Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland

Transkript

1 Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland Merethe Lerfald, Østlandsforskning Arvika, 16.september 2014

2 1. Om geografien i Sverige-Norge-programmet 2. Befolkningsutviklingen 3. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 4. Flytting og pendling over grensen 5. Handel og trafikk over grensen 6. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia

3 Interreg Sverige-Norge Befolkning og endring siste 5 år = 850 4,4% (T) 5,9 % (N), -0,5 % (S) = ,1% (T), 6,6% (N), 0,1% (S) = 630 4,3% (T), 7,2% (N), 0,4% (S) Totalt: = 2 540

4 Befolkningsutvikling i grensefylkene Indeks 1970= Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

5 Befolkningsendring Kongsvinger 1,6 % Hamar 4,9 % Ringsaker 3,9 % Løten 3,1 % Stange 3,1 % Nord-Odal 1,9 % Sør-Odal 0,2 % Eidskog -1,8 % Grue -1,6 % Åsnes 0,3 % Våler (Hedm.) -1,1 % Elverum 4,5 % Trysil -0,8 % Åmot 1,3 % Stor-Elvdal -1,5 % Rendalen -5,9 % Engerdal -5,6 % Tolga -0,9 % Tynset 3,1 % Alvdal 1,5 % Folldal -1,2 % Os (Hedm.) -0,6 % SUM HEDMARK 2,3 % Kil 0,3 % Eda -1,8 % Torsby -5,1 % Storfors -7,7 % Hammarö 3,5 % Munkfors -6,1 % Forshaga -1,2 % Grums -3,9 % Årjäng -0,1 % Sunne -3,4 % Karlstad 3,9 % Kristinehamn -0,7 % Filipstad -2,2 % Hagfors -6,3 % Arvika -1,6 % Säffle -3,5 % SUM VÄRMLAND -0,3 % Siste 12 mnd ,8 % ,9 % ,3 % ,3 % ,5 % ,3 % ,2 % ,2 % ,3 % ,0 % ,2 % ,4 % ,1 % ,5 % ,2 % ,4 % ,4 % ,3 % ,1 % ,1 % ,8 % ,3 % ,4 % ,0 % ,6 % ,6 % ,8 % ,1 % ,0 % ,9 % ,3 % ,1 % ,0 % ,9 % ,6 % ,4 % ,3 % ,4 % ,2 % ,4 % 1. Veksten rundt Oslo og Göteborg er i ferd med å møtes 2. Vekstbelte Sockholm-Göteborg 3. Ikke tilsvarende mellom Oslo og Stockholm

6 Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene (4. kvartal). Indeks 1990= Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB Fra 2009 mer lik utvikling. Juni ; +0,8 % i N og +0,6 % i S. Juni ; +1,1 % i begge land

7 Arbeidsledighetsrate Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

8 Ulikheten i arbeidsplassutvikling Er viktig for å forstå grenseflyttingens og grensependlingens retning, omfang og utvikling Og nytten av naboskapet Norge får arbeidskraft og løst sine velferdsutfordringer uten alt for sterk lønns- og kostnadsvekst Sverige får lønninger og lavere ledighet, spesielt blant unge Et langvarig høyere presset arbeidsmarked i Norge har medført vesentlig høyere lønnsnivå Påvirker grenseflyttingen og pendlingens retning, omfang og utvikling Undersøkelser indikerer at lønningene i Norge kan ligge opp mot % høyere enn i Sverige innenfor en del relevante grupper.

9 Hva vet vi så om de som flytter og/eller pendler over grensen?

10 Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske (arbeids)innvandrere Svenske innvandrere i Norge per 1.januar (..men økningen avtok gjennom 2012 og 2013) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB

11 «Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011 Dvs. bosetter seg i Norge oppholder seg her i mer enn 6 mnd. Her utgjør nordmennene størst andel av innbyggerne i Sverige Her utgjør svenskene størst andel av innbyggerne i Norge Utgjør , hvorav er i jobb (resten er barn /familie) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB

12 Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) (2012) Pendler fra Sverige (2011) Sesongarbeidere mv (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

13 Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Her betyr pendlingen til Norge mest for sysselsettingen i Sverige Her betyr pendlingen til Sverige mest for sysselsettingen i Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

14 Infrastruktur (jernbane og stamvegruter) over grensen

15 Mulighetsrommet mht infrastruktur Redusert reisetid er viktig for å tiltrekke pendlergrupper med høy inntekt og utdanning som ofte har mer fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontordager og kan regne reisetid som arbeidstid. Det påvist en sterk statistisk sammenheng mellom reisetid til Oslo og befolkningsvekst. Det kan altså forventes en pendlingsbasert tilflytting når reisetiden til Oslo går ned (som vil forsterkes av at presset i Osloområdet øker). Thorsen (2010) viste at 60 prosent av all variasjon i befolkningsutvikling mellom kommunene på Østlandet alene kan forklares ut ifra reisetid til Oslo. Mange arbeidsplasser innen personrettet tjenesteyting står i en nær sammenheng med kommunenes innbyggertall. Befolkningsvekst vil dermed skape lokale arbeidsplasser i slike bransjer bygg og anlegg, varehandel, underholdning/fritid/service, barnehager og skoler (befolkningsdrevet næringsutvikling). På sikt regner vi også med at kampen om arbeidskraften vil gjøre at også andre typer bedrifter i økende vil velge lokalisering etter hvor de rekrutterer best, dvs. også må flytte etter folk".

16 Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Kilde: Statens vegvesen

17 Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 Våler (Østf.) ,4 % Tolga ,5 % Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr) 2013 rangert etter endring Landet: kr per innbygger Endring ; 8,8 % Grensekommunene ligger gjennomgående i feil halvdel av statistikken, men vanskelig å bedømme årsak. Her tatt med kommuner i Hedmark og kommuner i Østfold innenfor Grenseløst Samarbeid Alvdal ,1 % Stor-Elvdal ,4 % Os (Hedm.) ,3 % Sarpsborg ,6 % Hamar ,1 % Hvaler ,0 % Moss ,2 % Trysil ,6 % Åsnes ,7 % Folldal ,6 % Fredrikstad ,0 % Halden ,7 % Engerdal ,8 % Tynset ,2 % Stange ,2 % Rendalen ,4 % Eidskog ,6 % Elverum ,7 % Nord-Odal ,8 % Rakkestad ,8 % Kongsvinger ,0 % Sør-Odal ,0 % Grue ,0 % Rygge ,1 % Åmot ,1 % Ringsaker ,7 % Råde ,2 % Løten ,2 % Våler (Hedm.) ,1 %

19 Sverige-Norgeprogrammet Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter Europa Overordnede mål 75 % av befolkningen i alderen år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Europa Indikatorer Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett

20 Skole avhoppere * EUs mål at maks 10% av med grunnskole og ikke i utdanning * Sverige i rute - Norge langt unna * Mangler regionale data * Bruker andre mål i Norge * Da er Hedmark bedre enn forventet * Viktig jobb som må fortsette for å unngå utstøting fra arbeidsmarkedet Utdanningsnivå * EUs mål at min 40% av har høyere utdanning * Regionale data har andre inndelinger * Hedmark er uansett i bunnsjiktet * Viktig med økt og rett kompetanse Andel med kun grunnskole Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2 % Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Andel med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%

21 Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Generell utfordring: a) Hvordan attrahere høyt utdannede tilflyttere b) Hvordan utdanne egen befolkning Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 %

22 Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter: Byregionene m/omland Regionforstørring rundt storbyene Grensen som attraksjon Fjellområdene Bruksortene

23 Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid

24 Takk for meg Merethe Lerfald, Østlandsforskning