Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Hamarregionen

Transkript

1 Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Hamarregionen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Gregers, Hamar 22. april Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 3. Flytting og pendling over grensen 4. Handel og trafikk over grensen 5. Europa 2020-strategiene og indikatorene 6. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia 7. Hva med Hamarregionen

2 Interreg Sverige-Norge

3 Befolkningsutvikling i delområdene Indeks 1970= Grenseløst samarbeid Indre Skandinavia Nordens grønne belte Distriktspolitisk virkeområde (A-C) Hele Norge Grenseløst samarbeid Indre Skandinavia Nordens grønne belte Innenfor stødområde Hele Sverige Norge Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

4 Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd i Indre Skandinavia (Prosent) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

5 Befolkningsendring siste 5 år i prosent Innbyggere Årlig endringsrate Hamar ,0 % 0,6 % Ringsaker ,8 % 0,2 % Løten ,6 % 0,9 % Stange ,6 % 1,7 % Hamarregionen ,8 % 0,7 % Kongsvinger ,3 % 1,1 % Nord-Odal ,4 % -1,4 % Sør-Odal ,0 % 0,5 % Eidskog ,4 % -0,5 % Grue ,3 % -1,0 % Åsnes ,1 % -0,7 % Våler ,2 % -1,1 % Glåmdalsregionen ,1 % 0,0 % Elverum ,9 % 1,1 % Trysil ,2 % -1,0 % Åmot ,3 % 1,6 % Stor-Elvdal ,3 % 2,2 % Engerdal ,1 % -2,3 % Sør-Østerdal ,4 % 0,7 % Rendalen ,2 % -1,4 % Tolga ,2 % -1,4 % Tynset ,6 % -0,4 % Alvdal ,3 % -0,7 % Folldal ,2 % -1,4 % Os ,1 % -1,1 % Nord-Østerdal ,1 % -0,9 % HEDMARK ,5 % 0,4 % NORGE ,3 % 1,1 %

6 Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene (4. kvartal). Indeks 1990=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

7 Arbeidsledighetsrate Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

8 Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske arbeidsinnvandrere (..men økningen avtok gjennom 2012) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB

9 Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) (2012) Pendler fra Sverige (2011) Sesongarbeidere mv (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

10 Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

11 «Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB

12 Jernbane og stamvegruter over grensen

13 Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Kilde: Statens vegvesen

14 Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Kilde: Statistisk sentralbyrå

15 Sverige-Norge-programmet Europa Overordnede mål Europa Indikatorer Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter 75 % av befolkningen i alderen år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett

16 Forskning og utvikling - andel av BNP EUs mål 3% - Sveriges mål 4% - Norges mål 3% F&U ugifter (i mill. kr) BNP fylkesfordelt (i mill. kr) F&U andel av BNP Østfold ,9 % Akershus ,2 % Hedmark ,4 % Sør-Trøndelag ,5 % Nord-Trøndelag ,8 % Norge, Fylkesfordelt ,5 % Norge, Eurostat 1,8 % F&U ugifter (mill. kr) BNP fylkesfordelt (mill. kr) F&U andel av BNP Värmland ,8 % Dalarna ,7 % Västra Götaland ,8 % Jämtland ,5 % Västernorrland ,1 % Sverige, länssfordelt ,4 % Sverige, Eurostat 3,6 %

17 Samlede utslipp 1991 Samlede utslipp 2009 Endring Reduksjon klimagass-utslipp EUs mål 20% fra 1990 Sveriges mål 17% fra 2005 Norges mål 30% fra 1990 Andel fornybar energi EUs mål 20% Sveriges mål 49% Norges mål 67,5% Østfold 1 589, ,7 +2 % Akershus 1 734, ,3 +13 % Hedmark 1 136, ,7 +1 % Sør-Trøndelag 1 592, ,2 + 8 % Nord-Trøndelag 995,8 1,111,7 +12 % Norge, Fylkesfordelt , ,4-3 % Norge, Eurostat +3 % Samlede utslipp 1990 Samlede utslipp 2009 Endring Värmland 2 197, ,6-26 % Dalarna 2 351, ,2-20 % Västra Götaland , ,8-6 % Jämtland 1 173,7 949,1-19 % Västernorrland 2 823, ,5-38 % Sverige, länsfordelt , ,5-18 % Sverige, Eurostat -17 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Østfold % Akershus % Hedmark % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Norge, Fylkesfordelt % Norge, Eurostat 65 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Värmland % Dalarna % Vätra Götaland % Jämtland % Västernorrland % Sverige, länsfordelt % Sverige, Eurostat 47 %

18 Skole avhoppere EUs mål maks 10% av med grunnskole og ikke i utdanning Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2 % Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Utdanningsnivå EUs mål 40% av med høyere utdanning Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%

19 Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 %

20 Sysselsettingsrate år EUs mål 75% - Sveriges mål 80% Sysselsatte personer Befolkning år Andelen sysselsatte etter bosted, år Østfold ,6 % Akershus ,7 % Hedmark ,0 % Sør-Trøndelag ,2 % Nord-Trondelag ,7 % Norge, Fylkesfordelt ,7 % Norge, Eurostat 79,6 % Sysselsatte personer etter bosted, år Befolkning år Andelen sysselsatte Grensependlerne Värmland ,9 % +3,3% Dalarna ,1 % +0,8% Västra Götaland ,9 % +0,7% Jämtland ,4 % +1,2% Västernorrland ,9 % +0,5% Sverige, länsfordelt ,8 % +0,8% Sverige, Eurostat 80,0 %

21 Utvikling i sysselsetting/dagbefolkning (4. kvartal). Prosent Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

22 Jobber Endring Netto 2012 Q4 Siste 5 år Utpendling Hamar ,9 % Ringsaker ,9 % Løten ,7 % Stange ,1 % Hamarregionen ,1 % Kongsvinger ,4 % -514 Nord-Odal ,8 % 790 Sør-Odal ,6 % Eidskog ,0 % 896 Grue ,6 % 302 Åsnes ,1 % 401 Våler ,4 % 309 Glåmdalsregionen ,7 % Elverum ,4 % 35 Trysil ,6 % 314 Åmot ,3 % 251 Stor-Elvdal ,4 % 149 Engerdal ,2 % 120 Sør-Østerdal ,4 % 869 Rendalen ,3 % 216 Tolga 620-2,2 % 258 Tynset ,5 % -427 Alvdal ,1 % 131 Folldal ,9 % 186 Os 761-4,2 % 319 Nord-Østerdal ,3 % 683 HEDMARK ,8 % NORGE ,2 % 0 Nøkkeltall for sysselsetting i Hedmark Syss.grad Reg.ledige år 2013 Hamar 75,0 2,6 Ringsaker 75,8 2,6 Løten 74,7 3,1 Stange 75,0 3,0 Hamarregionen 75,3 2,7 Kongsvinger 68,2 3,4 Nord-Odal 71,2 2,1 Sør-Odal 74,2 2,9 Eidskog 69,9 4,2 Grue 71,4 2,8 Åsnes 70,0 3,6 Våler 71,3 2,8 Glåmdalsregionen 70,4 3,2 Elverum 76,3 2,3 Trysil 72,0 4,7 Åmot 75,2 2,6 Stor-Elvdal 67,0 2,5 Engerdal 77,4 2,8 Sør-Østerdal 74,7 2,8 Rendalen 77,2 1,6 Tolga 81,4 1,5 Tynset 80,9 1,6 Alvdal 83,9 1,0 Folldal 79,7 2,0 Os 83,0 1,8 Nord-Østerdal 81,1 1,6 HEDMARK 74,3 2,8 NORGE 77,1 2,6

23 Arbeidsmarkedssituasjon i særstilling i Europa Yrkesdeltakelse. Andel av i arbeid Arbeidsledighet i pst. (Tall for 2011 fra Nordregio)

24 Men viktig å få inn flere innvandrere i arbeidsmarkedet Sysselsatte år Sysselsettingsgrad år i prosent EU/EFTA, Nord- Amerika, EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia Resten Australia Resten Alle Ikke innvandrer og New Zealand av verden Alle Ikke innvandrer og New Zealand av verden 0402 Kongsvinger % 4 % 5 % 59,2 60,2 62,7 43, Hamar % 4 % 5 % 65,7 66,8 69,2 47, Ringsaker % 5 % 2 % 66,6 67,0 70,2 50, Løten % 4 % 2 % 65,0 65,5 65,9 47, Stange % 4 % 3 % 65,1 65,8 66,0 47, Nord-Odal % 3 % 1 % 62,0 62,1 64,8 55, Sør-Odal % 3 % 2 % 65,6 65,7 69,4 54, Eidskog % 4 % 2 % 60,6 61,6 56,0 36, Grue % 3 % 3 % 61,2 61,6 61,4 52, Åsnes % 3 % 2 % 60,9 61,8 56,0 38, Våler (Hedm.) % 5 % 1 % 62,2 62,3 65,3 47, Elverum % 3 % 3 % 66,9 68,0 65,9 46, Trysil % 7 % 1 % 62,5 63,2 65,9 28, Åmot % 5 % 1 % 65,8 66,3 68,0 40, Stor-Elvdal % 5 % 2 % 58,7 60,9 48,6 27, Rendalen % ,2 67, Engerdal % ,2 68, Tolga % 6 % 2 % 71,8 73,9 67,5 31, Tynset % 6 % 3 % 72,2 72,8 73,3 58, Alvdal % 3 % 2 % 75,3 76,2 81,8 42, Folldal % ,1 71, Os (Hedm.) % 6 % 2 % 71,8 72,4 77,6 44,0 Hedmark % 4 % 3 % 64,9 65,7 66,7 46,1 Hele landet % 7 % 6 % 68,7 69,7 72,8 54,0

25 SWOT-analysen har fem målområden: Sysselsättning Forskning och utveckling Utbildning Klimat/energi Fattigdom och social exkludering

26 Sammanfattande SWOT Styrkor - Väl upparbetade kanaler för gränsregionalt samarbete - Gränspendlingen skapar goda arbetsmöjligheter för svenska gränskommuner - Välutvecklade kluster och centrumbildningar inriktade på regionala resurser och kompetenser Svagheter - Svag befolkningsutveckling i gränsnära landsbygdsdelar - Låg utbildningsnivå utanför större centrumkärnor - Outvecklade kommunikationsstråk försvårar kollektiva och energisnåla resor

27 Sammanfattande SWOT Möjligheter Nationella och regionala satsningar på fysisk infrastruktur Satsningar för att höja utbildningsnivån för ungdomar Ge stöd till gränsöverskridande forskning och utbildning för att utveckla områdets näringsliv Hot Energi- och klimatrelaterade förändringar kan skapa problem i vissa känsliga områden Bristande integration av utsatta grupper i samhället Utflyttningar av företag och kompetenser från området

28 Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter: Byregionene m/omland Regionforstørring rundt storbyene Grensen som attraksjon Fjellområdene Bruksortene

29 Smart spesialisering regionale fortinn Hva med Hamarregionen? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Jordbruk, næringsmidler og trevarer Bioteknologi/Heidner, Snowball/Lillehammer turist Treklyngen, Allbio, Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Høgskolen i Hedmark, Østlandsforskning, Sykehuset, Museene, Finans, konsulenter, rådgivende ingeniører HIG, HIL, SRM, Bioforsk, NINA Oslo, Ås, Lillestrøm, Trondheim og utlandet Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Bra i Hamar noe lavt i omlandet Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Hamar drar kreativ klasse Stort og bredt arbeidsmarked med potensial for regionforstørring Natur, kultur, urbane kvaliteter Infrastruktur Dobbeltspor og firefelt (men lite skjer på tvers) Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) 55 minutter to ganger i timen til en region som forventer nye innbyggere og press Nærhet til grensen Mindre relevant for Hamarregionen Og hva finnes over grensen? Karlstadregionen, Falun-Borlänge og Fyrstad og Östersund Karlstads Universitet Högskolan i Dalarna Mittuniversitet Högskolan Väst Skogsindustri Bioøkonomi Stål og verksted Turisme Paper Province Compare Stål och Verkstad Visit Värmland Tripple Steelix ITSdalarna Boomtown DalaSPORTSAcademy Byggdialog High Voltage Valley Destination Dalarna

30 Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid

31 Takk for meg og lykke til med nye Interreg-prosjekter Morten Ørbeck, Østlandsforskning