Din. innsats. Behandling. Din. situasjon. Årsaker

Transkript

1 Behandling Din innsats Din situasjon Årsaker

2 Sykepleierside Tips i forbindelse med bruk av flippoverpermen: Skap så godt læringsmiljø som mulig. Rolig atmosfære og god tid. Bruk de sidene/tema i permen som er aktuelle. Tilpass tema etter hva pasienten trenger å vite. Ved begrenset tid - fokuser på punktene under Behandling og Din innsats. Tilpass mengden informasjon ut fra hva den enkelte synes å være motivert for. Vær var for hva pasienten uttrykker, verbalt og non-verbalt. Vær i dialog. Lytt til og lær av pasienten sine erfaringer. Dokumentér hvilken informasjon som er gitt og opplysninger du har fått fra pasienten slik at en sikrer optimal oppfølging. Tekst på grå bakgrunn er veiledning til sykepleier/den som presenterer materialet og står ikke på pasientsiden.

3 Innhold 1. Din situasjon 2. Årsaker til venøse leggsår 3. Behandling 4. Din innsats

4 Innhold Sykepleierside 1. Din situasjon 2. Årsaker til venøse leggsår 3. Behandling 4. Din innsats Dette er disposisjonen for permen. I underteksten nederst på alle sidene vil det stå hvilket kapittel man er i til enhver tid.

5 1 Din situasjon 1 Din situasjon

6 1 Din situasjon Sykepleierside 1 Din situasjon

7 Din situasjon Hvilke plager har du i forbindelse med leggsår? 1 Din situasjon

8 Din situasjon Sykepleierside Hvilke plager har du i forbindelse med leggsår? La pasienten beskrive situasjonen. Bruk gjerne åpne spørsmål. Stikkord: smerte, væsking, lukt, sko og søvn er sentrale tema. 1 Din situasjon

9 Smerte Ingen smerte Verst tenkelige smerte Din situasjon

10 Smerte Sykepleierside Ingen smerte Verst tenkelige smerte Skalaen skal brukes til å beskrive smerte, bl.a før, under og etter sårstell. Spør om pasienten opplever smerte i forbindelse med såret/ene. Hvis ja, be pasienten plassere smerten på skalaen og gjerne beskrive smerten (stikkende, sviende med mer). Forklar at det er viktig med så god smertelindring som mulig. Smerter har negativ innvirkning på sårtilhelingen. 1 Din situasjon

11 2 Årsaker til venøse leggsår 2 Årsaker til venøse leggsår

12 2 Årsaker til venøse leggsår Sykepleierside 2 Årsaker til venøse leggsår

13 Blodsirkulasjonen Venene frakter oksygenfattig blod og avfallsstoffer tilbake til hjertet og lungene Arteriene frakter oksygenrikt blod og næring rundt i kroppen 2 Årsaker til venøse leggsår

14 Blodsirkulasjonen Sykepleierside Venene frakter oksygenfattig blod og avfallsstoffer tilbake til hjertet og lungene Arteriene frakter oksygenrikt blod og næring rundt i kroppen For å forstå hvorfor venøse leggsår oppstår, er det viktig å forstå hvordan blodet sirkulerer rundt i kroppen. Blodet sirkulerer rundt kroppen i et nettverk av blodkar. Forenklet kan en illustrere det slik som vi har gjort her. 2 Årsaker til venøse leggsår

15 Venene i leggen Avslappet muskel Aktiv muskel 2 Årsaker til venøse leggsår

16 Venene i leggen Sykepleierside Avslappet muskel Aktiv muskel Muskelen i leggen virker som en pumpe som er med på å hjelpe blodet fra bena og opp mot hjertet 2 Årsaker til venøse leggsår

17 Hvordan virker venene? Frisk vene Syk vene 2 Årsaker til venøse leggsår

18 Hvordan virker venene? Sykepleierside Frisk vene Syk vene Venene har klaffer som åpner seg når blodet pumpes oppover mot hjerte og lukker seg når blodet har passert. Når venene er syke fungerer klaffene dårligere og dermed siver det blod tilbake. Ved venøs svikt har blodstrømmen nedsatt hastighet oppover mot hjertet. Bena blir hovne og det kan tilkomme åreknuter i tillegg til hudforandringer som eksem og sår. 2 Årsaker til venøse leggsår

19 Husk: Kommer ikke av aktivitet Utvikler seg ikke til koldbrann Kommer ikke av bakterier Årsaken til såret blir ikke borte når såret har grodd 2 Årsaker til venøse leggsår

20 Husk: Sykepleierside Kommer ikke av aktivitet Utvikler seg ikke til koldbrann Kommer ikke av bakterier Årsaken til såret blir ikke borte når såret har grodd Presisere gjerne at koldbrann/gangren kommer av nedsatt eller begrenset arteriell sirkulasjon. Årsaken er forkalkning i arterier pga røyking, sukkersyke m.m 2 Årsaker til venøse leggsår

21 3 Behandling 3 Behandling

22 3 Behandling Sykepleierside Informer om 5.22, dekning av utgifter til behandling og la pasienten få skriftlig informasjon om paragrafen. Pasienten må å ta vare på alle kvitteringer på utstyr som brukes i forbindelse med behandlingen 3 Behandling

23 Behandling Sårstell Kompresjonsbehandling 3 Behandling

24 Behandling Sykepleierside Sårstell Kompresjonsbehandling Dette er en oversiktsside, forklar kort at behandlingen består i hovedsak av disse to delene; sårstell og kompresjonsbehandling. 3 Behandling

25 Sårstell Rengjøring Sårkompress Hudstell 3 Behandling

26 Sårstell Sykepleierside Rengjøring Sårkompress Hudstell Rengjøring: dusj/fotbad for å rense sår og hud. Viktig å skylle godt med rent vann. Sårkompress: Kompressen skal beskytte såret, holde det fuktig samt suge opp overflødig væske. Hudstell: gammel hud og salve/krem fjernes. Tilfør huden fuktighet. Evt eksem må behandles. 3 Behandling

27 Kompresjonsbehandling Dette hjelper veneblodet tilbake til hjertet 3 Behandling

28 Kompresjonsbehandling Sykepleierside Dette hjelper veneblodet tilbake til hjertet Det ytre trykket fra bindet eller kompresjonsstrømpen hjelper væsken som har samlet seg i huden, altså hevelsen i foten, tilbake inn i venene. Samtidig vil kompresjonen, sammen med leggmuskelen, være med på å lukke veneklaffene og dermed få fart på blodstrømmen. Når veneklaffene fungerer bedre vil hevelsen bli mindre. 3 Behandling

29 Når såret har grodd Fortsatt kompresjonsbehandling Hudstell, observere huden/foten 3 Behandling

30 Når såret har grodd Sykepleierside Kompresjonsbehandling Hudstell, observere huden/foten Kompresjonsbehandling: Det er viktig å fortsette med kompresjon hver dag enten med kompresjonsstrømpe eller elastiske bind. Husk; årsaken til såret blir ikke borte selv om såret er grodd. På varme dager er det spesielt viktig med kompresjon fordi bena blir mer hovne når det er varmt Hudstell: Smør fuktighetskrem, helst på kvelden, om du bruker strømpe. Se over huden på bena om det kan være tegn på tilbakefall. Om det ser ut til at det kommer sår igjen, må du ta kontakt med helsepersonell så snart som mulig. 3 Behandling

31 Kompresjonsstrømpe 3 Behandling

32 Kompresjonsstrømpe Sykepleierside Som regel anbefales kompresjonsstrømpe kl 2. For å få en strømpe som passer er det viktig at det blir tatt mål av foten når den ikke er hoven. Strømpene finnes i forskjellige utgaver. Forskjellige farge, med og uten åpning for tå og som kne- og lårstrømpe. Finnes også som strømpebukse. Strømpene tas på om morgenen og tas av til natten. Det finnes ulike hjelpemidler for å lette arbeidet med å ta på strømpen. Kompresjonsstrømpene blir fort slitt. Bytt derfor strømper 3-4 ggr i året. 3 Behandling

33 Hjelpemidler 3 Behandling

34 Bilde 1 - Easy slide for strømpe med hel tå Hjelpemidler Sykepleierside Bilde 2 - Gulvstativ Bilde 3 - Easy slide for strømpe med lukket tå Bilde 4 - Gummihansker Opplys om at hjelpemidlene kan kjøpes evt. lånes av hjelpemiddelsentralen. Har du utstyr tilgjengelig, ta det frem og demonstrer.

35 4 Din innsats 4 Din innsats

36 4 Din innsats Sykepleierside 4 Din innsats

37 Din innsats Foruten å følge behandlingen er det viktig med Sunt kosthold Mosjon/aktivitet Minst mulig røyking 4 Din innsats

38 Din innsats Sykepleierside Foruten å følge behandlingen er det viktig med Sunt kosthold Mosjon/aktivitet Minst mulig røyking Disse tre punktene er slagordet i denne delen og er det viktigste pasienten skal sitte igjen med etterpå. Men unngå å vær bastant og moralistisk, legg vekt på å være i dialog med den/de andre hele tiden og vis varhet for den enkelte sin situasjon og motivasjon. 4 Din innsats

39 Sunt kosthold Spis allsidig og sunt Ta gjerne vitamintilskudd Drikk rikelig 4 Din innsats

40 Sunt kosthold Sykepleierside Spis allsidig og sunt Ta gjerne vitamintilskudd Drikk rikelig Proteiner er det i melk, ost, yoghurt, kjøtt, fisk, egg og nøtter. Vitaminer og mineraler er det i grønnsaker, frukt /bær og fullkornsprodukter. Hvis man spiser lite er det lurt å ta vitamintilskudd, for eksempel multi-vitamin-mineral-tilskudd. Overvekt gir økt belastning på beinas kretsløp. Det er anbefalt å drikke ca 30ml/kg kroppsvekt. En kan høre med pasienten hvor mye han/hun veier og regne ut det for pasienten. F.eks en på 70 kg bør få i seg 2 l væske. Kaffe og te kommer i tillegg.

41 Beinøvelser Stå ved siden av et bord. Løft vekselvis høyre og venstre ben så høyt opp at låret er vannrett, mens leggen henger rett ned. Stå bak stolen og støtt begge hender på stolryggen. Gå opp på tå og ned igjen. Stå bak stolen, og støtt begge hender på stolryggen. Bøy dypt i knærne, og strekk deg så opp igjen. Sitt på en stol. Reis deg opp til stående uten å skyve fra med armene, og sett deg så ned igjen. Gjenta øvelsene 10 ganger Utfør øvelsene 1 2 ganger pr dag Alle øvelsene utføres sakte og kontrollert 4 Din innsats

42 Beinøvelser Sykepleierside Stå ved siden av et bord. Løft vekselvis høyre og venstre ben så høyt opp at låret er vannrett, mens leggen henger rett ned. Stå bak stolen og støtt begge hender på stolryggen. Gå opp på tå og ned igjen. Stå bak stolen, og støtt begge hender på stolryggen. Bøy dypt i knærne, og strekk deg så opp igjen. Sitt på en stol. Reis deg opp til stående uten å skyve fra med armene, og sett deg så ned igjen. Gjenta øvelsene 10 ganger Utfør øvelsene 1 2 ganger pr dag Alle øvelsene utføres sakte og kontrollert Gjør ulike øvelser som er tilpasset pasienten, bruk plansjen som eksempel. For eksempel sitte å trå, bevege ankelen med mer. Presiser at øvelser også kan gjøres i seng. Demonstrer og prøv gjerne øvelsene nå.

43 Annen aktivitet Gå spaserturer Bruk gode sko 4 Din innsats

44 Annen aktivitet Sykepleierside Gå spaserturer Bruk gode sko All aktivitet er med på å hjelpe blodet tilbake til hjertet. Å gå spaserturer er bra, oppfordre til regelmessige turer som er passelig lange for den enkelte. Presiser at gode sko er en stor fordel.

45 Hvile Hev bena høyt Ikke sitt med bena i kors 4 Din innsats

46 Hvile Sykepleierside Hev bena høyt Ikke sitt med bena i kors Når du hviler, hev bena så høyt du kan, helst over hjertenivå Hev gjerne fotenden på senga med for eksempel klosser. Evt kan det være muligheter for å låne utstyr for dette på hjelpemiddelsentralen. Unngå å sitte med bena i kors. Det hindrer god blodsirkulasjon

47 Røyker du? 4 Din innsats

48 Røyker du? Sykepleierside Spør pasienten. Hvis nei, gjør orienteringen kort eller kutt den ut. Røyking fører til dårligere blodsirkulasjon som igjen gjør at sår har vanskelig for å gro. Røyking reduserer transporten av oksygen og næring til såret og hemmer sårtilhelingen. Røyking kan gi vitaminmangel (B1, B6, B12 og vit C) som reduserer sårtilhelingen. 4 Din innsats

49 Personlig hygiene 4 Din innsats

50 Personlig hygiene Sykepleierside Still åpne spørsmål om dette. For eksempel Personlig hygiene, har det blitt ett problem etter at du fikk sår? Vær behjelpelig med råd ut i fra de evt. problemer pasienten har. Sår kan eventuelt dekkes med husholdings plast, mens du dusjer. Du kan fint dusje uten å dekke såret, men da må du helt til slutt, dusje over såret Viktig at sårene stelles og kompresjon blir lagt like etterpå. En kan beskytte bindet med plastpose eller kjøpe/låne utstyr for dette.

51 Involvere pårørende 4 Din innsats

52 Involvere pårørende Sykepleierside Oppfordre pasienten til å fortelle pårørende eller andre man har fortrolighet til, om behandlingen. Kanskje kan man få hjelp og oppmuntring når ting synes vanskelig? Trening/aktivitet kan være lettere å gjennomføre sammen med andre. Poengter at pasienten gjerne kan ta med seg noen på kontroll.

53 Din innsats Husk altså: Sunt kosthold Mosjon/aktivitet Minst mulig røyking 4 Din innsats

54 Din innsats Sykepleierside Husk altså: Sunt kosthold Mosjon/aktivitet Minst mulig røyking Bruk gjerne denne siden til å repetere noe av informasjonen. Spør om noe er uklart eller vanskelig. Nevn gjerne at i tillegg til dette kommer jo at en bør bidra til å følge opp sårstell og kompresjonsbehandling. DETTE ER SISTE ORDINÆRE SIDE! 4 Din innsats

55 Referanser Benigni, J. et al. Indications for compression therapy in venous and lymphatic disease. Consensus based on experimental data and scientific evidence. Int Angiology. 2007, 27 (3) Briggs, M. et al. Minimering af SÅRSMERTE ved bandageskift. SÅR 2004,(3): Crane, J. og Cheshire, N. Chronic ulceration of leg. Surgery, vol 26 (1) Reichenberg, J. og Davies, M. Venous Ulcers. Seminars in Cutaneous Medicine and Surgery. 2005, vol 24 (4) Beebe, H. et al. Classification and Grading of Chronic Venous Disease in the Lower Limbs. A Consensus Statement. Eur. J. Endovasc Surg. 1996, Roaldsen, K. et al. Functional ability in female leg ulcer patients - a challenge for physiotherapy. Physioter. Res.Int. 2006, 11 (4) Sharman, D. Moist wound healing: a review of evidence, application and outcome. The Diabetic Foot 2003, 6 (3) Walters, S., Morrell, J. og Dixon, S. Measuring health-related quality of life in patients with venous leg ulcers. Quality of Life Research 1999, 8:

56 Materialet er utarbeidet i samarbeid mellom Hudavdelingen, St. Olavs Hospital Dietetiker og fysioterapeut, St. Olavs Hospital Lærings- og mestringssenteret, Helse Sunnmøre (regional funksjon) Tegninger: Trygve Nielsen