Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Østfoldkommunene i Indre Skandinavia

Transkript

1 Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Østfoldkommunene i Indre Skandinavia Ørje, 25.september 2014 Atle Hauge, Østlandsforskning 1. Om geografien i Sverige-Norge-programmet 2. Befolkningsutviklingen 3. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 4. Flytting og pendling over grensen 5. Handel og trafikk over grensen 6. Europa 2020-strategiene og indikatorene 7. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia 8. Smart spesialisering Hva kan det være for Indre Østfold?

2 Interreg Sverige-Norge

3 Befolkningsutvikling i grensefylkene Indeks 1970= Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

4 Befolkningsendring Aremark -0,3 % Marker 3,6 % Rømskog 6,5 % Trøgstad 4,6 % Spydeberg 7,9 % Askim 5,8 % Eidsberg 6,5 % Skiptvet 4,1 % Hobøl 7,7 % IS-ØSTFOLD 5,8 % Kil 0,3 % Eda -1,8 % Torsby -5,1 % Storfors -7,7 % Hammarö 3,5 % Munkfors -6,1 % Forshaga -1,2 % Grums -3,9 % Årjäng -0,1 % Sunne -3,4 % Karlstad 3,9 % Kristinehamn -0,7 % Filipstad -2,2 % Hagfors -6,3 % Arvika -1,6 % Säffle -3,5 % VÄRMLAND -0,3 % Siste 12 mnd ,1 % ,7 % 670-2,8 % ,1 % ,0 % ,6 % ,9 % ,2 % ,0 % ,2 % ,0 % ,6 % ,6 % ,8 % ,1 % ,0 % ,9 % ,3 % ,1 % ,0 % ,9 % ,6 % ,4 % ,3 % ,4 % ,2 % ,4 %

5 Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene (4. kvartal). Indeks 1990= Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

6 Arbeidsledighetsrate Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

7 Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske (arbeids)innvandrere Svenske innvandrere i Norge per 1.januar (..men økningen avtok gjennom 2012 og 2013) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB

8 «Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011 Her utgjør nordmennene størst andel av innbyggerne i Sverige Her utgjør svenskene størst andel av innbyggerne i Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB

9 Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) (2012) Pendler fra Sverige (2011) Sesongarbeidere mv (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

10 Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Her betyr pendlingen til Norge mest for sysselsettingen i Sverige Her betyr pendlingen til Sverige mest for sysselsettingen i Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

11 Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statens vegvesen

12 Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statistisk sentralbyrå

13 Sverige-Norgeprogrammet Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter Europa Overordnede mål 75 % av befolkningen i alderen år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Europa Indikatorer Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett

14 Skoleavhoppere * EUs mål at maks 10% av med grunnskole og ikke i utdanning * Sverige i rute - Norge langt unna * Mangler regionale data * Bruker andre mål i Norge * Viktig jobb som må fortsette for å unngå utstøting fra arbeidsmarkedet Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2% Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Utdanningsnivå * EUs mål at min 40% av har høyere utdanning * Regionale data har andre inndelinger * Østfold er uansett i bunnsjiktet * Viktig med økt og rett kompetanse Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%

15 Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Generell utfordring: a) Hvordan attrahere høyt utdannede tilflyttere b) Hvordan utdanne egen befolkning Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 % Aremark 17 % Marker 16 % Rømskog 16 % Trøgstad 16 % Spydeberg 21 % Askim 19 % Eidsberg 18 % Skiptvet 16 % Hobøl 22 % Østfold-IS 18 % Aurskog-Høland 16 % Sørum 26 % Fet 25 % Rælingen 26 % Lørenskog 29 % Skedsmo 27 % Nittedal 30 % Nedre Romerike 26 % Gjerdrum 26 % Ullensaker 23 % Nes (Ak.) 18 % Eidsvoll 20 % Nannestad 19 % Hurdal 17 % Øvre Romerike 21 %

16 Overraskende liten forskjell på Norge og Sverige, jf. ledigheten Svenske grenselän feilaktig lavt uten grensependlerne - For Østfold utgjør 230 pendlere til Sverige 0,2% Sysselsettingsrate år EUs mål 75% - Sveriges mål 80% Sysselsatte personer etter bosted, år Befolkning år Andelen sysselsatte Østfold ,6 % Akershus ,7 % Hedmark ,0 % Sør-Trøndelag ,2 % Nord-Trondelag ,7 % Norge, Fylkesfordelt ,7 % Norge, Eurostat 79,6 % Østfolds 74,6% er noe under EUs mål, og hele 4% under landsgjennomsnittet Menn i Østfold har 77,6% og kvinnene 71,5% = Samme kjønnsforskjell som nasjonalt Sysselsatte personer etter bosted, år Befolkning år Andelen sysselsatte Grensependlerne Värmland ,9 % +3,3% Dalarna ,1 % +0,8% Västra Götaland ,9 % +0,7% Jämtland ,4 % +1,2% Västernorrland ,9 % +0,5% Sverige, länsfordelt ,8 % +0,8% Sverige, Eurostat 80,0 %

17 Sysselsettingsgrad i kommunene Sysselsettingsgraden i «Indre Østfold» ligger under landsgjennomsnittet «Indre Østfold» har tilnærmet samme andel innvandrere som på landsbasis. Sysselsettingsgraden lav for «ikke-vestlige» innvandrere Avvikene i sysselsettingsgrad mellom «Indre Østfold» og landet er større for innvandrere enn for etnisk norske Hele befolkningen Sysselsatte år EU/EFTA Nord- Amerika Ikke innvandrere Austral. og New Zealand Resten av verden Sysselsettingsgrad år i pst EU/EFTA Nord- Amerika, Hele Ikke Australia befolkningen rere innvand og New Zealand Resten av verden Aremark % ,7 67,3 - - Marker % 5 % 2 % 64,0 64,6 62,9 47,7 Rømskog % ,0 67,0 - - Trøgstad % 8 % 2 % 66,0 66,5 69,2 42,5 Spydeberg % 5 % 5 % 67,2 68,0 65,2 55,9 Askim % 7 % 9 % 63,1 64,4 66,8 51,6 Eidsberg % 8 % 5 % 64,3 65,5 66,9 47,0 Skiptvet % 7 % 3 % 69,0 69,5 71,4 50,5 Hobøl % 11 % 4 % 68,6 69,0 74,1 50,7 "INDRE ØSTFOLD" % 7 % 5 % 65,3 66,3 68,2 50,4 Aurskog-Høland % 8 % 2 % 67,9 68,4 67,8 54,0 Sørum % 10 % 5 % 71,7 72,0 73,2 63,8 Fet % 9 % 4 % 70,8 71,3 71,0 61,7 Rælingen % 8 % 10 % 71,6 72,5 76,9 61,8 Lørenskog % 8 % 12 % 68,8 69,9 72,3 60,0 Skedsmo % 8 % 12 % 68,9 70,8 71,1 57,2 Nittedal % 8 % 5 % 71,3 71,5 75,7 64,2 NEDRE ROMERIKE % 8 % 9 % 69,8 70,8 72,5 59,6 Gjerdrum % 11 % 3 % 73,2 73,6 75,5 56,8 Ullensaker % 10 % 9 % 70,8 71,4 75,0 61,6 Nes % 6 % 4 % 68,3 68,8 72,0 52,9 Eidsvoll % 7 % 4 % 67,9 68,4 71,1 56,5 Nannestad % 10 % 6 % 70,6 70,6 75,1 62,6 Hurdal % 6 % 3 % 66,1 66,1 71,6 56,9 ØVRE ROMERIKE % 8 % 6 % 69,6 70,0 73,8 59,4 NORGE % 8 % 6 % 68,6 69,5 73,0 54,1

18 Smart spesialisering regionale fortrinn Hva kan det være? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Infrastruktur Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) Nærhet til grensen

19 Smart spesialisering regionale fortrinn Hva med Indre Østfold? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Fortsatt spesialisering innen jordbruk og næringsmidler Men pendlerregion med 30% flere sysselsatte enn arbeidsplasser Og dermed lokalt typisk overrepresentert innen bygg og anlegg, eiendomsdrift, varehandel, undervisning, pleie og omsorg og lignende Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Lite i egen region Men kort veg til utdanning- og forskningsmiljø på det sentrale Østlandet Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Her har Indre Østfold en stor utfordring Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Befolkningsvekst på linje med landsnittet - jobbskapingen følger ikke helt Attraherer i liten grad kreativ klasse Beliggenheten viktigste attraktivitetsfaktor både ift Oslo og Sverige? Infrastruktur Sentralt beliggende ved viktig utenlandsforbindelse (E18) Bra togforbindelse mot Oslo - hver time 67 min fra Mysen og 36 fra Hobøl Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) 90% bor innenfor 70 km og 60 minutter til Oslo - en Osloregion som forventer nye innbyggere og sterkt press mot 2040 Nærhet til grensen En fungerende grenseregion enda større potensial i grensen som ressurs!? Og hva finnes over grensen? Relevante kommuner/regioner Karlstad- og Stockholmsaksen Halden Strömstad (men i GS) Kunnskapsmiljø Karlstads Universitet Högskolan i Dalarna Högskolan Väst (men i GS) Alle på Østlandet Viktige næringer Skogsindustri Bioøkonomi Næringsmiddel Turisme Nærings-/klyngesatsinger Paper Province, Compare Stål och Verkstad Visit Värmland Tripple Steelix, ITSdalarna, Boomtown, DalaSPORTSAcademy Byggdialog High Voltage Valley Destination Dalarna

20 Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid

21 Takk for meg Atle Hauge, Østlandsforskning