Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Sør-Østerdalsregionen

Transkript

1 Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Sør-Østerdalsregionen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Trysil hotell, 24. april Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 3. Flytting og pendling over grensen 4. Handel og trafikk over grensen 5. Europa 2020-strategiene og indikatorene 6. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia 7. Hva med Sør-Østerdalsregionen?

2 Interreg Sverige-Norge

3 Befolkningsutvikling i grensefylkene Indeks 1970= Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

4 Befolkningsendring siste 5 år i prosent Innbyggere Årlig endringsrate Hamar ,0 % 0,6 % Ringsaker ,8 % 0,2 % Løten ,6 % 0,9 % Stange ,6 % 1,7 % Hamarregionen ,8 % 0,7 % Kongsvinger ,3 % 1,1 % Nord-Odal ,4 % -1,4 % Sør-Odal ,0 % 0,5 % Eidskog ,4 % -0,5 % Grue ,3 % -1,0 % Åsnes ,1 % -0,7 % Våler ,2 % -1,1 % Glåmdalsregionen ,1 % 0,0 % Elverum ,9 % 1,1 % Trysil ,2 % -1,0 % Åmot ,3 % 1,6 % Stor-Elvdal ,3 % 2,2 % Engerdal ,1 % -2,3 % Sør-Østerdal ,4 % 0,7 % Rendalen ,2 % -1,4 % Tolga ,2 % -1,4 % Tynset ,6 % -0,4 % Alvdal ,3 % -0,7 % Folldal ,2 % -1,4 % Os ,1 % -1,1 % Nord-Østerdal ,1 % -0,9 % HEDMARK ,5 % 0,4 % NORGE ,3 % 1,1 %

5 Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene (4. kvartal). Indeks 1990= Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

6 Arbeidsledighetsrate Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

7 Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) (2012) Pendler fra Sverige (2011) Sesongarbeidere mv (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

8 Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)

9 Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statens vegvesen

10 Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statistisk sentralbyrå

11 Sverige-Norgeprogrammet Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter Europa Overordnede mål 75 % av befolkningen i alderen år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Europa Indikatorer Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett

12 Forskning og utvikling - andel av BNP EUs mål 3% - Sveriges mål 4% - Norges mål 3% Dobbelt så høyt i Sverige som i Norge De gamle universitetsbyene ruler i begge land F&U ugifter (i mill. kr) BNP fylkesfordelt (i mill. kr) F&U andel av BNP Østfold ,9 % Akershus ,2 % Hedmark ,4 % Sør-Trøndelag ,5 % Nord-Trøndelag ,8 % Norge, Fylkesfordelt ,5 % Norge, Eurostat 1,8 % Hedmark på bunn i Norge F&U ugifter (mill. kr) BNP fylkesfordelt (mill. kr) F&U andel av BNP Behov for å øke bruken av FoU Behov for å bedre forutsetningene for nasjonal konkurranse Värmland ,8 % Dalarna ,7 % Västra Götaland ,8 % Jämtland ,5 % Västernorrland ,1 % Sverige, länssfordelt ,4 % Sverige, Eurostat 3,6 %

13 Samlede utslipp 1991 Samlede utslipp 2009 Endring Reduksjon klimagass-utslipp * EUs mål 20% fra 1990 * Sveriges mål 17% fra 2005 * Norges mål 30% fra * Norge og Hedmark langt etter * Oljesektor og transport viktig Andel fornybar energi * EUs mål 20% * Sveriges mål 49% * Norges mål 67,5% * På veg mot målet * Hedmark på landssnittet * Transport en utfordring Østfold 1 589, ,7 +2 % Akershus 1 734, ,3 +13 % Hedmark 1 136, ,7 +1 % Sør-Trøndelag 1 592, ,2 + 8 % Nord-Trøndelag 995,8 1,111,7 +12 % Norge, Fylkesfordelt , ,4-3 % Norge, Eurostat +3 % Samlede utslipp 1990 Samlede utslipp 2009 Endring Värmland 2 197, ,6-26 % Dalarna 2 351, ,2-20 % Västra Götaland , ,8-6 % Jämtland 1 173,7 949,1-19 % Västernorrland 2 823, ,5-38 % Sverige, länsfordelt , ,5-18 % Sverige, Eurostat -17 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Østfold % Akershus % Hedmark % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Norge, Fylkesfordelt % Norge, Eurostat 65 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Värmland % Dalarna % Vätra Götaland % Jämtland % Västernorrland % Sverige, länsfordelt % Sverige, Eurostat 47 %

14 Skole avhoppere * EUs mål at maks 10% av med grunnskole og ikke i utdanning * Sverige i rute - Norge langt unna * Mangler regionale data * Bruker andre mål i Norge * Da er Hedmark bedre enn forventet * Viktig jobb som må fortsette for å unngå utstøting fra arbeidsmarkedet Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2 % Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Utdanningsnivå * EUs mål at min 40% av har høyere utdanning * Regionale data har andre inndelinger * Hedmark er uansett i bunnsjiktet * Viktig med økt og rett kompetanse Andel med kun grunnskole Andel med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%

15 Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Generell utfordring: a) Hvordan attrahere høyt utdannede tilflyttere b) Hvordan utdanne egen befolkning Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 %

16 Sysselsettingsrate år EUs mål 75% - Sveriges mål 80% Overraskende liten forskjell på Norge og Sverige, jf.ledigheten Svenske grenselän feilaktig lavt uten grensependlerne Hedmarks 76% er iht. EUs mål, men ca 3% under landsgjennomsnittet Menn i Hedmark har 78,3% og kvinnene 73,6% = Samme kjønnsforskjell som nasjonalt Sysselsatte personer etter bosted, år Befolkning år Andelen sysselsatte Østfold ,6 % Akershus ,7 % Hedmark ,0 % Sør-Trøndelag ,2 % Nord-Trondelag ,7 % Norge, Fylkesfordelt ,7 % Norge, Eurostat 79,6 % Sysselsatte personer etter bosted, år Befolkning år Andelen sysselsatte Grensependlerne Värmland ,9 % +3,3% Dalarna ,1 % +0,8% Västra Götaland ,9 % +0,7% Jämtland ,4 % +1,2% Västernorrland ,9 % +0,5% Sverige, länsfordelt ,8 % +0,8% Sverige, Eurostat 80,0 %

17 Sør-Østerdal har en sysselsettingsfrekvens på 65,4% av alle Sør-Østerdal ligger 2,7% under landssnittet, men 0,5% over Hedmarks Alle Hedmarksregionene har ca 7% innvandrere i arbeidsstyrken bare om lag halvparten av Landet Avviket fra landet i sysselsettingsfrekvens er større for innvandrere enn for ikke-innvandrere Sør-Østerdal og Hedmark trenger flere innvandrere for å vokse, men må bli flinkere til å få dem i arbeid! Sysselsatte år EU/EFTA, Nord-Am, Australia Ikke innvandrer og New Zealand Resten av verden Sysselsettingsgrad år i prosent EU/EFTA, Nord-Am, Australia Resten Ikke innvandrer Zealand og New av Alle verden Alle 0403 Hamar % 4 % 5 % 65,7 66,8 69,2 47, Ringsaker % 5 % 2 % 66,6 67,0 70,2 50, Løten % 4 % 2 % 65,0 65,5 65,9 47, Stange % 4 % 3 % 65,1 65,8 66,0 47,6 Hamarregionen % 4 % 3 % 65,9 66,5 68,7 48, Kongsvinger % 4 % 5 % 59,2 60,2 62,7 43, Nord-Odal % 3 % 1 % 62,0 62,1 64,8 55, Sør-Odal % 3 % 2 % 65,6 65,7 69,4 54, Eidskog % 4 % 2 % 60,6 61,6 56,0 36, Grue % 3 % 3 % 61,2 61,6 61,4 52, Åsnes % 3 % 2 % 60,9 61,8 56,0 38, Våler % 5 % 1 % 62,2 62,3 65,3 47,9 Glåmdalsregionen % 4 % 3 % 61,3 61,9 62,4 45, Elverum % 3 % 3 % 66,9 68,0 65,9 46, Trysil % 7 % 1 % 62,5 63,2 65,9 28, Åmot % 5 % 1 % 65,8 66,3 68,0 40, Stor-Elvdal % 5 % 2 % 58,7 60,9 48,6 27, Engerdal % ,2 68,5.... Sør-Østerdal % 4 % 3 % 65,4 66,5 64,9 43, Rendalen % ,2 67, Tolga % 6 % 2 % 71,8 73,9 67,5 31, Tynset % 6 % 3 % 72,2 72,8 73,3 58, Alvdal % 3 % 2 % 75,3 76,2 81,8 42, Folldal % ,1 71, Os % 6 % 2 % 71,8 72,4 77,6 44,0 Nord-Østerdal % 4 % 2 % 71,9 72,7 74,4 51,3 Hedmark % 4 % 3 % 64,9 65,7 66,7 46,1 Hele landet % 7 % 6 % 68,7 69,7 72,8 54,0

18 SWOT-analysen har fem målområden: Sysselsättning Forskning och utveckling Utbildning Klimat/energi Fattigdom och social exkludering

19 Sammanfattande SWOT Styrkor - Väl upparbetade kanaler för gränsregionalt samarbete - Gränspendlingen skapar goda arbetsmöjligheter för svenska gränskommuner - Välutvecklade kluster och centrumbildningar inriktade på regionala resurser och kompetenser Svagheter - Svag befolkningsutveckling i gränsnära landsbygdsdelar - Låg utbildningsnivå utanför större centrumkärnor - Outvecklade kommunikationsstråk försvårar kollektiva och energisnåla resor

20 Sammanfattande SWOT Möjligheter Nationella och regionala satsningar på fysisk infrastruktur Satsningar för att höja utbildningsnivån för ungdomar Ge stöd till gränsöverskridande forskning och utbildning för att utveckla områdets näringsliv Hot Energi- och klimatrelaterade förändringar kan skapa problem i vissa känsliga områden Bristande integration av utsatta grupper i samhället Utflyttningar av företag och kompetenser från området

21 Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter: Byregionene m/omland Regionforstørring rundt storbyene Grensen som attraksjon Fjellområdene Bruksortene

22 Smart spesialisering regionale fortrinn Hva kan det være? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Infrastruktur Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) Nærhet til grensen

23 Smart spesialisering regionale fortrinn Hva med Sør-Østerdal? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Spesialisert innenfor Jordbruk og skogbruk Klyngeinitiativ innenfor Treklynge og Allbio Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Stor høgskolesektor og bredt tilbud relativt til regionstørrelse Skog/utmark (Evenstad). Økonomi/ledelse (Rena), Helse/idrett (Elverum) Sykehus, Museer, Forsvaret Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Alle kommuner under landsgjennomsnitt i utdanningsnivå Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Attraherer i liten grad kreativ klasse Elverum drar innbyggere Trysil drar besøkende og hytter Region preget av flyktighet (mange innom uten å ha fast adresse) Infrastruktur Viktige veginvesteringer mot Oslo pågår Hvordan utnytter man det nye dobbeltsporet til Hamar? Hva med infrastrukturen på tvers mot Hamar og Mjøsregionen? Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) Elverum i randsona Men kan det dra med de andre!? Nærhet til grensen Lang grense Begrenset potensial for interaksjon Men Trysil-Sälen? Og hva finnes over grensen? Malung-Sälen, Älvdalen, Torsby Karlstadregionen, Falun-Borlänge, Ludvika (Åre-Östersund) Karlstads Universitet Högskolan i Dalarna (Mittuniversitetet) Skogsindustri Bioøkonomi Stål og verksted Turisme Paper Province Compare Stål och Verkstad Visit Värmland Tripple Steelix ITSdalarna Boomtown DalaSPORTSAcademy Byggdialog High Voltage Valley Destination Dalarna

24 Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid

25 Takk for meg og lykke til med nye Interreg-prosjekter Morten Ørbeck, Østlandsforskning