Kommuneplanens handlingsdel Budsjett Rådmannens forslag

Transkript

1 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2016 Rådmannens forslag

2 OPPBYGGING AV DOKUMENTET: Kommuneplanens handlingsdel består av 5 hoveddeler: Utviklingstrekk; Her framkommer en overordnet oversikt over tjenesteproduksjonen og analyse over demografi, sosioøkonomiske og organisatoriske kjennetegn. Rammebetingelser; Denne delen består av en oversikt over de forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet. Profil og prioriteringer; Beskriver prioriteringene, politikken og strategiene for både samfunns- og tjenesteutviklingen. Kommuneplanens samfunnsdel; Her beskrives prosjekt og tiltak som følges for å nå vedtatte mål og strategier i perioden. Rapporteringsområder; Denne delen beskriver tjenestene, deres utfordringsbilde og innsatsområder med tilhørende analyser og produksjonsmål. Vedlegg; Vedlegg trykkes ikke men finnes på kommunens hjemmesider Foto: Anne Synnøve Horten og Gunn Beate Reinton Rulnes 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 5 INNLEDNING... 9 UTVIKLINGSTREKK SOSIOØKONOMISKE OG DEMOGRAFISKE KJENNETEGN ARBEIDSKAPITAL OG LÅNEGJELD TJENESTEDATA - KOSTRA ORGANISASJONEN RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER FINANSKOSTNADER PENSJONSKOSTNADER LIKVIDITET FLYKTNINGSITUASJONEN OG SVELVIK KOMMUNES ANSVAR FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV PROFIL OG PRIORITERINGER UTFORDRINGSBILDE OG MULIGHETSROM NYE TILTAK - OPPFØLGING AV RAMMESAK RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ØKONOMI DRIFTSBUDSJETT 2016; ØKONOMIPLAN INVESTERINGSBUDSJETT 2016; ØKONOMIPLAN OPPSUMMERING

4 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANSTRATEGI MÅL, STRATEGIER OG TILTAK TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER EFFEKTMÅL RAPPORTERINGSOMRÅDER POLITIKK OG SENTRALADMINISTRASJON OPPVEKST OG UTDANNING HELSE, SOSIAL OG OMSORG VEKST OG UTVIKLING

5 FORORD De norske kommunene er generalistkommuner. Dette innebærer at alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til innbyggerne, planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, oppgavene som myndighetsutøver og ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur, eller andre kjennetegn. TJENESTEYTER, MYNDIGHETSUTØVER, SAMFUNNSUTVIKLER OG DEMOKRATISK ARENA Som kommune er derfor vårt oppdrag bredt og sammensatt; Svelvik kommune som tjenesteyter skal Levere kvalitet i alle tjenester Sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser Arbeide for likeverdighet Kommunen har en viktig rolle som produsent av velferdstjenester, og staten stiller krav til de kommunale tjenestene. Et sentralt nasjonalt mål er at tjenestene skal være likeverdige. Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere og mellom geografiske områder har vært et sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten. Kravene til tjenesteytingen er formulert i lov og forskrifter, og i nasjonale mål for oppgaveløsningen presentert i de årlige budsjettproposisjonene. Sektormyndighetene stiller generelt krav til god kvalitet i tjenestene og at tilbudet tilpasses den enkelte. Kommunene har i dag en bred og omfattende oppgaveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstjenester som barnehager, grunnskoler, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Videre har de ansvaret for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, havner, kommunale veier, lokalt miljøvern og renovasjon. Svelvik kommune som myndighetsutøver skal Sikre rettssikkerhet for sine brukere og innbyggere Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov. Kommunene kan for eksempel fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele tilskudd og gi bevilgninger. Myndighetsutøvelsen kan være rettet mot enkeltindivider, bedrifter eller organisasjoner. Kommunes mangfoldige oppgaveportefølje innebærer at kommunen for eksempel fatter vedtak innenfor grunnopplæringen, vedtak om tildeling av sykehjemsplass, vedtak om byggetillatelser ulike tilskudd til kulturformål og fatter vedtak knyttet til spesialiserte oppgaver som psykiske helsetjenester og barnevern. Rollen som myndighetsutøver er nær beslektet med kommunens rolle som tjenesteleverandør. Offentlig virksomhet har tradisjonelt håndtert ansvaret for myndighetsutøvelsen og tjenesteutøvelsen parallelt i samme organisatoriske enhet. Myndighetsutøvelse er i denne 5

6 sammenhengen å forstå som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Svelvik kommune som samfunnsutvikler skal Sørge for en helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegge for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kommunenes rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Svelvik kommune som demokratisk arena skal Ivareta betydningsfulle oppgaver og rammestyring Utøve lokal politisk styring Arbeide for et levende lokalt folkestyre Være en aktiv lokal politisk arena Kommunene i Norge er sterkt knyttet til demokratiske verdier og en demokratisk tradisjon. I over 170 år har innbyggerne lokalt hatt anledning til å velge sine egne folkevalgte organer i kommunene - kommunestyrene. Kommunenes demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige ytelser. Kommunene sikrer innbyggerne bedre innflytelse over egen hverdag. At innbyggerne har anledning til selv å velge sine lokale politiske ledere og å stille dem til ansvar for deres innsats er en del av kjernen i hele vårt demokratiske system. Kommunens ledelse må ta hensyn til hva innbyggerne mener om kommunen som demokratisk organ, om de tjenestene kommunen tilbyr og hvordan pengene prioriteres. Dette er også en spore til effektivitet i den enkelte kommune. GODE RESULTATER Kommuneplanens handlingsdel er Svelvik kommunes plan for videre utvikling av tjenester, myndighet, samfunn og demokrati. Bakgrunnen for hovedprioriteringene i dokumentet ligger i kommunens oppdrag og økonomiske situasjon: Svelvik kommune har i perioden fram til 2013 drevet flere år med driftsunderskudd Svelvik kommune hadde ved utgangen av 2012 en tjenesteproduksjon og aktivitetsnivå som lå over 42 mill kroner høyere enn inntektsgrunnlaget og vedtatt budsjett på ca 370 mill kroner kunne romme Svelvik kommune måtte våren 2013 øke driftskreditten fra -30 til -60 mill for å kunne betale sine forpliktelser, som lønn til ansatte 6

7 Svelvik kommune utredet, drøftet og vedtok 144 tiltak i 2013; kutt i alle tjenester og funksjoner Korrigert årsregnskap 2013 viste et resultat på -0,8 mill kroner I juni 2014 ble driftskreditt redusert fra -60 til -30 mill kroner Kommunestyret har vedtatt flere større omlegginger som er gjennomført i 2014 og 2015, innen skole og barnehagestruktur, boligsosiale utviklingsprosjekt og endret tjenesteprofil for helse- og omsorgstjenestene Resultat for 2014 ble et driftsoverskudd på ca 5,5 mill til nedbetaling av akkumulert driftsunderskudd fra tidligere år Akkumulert driftsunderskudd, merforbruk fra tidligere år, var ved inngangen til 2015 redusert til ca 38 mill kroner Pr. oktober 2015 tilsier prognosen et driftsoveroverskudd på ca 9 mill kroner i 2015 som skal benyttes til nedbetaling av akkumulert driftsunderskudd fra tidligere år Organisasjonen driver med høy risiko både med hensyn til internkontrollsystematikk, arbeidsmiljø og tjenestekvalitet i og med at det ikke ligger noen buffer for uforutsette hendelser eller tilstrekkelig ressurser til nødvendig innsats for omstillingsarbeidet. Illustrasjonen over viser utviklingen i tidligere års merforbruk. Den midlertidige forbedringen i driftsresultatene i 2010 og 2011 kom som følge av innføring av eiendomsskatt. I 2014 ble det levert et resultat 1,4 mill bedre enn budsjettert. Dette innebærer at Svelvik kommune ved inngangen til 2015 hadde opparbeidet seg en buffer på 1,4 mill mht avtalen med Fylkesmannen og forpliktende plan/robek. 7

8 PRIORITERT INNSATS Hovedstrategiene i Kommuneplanens handlingsdel er en videreføring av kommunestyrets vedtak for budsjett 2013, 2014 og Dette i tråd med forpliktende plan jf. Fylkesmannen i Vestfold og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vedtatt i 2013: Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra skal være nedbetalt i 2018 Rask og kontinuerlig omstilling i tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår befolkning til en hver tid har Bred satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid Investering i våre medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmiljø Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus på kvalitet, effektivitet og brukertilfredshet. Prioriteringene kommer til syne i mål og tiltak i planen, i økonomiske disponeringer i drifts- og investeringsbudsjettet og beskrivelse av innsatsområder for de enkelte tjenester. Planen bærer preg av at kommunestyret har vedtatt å arbeide for en kommunesammenslåing med Drammen og kommuner i Drammensregionen. Behovet for å prioritere innsats mht utviklingsprosjekter er tydelig beskrevet. Det forestående reformarbeidet vil være krevende og omfattende. Vi er motiverte, og ser fram til å bidra til at kommunestyret lykkes i sin ambisjon. Vi ser at det vil være særlig viktig at vi evner å levere de resultat som forventes, både økonomisk og i tjenestene for å bidra til ønsket vekst og utvikling, også i en ny kommune. KOMMUNESTYRET BESTEMMER Kommunestyret har et krevende oppdrag. Beslutninger tilknyttet både budsjett og kommunereform er deres ansvar. Åpent engasjement og debatt både i organisasjonen og lokalsamfunnet utløser mye energi og hardt arbeid. Det er etter min mening det beste grunnlag for fortsatt å kunne sette gjennomføringskraft bak politiske vedtak. Dette er vårt felles ansvar. Mål, tiltak, prioriteringer og budsjettrammer i kapittel Profil og prioriteringer og Kommuneplanens samfunnsdel fremmes som vedtak for kommunestyret. Det arbeides godt i partssammensatte utvalg, for å sikre omforente, helhetlige og gode løsninger i vår utfordrende situasjon. Tilsvarende hos våre medarbeidere og ledere. De arbeider hardt, de deler sin kunnskap og sine synspunkter slik at vi kan finne den beste veien videre. Det utvises stor profesjonalitet, og det utøves mye godt lederskap og ansvarlighet i vår organisasjon, daglig. En stor takk til alle mine medarbeidere som har bidratt i vårt arbeid med å spisse oppdraget ytterligere. Vi er ikke i mål men kommunestyret har vedtatt en god plan og vi løser oppdraget sammen! Gro Herheim Rådmann Svelvik,

9 INNLEDNING Kommunens plandokumenter skal være korrekte, rimelig lett å lese og mulig å forstå for en person uten økonomisk eller regnskapsfaglig utdanning. Kommuneplanens handlingsdel skal videreutvikles slik at den får en oppbygging og struktur som: gir bedre styringskraft for politisk ledelse gir bedre innsyn i hvilke mål og resultat som leveres for kommunens innbyggere forenkler rapporteringsprosessene for administrasjonen Strukturen fra Kommuneplanens handlingsdel er videreutviklet med ambisjon om å gi kommunestyret en enda mer detaljert kunnskap om budsjettmessige disponeringer og konsekvenser, samt at budsjettet som verktøy for god rammestyring styrkes. I årets dokument er den største endringene å finne ved at en rekke tiltak i oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel nå er fjernet. Bakgrunnen for dette er at de enten er levert, inngår i ordinær drift, inngår i større/prioriterte prosjekter, ivaretas i annet planverk eller ikke er prioritert i perioden. ÅRSHJULET Det politiske årshjulet i Svelvik kommune er bygget opp omkring 5 større politiske beslutningspunkt: Rammesaken Kommunestyrets bestilling til rådmannen mht neste års budsjett Kommuneplanens handlingsdel og budsjett for neste periode 1. Tertialrapport mulighet for å justere mål og virkemiddelbruk 2. Tertialrapport mulighet for å justere mål og virkemiddelbruk Årsevaluering Årsregnskap og årsrapport for tjenester og samfunn I modellen under vises framdriften i arbeidet med det enkelte budsjettdokument; fra bestilling av rammesaken til evalueringen. Likeledes vises det hvilke saker kommunestyret får til behandling det enkelte år. 9

10 BESLUTNINGSGRUNNLAG Arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel er en pågående prosess fra det øyeblikk årsregnskap og evaluering fra 2014 foreligger i mars og Kommuneproposisjonen fremmes i mai. Arbeidet spisses og konkretiseres med bakgrunn i de prioriteringer Kommunestyret vedtar i Rammesaken 2016 og presenteres samlet i dette dokumentet; Kommuneplanens handlingsdel , Budsjett Et betydelig antall konkrete tiltak er vurdert og ligger som grunnlag for årets budsjett. Likeledes er det en rekke styringsdokumenter som ligger til grunn for de vurderinger og forslag som fremmes i planen. Modellen under nevner de mest sentrale dokumentene og prosessene: Kommuneproposisjon og Statsbudsjettet 2015 Kommuneplanens samfunnsdel Rammesak 2016 Fylkesmannens forventnings-brev 2015 Årsevaluering 2014 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL BUDSJETT 2016 Tertialrapporter 2015 Årsregnskap 2014 Kommunebarometeret 2015 Tjenestenes gjennomgang 2015 Måneds-rapporter 2015 FOLKEVALGT I SVELVIK Det er initiert et årlig program i samarbeid med KS der både politisk og administrativ ledelse deltar, sammen med tillitsvalgte og andre råd/utvalg, i den hensikt å styrke den politiske gjennomføringskraften og tydeliggjøre det politiske handlingsrommet; Folkevalgt i Svelvik. Det vurderes som særlig viktig at nytt kommunestyre vinteren 2015/2016 får informasjon og veiledning, slik at de på best mulig vis settes i stand til å ta viktige avgjørelser, både med hensyn til vedtak tilknyttet Kommunereformen og Kommuneplanens handlingsdel. 10

11 RETNINGSLINJER FOR POLITISK BEHANDLING Det er utarbeidet retningslinjer for forberedelser og behandling av kommuneplanens handlingsdel. Retningslinjene rulleres årlig og vedtas på nytt i første møte i Kommunestyret etter vedtak i sak om Kommuneplanens handlingsdel. Arbeidet er delt inn i to hovedfaser: Ved å innføre et årshjul for selve budsjettprosessen (gjennomføre budsjettprosessen, evaluere denne og rullere retningslinjene) kan dette bidra til en kontinuerlig forbedring av arbeidet slik at effekten og nytten styrkes mht økt politisk gjennomføringskraft, gode debatter, forenkling og bedre involvering av innbyggere og ansatte. 11

12 12

13 UTVIKLINGSTREKK SOSIOØKONOMISKE OG DEMOGRAFISKE KJENNETEGN Befolkningsutvikling og prognose P Svelvik kommune har over mange år hatt en svak befolkningsutvikling, men hadde fra 2014 til 2015 en vekst på 21 personer eller 0,32 %. Søylene som fremvist i diagrammet fra 2016 og frem til 2028 er basert på det såkalte nasjonale middelalternativet for perioden Befolkningsutvikling 0-15 år P år 6-15 år 13

14 Aldersgruppen 0-15 år har hatt den klart svakeste utviklingen i de siste 10 til 15 årene. Nedgangen er alvorlig i økonomisk sammenheng fordi disse gruppene veier tungt i inntektssystemet og fordi stadig fallende inntekter fører til at kommunen står i et stadig behov for å redusere kostnader. Prognosene basert på middelalternativet viser en svak vekst i aldersgruppen 0-5 år, men en ytterligere nedgang i aldersgruppen 6-15 år. Med et allerede opparbeidet etterslep i forhold til prognosen er det å vente at denne utviklingen vil bli svakere enn det prognosen viser. Til tross for den sterke nedgangen i antall barn og unge har Svelvik kommune fortsatt en relativt ung befolkning sett i landssammenheng. Befolkningutvikling 67 år P år år Befolkningsgruppen år har vokst kraftig fra 2006 og frem til 2015 og det er i årene fremover forventet en forsterket vekst. Utviklingen i aldersgruppen har allerede begynt og merkes i de hjemmebaserte tjenestene og det må i årene fremover påregnes at denne tjenesten må styrkes ytterligere. Aldersgruppen over 80 år har i mange år vært relativt stabil, men fra 2020 og fremover er det forventet at denne gruppen vil øke raskt. 14

15 Behovsprofil - nøkkeltall Svelvik Kostra 07 Andel kvinner 49,5 49,4 Andel menn 50,5 50,6 Andel skilte og separerte år 14,3 11,6 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,7 1,5 Andel uførepensjonister år 10,4 9 Andel enslige innbyggere 80 år og over 64,2 62,7 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,3 78,7 Levendefødte per 1000 innbyggere 7 11,3 Innflytting per 1000 innbyggere 72,6 68,2 Utflytting per 1000 innbyggere 67,1 59,7 Andel innvandrerbefolkning 11,6 12,7 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,7 14 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 14,4 13,5 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 10,4 11,7 Andel arbeidsledige år 3,2 2,3 Andel arbeidsledige år 2,1 1,7 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 50,2 49,2 ARBEIDSKAPITAL OG LÅNEGJELD Arbeidskapital og netto driftsresultat 4 2 0,6 1, ,6-1,6-4, , ,2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Svelvik kommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 1,6 % og dette var en kraftig forbedring i forhold til 2012 og Anbefalt resultatgrad er 2-2,5 % for og kunne avsette midler til investeringer og ha en robust økonomi. For Svelvik kommune betyr dette at netto driftsresultat bør økes med 3-4 millioner kroner i forhold til Arbeidskapitalen er et uttrykk for kommunens evne til å håndtere de løpende forpliktelsene (tilgjengelige likvide midler i forhold til kortsiktig gjeld/forpliktelser). Likviditetssituasjonen i Svelvik kommune var i 2012 og 2013 svært utfordrende, men bedret seg noe i Til tross for 15

16 bedringen i 2014 vil Svelvik kommune måtte drive med betydelige positive driftsresultater i mange år fremover for at den likviditetsmessige situasjonen skal være god og det skal unngås å benytte kassekreditt i enkelte perioder gjennom året. Netto lånegjeld pr. innbygger Svelvik kommune har en relativt sett lav netto lånegjeld pr. innbygger og har de senere årene hatt et lavt investeringsvolum. Dette har ført til at netto lånegjeld pr. innbygger er redusert fra 2012 til Samtidig er det slik at investeringene som ble foretatt i perioden i stor grad ble gjennomført på skole og barnehage, mens det i årene fremover vil være behov for relativt store investeringer i pleie- og omsorgssektoren. Netto lånegjeld pr. innbygger vil derfor øke i og belastningen i form av renter og avdrag i driftsbudsjettet må påregnes å øke fra dagens nivå. TJENESTEDATA - KOSTRA KOSTRA er en forkortelse for KommuneStatRapportering og er basert på avlagt regnskap for angjeldende regnskapsår og tjenestedata som rapporteres årlig. Sammenligning med andre kommuner kan være en pekepinn på om man bruker ressursene effektivt, men det er en betydelig feilkilde knyttet til ulik tolkning av hvordan ulike utgifter skal regnskapsføres. Det kan derfor være minst like hensiktsmessig å sammenligne sin egen utvikling over tid innenfor samme fagområde. KOSTRA kan aldri være eneste rettesnor for egen prioritering, men kan sammen med egen kunnskap om tjenestene være et verktøy for å analysere alternative strategier for videre utvikling. 16

17 KOSTRA UTVIKLINGEN AV NØKKELTALLENE VISER EN STERK BEDRING Svelvik kommune har forbedret sin rangering siste to år fra plass 406 i 2013 til 266 i SVELVIK KOMMUNE DRIVES MEGET KOSTNADSEFFEKTIVT Kommunebarometeret rangerer Svelvik kommune som den mest kostnadseffektive av de kommunene vi ligner mest på: I oversikten over beregnes rangeringen ut fra netto utgifter innen hver tjeneste/sektor, det korrigerer for utgiftsbehovet og får dermed i prinsippet sammenliknbare kostnader per innbygger. De ulike nøkkeltallene er vektet om lag på nivå med de ulike tjenestenes økonomiske størrelse. Kodene i kolonnene over betyr: Kode ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 SEKTOR - TJENESTEOMRÅDE GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl. SFO), per innbygger (30 %). Korrigert for elever i private/statlige skoler. Korreksjonen gjøres ved å legge trekket i statsbudsjettet oppå netto driftsutgifter (ettersom trekket tilsvarer hva kommunen i teorien skulle hatt av utgifter til disse elevene). Dernest korrigert for kostnadsnøkkelen for grunnskole. PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, per innbygger (35 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, per innbygger (15 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for barnehage. BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for barnevern. SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for sosialtjenesten. KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for kommunehelse. ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, per innbygger (5 %). Korrigert for kostnadsnøkkelen for administrasjon. (Svelvik kommune har pr ikke hatt kapasitet til å fordele utgiftene til administrasjon på den enkelte tjeneste. Dette vil gjøres fra 2015 slik at rangeringen fra 2016 blir sammenlignbar med andre kommuner.) 17

18 ORGANISASJONEN ORGANISASJONSUTVIKLING I SVELVIK KOMMUNE HAR HOVEDFOKUS PÅ: Videreutvikling og implementering av gode internkontroll-system Videreutvikling og implementering av gode og effektive arbeidsformer Videreutvikle og implementere organisasjonsjusteringer Å løfte fram at medarbeiderskap dreier seg om å ta ansvar og lede organisasjonen videre i et forpliktende samspill med fokus på: o Arbeidsglede og engasjement o Åpenhet og tillit o Fellesskap og samarbeid o Ansvarlighet og handlingsevne Det drives kontinuerlig organisasjonsutvikling (OU) både med hensyn til organisering, arbeidsformer, myndighetsfordeling, systemutvikling m.v. Arbeidet skal bidra til effektivisering, arbeidsglede og kvalitet i tjenesteproduksjonen, gjennom å: Tydeliggjøre at vi er en politisk styrt organisasjon Tydeliggjøre ansvar og delegere myndighet og hverdagsmakt til alle medarbeidere Bygge et godt og inkluderende arbeidsmiljø i samskaping med tillitsvalgte og verneombud Styrke vår dialog og deltagelse i organisasjonen og med samfunnsaktører for øvrig Motivere til felles lederskap på tvers av tjenester og avdelinger Øke innovasjonskrafta i tjenesteutviklingen Realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Styrke organisasjonens kompetanse vedr. mål og resultatoppfølging, kvalitetssystem, arkiv, personal- og økonomistyring Etablere samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen, spesielt innen oppvekstfeltet og boog arbeidsmarkedsstrategier. Styrke kapasiteten innen tekniske tjenester, særlig innen bygg- og prosjektledelse Prioritere bruken av kultur- og byutviklingstjenester for å fremme helse, vekst og verdiskaping Legge til rette for utvikling av framtidens Svelvikskole Fremme barnehagen som tiltaksarena og bruk av deres kompetanse i oppvekstfeltet Prioritere grunnleggende velferdstjenester som å styrke arbeidslinja og botilbud til alle Bygge en helse- og omsorgstjeneste, med alle trinn i omsorgstrappa Etablere en arbeidsform som sikrer at ressursflyten innen våre helse- og omsorgstjenester til en hver tid er i tråd med våre brukeres behov Styrke kapasitet og kompetanse for våre stab- og støttefunksjoner 18

19 ORGANISASJONSMODELL Vår organisering skal være forståelig for innbyggere og ansatte, og gi grunnlag for god styring for våre folkevalgte. Det drives kontinuerlig justering i organisasjonsmodellen, ut fra framdrift i omstillingsarbeidet, tilgjengelige ressurser og politiske prioriteringer. Vi er pr organisert i en tradisjonell 3- nivåmodell, med tjenesteledere i team med avdelingsledere for de enkelte tjenesområdene. Arbeidsformen i valgt organisasjonsmodell er forutsatt: Utstrakt delegering av ansvar og beslutningsmyndighet til tjenesteproduserende ledd nærmest mulig brukerne Tverrfaglig resultatansvar, på tvers av fag- og tjenesteområder Større resultatansvar for ledere i organisasjonen innbefatter personal, budsjett, tjenesteomfang og kvalitet, samt internkontroll Dette kan visualiseres slik: Organisasjonen holder i 2015 en større organisasjonsgjennomgang. Kommunestyret vil få rapportert endringer i valgt modell til 1. Tertial. Pr er vi organisert i 7 tjenesteområder: Skole (Barne- og ungdomsskolene) Barnehage (3 offentlige og 1 privat barnehage) 19

20 Arbeid- og kvalifisering (NAV, Voksenopplæringen, Rus- og psykisk helse, Helsestasjonen og Bolig og aktivitet) Tekniske tjenester (Eiendom, Drift, Renhold, Vann og avløp) Svelvik helsehus (Døgnkontinuerlige tjenester, Hjemmebaserte tjenester, Fysio- /ergotjenester, Tjenestekontoret) i nært samarbeid med tjenesten: Bofellesskap (To bofellesskap, døgnkontinuerlig miljøarbeidertjeneste, avlastningstilbud) Kultur- og byutvikling (Plan- og byggesak, Frivilligsentralen, Kultur, Bibliotek, Kulturskolen) Rådmannsfunksjonen (Stab og støttetjenester innen arkiv, politisk sekretariat, lønn, personal, kommunetorg og regnskap samt Barnevern, oppveksttjenester, samfunnsplanlegging og regional utvikling) LEDER- OG MEDARBEIDERSKAP I 2016 vil arbeidet med hvordan vi som organisasjon skal kjennetegnes evalueres som ledd i organisasjonsutviklingsarbeidet. Vi skal revidere og re-forankre kjennetegn for både leder- og medarbeiderskap i Svelvik kommune, vår etiske plattform, etiske retningslinjer og delegeringsreglementet. Vi som jobber i Svelvik kommune kjennetegnes ved: At vi alltid har brukernes og borgernes behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi er prestasjons- og resultatorientert At vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging At vi gir hverdagsmakt til alle At vi er synlige, engasjerte og bryr oss At vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger At vi står for etisk refleksjon og åpenhet Ledelse i Svelvik kommune er å: skape forståelse for oppdraget som er å ha ansvar for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser formidle organisasjonens egenart og kvaliteter og utvikle positivt omdømme skape en organisasjon som er orientert mot utvikling og nyskaping bidra til at medarbeiderne har kunnskaper om brukere, innbyggere og partnere samt deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikle dialogarenaer for samhandling involvere og legge til rette for medvirkning og å utløse medarbeidernes kunnskaper, kreativitet og engasjement arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger levere resultater i tråd med politiske vedtak akseptere det ansvaret og den myndigheten som følger av lederrollen 20

21 STYRINGSSYSTEM Vi vil ha utvikling og forbedring av våre tjenester. Vi bygger arbeidet på tilbakemeldinger fra tilsyn, brukerundersøkelser og medarbeidere VERKTØY: LED MED og Medarbeiderskap, Kompetanseplaner for fagutvikling og administrasjon og brukerundersøkelser m.v. Vi vil unngå risiko derfor gjennomfører vi risikoanalyser for alle våre tjenester og arbeider metodisk med å implementere god internkontrollsystematikk for mål-, kvalitet- og ressursstyring. Vi vil nå våre mål og vet at det krever resultatfokus og en balansert tilnærming mht samfunnsutviklingen, tilgjengelige ressurser, strategier og tiltak. VERKTØY: Internkontrollsystematikk i økonomistyring, tjenesteproduksjon og personalforvaltning, tjenestenes gjennomgang, tilsyn m.v. VERKTØY: Kommuneplanens handlingsdel, Tertialrapporter og Årsevaluering, Virksomhetsplaner og møteplasser m.v. Modellen over viser sammenhengen mellom hvordan vi arbeider målretta og risikobasert med kvalitetsutvikling I våre tjenester. KOMPETANSEUTVIKLING Det avdekkes stadig nye områder med høy risiko for alvorlig svikt i forvaltning og tjenesteproduksjon. Dette som følge av tidligere års nedprioritering av ressurser til stab- og støttefunksjonene. Arbeidsmiljø og kvalitet er blitt alvorlig skadelidende. Vilkårene for systematisk arbeid med kompetanseutvikling og internkontrollsystematikk bedres kontinuerlig, men er fremdeles svake. Risikoen vurderes å være størst mht internkontrollsystematikk innen personalområdet. Arbeidet med å høyne status og kompetanse på administrasjon, leder- og medarbeiderskap prioriteres høyt innenfor ledige rammer/ressurser. Det vurderes at Kommunestyrets støtte og anerkjennelse av disse rollene og funksjonene vil bidra til at vi lykkes. 21

22 Innføring av nytt lønns- og personalsystem har gitt bedret systematikk og oversikt over ansatte i kommunen. Dette vil på sikt effektivisere personalforvaltningen. Det er imidlertid fortsatt utfordringer med implementeringen av systemet. Det arbeides etter en organisasjonsovergripende kompetanseplan med fokus på internkontrollsystematikk og opplæring i organisasjonsovergripende verktøy tilknyttet økonomi, personal og kvalitetsarbeid. Dette i tillegg til at det utarbeides tjenestevise kompetanseplaner som rulleres årlig. NÆRVÆRSARBEID Som følge av den krevende økonomiske situasjonen er grunnleggende tryggheter i et arbeidsforhold som arbeidssted, arbeidstid, utbetaling av lønn og godtgjørelser, arbeidsmiljø og organisasjonskulturen over tid blitt sterkt presset. Implementering av nye verktøy gir ennå ikke et godt analysegrunnlag for en spisset satsing vedr. sykefravær, men den overordnede analysen tilsier at organisasjonen i framtiden må ha en styrket satsing på nærværsarbeidet, særlig i helse- og omsorgstjenestene. Det er under utarbeidelse bedre verktøy for rapportering av sykefravær som del av innføring av nytt HR-system. Disse forutsettes å kunne tas i bruk fra nyttår Resultat av allerede gjennomførte strukturendringer innen skole, barnehage og helse- og omsorgstjenenesten gir erfaringer som tilsier at framtidig og gjenstående endringsarbeid ikke i samme grad som tidligere vil utfordre arbeidsmiljø og sikkerhet vedr. arbeidsforholdene for våre ansatte. 22

23 ÅRSVERK OG ANTALL ANSATTE Årsverk og antall ansatte , , , , ,45 16,9 20, ,45 0 Antall Årsverk Pr. oktober 2015 er det 438 ansatte og 352,42 årsverk i Svelvik kommune. Dette er årsverk med arbeidsavtaler gjeldende til minimum Skole er største tjeneste med 98,47 årsverk og 112 ansatte, mens helse og omsorg har 140 ansatte og 95,05 årsverk. Som det fremgår av tallene er det i helse og omsorg det er flest ansatte som ikke jobber full stilling. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er på 67 %. Ansatte i Svelvik kommune har en gjennomsnittsalder på 46,9 år. %-vis fordeling årsverk 10,1 % 6,2 % 14,6 % Arbeid og kvalifisering Barnehage Helse og omsorg 27,9 % Kultur og byutvikling Oppvekst Rådmannsfunksjon 27,0 % Skole Tekniske tjenester 5,9 % 4,8 % 3,5 % 23

24 24

25 RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER Kommunens inntekter består av skatter og rammetilskudd (ca. 70 %), gebyrer, brukerbetalinger, tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Inntektssystemet for kommunene har som utgangspunkt at alle kommuner skal ha en lik mulighet til å produsere de velferdstjenester som innbyggerne har behov for sett i forhold til befolkningssammensetningen. For Svelvik kommune er anslaget på frie inntekter for som følger: 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett 2014 / RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % -1,4 3,3-0,7-0,0-0,0 Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tilskudd flyktninger Økt lærertetthet statlige midler Rentekompensasjon skolebygg, omsorgsbygg og kirkebygg Statlige vedlikeholdsmidler Barnevern - styrkingsmidler Skjønnsmidler - ekstra tildelt fra fylkesmann Fondsmidler Sum SKATTEINNTEKTER For 2016 er det forventet skatteinntekter på 152,05 millioner kroner, noe som er en vekst med 4,6 % i forhold til Forventet skatteinngang er en stor usikkerhet for 2016 og det er KS sin modell for beregning av skatt og rammetilskudd som er lagt til grunn og 85 % av middels vekst i innbyggertallet. Med en økende arbeidsledighet i deler av landet og dermed en større usikkerhet knyttet til skatteinngangen i landet som helhet må Svelvik kommune ha stor årvåkenhet knyttet til denne utviklingen. 25

26 INNTEKTSUTJEVNING Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. I dagens system blir derfor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lav skatteinngang blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. INNTEKTSGARANTIORDNINGEN (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang eller systemendringer i kriteriesystemet kan føre til at kommuner får en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til et annet. Svelvik kommune opplever både endringer i kriteriedata (flere eldre/færre unge) og befolkningsnedgang, noe som fører til en lavere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet. For 2016 kompenseres Svelvik kommune med kr ,- for å gi kommunen noe lengre tid i forhold til nødvendige omstillinger som følge av befolkningsendringer. Det er vanskelig å beregne INGAR for mer enn et år av gangen og det er for perioden ikke beregnet noen effekt av ordningen. UTGIFTSUTJEVNING Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i behovet for offentlige tjenester. Det beregnes en behovsindeks basert på et sett med objektive kriterier bestående av demografi (befolkningssammensetning) og spesielle utfordringer knyttet til sosio-økonomiske forhold. I 2016 er det beregnet at Svelvik kommune har en behovsindeks som gir et trekk i rammetilskuddet med 6,44 millioner kroner. TILSKUDD MED SÆRSKILT TILDELING Enkelte tildelinger følger ikke den ordinære fordelingen i kriteriesystemet. Dette benyttes blant annet når enkelte fagfelt/områder skal løftes frem eller ved innføring av nye reformer. For 2016 er Svelvik kommune tildelt særskilt kr ,- til styrking av bl.a. skolehelsetjenesten og psykisk helsevern. I rådmannens forslag til budsjett er de særskilte styrkingsmidlene lagt til arbeid og kvalifisering og oppvekst. SKJØNNSTILSKUDD Skjønnstilskuddet fordeles for å kompensere for forhold som ikke fanges opp av den ordinære fordelingen og som kompensasjon for spesielle lokale forhold. Skjønnstilskuddet fordeles av 26

27 fylkesmannen på bakgrunn av søknader fra kommunene. For 2016 er Svelvik kommune tildelt kr ,- i skjønnsmidler. Utbetaling av skjønnstilskudd avkortes 50 % som følge av at Svelvik kommune er i ROBEK. Resterende del utbetales når kommunen viser at forpliktende plan følges. ANDRE INNTEKTER I forhold til tidligere år er andre statstilskudd som tilskudd flyktninger, styrkingsmidler barnevern, styrkingsmidler lærertetthet og rentekompensasjon også beregnet inn i de totale inntektene for Svelvik kommune. I tidligere år har disse inntektene vært ute på den enkelte tjeneste og vært tjenestens problem hvis de svikter. Ved å løfte de ut som en del av kommunens totale inntektsgrunnlag vil det forhåpentligvis øke bevisstheten rundt det kollektive i å løse utfordringer med eventuelt sviktende inntekter. FINANSKOSTNADER Netto finanskostnader Svelvik kommune har de siste årene hatt lave årlige investeringer. Dette sammen med et fallende rentenivå har ført til at netto finanskostnader er redusert i perioden Pr. 2. tertial 2015 har Svelvik kommune en rentebærende gjeld på 375 millioner kroner. I henhold til finansreglementet skal minimum 50 % av lånene være sikret med fast rente og pr. 2. tertial er denne andelen på 61 %. Selv om en stor andel av lånene er sikret med fast rente er renterisikoen fortsatt betydelig, ved at 146 millioner kroner har flytende rente. En renteoppgang med 1 prosentpoeng vil utgjøre 1,46 millioner kroner på årsbasis. I årene 2016 til 2019 er det beregnet låneopptak på til sammen 65 millioner kroner ekskl. vannog avløpsinvesteringer. 27

28 Finanskostnader Netto finanskostnader Budsjett Som det fremgår av tabellen over har rådmannen i sitt budsjett foreslått en noe høyere avsetning til finanskostnader enn det status quo tilsier. Årsaken til dette er for å ta høyde for kortvarige svingninger i rentenivået og ta høyde for at investeringsnivået og låneopptaket vil ligge noe høyere enn det som er lagt inn i investeringsplanene. PENSJONSKOSTNADER Pensjonskostnader Budsjett 2016 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad/Rentegaranti Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Pensjonskostnader Budsjett 2016 Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad Premieavvik Utviklingen i pensjonskostnader er en av de store utfordringene for kommunesektoren og da både kostnaden som føres i regnskapet, likviditetsmessig i form av innbetalinger til pensjonskassene og den stadige oppbygning av premieavvik i balansen. Fra 2015 til 2016 øker netto pensjonskostnad med 0,77 millioner kroner eller 3 %. 28

29 1. jan 9. jan 17. jan 27. jan 4. feb 12. feb 20. feb 28. feb 10. mar 18. mar 26. mar 3. apr 11. apr 21. apr 29. apr 7. mai 15. mai 23. mai 2. jun 10. jun 18. jun 26. jun 4. jul 14. jul 22. jul 30. jul 7. aug 15. aug 25. aug 2. sep 10. sep 18. sep 26. sep 6. okt 14. okt 22. okt Økningen i kostnad er ikke den store utfordringen isolert sett for 2016, men økningen i innbetaling fra 2015 til 2016 sett i et likviditetsmessig perspektiv. I 2015 var innbetalingene på 27,3 millioner kroner, mens de for 2016 er anslått til 36,5 millioner kroner. Utviklingen i pensjonsforpliktelser og kostnader er en av grunnene til at Svelvik kommune, etter at akkumulert underskudd er nedbetalt, bør sikte seg inn på å bygge opp fondsreserver som kan benyttes til å utjevne pensjonskostnaden fra år til år. I og med at pensjonskostnaden for Svelvik kommune i 2015 ble lavere enn budsjettert vil økningen fra 2015 til 2016 ikke påvirke nødvendig avsetning. I budsjett for 2016 foreslår rådmannen å avsette en buffer på 0,5 millioner kroner slik at eventuelt høyere pensjonskostnader enn anslått kan dekkes inn uten at det får umiddelbar effekt på tjenesteproduksjonen. LIKVIDITET Likviditet Likviditeten har vært en stor utfordring i mange år og hadde i en periode en kassekredittfasilitet på 60 millioner kroner, men denne er nå redusert til 30 millioner kroner. Gjennom 2015 har likviditeten blitt gradvis bedre og det tas sikte på å unngå låneopptak til investeringer. I 2014 var det i perioden 1. januar til 27. oktober et gjennomsnittlig overtrekk på konto med 4,15 millioner kroner, mens det i samme periode for 2015 har vært en positiv saldo med over 8,13 millioner kroner. Den bedrede likviditeten innebærer at det for 2015 blir renteinntekter, mens det for 2014 var renteutgifter. En bedret likviditet er viktig også når Svelvik kommune skal finansiere nye investeringsprosjekter. 29

30 Den stadig forbedrede likviditeten er et godt bevis på at den økonomiske situasjonen til Svelvik kommune er kraftig forbedret og at de innsparingstiltak som er gjort har hatt den ønskede effekt. For at likviditeten skal bedre seg ytterligere er det essensielt at det i årene fremover leveres solide overskudd. Ved fortsatt bedret likviditet i 2016 vil rådmannen invitere kommunestyret til å vurdere om overskuddslikviditet i perioder bør plasseres i likvide papirer med høyere avkastning enn bankinnskudd. FLYKTNINGSITUASJONEN OG SVELVIK KOMMUNES ANSVAR Å PLANLEGGE FOR DET UTFORUTSETTE Pr rapporterer statlige myndigheter om en voksende uro og usikkerhet mht hvordan vi som nasjon skal kunne bidra og på best mulig vis håndtere den flyktningkrisen som nå preger store deler av Europa. Regjeringen har fremmet en egen melding mht hvordan organisere og finansiere arbeidet. Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne komme mer enn asylsøkere til Norge i Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Per 22. oktober hadde det kommet mellom og asylsøkere. I september kom det asylsøkere, mot i august. Antall søkere i oktober vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene. Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober Antallet totalt i år vil kunne bli om lag UDI`s høyeste prioritet er å opprette så mange ordinære mottak som mulig. UDI utlyste derfor en konkurranse om 7500 plasser med tilbudsfrist 1.oktober. Som følge av denne har UDI inngått avtale om opprettelse av omlag 4000 plasser. I tillegg er UDI nå også i ferd med å utlyse en konkurranse der de ønsker opprettelse av nye mottaksplasser. Dette er ikke nok til å dekke behovet, og det tar tid før ordinære mottak kan være i drift. Opprettelse av ordinære mottaksplasser går for sakte til at det kan dekke det stadig økende behovet. Som tiltak har UDI opprettet en rekke akuttplasser, men de ser nå at det også er behov for å gjøre mer. Dette skyldes både at akuttplasser er en dyr og logistisk utfordrende løsning, og at UDI ikke er sikre på om det vil dekke behovet på noe sikt. Derfor har UDI i samarbeid med DSB startet arbeidet med å kartlegge mulige alternative innkvarteringsløsninger der alle fylkesmenn og kommuner er involvert. Dette arbeidet vil fortsette med sikte på å etablere rimeligere midlertidige løsninger. BEHOV FOR YTTERLIGERE AKUTTPLASSER Situasjonen er prekær i hele mottakssystemet. UDI har også opplevd et betydelig antall ankomster over Storskog grensestasjon i Øst-Finnmark. UDI har vært nødt til å sette i gang strakstiltak for å sikre innkvartering av asylsøkere i transittfasen. Dette har medført opprettelse av en rekke akutte innkvarteringsplasser både på Østlandet og i Nord-Norge. Per har UDI ca 6500 personer i transittsystemet totalt. Av disse er det om lag 4600 personer på akuttinnkvarteringsstedene. Det er utfordrende å håndtere de økte ankomstene, men UDI er forpliktet til å skaffe husly til alle asylsøkere. Når UDI oppretter akuttinnkvartering i en kommune, tar de kontakt med den politiske 30

31 ledelsen i kommunen så fort de får et tilbud fra en driftsoperatør de ser det er muligheter for å gå videre med. Driftsoperatøren trenger nødvendige brukstillatelser, men ingen politisk godkjenning, for å opprette en akuttinnkvartering. Det vil si at akuttplassene kommer fort opp å stå og det kan være liten tid til involvering av kommunene. I noen tilfeller kan behovet for nye plasser oppstå raskt og UDI ber om forståelse for at kommunekontakten i disse tilfeller kan komme noe tett på oppstart. For at akuttinnkvarteringene skal fungere best mulig for alle parter, er UDI avhengige av god dialog med kommunene. UDI er klar over at det kan være utfordrende for små og store steder, men mener dette kan løses gjennom et godt samarbeid mellom UDI, lokalsamfunnet og akuttinnkvarteringsstedet. På grunn av et fortsatt stort behov for etablering av akuttinnkvartering henstiller UDI alle kommuner om rask saksbehandling av lokale søknader om bruksendring slik at lokalitetene kan tas i bruk så raskt som mulig. De akuttinnkvarteringsstedene som er opprettet og de nye som vil bli opprettet, er underlagt det regionkontor som det geografisk tilhører. Alle UDI`s regionkontor vil derfor følge opp stedene i egen region med blant annet informasjon og veiledning. Oversikter over hvilke akuttinnkvarteringssteder som hører under hvilket regionkontor finnes til en hver tid på Svelvik kommune tilhører region Sør (Aust-Agder, Telemark, Vest-Agder og Vestfold). Hittil har UDI opprettet akuttplasser rundt på Østlandet og i Nord Norge. Sett hen til de store, og fortsatt økende, asylankomstene er det etter UDIs vurdering fremdeles behov for å anskaffe ytterligere akuttplasser. Derfor vil nå alle UDIs regionkontorer gjøre innkjøp av slike akuttplasser. Det betyr at det vil komme akuttinnkvarteringssteder over hele landet. UDI driver et kontinuerlig informasjonsarbeid ovenfor kommunene, senest i brev datert , for å informere kommunene, slik at alle er forberedt på at det kan komme akuttinnkvartering i deres kommune. BOTID Som følge av de høye ankomstene er hele mottaksapparatet svært presset. Slik situasjonen er i dag er UDI dessverre nødt til også å innkvartere familier med barn på akuttstedene. Da de etablerte akuttinnkvarteringene hadde de som mål at asylsøkerne skulle bo svært kort tid på disse stedene. UDI har dessverre ikke klart å opprettholde en optimal gjennomstrømning fra akuttplasser til ordinære mottak, slik de ønsket. Dette har medført at de fleste asylsøkerne på akuttplassene har bodd der lengre enn planlagt. Per i dag er botiden på akuttinnkvarteringene fra noen dager til flere uker. Dette er utfordrende først og fremst for asylsøkerne selv, men også for leverandører, vertskommuner og lokalsamfunnet. UDI jobber kontinuerlig med å korte ned tiden asylsøkere bor på akuttplassene. Det er flere årsaker til at botiden her har blitt lang. Hovedårsaken til forlenget oppholdstid på akuttinnkvarteringsstedene er knyttet til manglende kapasitet på de ordinære mottakene rundt i landet. En annen årsak er at alle asylsøkere skal gjennomgå lovpålagt tuberkuloseundersøkelse, og kapasiteten for å få gjennomført dette har vært for lav. UDI har jobbet sammen med helsemyndighetene og økt kapasiteten slik at det kan foretas nødvendige røntgenundersøkelser så snart som mulig etter ankomst. Hvor lang oppholdstiden vil bli for asylsøkerne som allerede er på det enkelte sted er vanskelig å estimere, da dette blant annet vil bero på hvor raskt UDI greier å anskaffe plasser i det ordinære mottakssystemet. UDI jobber med å etablere flere asylmottak rundt om i landet slik at personer på akuttplassene kan flyttes ut i ordinære mottak. 31

32 KOMMUNENES ANSVAR I FORBINDELSE MED AKUTTINNKVARTERINGSSTEDENE Formelt sett vil kommunen ha forpliktelser overfor asylsøkerne som er plassert i midlertidige mottaksplasser, dersom det skulle oppstå hendelser som brann, behov for akutt legehjelp, behov for inngripen av barnevern og lignende. Da oppholdstiden for beboere i akuttinnkvarteringer skal være kort, vil kommunene ikke ha forpliktelser i forbindelse med skoletilbud knyttet til disse plassene. UDI antar videre at akuttplassene ikke vil føre til stor økning i utgifter til lokalt barnevern. UDI har likevel bestemt å utbetale vertskommunetilskudd til de kommunene som får akuttinnkvartering av asylsøkere. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter blant annet knyttet til helse, barnevern og tolk. Når akuttinnkvarteringsstedene avvikles og avtalen med leverandørene avsluttes vil beboerne flyttes til et annet sted. Da avsluttes vertskommunenes ansvar for beboerne, med mindre stedet blir omgjort til ordinært mottak. Kommunene vil bli informert hvis en akuttinnkvartering blir avviklet eller gjort om til ordinært mottak. Hvis akuttinnkvarteringen blir gjort om til ordinær drift vil det innebære krav til driftsoperatør i tråd med retningslinjer for mottak, herunder blant annet krav til informasjon og bemanning. SVELVIK KOMMUNES BEREDSKAP UDI har varslet alle landets kommuner om behov for rask oppbygging av nye mottaksplasser for flyktninger, og ønsker å forberede alle kommuner på at det kan komme akuttinnkvartering i deres kommune. Statsrådene i kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet oppfordrer kommunene til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak. En rekke offentlige aktører må i disse dager på kort varsel skaffe bl.a. innkvartering og diverse varer og tjenester til et stort antall flyktninger. Det vises til Melding til Kommunestyret «Behov for beskyttelse Flyktningsituasjonen og ytterligere behov for innkvartering av asylsøkere», datert , med vedlegg. Sett i lys av den humanitære nødsituasjonen i Europa der flere hundretusen mennesker er på flukt, vurderer rådmannen det som viktig at Svelvik kommune etablerer en beredskap mht å kunne ta imot flykninger på en verdig og human måte og i respekt for asylinstituttets idealer. I den forbindelse har administrasjonen gjennomgått kriseplanen og tiltakskort for krisehåndtering, utarbeidet en disposisjon til en implementeringsplan for en evnt. etablering av asylmottak og vil arbeide videre med et eget tiltakskort «Plan for ekstraordinær stor ankomst asylsøkere», etter modell fra Stavanger kommune. Med bakgrunn i henvendelser fra bl.a. UDI vurderer rådmannen det som viktig at Svelvik kommune også etablerer en politisk beslutningsstruktur som er tilpasset situasjonen. Etter oppfordring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler rådmannen kommunestyret å ta det handlingsrommet som ligger i kommuneloven og plan- og bygningsloven til å behandle søknader om asylmottak raskt. 32

33 FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV 2015 Statens forventningsbrev til kommunene publiseres en gang i året og er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional myndighet og kommunen. Brevet formidler styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, Rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene, kommuneproposisjonen; med tilpasninger basert på regionale statsetaters vurdering av status i Vestfold i forhold til gjeldende mål og statlige krav, (kilder for slike vurderinger er bl.a.: kommunal rapportering og regional statsforvaltnings tilsyn og innsyn gjennom klage- og annen saksbehandling). Fylkesplanmål kan inkluderes om de tydelig framstår som konkretiseringer av nasjonale styringsmål. I brevet angis forventningene som krav (må/skal) eller prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet. Pålegg om tiltak er ledsaget av tidsfrister, hvor dette er aktuelt. Brevet er lagt ved i sin helhet som vedlegg til saken. Rådmannen vil særlig påpeke den sterke føringen om å prioritere arbeidet med internkontroll og saksbehandlingsrutiner. 33

34 34

35 PROFIL OG PRIORITERINGER UTFORDRINGSBILDE OG MULIGHETSROM Med bakgrunn i kjente utfordringer, rammebetingelser og utviklingstrekk vurderes det som viktig å prioritere enkelte satsinger. Disse er også å forstå som potensielle mulighetsrom, der en ekstra innsats vil kunne utløse nødvendig energi for bedret kvalitet i tjenester og samfunnsutvikling. BEFOLKNINGSVEKST Svelvik har hatt en meget liten befolkningsvekst siste 10 år. Ambisjonen er å legge til rette for en større befolkningsvekst, med fokus på yngre aldersgrupper. Dette, sammen med en tjenesteproduksjon tilpasset innbyggernes behov skal bidra til en mer optimal alderssammensetning, øke kommunens inntekter og bedre de generelle levekårene. Gode bomiljø, egnede boliger, skoler og barnehager er de mest sentrale innsatsfaktorene. KVALITET I OPPVEKST Fullført videregående opplæring er den viktigste faktoren for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand, arbeid og inntekt. Andelen unge som fullfører videregående skole er for lav. Det er viktig at den videregående skolen og grunnskolen har gode rutiner og kultur for samarbeid for å skape den beste kvaliteten i barn og unges læringsmiljø. Kvalitets- og utviklingsprosjektet Svelvikskolen og «Tidlig innsats» skal sikre at barn har en god forutsetning for å lykkes når de starter sin videregående opplæring. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID For å lykkes i dette arbeidet er tverrfaglig samarbeid og samhandlende ledelse tjenester og institusjoner imellom et kriterium. Våre skoler og barnehager må lykkes i å prioritere ressurser slik at det blir iverksatt tiltak tidligere i et lærings- og utviklingsløp, og at ressursene i større grad nyttes til tilpasset opplæring. EN ORGANISASJON FOR FRAMTIDEN Det arbeides kontinuerlig med å utvikle effektive arbeidsprosesser både i et bruker-, kvalitet- og økonomisk perspektiv. Det er identifisert store mangler i implementering og systematikk i internkontrollarbeidet og ansatte har over år ikke vært tilbudt nødvendige kompetansetiltak. En langsiktig satsing på kompetanseutvikling, internkontrollsystematikk og nærværsarbeid er nødvendig. All organisasjonsutvikling må ha til hensikt å styrke medarbeider- og lederskap, skape trygghet og løse ut kraft til det pågående omstillings- og endringsarbeidet. Når kommunestyret har fattet endelig vedtak mht kommunereformen vil arbeid med å etablere en ny kommuneorganisasjon prioriteres. SAMARBEID OG PARTNERSKAP Samfunnsutfordringene tilsier behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn Svelvik kommune for å bidra til ønsket utvikling. Det er behov for å utvikle nye arbeidsformer og etablere sterke og forpliktende partnerskap som styrker vår evne til å utvikle samfunnet i tråd med vedtatte mål. Svelvik bygger videre på sterke tradisjoner for samarbeid mellom private og offentlige aktører. Dette fortrinnet må opprettholdes og videreutvikles. Samtidig er det behov for å prioritere innsats, 35

36 mål og ønsket effekt av de eierskap og samarbeid som er etablert. Det er behov for en særlig og snarlig vurdering mht våre eierskap sett i lys av kommunereformen. FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER For å sikre grunnleggende velferdstjenester i et samfunn der behovet for disse er økende er det nødvendig med en betydelig innovasjon både i utvikling av selve organisasjonen og i videreutvikling av tjenestene. Dette omfatter både velferdsteknologiske tiltak, planarbeid, arbeidsformer, turnusordninger og brukerdialog. Svelvik kommune er nå i gang med å bygge flere trinn nedover i omsorgstrappa. Forebyggende arbeid, boligsosiale prosjekter og hverdagsrehabilitering er prioriterte innsatser. Arbeidet må preges av at kvaliteten, arbeidsforholdene og ressursutnyttelsen holdes eller bedres. BÆREKRAFTIG ØKONOMISK UTVIKLING Svelvik kommune må fortsette arbeidet med å tilpasse sin tjenesteproduksjon til et nivå som er omtrent likt det den beste kommunen i kommunegruppa leverer, for å få en sunn og bærekraftig økonomi. Svelvik kommune har etablert et realistisk rammeverk for budsjettering og økonomistyring, herunder fordeling av ressursene mellom tjenesteområdene. Prognosene i 2015 og regnskap 2014 gir en indikasjon på at organisasjonen fom budsjett 2016 vil kunne ha realistiske rammer for økonomistyring. Statsbudsjett endrer ikke vesentlig på kommunens rammebetingelser. Forutsetninger for budsjettkontroll vil fortsatt være: Følge den demografiske utviklingen tett, som grunnlag for prioriteringer i tjenestetilbudet Fortløpende implementere de mest effektive arbeidsformer og arbeidstidsordninger Dreie mot mer egenproduksjon i våre oppvekst- og omsorgstjenester Prioritere forebyggende arbeid, framfor å reparere BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG Organisering av kommunesektoren og utviklingen av inntektssystemet krever at kommunen har en god kunnskapsbasert innsikt i hva som driver de forskjellige kostnadene i tjenesteproduksjonen. Likeledes kreves det detaljert kunnskap om hvilke helse- og levekårsindikatorer som preger lokalsamfunnet, og sammenhengen mellom disse. De økonomiske rammebetingelsene tilsier også at det ikke er rom for å eksperimentere, men at en kommune på Svelvik kommunes størrelse bør prioritere å innføre tiltak det finnes god kunnskap om virker for de prioriterte innsatsområdene. Svelvik kommune må derfor fortsette arbeidet med å bedre beslutningsgrunnlaget for politiske og administrative vedtak. I denne sammenheng er det særlig spennende å få mer kunnskap om sammenhenger mellom levekårsindikatorene, identitet og lokalsamfunnsutviklingen. EFFEKTIVISERING Det vurderes at Svelvik kommune fremdeles har et potensial for effektivisering og bedret driftsresultat. Ser en nærmere på tallene så er det tydelig at en slik effektivisering og omstilling er avhengig av en relativt presis tilnærming, for å sikre gevinst av arbeidet. Effektiviseringen kan ikke vedtas, men kun sikres gjennom fortsatt hardt og systematisk arbeid i alle tjenester. 36

37 TILGJENGELIGE VIRKEMIDLER Verktøykassen for å lykkes i gjennomføringen av kommunestyrets vedtak er stor. Tradisjonelt har det vært et ensidig fokus på økonomiske virkemidler for å nå vedtatte mål og strategier. Potensialet for å lykkes er større dersom flere virkemidler benyttes samtidig. Det søkes derfor å prioritere innsatser innen alle virkemiddelstrategier, inkludert: Ledelse (hvor godt leder vi) Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere og brukere) Planstrategi (hvilke planer og utredninger prioriteres utarbeidet for å styrke beslutningsgrunnlag for ny politikk og administrativ gjennomføringskraft) EN ROBUST KOMMUNEORGANISASJON Det arbeides etter følgende langsiktig strategi: 2013: Fra Krise til kontroll: Felles forståelse og prioritering av innsats 2014: Strukturelle grep: Store omlegginger innen skole, barnehage og omsorgstjenestene 2015: Internkontroll: Implementering av systematikk og nye metoder for evaluering 2016: Kommunestruktur: Kompetanseutvikling og profilering av tjenestene 2017: Kvalitetsutvikling: Implementering av metoder for kontinuerlig forbedring 2018: Omdømme: Synliggjøre det politiske handlingsrommet Kommunens kapasitet og kompetanse innen stab- og støttefunksjoner for våre tjenester er svekket som resultat av de gjennomførte omstillingsprosessene. Dette har ført til manglende mulighet til å implementere nødvendig utviklingsarbeid innen kvalitet- og internkontrollfeltet. Vurderingene støttes av tilsynsorgan som Buskerud Kommunerevisjon og Fylkesmannen i Vestfold. Gjennom sine tilsyn bekrefter de omfattende behov for tiltak. Av hensyn til rettssikkerheten for våre brukere og arbeidsmiljøet for våre ansatte må ressurser til dette prioriteres i KOMMUNEREFORM Det pågående kommunereformarbeidet vil være krevende å gjennomføre for organisasjonen. Det er viktig å skape trygghet for kvalitet i tjenesteproduksjon og arbeidsplasser underveis i arbeidet. Svelvik kommune som organisasjon har vist seg meget endringsdyktig, og med betydelig kompetanse hos medarbeidere i de enkelte tjenestene. Det er en selvfølgelig å sikre best mulig kvalitet i sentrale institusjoner som skoler, barnehager, sykehjem og bofellesskap i reformarbeidet. I tillegg til trygghet for eksisterende arbeidsplasser og kommunestyrets syn på valg av politiske styringsformer i ny kommune vil etablering av et mulig lokalsamfunns-senter være viktige debatter i tiden som kommer. 37

38 PRIORITERINGER I PERIODEN Prioriteringer i perioden forutsetter at: Alle tjenester driver et kontinuerlig omstillings- og effektiviseringsarbeid Det innføres effektive arbeidstidsordninger i helse-, sosial- og omsorgstjenestene Det gjennomføres en gjennomgang av resterende formålsbygg (Skole- og barnehagetjenestene er ferdig) med mål om ytterligere arealeffektivisering og økt kvalitet Ressurser til kompetansetiltak, arbeidsmiljø, ledelse og nærværsarbeid prioriteres Mål og strategier satt i Kommuneplanens samfunnsdel følges Å få resultater av arbeidet vil ta tid. Hovedfokus i 2013 var å få begynnende budsjettkontroll. Resultatene i 2014 viste at «skuta var snudd». Så langt i 2015 viser prognosene at vedtatt plan er god og at den gir forutsigbarhet for kvalitetsutvikling i våre tjenester. Samtidig oppdages det stadig områder der det ikke er kvalitet i systematikk eller tilstrekkelig innsikt i hva som driver økonomien til enkelttjenester. Omstillingsarbeidet og behovet for økte ressurser til implementering av god internkontrollsystematikk er omfattende. AMBISJONER Følgende ambisjoner og kjennetegn settes for budsjettarbeidet i planperioden: 2014: Budsjettbalanse Svelvik kommune leverer et regnskap i tråd med vedtatt budsjett. (Vedtatt i Korrigert regnskap 2013 og prognose 2014 tilsier at dette er oppnådd.) 2015: Likviditetsforbedring Svelvik kommune har levert driftsoverskudd i (Vedtatt i Regnskap 2014 og progonse 2015 tilsier at dette er oppnådd.) 2016: Effektivitet Svelvik kommune ser positiv effekt i driftsregnskapet 2016 av gjennomførte strukturtiltak. (Vedtatt i Regnskap 2013 og 2014 tilsier at dette oppnådd mht skole- og barnehagestruktur. ) 2017: Forutsigbarhet Svelvik kommune gjennomfører en bred evaluering av omstillingsarbeidet med fokus på læring og forbedringsområder. 2018: Sterk og stolt Svelvik kommune nedbetaler siste del av tidligere års driftsunderskudd, er likvid og driver effektivt i balanse i tråd med vedtatte budsjett. Tjenesteutviklingen kjennetegnes av et kontinuerlig innovasjons- og forbedringsarbeid. VERDIGRUNNLAG Planperioden blir preget av store omstillingsprosesser i hele organisasjonen, både som følge av vedtatt ambisjon for tjenesteutvikling, men også grunnet kommunereformarbeidet. Det er en stor utfordring og samtidig en forutsetning å tilpasse kvantitet og kvalitet i tjenesteytingen i tråd med tilgjengelige økonomiske ressurser. Etter mange år med manglende ressurser til arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling, og hvor ressurser til ledelse, stab og støttefunksjoner er nedprioritert, har ikke kommuneorganisasjonen den nødvendige gjennomgående kvalitet i sitt internkontrollarbeid. Både kompetanse og 38

39 kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Det er også mangel i systematikk og tilgjengelige praktiske verktøy for effektiv styring/rapportering. Organisasjonen er utsatt for et stort press, både organisatorisk, ressurs- og omdømmemessig. Kommuneorganisasjonens evne til å sette nødvendig gjennomføringskraft bak kommunestyrets vedtak og levere de ønskede resultat er i denne perioden i stor grad avhengig av et samlet kommunestyre, kommunestyrets støtte, og hvilken forutsigbarhet som praktiseres ved politiske veivalg. Likeledes vil kommunestyrets praktisering av styringsdialogen påvirke grad av måloppnåelse, både med hensyn til tjenesteproduksjon, omdømme og arbeidsmiljø. Det blir med henvisning til Svelvik kommunes vedtatte etiske retningslinjer og verdigrunnlag, samt visjon vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel, viktig å balansere de behov organisasjonen har for å bygge omdømme, trygghet, systematikk og kompetanse med samfunnets behov for tjenesteutvikling, vekst og verdiskaping. Dette i en situasjon der det ikke er økonomisk bærekraft til å legge nødvendige ressurser til grunn. Tre verdier må prege virksomheten i perioden: Åpenhet i debatt og informasjonsarbeidet Tillit og delegering av hverdagsmakt til våre medarbeidere Brukerdialog for best mulig kvalitet NYE TILTAK - OPPFØLGING AV RAMMESAK 2016 Rådmannen har vurdert alle foreslåtte tiltak i Rammesaken 2016, vedtatt i kommunestyret Kommunestyrets bestilling i rammesaken vurderes som en meget hensiktsmessig, forsvarlig og effektiv form for best mulig implementering av kommunestyrets ønsker, mål og tiltak i budsjettprosessen. Det viser seg at når organisasjonen gis tid til å vurdere hvordan implementere de enkelte forslag (i motsetning til benkeforslag) så øker muligheten for å finne både effektive og kvalitetsmessig gode løsninger. Likeledes hindres dublering av tjenester noe som gir dårligere kvalitet og svakere økonomisk kontroll. I Kommuneplanens handlingsdel er alle tiltak, med ett unntak, som ble foreslått utredet i Rammesaken implementert i budsjettet. Utredningene gjenfinnes i planforslaget som tiltak i samfunnsdelen, prioriterte prosjekt og innsatser, eller som midler i drifts- eller investeringsbudsjettet. 39

40 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ØKONOMI Selv om Svelvik kommune nå har god kontroll på den økonomiske utviklingen og følger den forpliktende planen i forhold til nedbetaling av akkumulert underskudd er det særdeles viktig å ha med seg at det skal svært lite til for at det skal bli ubalanse og det må foretas korreksjoner i aktivitetsnivået. Svelvik kommune skal i 2016 nedbetale minimum 8,9 millioner kroner av tidligere års akkumulerte underskudd, mens eiendomsskatten årlig innbringer 8,1 millioner kroner netto. Dette viser med tydelighet at driftsnivået som Svelvik kommune fortsatt er noe høyere enn det som er anbefalt og at det mot slutten av perioden må tas sikte på effektivisering/omstilling på 5-7 millioner kroner for å skape en bærekraftig og sunn økonomi som skal bære inn i den nye kommunen som er under etablering. Rådmannen identifiserer i dette kapitlet hendelser som kan rokke ved den økonomiske situasjonen og som det må være en beredskap mot å takle. Skatteinntekter Svelvik kommune er en lavinntektskommune og er svært avhengig av skatteinngangen på landsbasis. Uten inntektsutjevningsordningen har Svelvik kommune om lag 82 % av skatteinngangen til gjennomsnittskommunen, mens det etter inntektsutjevningen ligger på 94,3 %. Hvis det som følge av økende arbeidsledighet fører til en lavere vekst i skatteinngangen for kommunene vil dette påvirke Svelvik kommunes økonomi meget raskt. Reduserte rammeoverføringer fra staten Et stadig økende antall asylsøkere fra Syria, Afghanistan og Eritrea fører til store merutgifter for det norske samfunnet. For å finansiere de økende kostnadene er det sannsynlig at det vil komme effektiviseringskrav/omstillingsutfordringer for alle sektorer i landet. Dette kan f.eks bety at økningen i frie inntekter til kommunene fjernes. En reduksjon i overføringene til kommunesektoren med 1 milliard kroner vil bety ca. 1 million kroner for Svelvik kommune. Integreringsarbeid Med et økende antall flyktninger i mottak som venter på bosetting i kommunene og med kommunestyrevedtak på å bosette 40 flyktninger i 2015/2016 vil dette sette store krav til Svelvik kommune som organisasjon og Svelvik som lokalsamfunn for å få til et godt integreringsarbeid. I dimensjoneringen av budsjett for NAV er det forutsatt at 30 % av flyktningene er i arbeid etter 3 år og at det etter 4 år er 40 % som er i inntektsgivende arbeid. En manglende måloppnåelse her vil raskt få konsekvenser for budsjettet til økonomisk sosialhjelp og/eller andre statlige og kommunale ytelser. Arbeidsledighet økonomisk sosialhjelp Flere sektorer opplever sviktende etterspørsel og nedgang i sysselsettingen og dette har ført til at det pr. september 2015 er 7 % flere arbeidsledige i Norge enn på samme tid i Det er store variasjoner mellom fylkene og det er Sør-Vestlandet som opplever den største økningen. I Hordaland og Rogaland har veksten i arbeidsledigheten vært på henholdsvis 22 % og 70 %. I Norge var 40

41 arbeidsledigheten ved utgangen av september på 2,9 % (helt ledige), for Vestfold 2,9 %, mens arbeidsledigheten i Svelvik var på 3,4 %. Dette tilsvarer 119 personer som er helt ledige og dette er 9 personer færre enn ved samme periode i Dersom utviklingen som sees på Sør- og Vestlandet forplanter seg til Østlandet vil dette raskt kunne medføre press på kommunale ytelser som økonomisk sosialhjelp og kreve et effektivt og godt arbeid med å få de som blir ledige ut i nytt arbeid. Antall Prosent av arbeidsstyrken Endring fra i fjor Antall Endring fra i fjor Prosent I alt Vestfold 0701 Horten 0702 Holmestrand 0704 Tønsberg 0706 Sandefjord 0709 Larvik 0711 Svelvik 0713 Sande i Vestfold 0714 Hof 0716 Re 0719 Andebu 0720 Stokke 0722 Nøtterøy 0723 Tjøme 0728 Lardal , % 512 3, % 155 2, % 615 2, % 808 3,6 0 0 % 497 2, % 119 3, % 118 2, % 46 2, % 111 2, % 82 2, % 152 2, % 270 2, % 43 1, % 18 1, % Barnevern Barnevernet hadde i årene en utvikling hvor kostnadene stagnerte og til dels gikk ned, men utviklingen i 2015 har vist at dette er en tjeneste hvor det må tas høyde for til dels store svingninger. I januar/februar i 2015 gjennomførte barnevernstjenesten 10 akuttvedtak og dette fører til store økninger i permanente kostnader. Selv om det i løpet av 2015 har vært avviklet andre kostnadskrevende tiltak er det viktig å ha en beredskap i forhold til at slike situasjoner kan oppstå igjen. Arbeidstidsordninger Helse- og omsorg har gjennom 2014 og 2015 arbeidet med utarbeidelse av nye turnuser som sikrer flere ansatte høyere stillingsbrøker og som sikrer en bedre fordeling av faglært personell til alle døgnets tider. Det arbeides med ulike arbeidstidsordninger for ulike avdelinger og for at helse- og omsorg skal ha en bærekraftig og fleksibel økonomi er det nødvendig at omleggingene gir den ønskede kvalitative og økonomiske effekt. Ressurskrevende brukere Kommunen mottar refusjon fra staten for tjenestemottagere som mottar tjenester som beløper seg til mer enn 1,1 millioner kroner pr. år. Refusjonssatsen er på 80 % for de personellmessige 41

42 kostnadene som overstiger 1,1 millioner kroner pr. år. Til tross for denne refusjonsordningen vil en ny bruker med årlige kostnader på 2,0 millioner kroner føre til økte kostnader for kommunen med 1,28 millioner kroner. Økningen i kostnader til ressurskrevende brukere var et av hovedargumentene for å planlegge drift av nye boliger i Lille Åsgata og dermed ha muligheten til samlokalisering og stordriftsfordeler. Etter at planleggingen av boligene begynte å materialisere seg var en av effektene at de private leverandørene ble enklere å forhandle med og både pris og omfang kunne reduseres. Dette har medført at de totale kostnadene er redusert og den økonomiske oppsiden ved å etablere egne bofellesskap er eliminert eller redusert betraktelig. Nærværsarbeid Svelvik kommune som arbeidsgiver har historisk sett hatt et meget høyt sykefravær, som har ligget mellom 10 % og 13 %. Sykefraværet har særlig vært høyt i helse- og omsorgssektoren og deler av tekniske tjenester. Et sykefravær over 10 % er over lengre tid ikke bærekraftig verken i et økonomisk perspektiv eller i et perspektiv hvor kvaliteten på tjenestene er i fokus. For at Svelvik kommune skal utvikle tjenestene og ha en bærekraftig økonomi er det helt nødvendig at sykefraværet reduseres med %. Administrative og ledelsesmessige ressurser Rådmannen anser det som helt essensielt at det er tilstrekkelig kapasitet til å gjøre det administrative arbeidet som er nødvendig og ha tilstrekkelige ledelsesressurser til både å følge opp økonomi, fag og personell. Behovet for utøvelse av ledelse har vært underkommunisert i Svelvik kommune i mange år og er nok en av hovedårsakene til at kommunen har havnet i den økonomisk vanskelige situasjonen som den er. Det er en klar forutsetning for å lykkes at behovet for både administrative og ledelsesmessige ressurser godtas og anerkjennes. Generell økonomisk soliditet Svelvik kommune har i 2013, 2014 og 2015 vært i en fase hvor kostnader har vært redusert og man har som følge av kuttkatalogen i 2013, omleggingen av skolestrukturen og andre innsparingsgrep hatt en fallende kostnadsmessig utvikling vil derfor være det første normale driftsåret hvor det ikke er store strukturelle grep som foretas eller andre innsparingstiltak som er under implementering og man skal begynne å bygge opp igjen. Det finnes ikke noen reserver i form av fond eller sentrale avsetninger og tjenestenes rammer er derfor ikke mulig å overskride uten at dette vil få umiddelbare konsekvenser for alle tjenesteområder. Året 2016 vil derfor bli en prøve på om den grunnmuren og gjensidige solidariteten på tvers av tjenestene står seg. Rådmannen håper at det i løpet av 2016 ikke skal være nødvendig med ytterligere kutt i tjenesteproduksjonen, men vil understreke det kontinuerlige behovet for effektivisering og omstilling. Uansett vil rådmannen ha en beredskap i forhold til den økonomiske utviklingen og sette i verk de nødvendige tiltak så raskt som overhodet mulig hvis det noen av forutsetningene i budsjettet ikke holder. 42

43 DRIFTSBUDSJETT 2016; ØKONOMIPLAN Folkevalgte organer Rådmannsfunksjonen Felles utgifter Barnehage Skole Oppvekst Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Vann og avløp Felles inntekter og utgifter Finanskostnader Årsoppgjørsdisposisjoner Pensjonsføringer Sum Budsjett 2016 er første året siden 2013 hvor det ikke foretas store strukturelle grep eller innsparingsforslag siden Budsjettforslaget forfølger de strategier som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens handlingsdel og Styrking av barnehagenes rammer til kjøp av barnehageplasser og forbedret tilbud i kommunale barnehager med 1,2 millioner kroner. Skolesektoren betydelig styrket gjennom 1,3 millioner kroner til styrking av lærertetthet, forbedret SFO-tilbud med 0,3 millioner kroner gjennom moderasjonsordninger, lengre åpningstid eller SFO-tilbud på Berger i samarbeid med barnehagen. I tillegg en generell styrking av rammen for skole med kr ,- i tillegg til at det er lagt inn midler (kr ,-) til oppfølging av vedtak i 1. tertial om at Svelvik skal være en MOT-kommune. Helse- og omsorg styrket med 2,0 millioner kroner som en generell styrking (1,5 mill. kr), midler til frivillighetskoordinator (0,2 mill. kr. )og en betydelig satsning på kompetansehevende tiltak (0,3 mill.kr.). Tekniske tjenester har fått styrket sin ramme til vedlikehold av eiendommer og bygg, vintervedlikehold, parkvedlikehold, økt renhold skole og barnehager, asfaltering og beredskap med kr ,-. Ekstra vedlikeholdsmidler som ligger inne i rammen for 2016 med kr ,- har regjeringen foreslått fjernet i tilleggsproposisjon fredag 30. oktober. Skolehelsetjeneste styrket med kr ,- og psykisk helse/rus styrket med kr ,-. Arbeidet med flyktninger og integrering betydelig styrket, men innen dette feltet balanseres dette opp mot en inntektsside. Kan ikke sette i verk tiltak og/eller ansettelser uten at man er 100 % trygg på at man oppfyller de krav til mottak av flyktninger som sikrer inntektssiden. Plan og bygg styrket med 0,5 millioner kroner for å sikre effektivitet og kvalitet i byggeprosjekter som kan gi vekst. Ikke disponerte midler til kommunestyrets disposisjon øket til 1,0 millioner kroner i Den reelle økningen i budsjettrammene for tjenestene er i overkant av 5 millioner kroner. 43

44 INVESTERINGSBUDSJETT 2016; ØKONOMIPLAN Folkevalgte Rådmannsfunksjon Fellesutgifter/Kirke Skole Arbeid & Kvalifisering Helse & Omsorg Kultur & Byutvikling Tekniske tjenester Drammensregionens IKT Sum Egenkapitalinnskudd KLP Vann & Avløp Startlån Sum Totale investeringer Totalt investeringsbudsjett for perioden 2016 til 2019 er foreslått til 231 millioner kroner, men hvor 145,6 millioner kroner er knyttet til startlån fra Husbanken og vann- og avløpsinvesteringer som er selvfinansierende. Det betyr at det er 85,6 millioner kroner som direkte påvirker driftsresultatet for kommunen. I budsjett for finansutgifter er det tatt høyde for en netto økning i gjeldsbelastning for perioden med 65 millioner kroner og med et investeringsbudsjett på 85,6 millioner kroner er man godt innenfor denne marginen. Prosjekter som er særdeles prioritert i perioden er: Opparbeiding av utearealer på skoler og i barnehager Utbedring av Tangen skole Fullføring av prosjekt i Lille Åsgata med personalbase, avlastningsplasser og utleieleiligheter Videreføring av sentrumsutvikling Rehabilitering av Svelvik kirke Opptrapping av investeringer i ledningsnett og avløpsnett En mer spesifikk beskrivelse av hvert enkelt investeringsprosjekt gis i eget vedlegg. 44

45 OPPSUMMERING Strategien i budsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel følger den allerede vedtatte strategien fra Kommuneplanens handlingsdel Forpliktende plan er lagt slik at akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra skal være nedbetalt i Det er tre hovedperspektiv i rådmannens forslag til Kommuneplanens handlingsdel : JUSTERE DRIFTEN FOR Å SIKRE EN BÆREKRAFTIG ØKONOMISK UTVIKLING Hovedambisjonen i dette perspektivet er stabilitet og trygghet som følge av: styrking av budsjett til helse- og omsorg grunnet demografiske endringer styrking av innsatsen for arbeidet med flyktninger og integrering stram økonomi- og rammestyring, og fortsatt sterk budsjettdisiplin jevn nedbetaling av akkumulert driftsunderskudd for forutsigbarhet i tjenesteproduksjon LEGGE TIL RETTE FOR VEKST- OG VELFERDSUTVIKLING Hovedambisjonen i dette perspektivet er økt kvalitet som følge av: økte frie midler til kommunestyrets disposisjon - til forebyggende strategier og arbeid økt kapasitet på plan og bygg gir bedret effektivitet og kvalitet i byggeprosjekt Barnehagen er styrket med midler til forbedret tilbud som forebyggende arena Svelvikskolen er styrket med midler til økt lærertetthet og forbedret SFO-tilbud Helse- og omsorg er styrket med midler til bedret tilbud, frivilligkoordinator og kompetanseheving Tekniske tjenester er styrket med midler for økt vedlikehold av bygg og eiendommer, renhold og beredskap Skolehelsetjenesten og psykisk helse/rus er styrket for bedre forebyggende innsats Sterkere brukerorientering i alle tjenester UTVIKLE TJENESTER OG ORGANISASJON Hovedambisjonen i dette perspektivet er nyskaping og arbeidsglede som følge av: Kraftig styrking av midler til kompetanseheving, arbeidsmiljø og nærværsarbeid Større egenproduksjon og nyorientering av tjenester ved arealeffektivisering Prioritering av arbeidet med Internkontroll systematisk arbeid for bedret kvalitet, høyere effektivitet, styrket arbeidsmiljø og høyere brukertilfredshet Kommunereform legge til rette, delta og bidra for gode prosesser i politiske organer, i lokalsamfunnet og i kommuneorganisasjonen 45

46 46

47 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Tabellen viser målene vedtatt i kommuneplanens handlingsdel og budsjett for Trafikklysmetoden vil benyttes for rapportering på årsprognose i tertialene og resultat i årsevalueringen; = vil ferdigstilles i løpet av året = er delvis gjennomført eller fortsatt under arbeid ved årets slutt = vil ikke ferdigstilles i løpet av året PLANSTRATEGI Planprosesser er en av strategiene som kan benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. Planstrategien viser en oversikt over hvilke planer som er sentrale i perioden og hvordan disse forholder seg til kommunens plansystem. Plansystem Kriterier: Kommuneplanens samfunnsdel Skal bygge på målene i kommuneplanen og angi politisk retningsvalg og viktige strategier eller være politiske strategidokumenter Må gjelde for kommunens myndighetsområde / et område vi kan påvirke Skal bestilles og behandles politisk Må ha et målbart handlingsprogram med tidsperspektiv Temaplan / kommunedelplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (områdeplan/detaljplan) Nr. Planoppgave Ansvar Kommuneplan 1 Kommunal planstrategi (utarbeides hvert 4. år) Rulleres som del av felles arbeid med Drammen Kommunereform Ny kommune 2 Kommuneplanens samfunnsdel (evt revidering vurderes i fbm kommunal planstrategi) 3 Kommuneplanens arealdel (evt revidering vurderes i fbm kommunal planstrategi) 4 Kommuneplanens handlingsdel med årsbudsjett Årlig rullering. Rådmann Rådmann Kultur og byutvikling x Rådmann x x x x Kommunal planstrategi: lovpålagt, skal vedtas innen et år etter konstituering av nytt kommunestyre, er en strategi som skal avklare planbehov i kommunestyreperioden 47

48 Tema- og kommunedelplaner 5 Kultur- og utviklingsstrategi (ny) (vil definere kultur sine framtidige innsatsområder og rolle) Handlingsprogram rulleres årlig. 6 Informasjonsstrategi (ny) (skal sikre god informasjons- og kommunikasjonsflyt, både internt og eksternt og ha fokus på positiv omdømmebygging) Handlingsprogram rulleres årlig. 7 Temaplan for friluftsliv og rekreasjon (ny) (skal sikre og videreutvikle Svelviks kvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon, særlig langs sjøen) Handlingsprogram rulleres årlig. 8 ROS-analyse (revideres) Herunder Kriseplan/Beredskapsplan Handlingsprogram rulleres årlig. 9 Boligsosial handlingsplan (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. 10 Rusmiddelpolitisk handlingsplan (ny) (lovpålagt plan) Handlingsprogram rulleres årlig. 11 Trafikksikkerhetsplan (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. 12 Temaplan for barn og unge (ny) (ivaretar tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet) Handlingsprogram rulleres årlig. Kultur og byutvikling Rådmann Tekniske tjenester Rådmann Rådmannen Arbeid og kvalifisering Tekniske tjenester Oppvekst x x x x x x x x Temaplaner og kommunedelplaner vil revideres hvert 4 år. Alle vil ha et handlingsprogram som vil rulleres årlig i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel. Slik vil tiltak fra handlingsprogrammene prioriteres og sikres gjennomføring. Reguleringsplaner Kommunens planer Ansvar 13 Reguleringsplan for Berger, Fossekleiva. Formål: Endring av reguleringsplan for tydeligere bestemmelser for kombinert formål næring/bolig. 14 Reguleringsplan for Lille Åsgata (ny) Formål: Utarbeides pga generelt plankrav 15 Reguleringsplan Tømmerås - Trostemyra (Brenna) B5. Formål: Regulering for ny adkomst 16 Ebbestad skole Administrasjonen anbefaler at området selges etter gjennomført arkitektkonkurranse for området, med en klausul om at prosjektet må utvikles i henhold til vedtak i kommunestyret (boliger for unge) og vinnerutkastet. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling x x x x 48

49 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Kommuneplanens samfunnsdel er en plan med mål som skal realiseres innen Under følger handlingsprogrammet med tiltak for oppfølging av de målene og strategiene som vil realiseres i 4-årsperioden For å sikre gjennomføring og kvalitet i arbeidet må innsatsen harmonere med kapasitet og ressurser. Det innebærer at det vil være nødvendig å foreta prioriteringer i sterkere grad enn det hittil er gjort i kommuneplanens handlingsdel og budsjett. For å sikre gjennomføringskraft innebærer det da at andre innsatsområder må prioriteres bort. Det betyr ikke at annet ikke jobbes med, men det er ikke definert som egne innsatsområder i kommuneplanens handlingsdel. Noen av tiltakene som sto i Kommuneplanens handlingsdel er derfor fjernet fra denne utgaven enten fordi: de inngår i ordinær drift, eller de inngår i andre prosjekter, eller de ivaretas i annet planverk, eller de ikke er prioritert i perioden, eller andre er i førersetet og styrer framdriften I Årsevaluering 2015, som fremmes for kommunestyret første halvår 2016, vil det fremkomme hvorfor de ulike tiltakene fra Kommuneplanens handlingsdel for 2015 er fjernet. Drammen og Svelvik kommuner har til intensjon om å slå seg sammen til en kommune med virkning fra (Kommunestyresak 16/15). Kommunereformutvalgets fire strategier er førende for prioriteringene i perioden: 1. Sterkt lokaldemokrati 2. Sterk region 3. Sterk lokal kultur og identitet 4. Bærekraftig økonomi Særlig viktige utviklingsprosjekt er beskrevet med eget mandat for arbeidet; se A til M under det enkelte innsatsområde. 49

50 50

51 VEKST OG UTVIKLING Svelvik skal være et trygt, inkluderende og levende lokalsamfunn i kontinuerlig utvikling. Svelvik har 6597 innbyggere pr. juli 2015, dvs. 22 flere innbyggere enn i august Kommunen har hatt en svært lav befolkningsvekst de siste 10 årene sammenlignet med nabokommunene. Prognosene viser en fortsatt nedgang i antall barn og unge samt en økning av andelen av befolkningen som er over 67 år. Svelvik trenger vekst og en balansert befolkningsutvikling. Flere innbyggere vil kunne bidra til å bevare eksisterende næringer, og samtidig skape grunnlag for flere arbeidsplasser. Dette vil også bidra til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på offentlige tjenester og en stabil økonomi. Sammen vil dette være med på å øke attraktivitet og trivsel i kommunen. Kommunens har de siste par årene prioritert å være pådriver for å få i gang utbyggingsprosjekter og lagt grunnlaget for kommunens nye arealpolitikk gjennom kommuneplanens arealdel Pådriverrollen har hatt effekt; mange grunneiere/utbyggere er i gang og private reguleringsplaner er igangsatt. Det er viktig å sikre kvalitet og framdrift i reguleringsplanene. I en tid hvor land, regioner og steder utvikler seg og blir mer og mer like, blir det stadig viktigere å ta vare på og videreutvikle stedets særpreg og styrker (stedskvaliteter). I Svelvik er stedskvalitetene kartlagt, det er gjort prioriteringer og det er lagt til rette for gjennomføring av tiltak. Med bakgrunn i kommunereformutvalgets strategier, vil det i perioden prioriteres å arbeide med kvaliteter som bidrar til å synliggjøre, videreutvikle, styrke og formidle en sterk kultur og identitet. Følgende er prioritert: SBV og sentrum Fossekleiva og Berger kulturmiljø 51

52 Samfunnsmål: Økt og balansert befolkningsvekst 2 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål 2.1 Prioritere Svelvik sentrum som levende møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som Ansvar ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Kultur og byutvikling Det tilgjengelig gjøres og realiseres en branngate årlig i perioden. Branngatene skal sette ord på Svelvik, lys på Svelvik og strøm på Svelvik (jf. rapport fra LINK landskapsarkitekter) Det er gjennomført et forprosjekt for hvordan Snekkerbekken kan utvikles Tiltak i fht Snekkerbekken igangsettes (avhenger av planen, kan være prosjektering) Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Snekkerbekken er opparbeidet som gangvei til sentrum Tekniske tjenester Pendlerparkering på Brennatoppen er prosjektert Tekniske tjenester Pendlerparkering på Brennatoppen er etablert Tekniske tjenester Det er etablert flere ladestasjoner for el-biler Tekniske tjenester 2.2 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Berger kulturmiljø Det er utarbeidet en strategi for utvikling av Fossekleiva kultursenter og Berger museum som skal være et kompass i arbeidet med fremtidige prosjekter og aktiviteter Nødvendig utvendig vedlikehold av arbeiderboligen (museet) er gjennomført Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Berger brygge er sikret for videre ønsket utvikling Tekniske tjenester Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Sande kommune med Kultur og byutvikling sikte på boligutbygging i Hovet-området på Berger x x x x x x x x x x x x x x x 3 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet 52

53 A. Prosjektmandat for Samlokalisering av offentlige publikumsrette de tjenester og frivillig aktivitet i området Kinogården/SB V og Storgata 55 Ansvar: Kultur og byutvikling Bakgrunn: Gjennom kommuneplanens samfunnsdel er Svelvik sentrum definert som et viktig satsingsområde for vekst og utvikling. I dialog med innbyggere og næringsliv har det vist seg at et av de mest betydningsfulle grepene for å skape et levende sentrum på sikt kan være å flytte offentlige publikumsrettede tjenester til sentrum, og samlokalisere dette med frivillige/foreninger og lag. Formålet med prosjektet er å oppnå: Mer attraktivt og levende sentrum Sterkere lokal kultur og identitet Sterkere lokaldemokrati Bedre kommunal service Mer forutsigbarhet for kultur- og foreningsliv Mer effektiv drift Resultatmål (i forprosjektet): Konkrete forslag til utforming av byggene og omgivelsene Beskrivelse av innhold, samlokalisering og driftsform Oversikt over drift- og investeringsbehov Oversikt over arealeffektivisering Vurdering av grunnforhold Framdrift: 2015: Mulighetsstudie (behandlet i kommunestyret i november 2015) 2016: Forprosjekt 2017: Detaljprosjektering 2018: Bygging 2019: Drift Kommunestyret vil få saken til behandling når konkrete forslag til løsninger foreligger. Effektmål (etter realisering av prosjektet): Bedret driftsøkonomi Arealeffektivisering 53

54 B. Prosjektmandat for Fossekleiva kultursenter og Berger museum (bygg) Ansvar: Rådmannsfunksjonen Bakgrunn: Utvikling av Fossekleiva er et samarbeid mellom Sande og Svelvik kommuner og Vestfoldmuseene. Fossekleiva er et viktig satsningsområde fra Kommuneplanens samfunnsdel. I Svelvik er ansvar fordelt slik: Rådmannsfunksjonen: Økonomiske rammer, forankring og beslutning + leder styringsgruppa (med Sande kommune og Vestfoldmuseene) Tekniske tjenester: Byggtekniske oppgaver Kultur: Innhold i form av kunst- og kulturtilbud i Fossekleiva kultursenter og Berger museum Prosjektet omhandler økonomiske forhold for å gjøre bygningsmessige tiltak (for fase 2). Den bygningsmessige utviklingen er delt i: Fase 1: overgang fra museet til kultursenteret og trapp mellom etasjene, heis (universell utforming) og generell oppussing av museet. Dette ble ferdigstilt delvis til Kunst Rett Vest høsten 2014 og helt før museet ble gjenåpnet sommeren Fase 2: varme og ventilasjon, samt universell utformet inngangsparti. Dette gjenstår. Økonomi: Fase 1 ble finansiert ved at Sande og Svelvik kommuner gikk inn med kr hver i investering, i tillegg til at Vestfold fylkeskommune bidro med i overkant av 3 mill. Til fase 2 er det behov for ytterligere 6 mill. Det er søkt mange offentlige tilskuddsalternativer uten at det har gitt resultat. I tillegg har enkelte offentlige tilskuddsordninger falt bort. Nå vil det være nødvendig å å skaffe samarbeidspartnere/sponsorer på det private markedet. Private finansieringsordninger vil også kunne utløse enkelte offentlige tilskudd. Det vurderes å fremme investeringsbehovet for tiltak som kan redusere driftsutgiftene for politisk behandling i 1. Tertial. Resultatmål: Skaffe tilveie de resterende 6 mill i private sponsormidler, slik at utbygging fase 2 kan gjennomføres. Effektmål: Reduserte driftsutgifter (pga innsparing i varme/ventilasjon ved overgang fra elektrisk oppvarming til energibesparende varmepumpe) Helårsåpent Fossekleiva kultursenter og Berger Museum (innhold) Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene Fv 319 Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene Næringsprosjekter og -samarbeid Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene 54

55 KLIMA OG MILJØ Svelvik skal være en klima- og miljøbevisst kommune Det forventes et varmere, villere og våtere klima fremover. Lokalt vil det innebære mer nedbør, større rasfare og høyere vannstand. Globalt innebærer det større og alvorligere konsekvenser. Alle kan vi bidra til å redusere klimautfordringene og vi kan tilrettelegge for å forebygge og være i beredskap for lokale utfordringer. Resultatene gir vi i gave til neste generasjon. Det kan bli en mer intensiv kamp om arealer som vil gi et stadig større press på rekreasjonsområder, grønnstruktur, sårbar natur og det biologiske mangfoldet. Det er nødvendig å forvalte arealene på en bærekraftig måte slik at framtidige generasjoner også får muligheter til å dekke sine behov og benytte attraktive arealer. Med bakgrunn i kommunereformutvalgets strategier, vil det i perioden prioriteres å arbeide med tiltak som bidrar til å ivareta og styrke en sterk kultur og identitet. Følgende prosjekt er prioritert: Friluftsliv og rekreasjon, særlig langs sjøen 55

56 Samfunnsmål: Redusere behovet for bilkjøring Ansvar Det tilbys gratis el-biler for ansatte og besøkende ved rådhuset Tekniske tjenester x 5 Samfunnsmål: Bygge mer klima og miljøvennlig 5.1 Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Ansvar Den totale energibruken i kommunens egne bygg og leide arealer skal reduseres med 20 % pr. m2 (basisår 2006) Det er etablert SD-anlegg (Sentralt Driftskontrollanlegg) og system for EOS (verktøy for å følge energibruk) i alle kommunale bygg Arealeffektivisering av kommunale bygg og eiendommer: 1. Oversikt over kommunens bygg og eiendommer, og arealbruken 2. Strategi for salg av bygg/eiendommer 3. Strategi for kjøp av bygg/eiendommer Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester x x x x x 6 Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte C. Prosjektmandat Friluftsliv og rekreasjon Ansvar: Tekniske tjenester Bakgrunn: I kommuneplanens samfunnsdel er sjøen og marka trukket fram som kvaliteter innbyggerne verdsetter høyt. Med tanke på kommunereformen vurderes Svelviks kvaliteter og muligheter langs sjøen som særlig viktige. Dette vil derfor prioriteres i perioden. Resultatmål: Utarbeide temaplan for friluftsliv og rekreasjon (inngår i kommunens planstrategi foran i dokumentet) Gjennomføre tiltak på bakgrunn av vedtatt temaplan for friluftsliv og rekreasjon, som vil innarbeides i kommuneplanens handlingsdel , bl.a.: o Oppruste av badeplasser og gjennomføre tiltak for å øke attraktiviteten til prioriterte badeplasser o Øke tilgjengeligheten til og bruken av kystsonen; skilting, sikre viktige forbindelseslinjer, parkering o Analysere tilgang på lekeområder/-plasser i alle boområder, og tilgangen fra boområdene til marka. Ebbestad prioriteres for å sikre fullverdig erstatningsareal for Ebbestad skole. Effektmål: Svelvik har sikret en enda mer tilgjengelig og attraktiv sjøfront, og kvalitetene er mer synlige for alle (målbare effektmål vil utarbeides i forbindelse med temaplan for friluftsliv og rekreasjon) 56

57 LEVEKÅR Innbyggerne i Svelvik skal ha opplevelsen av et godt liv Det er viktig å gi barn og unge et godt fundament slik at de er forberedt til voksenlivet. Manglende oppfølging av sårbare barn og unge medfører utfordringer både samfunnsøkonomisk og for den enkelte. Statistisk skiller Svelvik seg ut med antall unge uføre og sosialhjelpsmottakere, og antall og kompleksitet i barnevernssaker. I tillegg har en stor andel av befolkningen grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Endring i levekår tar lang tid å dreie og krever målrettet innsats over år. Utvikling viser at behov for omsorgstjenester øker, samtidig som framtiden vil kreve utvikling og mer mangfold i tjenestetilbud. Det medfører også et betydelig behov for flere helse- og omsorgsarbeidere og bruk av frivillig innsats. Utviklingen krever en sterk satsing på forebyggende og helsefremmende tiltak. Det forventes også at hver innbygger tar større ansvar for egen helse. Med bakgrunn i kommunereformutvalgets strategier, vil det i perioden prioriteres å bidra prosjekter som styrker bærekraftig økonomi. 7 Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har god helse lenger 7.1 Legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak Ansvar Deltagelse i forskningsprosjekt for å fremme inntak av grønnsaker Barnehage x x blant barnehagebarn Det er utarbeidet plan for barnehagenes uteområde, inkl. forstudie Barnehage x inv./driftskostnader Det er gjort tiltak i uteområdet til Ebbestad barnehage Barnehage x 8 Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik 8.1 Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Ansvar Det er utredet hvordan kommunen kan tilrettelegge for en transportordning slik at innbyggere med funksjonsnedsettelse i større grad kan delta på felles arenaer/arrangement Helse og omsorg x 9 Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) 10 Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet 10.1 Legge til rette for at alle barn og unge opplever faglig og sosial mestring Ansvar Arbeidslivsfag er innført for trinn Skole x Skolene har gjennom prosjektet Vurdering for læring bygget Skole x kompetanse, utviklet kvalitetsbeskrivelser og etablert strukturer for 57

58 god vurderingspraksis Svelvikskolen har gode systemer og digitale verktøy for kvalitetsutvikling og oppfølging Skole Lærere i Svelvikskolen tilbys etter-/videreutdanning i basisfag for å Skole x oppfylle opplæringslovens krav til kompetanse Pedagoger i Svelvikskolen har fordypning i basisfag de underviser i Skole slik opplæringsloven krever Avklare varige løsninger for å oppfylle læreplanens mål om Skole svømmeopplæring i klasse Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Barnhage x UngJobb, ordning for ungdom mht sommerjobb, gjenopprettes Arbeid og kvalifisering x x x x 11 Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov 12 Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende 12.1 Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Ansvar Lage og innføre en intern hospiteringsplan for faste ansatte i hjemmetjenesten og døgnkontinuerlig tjenester Helse og omsorg Det er utredet strategier og rutiner for vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosiallån Arbeid og kvalifisering Samarbeidsavtalen med NAV-Vestfold er vurdert Arbeid og kvalifisering Det er utarbeidet strategier for sterkere kommunal styringslinje og Arbeid og prioritering av ressurser i NAV kvalifisering 12.2 Igangsette aktive tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er utarbeidet ordning og rekruttert 10 lærlinger innen helse- og Arbeid og omsorgsfaget kvalifisering x x x D. Prosjektmandat Skolenes uteområder Ansvar: Skole Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i desember 2014 at avsatte investeringsmidler som ikke ble benyttet til omlegging av skolestrukturen skulle avsettes til opparbeidelse av skolenes uteområder. Med nye og større barneskoler er det viktig å tilrettelegge for gode utemiljøer som stimulerer til lek, aktivitet og læring. Uteområdene på skolene skal ha oppholdssteder og aktivitetsmuligheter tilpasset alder og årstider Uteområdene skal stimulere til fysisk aktivitet Uteområdene skal være tilrettelagt som praktisk læringsarena for ulike fag og kompetansemål i læreplanen Uteområdene skal tilrettelegges som et aktivt nærmiljøanlegg også utenom skoletid 58

59 Resultatmål: Det er utarbeidet idèskisse for uteområdene på Tangen skole Uteområdene ved Tømmerås skole og ungdomsskolen er opparbeidet Uteområdene ved Tangen skole er opparbeidet Det er laget en plan for pedagogikk bruk av uteområdene i undervisningen Det er gjennomført tiltak for økt bruk av uteområdene til fysisk aktivitet Effektmål: Økt praktisk og variert undervisning Økt fysisk aktivitet Høy trivsel Lite mobbing E. Prosjektmandat Tidlig innsats (barn og unge 0-18 år) Ansvar: Skole Bakgrunn: Prosjektet tidlig innsats har vært i gang siden mars 2015 og avsluttet fase 1 av arbeidet i juni Bakgrunnen for prosjektet er at vi over tid har sett følgende utviklingstrekk: Sterk økning i individbaserte rettighetstimer gjennom sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak Økning av sammensatte problemer elever med omfattende behov Flere barn som trenger bistand eller hjelp av barneverntjenesten (mange akuttplasseringer i første kvartal i 2015) Økt fokus på gjennomføring i videregående skole For videreføring av prosjektet, er det innledet et samarbeid med Drammen kommune som arbeider med tilsvarende prosjekt. På den måten får vi økt kraft og kompetanse inn i vårt arbeid. Det skal etableres en felles prosjektgruppe med Drammen med deltagelse fra ulike kompetanser og tjenestetilknytning i forhold til barn og unge. Det vil bli utarbeidet en felles prosjektbeskrivelse og prosjektmål, hvor Svelvik kommune vil bringe inn viktige innsatsområder som framkom i rapporten fra fase 1 i prosjektet. Resultatmål: Vi utarbeides i samarbeid med Drammen kommune (jf bakgrunn for prosjektet) Effektmål: Færre barn/unge har behov for spesialpedagogisk hjelp Færre ressurser knyttes til individbaserte rettigheter Økt gjennomføring i videregående Færre unge med behov for ytelser fra NAV F. Prosjektmandat Friskere liv med forebygging Ansvar: Team Helse, sosial og omsorg Bakgrunn: Forebyggende strategi vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel Det er et mål å dreie tjenestefokus fra reparasjon til forebyggende arbeid. I denne omstillingen vil lavterskeltilbud ha en sentral rolle. Det viser seg å være utfordrende å klare å etablere nye og videreutvikle de 59

60 eksisterende lavterskeltilbudene, noe som kan ha sammenheng med at grunnlaget for prioritering ikke er godt nok forankret og fundamentert. Med tanke på at Svelvik og Drammen ønsker å slå seg sammen om 3-4 år kan det være muligheter for å samorganisere enkelte tjenestetilbud. Resultatmål: Skaffe til veie godt analyse- og faktagrunnlag Etablere felles faglig plattform for prioriteringer Utarbeide et handlingsprogram med prioriterte lavterskeltilbud, som for eksempel hverdagsrehabilitering, frisklivssentral, forebyggende hjemmebesøk m.v. Etablere fagadministrativt samarbeid med Drammen Effektmål: Det er ikke identifisert effektmål pt G. Prosjektmandat Skriv journal! Ansvar: Team Helse, sosial og omsorg Bakgrunn: Bestemmelsene om dokumentasjonsplikt er utformet på grunnlag av tre hovedhensyn: personvern, forsvarlighet og etterprøvbarhet. Pasientjournalen er først og fremst et arbeidsdokument for leger og annet helsepersonell og skal bidra til forsvarlig behandling. I dag mangler dokumentasjonen til dels nødvendige opplysninger for å gi rett tjeneste til rett tid. Det er også sammenheng mellom dokumentasjon og grunnlag for refusjon. I hjemmetjenesten er det et gap mellom dokumentert ressursbehov og faktisk ressursbruk. Resultatmål: Opplæringsprogram for kompetansehevende tiltak tilpasset de ulike stillingskategoriene Etablere system for internkontroll på pasientjournal Helsepersonell dokumenterer i henhold til Journalforskriften og Helsepersonelloven Effektmål: Samsvar mellom vedtak og hva som dokumenteres gjennomført H. Prosjektmandat Flyktninger Ansvar: Arbeid og kvalifisering Bakgrunn: Det er fattet et vedtak i Kommunestyret om å ta imot 24 flyktninger i Tilstrømningen av flyktninger øker stadig, og kommunen vil måtte bosette stadig flere flyktninger i årene som kommer. Resultatmål: Organisere mottaket av flyktninger i et eget team sammen med voksenopplæringen Skaffe til veie egnede boliger Sørge for god informasjon til innbyggerne Etablere tilbud om introduksjonsprogram i egen kommune Arrangere kurs for alle som melder seg som flyktningguide Legge til rette for at alle flyktninger som kommer til Svelvik får tilbud om en flyktningguide, som kan bidra 60

61 til at han/hun blir fort kjent i nærmiljøet Skaffe til veie språkpraksisplasser i ulike virksomheter i kommunen Kartlegge den enkeltes behov for psykososial hjelp Effektmål: Flere flyktninger er i jobb innen 3 år etter ankomst Svelvik kommune tar til en hver tid imot de flyktningene kommunestyret vedtar I. Prosjektmandat Aktivitetskrav økonomisk sosialhjelp Ansvar: Arbeid og kvalifisering Bakgrunn: Et sentralt prinsipp i arbeid og velferdspolitikken er at arbeid er den viktigste tilknytningen til deltagelse i samfunnslivet. For å inkludere flere i arbeidsmarkedet vil Regjeringen øke forventningene til aktivitet i ordningen. Bruk av aktivitetskrav kan bidra til å motvirke passivitet, bedre insentivene for overgang til arbeid og gi legitimitet til velferdsordningene. Mål: flere mennesker ut i udanning og arbeid. Aktivitetskrav vil gjelde alle som mottar økonomisk sosialhjelp, men med spesielt fokus på unge under 24 år. Resultatmål: Det er etablert ordning med avtale om aktivitetsplikt for mottakere av sosialstønad Det er skaffet tiltaksplasser til alle med avtale om aktivitetsplikt Effektmål: Utbetaling av sosiale stønader er redusert Lavere arbeidsledighet blant ungdom år Ungdom år som mottar økonomisk stønad er halvert Ny arbeidstidsordning og turnus Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene Velferdsteknologi Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene Brukerundersøkelser Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene 61

62 62

63 KOMMUNEORGANISASJONEN Svelvik kommune skal være i stand til å håndtere dagens og framtidens utfordringer Klare mål, retning og visjon for oppdraget som kommune er viktig for alle ansatte. Realistiske og forutsibare rammer for drift, satsing på arbeidsmiljø, kompetanseutvikling, rekruttering og nærværsarbeidet vil styrke Svelvik kommune som en attraktiv arbeidsgiver. Vi satser på våre medarbeidere, den viktigste ressursen for videre organisasjonsutvikling. Det er rådmannens ansvar å definere og følge opp de fleste av strategiene for å nå de måla som er satt for utvikling av kommuneorganisasjonen. Tiltak for dette beskrives i den enkelte tjenestes virksomhetsplan og rapporteres direkte til rådmannen. De tiltak som er beskrevet under ønskes rapportert særskilt til kommunestyret. Med bakgrunn i kommunereformutvalgets strategier, vil det i perioden prioriteres å vektlegge sterkt lokaldemokrati, sterk region og bærekraftig økonomi. Følgende er prioritert: Lokaldemokratiprosjekt Kommunereform Kompetanseheving Økt nærvær 13 Samfunnsmål: Klare mål og retninger 14 Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon 15 Samfunnsmål: En offensiv kommune med fokus på fremtiden 16 Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet 63

64 J. Prosjektmandat Lokaldemokratiprosjektet Ansvar: Rådmannsfunksjonen (nasjonalt) + Kultur og byutvikling (lokalt) Bakgrunn: Det vil pågå en formell politisk prosess med Drammen knyttet til kommunereformen, drøftinger for utvikling/føringer for politisk styringsmodell i ny kommune. Denne prosessen inngår ikke i dette prosjektet. Dvs dette handler ikke om politiske beslutnings- og styringsmodeller. Svelvik kommune har gode erfaringer med lokaldemokratiske prosesser og har ambisjoner om at innbyggerne skal ha minst like gode lokaldemokratiske arenaer etter kommunereformen som nå. Dette er mange andre kommuner i Norge opptatt av. Svelvik kommune har inngått et samarbeid KS og UiO (Universitet i Oslo), og vil invitere andre kommuner, uavhengig av reformarbeidet, til å delta i utviklingsprosjektet. Lokaldemokratiprosjektet vil omhandle hvordan innbyggere kan involveres og medvirke i kommunale beslutningsprosesser, og danne grunnlag for et utvalg institusjonaliserte/formaliserte modeller for sterkere lokaldemokrati. Svelvik kommune har som ambisjon at alle kommuner i Norge skal forplikte seg til å etablere modeller som sikrer innbyggere arenaer og kanaler for involvering og medvirkning, uavhengig om de bor i store eller mindre kommuner, sentralt eller ikke. Og, at kommunene forplikter seg uavhengig av hvilke modeller det enkelte kommunestyre bestemmer for de formelle politiske beslutningsprosessene i den enkelte kommune. Lokaldemokratiprosjektet vil ha fokus på (perspektiv) lokalsamfunnsutviklingen, identitet og tilhørighet. I tillegg til lokaldemokratiprosjektet vil det foregå et parallelt prosjekt i Svelvik kommune Medvirkningsprosjektet - hvor lokale arenaer for engasjement, dialog og involvering vil sikres og styrkes, før Svelvik blir en del av en større kommune. Lokaldemokratiprosjektet: Resultatmål: Igangsette prosess i samarbeid med KS, UiO og andre kommuner (utarbeide prosjektbeskrivelse sammen) Identifisere/kartlegge gode modeller for involvering og erfaringer med kommunens rolle i fht å tilrettelegge/åpne for engasjement Utarbeide forslag til et utvalg institusjonaliserte/formaliserte involverings- og medvirkningsarenaer for innbyggere, basert på gode erfaringer og nyutviklede konsepter Utarbeide ulike veikart for påvirkning for hvordan innbyggere kan gå fram for å medvirke Stimulere til offentlig debatt mht hvilke/hvilken politisk organisering vil fremme engasjement, vekst og nytenking Avklare handlingsrommet i dagens lovverk, evt spille inn forslag til forbedringer i arbeidet med ny kommunelov Effektmål: Alle kommuner skal ha institusjonaliserte/formaliserte medvirkningsarenaer Det skal finnes involveringsstrukturer i alle kommuner, som både gir forutsigbarhet og kontinuitet Økt valgdeltagelse Medvirkningsprosjektet: Resultatmål: Det er rigget lokale arenaer/møteplasser for engasjement, og dialog mellom innbyggere og kommunen (NMU, foreninger og lag, organisasjoner) Det er etablert medvirkningsarenaer jf. vedtatt Informasjonsstrategi Effektmål: Valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2019 er økt. 64

65 K. Internkontroll Ansvar: Rådmannsfunksjonen Bakgrunn: Svelvik kommune har over mange år nedprioritert arbeidet med internkontroll. Dette har alvorlige konsekvenser både for kvalitet i tjenesteproduksjon, arbeidsmiljø, økonomistyring og rettssikkerhet. Resultatmål: Øke kapasitet og kompetanse til å drive internkontrollsystematikken Utarbeide handlingsprogram for implementering av god internkontrollsystematikk Effektmål: Økt kvalitet i tjenestene God risikostyring God økonomistyring L. Prosjektmandat Brukerundersøkelser satt i system Ansvar: Team Helse, sosial og omsorg Bakgrunn: Mangler kunnskap om brukers opplevde kvalitet i møte med tjenestene. Mer kunnskap om opplevd kvalitet vil bidra til økt kvalitet, bedre arbeidsmiljø og bedre ressursutnyttelse. Det er behov for mer styringsinformasjon for å sikre kvalitative tjenester. Vi ønsker å vite mer om hvordan tjenestemottakere opplever tilbud og kvalitet i forhold til sine behov. Stor bredde i brukergruppe krever en stor bredde i metodikk for å innhente informasjon. Resultatmål: Brukerundersøkelser gjennomføres 1 gang i året og inngår i vårt rapporteringssystem. Effektmål: Færre klager på tjenesteutøvelse Økt tilfredshet hos tjenestemottakere M. Prosjektmandat Økt nærvær (H&O, barnehage, renhold) Ansvar: Rådmannsfunksjonen Bakgrunn: Svelvik kommune har høyt sykefravær. Dette bidrar til dårligere arbeidsmiljø, det reduserer kvalitet i tjenesteproduksjonen og det er kostbart for den enkelte og samfunnet. Resultatmål: Øke kapasiteten i HR Etablere og implementere årshjul for lederutvikling med fokus på nærværsarbeid Utarbeide og implementere rutine for melding av fravær pga sykdom Etablere ordning for bruk av restarbeidsevne ved sykdom Etablere samarbeidsprosjekt med Fastlegene og NAV med fokus på tilrettelegging av arbeidsoppgaver Gjennomføre prosjekt «avklaring» i Bhg, H/O og tekniske tjenester Effektmål: Lavere korttids og langtidsfravær Kommunereform Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene Eierskap Det vil rapporteres på temaet i tertialrapportene 65

66 66

67 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER Temaplaner og kommunedelplaner skal bygge på målene i Kommuneplanens samfunnsdel og angi nærmere om politiske retningsvalg og strategier for området. De skal revideres hvert fjerde år, og ha et handlingsprogram som rulleres årlig gjennom kommuneplanens handlingsdel. Under følger prioriterte tiltak fra handlingsprogrammene til vedtatte temaplaner og kommunedelplaner: KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt i Kommunestyret Sak 37/15 Nr. Tiltak Ansvar Etablere ByggSøk for enklere byggesaksbehandling og dialog med innbyggere (ivaretas under rapporteringsområdet til Kultur og byutvikling Plan og bygg) 2 Lage plan for opprusting av badeplasser og gjennomføre tiltak for å ruste opp og øke attraktiviteten til prioriterte badeplasser (inngår i Prosjekt C - Friluftsliv og rekreasjon) 3 Gjennomføre tiltak for å øke tilgjengeligheten til og bruken av kystsonen; skilting, sikre viktige forbindelseslinjer, parkering (inngår i Prosjekt C - Friluftsliv og rekreasjon) 4 Lage plan for hvordan branngatene skal opparbeides og realiseres (inngår som samfunnsmål under Vekst og utvikling - Sentrum) 5 Opparbeide Snekkerbekken som opplevelsessti fra Brennatoppen til sentrum (inngår som samfunnsmål under Vekst og utvikling - Sentrum) 6 Analysere tilgang på lekeområder/-plasser i alle boområder, og tilgangen fra boområdene til marka. Ebbestad prioriteres for å sikre fullverdig erstatningsareal for Ebbestad skole (inngår i Prosjekt C - Friluftsliv og rekreasjon) 7 Gjennomgang av alle reguleringsplaner fra før 2001, i fht ytterligere oppdatering av plankart Kultur og byutvikling x TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Vedtatt i Kommunestyret Sak 52/13 Nr. Tiltak Ansvar Gang og sykkelvei Bergeråsen/Hellinga Strømmheimen Tekniske x Fv. 319 er ferdig tjenester 2 Gang og sykkelvei Gamlehaugen - Ferjeleiet (Fv.319- Tekniske x Fergeveien) er ferdig tjenester 3 Gang og sykkelvei Skjønheim - Fugletårnet er ferdig. Tekniske x tjenester 4 Gang og sykkelvei Fugletårnet Sand/Berger, planlegging og prosjektering Tekniske tjenester x 67

68 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURHUS, ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Vedtatt i Kommunestyret Sak 80/04 Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv har i hovedsak fungert som grunnlag for å kunne søke spillemidler. Det er nå avklart med Vestfold fylkeskommune at det ikke lenger er nødvendig med en egen plan for å kunne søke spillemidler; tiltakene kan forankres i Kommuneplanens handlingsdel, slik det er gjort inneværende år. Det foreslås derfor at Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv ikke revideres, men avvikles, og at spillemiddelsøknader ivaretas årlig gjennom kommuneplanens handlingsdel. De fleste tiltakene som har vært prioritert i Kommuneplanens handlingsdel tidligere utgår da forutsetningene for spillemidler ikke er oppfylt. Foreninger/lag og organisasjoner vil inviteres til dialog for å få oversikt over deres planer/behov/ønsker om å søke spillemidler. Nr. Oversikt over tiltak det vil søkes om spillemidler til Ansvar 1 Uteområde skolene Skole (inngår i prosjekt D) 2 Uteområde barnehagene Barnehage (inngår i samfunnsmål, pkt 7.1.2) 3 Lysløypa på Berger (overført fra tidligere oversikt og ønsket jf. Kommunestyrevedtak 1.tertial 2015) Tekniske tjenester 4 Skatepark (nærmiljøtiltak) (overført fra tidligere oversikt) Kultur og byutvikling BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret Sak 43/14 Nr. Tiltak Ansvar Lille Åsgata 3: 12 utleieboliger, avlastningsleilighet og Arbeid og x personalbase kvalifisering 2 Eikveien 17-1: Omsorgsbolig/Bofellessakp for personer Helse og x med demens omsorg 3 Strandgata Byggestart avventes. Arbeid og kvalifisering RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2009 Vedtatt i Kommunestyret Sak 35/09 Nr. Tiltak Ansvar Behov for mobilt strømaggregat er utredet Tekniske x tjenester 2 Mobilt strømaggregat er etablert Tekniske x tjenester 3 Områder med risiko for jord- og leirras er kartlagt av Kultur og x NVE byutvikling Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen Rådmann x x x x STRATEGISK NÆRINGSPLAN Strategisk næringsplan i regi av Svelvik Næringsforening er under rullering. Dette er ikke Svelvik kommunes plan, men Næringsforeningens prioriterte tiltak fremmes i tertialrapportene når planen er ferdig, slik at Svelvik kommunes eventuelle bidrag for å styrke arbeidet kan synliggjøres. 68

69 EFFEKTMÅL For å vurdere om prioritert innsats bidrar til å nærme seg målene satt i Kommuneplanens Samfunnsdel foreslås effektmål som i sum skal vise om samfunnsutviklingen går i den retning som er satt i samfunnsmålene. Effektmålene rapporteres årlig i årsevalueringen. Forklaring: er oppnådd resultat 2015 rapporteres ved årsmelding for er mål til vedtak. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene i perioden fram til utgangen av VEKST OG UTVIKLING Økt folketall Årlig befolkningsvekst i %. Balansert befolkningsvekst Andel av befolkningen i aldersgruppen 6-15 år Økt takt i boligbyggingen Antall nye boenheter Attraktivt for næringslivet Plassering i NHO NæringsNM ,15 0, ,1 12, Presenteres til 1. Tertial KLIMA OG MILJØ Redusere behov for bilkjøring økt trafikksikkerhet Antall m gang/sykkelvei kommunalt ansvar LEVEKÅR Flere i arbeid og utdanning Antall brukere i kvalifiseringsprogrammet NAV Mestring av eget liv Antall ungdom (18-24 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av siste 12 mnd. God helse Legemeldt sykefravær i hele Svelvik kommune Økt gjennomføringsgrad videregående skole Viser: % drop-out (KOSTRA) ,05 7, Ikke oppd KOMMUNEORGANISASJONEN Høyere inntekter Viser: Skatteinntekten vs. andre kommuner i % 85,9 83,6 84,

70 70

71 RAPPORTERINGSOMRÅDER Kommunens tjenesteproduksjon og budsjettrammer er strukturert i 4 rapporteringsområder: Politikk og sentraladministrasjon: Folkevalgte styringsorganer Rådmannsfunksjonen og felles avsetninger: Rådmannsfunksjonen/Fellestjenesten, Fellesutgifter, Finansielle transaksjoner Oppvekst og utdanning: Barnehager: Berger barnehage, Ebbestad barnehage og Støa barnehage Skole: Tømmerås skole, Tangen skole og Svelvik Ungdomsskole Oppvekst: Helsestasjon, Folkehelse og Barnevernstjenesten Helse, sosial og omsorg: Arbeid og kvalifisering: NAV, Voksenopplæring, Bolig og aktivitet, Psykiatrisk helsetjeneste og rusomsorg Helse og omsorg: Døgnkontinuerlige tjenester, Hjemmebaserte tjenester, Fysio og ergo, Tjenestekontoret, Bofellesskapene, Kjøkken og renhold Vekst og utvikling Kultur og byutvikling: Kultur, Plan- og byggesak og Frivilligsentralen Tekniske tjenester: Teknisk drift og teknisk rådgiving og Eiendom. Vann og Avløp For hvert rapporteringsområde beskrives: Økonomisk ramme for alle tjenesteområder, justert budsjett pr. 2. tertial 2015 er lagt til grunn = Basis. Det er så foretatt en vurdering av prognose for 2015, videreføring av salderingstiltak fra 2014, nye behov i 2015 og endrede rammebetingelser for perioden = Endringsøkonomi Særlige forhold i Basis og Endringsøkonomi framgår både i tabell og tekst Hva tjenesten i hovedsak består av Aktuelle tjenestebeskrivelser Gir informasjon om hva innbyggerne kan forvente seg når de mottar den enkelte tjeneste, herunder formål med tjenesten, hvem som kan motta tjenesten, beskrivelse av tjenestens innhold og praktiske opplysninger. Utfordringer i 4-årsperioden Innsatsområder i perioden Måleindikatorer og analyser i form av KOSTRA-data eller andre kilder 71

72 BUDSJETTEKNISKE FORUTSETNINGER Beregning av rammetilskudd og skatt i henhold til KS sin beregningsmodell. Økning i frie inntekter i henhold til forutsetninger i statsbudsjettet. Kommunal deflator på 2,7 %. Avsatt midler til forventet lønnsvekst med 2,7 %. Tjenestene kompensert for forventet pris- og lønnsvekst. Nedbetaling av akkumulert underskudd over 3 år ( ). Det er forutsatt 8,9 millioner kroner årlig. Eiendomsskatt ligger inne med 2 promille i perioden. Maksimal skattesats i henhold til statsbudsjettets forutsetninger skrives ut. Avgifter, gebyrer og brukerbetaling som ikke vedtas eksplisitt i budsjett 2014 økes med 3 %. Konsekvenser av Kommuneplanens handlingsdel er lagt inn som utgangspunkt for budsjett Pensjonskostnader for 2016 lagt inn i henhold til aktuarberegning fra KLP og SPK. Gjennomsnittlig lånerente på 2,5 % lagt til grunn. 72

73 POLITIKK OG SENTRALADMINISTRASJON FOLKEVALGTE STYRINGSOPPGAVER Folkevalgte organer Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Valg 2015 KHD Nordisk Vennskapsbybesøk 2016 Tjenestens gjennomgang Udisponerte midler Udisponerte midler Sum I basis/16 ligger utgifter til Buskerud kommunerevisjon og kontrollutvalgssekretariatet og godtgjøring til folkevalgte og ordfører, samt at det er avsatt kr ,- årlig til kommunerevisjonen i perioden /Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Budsjett til Buskerud kommunerevisjon og kontrollutvalget øket med kr ,-. BKR har de siste årene gått med underskudd og tæret på egenkapitalen, men denne er nå brukt opp. Budsjetterte midler til avvikling av valg trukket ut i 2016 og 2018 med kr ,-. Foreslått avsetning med kr ,- til avvikling av nordisk vennskapsbybesøk i 2016 i henhold til vedtak i rammesak På folkevalgte organer ligger det inne kr ,- til gjennomføring av kommunereformen i hele 4-årsperioden. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandling 2015 avsetning av midler til frikjøp av folkevalgte og tillitsvalgte, samt midler til ekstern bistand. 73

74 RÅDMANNSFUNKSJONEN Rådmannsfunksjon Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Prisjustering gebyr Prisjustering gebyr Sum Rådmannsfunksjon består av rådmannens ledergruppe, økonomi- og personalavdeling, fellestjenesten med arkiv, politisk sekretariat, kommunetorg og sentralbord, samt frikjøp av hovedtillitsvalgte. Av store driftsposter ligger forsikringer for alle ansatte i kommunen, felles annonseringsutgifter, utsending av post, betaling for bedriftshelsetjeneste og lønnssamarbeid med Drammen kommune. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Prisjustering av gebyrer forslag om å øke fakturagebyr med kr. 5,- fra kr. 30,-. Ansvar Årsverk Rådmannsfunksjon - ledergruppe 4 Økonomi, Personal og Fagstab 7 Fellestjenesten 8,5 Tillitsvalgte 1,2 Sum årsverk pr. oktober ,7 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vankanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) Tjenesten består i hovedsak av: Rådmannen Fellestjenesten - Støttefunksjon for rådmannens stab og administrative organisasjonsovergripende oppgaver Økonomistyring Personal/ HR (Human Relation) Samfunnsutvikling Kvalitets og informasjonsarbeid Regional utvikling Ansvarlige: Rådmannsfunksjonen Beskrivelse av tjenesten: Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, ass. rådmann/øknomisjef, controller, regnskapssjef og - medarbeidere, HR-rådgivere, fagansvarlige for regional utvikling, samfunnsplanlegging/kvalitetsarbeid, informasjon, samt fellestjenesten med 6,8 årsverk. Fellestjenesten Avdelingen har ansvaret for betjening av kommunens kommunetorg (både telefon og kundehenvendelser), kommunens postmottak, post inn og ut i kommunen, journalføring og skanning, arkivering av arkivverdig post 74

75 som skal i EDB Sak og Arkiv (ESA). Driver brukerstøtte og opplæring på ESA for organisasjonen. Systemansvar og arkivansvaret for hele kommunen er tillagt avdelingen i tillegg til funksjon som politisk sekretariat og møtesekretærfunksjonen for alle politiske møter. Ansatte håndterer også oppgaver tilknyttet informasjon, web/intranett, valg, IKT, salgs- og serveringsbevilling, telefoni, eiendomsskatt, diverse oppgaver tilknyttet økonomistyring, innkjøp, systemadministrator for diverse administrasjonssystem og administrativ bistand for tjenesteledere i skole og barnehage. Økonomi Ansvaret for økonomirapportering, tertialrapporter (økonomi), bistand til tjenesteledere, oppfølging av finansforvaltning, bistand for ledergruppe(r) i økonomiske saker, likviditetsoppfølging, budsjettarbeid, regnskap, regnskapsavslutning, koordinerer innkjøp i Svelvik kommune (VOIS). Avdelingen har også ansvaret for bestillerfunksjon bolig/formålsbygg og prosjektledelse i tillegg til saksbehandling. Controllerfunksjonen er pt. 40% tilknyttet helse- og omsorgstjenesten. Personal/HR Gir bistand, veiledning og rådgivning vedrørende saker som angår personalområdet generelt, pensjon, lovog avtaleverk, til rådmannen, tjenesteledere, avdelingsledere, tillitsvalgte og øvrige ansatte. Er kontaktledd mot hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel bedriftshelsetjenesten, arbeidslivssenteret og ibedrift Forestår saksbehandling innen personalforvaltning. Samt utarbeider, utvikler og oppdaterer rutiner og retningslinjer som omhandler området. Tilrettelegger for og koordinerer utvikling av og implementering av kommunens overordnete systemer, bl.a. HR-system og HMS-system Koordinerer og bistår ved lønnsforhandlinger Utarbeide og vedlikeholde kompetanseutviklingsplan Koordinerer arbeidet med implementering av Medarbeiderskap i organisasjonen Samfunnsplanlegging Bidrar til samordning på tvers i organisasjonen innen alle tjenesteområder, og mellom kommune og innbyggere, gjennom å: Initiere prosjekter som inkluderer flere tjenesteområder Bygge opp prosjekt-/prosesskompetanse i organisasjonen Utvikle dialogarenaer for samhandling i organisasjonen Tilrettelegge for dialog mellom kommune og innbyggere Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen samfunnsplanlegging, plan- og prosessarbeid Bidra til å sikre helhetlig og langsiktig planlegging i organisasjonen gjennom å: Koordinere innsatsen for å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Tilføre kompetanse vedr. mål- og resultatoppfølging Legge grunnlag (planer, utredninger) som er nødvendig for å realisere mål Ivareta system- og utviklingsansvar for organisasjonens kvalitetsysstem: EQS, Kvalitetslederfunksjon Regional utvikling Samarbeid mellom kommunen og andre kommuner og offentlige instanser eller etablerte selskaper for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser og for å samle og sikre økt spisskompetanse for å gi en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Næringsutvikling Samferdselspolitikk Følge opp kommunens eierskap Samfunnssikkerhet og beredskap Sikre kommunens regionale behov innen alle fagområder 75

76 Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen området regional utvikling og gi prosjektbasert bistand som problemløser etter behov Bidra til realisering av målene i kommuneplanens samfunnsdel i hht ansvarsområdene Organisasjonsutvikling Rådmannsfunksjonen har sammen med ledergruppa det overordnede ansvaret for organisasjonsovergripende prosesser, ledelsesverktøy og støtte til kommunestyret. Herunder: Videreutvikling og implementering av gode internkontroll-system. Videre utvikling og implementering av gode og effektive arbeidsformer. Videreutvikle og implementere organisasjonsjusteringer. Å løfte fram at medarbeiderskap dreier seg om å ta ansvar og lede organisasjonen videre i et forpliktende samspill med fokus på: o Arbeidsglede og engasjement o Åpenhet og tillit o Fellesskap og samarbeid o Ansvarlighet og handlingsevne At politiske saker som legges fram for folkevalgte er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt i tråd med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Hovedhensikten med tjenestene er å drive samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen og lede prosesser og arbeid som skal løse ut resultat for våre brukere og innbyggere med bred deltakelse fra organisasjonen både politisk og administrativt og i samarbeid med eksterne aktører som; næringsliv, lag/foreninger, våre eierskap, partnerskap samt regionale og nasjonale myndigheter. Tjenestebeskrivelser: 45. Innsynsrett i offentlige dokumenter 85. Salgsbevilling for alkohol Utfordringer: Organisasjonens kompetanse i bruk av økonomistyringssystem og andre relevante verktøy for å utarbeide bedre beslutningsgrunnlag er varierende Feil og mangler i tidligere HR og lønnssystem gir omfattende utfordringer både for kapasitet og kvalitet i arbeidet Organisasjonen har høyt sykefravær og varierende kompetanse mht personaladministrasjon. Kommunetorget har lavt servicenivå mht åpningstider, aktiviteter og tilbud. Arbeidet med kommunereformen krever mye kapasitet og kompetanse. Kemneren skal avvikles og de fleste oppgaver overføres til staten. Enkelte oppgaver tilbakeføres til kommunen. Organisasjonen har ikke drevet kontinuerlig arbeid Innsatsområder i perioden: Implementere forståelse og kunnskap om Rammestyring i alle tjenester. Implementere nytt økonomisystem (Agresso M3). Utarbeide økonomihåndbok. Sluttføre implementering av Agresso HR. Implementere forståelse og bruk av HR Agresso for god personaladministrasjon og godt nærværsarbeid. Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført. Utvikle kommunetorget til en arena hvor målet er å bedre informasjons- og servicetilbudet til våre folkevalgte, innbyggere, brukere og besøkende. Betjene flere gjennom web-baserte løsninger og over skranke. Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere. Kommunetorget har utvidet sine åpningstider. Prioritere ressurser. Sørge for god ivaretagelse av tilbakeførte oppgaver. Området må prioriteres jf. overordnet 76

77 mht kompetanseutvikling. Dårlig internkontrollsystematikk Manglende kunnskap og praksis i bruken av arkiv og dokumenthåndtering og andre fagsystem i organisasjonen Tilgjengelighet og kvalitet på informasjon Redusert økonomisk, faglig, strategisk kapasitet i organisasjonen grunnet til dels omfattende avtaler/kjøp av tjenester hos eksterne Varierende gevinstrealisering mht kommunens eierskap Manglende organisasjonsovergripende kunnskap og kapasitet mht god personalforvaltning, - administrasjon og -ledelse Varierende kunnskap om opplevd kvalitet ved tjenestene Effektiv produksjon og god involvering og forankring av årshjulsprosessene; KHD, Tertial og Årsevaluering Kompetanseplan, herunder felles plattform for lederog medarbeiderskap. Arbeid med internkontroll prioriteres. Gode risikovurderinger og tiltaksplaner utarbeides for å redusere uakseptabel risiko og operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenestene. Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte. Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak. Det utarbeides arkivplan, herunder tiltak for forsvarlig arkivering. Kommunens hjemmesider er oppdatert. Det er tatt i bruk flere selvbetjeningsløsninger på nett. Vurdere større egenproduksjon av tjenester. Prioritere området og fremme årlig eierskapsstrategier for selskapene til behandling i Kommunestyret. Det er laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av Kaizen som arbeidsform LED-MED, verktøy for ledelse og medarbeiderskap gjennomføres årlig OU plan utarbeidet for hele organisasjonen, for ankret i alle tjenester og organisasjoner System for systematisk brukerundersøkelser innføres Årshjulsdokumentene det er utarbeidet maler og veiledere for alle prosessene på EQS 77

78 FELLES UTGIFTER Fellesutgifter Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Korreksjon avsetninger Korreksjon avsetninger Kompetanse- og utviklingsmidler KHD Lønnsoppgjør % lønnsvekst Rammesak Agresso ESA8 Rett På Nett og Gerica Tjenestens gjennomgang Prosjektstimuleringsmidler Tjenestens gjennomgang Avsetning til lærlinger 1 lærling pr innbyggere Kemner over til staten Statsbudsjett Sum I basis/16 ligger bl.a avsetninger til lønnsoppgjør for senere fordeling til tjenestene, felles avsetning til kompensasjon for inntak av lærlinger, kompetansemidler for hele organisasjonen, tilskudd til Svelvik kirkelige fellesråd, kjøp av tjenester fra Drammensregionens IKT for hele organisasjonen, medlemskontingent i KS, eiertilskudd til kemneren og eiertilskudd til kommuneadvokaten. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Korreksjon avsetninger er for å nulle ut lønns- og pensjonsavsetning i Avsatt kr ,- i kompetansemidler i tråd med vedtak fra KHD Lønnsoppgjør avsatt med kr ,- til senere fordeling. Tilskudd til lærlinger er foreslått avsatt med kr ,- for senere fordeling til tjenester som til enhver tid har lærlinger inne. Tidligere har det vært avsatt kr ,- sentralt, mens resten har vært dekket av tjenestene selv. Betyr en styrking av rammene for skole, barnehage og helse og omsorg med kr ,-. Prisjustering kjøpte tjenester er økning av eiertilskudd til kemneren, kommuneadvokaten og Drammensregionens IKT. Svelvik kirkelige fellesråd økning med kr ,- til dekning av lønns- og prisvekst. Samlet tilskudd kr ,-. Prosjektstimuleringsmidler rådmannen foreslår å avsette kr ,- til utgifter som benyttes til å få fortgang i prosjekter som Svelvik kommune ønsker iverksatt for å skape vekst. Dette kan være bistand fra arkitekter, utarbeiding av reguleringsplaner etc. I forslag til statsbudsjett er det foreslått virksomhetsoverdragelse av Kemneren til skatteetaten. Effekten av dette er at rammen reduseres med kr ,-. Forslaget innebærer at kommunen må ta tilbake oppgaver med inndriving av kommunale krav som kemneren har bistått kommunen med. 78

79 Analyse 560 Kirkelige formål Svelvik KG07 Vestfold Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner FELLES INNTEKTER Felles inntekter og utgifter Saksref /basis Fremskr Lærertetthet og barnevern Styrkingsmidler lærertetthet og barnevern Skatt og rammetilskudd KS-modell Skatt og rammetilskudd KS-modell Tilskudd flyktninger 1. tertial Vedlikeholdsmidler Statsbudsjett Sum /Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Det er tatt utgangspunkt i KS-modell for beregning av skatt- og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd beregnet med en forutsetning om 0,5 % vekst i befolkning pr. år. Tilskudd flyktninger er i forhold til 24 flyktninger i 2015 og 16 flyktninger i Lærertetthet og barnevern er rene tekniske justeringer hvor inntektene er flyttet over fra skole og oppvekst. Tilskudd til lærertetthet på ungdomsskole avvikles i

80 FINANSKOSTNADER Finanskostnader Saksref /basis Fremskr Økte finanskostnader investeringer Finanskostnader - økte investeringer Sum /Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Finanskostnadene reduseres med kr ,- fra 2015 til 2016 som følge av fallende rentenivå og fastrentelån med høy rente som avvikles i 2016 og Det forutsettes et investeringsvolum på 25 millioner kroner årlig eksklusive vann og avløp og en avdragstid på 30 år. ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER Årsoppgjør Saksref /basis Fremskr Ref. rammesak 2016 Ref. rammesak Sum /Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i I henhold til avtale om nedbetaling av underskudd skal det i årene betales 8,9 millioner kroner. Avvikling av eiendomsskatt i 2019 må sees i sammenheng med avsesetning til årsoppgjørsdisposisjoner. En avvikling av eiendomsskatt i 2019 må enten gjøres ved å redusere forventet overskudd eller redusere kvalitet eller omfang på tjenestene som ytes. PENSJON Pensjon Reguleringspremie og amortisering pensjon- buffer Sum Erfaringsmessig blir pensjonskostnaden høyere enn det som KLP varsler i sitt budsjettskriv og rådmannen anbefaler derfor at det avsettes en buffer slik at man kan håndtere mindre svingninger uten at dette må føre til umiddelbare endringer i tjenestetilbudet. 80

81 OPPVEKST OG UTDANNING OPPVEKST Oppvekst Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Styrkingsmidler barnevern FM Styrkingsmidler barnevern FM Miljørettet Helsevern Tjenestens gjennomgang Styrkingsmidler helsestasjon Statsbudsjett Tidlig innsats KHD Sum Basis/16 for Oppvekst inneholder i stor grad lønnskostnader, tilskudd til fastleger, eiertilskudd til Legevakten i Drammensregionen i tillegg til ressurser til tiltak i barnevernet. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Styrkingsmidler barnevern fra fylkesmannen (2,8 mill. kr.) er en ren teknisk justering hvor inntekten flyttes til ansvaret felles inntekter. Økning med kr ,- til miljørettet helsevern er økning av budsjett for vertskommunesamarbeidet med Re kommune. Helsestasjonen styrkes med kr ,- i tråd med økningene i statsbudsjettet. Utvidet åpningstid og helsestasjon for ungdom er av tiltakene som tjenestene har vurdert som viktige å styrke. Barnevernets ramme redusert med kr ,- i tråd med forutsetninger i KHD og KHD Ansvar Årsverk Oppvekst Administrasjon 1 Helsestasjon 4,05 Folkehelse 0,2 Barnevern 7 Forebyggende team barn, unge, familie 2,8 Eksterne helsetjenester 1,85 Sum årsverk pr. oktober ,9 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vankanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) 81

82 Oppvekst - felles Tjenesten består i hovedsak av: Samordningsansvar for oppvekst Barnehagetilsyn Skoleeierfunksjon PPT Folkehelse Ansvarlige: Oppveksttjenesten Beskrivelse av tjenesten: Oppvekst Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og ungdoms deltakelse og innflytelse på ulike samfunnsområder. Å legge til rette for at barn og unge får en god oppvekst er et samfunnsansvar som deles av mange. Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom tett samspill mellom offentlig aktører, familie, nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet for et godt oppvekstmiljø må sikres gjennom et bredt samarbeid på tvers. Tjenesten har som hovedoppgave å sikre at alle tjenester bidrar til en helhetlig og koordinert innsats for barn og unges oppvekst- og levekår. Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen er lokal barnehagemyndighet og har et overordnet ansvar for å sikre at barn får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med kravene i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Som lokal barnehagemyndighet skal kommunen: tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som bor i kommunen sørge for at tilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur sørge for full barnehagedekning veilede barnehagene og påse at gjeldende regelverk overholdes forvalte statlige tilskudd til private barnehager Skoleeier Skoleeier, det vil si utdanningsadministrasjon og politikere i kommune, fylkeskommune, har ansvar for å følge opp og forbedre kvaliteten på opplæringen i tett dialog med skoler og lærebedrifter og opplæringskontor. Gjennom å være en aktiv skoleeier bruke eksisterende verktøy for skoleutvikling, ved bruk av refleksjons- og prosessverktøy som gir skoler og skoleeiere et utgangspunkt for skoleutvikling. Der er Tilstandsrapporten en godt utgangspunkt for skoleutviklingen. PPT PPT virksomhet er hjemlet i opplæringsloven som i 5-6 sier at hver kommune skal ha en PP-tjenesten. Barnehager og skoler kan bruke PPT til å forbrede læringsmiljøet og til å utarbeide sakkyndige vurderinger om de mener at barn og unge har behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. PP-tjenesten samarbeider med primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten og kan også motta henvisninger fra disse. Tjenesten kan via lege eller barnevern henvise til videre til barne- og ungdomspsykiateren og habiliteringstjenesten f for å få supplerende utredninger. Vanlige fagområder for PPtjenesten er psykososiale vansker og problematferd, språk-, tale- og kommunikasjonsvansker, lese- og skrivevansker og andre spesifikke fagvansker. Fagområdene syn, hørsel. Motorikk/bevegelseshemning, autisme og multifunksjonshemning er mindre vanlig og dekkes stort sett av Statsped. Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, i størst mulig 82

83 grad i forkant av problemer og lærevansker. Det krever at kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester arbeider mer med forebygging og tidlig innsats. Dette ved at PP-tjenesten arbeider tettere på barnehager og skoler, arbeider mer systemrettet og bruker kortere tid på sakkyndige vurderinger (St. meld 18) Tjenesten leveres av Drammen i en vertskommunemodell etter kommuneloven 28b. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder bl.a. vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder og spesialundervisning for elever i grunnskolen. Tjenesten leveres i samarbeid med Drammen kommune. Folkehelse Kommunen skal fremme folkehelse innen de tjenester og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Tjenesten skal ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose. Tjenesten koordinerer folkehelsearbeidet i organisasjonen og er kontaktpunkt ovenfor regionale og statlige myndigheter på området. Avdelingen består av kommuneoverlege i 50 %, folkehelsekoordinator i 20 %, helsestasjons lege en dag i uken (utenom skolens ferie), samt turnuslege i 100% stilling (skifter hvert halvår). Legetjenester Legevakt Miljørettet helsevern Smittevern Helsemessig beredskap Tjenestebeskrivelser: 28. Fastlege 59. Legevakt Utfordringer: Mangler i rutiner, kapasitet og kompetanse jf. forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet Mangler i samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet Mangler i rutiner for praktisk oppfølging av skoleeierfunksjonen Mangler i rutiner for praktisk oppfølging av rollen som barnehagemyndighet Innsatsområder i perioden: Gjennomfører SWOT-analyse for å avdekke mangler. Plan for kompenserende tiltak for å sikre forsvarlig tjenesteyting og forvaltning 8 ledere deltar på studie om samhandlende ledelse. Tverrfaglig deltakelse. Revidere og Implementere Utarbeide rutiner ifht. Kommunens rolle som barnehagemyndighet Helsestasjon Tjenesten består i hovedsak av: Helseundersøkelser Skolehelsetjeneste Vaksinasjoner Svangerskapskontroll Foreldreveiledning Smittevern arbeid 83

84 Ansvarlige: Avdeling for helsestasjon i Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: Helsestasjonen gir tilbud til alle barnefamilier i kommunen. Tjenesten er gratis og drives etter forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten skal fremstå som et helhetlig tilbud til barn og ungdom 0-20 år. Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, både somatiske og psykiske, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet rettet mot gravide, spedbarn, småbarn og skolebarn / ungdom, samt miljøarbeid mv. Det legges vekt på forebyggende helsearbeid i målgruppen 0-20 år. Hensikten er å oppdage tidligst mulig og sette inn rette tiltak for å forhindre/redusere videre skjevutvikling. Svangerskapsomsorg: Rapporteringsområdet består av tilbud om oppfølging av mor og foster i svangerskapet, forberede til fødsel og den nye foreldrerollen. Helsestasjon: Alle nyfødte barn/ adoptivbarn har rett på hjembesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Alle mødre med nyfødt barn får tilbud om å delta i barselgruppe. Nasjonal veileder gir alle barn rett til helsekontroller på helsestasjonen av helsesøster og lege minst 14 ganger i alderen 0-6 år. Fysioterapitjenesten er også delaktig i dette. Alle barn 0 18 år har rett til vaksinering etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Fra 1.september 2014 er det kommet inn ny vaksine i vaksinasjonsprogrammet, Rotavirusvaksine, som skal gis når barnet er 6 uker og 10 uker. Dette medfører flere kontroller enn beskrevet i veileder. Skolehelsetjeneste: Tjenesten er et viktig lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever i Norge som går på skolen. Tjenesten utøver planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid og har som formål å arbeide for å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tjenesten skal samarbeide med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet. Helsesøstertjenesten deltar i arbeidet rundt mottak av flyktninger i kommunen, og har også en viktig rolle i forholdt til smittevernoppfølging av sesongarbeider med flere i samarbeid med kommuneoverlegen. Avdelingen har ansatt 5 personer i 4,05 årsverk. Tre helsesøstre, hvorav den ene også innehar avdelingslederrollen, jordmor, samt kontorfaglig. Helsestasjons- og skolelege er til stede en dag i uken bortsett fra i skolens ferier Avdelingslederen er leder for kommunens kriseteam. Tjenestebeskrivelser: 6. Barselgrupper 37. Gravide rusmisbrukere bruk av tvang 43. Helsestasjon 63. Melding til barnevernstjenesten 89. Skolehelsetjeneste 97. Svangerskapskontroll Utfordringer: Mor og barn sendes tidlig hjem fra føde/barselavdeling, ofte før amming er etablert. Dette kan være utfordrende i fht å sikre barn og nybakte foreldre en god start. Elektronisk samhandling mellom sykehus og helsestasjon er ikke etablert. Postgangen innebærer Innsatsområder i perioden: Fortsatt tilbud om hjemmebesøk til alle innen 2 uker etter fødsel, for å sikre tett oppfølging i starten for å gi foreldre og barn et godt og trygt utgangspunkt. Øke kompetanse gjennom deltakelse i programmet Ammekyndig helsestasjon i samarbeid med Sande helsestasjon. Oppdraget styres av D-ikt i samarbeid med helsestasjonene, det avventes at Drammen sykehus er 84

85 at relevant informasjon ikke er på plass i tide, og risikoen er at man kommer sent inn. Helsestasjonen har ikke oversikt over alle småbarn og skoleelever som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Det innebærer at vaksinasjonsprogram og helsekontroller ikke blir fulgt opp. Barn, unge, foreldre og lærere ber om hjelp, støtte, veiledning og samtaler. Ofte kan dette gi anledning til å komme tidlig inn og avverge/redusere potensiell problematikk. Per i dag er det kapasitet til 40 % stilling. I fht elevtallet tilsier Nasjonal minstenorm minst 1,3 helsesøsterstilling. Mange familier med små barn mangler sosiale nettverk. Kommunene oppfordres til å ha helsesøstertjeneste tilgjengelig for ungdom. Dette mangler i Svelvik. Andel flyktninger er forventet å øke. Helsestasjonen er pliktig til å foreta vaksinasjoner, følge opp smittevernarbeid og helsekontroller. Tilbudet er ikke tilpasset økt tilflytting. klar for deltakelse. Etablere rutiner som sikrer at helsestasjonen kommer i dialog med barnefamilier som flytter til kommunen. Utfordringen vil ses i sammenheng med prosjektet Fra spesialundervisning til tidlig innsats og forebyggende team. Videreutvikle månedlige baby- og småbarnstreff. Foreldretreff på helsestasjonen med aktuelle tema. Søke flere alternativer for å skape foreldre- og familenettverk Opprette helsestasjon for ungdom. Ressurser til forebyggende arbeid må vurderes i sammenheng og på tvers i organisasjonen. Barnevernstjenesten Tjenesten består i hovedsak av: Undersøkelser etter mottatt bekymringsmelding Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Ettervern for ungdom mellom 18 og 23 år Tilsyn med fosterhjemsplasserte barn i kommunen Oppfølging av fosterhjem Veiledning og oppfølgingsansvar for biologiske foreldre samt fosterforeldre Godkjenning av fosterhjem i og utenfor kommunen Oppnevning av tilsynsførere for fosterhjemsplasserte barn Oppfølging av barn som er plassert på institusjon av barneverntjenesten Behandling av adopsjonssøknader Forebyggende team Ansvarlige: Barneverntjenesten Beskrivelse av tjenesten: Barnevernet skal sikre at alle barn og unge opplever god omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver finner vi i barnevernloven (Lov av 17. juli 1992 nr. 100). Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Barneverntjenesten og forebyggende team består av totalt 10 årsverk. I tillegg er det utlyst en stilling som SLT koordinator i kommunen på 50 % stilling. Barneverntjenesten arbeider etter generalistmodellen hvor saksbehandlere utfører både saksbehandling og 85

86 tiltak. Bekymringsmelding: Alle meldinger som kommer inn til barneverntjenesten skal behandles snarest og senest innen en uke. Meldingen skal avklares før barneverntjenesten vurderer om meldingen skal henlegges eller gå videre til undersøkelse. Undersøkelse: Barneverntjenesten har rett til å gjøre undersøkelse i en familie etter mottatt bekymringsmelding. En undersøkelse skal gjennomføres i henhold til de lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldene. Barneverntjenesten har en frist på å utføre en undersøkelse innen 3 mnd innen mottatt melding. En undersøkelse innebærer samtale med foreldre, barnesamtaler, innehenting av informasjon fra aktuelle instanser og hjemmebesøk. En undersøkelse vil avhenge av kompleksiteten i hver enkelt sak. Etter en undersøkelse konkluderer barneverntjenesten enten med henleggelse eller forslag til videre tiltak. En undersøkelse kan enten være åpen, det vil si at foreldrene er klar over undersøkelsen, eller skjult. I skjulte undersøkelser skal foreldre ikke ha informasjon om den pågående undersøkelsen. Tiltak: Tiltak som kan iverksettes i familier etter endt undersøkelse kan være vedtak om råd og veiledning til foreldre støttekontakt besøkshjem miljøterapeut i hjemmet ansvarsgruppemøter samarbeidsmøter foreldreveiledning frivillig plassering utenfor hjemmet barnesamtaler Akuttplassering: I situasjoner som vurderes alvorlig for barnet kan barn akuttplasseres i et beredskapshjem mot foreldrenes vilje og ønske. Et vedtak om akuttplassering skal straks oversendes Fylkesnemnda til godkjennelse. Vedtaket kan påklages av foreldre hvis de er uenig i akuttplasseringen. Foreldrene har krav på fri rettshjelp i forbindelse med rettsbehandling av barnevernssaker. Fosterhjem: Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller institusjon, evt. på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter forslag fra kommunen. Barnevernet er underlagt fylkesmannen som tilsynsorgan. Dersom det er forhold ved den lokale barneverntjenesten som foreldre ønsker å påklagerettes klagen til fylkesmannen. Tjenestebeskrivelser: 7. Besøkshjem / å være besøkshjem 33. Fosterhjem / å være fosterhjem 44. Hjelpetiltak fra barnevernstjenesten 63. Melding til barnstjenesten 72. Omsorgsovertakelse av et barn 86. Samvær med barn under offentlig omsorg 86

87 Utfordringer: Kartlegge sårbare barn og unge så tidlig som mulig, for å forebygge omsorgssvikt Klare å snu arbeidsform fra reparasjon til forebygging for å redusere skader hos barna/de unge. Barnevernets hovedoppgave er avhengig av tillit, samarbeid og tildelte ressurser Endringer i samfunnet generelt gir utfordringer for barneverntjenestens arbeid og kompetansegrunnlag. Konflikter som følge av samlivsbrudd, kulturkonflikter og fattigdom utfordrer barneverntjenestens arbeid, kompetansegrunnlag og tilbud til ulike grupper barn og unge med behov for hjelp. At barnevernets samarbeidspartnere underrapporterer nødvendig informasjon Manglende infrastruktur for å drive større egenproduksjon av tjenester og godt forebyggende arbeid mht stillekontor, samtalerom, overnatting v/akuttplasseringer m.v. Innsatsområder i perioden: Tidlig innsats, herunder forebyggende arbeid Tidlig innsats, herunder forebyggende arbeid Velfungerende tverrfaglig samarbeid Økt kompetanse; tilrettelegging for utvikling, spesialisering og videreutdanning Velfungerende tverrfaglig samarbeid Etablering og utvikling av «Barnas Hus» i Svelvik i eksisterende bygningsmasse, fortrinnsvis helserelatert, og der vurdere mulighet for å «ta hjem» tjenester. MÅLEINDIKATORER Oppvekst 2014 Barnevern tertial 2015 Antall konsultasjoner sier ikke nødvendigvis noe om behov eller kompleksitet, men det har i 2015 vært gjennomført flere konsultasjoner enn i Rådmannen foreslår en styrking av skolehelsetjenesten i budsjett 2016 og måltall kan i et slikt lys se noe lavt ut. 1. tertial tertial tertial 2015 Prognose 2015 Prognose 2015 Mål 2016 Antall konsultasjoner 0-6 år Helsestasjon pr mnd 142,0 174,0 194,8 195,0 200,0 Antall konsultasjoner Skolehelsetjenesten pr mnd 152,0 201,5 90,5 100,0 110,0 Mål 2016 Antall barn i fosterhjem 19,0 26,0 19,0 19,0 17,0 Herav i forsterkede fosterhjem 16,0 22,0 16,0 16,0 15,0 Antall barn med hjelpetiltak (i familien) 46,0 33,0 43,0 43,0 50,0 - herav barn over 18 år 3,0 3,0 3,0 3,0 2,0 Antall barn i institusjonsplasser 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum antall barn med barnevernstiltak 65,0 59,0 62,0 62,0 67,0 Bekymringsmeldinger - nye barn 9,0 8,0 6,0 6,0 7,0 Antall henlagte bekymringsmeldinger 0,0 2,0 3,0 3,0 4,0 Antall undersøkelsessaker under arbeid Sum 15,0 10,0 6,0 5,0 5,0 Antall Nye undersøkelsessaker pr mnd 0,0 4,0 3,0 3,0 4,0 Antall undersøkelsessaker avsluttet uten tiltak 1,0 2,0 2,0 1,0 2,0 Antall undersøkelsessaker avsluttet med tiltak 0,0 7,0 5,0 3,0 2,0 Antall undersøkelsessaker over frist 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 Tilsynsbarn fra andre kommuner, alle fosterhjem i Svelvik 32,0 30,0 25,0 25,0 25,0 Antall fosterhjem pr. 2. tertial i 2015 er likt utgangen av året i 2014 og for 2016 er målsettingen en ytterligere nedgang. En nedgang i antall fosterhjem må sees i sammenheng med en oppbygning av personellressursene i kommunen og ambisjonen om å iverksette og drifte flere tiltak i egen regi. 87

88 ANALYSE Barnevern - driftsutgifter Svelvik 2011 KG Svelvik 2012 KG Svelvik 2013 KG Svelvik 2014 KG Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Driftsutgiftene pr. innbygger 0-17 år i barnevernet har gått kraftig ned de siste årene, men fortsatt er ressursbruken høyere i Svelvik enn i referansekommunene. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 8 7 6,6 6,7 6,9 6 5,7 6,1 5 4,5 4,7 4,8 4,8 4, Landet 2014 Svelvik 2014 Landet 2013 Svelvik 2013 Landet 2012 Svelvik 2012 Landet 2011 Svelvik 2011 Landet 2010 Svelvik 2010 Andel barn med barnevernstiltak i Svelvik ligger 27 % høyere enn i referansekommunene. Utgiftene ligger 8 % over referansekommunene og dette betyr at Svelvik nå benytter ressursene på det som kan karakteriseres på et forebyggende stadium sammenlignet med mer reparasjon for bare noen år siden. 88

89 BARNEHAGE Barnehage Saksref /basis Fremskr Kjøp av barnehageplasser Kjøp av barnehageplasser Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Kjøp av barnehageplasser Kjøp av barnehageplasser Moderasjonsordn Statsbudsjett Styrking budsjettramme Tjenestens gjennomgang Kjøp av barnehageplasser Kjøp av barnehageplasser Sum I tillegg til drift av egne barnehager ligger kjøp av plasser utenfor egen kommune og tilskudd til Tømmerås barnehage. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Budsjett for kjøp av barnehageplasser fra andre kommuner og Tømmerås barnehage styrket med kr ,-. Konsekvens av moderasjonsordninger innført i 2015 innebærer en kompensasjon med kr ,- i Rådmannen foreslår en styrking av budsjettrammen med ytterligere 0,7 millioner kroner. Tjenesten har meldt behov for styrking av lederressurs i barnehagene, midler til møtevirksomhet på kveldstid og midler til frikjøp av ansatte for å kunne gjennomføre kompetansehevingstiltak. Budsjett for barnehagene reelt styrket med 1,2 millioner kroner. Ansvar Årsverk Barnehage Administrasjon 1 Berger barnehage 12,5 Ebbestad Barnehage 17,5 Støa barnehage 20,6 Sum årsverk pr. oktober ,6 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vakanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) Tjenesten består i hovedsak av: Barnehagetilbud til barn i alder 0-6 år Ansvarlige: Barnehagetjenesten: Berger barnehage, Ebbestad barnehage, Støa barnehage Beskrivelse av tjenesten: Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud. Tilbud om barnehageplass gis i et samordnet opptak for alle barnehager, og ved løpende opptak avhengig av ledig kapasitet gjennom året. 89

90 Tilbudene gis i 3 kommunale barnehager og 1 privat barnhage: Berger barnehage 2,5 avdeling Ebbestad barnehage 3,5 avdelinger Støa barnehage 4 avdelinger Tømmerås barnehage (privat) 3 avdelinger Svelvik kommune har full barnehagedekning. Daglig åpningstid er 10 timer og 15 minutter (kl ) De kommunale barnehagene holder stengt 3 uker i juli måned, samt i romjulen og påskeuken. Barnehagetjenesten er ledet av egen tjenesteleder i 100% stilling. Samlet ute i barnehagene er det per okt. 47,5 årsverk fordelt på 54 personer, hvor av 4 årsverk er knyttet opp mot barn med særskilte behov. Tjenestebeskrivelser: 4. Barnehage etablering og drift 5. Barnehageplass Utfordringer: Opprettholde en driftseffektiv barnehagestruktur med et synkende barnetall. Økte nasjonale krav til kompetanseheving i barnehager. Økende antall barn med spesielle behov, som krever økt tilrettelegging og økte ressurser Uforutsigbare utgifter knyttet til barn med barnehageplass i andre kommuner Rekruttering til fagstillinger, både pedagogiske ledere og spesialpedagoger. Høy snittalder i personalgruppen på en fysisk belastende arbeidsplass. Sykefraværet er høyt. Dette er med på å skape en uforutsigbar hverdag for både barna og de ansatte. Utilfredsstillende digitale løsninger mht tilgang på ulike fagsystemer. Barnehagene lever heller ikke opp til rammeplanen mht bruk av digital programvare i det pedagogiske arbeidet. Kommunereform Svelvik skal om 4 år bli en del av en større kommune. Det søkes derfor å bygge et samarbeid med Drammen kommune rundt utvikling av barnehagetjenesten. Vi ønsker at våre barnehager Innsatsområder i perioden: Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses søkermassen. Ved endringer i løpet av året må driften ytterligere tilpasses. Det utarbeides en detaljert handlingsplan for kompetanseheving frem mot Det iverksettes kompetansehevingstiltak for ansatte lokalt og deltakelse i studier tilknyttet høgskolemiljøer. Det innledes samarbeid med Drammen om felles kompetanseutvikling for barnehage og skole. Aktiv deltakelse i prosjektet Fra spesialundervisning til tidlig innsats Skape bevissthet om barnehagen som forebyggende arena (jf. tidlig innsats) Øke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser ved aktiv markedsføring og spredning av kvalitetsbrosjyre for barnehagene til nye foreldre og tilflyttede småbarnsforeldre Ved innføring av driftsmodell med utvidet barnetall ble det forutsatt 50% pedagogdekning. Dette er også en nasjonal målsetting. Svelvik trenger flere pedagoger for å oppfylle dette. Ressurser som tilføres barnehagene i forhold til spesialpedagogisk hjelp har frem til nå vært assistenttimer. Det ønskes nå å styrke kvaliteten på disse tilbudene ved rekruttering av spesialpedagog(er). Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge sykefravær, herunder arbeidstidsordninger. Styrking av IKT-løsningen for barnehagene ved tilknytning til fiber, trådløse nettverk og innkjøp av PC og nettbrett til barnehagene. Etablere nettverk med barnehagetjenesten i Drammen Ha et samarbeid med utviklingsbasen Norges beste skole og barnehage i Drammen Gjennomføre felles utviklingsprosjekter der det er naturlig 90

91 skal være både organisatorisk- og kvalitetsmessig godt forberedt på sammensmeltingen når den skjer i en ny storkommune i 2020 Felles kurs og kompetanseutvikling der innsatsområdene er like. MÅLEINDIKATORER Barnehage tertial tertial 2015 Prognose 2015 Mål 2016 Antall barn med enkeltvedtak 11,0 15,0 12,0 16,0 16,0 Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp 9 326, , , , ,0 Andel Heltidsbarn under 3 år 34,5 % 35,6 % 28,3 % 28,3 % 28,3 % Antall barn på venteliste uten tilbud 9,0 11,0 3,0 1,0 1,0 Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk) 100,4 % 101,1 % 92,9 % 96,9 % 100,0 % Antall barn fra andre kommuner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall barn i andre kommuner 14,0 15,0 8,0 8,0 8,0 Antall årstimer til spesialpedagogisk hjelp har vært økende de siste årene til tross for nedgang i antall barn i barnehage. Andelen barn med spesialpedagogisk hjelp har således økt mye mer enn det antallet årstimer har økt. Barn med plasser i andre kommuner har de siste årene vært en økende utfordring økonomisk sett. I budsjettforslaget har rådmannen foreslått å styrke rammen for kjøp av barnehageplasser utenfor egen kommune med 0,5 millioner kroner for å sikre at ikke kvaliteten i egne barnehager blir skadelidende hvis flere barn velger plasser i andre kommuner. 91

92 SKOLE Skole Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Økt lærertetthet Fylkesmannen Naturfag 5-7. klasse Statsbudsjett Lærertetthet fylkesmann Lærertetthet fylkesmann Utvidet åpningstid SFO Tjenestens gjennomgang Ny Giv Tjenestens gjennomgang paralell 2 kl trinn Tjenestens gjennomgang Kompetansemål svømming Tjenestens gjennomgang Arbeidslivsfag 8-9 trinn Tjenestens gjennomgang Generell styrking Tjenestens gjennomgang Prisjustering plasser SFO Prisjustering plasser SFO Prisjustering plasser SFO Prisjustering plasser SFO Prosjekt MOT Rammesak Mottaksklasse flytninger KHD Utv Svelvikskolen KHD Sum I basis/16 ligger kr ,- inne i kompetansemidler og som videreføres i 2016, kjøp av skoleplasser i andre kommuner hvor barn fra Svelvik er plassert i fosterhjem. I tillegg ordinær drift av skolene i Svelvik kommune. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Økt lærertetthet er kun tekniske justeringer hvor inntekten er flyttet til ansvaret felles inntekter. Tilskudd til økt lærertetthet ungdomsskole har sitt siste år i 2016 og er fjernet for årene Det er foreslått avsatt kr ,- til bedret SFO-tilbud. Dette kan være utvidet åpningstid for alle, innføring av moderasjonsordninger eller åpning av SFO på Berger i samarbeid med barnehagen. Prosjekt MOT på ungdomsskolen avsatt med kr ,- årlig i tråd med vedtak i 1. tertial Mottaksklasse flyktninger trukket ut med kr ,- i henhold til vedta KHD Avsetning til utvidet svømmeopplæring og innføring av arbeidslivsfag i henhold til kompetansemålene. Avsatt 1,3 millioner kroner til økning av lærertetthet på barnetrinnet der hvor kapasiteten utfordres. I tillegg kommer en generell styrking av rammen med kr ,-. 92

93 Ansvar Årsverk Skole Administrasjon 1,5 Tangen skole 20,83 Tømmerås skole 39,23 Svelvik ungdomsskole 36,91 Sum årsverk pr. oktober ,5 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vankanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) Tjenesten består i hovedsak av: Grunnskoleopplæring Skolefritidstilbud Lekselesingstilbud Velkomstklasse for elever uten tidligere norskkunnskaper Tilbud til elever med særlige læringsutfordringer Tilbud utenfor ordinær grunnskole Ansvarlige: Skoletjenesten; Tangen skole, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole Beskrivelse av tjenesten: Grunnskoleopplæring Tjenesten består av 3 skoler med totalt 777 elever. To barneskoler med elever fra 1.-7.klasse, til sammen 542 elever og 21 klasser, og en ungdomsskole med elever fra klasse, til sammen 235 elever og 9 klasser Tjenesten har 106 ansatte og til sammen 86 årsverk. Grunnskoleopplæringen gis til barn fra 6 16 år. Opplæringen skal utvikle barnets kunnskaper, ferdigheter og holdninger, legge grunnlag for videre utdanning og være tilpasset det enkelte barns evner og forutsetninger slik at de opplever mestring og motivasjon. Skolefritidsordningen (SFO) SFO er et omsorgs- og fritidstilbud som gis ved barneskolene for elever fra klasse. Ordningen har i dag 95 barn og er åpen før og etter skoletid i tidsrommet Lekselesingstilbud Ved alle skolene gis det tilbud om gratis leksehjelp for elever fra klasse i 2 4 t/pr. uke Tilbudet er frivillig og arrangeres før eller etter undervisning. Tilbudet skal bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats og styrke skolens rolle som verktøy for sosial utjevning Velkomstklasse for elever uten norskkunnskaper ved skolestart i Norge Ved Tangen skole er det etablert en egen klasse for elever som kommer til grunnskolen i uten norkskunnskaper. Tilbudet består av grunnskoleopplæring med hovedfokus på intensiv norskopplæring. Tilbudet gis i aldersblandet gruppe. Det er i dag 10 elever tilknyttet tilbudet. Spesialpedagogisk avdeling (SPA) Ved Tømmerås skole er det fra august 2015 etablert et skoletilbud til elever med særlige læringsutfordringer eller behov for særlig tilrettelegging/oppfølging i skolehverdagen. Det er i dag 3 elever tilknyttet tiltaket Tilbud til elever utenfor ordinær grunnskole Tjenesten tilrettelegger for skoletilbud for elever som har behov for opplæring på alternative læringsarenaer, helt eller delvis utenfor den ordinære grunnskoleopplæringen. Tjenesten har i dag ingen elever tilknyttet tiltak utenfor ordinær grunnskole i Svelvik kommune. 93

94 Tjenestebeskrivelser: 13. Brukermedvirkning i skole 24. Elevens psykososiale skolemiljø 41. Grunnskoleopplæring - retten til gratis opplæring 60. Leirskoleopphold 61. Leksehjelp i grunnskolen 73. Opplæring i grunnskole og videregående skole innhold og antall timer 74. Ordensreglement for grunnskolen 77. PP- tjeneste 84. Rådgivning i skolen 88. Skolefritidsordning 90. Skolemiljøet 91. Skoleskyss 92. Skolestart 93. Skoletilhørighet 94. Spesialundervisning Utfordringer: Arbeid med enhetlig og helhetlig utvikling av Svelvikskolen For å lykkes krever dette oppdraget fokus og stor innsats over tid og vil derfor være et innsatsområde i hele perioden. I oppdraget ligger utvikling av strukturer, rutiner, kvalitetsoppfølging, kvalitetsutvikling av skolens innhold og kulturbygging. Kommunereform I 2020 skal Svelvik blir en del av en større kommune i sammen med Drammen. I vårt arbeid med oppbygging og utvikling av Svelvikskolen, er det derfor nå naturlig å bygge et samarbeid med Drammen kommune. Vi vil at Svelvikskolen skal være kvalitetsmessig god og robust når vi slår oss sammen i en ny storkommune Nye kompetansekrav til lærere Fra skolestart 2015 er det kommet nye kompetansekrav til lærere i grunnskolen som innebærer at samtlige fast tilsatte lærere som skal undervise i faget må oppfylle kompetansekravet uansett når vedkommende er utdannet. Kompetansekravene på barnetrinnet er 30 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk og på ungdomstinnet 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk og på 30 studiepoeng for å undervise i andre fag. Dette gir tjenesten utfordringer i forhold til rekruttering, videreutdanning og sammensetting av lærerteam på skolene Innsatsområder i perioden: Etablere felles systemer for kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølging på alle nivåer i tjenesten, herunder utvikling av felles årshjul i tjenesten Utarbeide strategiplan for utvikling av innhold og kvalitet i Svelvikskolen og SFO herunder visjon, mål og innsatsområder i perioden. Arbeide med kulturuttrykk, arbeidsmiljøer og profesjonelle lærende fellesskap i tjenesten Etablere nettverk med skolene i Drammen Ha et samarbeid med utviklingsbasen Norges beste skole og barnehage i Drammen Gjennomføre felles utviklingsprosjekter der det er naturlig Felles kurs og kompetanseutvikling der innsatsområdene er like. Gjennomføre kompetansekartlegging Prioritere etter- og videreutdanning innenfor fagområder det er behov for Rekruttere nye medarbeidere ut fra skolens behov for faglig fordypning. Sammensetting av lærerteam som i størst mulig grad oppfyller kompetansekravene. MÅLEINDIKATORER 94

95 Skole tertial tertial 2015 Prognose 2015 Mål 2016 Antall klasser 32,0 32,0 31,0 31,0 33,0 Antall elever 793,0 791,0 767,0 767,0 767,0 Gjennomsnittlig antall elever pr klasse 24,8 24,7 24,7 24,7 23,2 Antall brukere SFO 98,0 92,0 92,0 92,0 100,0 Antall undervisningstimer (uke) totalt 1 068,0 979, , , ,0 Antall elever med spesialundervisning 91,0 93,0 94,0 94,0 90,0 Andel elever med spesialundervisning 11,5 % 11,8 % 12,3 % 12,3 % 11,7 % Antall assistenttimer til spes.ped 376,0 382,0 474,0 470,0 400,0 Antall pedagogtimer til spes.ped 207,0 198,5 235,0 230,0 200,0 Andel pedagogtimer i % av undervisningstimetall 19,4 % 20,3 % 21,9 % 21,4 % 18,5 % Antall elever språklige minoriteter ,0 32,0 15,0 15,0 25,0 Antall pedagogtimer til språklige minoriteter ,5 43,5 25,0 25,0 40,0 Andel pedagogtimer i % til språklige minoriteter ,9 % 4,4 % 2,3 % 2,3 % 3,7 % Økning i antall klasser anslått til 2 som følge av eventuell deling av 2. og 5. trinn på Tømmerås skole. Fokus på tidlig innsats forventes å gi effekt på antall elever som mottar spesialundervisning og antall timer til spesialundervisning. For 2015 har skolene endret og effektivisert måten de organiserer spesialundervisningen på slik at flere elver får bedre tilrettelagt undervisning. Organiseringen fører til at flere elever får tilbud om tilrettelagt opplæring, også elever som ikke har vedtak om spes.underv, og det er gjort mindre sårbart for bortfall av timer ved fravær. Dette øker læringsutbyttet for elevene og for flere elever enn de som tidligere fikk tilbud. Antall elever i SFO er betydelig lavere enn budsjettert for 2015, men rådmannens forslag om å styrke tilbudet gjennom moderasjonsordninger, SFO på Berger eller lengre åpningstid forventes å gi en effekt i form av flere brukere. 95

96 ANALYSE Skole , , , , ,9 7,8 7,4 7, Svelvik 2011 KG Svelvik 2012 KG Svelvik 2013 KG Svelvik 2014 KG Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning - Fra 2012 har netto driftsutgifter til grunnskolene blitt redusert fra kr ,- til kr ,-. Dette er en reduksjon med kr ,- eller 6,5 %. Til tross for reduksjonen de tre siste årene har Svelvik fortsatt en høyere enhetskostnad pr. innbygger 6-15 år enn referansekommunene i KOSTRA-gruppe 7. Mye av årsaken til at enhetskostnaden fortsatt er høyere enn i referansekommunene henger sammen med en betydelig høyere andel av elevene som mottar spesialundervisning. I 2014 var andelene som mottok spesialundervisning 50 % høyere i Svelvik enn i referansekommunene. 96

97 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ARBEID OG KVALIFISERING Arbeid og kvalifisering Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Avvikling Introduksjonsprogr Sande Avvikling Introduksjonsprogr Sande Tilskudd flyktninger til felles inntekter Tilskudd flyktninger til felles inntekter Mottakskonsulent flyktninger Tjenestens gjennomgang Generell styrking ramme Tjenestens gjennomgang Styrkingsmidler psykisk helse Statsbudsjett Språklærer 60% Tjenestens gjennomgang NAV 18 til 24 år KHD Mottak flyktninger Tertial Sum Basis/16 inneholder i tillegg til lønnskostnader avsetning til økonomisk sosialhjelp, Kvalifiseringsprogram og Introduksjonsprogram. I tillegg avtaler om kjøp av tjenester fra Svelvik Produkter og Krisesenteret for Drammensregionen. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Avtale om kjøp av tjenester knyttet til introduksjonsprogrammet avvikles og budsjettet reduseres med kr ,-. For å møte den økte flyktningstrømmen og ha egenregi på introduksjonsprogrammet foreslås det bevilget midler til språklærer i 60 % og mottakskonsulent i 100 % stilling. I tillegg økes budsjett for introduksjonsprogrammet med 1,75 millioner kroner i tillegg til at det forutsettes en nedgang i økonomisk sosialhjelp i tråd med vedtak i KHD For at dette budsjettet skal være tilstrekkelig i 2016 forutsettes det at NAV gjennom sine strategier for å få flere i arbeid klarer å redusere bruken av økonomisk sosialhjelp. NAV år var en tildeling for 1 år som er trukket ut i Tilskudd til flyktninger er flyttet over til ansvar felles inntekter og økningen på 3,5 millioner kroner er en teknisk justering. Psykisk helse styrket i tråd med tildelingene i statsbudsjettet. Generell styrking av budsjett med kr ,- i tillegg til økning innen skolehelsetjeneste og psykisk helsevern. 97

98 Ansvar Årsverk Arbeid og Kvalifisering Administrasjon 1,0 NAV 5,0 Bolig og Aktivitet 4,9 Voksenopplæring 1,9 Rus og psykiatri 9,0 Sum årsverk pr. oktober ,8 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vakanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) NAV Tjenesten består i hovedsak av: Sosialtjeneste råd, veiledning, økonomisk stønad og tiltak Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Bostøtte Gjeldsrådgivning Midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte Ansvarlige: NAV i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: Råd og veiledning, økonomisk stønad, tiltak Generelle råd og veiledning ut i fra hva personen er i behov av Kartlegging av personens hjelpebehov Vurdering av behovet for økonomisk stønad inntil annen inntekt er på plass Søke personer inn til ulike tiltak som NAV kan tilby Gjeldsrådgivning Kvalifiseringsprogrammet (kvalifiserer mennesker til jobb) o For personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne o Programmet kan ha en varighet på inntil 2 år. Bostøtte/veiledning o Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen o Midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte NAV Svelvik har 13 ansatte, 8 årsverk er statlig tilsatt og 5,5 årsverk er kommunalt tilsatt. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov nr.131) Tjenestebeskrivelser: 11. Bostøtte 47. Individuell plan 55. Kommunalt lån (sosialt lån) 56. Kvalifiseringsprogrammet 64. Midlertidig botilbud 107. Økonomisk rådgivning 108. Økonomisk sosialhjelp 98

99 Utfordringer: Fortsatt blir unge (18-23 år) i behov for tjenester fra NAV over tid. Flere av disse har også lite sosialt nettverk, psykiske vansker, rusutfordringer, er uten arbeid og med manglende skolegang. Innsatsområder i perioden: Besøke alle 10. klasser og informere om betydningen av videre skolegang. Bruk av kvalifiseringsprogrammet for økt deltagelse i arbeidslivet. Samarbeide med videregående skole for å motvirke drop-out. Husleieprisene i Svelvik har økt betraktelig det siste året. Dette er spesielt utfordrende for innbyggere som mottar trygdeytelser, noe som har gitt økt behov for supplerende stønader. Det en tendens til økt gjeldsproblematikk blant innbyggere i kommunen. Ofte kommer NAV for sent inn, og familier risikerer at familier mister hus, at strømmen stenges, psykiske belastninger mm. Videreutvikle tverrfaglig samarbeid. Utvide virkemiddelbruken for å møte utfordringen. Vil inngå i Boligsosial handlingsplan. Være pådriver for å igangsette tiltak tidlig, både for unge og voksne. Voksenopplæring Tjenesten består i hovedsak av: Norskopplæring for personer med rett og plikt til opplæring Råd og veiledning til voksne som ønsker utdanning Grunnskoleopplæring for voksne Spesialundervisning for voksne Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne Introduksjonsprogram for flyktninger Norskopplæring for flyktninger Ansvarlige: Voksenopplæringen i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: Tjenesten skal tilby norskopplæring for flyktninger/innvandrere som har rett og plikt til opplæring. Tjenesten skal tilby introduksjonsprogram som skal gi hver enkelt flyktning mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet og komme i arbeid innen 5 år. Tjenesten gir råd og veiledning til voksne som henvender seg med ønske om opplæring. Opplæringslovens 4A-1 gir alle voksne rett til grunnskoleopplæring, uansett grunn. Voksenopplæringen tilbyr undervisning som kan gi voksne grunnskoleferdigheter i ett eller flere fag. Opplæringslovens 4A-2 gir de som ikke kan får tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæringstilbud rett til spesialundervisning. Voksenopplæringen gir opplæring i grunnleggende ferdigheter og opprettholdelse av allerede tilegnede ferdigheter. Dette kan være lese- og skriveopplæring, dataopplæring, matematikk og muntlig kommunikasjon. Voksenopplæringen består av 1.5 årsverk. Tjenestebeskrivelser: 40. Grunnskoleopplæring for voksne 50. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger - Norskopplæring 99

100 Utfordringer: En del voksne mangler grunnleggende ferdigheter for å kunne møte samfunnets krav til kompetanse, for eksempel oppgir arbeidstakere ofte mangel på datakompetanse som grunn til å velge førtidspensjon. Voksne uten grunnleggende ferdigheter har ofte også helsemessige problemer, som for eksempel psykiske lidelser og rusproblematikk. Disse kan være vanskelige å komme i dialog med og dermed utfordrende å kvalifisere til utdanning eller jobb. Undersøkelser av leseferdigheter hos voksne viser at en stor andel av arbeidsledige eller personer som går på ulike trygdeordninger, har lese- og skrivevansker. Innsatsområder i perioden: Tilbudet og kapasiteten endres for å møte et økende behov for kompetanse i samfunnet. Voksenopplæringens tilbud og voksnes rettigheter gjøres bedre kjent blant innbyggerne. Gjøre Voksenopplæringa attraktiv og lett tilgjengelig for disse målgruppene Det avholdes gratis datakurs og lese-/skrivekurs for voksne. Bolig og aktivitet Tjenesten består i hovedsak av: Forvaltning av Husbankens virkemidler. Tildeling/ koordinering av arbeid med kommunale boliger Arbeids- og aktivitetstilbud Ansvarlige: Bolig og aktivitet i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: En trygg og egnet bolig er et nødvendig utgangspunkt for å kunne delta i arbeid, aktivitet, opplæring eller behandling. Derfor er arbeidet med bolig grunnsteinen for å arbeide med kvalifisering til arbeid og samfunnsliv forøvrig. Bolig er et premiss som må være tilstede for å kunne bli mest mulig selvhjulpen. Avdelingen leverer tjenester på det boligsosiale feltet, og vi arbeider videre med å utvikle lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud for å bidra til at flere kvalifiseres til å delta i arbeid/ aktivitet. Forvaltning av Husbankens virkemidler består av saksbehandling av startlån og tilskudd, samt råd og veiledning rundt dette. Avdelingen søker om midler til videre utlån, og rapporterer på bruken av midlene. Den enkelte bistås ut ifra sine behov. Der lån ikke er aktuelt gis veiledning om alternative løsninger. Avdelingen bistår med søknad om lån og tilskudd til kommunale utleieboliger og omsorgsboliger, samt deltagelse i planarbeid, herunder rullering og realisering av boligsosial handlingsplan. Tjenesten har hovedansvaret for koordinering av det boligsosiale arbeidet i organisasjonen, og driver kontinuerlig vurdering av behov for boligsosiale satsinger og tiltak. Tildeling og koordinering av arbeid med kommunal bolig består i alt fra ren saksbehandling til kartlegging av behov for oppfølging og bistand til etablering. Det innebærer også å være kontaktperson, ha oversikt over, og å koordinere arbeidet med boligmassen. Svelvik Opplærings- og Aktivitetssenter (SOA) leverer opplærings- og aktivitetstilbud til personer med behov for varig tilrettelagt oppfølging. 8 brukere mottar et tilrettelagt tilbud ved SOA. Brukerne drifter gjenbruksbutikk i tillegg til å lage egne produkter ved hjelp av vev, strikkemaskin osv. Avdelingen består av 4.9 årsverk fordelt på 5 personer Tjenestebeskrivelser: 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 52. Kommunal bolig 95. Startlån bolig 102. Tilskudd til tilpasning av bolig 100

101 Utfordringer: Kriteriene for tildeling av kommunal bolig innebærer blant annet at søker skal være ute av stand til å skaffe seg bolig på det private markedet. Erfaringen viser at de som bor i kommunal bolig ofte er i behov av tettere oppfølging enn de får i dag, i fht å bo/bli boende i egen bolig. Det er økt pågang fra eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne/helsesvikt som søker om tilrettelagt bolig. Etterspørselen etter rimelige boliger med livsløpsstandard i Svelvik er større enn tilgangen. Personer står utenfor arbeidslivet og blir passive mottakere av ytelser. Innsatsområder i perioden: Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett oppfølging av leietakere i kommunale boliger. Fokus på botrening og økonomistyring. Være pådriver overfor private utbyggere med mål om å imøtekomme etterspørselen. Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud både gjennom samarbeid internt, med frivillige og næringslivet. Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Tjenesten består i hovedsak av: Gi bistand til mennesker med forskjellig typer psykisk helsesvikt og avhengighetsproblematikk på grunn av psykisk sykdom, krisesituasjoner, traumatiske opplevelser / erfaringer. Støttesamtaler Praktisk bistand Hjelp til å søke psykiatri- og rusbehandling. Råd og veiledning til pårørende. Veiledning internt i kommunen Ansvarlige: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg har som målsetning å bidra til at mennesker mestrer eget liv. Tjenesten gir - etter faglig vurdering - nødvendig helsehjelp til mennesker med psykisk helsesvikt og rusproblematikk. Herunder: Tilbud om individuelle samtaler med brukere og pårørende Innsøkning til spesialisthelsetjenesten Miljøarbeid Aktivitetstilbud; Dagsenter åpent 3 dager pr. uke, gruppe for menn 2 dager pr. uke, trimgruppe 1 dag pr. uke Tverrfaglig prosjekt Åsgaten 8 (Tidl. Nordvest). Prosjektet tilbyr lavterskeltilbud til den voksne delen av befolkningen. Målet er å skape en felles arena for samvær og gi tilbud om ulike type kurs og aktiviteter - alt etter hvilke interesser og behov deltakerne har. Intensjonen er å tilby gode mestringsopplevelser, sosialt samvær, meningsfylte fritidsaktiviteter og arbeidstrening til de som ønsker det. Det gis råd og veiledning til pårørende. Tjenesten har 9 årsverk fordelt på 10 personer Tjenestebeskrivelser: 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 101

102 47. Individuell plan 78. Psykiske helsetjenester 83. Rusmiddelavhengighet tiltak Utfordringer: Samhandlingsreformen medfører at pasienter er sykere når de skrives ut fra sykehus enn tidligere. Det medfører større krav til kompetanse i kommunale tjenester enn vi har i dag. Dreie tjenesteproduksjonen fra reparasjon til forebygging Mange personer med psykisk helsesvikt står utenfor arbeidslivet Andel flyktninger er forventet å øke. Tjenesten mangler kompetanse i forhold til flerkulturelt arbeid. Innsatsområder i perioden: Økt kompetanse hos ansatte Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk, gi bistand og avslutte bistand raskest mulig Videreutvikle Prosjektet Åsgaten 8 Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan ønske seg deltakelse i arbeidslivet. Øke kompetanse på flerkulturelt arbeid. MÅLEINDIKATORER Arbeid & Kvalifisering tertial tertial 2015 Prognose 2015 Mål 2016 Total utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall samlet mottakere av sosialhjelp Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 51 % 51 % 51 % 50 % 50 % Antall mottakere av sosialhjelp som har trygd Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd 34 % 33 % 31 % 31 % 32 % Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp % 8 % 9 % 9 % 8 % Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned) Budsjett 2016 for NAV forutsetter at man klarer å fortsette den gode trenden med nedgang i antall mottagere av økonomisk sosialhjelp. Antall mottagere forutsettes å gå ned, mens gjennomsnittlig utbetaling forventes å øke noe. Nedgangen i økonomisk sosialhjelp må sees i sammenheng med økningen i bruk av Kvalifiseringsprogrammet og Introduksjonsprogrammet. 102

103 ANALYSE Økonomisk sosialhjelp - driftsutgifter Svelvik 2011 KG Svelvik 2012 KG Svelvik 2013 KG Svelvik 2014 KG Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år, konsern Svelvik har et betydelig høyere forbruk på økonomisk sosialhjelp enn det referansekommunene har (53 %). Grunnlagstallene viser at det er flere som får sosialhjelp over lengre tid enn det sammenlignbare kommuner benytter. I hovedsak viser dette at man må ha et større fokus på å få brukerne ut i arbeid og benytte andre virkemidler som kvalifiseringsprogram, sysselsettingstiltak, introduksjonsprogram etc. 103

104 HELSE OG OMSORG Helse og omsorg Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Kjøp av Ø-hjelp hos legevakt Kjøp av Ø-hjelp hos legevakt Frivillig koordinator Tjenestens gjennomgang Kompetanseutvikling Tjenestens gjennomgang Styrking bofellesskap Rammesak Brukerundersøkelse Tjenestens gjennomgang Styrking hjemmebaserte tjenester Rammesak O/U arbeid KHD Sum Basis/16 for Helse og Omsorg er i stor grad knyttet til lønnskostnader i tillegg til midler til støttekontakter, omsorgslønn, kjøp av plasser utenfor egen kommune, kjøp av Brukerstyrt Personlig Assistanse, tilskudd til legevakten for akuttseng i tillegg til driftsmidler for døgnkontinuerlig drift. Styrking av driftsbudsjett for helse og omsorg fra 2013 og inkludert forslag i budsjett 2016 beløper seg til 12,5 millioner kroner. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Kjøp av sengeplass ved legevakten (Ø-hjelp) er fra 2016 lagt inn i rammetilskuddet og legges til helse- og omsorg som del av budsjettramme og ikke som et tilskudd som i OU-arbeid var en ettårig bevilgning og trekkes ut i tråd med vedtatt KHD Rådmannen foreslår en styrking av rammen for helse og omsorg med 1,5 millioner kroner i tillegg til styrkinger gjort i Rådmannen foreslår å styrke budsjettet til kompetanseheving med kr ,-. Midler til frivilligkoordinator foreslått med kr ,-. Ansvar Årsverk Tjenestekontor 4,8 Helse og Omsorg Administrasjon 8,3 Døgnkontinuerlige tjenester 27,29 Bofellesskap 20,4 Hjemmebaserte tjenester 25,82 Kjøkken og renhold 7,64 Fysio, ergo, hjelpemidler 0,8 Sum årsverk pr. oktober ,1 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vakanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) 104

105 Felles Kompetanseheving tjenesteutøvere Bakgrunn: Samhandlingsreformen har bidratt at kommunen må ta ansvar for sykere pasienter enn tidligere. Sykepleiertjenesten har erfart at dette krever mer avansert behandling og oppfølging av stadig flere pasienter. Utfordringen er å sikre at alt helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse og at tjenesten er godt nok organisert slik at kompetansen er fordelt riktig på alle vakter. Mål for prosjektet: Øke kompetansen til alt helsepersonell i tråd med gjeldende faglige retningslinjer. Sikre til enhver tid beste organisering som sikrer god utnyttelse av kompetent personell Resultatmål: Kompetansehevende tiltak er i tråd med årshjul for fagutvikling Intern hospiteringsplan for faste ansatte (unntatt nattstillinger) Effektmål: Brukers behov er førende for hvordan organisasjonen hever kompetanse til sine ansatte. Brukers behov er førende for hvordan organisasjonen organiserer sine ansatte. Økt pasientsikkerhet Bruker får nødvendig helsehjelp der hvor han/hun velger å motta hjelpen Døgnkontinuerlige tjenester Tjenesten består i hovedsak av: Korttidsopphold Langtidsopphold Salg av tjenester til andre kommuner Ansvarlige: Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester i Helsehuset Beskrivelse av tjenesten: Tjenesten har som hovedoppgave å gi tjenester tilpasset den enkelte pasient eller beboers behov innenfor heldøgns pleie og omsorg i institusjon ved Svelvik Sykehjem. Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester har 40 plasser, derav 8 plasser er skjermede langtidsplasser, 1 plass er lindrende/palliativ. I 2015 har avdelingen hatt et gjennomsnittlig belegg på 33 senger. Svelvik Kommune har god dekning av institusjonsplasser og har det siste året gjennomgått en endring der tjenestene skal bidra til at pasient og brukere kan leve lenger i eget hjem. Det medfører økt bruk av rullerende korttids- og avlastningsopphold, samt utvidet samarbeid med hjemmebaserte tjenester, fysioterapitjenesten, kjøkken, vaskeri og tjenestetildelingskontor. Avdelingen har for tiden 50 ansatte i turnus med ulik sammensetning av kompetanse; sykepleiere uten og med etterutdanning innen demens, palliasjon, geriatrisk vurderingskompetanse. Hjelpepleiere og helsefagarbeidere uten og med etterutdanning innen demens og psykiatri, samt pleieassistenter. Til sammen utgjør dette 34 årsverk. Ved Svelvik Sykehjem er det egen aktivitør som administrerer Stua som er et aktivitetstilbud for beboere, pasienter og enkelte brukere av hjemmebaserte tjenester. Dette tilbudet er åpent på tirsdager, onsdager og fredager. 105

106 Avdelingen har avtale med Sykehjemslegene i Drammen Kommune og har legevisitt 2 dager pr uke, samt vaktordning på hverdagene mellom kl Det er inngått avtale i et kommunesamarbeid med Vestre Viken, som gir pasienter og beboere tilbud om røntgen på avdelingen, slik at man ikke må oppsøke sykehus for enkel røntgendiagnostikk. Beskrivelse av typer opphold ved Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester: Korttidsopphold: Tidsbegrenset opphold med et klart mål for den enkelte pasient Palliativt opphold Kartleggingsopphold Opptrening etter skade eller sykdom Rehabiliteringsopphold Avlastningstilbud Langtidsopphold: Tilbud om langtids opphold for pleie og omsorg Skjermet enhet for pasienter med demens Tjenestebeskrivelser: 2. avlastning 23. eldreomsorg verdighetsgarantien 76. pleie i livets sluttfase 98. sykehjem avlastningsopphold 99. sykehjem korttidsopphold 100. sykehjem - langtidsopphold Utfordringer: Gammel planløsning som ikke er tilpasset dagens behov pleie og omsorgstjenester. Sosialisering og individuell aktivisering av pasienter/beboere på langtidsplass Informasjon og samhandling med pårørende Tilstrekkelig kompetanse i forhold til avdelingens behov Innsatsområder i perioden: Vurdere endring av bygningsmasse Etablere en aktivitetsplan for å systematisere aktiviteter for pasienter Etablere jevnlige pårørendemøter Rekruttering av helsepersonell med 3-årig høyskoleutdanning 106

107 Hjemmebaserte tjenester Tjenesten består i hovedsak av: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og Dagsenter for demente Ansvarlige: Avdeling for hjemmebaserte tjenester i Helsehuset Beskrivelse av tjenesten: Hjemmesykepleie: Hjemmesykepleie er et tilbud til innbyggere som er utsatt for akutt eller kronisk sykdom og som følge av det ikke klarer å håndtere egen helse og/eller dagligdagse oppgaver i hjemmet. Hjelpen gis av helsepersonell 24 timer i døgnet og tildeles etter en individuell vurdering av brukerens behov. Hjelpetiltak evalueres fortløpende. For å få hjemmesykepleie må en bo eller oppholde seg i Svelvik kommune. Tjenesten er gratis. Eksempler på oppgaver hjemmesykepleien utfører: Stell av sår Hjelp til medisinhåndtering etter avtale Personlig stell/toalettbesøk Hjelp ved ernæringssvikt Tryggende tilsyn Bistår fastlege med kartlegging og observasjoner ved sykdomsutvikling Støttesamtaler i form av faglig råd og veiledning ved alvorlig sykdom Diverse sykepleietekniske oppgaver Omfattende sårbehandling hvis helsesvikt hindrer muligheten for å oppsøke lege Hjemmesykepleien består av ca 22 årsverk. Hjemmehjelp/praktisk bistand/rengjøring: Innbyggere i Svelvik kommune kan ha krav på praktisk bistand hjemmehjelp hvis du er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie rengjøring/husarbeid. Det må være et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller av andre årsaker. Vanlig standard er hjelp til rengjøring hver 3. uke. Kommunen tildeler hjelp til renhold av de rom som er mest i bruk. Tjenesten betales av bruker. Hjemmehjelp/praktisk bistand/rengjøring har 4 årsverk. Dagsenter for demente: Dagsenter for demente er et tilbud for hjemmeboende som har en demensdiagnose, er under utredning og/eller har klare symptomer på kognitiv svikt. Ingen begrensninger ifht fysisk funksjonsnivå eller alder. Formålet med tilbudet er å skape meningsfull aktivitet i hverdagen for brukeren samt fungere som en avlastning for pårørende. Dagsenteret er åpent 2 dager pr. uke, mandag og torsdag kl Brukere blir fraktet til- og fra dagsenteret. Dagsenteret har 1 årsverk Tjenestebeskrivelser: 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 45. Hjemmehjelp 46. Hjemmesykepleie 47. Individuell plan 52. Kommunal bolig 70. Omsorgsbolig 103. Trygghetsalarm 107

108 Utfordringer: Store svingninger i pasientgrunnlaget, skaper utfordringer i forhold til å styre ressursene raskt nok (bemanningsplaner og turnus). Innsatsområder i perioden: Etablere fleksible bemannings- og turnusplaner. Kjøkken og renhold Tjenesten består i hovedsak av: Avdeling for Kjøkken og Renhold Ansvarlige: Avdeling for kjøkken og renhold er organisert i Helsehuset Beskrivelse av tjenesten: Kjøkkenet har ansvaret for å levere trygg, ernæringsmessig riktig mat, produsert i hht gjeldene lover og forskrifter, til kommunens innbyggere. Kjøkkenet leverer alle måltider til sykehjemmets beboere og beboere i Serviceboligene Kjøkkenet tilbyr varm middag, påsmurt frokost og kvelds, suppe, grøt og næringsdrikk til hjemmeboende med behov for hjemkjørt mat. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost for personer med spesielle behov. Kjøkkenet bistår med kostveiledning / kost oppfølging. Kjøkkenet leverer smørbrød, kaker og middag til Cafe på Fabrikkjordet tirsdag og torsdag Kjøkkenet leverer frokost og middag til Dagsenter for demente på Fabrikkjordet mandag og torsdag Kjøkkenet lever helgemiddag til beboere i Brinchsgate bofellesskap Kjøkkenet leverer møtemat til andre tjenester i kommunen. Kjøkkenet er bemannet med 4,5 årsverk fordelt på 5 ansatte Renhold har ansvar renhold og vedlikehold av alle pasientrom (3250 m2), fellesareal og kontorer i Døgnkontinuerlige tjenester, samt møterom og kontor i sykehjemmet og hjemmetjeneste. Vaskeriet vasker alt av pasienttøy, sengetøy, håndklær, duker, gardiner etc til pasienter i sykehjemmet Vaskeriet vasker alt av arbeidstøy til alle ansatte i døgnkontinuerlige tjenester og i hjemmetjenesten Vaskeriet vasker noe tøy til hjemmeboende etter behov. Vaskeriet vasker noe gardiner til andre tjenester i kommunen. Renhold og vaskeri har ansvar for å forebygge smitte og for å håndtere smitte, dersom smitte oppstår, på en riktig måte. Renholdet og vaskeriet er bemannet med 2,55 årsverk fordelt på 4 personer. Fabrikkjordet: Det er en ansatt i 100% stilling på Fabrikkjordet. Tjenestebeskrivelser: 62. Matombringing 108

109 Utfordringer: Kapasitet til å revidere internkontrollsystem for mat (lovpålagt) Ny programvare ifht merkevareforskrift, er krevende å implementere samtidig med full kjøkkendrift. Økt trussel med tanke på smitte og nye typer smitte og resistente bakterier medfører endring i arbeidsmetode for renholdere. Innsatsområder i perioden: Organisere arbeidet slik at nok til settes av til å revidere internkontrollsystemet Lage og etterleve opplæringsplan Revidere og implementere aktuelle rutiner i Infeksjonskontrollprogrammet Fysio og Ergo Tjenesten består i hovedsak av: Fysioterapi, ergoterapi/hjelpemidler og hjelpemiddeltekniker Ansvarlige: Fysio- og ergoterapitjenesten i Stabsfunksjon i Helsehuset (Er ansvarlig for Privatpraktiserende fysioterapeuter) Beskrivelse av tjenesten: Fysioterapi: Vurdering/undersøkelse og behandling av pasienter år i hjemmet, i skole/barnehage eller på institusjon. Forebyggende tjenester som styrketreningsgruppe, barselgruppe og 8-ukerskontroller på helsestasjon. Hjelpemiddelformidling til egne pasienter. 2 ansatte, 1,8 årsverk I tillegg; 3 privatpraktiserende fysioterapeuter 2,81 årsverk med ansvar for pasienter som er i stand til å komme seg til og/eller nyttegjøre seg behandling på privat institutt og ikke har behov for koordinerte tjenester. Ergoterapi: Vurdering av funksjon og behov for hjelpemidler. Hjelpemiddelformidling. 1 ansatt, 0,5 årsverk. Hjelpemiddeltekniker: Montering, vedlikehold og reparasjoner av hjelpemidler. Utkjøring/innhenting. Montering og oppfølging av trygghetsalarmer Syn- og hørselskontakt: vurdering av funksjon og behov for hjelpemidler samt hjelpemiddelformidling på syn og hørselsområdet 1 ansatt, 1 årsverk Tjenestebeskrivelser: 25. Ergoterapi 35. Fysioterapi Utfordringer: Pasienter tidligere hjem fra sykehus utfordrer kapasiteten til å levere hjelpemidler raskt nok. Vanskelig å nå inn til avdelinger ifht til samarbeid om hjelpemidler Tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsforløpet er mangelfullt. Innsatsområder i perioden: Kartlegging av oppgaveportefølje i avdelingen for å identifisere mulighetsrommet på organiseringen. Er pådriver for å iverksette Hjelpemiddelkontakt i sykehjem og hjemmesykepleie Er pådriver for gode samhandlingsrutiner som sikrer et effektivt behandlingsforløp for rehabiliteringspasienten 109

110 Bofellesskaper Tjenesten består i hovedsak av: Brinchsgate Bofellesskap Brinchsgate Bofellesskap avd. Eikveien Avlastning Døgnkontinuerlig miljøarbeidertjeneste Ansvarlige: Tjenesten for Bofellesskap Beskrivelse av tjenesten: Avdeling for Bofellesskaper har i dag 2 enheter: Enheten i Eikveien 17 B er tilpasset eldre utviklingshemmede og har i dag 6 beboere. Enheten i Brinchsgate er tilpasset yngre utviklingshemmede og har 10 beboere. Bofellesskapene utgjør i dag kommunens miljøarbeidertjeneste, og gir praktisk bistand til flere tjenestemottakere rundt i kommunen. I tillegg til miljøarbeidertjeneste, koordinerer og drifter vi støttekontakter, privat og kommunal avlastning, private og kommunale BPA ordninger (Brukerstyrt Personlig Assistanse), og omsorgslønn. Tjenesten har i dag ca 17 årsverk i turnus, samt systemansvarlig i GAT, Koordinator og avdelingsleder. Totalt ca 20 årsverk. Tjenestebeskrivelser: 2. avlastning (privat og kommunal) 14. Brukerstyrt Personlig Assistanse 47. Individuell plan 70. Omsorgslønn 96. Støttekontakt - Praktisk Bistand - Målrettet miljøarbeid Utfordringer: Mangler egnede lokaler til å drive kommunal avlastning Økt antall tjenestemottakere Innsatsområder i perioden: Vil ivaretas ved utbygging i Lille Åsgata Overvåke utviklingen ved hensiktmessige måleindikatorer og vurdere allokering av ressurser hvis situasjonen vedvarer 110

111 Tjenestekontoret Tjenesten består i hovedsak av: Saksbehandling av søknader om pleie og omsorgstjenester Koordinerende Enhet (KE) Ansvarlige: Helsehuset Beskrivelse av tjenesten: Tjenestekontoret har ansvar for følgende innenfor helse, sosial og omsorgsfeltet: Mottak og behandling av alle søknader Mottak og behandling av alle klager på vedtak Bistår med hjelp til informasjon, søknad og veiledning til innbyggerne i kommunen. Bestiller tjenester bruker har behov for i de ulike avdelinger. Tjenestekontoret er behjelpelige ved behov for å fremføre klage på vedtak. Ansvar for kompetanseutviklingstiltak for koordinatorer Koordinerende Enhet skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tilbud til pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere fagområder, nivåer og sektorer. Enhetens overordnede ansvar for individuell plan og koordinatorer sentral. Ansvaret omfatter alle pasient og brukergrupper med behov for langvarlige og koordinerte tjenester, og er ikke avgrenset til habilitering og rehabilitering. Tjenestekontoret har i dag 4,2 årsverk. Tjenester det kan søkes om: se punkt for tjenestebeskrivelser. Tjenestebeskrivelser: 2. avlastning 14. Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA 18. dagsenter for demente 18. opplærings og aktivitetssenter SOA 45. praktisk bistand/ hjemmehjelp 46. hjemmesykepleie 47. Individuell plan 62. matombringing 70. omsorgsbolig/ bofellesskap 76. pleie i livets sluttfase 78. støttesamtaler psykisk helse 83. særlig tiltak rus 96. støttekontakt 98. sykehjem avlastning, 99. sykehjem korttidsopphold, 100. langtidsopphold 103. trygghetsalarm - praktisk bistand/ opplæring - omsorgslønn - koordinator - Fylkeskommunens transportordning, parkeringstillatelse, ledsagerbevis 111

112 Utfordringer: Ikke tilstrekkelig tilgjengelig informasjon om kommunens tjenester. Mangelfullt saksgrunnlag på eksisterende vedtak. Sikre optimal ressursbruk og bruk av refusjonsordninger innenfor gjeldende budsjettrammer Innsatsområder i perioden: Fortsette formidling av publikumsvennlig informasjon Bistå med veiledning og kompetanseheving av dokumentasjonsplikten ut mot avdelingene. Evaluere og revurdere eksisterende vedtak MÅLEINDIKATORER Helse & Omsorg tertial tertial 2015 Prognose 2015 Mål 2016 Antall langtidsplasser belagt 28,0 26,0 26,0 25,0 25,0 Antall korttidsplasser belagt 11,5 11,0 7,0 9,0 8,0 Antall korttidsplasser solgt 0,5 2,3 2,2 2,3 2,5 Antall vedtakstimer hjemmesykepleie 1 676, , , , ,0 Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie 75,0 % 75,0 % 75,0 % 80,0 % 80,0 % Antall snittbesøk pr mnd 4 638, , , , ,5 Antall vedtakstimer Praktisk bistand 406,0 397,0 370,0 383,0 383,0 Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand 82,0 % 82,4 % 90,0 % 90,0 % 90,0 % Antall brukere som mottar begge tjenester 36,0 41,0 42,0 42,0 45,0 Antall brukere som mottar tjenesten Trygghetsalarm 92,0 93,0 96,0 96,0 100,0 Antall vedtakstimer har gått kraftig opp i 2015 og det forventes en stabilisering av antall timer i Budsjettrammen til hjemmetjenesten er tilpasset det nivået som det nå ligger på, men forutsetter en optimal bruk av personellet og en logistikk som minimerer kjøretid/møter etc. Gjennomførte vedtakstimer er anslått til 80 %. Antall brukere som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie er relativt lavt i Svelvik kommune og i 2016 anslås dette i gjennomsnitt til å ligge på 45. Turnus på døgnkontinuerlig avdeling tilpasses et gjennomsnittlig belegg på 33 beboere. Ved høyere antall beboere i perioder må det påregnes innleie av ekstra ressurser. 112

113 ANALYSE 12 Kommunehelsetjeneste 10, ,8 7,4 8,6 7,6 9,8 7,2 8,8 7,9 9,8 6,8 8,9 8,9 7 9,1 8, Svelvik 2011 KG Svelvik 2012 KG Svelvik 2013 KG Svelvik 2014 KG Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Svelvik kommune har en betydelig høyere legedekning enn referansekommunene. Pr var det 10,9 leger pr innbyggere i Svelvik mot 9,1 i referansekommunene. Når det gjelder fysioterapi ligger Svelvik betydelig lavere enn referansekommunene med 7 årsverk pr innbyggere mot 8,1 i referansekommunene Pleie og omsorg - driftsutgifter Svelvik 2011 KG Svelvik 2012 KG Svelvik 2013 KG Svelvik 2014 KG Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern - 113

114 Svelvik kommune bruker omtrent like mye pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester som referansekommunene, mens det for brukergruppen 67 år + benyttes betydelig mindre. Brukerrater - hjemmetjenester Svelvik 2011 KG Svelvik 2012 KG Svelvik 2013 KG Svelvik 2014 KG Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Bruker-ratene på mottakere av tjenester viser at Svelvik kommune bruker relativt sett mye mer på de yngre aldersgruppene enn referansekommunene. Blant innbyggere 0-66 år mottar 3,2 % hjemmetjenester, mens det i referansekommunene er 1,9 %. Dette er en brukerrate som er 68 % høyere enn i referansekommunene. Også blant innbyggere år har Svelvik en betydelig høyere brukerrate enn referansekommunene, mens det blant aldersgruppen 80 år og over er en langt lavere brukerrate enn i Svelvik. Hvorvidt dette er et uttrykk for behovsprofilen i Svelvik, en praksis som bare har utviklet seg over tid eller er en bevisst handling over tid. På bakgrunn av dette er det særdeles viktig at IPLOSregistrering og Gerica-rapportering prioriteres slik at det blir grunnlag for en bevisst og ønsket utvikling. 114

115 VEKST OG UTVIKLING KULTUR OG BYUTVIKLING Kultur og byutvikling Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Ny Samfunnsrolle Bibliotek Tjenestens gjennomgang Økt kapasitet Plan & Byggesak Tjenestens gjennomgang Arealdelen KHD Strategisk kulturarbeid KHD Sum Basis/16 inneholder i tillegg til lønnskostnader kjøp av tjenester fra Drammen Kart og Geodata, samt frivillighetsmidler på kr ,- i tillegg til tilskudd til ulike lag og foreninger. Drift av bibliotek, kulturaktiviteter, kulturskole, Fossekleiva, ungdomsklubb etc. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Midler avsatt til sluttføring av arealdelen trekkes ut med kr ,-. Styrking av bibliotektjenesten med kr ,- for å oppfylle nye krav til bibliotekenes rolle. Styrking av saksbehandlerkapasitet på plan- og bygg med kr ,- for å sikre rask og god gjennomføring av prosjekter som kan gi vekst. Ansvar Årsverk Kultur og Byutvikling Administrasjon 1 Kultur 6,45 Plan og byggesak 4 Frivilligsentralen 1 Sum årsverk pr. oktober ,5 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vankanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) Kultur Tjenesten består i hovedsak av: Lokal samfunnsutvikling Svelvik folkebibliotek Underground Cafe samt større arrangement og ferietilbud (Sommersnacks) Svelvik kulturskole Den kulturelle skolesekken Ungdommens kommunestyre (UKS) Fossekleiva kultursenter og Berger museum 115

116 Oppfølging av lag/foreninger Andre kulturaktiviteter og prosjekter Ansvarlige: Kultur og byutvikling, kulturavdelingen Beskrivelse av tjenesten: Det er en rekke lover som regulerer ulike deler av kulturområdet. Kulturlova (2007) er en generell lov som understreker ansvaret som offentlige styresmakter har for kulturvirksomhet. Kulturloven sier at alle skal kunne delta og oppleve et mangfold av kulturaktivitet. Kulturavdelingen har mange ulike roller og ansvarsområder som krever ulik fagkompetanse. Avdelingen har ansvar for følgende tjenester: Lokal samfunnsutvikling Kulturavdelingen har en sentral rolle i kommunens vekst og utviklingsstrategier. Avdelingen følger opp målene satt i kommuneplanens samfunnsdel knyttet til utvikling av Svelviksamfunnet. Beskrivelse av innsatsområder står beskrevet under samfunnsmålene. Svelvik folkebibliotek Biblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket skal utvikles til en viktig lokaldemokratisk arena i Svelvik. Underground Cafe Tilbudet er en møteplass for barn og unge og gir opplevelser innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse. Det gjennomføres også større arrangement med og for ungdom. Sommersnacks Sommersnacks er Svelvik kommunes sommerferietilbud for barn og ungdom, som gis i samarbeid med foreninger og lag. Det gis tilbud om aktiviteter og opplevelser i tre av skolens ferieuker. Sommersnacks er arrangert i Svelvik i snart 30 år. Svelvik kulturskole Kulturskolen, ved profesjonelle utøvere, gir undervisningstilbud til barn og unge opp til 20 år bosatt i Svelvik kommune. Kulturskolen gir i skoleåret undervisning i slagverk, messinginstrumenter, piano, gitar, dans og visuell kunst. Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS gir alle elever i grunnskolen et møte med profesjonelt kulturliv. DKS er et satsingsområde fra departementet og et samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Ungdommens kommunestyre (UKS) UKS skal representere alle barn og unge i Svelvik og meningen er at barn og unge blir hørt og ivaretatt i forhold til saker som angår dem. UKS er et rådgivende organ for kommunestyret og politiske utvalg og UKS kan selv ta opp saker og fremme forslag til kommuneadministrasjonen. I tilegg administrerer UKS kr ,- som de selv kan velge å bruke til det beste for barn og unge. Fossekleiva kultursenter og Berger museum Fossekleiva kultursenter og Berger museum driftes og utvikles av Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene i fellesskap. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er navet i formidlingen av den unike tekstilindustrihistorien på Berger og er av interesse både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Andre kulturaktiviteter og prosjekter Omhandler bl.a. samarbeid og tilrettelegging for frivillig aktivitet, større arrangementer, utsmykking av offentlige bygg samt kultur- og stedsutviklingsprosjekter. Avdelingen har ca. 6,5 årsverk fordelt på 11 personer. 116

117 Tjenestebeskrivelser: 19. Den kulturelle skolesekken 68. Musikk- og kulturskole opptak Utfordringer: I forbindelse med kommunereformen er det viktig å ta stilling til hva kultur skal være og hvilken rolle kultur skal ha i fremtiden jf. prioritert satsing fra kommunereformutvalget i Svelvik (stedegen kultur og identitet). Svelvik har et rikt kultur- og foreningsliv. En av de viktigste rammebetingelsene for all kulturaktivitet er egnede lokaler, både for innøving, utøving, produksjon, formidling, møter, lager med mer. I dag bruker kulturlivet i Svelvik de lokalene som finnes selv om de ikke alltid er egnet. Det er også store forskjeller i avtalene om bruk av lokaler, noe som gir uheldig forskjellsbehandling av kultur- og foreningsliv. Bibliotekets rolle i samfunnet er i endring (Bibliotekloven - ny lovendring 2014). Dette stiller krav til utvikling av Svelvik folkebibliotek både i forhold til utvikling av bibliotekrommet, økt kompetanse og samhandling på tvers. Fra å være et sted for utlån av bøker skal framtidas bibliotek utvikles til en møteplass. En kulturinstitusjon som lager arrangement for publikum, en debattarena som utvikler og utvider demokratiet og en læringsarena som sprer og deler kunnskap. Det skal være et sted hvor innbyggere både kan være uforpliktende publikummere og aktive deltagere. For å gjøre kulturskolen mer robust med tanke på kommunereformen er det nødvendig å tydeliggjøre kommunens ansvar som skoleeier samt styrke kulturskolens samfunnsoppdrag Engasjementet i Svelvik er stort, både fra enkeltpersoner, grupper, lag og foreninger. Mange av de initierte frivillige aktivitetene gjennomføres uten oppfølging fra kommunen. Samtidig krever flere av aktivitetene koordinering og tilrettelegging fra kommunen. Utfordringen er å tilrettelegge slik at alle som ønsker det kan bidra inn i Svelvik-samfunnet. Innsatsområder i perioden: Sluttføre Kultur og utviklingsstrategi med tydelige prioriteringer for videre utvikling (se planstrategi) Sikre egnede arenaer for utøvelse og kunst- og kulturaktivitet. Utforme nytt bibliotekrom inkl. kommunetorg på rådhuset. Merkevare biblioteket. Skape en møteplass for dialog, i samarbeid med kommunetorg og Frivilligsentralen. Søke eksterne midler for utvikling av bibliotekrommet og øke medarbeideres kompetanse på bibliotekets nye samfunnsrolle. Økt samhandling på tvers - utarbeide program for biblioteket for vår- og høsthalvår med fokus på bibliotekets nye samfunnsrolle. Delta i forprosjekt Samlokalisering av offentlige publikumsrettede tjenester og frivillig aktivitet i sentrum. Fremme Rammeplan for kulturskolen mangfold og fordypning til politisk behandling. Ses i sammenheng med Kultur og utviklingsstrategi Øke kompetanse i arbeid med innføring av rammeplan samt hvordan kulturskolen kan styrke sin samfunnsrolle. Det er utarbeidet frivillighetsmelding /frivillighetspolitikk. inkl. kommunens rolle i fht engasjement. 117

118 Plan og byggesak Tjenesten består i hovedsak av: Veiledning og saksbehandling og utarbeidelse av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Veiledning og saksbehandling av alle søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Produksjon og vedlikehold av den offentlige kart- og oppmålingstjenesten innen kommunen. Tilrettelegge for boligvekst og samfunnsutvikling Ansvarlige: Avdeling for plan og byggesak i tjenesten Kultur og byutvikling Beskrivelse av tjenesten: Avdelingen bidrar til å realisere kommunens vekst og utviklingsstrategier ved å ta en aktiv rolle som pådriver og tilrettelegger for fremtidig boligutvikling, øke samarbeidet med private aktører og å legge til rette for involvering av innbyggere. Sentrale oppgaver er: Kommuneplanens arealdel / kommunedelplaner Områdereguleringer Detaljreguleringer offentlige og private planforslag Diverse temautredninger og prosjektarbeid Utbyggings- og gjennomføringsavtaler Tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven. Opprettelse av grunneiendom m.fl. etter plan- og bygningsloven og lov om eiendomsregistrering. Seksjonering av eiendommer (eierseksjonsloven) Private avløp Private drikkevannskilder Grunnforurensning (forurensningsloven) Klager (forvaltningsloven) Forvaltning av kart- og eiendomsopplysninger Avdelingen har 3 årsverk fordelt på 3 personer. Tjenestebeskrivelser: 01. Allemannsretten 10. Bolig oppføring av ny bolig. 16. Byggetiltak som ikke krever søknad og tillatelse 22. Eierseksjonering 30. Forhåndskonferanse 32. Forurenset grunn bygging og graving Fradeling av eiendom 66. Mindre byggetiltak på bebygd eiendom. 69. Nabovarsel byggesak 80. Reguleringsplan rett til å fremme forslag 87. Selvbygger Utfordringer: Sikre kvalitet og effektivitet i plan- og byggesaksbehandling. Det mangler gode verktøy, digitaliserte løsninger og standardmaler som kan brukes i saksbehandlingen. Innsatsområder i perioden: God framdrift i saksbehandling og arbeid med private reguleringsplaner. Etablere digitale løsninger for å tilby god service via kommunens hjemmeside samt omdisponere tid og ressurser. 118

119 Etablere tilbud om byggesaksveiledning fast en ettermiddag i uken på kommunetorget. Ta i bruk saksbehandlingssystemet Esa på en bedre måte (maler for saksbehandling, milepæler etc.) Etablere en felles plattform og forståelse vedrørende kommunens arealpolitikk. Utarbeide rutiner som sikrer forankring og involvering av aktuelle tjenester i plansaker og større byggesaker. Frivilligsentralen Tjenesten består i hovedsak av: Tilrettelegging og koordinering av frivillig innsats i kommunen. Ansvarlige: Daglig leder av Frivilligsentralen i tjenesten Kultur og byutvikling Beskrivelse av tjenesten: Frivilligsentralen er en lokal møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig aktivitet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Frivilligsentralen er også en samhandlingsarena for enkeltmennesker, lag/foreninger, det offentlige og næringslivet. Frivilligsentralen bidrar til å tilrettelegge, koordinere og samordne den frivillige innsatsen som enkeltpersoner, grupper samt lag og foreninger utfører i kommunen. Frivilligsentralen formidler kontakt med tradisjonelle frivillige aktører og er kreative sentre for nye former for frivillighet. Mangfoldet av aktiviteter er stort og varierer ut i fra de lokale forutsetninger og behov Frivilligsentralen i Svelvik er kommunalt eid og organisert under tjenesten Kultur og byutvikling. Frivilligsentralen har en daglig leder og et eget styre. Frivilligsentralen utløser statstilskudd. Det er ett årsverk tilknyttet Frivilligsentralen. Tjenestebeskrivelser: Utfordringer: I dag tilrettelegger og samordner Frivilligsentralen i hovedsak den frivillige innsatsen fra enkeltpersoner. Samtidig melder lag/foreninger, og spesielt idrettsforeningene om behov for bedre koordinering og en dør inn. Innsatsområder i perioden: Frivilligsentralen trenger en tydeligere rolle som tilrettelegger og koordinator av frivillig innsats både fra enkeltpersoner, grupper og lag/foreninger. 119

120 TEKNISKE TJENESTER Tekniske tjenester Saksref /basis Fremskr Pris/lønn/pensjon Pris/lønn/pensjon Styrking Beredskap Tjenestens gjennomgang Økt vedlikehold Tjenestens gjennomgang Økt renhold skole/barnehage Tjenestens gjennomgang Parkvedlikehold Tjenestens gjennomgang Reasfaltering Tjenestens gjennomgang Vintervedlikehold Tjenestens gjennomgang Økte vedlikeholdsmidler statsbudsjett Statsbudsjett Gang- og sykkelvei KHD Sum Basis/16 inneholder i tillegg til lønnskostnader energikostnader, forsikringer for bygg og anlegg, vedlikeholdsmidler, asfaltering, driftsavtaler og eiertilskudd til Drammensregionens Brannvesen. 16/Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i Pris/lønn/pensjon er kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst, samt en økning i belastning av pensjonskostnader ute på den enkelte tjeneste. Styrking av budsjett til asfaltering, vedlikehold, renhold skoler og barnehager, parkvedlikehold og vintervedlikehold med til sammen kr ,-. I tillegg kommer ekstra bevilgning til vedlikehold av skoler og omsorgsbygg med kr ,-. Avsetning til beredskap er for å dekke utgifter til ikt-løsninger, konferanser, oppdatering av beredskapsplaner etc. Ansvar Årsverk Teknisk Administrasjon 2 Drift 5,5 Vann og avløp 6,5 Eiendom 9,5 Renhold 11,95 Sum årsverk pr. oktober ,5 Evt avvik i tallene i tabellen i fht det som er oppgitt under beskrivelser skyldes enten vankanser eller prosjekter (tabellen viser de som har arbeidsavtale pr oktober 2015) Teknisk rådgivning Tjenesten består i hovedsak av: Saksbehandling og teknisk rådgivning til tjenestens ledelse og øvrige enheter i kommunen. Ansvarlige: Tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten: Forekommende teknisk rådgivning/avklaring. Forhandlinger, saksbehandling og innkjøp i forhold til offentlig anskaffelser. Saksbehandling av utbyggings- og gjennomføringsavtaler. 120

121 Trafikksikkerhet saksbehandling herunder plan og prosjektledelse. Koordinering av kommunalteknisk innspill til reguleringsplaner/kommuneplan. Juridiske avklaringer eiendomsforhold. Koordinering av virksomhetens internkontrollsystem. Koordinere det lovpålagte beredskapsarbeidet i kommunen Sørge for årlig ajourhold, utvikling og sanering av beredskapsplaner, øvelser, saksbehandling, evaluering. Inngå i kommunens sentrale kriseledelse Risiko Og Sårbarhetsanalyser (ROS) Krise og hendelsehåndtering (CIM-administrator) SMS-varsling til kommunens innbyggere (LINK Reach) Tjenesten ivaretas av to stillinger i 100 % stilling. Tjenestebeskrivelser: Utfordringer: Kommunen får flere utbyggingsavtaler med private utviklere og utbyggere. Det er utfordrende å lage hensiktsmessige avtaler som sikrer kommunens interesser i den enkelte sak Regelverket og praktiseringen av offentlige anskaffelser er i stadig utvikling, og det er en utfordring i riktig håndteringen av dette. Oppbyggig av en hensiktmessig beredskapskoordinatorrolle i kommunen Innsatsområder i perioden: Videreutvikle kompetanse og kapasitet vedrørende utbyggingsavtaler inkludert kurs og nettverksbygging Videreutvikle kompetanse og kapasitet vedrørende offentlig anskaffelser inkludert kurs og nettverksbygging Videreutvikle beredskapskoordinatorrollen i tjenesten for å få til en bedre samhandling med øvrige enheter i kommunen. Identifisering av utfordringsbilde Teknisk drift Tjenesten består i hovedsak av: Drift og vedlikehold av kommunale veier og plasser, inkludert gatelys Drift og vedlikehold av uteareal ved kommunale bygg, parker, friområder, badeplasser og idrettsanlegg inkludert preparering av skiløyper. Drift og forvaltning av kommuneskogen, etter utarbeidet driftsplan Ansvarlige: Driftsavdelingen i tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten: Samferdsel har ansvar for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier inklusiv fortauer, gang- og sykkelveier. Vinterstid har disse brøyte-/strøvakt og besørger bortkjøring av snø fra sentrum ved behov. Totalt har kommunen ca 38 km asfaltveier og 5 km grusveier. Park/friluft har ansvar for vedlikehold av kommunale grøntarealer, idrettsanlegg, badeplasser, friområder og skiløypekjøring. Totalt vedlikeholdes det ca m 2 med grønt/friluftsarealer, 12 stk større friområder og badeplasser og ca 45 km med skiløyper, hvorav Berger IL kjører ca 15 km. Den kommunale skogen forvaltes etter en 10-årig driftsplan. Mesteparten av det løpende vedlikeholdet gjøres med egne ansatte, og noe bruk av sommervikarer. Svelvik kommune kjøper i dag inn tjenester til brøyting vinterstid og drift av gatelysene, men tar i hovedsak annet 121

122 vedlikehold med egne mannskaper. Disse mannskapene inngår også i den tekniske vakten på VA samtidig som de har vintervedlikehold i sentrum. Avdelingen består av 5 ansatte i totalt 4,7 stillinger, alle ansatte inngår i teknisk vaktordning innenfor vann og avløp. Tjenestebeskrivelser: 106. Veivedlikehold Utfordringer: Det er et stort etterslep på veivedlikeholdet og flere av kommunens asfaltdekker er over 35 år gamle og vi får mange klager fra innbyggerne som ikke er tilfreds med dagens standard. Grusveiene er dyrere å vedlikeholde enn asfalterte veier. Parkavdelingen har ikke kapasitet til å ivareta et tilfredsstillende vedlikehold av kommunens parkarealer. Innsatsområder i perioden: De mest sentrale veiene må løftes frem vedrørende re -asfaltering. Asfaltering av grusveiene må prioriteres i investeringsbudsjettet, slik at disse kan få fast dekke i løpet av økonomiplan perioden. Vurdere ulike løsninger og/eller virkemidler Eiendom Tjenesten består i hovedsak av: Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg og boliger Snørydding og strøing av utearealer ved kommunale bygg vinterstid, samt feiing om våren Generelt vedlikehold og tilsyn av lekeapparater ved skoler og barnehager Forvaltning av kommunens grunn- og festeeiendommer Ansvarlige: Eiendomsavdelingen i Tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten: Eiendomsavdelingen har 4,5 vaktmestere som utfører daglig drift/vedlikehold ved kommunens skoler, barnehager, adm. bygg og noen tekniske anlegg. Totalt omfatter dette ca m 2 bygningsareal. Det er i tillegg til dette 1,5 stillinger som har ansvaret for vedlikehold av kommunens ca 85 boliger/boenheter. Tjenesten har også 0,5 stilling som hovedbrannvernleder. Denne stillingen har brannvernlederansvaret ved sykehjemmet og idrettshallene, og bistår i tillegg lokale brannvernledere ved skolene og barnhagene i brannvernarbeidet. Totalt er det 9,5 årsverk i avdelingen. Tjenestebeskrivelser: Utfordringer: Svelvik kommune har i dag en eiendomsmasse som i varierende grad er tilpasset behovet. Deler av eiendomsmassen er i en slik stand at den ikke kan sies å være tilfredsstillende. Flere av eiendommene er i dårlig forfatning grunnet manglende vedlikehold over flere år. Skoler og barnehager er den delen av bygningsmassen som kan sies å ha best standard etter de siste års påkostninger med unntak av deler av Tangen skole som har behov for en større oppgradering de nærmeste årene. Innsatsområder i perioden: Internhusleie er innført og må videreutvikles slik at effekten blir tatt ut de kommende årene. (arealeffektivisering) Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold for den kommunale bygningsmassen, slik at eiendommenes verdier sikres best mulig, innenfor gitte økonomiske rammer. 122

123 Vaktmestertjenesten har siden 2008 blitt redusert med ca 40 %. I samme tidsrom er bygningsmassen kun redusert ca 15 %. Dette medfører færre tjenester ut til brukerne av byggene og mindre vedlikehold i egen regi. Vedlikeholdsbudsjettet ligger i dag på ca.30 kr/kvm. Anbefalt norm ligger på kr/kvm Arbeide for en opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra dagens ca 30,- kr/m 2 til minimum 100,- kr/m 2. Vaktmestertjeneste bør styrkes med en stilling for å sikre akseptabel drift gjennom året. Renhold Tjenesten består i hovedsak av: Renhold av alle kommunale bygninger som skoler, barnehager, rådhus, idrettshaller og renseanlegg. Periodisk renhold/vedlikehold og hovedrent Ansvarlige: Renholdsavdelingen i Tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten: Renholdsavdelingen leverer i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m. v. Renholdsavdelingen har 11,4 årsverk fordelt på 13 personer. Ansvar for renhold av ca m 2 formålsbygg. Tjenestebeskrivelser: Utfordringer: I renholdstjenesten er den største utfordringen å øke nærværet blant de ansatte. Sykefraværet er fortsatt noe høyt. Ikke målbar effekt på renholdet i forhold til etablerte renholdsplaner Innsatsområder i perioden: Fortsatt fokus på nærværsarbeidet. Fortsatt levere god kvalitet og service ut til brukerne. Skal innføre INSTA 800 (Norsk renholdsstandard) i 2016, dette for å dokumentere god kvalitet på renholdet til brukerne samt å effektivisere renholdet. 123

124 Vann og avløp Vann og avløp Saksref /basis Fremskr Lønn overheng Lønn overheng VA-budsjett VA-budsjett Sum /Basis er justert budsjett for 2015 og utgangspunktet for endringer av ramme i I henhold til selvkostregnskap for vann- og avløp. Tjenesten består i hovedsak av: Vedlikehold og oppgradering av kommunens vann og avløpsnett (VA) Drifting av Bokerøya renseanlegg og pumpestasjoner Vaktordning Fakturering av vann- og avløpsgebyrer Ansvar for kommunens damanlegg Ansvarlige: Vann- og avløpsavdelingen i Tekniske Tjenester Beskrivelse av tjenesten: Tjenesten, som drives til selvkost, har som hovedoppgave å trygge kvaliteten på og leveransen av drikkevann, samt håndtere avløpsvannet på en sikker måte. Svelvik kommune har ca 120 km med kommunalt vann og avløpsnett. Tjenesten består av 6,5 årsverk hvor 5 av disse inngår i teknisk vaktordning. Vann- og avløpsavdelingen er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA - anlegg. Vannverkstjenesten har ansvar for vedlikehold på vannettet og tilsyn av dammer og høydebasseng. Vi har i dag 3 høydebassenger; Mariås, Markveien og Stomperudveien. Kommunen kjøper vann til abonnentene fra BIKS (Blindvannverket interkommunale selskap). BIKS eies sammen med Sande kommune. Avløpstjenesten vedlikeholder og drifter avløpsnett, pumpestasjoner og Bokerøya renseanlegg. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen er en kjøpt tjeneste som VA benytter til tilsyn og oppfølging av private avløpsanlegg. Tilsynets oppgave er å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon slamtømming. Kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. Bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Administrative oppgaver som tjenesten har ansvar for: Fakturering av vann- og avløpsgebyrer Innrapportering til Mattilsynet Innmålinger og registrering av vann og avløpsnettet i VA-kartverket Gemini 124

125 Innregistrering av vannmålere. Avdelingen har et samarbeid med åtte andre kommuner i regionen og Glitrevannverket IKS(Godt Vann Drammensregionen - GVD); GVD samarbeider om en felles VA-plattform og samarbeidsverktøy som bedrer drift og vedlikehold av nettet. Tjenestebeskrivelser: 3. Avløp offentlige avløpsanlegg 104. Vannforsyning Drikkevann 105. Vann- og avløp abonnementsvilkår Utfordringer: Overvannshåndteringen er ikke godt nok separert i avløpsanlegget. Dette blir et økende problem i forhold varslede økte nedbørsmengder (klimaendringer) fordi overvann vil belaste ledningsnettet med fare for tilbakeslag og oversvømmelse. Det er et stort etterslep på utskiftning av gammelt vann- og avløpsnett. Det er i dag ledninger i drift som er over 100 år gamle. Dette medfører vannlekkasjer, hvor opptil 35-50% av drikkevannet ikke når abbonenten. Gjennomføring/oppfølging av større prosjekter krever tid og ressurser, slik at det er behov for å benytte innleid byggherrekapasitet for å få en økning i utskiftningstakten. Tilsyn av private avløpsanlegg er svært viktig for å forebygge forurensning i bekker, private drikkevannskilder og badeplasser. Resultatet av prøvetaking på restutslipp fra anleggene, viser varierende og til dels svært dårlige resultater. I Svelvik er det per i dag 280 registrerte anlegg, hvorav 113 ligger nærmere enn 100 m fra kommunalt avløpsnett. Ut i fra både miljømessige og økonomiske perspektiv bør arbeidet med å pålegge disse eiendommene tilknytning til kommunalt nett prioriteres. Det er flere ansatte med lang erfaring og god lokalkunnskap som har sluttet de senere årene. Innsatsområder i perioden: Veilede og stille tydeligere krav til vann og avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter. Fokus på separering av ledningsnett i eksisterende anlegg og på private stikkledninger Styrke og utvikle kommunens byggherrefunksjon for å kunne øke utskiftningstakten på ledningsnettet. Fokus på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver. Det settes som målsetning at alle anlegg nærmere enn100 meter er tilknyttet kommunalt avløpsnett i den kommende fireårsperioden. Etablere tiltak og rutiner som sikrer at nødvendig lokal erfaring og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte 125

126 1. TERTIALRAPPORT TERTIALRAPPORT 2016 ÅRSEVALUERING