet sted fra i det kommunale budsjett. Tallene for kultursektoren viser og budsjettkontroll. Utdeling av midler til idrett og andre kulturformål vil skje i september. Til sammen kroner er bevilget til formålet. Ut fra de foreliggende regnskapstall ser det ut til at kultur og oppvekstsektoren vil gå i balanse i Tekniske kontorer Teknisk administrasjon: Det innføres full stopp i overtidsarbeid, unntatt er arbeid som er direkte rettet mot investeringsprosjekt og ved fare for liv, helse og fare for tap av store verdier. Dette medfører at oppgaver som skal utføres tar lengre tid og noe må sannsynligvis utsettes til neste år, kundebehandlingen vil fortsatt ikke være tilfredsstillende. Blant annet OSK, andre investeringsprosjekter og lovpålagte oppgaver har tatt svært mye av ressursene som er tilgjengelige. Det er nødvendig med en fortløpende vurdering om innkjøpsstopp må innføres. Nødvendig med noen omposteringer. Miljø og landbruk: Det innføres full stopp i overtidsarbeid, unntatt er arbeid som er direkte rettet mot investeringsprosjekt og ved fare for liv, helse og fare for tap av store verdier. Side 15 av 15

16 Det innføres også innkjøpsstopp. Nødvendig med noen omposteringer. Parkvesen: Kommunens parkarealer er utvidet med arealet rundt det nye sykehjemmet og noe nytt araeal i forbindelse med ny kontorfløy ved Hansnes skole. Våren kom svært tidlig i år slik at gress og annet hadde vokst mye før de første skoleungdommene kom i arbeid. I denne forbindelse kom det en del uberettiget kritikk som gikk ut på at sommerhjelperne ikke gjorde jobben sin. Generelt kan det sies at sommerhjelperne ha gjort en god jobb med kommunens parkareal. Kommunen er for øvrig avhengige av denne sommerhjelpen for vedlikehold av parkanleggene. Det innføres innkjøpsstopp. Nødvendig med noen omposteringer Byggesak og oppmåling: Gebyrinntektene er små på denne tiden av året, ca. 11 % av budsjettert. Faktureringen for oppmåling er med hensikt utsatt for å unngå at kundene skal få den automatiske purringen på gebyrer som ligger inne i faktureringssystemet. Disse vil først få uttelling senere på året, blant annet p.g.a. at store deler av arbeidet er sesongbetont. Under forutsetning av at ikke vinteren kommer for tidlig ser det ut til budsjetterte gebyrinntekter vil komme inn. Svært nøye budsjett oppfølging er nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Et stort arbeidspress fører til at en del saker tar tid. Maskinforvaltning: Det innføres innkjøpsstopp. Noen poster må budsjettreguleres. Lager for teknisk: Det innføres innkjøpsstopp. Noen poster må budsjettreguleres. Kommunale vannverk: Det er kommet inn ca ,- kr. mer enn det er budsjettert av inntekter for hele året. Det er det målte forbruket som er spesielt høyt. Et eventuelt overskudd på vannverkene vil gå til å dekke tidligere års underskudd, og på sikt føre til at abonnentene kan tilbys lavere avgifter. Alt i henhold til regler og forskrifter. Det er et økende behov for vedlikehold av de eldste vannledninger og kummer. Planlagt revidering av gebyrregulativet i år ser ut til å bli forsinket med 3-6 måneder. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Kommunale kloakkanlegg: Gebyrinntektene er omtrent som budsjettert. Det er et økende behov for vedlikehold av de eldste kloakkledninger og kummer. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Renovasjon: Som nevnt i forrige tertialrapport er det påløpt en del ekstrakostnader i forbindelse med lovpålagte oppgaver i forbindelse med mottak av farlig avfall, avfallshåndtering i forbindelse Side 16 av 16

17 med kommunale kaier og mottak av vanlig avfall. Dette ser ut til å påløpe seg til ca. kr ,-. Den endelige kostnaden vil ikke være mulig å ha klar før ved årsoppgjøret. Karlsøy kommune har frist til 1. oktober med å ha planene klare for mottak av avfall fra kommunale kaier, og til 30. november med å ha etablert mottak for avfall i henhold til lover og forskrifter. Alternativet er dagbøter til dette er ordnet og da vil kostnader til dagbøter komme i tillegg til ovenfor nevnte beløp. Det har vært økte utgifter i forbindelse med hytterenovasjonen på grunn av økt tømmefrekvens av hyttecontainerne. Noen abonnenter på de ytterste øyene har fått fritak fra hytterenovasjonen, mens det er registrert noen nye abonnenter. Antall abonnenter antas å ha en svak økning. Hytterenovasjonen er planlagt revidert i løpet av høsten/vinteren. En grovavfallsaksjon kjøres i uke 39 for hele Karlsøy kommune. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Brannvern: Omtrent i rute. Det faktureres 2 ganger i året fra Tromsø kommune i forbindelse med avtale om brannvern, derfor er ikke de største utgiftene påløpt enda. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Feievesen: Hovedfaktureringen er i siste termin (november/desember), så det er for tidlig å si noe om hvordan dette ender til slutt. Kommunale veier: Mesteparten av sommervedlikeholdsbudsjettet har gått og går med til nødvendig utbedring etter flomskader og forebyggelse mot flom, samt trafikksikkerhetstiltak ved Hansnes skole. Krav om erstatning i forbindelse med flomskader for 2003 er avslått fra naturskadefondet. Begrunnelsen er at kommunale veier og anlegg ikke dekkes av dette. Kommunestyret har bestemt at veilysene skal tennes 15. oktober i år. Troms kraft AS utfører denne oppgaven. Troms kraft har gitt signaler om at det er noen steder på Vannøya og Ringvassøya der ledningsnett, stolper osv. er i slik forfatning at det ikke er forsvarlig å tenne lysene. Hvilke områder og kostnadene ved å utføre reparasjoner vil Troms kraft gi tilbakemelding om. Troms kraft har ikke gitt tilbakemelding på reduksjon av strømregningen. Kommunale bygninger: Vedlikeholdet av kommunale boliger ser ut til å få et underskudd på ca ,- kr. Årsaken til dette er totalrenovering innvendig av en leilighet på Vannareid til en familie som flyttet dit i forbindelse med stengning av skolen på Karlsøya. Leieinntektene for kommunale boliger ser ut til å kunne få en svikt på ca ,- kr. Noe av årsakene er at kommunen har solgt flere kommunale utleieboliger og at noen leiligheter har stått tomme en del av året. Administrasjonslokaler: Det innføres innkjøpsstopp til alle administrasjonslokaler som skal overføres til OSK. Side 17 av 17

18 Nødvendig med noen omposteringer. Felles vedlikehold: Det innføres full stopp i overtidsarbeid, unntatt er arbeid som er direkte rettet mot investeringsprosjekt og ved fare for liv, helse og fare for tap av store verdier. Dette medfører at arbeid ikke kan forseres og noe må utsettes til neste år. Det innføres også innkjøpsstopp. Nødvendig med noen omposteringer. Havnedrift: Er omtrent i rute. ISPS godkjenningen foreligger. Det må gjøres noe sikringsarbeider for å tilfredstille kravene. Festeavgift på ,- kr som er budsjettert som inntekt kreves inn på slutten av hvert år og vil derfor ikke komme med før i siste tertial. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Ute-teamene: Har stått på og har gjort og gjør en god jobb med de knappe ressursene som er tilgjengelig. Ved behov har blant annet personell avbrutt ferie for å hjelpe til. Dette er langt ut over hva som kan forventes. Det sies mangt og meget om jobben som ute-teamene gjør. Noe kritikk er berettiget, men det gjøres stort sett en god jobb. Det fokuseres for lite på det positive personellet tilfører kommunen og dens innbyggere. Konklusjon: Det har vært stor aktiv itet i sommer, noe som blant annet har ført til at budsjettene er mer eller mindre oppbrukt. Derfor er det nødvendig med tiltak for å motvirke budsjettoverskridelser. Det kan med stor sannsynlighet konstateres at det blir en svikt i leieinntektene for de kommunale boligene på ca ,- kr. Inntil skriftlig svar fra Troms kraft foreligger bør det gås ut fra at overskridelsene for veilysene vil bli på ca ,-. Totale overskridelser ser ut til å bli på ca ,-. Kostnadene i forbindelse med renovasjonen bør innarbeides i gebyrene og fordeles over 5 år, som kommunen har anledning til i henhold til retningslinjer for beregning av selvkost. På grunn av underbemanning i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres ved de tekniske kontorer er det alltid oppgaver som må utsettes. Lovpålagte svarfrister på blant annet henvendelser fra publikum er ikke mulig å overholde. Oppfølging av pågående og allerede gjennomførte prosjekter er ikke tilfredstillende. Til tider er oppfølgingen av ute-teamene lite tilfredsstillende. Øvrige virksomheter Av øvrige ansvarsområder nevnes følgende: Ansvar 100 Politisk Har brukt 100,9 % av årsbudsjettet Ansvar 105 Eiendomsskatt, nemnder Har brukt kr mer enn budsjett Ansvar 109 Adm.avd Har brukt 76,0 % av budsjett Side 18 av 18

19 Ansvar 114 Servicekontoret Ansvar 130 Økonomiavd Har brukt 91,3 % av budsjett Har brukt 85,5 % av budsjett Behandling av tertialrapportene i hovedutvalgene Helse- og sosialutvalget har behandlet tertialrapporten for sitt område i møte Kultur- og oppvesktutvalget har behandlet saken i sitt møte Driftsutvalget skal i sitt møte behandle saken. Kapitalbudsjettet Regnskap pr På investeringssiden er foreløpig følgende prosjekter ikke igangsatt: Vannareid oppvekstsenter Vannvåg svømmehall Vannareid skole, ENØK Stakkvik oppvekssenter Helsehus Vannøy Psykiatriboliger Hansnes Åbornes industriområde Stakkvik boligfelt Vannverk til Burøysund Branngarasje, Hansnes Nye veilys Burøysund industriområde Driftsbudsjettet Regnskap pr Regnskapsrapporter pr , som inkluderer lønnsutbetalingene for september og etterbetalingen av tariffoppgjøret pr , viser følgende: Budsjett pr kr 84,1 mill x 72,34 % = kr 60,8 mill Regnskap pr kr 84,1 mill x 72,24 % = kr 60,7 mill Mindreforbruk kr 0,1 mill Lønnsutbetalingene dekker lønn, pensjon, omsorgslønn, svangerskapspermisjoner, vikarlønn, ferievikarer, overtid, støttekontakter, tapt arbeidsfortjeneste, møtegodtgjørelse, avtalefestet pensjon (AFP), arbeidsgiveravgift m.v. for ansatte og folkevalgte. Sykelønnsrefusjonene fra staten utgjør pr kr 3,3 millioner, mot årsbudsjett kr 2,6 millioner. Budsjettreguleringer 2004 Hvis alle investeringstiltak i budsjett 2004 igangsettes, og man i tillegg hensyntar vedtakene i K-sak 50/04 IKT -investeringer og bredbåndssatsing i 2004, K -sak 57/04 Reduksjo n av antall veilys og tidspunkt for tenning/slokking så ville det ikke være dekning på kapitalfondet som forutsatt. Oversikt over kapitalfondet: Side 19 av 19

20 Saldo pr kr -Forbruk i budsjett kr -Forbruk i K-sak 55/02 (tunnellene) kr -Forbruk i K-sak 42/04 (regnskap 2003) kr -Forbruk i K-sak 50/04 (IKT og bredbånd) kr -Forbruk i K-sak 57/04 (veilys) kr Sum kr +Salg bolig Hansnes kr +Salg bolig Stakkvik kr +Salg bolig Vannvåg kr minus omk kr Sum kr +Prosjekter i 2004 som ikke kan realiseres: Burøysund industriområde kr Åbornes industriområde kr Stakkvik boligfelt kr Vannareid oppvekstsenter kr Branngarasje Hansnes kr Sum kr Rådmannens samlede vurdering pr. september 2004 Utviklingen i kommuneøkonomien generelt er urovekkende. Dette slår også negativt ut for Karlsøy kommune på følgende måter: Svikt i skatteinngangen Svikt i inntektsutjevningen (statlig rammetilskudd) Høyere pensjonskostnader enn forventet Fortsatt negativ utvikling i folketallet, herunder fødselsunderskudd Svikten i de samlede frie inntekter for 2004 er meget vanskelig å anslå, men vil kunne bli i størrelsesorden 2 millioner kroner. Samtidig øker pensjonsutgiftene mere enn forutsatt. Teknisk sektor ser ut til å få en budsjettsvikt på om lag 1 million kroner. Dette gir samlet sett en stor usikkerhet omkring det endelig resultatet av budsjett Samtidig opplever vi en usikkerhet i folketallsutviklingen, og sammenholdt med signalene fra Kommunaldepartementet med hensyn til utviklingen i de statlige rammetilskuddene for 2005 så skaper dette et dårlig grunnlag for arbeidet med budsjett 2005 og økonomiplanen for Side 20 av 20

21 Samtidig med dette arbeides det med en omlegging av inntektssystemet for kommunene, og i en slik omlegging vil neppe Karlsøy kommune komme positivt ut. Rådmannen ser ikke at kommunen selv kan påvirke utviklingen av de frie inntekter i Utgiftssiden i 2004-budsjettet er allerede meget stram, og det er vanskelig å hente inn store besparelser, særlig når vi nå er på slutten av budsjettåret. Rådmannen vil anbefale at formannskapet og kommunestyret vurderer å stoppe enkelte investeringsprosjekter som er vedtatt igangsatt i Dette vil gi lettelser i neste økonomiplanperiode. Når det gjelder inntekts- og utgiftssiden, så kan kommunestyret påvirke denne fra og med 2005 på flere måter: Eiendomsskatt Rammetimetall Tjenestestruktur Side 21 av 21

22 Sak 0140/04 BUDSJETT 2005, TEKNISK SEKTOR Saksbehandler: Vidar Haug Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/00454 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0053/04 Kommunestyret /04 Driftsutvalg /04 Formannskapet /04 Formannskapet /04 Kommunestyret /04 Driftsutvalg /04 Driftsutvalg Rådmannens innstilling: Driftsutvalget godkjenner budsjettet for 2005 med de innsparinger som er vist i notat til formannskapet. Driftsutvalget ber formannskapet innarbeidet byggingen av branngarasjen på Hansnes i 2005 budsjettet med bakgrunn i uttalelsen fra brannsjefen og med en ny kostnadsramme på kr ,-. Vedlegg: Konsekvensjustert årsbudsjett (hovedrapport) Konsekvensjustert årsbudsjett (detaljrapport) Saksutredning: Fra og med er budsjettene for alle kommunale bygg som tidligere lå under Helseog sosialetaten og kultur- og oppvekstetaten overført til Anleggskontoret. Dette gjelder budsjettpostene vedlikehold av bygning, vedlikehold av ytre anlegg, strøm til belysning og oppvarming, forsikringer av bygning og anlegg, leieinntekter, eiendomsgebyrer for vann/avløp, brøyteutgifter, vaktmestertjenester, festeavguifter og avskrivninger. Totalt gir det en utgiftsøkning for 2005 på ca. kr ,-. Det totale budsjettet for teknisk sektor for 2005 er kr ,- Nedenfor følger 2 notat som er forelagt formannskapet i møte Notat Til Fra Sak : Formannskapet : Vidar Haug og Torgeir Bøe : BUDSJETT TEKNISK SEKTOR Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ HANSNES 10/15/2004 Side 22 av 22

23 Sak 0140/04 BUDSJETT TEKNISK SEKTOR Det ble i formannskapsmøtet fredag muntlig redegjort for nedenfor nevnte punkter. Disse presiseres ytterliger her. Punkt 4. NYTT VANNVERK STAKKVIK På grunn av at vannkvaliteten ikke er tilfredstillende for næringslivet på Stakkvik er det nødvendig med tiltak for denne vannforsyningen. For kostnadene ved drift og vedlikehold av kommunens vannverk er det en fordel at det er så få vannverk som mulig i kommunen. P.g.a. den gode vannkvaliteten fra vannverket i Hessfjorden vil det være en fordel å kunne forsyne Stakkvik fra dette vannverket. Dette forutsetter imidlertid at det må etableres en alternativ vannforsyning til Kassefabrikken på Hansnes. Det stilles stadig strengere krav til leveringssikkerheten av vann til forbrukerne, spesielt til industri og helseforetak. Det bør derfor legges ei ekstra vannledning fra Hessfjord til Hansnes og ei dobbel vannledning over til Stakkvik. Alternativet er å bygget et vanntårn både på Hansnes og Stakkvik. Dette er svært kostnadskrevende både å bygge og drive. Antatte kostnader: Dobbel vannledning Hansnes Stakkvik.ca. kr ,- Ny vannledning Hessfjord Hansnes ca. kr ,- Dette gir totale kostnader på.ca. kr ,- Punkt 5. NY SVØMMEHALL 12,5 M HANSNES For å kunne utforme et nøyaktig kostnasoverslag for bygging av en ny svømmehall på 12,5 m trengs det noe grundigere kunnskap om hvordan utforming og innhold som skal benyttes, vi har tatt snittpriser av delelementer en normal svømmehall består av. 1. Yttertak ,- 2. Yttervegger ,- 3. Innervegger ,- 4. Dekker ,- 5. Dekker svømmehall ,- 6. fast inventar ,- 7. VVS ,- 8. Elektro ,- 9. Vannbehandling ,- 10. Div ,- Tot kost ,- I tillegg kommer kostnader til riving av eksisterende byggningsmasse, denne kostnaden er kun stipulert til kr ,-. Punkt 6. UTBEDRING EKSISTERENDE SVØMMEHALL/GARDEROBER HANSNES Asplan Viak sør har foretatt tilstandsvurdering med estimat av kostnader for rehabilitering av svømmehall og garderobeanlegg, i gymsal er det kun små forbedringer som er tatt med i beregningen, denne blir tilnærmet uendret. Totalt er det utformet et budsjett inkl alle kostnader som påløper i prosjektet på kr ,- Side 23 av 23

24 Sak 0140/04 Punkt 7. UTBEDRING EKSISTERENDE SVØMMEHALL/GARDEROBER VANNVÅG Etter at anbudsrunde ble gjennomført våren 2004 for alle fag, ligger kostnader for en totalopprustning av Vannvåg gym og svømmehall på ,-. Punkt 11. NYTT BOLIGFELT STAKKVIK Eksisterende vei og vannledning må forlenges ca. 30 m. Ny kloakkledning må legges nedenfor feltet. Anleggsbidrag vil påløpe for strøm og telefon. Dokumentavgift og reguleringskostnader vil påløpe. Reguleringen kan utføres i egen regi for å få ned kostnadene. Kjøp av nødvendige arealer. Opprinnelig var dette anslått til ca. kr ,-. Nøyere beregninger visere at det kan være mulig å komme ned til ca. kr ,-. Punkt 12. ÅBORSNES INDUSTRIOMRÅDE Det er bevilget kr ,- til alt planleggingsarbeidet. Dette er reguleringsplan, vannforsyning til området, avløpsløsning og geologiske undersøkelser av området. I tillegg vil det være nødvendig med omfattende undersøkelser og analyser av vannkilden(e). Det kan se ut til at summen på kr ,- minimum kan halveres, men dette er foreløpig for tidlig å si helt sikkert. Punkt 14. BURØYSUND INDUSTRIOMRÅDE Det er bevilget kr ,-. Til dette formålet. Hvis det ikke er nært forestående oppstart av næring/industri kan dette utsettes. Punkt 15. BRANNGARASJE HANSNES Det er bevilget kr ,-. Forutsetningen for denne lave summen var at eksisterende garderober ved teknisk lager skulle kunne benyttes. Dette ble ikke godtatt av AMU og arbeidstilsynet. Fullt garderobeanlegg for damer og herrer er derfor innarbeidet i branngarasjen. Anbudet som kom inn er på ca. kr ,-. Nedenfor gjengis notat fra brannsjefen. NOTAT Til rådmannen Fra brannsjefen Dato: VEDRØRENDE BRANNGARASJE PÅ HANSNES Viser til Tertialrapport hvor det foreslås å utsette på ubestemt tid å bygge ny branngarasje på Hansnes, som opprinnelig skulle ha vært oppført i Side 24 av 24