Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: dekankontor D-329, Kjølv Egelands Hus Dato: , kl. 12:15 Eventuelt forfall meldes snarest på tlf

2 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. FS-TN 24/12 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-TN 25/12 Møteprotokoll TN fakultetsstyre /612 FS-TN 26/12 FS-TN 27/12 Forslag til fordeling av bevilgningsfinansiering ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet (TN) for 2013 Etablering av Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) og Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) 2012/ /4701 FS-TN 28/12 Orienteringssaker til møte i fakultetsstyret TN /2770 OS OS FS-TN 29/12 Orienteringssak - Refordeling av ph.d.-stillinger finansiert med midler fra KD Orienteringssak til FSTN: Alternative opptaksveier til studieprogram ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet - status Y-vei og forkurs Eventuelt 2011/ /4233

3 FS-TN 24/12 Godkjenning av innkalling og saksliste

4

5

6

7

8 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 26/ Forslag til fordeling av bevilgningsfinansiering ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) for 2013 (2012/749) Vedlegg til saken: a) Forslag til fordeling av intern finansieringsramme 2013 hoved budsjettfordeling b) Forslag til fordeling av finansiering av administrasjon og drift på fakultet- og instituttnivå 2013 c) Forslag til fordeling av finansiering av laboratoriepersonell og drift for 2013 d) Forslag til finansiering av rekrutteringsstillinger 2013 e) Forslag til finansiering av investerings- og strategitiltak 2013 f) Forslag til intern fordeling av midler til undervisning og forskning for 2013 g) Grunnlag og oversikt over resultater fra modell for fordeling av midler til undervisning og forskning h) Utrykte vedlegg: styresak US 50/12 Foreløpig fordeling av rammen Bakgrunn Vi viser til sak nr. 19/12 i fakultetsstyret den 4. september. Fakultetsstyret ga sin tilslutning til de prinsipper som dekan la frem, med følgende vedtak: «Fakultetsstyret støtter grunnprinsippene for ny budsjettfordeling, med egen fordelingsmodell for undervisnings- og forskningsaktiviteten. I fordelingsnøkkel legges det hovedvekt på samsvar med strategisk forskning og undervisning ved fordeling av ressurser. Administrasjonen bes om å utarbeide budsjett 2013 i samsvar med disse prinsippene for godkjenning i møtet 23. oktober 2013.» Finansieringsrammen til fakultetets aktiviteter i 2013 ble vedtatt i styret ved UiS i møte 14. juni Totalt ble fakultetet tildelt ca. NOK 184 millioner. Dette er en økning på ca. av NOK 15 millioner i forhold til inneværende år, og skyldes i hovedsak gode resultater levert i Den 8. oktober 2012 kom statsbudsjettet for Her lå det inne blant annet NOK 3 millioner kroner øremerket utstyr til teknologiutdanningene. Dette kommer i tillegg til den rammen som allerede var tildelt i juni. Kunnskapsdepartementet har imidlertid også foretatt noen kutt i lønns- og prisjusteringen som medfører en reduksjon på ca. NOK 1,6 millioner. Netto økning for TN blir altså NOK 1,4 millioner, og den totale finansieringsrammen for 2013 blir ca. NOK 185 millioner. Prinsippene som ble vedtatt i fakultetsstyret skal primært benyttes ved fordeling av statlig finansiering. Budsjettfordelingen internt på fakultetet skal: gi økonomisk forutsigbarhet for fakultet og institutter belønne gode resultater i utdanning og forskning ta hensyn til planlagt aktivitet gi tid til nødvendig omstilling Forslag til fordeling av finansiering 2013 Finansiering av fakultetets aktivitet er i hovedsak den tildelt ramme fra universitets styre. I tillegg kommer tilbakeført overhead (OH), som skal være et incentiv knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Dekan holder tilbakeført OH utenfor ved fordeling av finansieringsramme, men legger dette til i den totale finansieringen som hver enhet har til disposisjon. Den endelige rammen må også justeres for akkumulert over- og underforbruk på hver enhet. Vi viser til tabell 2 i vedlegg a). Hoved budsjettet for finansiering deles i (se også vedlegg a)): A. Administrasjon, på hele fakultetet, lønn og drift, inkl. instituttlederne og administrasjon ved instituttene B. Lab-personell og driftskostnader laboratorier C. Rekrutteringsstillinger (statsfinansierte stipendiater og postdoktor) D. Investeringer og strategiske midler E. Undervisning og forskning 1/7

9 Punkt A: Administrasjon, ledelse og drift av fakultet NOK 31,5 millioner Finansieringen skal dekke de totale kostnadene knyttet til lønn og drift av fakultetets samlede administrasjon. I 2012 er den samlede kostnaden ca. NOK 30 millioner. Inkludert i denne summen er også ca. 8 millioner avsatt til drift på fakultetsnivå, til for eksempel datalisenser, medlemskap i nettverk og organisasjoner, kontorrekvisita osv.. Se vedlegg b) for en oversikt over forslag til fordeling for Dekan foreslår å sette av totalt ca. NOK 31,5 millioner for 2013, det vil si en økning på ca. 1,5 millioner. Bakgrunnen for dette er at vi ser det har vært underdekning på noen budsjettposter over år, blant annet 1. klasses samhold. Inne i økningen ligger også etablering av en ny stilling i fakultetsadministrasjonen. Stillingen skal ha ansvar innenfor oppfølging av virksomhetsresultater og økonomistyring, primært rettet mot ekstern finansiert aktivitet, og vil også forventes å ta ansvar for oppfølging av større EU-prosjekt. Videre må vi styrke ressurser til rekruttering og lokalt opptak, og til studentoppfølgingen ute på institutt. Blant annet skal opptaket til Y-vei og forkurs for ingeniørutdanning legges i sin helhet til UiS. Fakultetet vil derfor overføre interne midler til ESS knyttet til ny stilling ved opptakskontoret sentralt. Videre er det lagt inn litt utviklingsmidler knyttet til at forkurset «lanseres» på ny via UiS Pluss. I tillegg vil alternative opptaksveier kunne medføre merarbeid også på fakultetsnivå. Dette vil vi søke å få ekstern finansiering til, men det er i budsjettet økt opp noe til ressurser knyttet til lokal saksbehandling opptak. Flere studenter på enkelte institutt, og mer arbeid med tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og utveksling vil medføre økt behov for administrative ressurser. Det er ennå ikke klart hvor vi bør øke opp eller på hvilket nivå i organisasjonen dette skal legges. Midler til finansiering av ledelse og instituttadministrasjon vil bli lagt inn som del av instituttenes samlede finansieringsramme. Instituttet kan selv vedta å endre på driftsrammene innenfor egen finansieringsramme. Punkt B: Laboratoriedrift og personell NOK 24,1 millioner Finansieringsrammen skal dekke de totale kostnadene knyttet til lønn og drift av laboratoriene ved fakultetet. I 2012 er den samlede kostnaden ca. NOK 24 millioner. Se vedlegg c) for en oversikt over forslag til fordeling for Dekan foreslår å sette av totalt ca. NOK 24,1 millioner for 2013, det vil si en økning på ca. 0,1 million, som er i sin helhet er lagt inn på driftssiden. Det er ikke lagt inn midler til nye stillinger. Status pr 2. tertial 2012 viser at samtlige enheter er i balanse eller har et mindre underforbruk i forhold til driftsbudsjett på laboratoriene. Det antas derfor at årets ramme totalt sett er tilstrekkelig nivå, og at den økningen som er lagt inn bør være tilfredsstillende. Midler til finansiering av laboratorier og laboratorieansatte vil bli lagt inn som del av instituttenes samlede finansieringsramme. Instituttet kan selv vedta å endre på driftsrammene innenfor egen finansieringsramme. Punkt C: Rekrutteringsstillinger NOK 28,5 millioner Fakultetet har pr i dag totalt 39 statsfinansierte stipendiatstillinger, og to postdoktorer. Nylig vedtok dekan en ny modell for intern fordeling av disse stillingene. For at vi skal sikre at det til enhver tid er tilsatt personer i øremerkede rekrutteringsstillinger er total ramme for stillinger som skal lyses ut kommende treårs periode økt til 45 stillinger. 15 stillinger lyses ut pr år. Finansiering av lønn og drift til rekrutteringsstillingene ligger i 2012 inne i instituttenes driftsrammer. Stillingene vil fra 2013 bli lagt til en egen budsjettenhet 8050, med egne interne prosjektnummer for hver stilling. Dette grepet vil forhåpentlig gjøre det enklere å ta ut rapporter som til enhver tid viser den samlede status på tilsettinger og kostnader knyttet til disse stillingene. Det vil også lette arbeidet med akkumulering av midler på bakgrunn av forsinkelse i tilsettinger og oversikten over status på «overbooking». Finansiering av stillingene, med lønn og øremerkede driftskostnader pr år, samt midler til mobilitetsstipend og drift av disputaser, er for 2013 totalt beregnet til NOK 24,6 millioner. Tilsvarende beløp i 2012 var totalt NOK 23,7 millioner. Valget med å samle stillingene i en budsjettenhet på fakultetsnivå kompliserer arbeidet med å finne frem sammenlignbare tall fra 2012 til Instituttene vil fortsatt få tildelt internt prosjektnummer (tiltaksnummer) på de rekrutteringsstillingene som de for tiden disponerer. Endringen blir i hovedsak bokføring på ny budsjettenhet, og at manglende tilsetting ikke lenger fremkommer i regnskapstallene på det enkelte institutt. Punkt D: Investeringer og strategiske midler NOK 16,9 millioner Finansieringen av investeringer skal sikre at fakultetet sørger for fornying av utstyr og teknologi. Dette øker den generelle sikkerheten og vil også selvsagt øke driftssikkerheten. Ny rammeplan og forskrift krever at vi fornyer oss og legger også de fysiske forholdene til rette for økt gjennomstrømning og relevans i den grunnleggende utdanningen. I 2012 er det avsatt totalt ca. NOK 7,7 millioner til investeringer i utstyr. Inne i dette beløpet ligger blant annet midler til innkjøp av nytt transmisjonsmikroskop med NOK 2,5 millioner, avsatt på fakultetsnivå. Denne investeringen er sterkt forsinket i påvente av nytt laboratoriebygg. Også i budsjett 2013 må det derfor 2/7

10 settes av midler til TEM. De øvrige midlene er i 2012 lagt inn som del av instituttenes totale finansieringsrammer, basert på innspill om behov for investeringer høsten Dekan foreslår i 2013 at minimum NOK 3 millioner øremerkes til tiltak som bedrer kvalitet, læringsmiljø og effektivitet innen spesielt ingeniørutdanningen. I tillegg kommer en million til andre investeringer. Totalt sett avsettes altså ca. NOK 9,5 millioner til investeringer. Midlene holdes på fakultetsnivå og vil bli fordelt til instituttene etter søknad/innspill om aktuelle tiltak. Til strategiske satsninger er det i 2012 samlet satt av ca. NOK 4,9 millioner. Inkludert i dette beløpet ligger NOK 3 millioner tildelt fakultetet øremerket med satsning mot nye senter for fremragende forskning (SFF). Som kjent gikk ingen av fakultetets søknader videre i denne prosessen, og fakultetet er derfor ikke tildelt tilsvarende i For 2013 foreslåes det derfor kun å avsette øremerket beløp til satsning på forskningsprogramområder, med totalt NOK 1,9 millioner. Innføring av nye prinsipper for budsjettfordeling påvirker finansieringen av enhetene ved fakultetet. Dekan ser at det derfor må settes av midler som bidrar til tilpasningen over tid, og som kan støtte opp under den omstilling og tiltak som enkelte enheter må iverksette for enten å øke inntekten og/eller redusere kostnader. Han foreslår derfor at det settes av midler til dette i 2013, og de to påfølgende år fremover. For 2013 settes det av ca. NOK 1,7 millioner til dette. Midlene er fordelt ut på institutt slik det fremkommer i vedlegg e). Fakultetet har en rest «gjeld» som netto totalt for hele fakultetet i 2013 utgjør ca. NOK 3,8 millioner. Dette er lagt inn som en del av tabellen/oversikten i vedlegg e), i beløpet som fremkommer på fakultet under kolonnen for tilpasning/utjamning. Vi viser til avsnitt lenger nede for mer utfyllende kommentar om over-/underforbruk. Oppsummering; for finansiering av investering, strategi og tilpasning foreslås å sette av: NOK 1,9 millioner til videre satsning på forskningsprogramområder NOK 2 millioner til strategiske tiltak utdanning NOK 7,5 millioner til investeringer i inventar, teknologi, utstyr NOK 1,7 millioner til tilpasning til nye finansieringsrammer NOK 3,8 millioner til dekning av netto akkumulert overforbruk fakultetsnivå Punkt E. Undervisning og forskning - NOK 88 millioner Denne delen av finansieringsrammen skal dekke alle utgifter og kostnader knyttet til lønn og honorar til faste og midlertidig tilsatte innen undervisning, og den statsfinansierte delen av forskningsaktiviteten. Dette inkluderer midler til sensur, vikarer, midler til tjenestereiser og øvrige driftskostnader ved instituttet, som for eksempel HMS-tiltak, mindre utstyr, inventar/pc/telefon med mer, reisekostnader for professor II, personalpolitikk, seminarer og bevertning, egenandeler til eksternt finansiert aktivitet, VIPRO og incentiver for økt produksjon, med mer. Posten utgjør hoveddelen av budsjettet, og vil for 2013 bli fordelt til institutt på bakgrunn av modell som inneholder tre deler (for nærmere redegjørelse viser vi til detaljer i vedlegg f) og g)): 1) Aktivitetsbasert basisdel på grunnlag av vedtatte studieplaner: a) Fast del per ordinært emne som skal undervises i henhold til godkjente og planlagte studieplaner b) Basisdel per bachelor- og masteroppgave i gjennomsnitt bestått siste tre år 2) Resultatbasertdel undervisning på grunnlag av studiepoengproduksjon: a) Masterekvivalente studiepoeng for de siste tre år, fordelt mellom emnegiver og program 3) Resultatbasert del forskning: a) Andel beløp til forskning basert på gjennomsnittlig publiseringspoeng pr vitenskapelig årsverk de siste tre årene (grunnlaget er budsjetterte antall årsverk ved siste årsskifte) b) Andel beløp som settes av til forskning har et minimum og maksimum, og med rimelig spredning c) Et beløp per disputas siste tre år En detaljert oversikt over grunnlagstallene finner dere i vedlegg g). 3/7

11 Endring KD-INNTEKTER 2012/2013 (vedtak UiS styret) Inntekt akkumulerte PhD (kommer i tillegg) Finansiering rekrutteringsstillinger (stipendiater/postdoktor) Ledelse og administrasjon - lønn og drift Laboratorium - drift og lønn Investeringer, strategi og tilpasning Finansieringsramme undervisning og forskning (I tillegg kommer tilbakeført OH og eventuelle overskudd fra oppdragsprosjekt, samt justering for akkumulert over- eller underforbruk) Viktige parametere i den overordnede fordelingen av finansiering til undervisnings- og forskningsdelen: I modellen som gir en omfordeling av midler avsatt til finansiering av undervisning- og forskning er det en vekting mellom de ulike deler. Dekan ønsker å stimulere til økt innsats på de faktorer som gir økte resultat og på sikt bedre inntekt. Hovedvekt på resultatbasert tildeling medfører at organisasjonen må tilpasse aktivitetsnivået til rammene, slik ett av målene i handlingsplanen til fakultetet angir (punkt 4.2.1). Ved bruk av nye prinsipper for fordeling vil enkelte enheter opplever et kutt i finansieringen i forhold til tidligere år. Dekan foreslår derfor som en tilpasning at graden av resultatbasert tildeling justeres opp i løpet av en treårsperiode, slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Graden og tid til tilpasning bestemmes hvert år som en del av budsjettbehandlingen Virkningsgrad ulike deler pr budsjettår (forslag) (forslag) Andel til aktivitetsbasert basistildeling 50 % 40 % 30 % Andel resultatbasert omfordeling undervisning (del 2) 30 % 40 % 45 % Andel resultatbasert omfordeling av midler til FoU (del 3) 20 % 20 % 25 % Fordeling av studiepoengresultater mellom emnegiver og programeier, i resultatdel undervisning: 60/40 Fordelingen av finansiering for 2013 er som det fremgår basert på en 50 % vekting av aktivitet i form av vedtatte studieplaner. De øvrige 50 % er resultater fra undervisning og forskning. Årsoppgjør og prinsippet om videreføring av under-/overforbruk Fakultetet har i flere år praktisert videreføring av enhetenes akkumulerte over- eller underforbruk. Dette bidrar til å komplisere bildet litt med tanke på hvilken finansieringsramme som gjelder ved årets start, siden budsjettet utarbeides før året slutt. På overordnet plan hadde fakultetet ved årsoppgjøret i 2010 et samlet akkumulert overforbruk på ca. 14 millioner. Dette store beløpet ble vedtatt å tilbakebetales over tre år. Fakultetet har derfor i budsjett 2011 og 2012 dekket inn ca. en tredjedel. Prognose pr er netto utestående er et underforbruk på ca. NOK 2,4 millioner. Detaljert oversikt over den enkelte enhets saldo kommer frem i vedlegg a). Fakultetet skal i 2013 dekke inn den siste delen av det akkumulerte overforbruket på 4,7 millioner. Dekan ønsker fortsatt at enhetene selv skal ta ansvar for sine netto/saldo på akkumulerte over- og/eller underforbruk. 4/7

12 Prognose totalt sett for hele fakultetet i 2012 er estimert til å bli ca. 7 millioner i underforbruk. Mye av dette beløpet er bundet opp i forsinkede investeringer. Tilbakeført OH og virksomhetskapital OH er i 2012 budsjettert til totalt ca. 7 millioner. På bakgrunn av tildeling av en del flere EU-finansierte prosjekt antas dette å kunne øke. Instituttene og sentrene disponerer også midler som ligger inne i de enkelte eksternt finansierte bidrags- og oppdragsprosjekter, og eventuelle overskudd fra oppdragsprosjekt avsluttet i løpet av Instituttene og sentrene disponerer også midler som ligger inne i de enkelte eksternt finansierte bidragsog oppdragsprosjekter, og eventuelle overskudd fra oppdragsprosjekt avsluttet i løpet av Finansieringsramme 2013 pr enhet: Ved bruk av nye prinsipper for fordeling og ny modell kommer vi frem til den fordelingen som fremgår nedenfor: Totalramme til lønn og drift pr enhet: 2013 Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN /8250) kr Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP ) kr Institutt for data- og elektroteknikk (IDE -8400/8450) kr Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM /8550) kr Institutt for petroleumsteknologi (IPT /8650) kr Total finansieringsramme institutt kr For 2013 er programområdemidler og strategimidler ikke er fordelt ut på institutt, men lagt til fakultet. OH og akkumulert over/underforbruk er i denne oversikten holdt utenom, samt eventuell virksomhetskapital opparbeidet i I vedlegg a), tabell 2, vises oversikt dersom vi også legger til tilbakeført OH på ca. NOK 7,5 millioner, og fordeler dette ut på instituttene iht. aktivitet pr i år, stipulert virksomhetskapital opparbeidet i 2012, samt legger inn prognose for akkumulert over- og/eller underforbruk pr , kommer vi frem til den totale finansieringsrammen som instituttene disponerer for Sammenligning med 2012 Det er komplisert å klare å fremstille sammenlignbare tall som er lette å kjenne igjen, siden vi har gjort en del radikale endringer i måte å fordele finansieringsrammen på. Til grunnlag for beregnet forslag til finansiering av de ulike delbudsjettene før fordeling av midlene til undervisning og forskning ligger i all hovedsak det antall stillinger og lønnskostnader, og driftskostnader, som vi har pr i dag, med eventuelle justeringer. I 2012 lå disse midlene inne i instituttenes rammetildeling, og vil også for 2013 inngå som del av den endelige tildelingen med det beløpet som fremkommer i vedlegg b) og c). Til forslag av finansiering av midler til hovedaktiviteten undervisning og forskning ligger imidlertid den nye modellen, som i 2013 vektes med 50 % aktivitetsbasert og 50 % resultatbasert. Aktivitetsgrunnlaget er vedtatte studieplaner for Dette er kvalitetssikret av instituttlederne. Resultatgrunnlaget er kalenderårene Detaljene finner dere i vedlegg g). I 2012 ble også dette beregnet i større grad på bakgrunn av eksisterende kostnadsbilde, med i stor grad videreføring av UiS sin budsjettfordelingsmodell. For å gi alle enheter tilstrekkelige rammer har vi opp gjennom årene måttet omfordele på bunnlinja. Vi må foreta tilpasninger i finansieringsrammen til Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN), med NOK 1,6 millioner, og NOK 0,1 million til Institutt for data- og elektroteknikk (IDE), slik at disse får tilnærmet lik ramme som i Men det forutsettes at instituttene iverksetter tiltak over tid som sørger for at aktiviteten tilpasses nye rammevilkår. 5/7

13 Nedenfor en oversikt som viser endringene fra 2012 til 2013: 2012 Totalramme BFV i 2012 Investeringer 2012 Rekrutteringsstillinger (lønn) SFF/ Programomr. OH - budsjett i 2012 Over/underforbruk - prognose 2012 Finansiering ekskl. inves./ph.d./strat./ OH/overunderforbr. Differanse mellom 2013 og 2012 IMN kr kr kr kr kr kr kr kr 15 IØRP kr kr kr kr kr kr kr IDE kr kr kr 300 kr 450 kr 830 kr kr -40 IKM kr kr kr kr - kr kr kr kr IPT kr kr kr kr kr kr kr kr Tot kr kr kr kr kr kr kr kr Forholdet til bemanningsplan Som en del av budsjetteringsarbeidet er det utarbeidet forslag til lønnsbudsjett for faste og midlertidige stillinger for Når budsjettene er vedtatt vil dette danne grunnlaget for fakultetets videre arbeid med oppdatering av de strategiske bemanningsplanene for perioden Disse skal sendes over til universitetsdirektør innen 1. mars Fakultetsstyret vil etter planen få seg forelagt en oppdatert plan i møte planlagt i februar Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet godkjenner fordeling av bevilgningsfinansiert ramme til enhetene ved fakultetet, under følgende forutsetninger: 1. Enhetene tildeles følgende rammer for bevilgningsfinansiering (BFV) av aktivitet i 2013: Totalramme til lønn og drift pr enhet (inkludert OH og over-/underforbruk): 2013 Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN /8250) kr Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP ) kr Institutt for data- og elektroteknikk (IDE -8400/8450) kr Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM /8550) kr Institutt for petroleumsteknologi (IPT /8650) kr Total finansieringsramme institutt kr Det settes av totalt NOK 9,5 millioner til investeringer i utstyr og/eller bygningsmessige tilpasninger. Midlene fordeles ut i egen sak i møte 11. desember Det settes av totalt NOK 5,75 millioner til tilpasning nye rammer og dekning av akkumulert overforbruk på fakultetsnivå. 4. Totalt NOK 1,9 millioner øremerkes forskningsprogramområder. Midlene fordeles i henhold til innvilgede søknader om opprettelse av forskningsprogramområder. 5. Budsjettene som utarbeides for 2013 danner grunnlaget for videre arbeid med strategisk bemanningsplan for fakultetet for perioden Ole Ringdal dekan 6/7

14 Stavanger, /7

15 VEDLEGG a) Fakultetsstyret Budsjett 2013 HOVEDBUDSJETTTALL 2013 (tabell 1) År Endring KD-INNTEKTER (UiS styret) Inntekt akkumulerte midler ph.d Sum inntekt Delbudsjett: Finansiering KD-PHD/postdok DRIFT FAK/ADM DRIFT LAB 2012/ INVESTERINGER/strategi 2012/ REST VIT/VIPRO/VAR.LØNN SUM delbudsjett Forslag til fordeling av finansiering av enhetene (tabell 2) Finansieringsramme 2013 IMN IØRP IDE IKM IPT Totalt institutt Andel Fakultet SUM Stipendiater og postdoktor kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr kr Laboratoriedrift kr kr - kr kr kr kr % kr - kr Ledelse og administrasjon kr kr kr kr kr kr % kr kr Investeringer og tilpasning kr kr - kr kr - kr - kr % kr kr Undervisning og forskning kr kr kr kr kr kr % kr - kr SUM iht ny modell og prinsipp kr kr kr kr kr kr % kr kr Over/underforbruk - estimert saldo pr kr kr kr kr kr kr kr kr Tilbakeført OH kr kr kr kr kr kr kr - kr Virksomhetskapital (pr okt 2012) kr kr kr kr kr - kr Til disposisjon lønn og drift kr kr kr kr kr kr kr kr Lønnsandel (uten tilbakeført OH) i % nn Lønnsandel (inkludert OH-inntekt) i % nn NB! Beregnet i forhold til foreløpig innspill lønnsbudsjett I tillegg kommer programområdemidler, strategimidler og investeringsmidler som ennå ikke er fordelt ut på institutt.

16 Vedlegg b) Budsjett forslag til fordeling av finansiering av administrasjon fakultet og institutt Administrasjon og drift av fakultet (tabell 3) Andel Enhet Lønn ansatte Felleskostnader fakultet SUM av total IMN - lønn instituttleder og administrativt ansatte kr kr % IØRP- lønn instituttleder og administrativt ansatte kr kr % IDE- lønn instituttleder og administrativt ansatte kr kr % IKM- lønn instituttleder og administrativt ansatte kr kr % IPT- lønn instituttleder og administrativt ansatte kr kr % Fakultet - lønn fakultetsledelse inkludert, podekaner og administrative ansatte kr kr kr % SUM kr kr kr % Drift av fakultet (tabell 4) Kostnadsart Tiltaksnr Beløp Forkurs kr kl samhold kr Overf. ESS Opptak-Forkurs kr Kontorrekvisita kr Kontingenter kr Databaser/lisens/Programv. kr Reiseutg Fak-ledelse kr Diverse Gaver/Tilskudd kr Bevertning/Seminar kr Bedømmelseskomite kr HMS/Annen Kontorkostnad kr Kopiering kr Små driftsmidler kr Drift ADM kr SUM kr

17 Vedlegg c) Budsjett forslag til fordeling av finansiering av laboratorie Laboratoriedrift - lønn og andre kostnader (tabell 5) Lønn Enhet laboratorieansatte Driftskostnader utenom lønn SUM Andel IMN kr kr kr % IØRP kr - kr - kr - IDE kr kr kr % IKM kr kr kr % IPT kr kr kr % Fakultet kr - kr - kr - SUM kr kr kr %

18 Vedlegg d) Budsjett forslag til fordeling av finansiering av rekrutteringsstillinger Stipendiater og postdoktorstillinger Avsettes i 2013 på egen budsjettenhet (tabell 6) Kostnader 2013 SUM Andel av total Lønn stipendiater/postdoktor kr ,00 88 % Øremerket årlig drift kr ,00 6 % Disputaser kr ,00 4 % Mobilitetsstipend kr ,00 1 % SUM kr , % NB! Denne finansieringen og kostnader knyttet til stipendiater og postdoktor stillinger ligger i 2012 inne i instituttenes rammetildeling.

19 Vedlegg e) Budsjett forslag til fordeling av finansiering av investering, strategiske tiltak og tilpasning til nye rammer (Tabell 7) Enhet Investeringer i utstyr/ombygging og inventar areal * Strategiske tiltak - Programområder ** Tilpasning/utjevning *** SUM IMN kr - kr ,00 kr ,00 IØRP kr - kr - kr - IDE kr - kr ,00 kr ,00 IKM kr - kr - kr - IPT kr - kr - kr - Fakultet kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 * På fakultetsnivå skal finansieringene av investeringer dekke: TEM - transmisjonsmikroskop (i bestilling) kr Bygg - TEM kr Øremerket Undervisningsutstyr kr Investeringer kr Strategiske tiltak fakultet kr kr ** Programområdemidlene er ikke fordelt pr i dag, da ny søknadsfrist er satt til 22. oktober. Etter planen vil disse midlene bli fordelt ut som en del av finansieringsrammen til instituttene når beslutning om hvilke områder som skal finansieres er tatt. *** Tilpasning/utjevning; inkludert i dette beløpet ligger: Inndekning av netto akkumulert over/underforbruk iht prognose 2012: Tilpasning til institutt i overgangsfase: kr kr kr

20 Vedlegg f) Budsjett forslag til fordeling av finansiering av undervisning og forskning Undervisning og forskning (tabell 8) Tildeling basert Enhet på modell * IMN kr IØRP kr IDE kr IKM kr IPT kr SUM kr * 50 % aktivitetsbasert basis, 30 % resultatsbasert undervisning og 20 % resultatbasert forskning Viser til vedlegg g) for mer detajert oversikt over grunnlaget for fordelingen ut på enhetene.

21 Vedlegg g) Budsjett Budsjettmodell 2013 for vitenskapelig Basis ME Sp-prod. (tabell 9) Sp Delsum Emner Delsum Resultat Tillegg Faggruppe Emner Oppg. sp basis Basis Giver Program Oppg. sp prod. underv. Publ. Årsverk FoU Sum vit kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Data kr kr ,0 7, kr Kyb/signal kr kr ,7 9,3 794 kr Bygg kr kr ,4 3,9 359 kr Maskin kr kr ,0 10, kr Biokjemi kr kr ,7 5, kr Fysikk kr kr ,3 5,3 353 kr Kjemi kr kr ,1 5, kr Matematikk kr kr ,2 9, kr Boring kr kr ,3 5,4 657 kr Geologi kr kr 920 1,8 5,1 808 kr Produksjon kr kr 906 1,9 5, kr Reservoar kr kr ,5 7, kr Indøk kr kr ,9 4, kr Plan kr kr 817 0,3 3,7 251 kr Risiko kr kr ,7 6, kr Sum kr kr ,2 95, kr Andel av budsjett i Andel av budsjett i Gj.sn. % : 50 % 30 % 20 % 1000 kr : kr kr kr Per 10 sp / årsverk for tillegg FoU: 183,064 4, ,611 Andel til emnegiver: 60 % Beregning av FoU-tillegg Til disputaser Poeng FoU Andel 3,00 % Minimum 0 30 % Antall 49 Maksimum 3,5 161 % Per disp. 53,878 Samlet for instituttene Enhet Basis Underv. FoU Sum vit. IDE kr kr kr IKM kr kr kr IMN kr kr kr IPT kr kr kr IØRP kr kr kr Sum kr kr kr

22 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 27/ Etablering av Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) og Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) (2009/4701) Vedlegg til saken: a) Internt notat fra dekan til universitetsdirektør datert b) Beskrivelse av nytt senter c) Utkast til konsortieavtale med IRIS d) Økonomioversikt for prosjekter tilknyttet CIPSI pr august 2012 e) Utrykt vedlegg: Lenke til nyhetssak på intranett nytt EU-finansiert prosjekt «A4Cloud» f) Utrykt vedlegg: Lenke til Interne retningslinjer for opprettelse og drift av forskningssenter ved UiS, fra 2010 Bakgrunn Fakultetsstyret vedtok i møte 3. mai 2012, sak FS-TN 10/12 følgende: Bakgrunnen for at det ikke ble foretatt noe endelig vedtak om godkjenning av opprettelse av nytt forskningssenter var at det på det tidspunktet ikke fulgte med dokumentasjon på planer for organisering og drift av senteres. Det var heller ikke lagt frem tilstrekkelig oversikt over økonomien i det planlagte senteret. Dekan sendte utkast av oppdatert beskrivelse av senteret til universitetsdirektør i internt notat datert 13. september 2012, for vurdering av om saken skulle opp til behandling i universitetsstyret. Universitetsdirektør sendte tilbakemelding om at han blant annet ønsket et endelig vedtak om opprettelse i fakultetsstyret. Han viser videre til fastsatte retningslinjene for opprettelse av senter ved UiS, og ber om at sak om etablering av nytt senter fremmes i henhold til disse. Et senter opprettes normalt for en femårs periode, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år. Finansieringen av aktiviteten i senteret forutsettes å primært være fra ekstern virksomhet, men med tilførsel av egenandeler fra konsortiepartene i form av infrastruktur, arbeidstid fra fast ansatte, incentivmidler knyttet til aktivitet og eventuell tilknytning av stipendiater og/eller postdoktorstillinger fra egne interne budsjett. Vurdering Det er i løpet av høsten arbeidet videre med plan og dokumentasjon som beskriver organisatorisk tilknytning og organisering senteret skal ha. Senteret skal faglig og organisatorisk være tilknyttet Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) ved fakultetet. Normalt opprettes et senter for fem år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år. Retningslinjene sier at det skal foreligge en egen konsortieavtale som regulerer det faglige samarbeidet i senteret, og rettigheter og plikter til de ulike parter. Tenkte partnere inn i senteret er i hovedsak IRIS og Lyse. Et utkast til konsortieavtale med IRIS følger vedlagt. Før denne avtalen signeres bør et vedtak om etablering av nytt forskningssenter CIPSI fattes i fakultetsstyret. Det skal ifølge retningslinjene for opprettelse og drift av senter utarbeides et budsjett basert på reelle kostnader for senterets løpetid. De beregnede interne egenandeler i form av incentiver fra tilbakeført OH og statsfinansierte stipendiater fremkommer i vedlegg b) og oppdatert i vedlegg d). Her er også en oversikt over de prosjekt som allerede er etablert, og som vil tas inn som en del av senterets aktivitet. Arbeidsgiveransvaret for eventuelle ansatte som skal være tilknyttet senterets aktivitet ligger hos den enkelte konsortiepart. Stipendiater skal normalt være tilsatt ved IDE. Senterleder gis det daglige arbeidslederansvaret for ansatte som har sin hovedaktivitet tilknyttet senteret. Bruk og innkjøp av infrastruktur, samt disponering av tiden til fast ansatte, skal avtales i forkant med institutt-/enhetsleder, aller helst for hele kalenderår om gangen. Det forventes at ledelsen av senteret kan vise fram oversikter over hvilke resurser som er og som planlegges disponert til senteret aktivitet. Det lages egne avtaler for ansatte som signeres av senterleder, instituttleder og den ansatte. Senterleder utpekes for de tre første årene av UiS. Arbeidsgiver- og personalansvaret for senterleder ivaretas av instituttleder. Senterleder rapporterer til styret for senteret og er sekretær for senterstyret. 1/2

23 Regler for intellektuelle rettigheter må innarbeides i alle prosjektavtaler, og det skal fremgå av den enkelte prosjektbeskrivelse at prosjektet inngår i senterets aktivitet. Dekan vurderer vilkårene gitt i retningslinjer for opprettelse og drift av forskningssenter med eksterne partnere som tilfredsstillende beskrevet. Det hadde imidlertid styrket saken ytterligere om budsjett også viste hvilke ressurser som eksterne partnere skal bidra med. Saken legges med dette frem for endelig godkjenning om opprettelse av nytt senter. I etterkant vil saken på ny bli oversendt til sentralt forskningsutvalg og styret ved UiS for videre behandling. Den sentrale forskningsadministrasjonen bidrar i arbeidet med å få på plass en konsortieavtale med IRIS. Det forventes da at det også i budsjett og oversikter over disponible ressurser vil være synliggjort hvilken infrastruktur, og eventuelt ansatte, som IRIS skal bidra med. Videre vil det arbeides med utvidelse av konsortieavtale som også inkluderer Lyse i et eventuelt partnerskap. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet godkjenner at ny forskningssenter, Center for IPbased Service Innovation (CIPSI), etableres for en periode på fem år. Senteret skal organisatorisk være tilknyttet Institutt for data- og elektroteknikk. Stavanger, /2

24 Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: John Branem Møst Kopi: Per Ramvi, Eli Løvaas Kolstø, Troels Gyde Jacobsen, Bjørn Hjertager, Helge Ole Bergesen, Sven Ole Aase Sak: 2009/4701 Dato: Opprettelse av Center for IP-Based Service Innovation (CIPSI) - oversendelse av sak fra dekan TN Fakultetsstyret hadde i møte den 3. mai 2012 oppe sak FS-TN 10/12 Forslag om etablering av nytt senter ved Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) - Center for IP-based Service Innovation (CIPSI). De gjorde da følgende vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet tar saken om etablering av nytt senter for styrking av IKT forskningen, Center for IP-based Service Innovation (CIPSI), ved Institutt for data- og elektroteknikk (IDE), til orientering. Bakgrunnen for at styret ikke vedtok en opprettelse på det tidspunktet var at de ønsket å få en mer helhetlig presentasjon av planene, med blant annet mer konkret plan og oversikt over økonomi og organisering. I etterkant av møtet i fakultetsstyret har professor Chunming Rong arbeidet videre med konkretisering av grunnlaget for en senteretablering. Fakultetet ansatte i juni Tomasz Wictor Wlodarczyk fast i 1. amanuensisstilling. Han lønnes fra prosjekter som Rong har prosjektlederansvaret for. Sammen med Rong vil han bidra faglig i etablering av et nytt senter, og styrker grunnlaget for den videre drift av dette senteret. Vi har gått gjennom og kvalitetssikret det vedlagte dokumentet med beskrivelse av det nye senteret. Etableringen støtter etter vårt syn opp under handlingsplanen til IDE og fakultet. Vi sender saken over for videre behandling av styret ved UiS. Fakultetsstyret har nytt møte den 23. oktober. Vi vil fremme denne saken på ny, med forslag om at styret gir sin tilslutning til denne etableringen slik saken nå presenteres. Vårt forslag til vedtak i UiS styret er: Styret slutter seg til forslag om etablering av Center for IP-Based Service Innovation; CIPSI-senteret, og ber universitetsdirektøren om å forhandle frem en endelig konsortieavtale med aktuelle konsortiepartnere. Endelig konsortieavtale og styresammensettingen vil bli fremlagt i neste styremøte. Hilsen Ole Ringdal dekan Gro Sokn fakultetsdirektør Saksbehandler: Gro Sokn, tlf.: Side: 1/1

25 Beskrivelse av Center for IP-Based Service Innovation (CIPSI) Bakgrunn Det foreslås å etablere et Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) ved Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS), for å realisere et felles mål om å styrke anvendt IKT-forskning. Det er også intensjonen å ha med Lyse Energi (LYSE) som konsortiepart. Senteretableringen er et tiltak i handlingsplanen for Institutt for Data- og Elektroteknikk (IDE), godkjent i instituttstyremøte den 4. oktober 2011 og i et instituttallmøte i mars Saken ble fremlagt for styret ved det Teknisk-Naturvitenskapelige fakultet (TN) som orienteringssak (FS-TN 10/12, saksnr. 2012/1415) i møte den 4. mai 2012, som ikke hadde merknader til saken. Senteret har tverrfaglige samarbeid og pågående prosjekter, innen for eksempel integrerte operasjoner for olje og gass, smart-grid, effektiv energi-styring og velferds- /omsorgsteknologi, sammen med sentrene CIAM, SEROS og CenSE, samt Institutt for helsefag (IH) innen UiS og IRIS. Senteret finansieres av eksterne prosjekter (både nasjonale og EU). I tillegg kommer egenandeler fra statsfinansiering i henhold til ordninger som til enhver tid er gjeldende på TN. Det vil videre bli søkt om strategisk finansiering fra Universitetsfondet og LYSE, basert på de tverrfaglige satsingene, så som velferdsteknologi og smart-energi. Senterets formål Senteret er opprettet for å styrke og samordne anvendt IKT-forskning ved UiS og IRIS, sammen med industrielle støttespillere som LYSE og IBM. Dette representerer en langsiktig satsing innen flere tverrfaglige fagområder som betraktes som særs viktig for utviklingen av regionen og hvor det foregår stor forskningsaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Senterets ambisjon er å bli et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø, og ønsker i løpet av en periode på ti år å etablere seg på et faglig nivå tilsvarende de vitenskapelige kriteriene til Norges forskningsråd sine sentre for fremragende forskning. Høy forskningskvalitet skal kombineres med å søke løsninger på relevante problemstillinger for næringsliv og offentlig sektor og å formidle slik innsikt til et relevant publikum, til nytte for verdiskaping og velferdsutvikling i regionen og landet forøvrig. Forskere som er tenkt tilknyttet senteret har allerede per i dag gode relasjoner nasjonalt og internasjonalt som det kan ses i prosjektlisten nedenfor. Senteret skal være en initiativtaker til forskning i nær kontakt med næringsliv og offentlig sektor, og i samarbeid med fagfeller ved andre akademiske institusjoner og forskningsinstitutter både nasjonalt og internasjonalt. Senteret skal legget til rette for å utdanne forskere som kan bidra til å etablere ny teknologisk virksomhet i regionen, samt å styrke den teknologiske forståelsen og bidra til å skape positive holdninger til nyskapning i eksisterende virksomheter. Senteret vil videre bidra til å styrke den forskningsbaserte undervisningen ved UiS, gjennom å arbeide for og påvirke utforming av mer innovative curricula og å involvere studenter i senterets aktiviteter. Senteret vil rekruttere og beholde flinke forskere til senteret og regionen generelt, som kan delta i å oppnå disse målene. Senteret har per i dag identifiseret 3 sentrale områder: velferdsteknologi og e-helse (et regional satsingsområde), smart-utilities (f.eks. SmartGrid, smart-trafikk og automatisert energi-sparing), integrerte operasjoner som relevante for senterets aktiviteter.

26 Innen velferdsteknologi og aldring, er ambisjonen å bli den motor/kraft regionen trenger innen området, i tett tverrfaglig samarbeid med Institutt for helse, IRIS og andre regionale aktører som kommunene, SUS, SAFER, LYSE, IBM og Lærdal Medical. Dette vil være helt i tråd hvordan de fremste miljøer organisere seg i EU. En enkel fremstilling av prioriteringene er vist i figuren nedenfor. Velferdsteknologi (hjemmeomsorg, e-helse, e-seng, digital pasient, simuering & trening, ---) Smart utilities (smartgrid, smart-by, smart-trafikk, auto-energi-sparing, ---) Integrerte operasjoner (auto-boring, big-data behandling, santtid miljøovervåkning, undervannstyring, ---) IKT Senterets finansiering og behov Senteret bygger på det nåværende programområdet DISCOS som pr i dag er involvert i følgende pågående eller fullførte prosjekter: A4Cloud, EU FP7 ICT IP prosjekt ( ). Prof. Rong er representant i General Assembly. UiS andel av EU finansiering: 952 KEURO SEEDS, EU FP7 ICT STREP prosjekt ( ). Prof. Rong er representant i General Assembly. UiS andel av EU finansiering: 563 KEURO SCC-Computing, EU FP7 ICT CSA prosjekt ( ). Prof. Rong leder arbeidspakke innen cloud computing. UiS andel av EU finansiering: 69 KEURO Purdue-Stavanger, SIU Nord-Amerika ( ). UiS leder prosjektet. UiS andel av SIU finansiering: 2,0 MNOK Safer@Home, NFR VERDIKT BIP prosjekt ( ), eies av Altibox AS, prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 6,3 MNOK ERAC, NFR VERDIKT KMB prosjekt: ERAC ( ). Prof. Rong leder arbeidspakke for sikkerhetsplattform. UiS andel av NFR + Lyse finansiering: 4,8 MNOK Tidal News, NFR VERDIKT prosjekt ( ), ledes av UiO. Hein Meling leder arbeidspakke om pålitelighet. UiS andel av NFR finansiering: 3,0 MNOK IDP-DC, NFR SUPTEK prosjekt ( ). Prof. Rong er prosjektleder. UiS andel av NFR finansiering: 4,5 MNOK IS-Home, NFR VERDIKT BIP prosjekt ( ), eies av Altibox AS, prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 5,3 MNOK SWACOM, NFR VERDIKT forskningsprosjekt ( ), prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 9,3 MNOK GeoData, regional VRI prosjekt ( ), eies av GeoPlayground AS, prosjektleder Prof. Rong. UiS andel av NFR finansiering: 100 KNOK AutoConRig, NFR PETROMAKS prosjekt ( ) ledes av National Oilwell Varco AS. Kontaktperson Chunming Rong. Hein Meling veileder IRIS stipendiat Integrated Operation in the High North IOHN, Joint Industry Project ( ). Prof. Rong er styremedlem. UiS andel av finansiering fra næringsliv: 1MNOK.

27 Egenandeler og incentiver fra statsfinansieringen Økonomiske forhold kan oppsummeres i tabellen nedenfor. Bidrag i form av egenandeler fra statlig finansiering til drift og støtte av aktiviteten i et senter kan skje på følgende måter: Statsfinansierte stipendiatstillinger Tidsbruk av fast ansatte ved UiS Tilgang og bruk av infrastruktur ved UiS Incentiver beregnet som andel av tilbakeførte indirekte kostnader (OH) Incentiver beregnet som andeler av resultatbasert omfordelingen i statsbevilgningen (RBO) Tilbakeføring baseres på de til enhver tid gjeldende reglene for overføring av egenandeler og incentiver mellom sentre og fakultet ved TN, basert på den eksisterende prosjektportefølje tilknyttet senteret. Et overslag pr i dag er vist i tabellen nedenfor: Type finansiering (alle tall i 1000 NOK) UIS prosjekt andel ( ) Antatt OH tilbakeføring til CIPSI ( ) Antatt RBO tilbakeføring til CIPSI ( )* NFR EU Annet * RBO utjevnes over 3 år. NFR-tall er basert på 6 NFR prosjekter kommer det inn ca. 4 MNOK med ca. 1,3 MNOK til CIPSI fordelt over 8-9 år. EU-tall er basert på 3 EU prosjekter kommer det ca. 13 MNOK med ca. 5 MNOK til CIPSI fordelt over 8-9 år Forløperen til CIPSI (DISCOS) har vært programområdet ved UiS og fått følgende tilsagn: 50 KNOK (2010), 50 KNOK (2011), 150 KNOK (2012). Ekstern finansiering Det er mange og gode finansieringsmuligheter (både EU og NFR) innenfor de identifiserte fokusområdene. CIPSI vil derfor ha mange muligheter for å skaffe nye prosjekter i fremtiden. Senteret vil også søke strategisk finansieringsstøtte fra Universitetsfondet og LYSE. Bidragsytere Siden 2010, har forskningsgruppen også fått en årlig etableringsstøtte av 100K fra Altibox. Etter avtale, vil også Logica Norge AS støtte senteret med 25K årlig ( ) til formål knyttet til tilrettelegging for studentarbeid. Det foregår diskusjon med LYSE om ytterligere finansiering av senteret basert på konkrete prosjektsamarbeid, og med Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) om et årlig støtte til senteret for å gjennomføre strategisk forskningssamarbeid. Infrastruktur I 2011 ble et forskningslaboratorium på 60 m2 etablert i KE-huset ved UiS med fibertilkobling til demo-leiligheter ved Altibox/LYSE. Gruppen har også bygget et lite datasenter med 39 noder med en TB minne og en datalagring av 200 TB. Kommersialisering Professor Chunming Rong har et tett samarbeid med Prekubator, bl.a. gjennom to internasjonale patenter om sikker informasjonslagring i nettskyen. En av dem er allerede godkjent i Norge og blir nå lisensiert til General Storage Technology AS (GST) i Norge.

28 Senterets organisering Senteret er basert på programområdet DISCOS. Med et mandat fra UiS-styret, skal konsortieavtale utarbeides for å regulere organisering og drift av senteret samt rettigheter og plikter mellom konsortiets partnere. Styring og ledelse CIPSI skal ha: Styre med styreleder bestående av inntil sju medlemmer som representerer konsortiepartene og eksterne medlemmer. Senterleder Styrets sammensetning Styret ved CIPSI skal ha en representant for hver av konsortiepartene med personlige vararepresentanter som har møterett. I tillegg kan styret ha inntil tre eksterne medlemmer. Oppnevning av styremedlemmer skjer ved at hver konsortiepart utpeker sin representant og vararepresentant. Eksterne styremedlemmer oppnevnes i samråd mellom konsortiepartene. Styreleder utpekes av konsortiepartene i fellesskap. Styrets mandat Styret for senteret oppnevnes for to år om gangen og er dets øverste organ. Styret har ansvar for å: fastlegge overordnede retningslinjer for virksomheten innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og regler samt rammebetingelser og strategier utformet av konsortiepartenes styrer godkjenne strategier og planer for senteret vedta budsjett og sørge for årlig regnskap og årsrapport til konsortiepartene fastlegge intern organisering ved behov komme med innspill til innstilling til vedkommende konsortiepart i forbindelse med direkte tilsettinger knyttet til senteret Styret kan oppnevne et rådgivende fagpanel for senteret representert ved fremtredenen nasjonale/ internasjonale fagfolk. Når det gjelder egenandeler gitt fra statlig finansiering, inklusiv donasjoner og eventuelle gaveforsterkningsmidler, delegeres budsjettdisponeringsmyndigheten fra Universitetsdirektøren, via dekan, til senterets styre som kan delegere videre til senterleder. Alle beslutninger i senterstyret treffes etter delegasjon fra og på vegne av konsortiepartene. Styrets møter Styreleder innkaller til møtene og leder dem. Det fastsettes en møteplan for hvert semester. I tillegg kan styret innkalles til møte dersom ledelsen hos konsortiepartene ber om det.