Styrets årsberetning 2010

Transkript

1 Årsrapport 2010

2 Styrets årsberetning 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Orkdal Sparebank er en lokal og selvstendig sparebank og har som målsetting å dekke primærmarkedets behov for finansielle tjenester og å være dets førstevalg ved bruk av disse tjenestene. Bankens geografiske primærmarked er i hovedsak kommunene Orkdal, Agdenes, Snillfjord og Skaun. Personmarkedet skal være bankens største marked, men banken skal også være en attraktiv samarbeidspartner for landbruk, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor. Bankens hovedkontor ligger på Orkanger, med salgskontor i Lensvik. Salgskontoret på Fannrem ble nedlagt 18. juni 2010 etter om lag 51 års drift. Banken har også en automatfilial i et kjøpesenter på Orkanger, OTI-senteret. I kraft av å være en lokal og selvstendig bank ønsker Orkdal Sparebank å være banken du snakker med og ønsker også å bidra til en aktiv utvikling av det lokalsamfunnet den er en del av. Banken er gjennom sitt eierskap i Terra Gruppen AS med i Terra-alliansen. Styrets sammensetning Styret har i 2010 bestått av: Leder Oddbjørn Bang, nestleder Arnt Tronvoll, styremedlemmene Turid Dalen, Gudny Holden, Bernt Tungen, Sidsel Rian og Erlend Eriksen. Jan Arild Sletvold har vært første varamedlem. Banksjef Odd Aune har møteplikt og talerett, men ikke stemmerett i styret. Økonomisk bakgrunn for årets virksomhet Det var i 2010 en betydelig uro omkring utviklingen i den internasjonale økonomien og de internasjonale finansmarkedene. Gjennom 2010 var det en tiltagende vekst i verdensøkonomien, men fortsatt råder det en usikkerhet omkring den videre utviklingen. Samla forventes det en gradvis bedring i verdensøkonomien, men med en svak veksttakt. I løpet av 2010 er vekstutsiktene blitt svekka i USA og i enkelte europeiske økonomier med høy statsgjeld og store budsjettunderskudd. Veksten i de framvoksende økonomiene (Kina India, Brasil m.fl.) var sterk. Denne veksten var dog nokså avhengig av etterspørselen etter deres produkter fra de gamle industrilandene i Europa og Nord-Amerika. Både i Norge og i flere andre land var styringsrentene og statsobligasjonsrentene i 2010 uvanlig lave. Dette lave rentenivået gjenspeiler seg også i de rentene norske husholdninger må forholde seg til. Norske husholdninger er derimot i liten grad er ramma av den internasjonale nedgangskonjunkturen, og utsiktene til videre vekst er gode sammenligna med mange andre land. Dette sammen med det lave rentenivået kan gjøre det mer attraktivt å framskynde konsum, inkludert boliginvesteringer. Det er derfor en viss usikkerhet knytta til hvordan vedvarende lave renter kan påvirke husholdningenes risikoadferd, men forventningene om lave renter kan bidra til ytterligere boligprisvekst og tilhørende gjeldsvekst. Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis som kom i mars 2010 var ment som et tiltak for å forebygge uheldig stor økning i boligpriser og husholdningenes gjeldsopptak.

3 Andelen av husholdninger i Norge med svært høy gjeldsbelastning fortsetter å øke, mens husholdningenes brutto formue samlet sett er om lag 3 ganger større enn deres gjeld. Formue og gjeld er meget skjevt fordelt mellom grupper av husholdninger. Kombinasjonen av økt etterspørsel og effektiviseringstiltak har ført til en økt lønnsomhet og soliditet i foretakene i Norges Bank satte opp renten en gang i 2010 med 0,25 prosentenheter. Norges Bank begrunnet dette nettopp med frykten for at husholdningenes låneopptak kunne øke for mye og sparingen falle og at dette kunne føre til framtidige ubalanser som kunne forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid. Rentene er til tross for dette fremdeles på et svært lavt nivå, med en styringsrente ved utgangen av året på 2,00 %. Etter det kraftige børsfallet i 2008, slo Oslo Børs tilbake med en årsvekst i hovedindeksen i 2009 på 64,8 %. Også 2010 ble et godt år på Oslo Børs med en vekst i hovedindeksen på 18,3 %. Bankens kunder har også hatt en solid vekst i samlet aksjefondsportefølje i o Utlånsaktiviteten Utlånsveksten i Norge har tatt seg opp noe i 2010 etter at den i 2009 ble betydelig redusert. Store utlånsvolum overføres fremdeles fra bankene og til kredittforetak. For Orkdal Sparebank er summen av veksten i egne utlån og lån formidla til Terra Boligkreditt, prosentvis betydelig større enn det tilsvarende tall på landsbasis viser. o Terra Gruppen AS Terra Gruppen AS (Terra) tilfører banken både ekstern kompetanse og et produktspekter som ligger utenfor bankens egne basistjenester. Gjennom eierskapet i Terra gis banken muligheten til å tilby sitt marked det sortimentet av finansielle tjenester som etterspørres. Terra gjennomførte i 2010 for første gang på tre år en stor riksdekkende kampanje der hovedbudskapet var Før eller siden har du behov for en bank som har tro på deg. Produktselskapene i Terra har også i 2010 levert gode produkter til våre kunder. Bankens kundetilfredshetsundersøkelse 2010 der forholdet til Terra også var tema, viste at våre kunder vurderer Terras omdømme til stadig å være i bedring. Lokale forhold o Boligmarkedet Boligprisene i vårt distrikt har, i likhet med på landsbasis, steget i Eneboliger utgjør den klart største andelen av boligene i Orkdal, det er derfor naturlig at det også omsettes flest eneboliger. Men sett i forhold til andelen eneboliger er det relative salget av disse minst (eksempelvis 75 % eneboliger i Orkdal, men de utgjør kun 48 % av omsatte boliger). Det er derfor kanskje ikke så overraskende at etterspørselen etter eneboliger er større enn tilbudet. Dette understøttes også av at omsetningshastigheten på eneboligene i gjennomsnitt var 32 dager i Orkdal i 2010, mens eksempelvis leiligheter hadde en omsetningshastighet på 70 dager.

4 De stigende boligprisene bidrar til økende gjeldsbelastning i husholdningene og bankene er derfor ved lånetilsagn pålagt å sjekke om lånet kan betjenes med vesentlig høyere renter enn på innvilgelsestidspunktet. Næringslivet o Generelt Det har i 2010 vært en gledelig nedgang i antall registrerte konkurser i distriktet vårt. Mens det ble registrert 20 konkursåpninger i bankens nedslagsfelt i 2009, ble dette tallet halvert i Agdenes kommune og Snillfjord kommune hadde ingen registrerte konkursåpninger i 2010 (begge hadde 2 i 2009), mens Skaun hadde 1 og Orkdal 9 (henholdsvis 6 og 10 i 2009). På den andre siden var det i de samme kommunene en liten nedgang i antall nyregistrerte foretak,- fra 80 i 2009 til 75 i o Industri Over noe tid har det skjedd betydelige endringer i eierstrukturen på større industribedrifter i vårt distrikt. Store utenlandske aktører har kjøpt seg opp i lokale storbedrifter. Hittil har det for en stor del vært positive erfaringer med dette, men en viss spenning for framtida bringer alltid slike endringer med seg. Høy kompetanse og framtidsretta teknologi taler uansett eierstruktur til disse bedriftenes fordel. Heller ikke i 2010 ble det konkludert i forhold til eventuell ny storetablering innen for solcelleindustrien i Orkdal. Både eksisterende og eventuelt nye bedrifter har spennende tider foran seg, og det å få en langsiktig kraftavtale på plass med Statkraft er blant de viktigste rammevilkårene som trolig må på plass for å trygge en fortsatt stor industriaktivitet i distriktet. o Handel Det er generelt en positiv utvikling og satsning innenfor handelsnæringen i distriktet. Likevel har enkelte deler av handelsnæringen møtt lønnsomhetsutfordringer også i 2010 og noen har derfor også valgt å avvikle virksomheten. Det er også i 2010 foretatt betydelige tiltak for å tilrettelegge for videreutvikling av tyngre varehandel i Orkdal (Bårdshaug Vest) og et større byggvarehus ble åpnet i o Bygg og anlegg, eiendomsutvikling En svært aktiv periode innenfor bygg og anlegg ble avløst av en finanskrise med tilhørende redusert aktivitet. I tillegg ble det, for sentrale deler av Orkdal, også innført et 2-årig byggeog deleforbud fram til juni Mens sentrale områder på Orkanger nå stort sett har potensial for bygging av leiligheter, er det utenfor sentrum, samt lenger sør i kommunen også flere eneboligtomter å oppdrive. I vårt nedslagfelt er det Skaun kommune som har hatt størst vekst i folketall siste år, men også Agdenes har hatt en klar økning. Dette skulle normalt tilsi at både boligbyggeaktiviteten og annen byggeaktivitet også over tid vil kunne øke i disse kommunene dersom befolkningsutviklingen fortsetter å være så positiv. Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten viste en normal årstidsvariasjon og økte på vinteren i 2010, men året sett under ett ble arbeidsledigheten litt redusert i bankens nedslagsfelt med unntak av i Agdenes.

5 Engasjement i lokalmiljøet Banken ønsker aktivt å medvirke til verdiskapningen i sitt primære markedsområde. Det skjebnefellesskapet som eksisterer mellom banken og det lokalsamfunnet den betjener, kommer til uttrykk gjennom at banken er sårbar overfor utviklingen i sitt markedsområde, samtidig som banken også er en hjørnestein som lokalsamfunnet har god nytte av. Bankens samfunnsorientering og samfunnsengasjement har kommet til uttrykk gjennom aktiv deltagelse i finansieringsløsninger lokalt. Banken må til en hver tid være seg bevisst rollen som en trygg forvalter av innskyternes midler, samtidig som den må balansere dette opp mot sin risikotakerrolle og samfunnsutviklingsfunksjon. Ut over å delta som finansieringskilde, vises også bankens engasjement gjennom betydelige bidrag som støtte til lag, organisasjoner og andre allmennyttige formål i form av gaver og sponsoravtaler. Bankens drift o Resultat Resultatet for regnskapsåret 2010 viser en god økning fra foregående år. Resultatet før skatt ble 41,2 mill. kr, som er 7,7 mill. kr høyere enn i 2009 som også var et godt år resultatmessig. Den enkeltfaktoren som mest forklarer det bedrede resultatet er en betydelig reduksjon i tap på utlån. Bankens utlånstap ble fra 2009 til 2010 redusert med 5,4 mill. kr. Resultat før skatt tilsvarer 1,36 % av bankens gjennomsnittlige forvaltningskapital. o Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjorde 1,77 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, ned fra 1,98 % i Dette fallet i rentenetto gir en kronemessig reduksjon på 3,6 mill. kr fra foregående år. Det kan være grunn til å merke seg at bankens rentekostnader på innskudd fra ordinære kunder utgjør under halvparten av bankens samlede rentekostnader. Øvrige rentekostnader gjelder ekstern funding. o Andre inntekter Netto andre driftsinntekter utgjorde 0,69 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (20,8 mill. kr), en nedgang på 0,09 % fra Andre driftsinntekter inneholder bla. netto gebyr- og provisjonsinntekter, verdipapirutbytte og netto verdiendring på verdipapirer. Netto gebyr- og provisjonsinntekter økte med 0,9 mill. kr fra 2009, mens de samlede resultateffektene av verdipapirplasseringer gav en reduksjon på 1,9 mill. kr fra o Driftskostnader Driftskostnadene utgjorde 1,10 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (33,2 mill. kr), en nedgang på 0,16 % fra Det var en kronemessig nedgang i driftskostnadene på 3 mill. kr som hovedsakelig kan forklares med reduserte pensjonskostnader. De reduserte pensjonskostnadene kommer av at bankens AFP-forpliktelse ble oppløst ved innføring av ny AFP-tilskuddslov. Dette medførte inntektsføring av 2,8 mill. kr som en engangseffekt. o Nedskrivninger på utlån De resultatførte nedskrivningene i utlånsporteføljen utgjorde 0,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (2,2 mill. kr), en nedgang på 0,20 % (5,4 mill. kr) fra Den store endringen fra 2009 skriver seg mest fra en kraftig reduksjon i konstaterte tap i 2010.

6 Balanse o Forretningsvolum Forvaltningskapitalen i banken var pr på mill. kr, en økning på 237 mill.kr (8,4 %) fra Økningen i forvaltningskapitalen forklares blant annet med volumvekst i bankens kjerneprodukter (innskudd og utlån fra kunder), samt med at banken økte sin verdipapirgjeld. o Innskudd Kundeinnskuddene i banken var ved årsskiftet mill. kr. Det var en økning på 89,0 mill. kr (5,4 %) for siste regnskapsår. o Utlån Utlån til kunder var ved årsskiftet mill. kr, en økning på 132,1 mill. kr (5,4 %) fra Av denne veksten var vekst i nedbetalingslån 52,4 mill. kr, vekst i byggelån på 26,5 mill. kr og vekst i kreditter 53,2 mill. kr. Lån til personmarkedet utgjorde mill. kr, en økning på 71,8 mill. kr (3,8 %). Lån til bedriftsmarkedet utgjorde 626 mill. kr, en økning på 60,4 mill. kr (10,7 %). Utlånene fordeler seg følgelig med 75,7 % til personmarkedet, 24,3 % til bedriftsmarkedet. I tillegg til utlån i egne bøker har banken som nevnt formidlet lån til Terra Boligkreditt (TBK). Den netto utlånsveksten i TBK var på 144,9 mill. kr og var i sin helhet gått til personmarkedet. Hadde denne netto utlånsveksten i TBK i stedet kommet i bankens egne bøker ville personmarkedsutlånene hatt en samlet vekst på 11,5 % i o Verdipapirer Banken har store deler av sin overskuddslikviditet plassert i obligasjoner, pengemarkedsfond og aksjer/egenkapitalbevis. Obligasjonsbeholdningen var ved årsskiftet bokført til 208,5 mill.kr, en nedgang på 21,1 mill.kr (-9,2 %). Porteføljen har en gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 0,51 år. Beholdningen av aksjer, egenkapitalbevis og pengemarkedsfond var ved årsskiftet bokført til 179,1 mill.kr, en økning på 97,7 mill. kr (119,9 %). Av denne beholdningen utgjør pengemarkedsfondene 136,9 mill. kr. Av aksje- og egenkapitalbevisbeholdningen er 31,6 mill. kr klassifisert som anleggsmidler. Av disse anleggsaksjene ble det i 2010 resultatført en gevinst på 2,4 mill. kr som følge av en realisasjon av aksjene i Nordito AS. Denne realisasjonen kom som en følge av at Nordito AS (som omfattet både Teller AS og BBS AS) ble fusjonert med et dansk selskap med tilsvarende virksomhet, PBS Holding AS (senere navnebytte til Nets Holding AS). Netto verdiendring på obligasjonsbeholdningen har steget betydelig også i løpet av 2010 (3,6 mill. kr). I takt med avtagende frykt for finanskrisens følger er rentepåslaget (spreaden) på obligasjoner redusert. Dette fører til stigende markedsverdier på de obligasjonene banken har i sin beholdning. Renterisikoen i obligasjonsbeholdningen er beregnet til 1,1 mill. kr (1,2 mill. kr i 2009), forutsatt en renteendring på 1 %. For å begrense markedsrisikoen har bankens styre fastsatt en ramme for bankens obligasjonsog sertifikatbeholdning (markedsverdien) på inntil 15 % av forvaltningskapitalen til enhver

7 tid, dvs. maksimum 460 mill. kr. Tilsvarende er rammen for plassering i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis fastsatt til inntil 1 % av forvaltningskapitalen pr. siste årsskifte (aksjer klassifisert som anleggsmidler inngår ikke i grensene for maksimal beholdning), dvs. maksimum 30,7 mill. kr. o Kontantstrøm Det er ingen problemer med å finansiere bankens løpende investeringer over bankens egenfinansiering. o Kapitaldekning soliditet Bankens egenkapital ved utløpet av 2010 var på 408,3 mill. kr, og hele egenkapitalen er opptjent overskudd. Egenkapitalen har økt med 29,7 mill. kr (7,9 %) fra forrige årsskifte. Kapitaldekningen er 22,7 %. Banken har et overskudd av ansvarlig kapital på 247,4 mill. kr. Soliditeten til banken er vesentlig høyere enn myndighetenes minimumskrav. Resultatdisponering Årets resultat tilføres i all hovedsak sparebankens fond. Bankens resultat for regnskapsåret utgjør kr ,- Styret foreslår følgende overføringer og disponeringer: Forslag til disponering av resultat Overført til gavefond , ,00 Overført til sparebankens fond , ,00 Sum , ,00 Risiko o Finansiell risiko Bankens finansielle risikoer består i hovedsak av kredittrisiko og rente-/kursrisiko. I tillegg har banken en likviditetsrisiko. o Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til bankens beholdning av verdipapirer. Renterisiko oppstår når rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Renterisikoen på bankens utlåns- og innlånsvirksomhet er moderat, da banken ikke lenger har utlån i egne bøker på fastrentevilkår. Det er 11,1 % av innskuddsvolumet som er på fastrentevilkår, men renterisikoen er likevel moderat pga. relativt kort rentebindingstid (maks. 12 mnd.). For stordelen av innskudds- og utlånsmassen står banken fritt til å tilpasse seg utviklingen i markedet.

8 Bankens styre har fastsatt en maksimumsramme for bankens samlede renterisiko på 5 mill. kr. Styret har også fastsatt en maksimumsramme på obligasjonsbeholdningen på 15 % av bankens forvaltningskapital. Denne markedsrisikorammen er satt for å begrense bankens eksponering på produkter som er utsatt for renterisiko. Det foretas løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor vedtatte rammer og det utarbeides kvartalsvise styrerapporter som viser størrelsen på renterisikoen og rammeutnyttelsen. o Kredittrisiko Kredittrisiko oppstår i forbindelse med bankens utlånsvirksomhet og i tilknytning til bankens beholdning av verdipapirer. Kredittrisikoen for tap på bankens utlån, plasseringer og garantier vurderes som moderat i forhold til tapsavsetninger og fondsmidler. Målsettingen er at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. I løpet av året har det vært relativt små endringer i bankens risikoprofil sett opp mot risikoklassifiseringene på utlån, men positivt er det at andelen av næringslivsutlån innenfor høy risiko er noe redusert fra Det er i 2010 kun et mindre beløp som er konstatert som tap på utlån. Også det resultatførte tapet ble betydelig mindre enn normalt nivå, 0,08 % av brutto utlån (mot 0,31 % i 2009). Kredittrisikoen for utlån og garantier overvåkes også ved å følge utviklingen i betalingsmislighold og overtrekk. Det utarbeides kvartalsvis styrerapporter som viser oversikt over utlånsporteføljens fordeling på risikoklasser, en oversikt over alle store engasjementer, eksponering mot enkeltbransjer sett opp mot gitte rammer samt utviklingen i bankens utlånsvolum fordelt på personmarked og bedriftsmarked. Det kontrolleres også at banken følger Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. At bankens vedtatte retningslinjer for kredittgivningen etterleves, følges opp gjennom vår internkontroll og ved en spesiell kredittkvalitetskontroll. Styret vurderer kredittrisikoen i våre gjenværende verdipapirer som lav. Obligasjonsbeholdningen består nå av obligasjoner utstedt av det offentlige, bankobligasjoner og obligasjoner til solide bedrifter. o Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette, står de trekkrammer banken har i Norges Bank sentralt, sammen med Norges Banks generelle likviditetspolitikk. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlånssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Av bankens utlån var 67,6 % finansiert med innskudd fra kunder og dette er samme innskuddsdekning som ved forrige årsskifte. Følgelig er avhengigheten av ekstern funding også på samme nivå. Banken har også benyttet Terra Boligkreditt (TBK) som finansieringskilde til stadig flere av bankens boliglånskunder. TBK er gjennom dette en god og prisgunstig fundingkilde for banken. Banken har i tillegg til trekkrammene en likviditetsreserve i form av bankinnskudd og plasseringer i obligasjoner, pengemarkedsfond og aksjer/egenkapitalbevis. Banken har gjennom obligasjonslån sikret seg en langsiktig finansiering og tilstrekkelig likviditet. Når det gjelder overvåkningen av likviditeten, rapporteres den til styret månedlig. I tillegg utarbeides likviditetsrisikorapport kvartalsvis.

9 Personalet og arbeidsmiljøet Bankens medarbeidere har tatt inn over seg behovet for stadig å videreutvikle egen kompetanse. Formalkompetansen er derfor også i 2010 økt og banken har fått ytterligere 6 nye nasjonalt autoriserte finansielle rådgivere. Det er også 17 medarbeidere som har oppnådd autorisasjon for salg av skadeforsikringsprodukter. Dette er blant de faktorer som medvirker til at banken har en medarbeiderstab som både er godt kvalifisert for de oppgaver den blir stilt overfor, og som tilfredsstiller de formelle krav som stilles i næringen. Personalressursen er noe redusert i løpet av 2010 ved at en medarbeider som sluttet for å gå over i en annen stilling, hittil ikke er blitt erstattet. Ved årsskiftet hadde banken 27 ansatte 13 kvinner og 14 menn - hvorav 22 på heltid og 5 på deltid. Omregnet i årsverk var det ved årsskiftet 25,8 utøvende årsverk. Banken har en målsetting om at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Arbeidsmiljøet anses å være godt. Banken har bedriftslegeordning og er medlem av HMS-tjenesten i Orkdal. I 2010 ble det registrert 284 dager med sykefravær mot 268 i Sykefraværsprosenten for 2010 ble på 5,10 % mot 4,72 % i Det er ikke konstatert skader eller ulykker i virksomheten i Banken driver ingen virksomhet som påvirker det ytre miljø negativt. Framtidsutsikter Den norske økonomien ser ut til snart å ha tatt igjen det tapte etter finanskrisen. Aktivitetsveksten er nær normal, arbeidsledigheten er noenlunde stabilisert og forbrukernes kjøpelyst er tilbake. Denne kjøpelysten medfører ytterligere løft i aktivitetsnivået. Noe av spenningen framover vil være i hvilken grad det lave rentenivået og forbrukernes kjøpelyst vil bidra til også å løfte husholdningenes gjeldsgrad til enda høyere nivåer. Dette vil i så fall øke sårbarheten for renteøkninger. For banken bidrar økt aktivitet blant annet til et mer robust næringsliv og dette bedrer mulighetene til fortsatt å håpe på lave utlånstap. Bankens rentenetto har på den andre siden fortsatt å falle, og det vil være viktig for banken at ytterligere fall i rentenetto kan begrenses. Dette for at banken også i fortsettelsen skal kunne framstå som en solid, attraktiv, veldrevet og selvstendig bank. Vår bank mener at et desentralisert sparebankvesen med lokale sparebanker fremdeles er den beste garantien for en god utvikling i bankenes markedsområder. Orkdalsbanken ønsker derfor gjennom solid drift på sin måte å bidra til at den ønskede strukturen med både små og mellomstore lokale sparebanker kan opprettholdes. Langsiktige og solide aktører viste seg å ha livets rett også i finanskrisen, og banken tror disse kjennetegnene også vil følge banker som vil overleve i framtida. Banken har vært godt tjent med å ha Terra-Gruppen som en helhetlig innholdsleverandør, og mener de mange stordriftsfordelene banken har gjennom denne alliansen, gjør at den også vil være den foretrukne i fortsettelsen. Med de utviklingstrekk vi ser i vårt markedsområde anser vi bankens utviklingsmuligheter som meget gode. Vi har kunder med høy kundetilfredshet, og dette er også en suksessfaktor

10 som vil være avgjørende for banken. Det presiseres likevel at det normalt er stor usikkerhet knyttet til vurdering av framtidige forhold. Styret er godt tilfreds med bankens årsresultat i Styret konkluderer med at det er grunnlag for fortsatt drift med salg av finansielle produkter og tjenester. Ved utarbeidelse av årsregnskapet er det benyttet regnskaps- og vurderingsprinsipper i samsvar med dette. Avslutningsvis vil styret rette en stor takk til bankens erfarne og godt kompetente medarbeidere for målrettet og god innsats i året som gikk. Orkanger, den 17. februar 2011 i styret for Orkdal Sparebank: Oddbjørn Bang/sign Arnt Tronvoll/sign Gudny Holden/sign Styrets leder Turid Dalen/sign Sidsel Rian/sign Bernt Tungen/sign Erlend Eriksen/sign Odd Aune/sign Banksjef

11 RESULTATREGNSKAP (1000 kr) 1 RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter 2g Note RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader 9c I NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABLE AVKASTNING 3.1 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER 5.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonskostnader NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP AV VALUTA OG VERDIPAPIRER 6.1 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Valuta ANDRE DRIFTSINNTEKTER 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER III SUM DRIFTSINNTEKTER LØNN OG GENERELLE ADM.KOSTNADER Lønn mv.: Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Lønn mv Administrasjonskostnader AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Ordinære avskrivninger ANDRE DRIFTSKOSTNADER 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader 9c, IV SUM DRIFTSKOSTNADER V DRIFTSRESULTAT FØR TAP TAP PÅ VERDIPAPIRER, UTLÅN, GARANTIER M.V 11.1 Tap på utlån 2e VI RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT NEDSKRIVNING/TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ANLEGGSMIDLER Gevinst/+tap Skatt på ordinært resultat 9b VII RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET OVERFØRINGER Overført fra gavefond Til disposisjon DISPONERINGER 6a Overført til sparebankens fond Utbetalte gaver Overført til gavefond Disponert

12 BALANSE (1000 kr) EIENDELER 1 KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Note UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER 2, 8b 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån SUM UTLÅN FØR SPESIFISERTE OG USPESIFISERTE TAPSAVSETNINGER Individuelle nedskr på utlån 2d,e Nedskriving på grupper av utlån 2 d,e SUM NETTO UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER OVERTATTE EIENDELER 2g SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre AKSJER Aksjer, andeler og grunnfondsbevis IMMATERIELLE EIENDELER 9 b 10.2 Utsatt skattefordel VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner og inventar Bygninger og andre faste eiendommer ANDRE EIENDELER 12.2 Andre eiendeler FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTN, OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 8c Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER

13 BALANSE (1000 kr) GJELD 14 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Note INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 15.1 Uten avtalt løpetid Med avtalt løpetid GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 16.1 Sertifikatgjeld Obligasjonsgjeld ANNEN GJELD 17.3 Annen gjeld 9 b PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER 19.1 Pensjonsforpliktelser 8c SUM GJELD EGENKAPITAL 22 OPPTJENT EGENKAPITAL Sparebankens fond Gavefond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: 23 BETINGEDE FORPLIKTELSER 23.1 Garantier overfor kunder Garanti overfor Terra BoligKreditt Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Pantsikkerhet overfor Norges Bank Orkanger, den 31. desember februar 2011 Oddbjørn Bang/sign Arnt Tronvoll/sign Erlend Eriksen/sign Styrets leder Turid Dalen/sign Gudny Holden/sign Bernt Tungen/sign Odd Aune/sign Banksjef Sidsel Rian/sign Fastsatt i forstanderskapet den 28. februar 2011 Oddvar Gjerstad/sign Forstanderskapets leder

14 Noter til regnskapet for år 2010 Innholdsfortegnelse 1. Generelle regnskapsprinsipper 2. Utlån, overtatte eiendeler, risiko, mislighold og tap a Utlån fordelt etter sektorer/næringer inkl Terra Boligkreditt AS b Garantier c Utlån og garantier fordelt etter geografi d Tapsutsatte engasjementer e Tap på utlån f Risikoklassifisering av utlån og garantier g Overtatte eiendeler 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer a Verdsettelse og spesifikasjoner b Ansvarlig lånekapital i andre selskaper 4. Aksjer og eierinteresser a Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler 5. Varige driftsmidler a Verdsettelse b Spesifikasjon av postene c Leieavtaler 6. Ansvarlig kapital a Egenkapital b Kapitaldekning 7 Likviditetsforhold finansiering a Restløpetid for hovedposter b Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 8 Opplysninger om ansatte og tillitsvalgte a Ansatte b Ytelse til ledende personer/tillitsvalgte c Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste- og tillitsmenn 9 Diverse andre tilleggsopplysninger a Skatter - definisjoner b Skatter - beregninger c Sikringsfondsavgift 10 Spesifikasjon av gebyrer og provisjoner Kontantstrømanalyse

15 Note 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Bankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er i regnskapet omregnet til midtkurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Ved beregning av virkelige verdier, er observerbare markedsverdier lagt til grunn. I notenes tabeller er alle tall oppgitt i hele tusen kroner, så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Driftsmidler Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidles økonomiske levetid. Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. Sikrings- og porteføljevurdering Banken vektlegger risiko og sikkerhet ved prising av sine engasjementer. Det er derfor normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på utlån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko. Ved lån til boligformål skilles det mellom lån innenfor og utenfor 60 % av vurdert verdi når det gjelder personkunder. Kredittrisikoen overvåkes gjennom misligholdsrapportering og bransjevurderinger. Kredittkontroll og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges stor vekt. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko kan oppstå i forbindelse med bankens utlånsvirksomhet og i tilknytning til bankens beholdning av verdipapirer. Bankens policy, kompetanse, rutiner og kontroller på kredittområdet skal være slik at det sikrer en sunn og langsiktig utvikling og god avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens verken på kort eller lang sikt. Bankens regelverk i kredittpolicy og markedspolicy setter rammer for bankens eksponeringer, nettopp for å begrense denne kredittrisikoen. Utlån Bankens engasjementer vurderes i utgangspunktet til pålydende, med unntak av tapsutsatte og misligholdte engasjementer. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer blir vurdert i henhold til Finanstilsynets forskrifter. Alle større engasjementer blir gjennomgått flere ganger pr år for å vurdere om objektive bevis for verdifall er til stede. Virkelig verdi av utlån Det alt vesentligste av bankens utlån er basert på avtaler om flytende rente. For disse utlånene vurderes virkelig verdi å tilsvare balanseført verdi. Bankens utlån til fastrente vil medføre avvik mellom balanseført verdi og virkelig verdi. Utlån til fast rente utgjør kun 0,01 % av samlede utlån. Virkelig verdi er derfor tilnærmet lik balanseført verdi for bankens samlede utlån, og det er derfor ikke gjort ytterligere beregninger for 2010

16 Overtatte eiendeler Som et ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar selskapet i noen tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtagelse verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi, men aldri høyere enn hovedstol inklusive renter. Verdsettelse av aksjer og obligasjoner Verdipapirbeholdningen i Orkdal Sparebank består av plasseringer foretatt på bakgrunn av likviditetskravet, samt plassering av likviditetsoverskudd. Hensikten med beholdningen er å gi banken en stabil avkastning over lengre sikt. I relasjon til regnskaps- og kapitaldekningsreglene har banken ikke definert å ha handelsportefølje. Kortsiktige plasseringer i aksjer er i bankens regnskap vurdert individuelt til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Aksjer som er klassifisert som langsiktig plassering er vurdert til anskaffelseskost og reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Aksjene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdien er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art. Sertifikater og obligasjoner er vurdert og bokført til den laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Periodisering - inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Forskuddsbetalte inntekter og ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres, og føres i balansen som et tilgodehavende. Gebyr inntektsføres løpende, i tråd med Finanstilsynets retningslinjer. Inntektene overstiger ikke kostnadene ved etablering. Gjeld Utstedte obligasjoner er oppført i balansen til pålydende verdi med tillegg av overkurs og fradrag av underkurs. Overkurs inntektsføres og underkurs kostnadsføres planmessig som en justering av løpende rentekostnader frem til obligasjonenes forfall. Skatt Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i henhold til norsk regnskapsstandard om resultatskatt. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført, Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter. Banken har pr ingen finansielle derivater. Leasing Factoring Det foreligger ingen leasing- eller faktoringavtaler. Banken har ingen tilknyttede selskaper eller datterselskaper.

17 Note 2 UTLÅN, OVERTATTE EIENDELER, RISIKO, MISLIGHOLD OG TAP Note 2a Utlån fordelt etter sektorer/næringer inkl Terra Boligkreditt AS Ubenyttede Brutto utlån Garantier rammekreditter Jordbruk og tilknyttede tjenester Skogbruk og tilknyttede tjenester Bergverksdrift og utvinning Industri El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 0 7 Utvikling av byggeprosjekter Bygge- og anleggsvirksomhet ellers Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport ellers og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Omsetning og drift av fast eiendom Faglig og finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Tjenesteytende næringer ellers SUM Næring Personmarked SUM i egne bøker Terra Boligkreditt AS Totalsum Note 2b Garantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Andre garantier Garanti overfor Terra Boligkreditt Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Ingen del av det totale garantiansvaret er kontragarantert i andre finansinstitusjoner.

18 Note 2c Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garantier Utlån Garantier Orkdal Agdenes Skaun Snillfjord Trondheim Norge forøvrig Utlandet SUM % av bankens utlån er innenfor det geografiske området som banken definerer som sitt primærområde, et område hvor storparten av bankens ansatte er født og oppvokst i, og følgelig har gode kunnskaper om også i forhold til risiko. Note 2d Tapsutsatte engasjementer Tapsutsatte engasjementer er misligholdte eller ikke misligholdte engasjementer hvor kundens økonomiske situasjon, i kombinasjon med verdien av bankens sikkerhet, tilsier at et tap er sannsynlig Tapsutsatte engasjementer Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjementer Opptjente, ikke inntektsførte renter på tapsutsatte engasjementer i løpet av året Endret regnskapsprinsipp fra 2006 i forbindelse med implementering av ny utlånsforskrift. Opptjente renter på utlån med nedskrivning for tap blir nå resultatført. Pr 2010 utgjør rentebeløpet kr ,- og inngår i resultatpost 1.3 Misligholdte engasjementer Et engasjement ansees som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Netto misligholdte engasjementer mndr mndr mndr mndr Over 1 år Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivninger (på misligholdte) Netto misligholdte engasjementer

19 Netto øvrige tapsutsatte engasjementer Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer Individuelle nedskrivninger (på øvrige) Netto øvrige tapsutsatte engasjementer Individuelle nedskrivinger for tap på utlån Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall, skal lånet nedskrives for verdifall. Vurderingen skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Slike vurderinger kan også foretas for utlån som ikke anses som vesentlige Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger for tap på utlån Ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån, inndeles utlånene i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitors evne til å betale ved forfall Gruppevise nedskrivninger Note 2e Tap på utlån Det er kun foretatt nedskrivning på utlån og fordringer på kunder i balansepost 4. Individuelle tapsnedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån pr Periodens konstaterte tap med tidligere individuell nedskrivning Økning i individuelle nedskrivninger Nye individuelle nedskrivninger Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån pr Gruppevise tapsnedskrivninger Gruppevise nedskrivninger på utlån pr Endring i perioden - - Gruppevise nedskrivninger på utlån pr Periodens tapskostnader: Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap MED tidligere individuell nedskrivning Periodens konstaterte tap UTEN tidligere individuell nedskrivning Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader Bankens netto resultatførte tap på utlån i 2010 tilsvarte 0,08 % av brutto utlån, mens individuelle og gruppevise nedskrivninger for tap på utlån utgjorde 0,58 % av brutto utlån.

20 Note 2 f Risikoklassifisering av utlån og garantier Risikoklassifiseringssystemet er integrert i saksbehandlersystemet. Klassifisering skjer både for Personmarked og Næringsliv på grunnlag av Økonomi, som vektlegger nøkkeltall som Rentabilitet, Soliditet, Likviditet og Finansiering, samt verdivurdering av stilte sikkerheter. Risikoklassene grupperes i hovedgruppene LAV, MIDDELS og HØY i henhold til følgende tabell: Sikkerhet A B C D E Økonomi A Lav Lav Middels Middels HØY B Lav Lav Middels Middels HØY C Lav Middels Middels HØY HØY D Middels Middels Middels HØY HØY E Middels Middels HØY HØY HØY Utlån fordelt på risikogrupper pr : Brutto utlån Garantier Ubenyttet rammekreditt Individuell nedskr. Risikogruppe: Personkunder: Lav risiko Middels risiko Høy risiko Sum personkunder Næringsliv: Lav risiko Middels risiko Høy risiko Sum næringsliv TOTALSUM Innen bedriftsmarkedet vurderes 92 % av utlånsporteføljen å ha lav eller middels risiko, mens 8 % vurderes å ha høy risiko. For 2009 var tilsvarende tall 88% Lav/Middels og 11% høy. Innen personmarkedet er 99 % klassifisert med lav eller middels risiko og 1 % med høy risiko, det samme som i Ved et fremtidig moderat rentenivå, vurderes risikoen innenfor både bedrifts- og personmarkedet som stabil. Note 2 g Overtatte eiendeler Banken har overtatte eiendeler i form av bygninger etter en konkurs i Orkdal Boligbyggelag. Meglers verdivurderinger av de berørte eiendommer ble lagt til grunn ved verdivurdering av overtakelsen. Beløpet inkludert årets påløpte kostnader med fradrag av solgte leiligheter fremgår i balansepost 5. Beløp Overtatte eiendeler pr Påløpte kostnader i perioden Solgte leiligheter Balansepost Renter på salgsinntekter utgjør kr ,- og fremgår i resultatpost 1.5