1 Sammendrag 4 2 Innledning 6

Transkript

1 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2017

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning 6 Sosial ulikhet i helse 7 Om Ski 7 Folkehelsebarometer for Ski kommune Befolkningssammensetning 9 Om Befolkningen 11 Sivilstatus 15 4 Oppvekst og levekårsforhold 8 Økonomiske forhold 10 Bolig 11 Arbeidsliv 12 Pendling 15 Skole 15 Barnehage 19 Barnevern 19 5 Deltakelse og innflytelse 21 Kultur og fritid 23 Politikk 29 6 Miljøfaktorer 31 Fysisk, kjemisk og biologisk miljø 33 Sosialt miljø 37 Vold og kriminalitet 41 8 Skader og ulykker 44 Arbeidsulykker 45 Brannulykker 45 Drukningsulykker 46 Personskader 47 Trafikkulykker 49 9 Helseatferd 51 Fysisk aktivitet 53 2

3 Tobakk, alkohol og rusmidler 54 Søvn Helsetilstand 57 Fysisk helse 59 Psykisk helse Litteratur 81 3

4 1 Sammendrag Bakgrunnen for dette dokumentet er Folkehelselovens krav om at alle kommuner skal legge fram en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert fjerde år. Dokumentet skal inngå som et grunnlagsdokument for arbeidet med kommunens planstrategi. Formålet med Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er å legge fram hva status er for Ski kommune. Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Hele regionen har en forventet vekst og Ski er utpekt som by i regionen. Med vår rolle, som regionalt knutepunkt er det ventet at boligbyggingen hos oss vil øke spesielt i Ski tettsted. Kommunen har høy sysselsetting, god infrastruktur, gode barnehage og skoletilbud, helse og kulturtilbud. Innbyggere i Ski har tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Folkehelsebarometeret viser at kommunen har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom sammenlignet med fylkes og landstall. Det er viktig å være klar over at landsnivået på de ulike indikatorene ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå, og innebærer en viktig helseutfordring for kommunen selv med gode score. Nedenfor er et sammendrag av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ski: Oppvekst og levekår Det bor flest barnefamilier i kommunen, men antallet aleneboende øker Andelen som bor alene og er enslig forsørger med barn er lavere enn landet som helhet Andelen barn (0 17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn landet som helhet Andel unge med lav inntekt øker Det har vært en nedgang i antall barnevernstiltak Den største andelen sosialhjelpsmottakere i Ski finner vi i aldersgruppen år Forventet levealder i regionen øker for begge kjenn, men mest hos menn Det har vært en nedgang i helt ledige arbeidssøkende, og det er en økning i sysselsettingen i aldergruppen år Inntektsnivået skiller seg ikke nevneverdig fra andre sammenlignbare kommuner Utdanningsnivået er høyere enn landet som helhet Frafall på videregående skole i 2015 var på 18 prosent Elevene sine ferdigheter i lesing og regning har gått noe ned Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing Kommunen har full barnehagedekning Deltakelse og innflytelse Biblioteket i Ski har hatt en svak nedgang over en 5 årsperiode. Ungdomsklubben har nesten uforandrede besøkstall. Juniortilbudet er mest besøkt Rådhusteateret har vist jevn økning helt siden kulturavdelingen tok over driften. Lokalet har gjennomgått omfattende oppussing i perioden Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget var lavere i 2015 enn i 2011 Kommunen gjennomfører flere tiltak for å sikre medvirkning i endringsprosessene kommunen står overfor 4

5 Miljøfaktorer Det er god tilgang på grøntområder, anlegg og områder for friluftsliv og uorganisert aktivitet i Ski. Grøntområder er et viktig tema i planlegging i kommunen Ski har 9 fotballbaner og 6 idrettsanlegg. Kommunen har 3 svømmehaller. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg i kommunen sammenlignet med nabokommunene, men det er færre fotballbaner pr innbygger sammenlignet med nabokommunene Ungdommer i Ski opplever nærmiljøet sitt som trygt i følge Ungdata undersøkelsen i 2015 Skader og ulykker Ski kommune er med i nettverket Trygge lokalsamfunn, og jobber systematisk med skadeforebyggende arbeid. Ski kommune har mye gjennomgangstrafikk på fylkesvei og har flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås, Frogn og Oppegård. I Ski skjer de fleste ulykker langs europaveier og fylkesveier. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski fremstår som mindre attraktiv og har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet Ski kommune ble kåret til årets trafikksikkerhetskommune i 2016 Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner Det har vært en økning i antall hoftebrudd i Ski det siste året Helseatferd Det er høy deltakelse i idrettslag og fysisk aktivitet blant ungdommer i Ski Mange barn og unge sykler eller går til skolen hver dag Ski har en nedgang i antall personskader behandlet i spesialisthelsetjenesten Politiet melder om nedgang i vinningskriminalitet, men økning i voldskriminalitet og trafikkriminalitet Narkotikakriminalitet har økt fra 2015 Sosial ulikhet i helse er den største risikofaktoren for uhelse Helsetilstand Gjennomsnittstall for helsetilstand er stort sett god, men det kan skjule store forskjeller mellom grupper Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. 85,9 prosent av alle 5 åringer som var til tannlegekontroll hadde kariesfrie tenner Muskel og skjelettplager er den største helseutfordringen i kommunen Personer i Ski kommune med psykiske symptomer og lidelser ligger omtrent på landsgjennomsnittet. I forhold til fedme hadde Ski en lavere andel menn på sesjon i 2016 med dette enn i landet som helhet. Blant damer ligger andelen med fedme over landsgjennomsnittet 5

6 2 Innledning Kommunen har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse, og folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen gir kommunen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (heretter kalt: oversiktsdokumentet) beskriver status for Ski kommune i I følge folkehelseloven skal kommunen; (1) ha løpende oversikt over folkehelsen, og (2) utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal legges fram ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan og bygningsloven. Hovedhensikten med dokumentet som skal utarbeides hvert fjerde år er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing. Formålet med oversiktsdokumentet er å oppsummere hva status er og identifisere folkehelseutfordringer og ressurser i Ski. Hvorfor oversikt? Ivareta oppgaver etter folkehelseloven 1, 4, 6, 7, 9 og 28 Folkehelsearbeid skal være systematisk og kunnskapsbasert Oversikten skal fungere som et faglig grunnlag for politiske beslutninger og prioriteringer Grunnlag for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet og i forbindelse med planlegging etter plan og bygningsloven Synliggjøre positive og negative trekk ved kommunen Gjøre folkehelsearbeidet treffsikkert Sammenligne kommuner, regioner og befolkningsgrupper Måle utvikling over tid, fastsette mål for utvikling av tiltak og måle effekt av tiltak Grunnlag for tilsyn etter miljørettet helsevern En forutsetning for å ivareta innbyggernes helse Hva menes med helsetilstand? Det er befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, f.eks. risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser. Hva menes med påvirkningsfaktorer? Det omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer og risikofaktorer. Det representerer en stor bredde og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø (figur 1). 6

7 Figur 1: Oversikt over påvirkningsfaktorer. Individuelle valg, med unntak av faktorer som alder, kjønn, biologi etc., påvirkes gjennom et sett av ytre faktorer både i miljø og samfunn positive og negative (Helsedirektoratet, 2013, s. Sosial ulikhet i helse Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosial ulikhet i helse. I arbeidet med oversiktsdokumentet er det viktig å være oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosial ulikhet i helse. endres. Det er en viktig oppgave for kommunen og samfunnet som helhet å jobbe for å minske sosial ulikhet i helse. Selvopplevd helse etter utdanningsnivå er en god indikator for sosial ulikhet i helse, sykdom og dødelighet. Figur 2 viser prosentandelen som har svart at de har «Dårlig» eller «Meget dårlig» selvopplevd helse. Legg merke til fordelingen mellom kjønn og utdanning, men også økningen for menn og kvinner med grunnskole siden Prosentandel av landets befolkning med «dårlig» eller «meget dårlig» selvopplevd helse, fordelt på kjønn og utdanning, (Helsedirektoratet, 2014, s. 12 Sosial ulikhet i helse er systematiske forskjeller i fysisk og psykisk helse mellom grupper. Store fysiske og psykiske helseforskjeller tilknyttet utdanning, yrke og inntekt er direkte eller indirekte skapt av sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer, og en strukturelt påvirket livsstil som summeres over livsløpet. Materielle levekår, sosiale normer, tillit til egen mestringsevne, motivasjon for endring, fysiske og psykiske plager osv. påvirker levevanene. Dette medfører at individets «valg» foretas under rammebetingelser som ligger utenfor enkelt individets kontroll. Disse såkalte determinantene for sosial ulikhet i helse kan likevel 7

8 Om Ski Ski kommune ble grunnlagt i 1930, og ligger i regionen Follo i Akershus. Kommunen grenser i nord til Oslo, i øst til Enebakk, i sør til Hobøl og i vest til Ås og Oppegård. Kommunens administrative sentrum er tettstedet Ski. Andre tettsteder i kommunen er Langhus, Siggerud, Kråkstad og Skotbu. Hovednæringen i Ski kommune er handels og industrinæring. Ski er et viktig knutepunkt for jernbanen gjennom Follo. Totalt areal: km² Land areal: km² Vann areal: 3,78 km² (areal av innsjøer) Befolkning: (pr. 1. kvartal 2017) Hvem sammenlikner vi oss med? Å foreta sammenligninger kan være egnet for å oppnå en forståelse av tall og funn og for å få frem hovedtrekk. Sammenligninger med landsnivået og andre kommuner vil kunne gi en bedre forståelse av situasjonen i Ski. Det er naturlig å sammenligne statistikk og tall for Ski med Norge (hele landet), Akershus (fylket) og Follo kommunene Oppegård, Frogn og Ås. Folkehelsebarometer for Ski kommune 2016 Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for hver kommune i landet. Folkehelseprofilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Disse viser data på over 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen blir sammenliknet med landet som helhet. I første omgang kan kommunen se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene. Generelt i alle folkehelsebarometre, er røde symboler først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. Det kan være uttrykk for en uheldig utvikling. Selv om verdien for kommunen er "grønn", og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Det kan for eksempel være at hele landet har et folkehelseproblem på et område. Folkehelseinstituttet har valgt temaområdene med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Folkehelsebarometeret for Ski kommune med veileder er vedlagt sist i dette dokumentet. 8

9 3 Befolkningssammensetning 9

10 Introduksjon Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne typen informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg som inkluderer folkehelse (SSB). Nøkkelpunkter Om befolkningen: Ski og Oppegård er de to største kommunene i Follo basert på antall innbyggere Innbyggertallet i Ski har økt med 3451 personer fra 2007 til 2017 Befolkningsprognoser fram til år 2030/2031 viser at befolkningen i Ski øker med 20,9 prosent (Akershus fylkeskommunes prognose) eller 15,1 prosent (SSBs prognose) Antall fødsler i Ski har variert år for år, men totalt sett har det vært en nedgang de siste 14 årene. I 2016 ble det født 322 personer i Ski Den forventede levealderen øker for både menn (80,5 år) og kvinner (84,3 år) i Ski Med grunnskole som høyest utdanningsnivå er forventet levealder 78,9 år, og med videregående utdanning eller høyere er det 84,08 år Ca. 15 % av kommunens innbyggere har innvandrerbakgrunn, og dette er høyere enn for resten av landet og kommuner vi sammenligner oss med, foruten Ås kommune Ski ligger under snittet til Ås og Oppegård når det gjelder andelen med lang universitet eller høyskoleutdanning, men på samme nivå som Frogn. 10

11 Om Befolkningen Dette kapittelet gir oversikt over fødsler, inn og utflytting, antall enpersonshusholdninger og etnisk sammensetning og bidrar til å gi et bilde av hvordan Skisamfunnet er satt sammen. Antall innbyggere Ski og Oppegård er de to største kommunene i Follo. Begge kommunene er i jevn vekst og innbyggertallet har økt med 2994 personer de siste ti årene. Befolkningsveksten avgjøres av hvor mange som blir født minus hvor mange som dør i løpet av perioden (fødselsoverskudd) pluss hvor mange som flytter inn minus hvor mange som flytter ut av området (nettoflytting). Innvandring fra utlandet betydde mest for befolkningsveksten i Follo, sammenliknet med innenlands nettoflytting og fødselsoverskudd. De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo (AFKa, 2015, s. 6). Fortetting og nye boligområder kan også påvirke veksten og bidra til økende innbyggertall i årene som kommer. Antall personer Prosentvis vekst Ski ,7 Ås ,7 Frogn ,3 Oppegård ,5 Figuren viser befolkningsutvikling i Ski, Ås, Frogn og Oppegård i årene Statistikken er per. 1 januar for hvert årstall (AFK, 2017). Befolkningsframskrivinger og prognoser Befolkningsprognosene til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Akershus fylkeskommune (AFK) er ganske ulike, pga. ulike forutsetninger knyttet til innenlands flytting og innvandring, og noe knyttet til fødselsoverskudd. SSB forutsetter et fall i innvandringen til Norge fra om med 2014, mens AFKs prognoser viser at nivået vil fortsette å være høyt. Faktisk tall for 2015 viser at utviklingen fra 2014 til 2015 for Akershus fylke ble om lag midt mellom anslaget fra SSB og AFK, men med stor variasjon mellom delregioner og kommuner (figur 5). Befolkningen i Ski øker med 20,9 prosent fra i henhold til AFKs prognose (AFK, 2017,s. 38), mens SSBs prognose viser til en vekst på 15,1 prosent (AFK, 2017, s. 24). 11

12 Differanse AFK SSB 2021 Antall 2031 Differanse AFK SSB 2031 Antall Vekst Folketall AFK SSB AFK SSB AFK SSB Ski ,9 15,1 Ås ,4 Frogn ,1 10,3 Oppegård ,7 13,4 Figuren viser befolkningsframskriving og befolkningsprognoser frem mot årsskiftet 2030/2031 for Ski, Ås, Frogn og Oppegård (AFK, 2017). Antall fødsler og antall dødsfall Fødselsoverskudd defineres som antall fødsler minus antall dødsfall. Ski har svingninger i fødselsoverskudd i perioden På det laveste var det et fødselsoverskudd i Ski på 112 personer og på det høyeste på 203 personer. Figuren viser Fødselsoverskudd fra år for Ski. (kommuneprofilen, 2017). Forventet levealder Den forventete levealderen for Skimenn og kvinner øker, og er nå henholdsvis 79,9 og 83,5 år. Dette er omtrent på nivå med kommunene vi sammenligner oss med, og det er Oppegård som har høyest forventet levealder av disse. Forskjellen i forventet levealder mellom lavt og høyt utdannede innbyggere i Ski er tilsvarende fylket for øvrig. Med grunnskole som høyest utdanningsnivå er forventet levealder 78,9 år, og for videregående utdanning eller høyere er den 84, 08 år (Kommunehelsa statistikkbank, 2015). 12

13 Kjønnsfordeling Ski har de siste årene hatt en kjønnsfordeling med ca. 100 kvinner per 100 menn. Av sammenlignbare kommuner er det kun Ås som ligger under landsgjennomsnittet og som har færre kvinner enn menn. Årsaken til dette kan være at Ås er en landbrukskommune og at det er høyere andel menn som jobber med jordbruk (Kommunehelsa statistikkbank, 2015). Aldersfordeling Figur 7 viser aldersfordelingen i Ski kommune og i kommunene vi sammenligner oss med. I Ski er aldersgruppene år og år tilnærmet like store. Figuren viser aldersfordeling i befolkningen i Ski, Frogn, Ås og Oppegård (Kommunehelsa, 2017) Husholdninger I Ski er fordelingen av ulike husholdningstyper i 2017 slik: aleneboende (30,08 prosent), mor, far eller par med barn (42,16 prosent), par uten hjemmeboende barn (23,43 prosent) og flerfamiliehusholdninger (4,33 prosent). (Akershus statistikkbank, 2017) 13

14 Innvandrere Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er født i utlandet og som har innvandret til Norge, samt norskfødte med to innvandrerforeldre. Det er kun bosatte personer som regnes med i statistikken (dvs. opphold mindre enn 6 måneder i Norge inngår ikke). Per hadde 14,7 prosent av befolkningen i Ski kommune innvandrerbakgrunn. Hos sammenligningskommunene er tallene: Frogn (10,6 prosent), Ås (18,4 prosent) og Oppegård(12,3 prosent). Hovedvekten av innvandrere til Ski kommer fra andre land i Europa. Fra andre verdensdeler kommer hovedvekten av innvandrere fra Asia (inkludert Tyrkia). Antall innvandrere etter landbakgrunn i Ski kommune pr (SSB, 2017). Utdanningsnivå Det er til dels store regionale forskjeller i utdanningsnivå blant befolkningen i Akershus. Tabell 1 viser kommuner Ski sammenligner med seg med. (Akershus statistikkbank, 2017). Nivå Region Grunnskolenivå Videregående nivå Universitets og høyskolenivå kort Universitets og høyskolenivå lang Ski 23,9 40,3 25,4 9,7 Ås 22 35,9 24,7 16,8 Frogn 22 42,4 25,6 9,4 Oppegård 19,8 37, ,9 Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen, gjelder for personer over 16 år og utdanningsaktivteter som er fullført per 1. oktober. Statistikken viser andelen (prosent) som har fullført utdanning i 2015 for Ski, Ås, Frogn og Oppegård. 14

15 (Kommuneprofilen,2017). Sivilstatus Inngåtte ekteskap Det har vært en liten økning i inngåtte ekteskap siden Andre sammenlignbare kommuner viser også en økning i inngåtte ekteskap siden 2006 foruten i Ås. Inngåtte ekteskap Ski Ås Frogn Oppegård Antall inngåtte ekteskap i Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Tall fra (SSB Statistikkbank, 2017). Skilsmisse og separasjon Antall skilsmisser gikk noe ned i perioden Når det gjelder separasjoner har det vært motsatt med en klar økning i perioden Over en tolvårsperiode er det likevel færre skilsmisser og separasjoner i 2014 enn i Skilsmisser Ski Ås Frogn Oppegård Antall skilsmisser i Ski, År, Frogn og Oppegård. Tall i perioden (SSB Statistikkbank, 2017). 15

16 4 Oppvekst og levekårsforhold 16

17 Introduksjon Med oppvekst og levekårsforhold menes økonomiske vilkår, bo og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres som et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Trygge og gode oppvekst og levekår for barn og ungdom er blant kommunens viktigste oppgaver (Helsedirektoratet, 2013, s. 21). Nøkkelpunkter Økonomiske forhold: Bolig: Arbeidsliv: Pendling: Skole: Barnehage: Ski kommune har lavest andel husholdninger med lav inntekt i 2016 blant kommunene vi sammenligner oss med utenom Oppegård Andelen enslige forsørgere under 45 år i Ski ligger på ca. 15 % Boligene i Ski består i størst grad av eneboliger Det er i 2016 ca. 450 kommunale boliger i Ski Ski viser nedgang i arbeidsledigheten fra 2015 til 2016 Det er en nedgang i antall uføretrygdede fra 2016 til 2017 Nærmere 6000 av Ski sine innbyggere pendler til Oslo, og i underkant av 8000 pendler fra Ski og innad i Follo Andelen med lavt mestringsnivå i lesing og regning i 5. og 8.klassingene er høyere i Ski i forhold til kommunene vi sammenligner oss med Frafall fra videregående skole har gått ned siden 2010 Flere elever i 7 og 10.klasse i Ski sier at de trives på skolen i forhold til landsgjennomsnittet Andelen som opplever å bli mobbet i 7. og 10.klasse i Ski er lavere enn snittet for hele landet, Ski har full barnehagedekning 17

18 Økonomiske forhold Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Inntektsulikhet i en kommune kan bety at det også er sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt (Fordelingsutvalget, 2009). Barnefattigdom På landsbasis har andelen barn i lavinntektsgruppen økt klart siden Det har ikke skjedd en tilsvarende økning i befolkningen som helhet. Nasjonale beregninger viser at 8,6 prosent av alle barn under 18 år tilhørte en husholdning med vedvarende lav inntekt i Barn med innvandrerbakgrunn er i større grad representert i lavinntektsgruppen (SSB, 2015). Andel med lav inntekt Figuren viser at andelen husholdninger med inntekt under etter skatt er redusert i perioden Det er ingen god fasit på hva som skal defineres som lavinntekt og man bør være varsom med å trekke bastante slutninger fra disse lavinntektsmålene og begreper som «fattigdom» da det ikke nødvendigvis er samme sak (Akershus Statistikkbank, 2015). Figuren viser andel av husholdningene med lav inntekt, under i Ski, Ås, Frogn og Oppegård (Akershus statistikkbank, 2017). 18

19 Enslige forsørgere Andelen enslige forsørgere under 45 år i Ski ligger over snittet for Ås og Oppegård, men under nivået i Frogn. Figuren viser andelen (prosent) enslige forsørgere (personer som mottar utvidet barnetrygd) av alle barnetrygdmottakere, pr. 31/12 i statistikkåret. Statistikken viser personer under eneforsørgere under 45 år i Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 3 årsperioder, til (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Bolig Boligene i Ski består av eneboliger kombinert med rekkehus og blokker. I deler av kommunen er det også en god del gårdsbruk. Type bolig henger sammen med utdanning, inntekt og arbeid, som på sin side er viktige faktorer for å bestemme hvilken bolig det er mulig å skaffe seg og hvilket boområde det er mulig å etablere seg i. Det er en sammenheng mellom lav husholdningsinntekt og utilfredsstillende boforhold. Startlån I 2016 ble det utbetalt startlån i 40 av totalt 214 saker. Dette er en økning fra 2015 der det ble utbetalt startlån i 30 av totalt 194 behandlede saker (Virksomhet Eiendom, 2017). Kommunale boliger Ski kommune disponerer 444 boliger for utleie pr Av disse eier kommunen 392 boliger selv, samt 13 personalboliger i Stiftelsen Kontra (rapportert som leid inn til framleie). Kommunen har 39 boliger leid inn til framleie (Virksomhet Eiendom, 2017). I forhold til kommuner vi sammenligner oss med, ligger vi under Oppegård og Ås i disponerte boliger pr 1000 innbygger, men over Frogn. 19

20 Kommunalt disponerte boliger pr (Kilde: SSB, tabell 04912) Tilgjengelighet til boliger for rullestolbrukere Av 444 boliger er 200 boliger tilgjengelig for rullestolbrukere. I 2012 var tallet 181, i 2014 var 185 boliger tilgjengelig for rullestolbrukere. Arbeidsliv Antall sysselsatte etter næring I synkende rekkefølge, har disse seks næringene flest ansatte i Ski: Varehandel,helse og sosialtjenester, sekundærnæringer, offentlig administrasjon, undervisning og personlig tjenesteyting. Figur 12 viser fordeling av antall sysselsatte i Ski kommune, etter hvilken næring de er ansatt i (Akershus statistikkbank, 2017). Figuren viser antall sysselsatte etter næring i Ski i 2015, menn og kvinner (Akershus statistikkbank, 2017) 20

21 Voksenopplæringen i Ski Ski voksenopplæring søkte om og fikk i 2015 kommunale utviklingsmidler fra Integrerings og Mangfoldsdirektoratet, og etablerte en egen prosjektklasse med bakgrunn i disse midlene. Prosjektleder ble ansatt i august 2015 og 13 deltakere fra ulike deler av verden avslutter skolegangen våren Målsetningene med prosjektet har blant annet vært: Å fullføre grunnskole for voksne på 2 år med opplæring i arbeidslivskunnskap/utdanningsvalg og individuell veiledning mot videre skolegang eller arbeid, ha arbeidspraksis og opplæring i bedrifter i Follo til sammen ca. 4 5 måneder i praksis, og ekstrajobb til flest mulig etter endt grunnskole. Resultatene har vært veldig gode, og viser blant annet at alle har fullført og bestått grunnskole, flere starter i videregående opplæring (helsefag og bilmekaniker), og noen går rett inn i lærekontrakt innen elektrofag. Flere har skrevet kontrakt på fast jobb etter grunnskole (lagermedarbeidere), noen starter eller har startet på andre opplæringsveier via NAV Ski etter å ha valgt bort videregående opplæring (anleggsmaskinfører, bussjåfør, lastebilsjåfør), og de aller fleste har avtaler om fast jobb eller ekstrajobb/tilkallingsvikar, de fleste der de har hatt praksis. Underveis i skoleløpet har mange tatt sertifikat og/ eller gjennomført truckføreropplæring (Ski kommune). Introduksjonsprogrammet 20 personer som fullførte introduksjonsprogrammet i 2014 var registrert i arbeid eller annen utdanning etter ett år (SSB, 2017). Arbeidsledighet For Ski var det per januar 2017 arbeidsledighet på 2,2 prosent av arbeidsstyrken. For landet som helhet var ledigheten for januar 3,2 prosent. Økning i arbeidsledigheten er svært ujevnt fordelt geografisk, og skjer først og fremst i fylker med stor sysselsetting innen oljerelatert virksomhet. Ski er den kommunen av de vi sammenligner oss med som har størst nedgang i arbeidsledigheten fra Ås har også en liten nedgang, mens Frogn og Oppegård har en økning Antall arbeidsledige % av arbeidsstyrken Antall arbeidsledige % av arbeidsstyrken Ski ,2 Ås 254 2, ,5 Frogn 155 1, Oppegård 243 1, ,1 Hovedtall for arbeidsledighet i Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Viser antall og prosentvis helt ledige i oktober 2015, sammenlignet med januar 2017 (Arbeids og velferdsdirektoratet, 2017). 21

22 Arbeidsledighet blant innvandrere i Ski Som for landet for øvrig, er en større andel innvandrere arbeidsledige i Ski enn øvrig befolkning. Det er ulike årsaker til dette, og prosjekter som voksenopplæringen i Ski kommune har gjennomført i perioden er eksempler på nyttige tiltak for å øke sysselsettingen blant innvandrere i Ski. Som tabellen under viser, er innvandrere godt representert i antall på arbeidsmarkedstiltak. Tabellen viser arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak blant innvandrere og befolkning ellers (Akershus Fylkeskommune, 2017). Uføretrygd Tabellen viser antall uføretrygdede for 2016 i Ski fordelt på ulike aldersgrupper. Statistikken vier at antall uføretrygdede øker med alderen. 1.kvartal 2017 var det 1289 mottakere av uføretrygd, mot 1245 mottakere 1.vartal 2016 (4,2 % av befolkningen mellom år i Ski). Andelen (i prosent) uføretrygdede i kommunene vi sammenligner oss med er for 1.kvartal 2017: Ås 3,68 %, Frogn 4,78 %, Oppegård 3,68 %. Aldersgruppe I alt Alle aldersgrupper år år år år år 430 Antall uføretrygdede fordelt på ulike aldersgrupper i Ski pr (Kilde: NAV Ski). Når det gjelder andelen på uføretrygd må dette sees i sammenheng med antall brukere som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i samme periode. Per juli 2015 mottok 937 personer AAP i Ski kommune, mens det tilsvarende tallet for 2016 er 832. Når man ser de to helserelaterte ytelsene uføretrygd og AAP under ett, har vi en nedgang i antall totalt sett med 2104 mottakere i juli 2016 mot 2135 samme periode i fjor. Det er bekymringsfullt at det er en økning blant unge mottakere av helserelaterte ytelser. Antall uføretrygdede i alderen år har økt fra 42 personer i juli 2015 til 60 personer i juli Sosialhjelpsmottakere Den største aldersgruppen av sosialhjelpsmottakere finner vi i aldersgruppen år i alle kommuner. Når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere i Ski kommune ser vi en nedgang i alle grupper fra 2014 til 2015 og 2. kvartal i NAV Ski mener den positive utviklingen til dels skyldes nedgang i ledighet, men også etablering av kommunale tiltak og økt innsats knyttet til aktivitetsplikt (NAV Ski). 22

23 Pendling Inn og utpendling Felles arbeidsmarked innebærer store pendlerstrømmer innad i Akershus og Oslo. Ski ligger tett på Oslo, og mange jobber og pendler dit hver dag. I tillegg er det noe pendling til kommunen fra Oslo og andre kommuner i Akershus. Pendlerstrøm for innbyggerne i Ski, Ås, Frogn og Oppegård pr (Akershus Fylkeskommune statistikkbank, 2017). Skole Utdanning og helse henger nøye sammen. Læring gir mestring, mestring gir helse. Utdanning påvirker levekår gjennom livsløpet, og bidrar til å bestemme hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold personer utsettes for. I tillegg bidrar utdanning til utvikling av psykologiske ressurser, som igjen påvirker individets mulighet for helse. Skolestrukturen Ski kommune har 10 ordinære grunnskoler og voksenopplæring, i tillegg en interkommunal spesialskole hvor Ski kommune er vertskommune. Kommunen har seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1 10 skoler og en delt skole for 1 4 trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger og en spesialskole (Follo Barne og ungdomsskole). Pedagogisk virksomhet består av skole og barnehageavdeling, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert til Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ved skolestart høsten 2017 ansvar for ca 4200 grunnskoleelever. SFO gir tilbud til ca 1500 barn. Leseferdigheter I Ski har 20,9 prosent av elevene i 5.klasse laveste mestringsnivå i lesing. Det er en høyere andel enn for både Ås (15,6 prosent), Frogn (17,1 prosent) og Oppegård (13,7 prosent) i perioden 2013/2014 til 2015/2016. Andelen med laveste mestringsnivå for hele landet viser 23,8 prosent (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Blant 8.klassingene i Ski er det 6,3 prosent som har laveste mestringsnivå i lesing. Dette er marginalt flere elever enn i Ås og Frogn, men dobbelt så mange i prosent i forhold til Oppegård (3,1 prosent). Andelen med laveste mestringsnivå i lesing for hele landet er 7,9 prosent for perioden 2013/2014 til 2015/2016 (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). 23

24 Regneferdigheter Kommunehelsa statistikkbank viser en negativ utvikling i regneferdigheter blant 5.klassinger i Ski. Tall fra skoleår 2013/2014 til 2015/2016 viser at det er 21,7 prosent av elevene som har laveste mestringsnivå i regning. I perioden 2012/2013 til 2014/2015 var det 19,7 prosent av 5.klassingene som hadde lavest mestringsnivå i regning. I følge de siste tallene skårer Ski bedre enn Frogn (22,6 prosent), men dårligere enn Ås (20,7 prosent) og Oppegård (13,6 prosent). Andelen med lavest mestringsnivå i regning for hele landet er 24,9 prosent (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Fra femte til åttende klasse endres statistikken i negativ favør for Ski, og vi er nå den kommunen med dårligst resultat i forhold til alle kommuner vi sammenligner oss med. Statistikk for regneferdighetene i 8.klasse viser at 7 prosent av elevene i Ski har laveste mestringsnivå i regning. For kommunene vi sammenligner oss med ser det slik ut: Ås (6,3 prosent), Frogn (4,1prosent) og Oppegård (4,4 prosent) (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Særskilt språkopplæring Særskilt språkopplæring; innføringsklasse, morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring? Ski kommune har to innføringsklasser; en innføringsklasse for barnetrinnet organisert til Vevelstadåsen skole og en innføringsklasse for ungdomstrinnet organisert til Haugjordet ungdomsskole. Elevtallene varierer i stor grad. Elever som har behov for særskilt språkopplæring i tråd med 2 8 i opplæringsloven får dette tilbudet tilrettelagt til sin hjemskole dersom eleven ikke får tilbud ved nevnte innføringsklasser. Elevtallet varierer i stor grad og det er gjennomført et endringsarbeid knyttet til dette i Elevtallet med tiltak innenfor særskilt språkopplæring er redusert og målsetningen er at flere elever får tiltak innenfor særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring. (Kilde: GSI) Hvor mange elever får særskilt norskopplæring Hvor mange av elevene som får slik opplæring følger læreplan i grunnleggende norsk 24

25 Frafall videregående skole Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie eller yrkeskompetanse etter 5 år. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Frafall fra videregående skole i Ski var i 2015 på 18 prosent. Siden 2009 har tallet gått ned fra 21 prosent, og har vært lik dagens nivå siden Sammenlignet med kommunene vi sammenligner oss med har Oppegård lavere frafall (15 prosent), mens Ås og Frogn har høyere frafall med henholdsvis 20 og 22 prosent. Selv om frafallet i Ski har blitt noe lavere de siden 2009 er det fremdeles 18 prosent av Ski sine ungdommer som ikke fullfører videregående og det er en utfordring. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Frafall i videregående skole, prosentandel. Desto høyere prosent, desto færre elever fullfører videregående (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Skulking Andelen elever i videregående skole som svarer at de har Ski Hele landet skulket «minst en gang» er større i Ski sammenlignet med 40 landsgjennomsnittet både i ungdomsskole og videregående skole. Det er sammenheng mellom skulking og frafall i videregående skole Ungs Vgs 25

26 (Kilde: Ungdataundersøkelsen i Ski 2015) Høyere utdanning Det er flere ungdommer i Ski sammenlignet med landsgjennomsnittet som tror de vil ta høyere utdanning på universitet eller høyskole. (Kilde: Ungdataundersøkelsen, 2015) Tror de vil ta høyere utdanning Ski Tror de vil ta høyere utdanning Hele landet ungs. vgs Tror de vil ta høyere utdanning Ski Tror de vil ta høyere utdanning Hele landet «Tror du at du vil komme til å ta fagbrev? Det er færre som tror de vil ta fagbrev i forhold til landet som helhet Tror de vil ta fagbrev Ski Tror de vil ta fagbrev Hele landet 0 ungs. vgs. Tror de vil ta fagbrev Ski Tror de vil ta fagbrev Hele landet (Kilde: Ungdataundersøkelsen, 2015) 26

27 Trivsel 92,7 prosent av elevene i 7.klasse i Ski sier at de trives på skolen. Dette er tilsvarende resultatene de senere årene og en forbedring fra 2011 da 89,6 prosent av elevene rapporterte om trivsel. Fra 7.klasse til 10.klasse er det en nedgang i andelene som oppgir at de trives på skolen. 87,4 prosent av elevene i 10.klasse i Ski sier at trives på skolen. Av kommunene vi sammenligner oss med er det bare Ås som ikke har nedgang i trivsel fra 7. til 10. klasse. Sammenlignet med hele landet oppgir flere elever i Ski at de trives på skolen, det gjelder for både 7. og 10. klasse. (Kommunehelsa statistikkbank, 2015). Mobbing I Ski sier 5,3 prosent av elevene i 7.klasse at de blir mobbet (for perioden 2010/2011 til 2015/2016). Andelen elever som opplever å bli mobbet i Ski er lavere enn snittet for hele landet (6,3 prosent), og kommunene vi sammenligner oss med (Ås 5,6 prosent; Oppegård 6,2 prosent) foruten Frogn, der 4,4 prosent av 7.klassingene har opplevd å bli mobbet. Andelen som oppgir at de blir mobbet i 10.klasse er omtrent det samme som for 7.klassingene (5,5 prosent) i tidsperioden 2010/2011 til 2015/2016. Dette er lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for landet som helhet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Tallene er noe lavere enn resultatene fra Ungdata undersøkelsen som ble gjennomført i alle ungdomsskolene i Ski i 2015, hvor 7 prosent av ungdommene sier at de blir mobbet. I Ungdataundersøkelsen er andelen den samme som snittet for hele landet, som er 7 prosent (NOVA, 2017). Nye Nordre Follo kommune har besluttet å ansette et eget mobbeombud som skal jobbe forebyggende blant barn og unge. Ombudet skal være på plass før den nye kommunen trer i kraft Barnehage Barnehager kan gi et barn et fortrinn ved skolestart framfor barn som ikke har gått i barnehage. Størst positiv betydning har barnehagen for språkutvikling og læring, mens forskningen er mindre entydig når det gjelder betydningen for atferd og sosial og emosjonell utvikling (Departementets servicesenter Informasjonsforvaltning, 2010) I Ski er det 31 kommunale og private barnehager, og 3 familiebarnehager. Kommunen har full barnehagedekning. Det er vedtatt at Nordre Follo kommune skal ha ettårsgaranti for plass i barnehage i den nye kommunen. For å nå dette målet må det bygges flere barnehager både i Ski og i Oppegård. Barnevern Et barn kan ha både hjelpetiltak og omsorgstiltak, men per telledato, , har barnet enten et hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Et barn med omsorgstiltak kan i tillegg, og samtidig, ha alle former for tiltak nevnt under "hjelpetiltak". Så lenge barnet er under barnevernets omsorg vil imidlertid slike tiltak registreres som omsorgstiltak og ikke hjelpetiltak. Ingen av barna kan derfor ha både omsorgstiltak og hjelpetiltak samtidig. Statistikken dekker barn og unge mellom 0 og 22 år. Alder ved første tiltak i barnevernet vil alltid være under 18 år, men for barn som allerede er på tiltak kan barnevernet forlenge tiltaksperioden (og sette inn nye tiltak) frem til barnet fyller 23 år. 27

28 Hjelpetiltak: Hjelpetiltak er det vanligste tiltaket i barnevernet. Hjelpetiltak kan være f.eks. økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, råd og veiledning, besøkshjem/avlastningshjem, poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller hjelp til bolig. I enkelte tilfeller vil et hjelpetiltak innebære plassering utenfor hjemmet (fosterhjem eller institusjon). I slike tilfeller har ikke barnevernet overtatt omsorgen for barnet selv om barnet ikke bor hjemme hos foreldrene. Hjelpetiltak er frivillige tiltak og et høyt antall barn på hjelpetiltak trenger ikke å bety at det er mange barn som har svært problematiske oppvekstsvilkår. Det kan også tyde på at kommunen det gjelder satser mer på barnevernets rolle som forebyggende aktør enn andre kommuner. Omsorgstiltak: Når et barn er på omsorgstiltak betyr dette at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Omsorgsovertagelse avgjøres alltid i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I fylkesnemnda møter alle parter i saken, som regel representert med egne advokater. Omsorgsovertakelse innebærer at barnet blir plassert utenfor foreldrehjemmet. (SSB, 2017) Barnevernstjenesten har rett og plikt til å starte undersøkelse når det er rimelig grunn til å tro at barn lever under forhold som gjør det aktuelt med tiltak etter lov om barnevernstjenester. Loven sier videre at undersøkelser skal skje snarest mulig, og senest innen 3 måneder. (SSB, 2017) 28

29 5 Deltakelse og innflytelse 29

30 Introduksjon Deltakelse i organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige for samvær med andre, og gir andre erfaringer og læringsbetingelser enn f.eks. skole og jobb. Innflytelse og medvirkning er verdier det norske demokratiet er bygd opp under, og som er viktig for at folk skal føle tilhørighet og respekt. Nøkkelpunkter Kultur og fritid: Politikk: Det er mange ulike fritidstilbud til barn og unge Ski. Idrett er den mest populære organiserte fritidsaktiviteten. 63 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at de deltar på organisert idrett minst en gang i uken Det har vært en jevn økning i besøket på Rådhusteateret siden kulturavdelingen fikk nøkkelen i 2003 Ski bibliotek er den største uformelle møteplassen i kommunen. I 2016 hadde Frivilligsentralen over 120 frivillige, og den frivillige innsatsen utgjorde 7 årsverk. Aktiv på Dagtid og 60+ er mye brukt Ski hadde lavere valgdeltakelse i 2015 enn i 2011 i både kommunevalg og fylkestingsvalg 30

31 Kultur og fritid Organiserte fritidsaktiviteter som idrett, korps og fritidsklubb fyller flere viktige funksjoner i barn, unges og voksnes liv. De er sosiale møteplasser der vennskap knyttes, nettverks bygges og sosiale ferdigheter utvikles (Bufdir, 2015). Idrett Idrett er en populær organisert fritidsaktivitet i Ski. 60 prosent av ungdomsskoleelevene i kommunen oppgir at de er aktive minst en gang i uken gjennom et idrettslag (Ungdata, 2015). Besøk på klubbene Antall brukere 2009: Antall brukere 2013: Besøket totalt er nesten uforandret, men besøket har dreid fra ordinær klubbvirksomhet til ulike turer og arrangementer. Dette kan være Lan, Nattåpent, ulike ball og fester arrangert i samarbeid med skole/foresatte. Juniortilbudet er fortsatt det best besøkte sett i forhold til antall åpningsdager. Bruk av rådhuset Det har vært en jevn økning i besøket på Rådhusteatret helt siden kulturavdelingen fikk overlevert nøkkelen i De siste årene har aktivitetsnivået vært svært høyt og helt på grensen av hva som er mulig med dagens ressurser. Det er i hovedsak lokale aktører som bruker huset og det skal også være profilen i framtiden. Sammenlignbare tall fra andre kulturhus er ikke helt enkelt da kulturhusene i regionen er veldig forskjellige både i måten det telles på, men også med tanke på hvilke funksjoner kulturhusene inneholder. Antall besøkende kan for eksempel baserer seg på telling i døra. Med et hus hvor kino, bibliotek, kulturskole og kulturhus er samlet om samme inngangsdør, vil tallene bli mye høyere. Rådhusteateret har i 2016 vært under restaurering, og kommunen fikk overlevert nøkkelen til de nyoppussede lokalene i mai Antall besøkende: Kulturskole Kontra Kulturskole er Ski kommunes kulturskole og har nær 500 elever og over 30 ansatte. Det arrangeres mer enn 30 konserter i løpet av året og man opptrer ofte på institusjoner i Ski. Det drives også tiltak for mennesker med spesielle behov, Noas Ark. Skolen har en musikkterapeut ansatt. Ski kommune er blant de dyreste kulturskolene i landet med en årspris på 4000 kr pr elevplass. 31

32 Ski har desidert færrest elever i kulturskolen sammenlignet med nabokommunene (8 %). I 2016 var tallene i prosent av elevtallet i grunnskolen: Oppegård 16,8 %, Frogn 14,5 %, Ås 24,2 %. Antall barn og unge på venteliste til kulturskolens tilbud har sunket betraktelig de siste årene, fra 9,7 % i 2012 til 3,6 % i Bibliotek Biblioteket skal være en uavhengig møteplass. Dette er nedfelt i Lov om folkebibliotek. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1. Målsetting. «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Ski Bibliotek utgjør den største uformelle møteplassen i kommunen. Tilbudet er gratis og derfor et lavterskeltilbud. Biblioteket er plassert der folk ferdes i dagliglivet, sentralt og lett tilgjengelig. Tabellene viser at besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5 årsperiode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Selvbetjening av inn og utlån er implementert. Gode åpningstider er avgjørende for at for at biblioteket skal videreutvikles som en attraktiv kultur og kunnskapsarena. 32

33 Antall besøk pr innbygger på biblioteket har holdt seg relativt stabilt de siste årene, det samme med antall årsverk pr innbygger. Frivillighet og frivillig arbeid Frivillighet er alt ubetalt ikke obligatorisk og samfunnsnyttig arbeid et individ, en gruppe eller en organisasjon utfører utenfor egen husholdning. Internasjonalt ligger Norge på topp når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som deltar i slikt arbeid. Frivilligsentralen i Ski driftes med midler fra Kulturdepartementet og Ski kommune, i en gitt fordeling 60/40 et budsjett som drives i balanse. Budsjettramme 2016 fra departementet dekker leder av frivilligsentralen (70 % stilling). Kommunestyret innvilget 9.desember 2015 midler til 50 % fast stilling f.o.m. år Frivilligsentralen hadde om lag 100 enkeltpersoner som faste frivillige i løpet av I tillegg kommer om lag 20 gode samarbeidspartnere fra lag, foreninger, næringslivet, det offentlige som skoler og virksomheter i kommunen. Elever fra Drømtorp videregående skole har bidratt ved sentralen til gitte oppgaver og oppdrag, det samme med elever fra ungdomsskolen i faget «innsats for andre» Den frivillige innsatsen fra sentralen utgjorde i 2016 vel 7 årsverk. 33

34 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Ski 3, Ås 3, Frogn 3, Oppegård Kommunale driftsutgifter til kultursektoren og kommunale tilskudd til frivillige organisasjoner i Ski, Frogn, Ås og Oppegård pr (AFK, 2017). Frisklivssentral I april 2011 ble Frisklivssentralen startet opp som en del av prosjekt fysisk aktivitet med en ansatt i 100 % stilling til å utvikle tilbudet, og starter Frisklivssentralen i ordinær drift. I 2013 flyttes Frisklivssentralen fra Ski rådhus til Waldemarhøy, og høsten 2014 utvides antall stillinger til 3 ansatte i 100 % stilling. Målgruppen for frisklivssentralen er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Tiltakene retter seg hovedsakelig mot innbyggere i Ski kommune. Kurs retter seg mot innbyggere i Follo kommunene: Frogn, Oppegård, Nesodden, Ås og Enebakk. Frisklivssentralen i Ski har et forebyggende fokus, der tiltakene kan benyttes som tidlig innsats for å forebygge eller begrense utvikling av sykdom. Samtidig kan våre tilbud gi kunnskap og ferdigheter som bidrar til å mestre det å leve med sykdom og helseplager. Flere tiltak kan være aktuelt for personer med kronisk sykdom eller langvarig sykmelding. Frisklivssentralen kan benyttes som tjeneste eller støttespiller før, parallelt eller etter bruk av tjenester i spesialisthelsetjenesten. Frisklivssentralen Ski setter seg hvert år inn i oversikt over helsetilstand for Ski kommune. De kan gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. 34

35 Frisklivsresept: Totalt antall henvist til Frisklivssentralen I peridoden År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År Figuren viser totalt antall henviste personer fra ). Av de 121 henviste i 2016 er 24 henvist med frisklivsresept ung (under 18 år) Antall henvendelser til Frisklivssentralen øker hvert år, og spesielt for 2016 og hittil i 2017 er økningen av henvendelser fra unge under 18 år. Dette er ofte familier med komplekse og sammensatte behov hvor det kreves mye ressurser for å kunne gi best mulig hjelp. For å imøtekomme behovet er det behov for å jobbe tverrfaglig og samarbeide tett med miljøarbeidertjenesten og Familiens hus, i enda større grad enn i dag. Kurs som holdes av Frisklivssentralen er Kurs i mestring av belastning (KIB), Kurs i mestring av depresjon (KID, i samarbeid med miljøarbeidertjenesten), røykesluttkurs, ulike Kostholdskurs og livsstilskurs, Liv og Røre for overvektige barn og deres familier. I tillegg arrangeres det årlig flere dagsseminarer med ulike temaer. Aktiv på dagtid og 60 Pluss Aktiv på dagtid gjennomføres i et samarbeid mellom Ski IL Alliansen, Akershus idrettskrets og Ski kommune v/frisklivssentralen. Andre samarbeidspartnere i tiltaket er: Plexusklinikken, Friskis & Svettis, Frivilligsentralen og Avancia. Aktiv på dagtid er for personer år, som bor i Ski kommune og mottar stønad fra NAV. 60 Pluss arrangeres av samme gruppe som Aktiv på dagtid, og er for personer over 60 år som bor i Ski kommune Antall deltakere i APD og 60 Pluss Figuren viser antall deltakere i Aktiv på dagtid og 60 Pluss fra

36 Idrettsanlegg og anleggsdekning Ski kommune har et godt tilbud av idrettsanlegg til sine innbyggere og har en god anleggsdekning. Tabellen viser dekningsgrad for Ski kommune og kommunene vi sammenligner oss med pr Ski Ås Frogn Oppegård Antall anlegg Fotball kunstgressbaner Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Antall anlegg Svømmebassenger 12,5 m og større Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Antall anlegg Ishaller Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Antall anlegg Spilleflater idrettshall Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg (AFK, 2017) 36

37 Politikk Valgdeltakelse i (prosent) ved siste fem kommunestyrevalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var den høyeste valgdeltakelsen siden 1999 med 66,9 %, før den i 2015 sank til tidligere nivå (63,1 %). Ski har hatt lavere valgdeltakelsen de siste fem kommunestyrevalg når vi sammenlikner med Frogn og Oppegård, Ås har de siste tre valgene hatt lavere valgdeltakelse enn Ski. Fylkestingsvalg Valgdeltakelse (i prosent) ved siste fem fylkestingsvalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var den høyeste valgdeltakelsen siden 1999 med 63,8 % før den i 2015 sank til tidligere nivå (60,7 %). 37

38 Innvandrere og valgdeltakelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret. Ved kommunestyre og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret (AFK, 2015). Det er ikke tall på lokalt nivå for valgdeltakelse blant innvandrere, men tallene i tabell 9 viser status i Akershus fylke, sammenlignet med Oslo og landet. Valgdeltakelse blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn ved kommunestyrevalget og fylkesvalget i 2011 og stortingsvalget i Prosentandel fordelt på menn og kvinner i Akershus fylke, Oslo kommune og hele landet (AFK, 2015) 38

39 6 Miljøfaktorer 39

40 Introduksjon En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Alt fra drikkevannskvalitet, støy, luftkvalitet, radon, tilgang til grøntområder og trygg skolevei. Inkludert i miljøfaktorer er også sosialt miljø, som for eksempel trivsel, sosial støtte, vold og kriminalitet. Nøkkelpunkter Fysisk, kjemisk og biologisk miljø Sosialt miljø Vold og kriminalitet 53 prosent av alle innbyggere i Ski har trygg tilgang til rekreasjonsarealer viser tall fra 2011 Universell utforming er et definert prioritert område Ski har flere ulike anlegg og områder for friluftsliv og uorganisert aktivitet, og ulike utendørs idrettsanlegg Ski har store ressurser skog, vann og landbruksområder. Innen kommunen er det ca. 170 km rødmerkede skiløyper, et stort antall umerkede stier, sykkelstier og fiskevann. Drikkevannskvaliteten i Ski er god. Det er ikke gjennomført kartlegging av luftforurensning for hele kommunen, så en fullstendig oversikt finnes ikke Ski tilhører landsgjennomsnittet og hovedtrendene på det meste av resultatene fra Ungdata undersøkelsen som er gjennomført i Norge. De fleste barn og unge i Norge har både godt forhold til foreldrene, nære og fortrolige venner, og noen å være sammen med på fritiden Undersøkelsen Ungdata viser at flere ungdommer i Ski er plaget av fysiske helseplager enn de andre kommunene som deltok i Ungdata Den nasjonale Ungdata resultatene viser at det er systematiske forskjeller i ungdomshelse når man sammenligner kjønn og sosioøkonomisk status Undersøkelsen Ungdata viser at det store flertallet av ungdommene i Ski opplever det som trygt å ferdes i nærområdet sitt. Flere ungdommer enn landsgjennomsnittet oppgir å ha en fortrolig venn I Ungdataundersøkelsen svarte 3 prosent av ungdommene i Ski at de har blitt slått av en voksen 5 ganger eller mer Forebygging av vold i nære relasjoner er et satsningsområde i Ski kommune 40

41 Fysisk, kjemisk og biologisk miljø Faktorer som bidrar til å øke fysisk aktivitet i nærmiljøet Folk kan ikke tvinges til å bevege seg, men kommunen kan gjøre omgivelsene mer inviterende. Det handler ikke bare om å være fysisk aktiv, men om selve opplevelsen av å være i natur og grønne områder. Studier viser at det viktigste «idrettsanlegget» for fysisk aktivitet er turstier og turløyper. Det er en utfordring å beholde og utvikle gode aktivitetsmuligheter samtidig som fortetting og befolkningsvekst øver press på arealene. Avgjørende faktorer som fremmer aktivitet er: tilgang til rekreasjonsområder i nærmiljøet (se tabell 10), omgivelsene føles attraktive og trygge, brøyting og strøing av turveier (vinter), informasjon om turmuligheter/kart over turområder, noen å være sammen med, opplevelsesmuligheter langs veien, belysning, fravær av trafikk og støy, skilting/merking av stedsnavn og avstand, universell utforming, fortau, oppdeling og merking for sambruk (ski, sykkel, gående), søppelkasser for hundeposer og søppel, benker, bord m.m. (Thorén og Vistad, 2015). Andel bosatt med trygg tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng i 2011 (AFK, 2014) Nærhet til turterreng, rekreasjonsområder og lekeplasser Tilgang og nærhet til områder å være fysisk aktive i er viktig for alle aldersgrupper, og særlig for barns fysiske og motoriske utvikling. I snitt faller bruken av et grøntområde faller med 56 prosent når det ligger lengre unna egen bolig enn 500 meter. For barn i 5 6 års alder skjer lek og uorganisert aktivitet i fritiden mindre enn 100 meter fra hjemmet. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca. 10 min. I praksis betyr dette maks 400 meter for barn og eldre. For funksjonshemmede barn og voksne vil også grad av fysisk tilrettelegging eller universell utforming av anlegget være avgjørende for bruken. Korte avstander mellom bolig, arbeid og private og offentlige tjenester og service, samt god infrastruktur med gang og sykkelveier er en forutsetning for å øke hverdagsaktiviteten. Sykkel brukes oftest når avstanden er mellom 500 meter og 4 km, og vi går oftest til fots når avstanden er under 2 km. I tillegg vil andre forhold som topografi, fysisk tilrettelegging, tilgjengelighet til bil og kollektive transportmidler og egen helse spille inn (AFK, 2014, s.43 44). Figuren viser i snitt hvor langt fra hjemmet personer i ulike aldersgrupper går på 10 minutter (Departementene, 2004). Områder for friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv blir ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet blir vurdert i alle arealsaker som 41

42 blir behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Ski kommune har store utmarksarealer og prisbelønte friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Mål i kommuneplanen: Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Innen kommunen har vi: Ca. 170 km rødmerkede skiløyper (ca. 150 km blir preparert). Føremelding på telefon og Web. Ca. 100 km merkede sykkelstier starter i boligområdene og går langt til skogs Et stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, P plasser, kanovann mm. Over 30 vann med tilhørende vassdrag 13 fiskeslag innen kommunen Kart: Fiskekart, flere turkart for Sør og Østmarka tilgjengelig på bokhandel, Lokale turkart for fire boligområder i Ski, 10 barnevognturer til skogs kart tilgjengelig på Frivillighetssentralen Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av flerårige driftsavtaler med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ny avtale ble inngått i Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomfører hvert år flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hvert år vedlikeholdes eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder får nesten årlig en ansiktsløftning, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Nesten halve Ski ligger innenfor Markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomfører årlig flere tilsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. oppsyn/registrering/ rydding på Langen. Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i alle saksfremlegg og i den politiske prosessen. Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen er i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken blir også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. Ny Follobane, ny E

43 Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka. Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. OFA`s fiskekort for Østmarka kan kjøpes via Inatur eller via SMS. Hvert år blir det satt ut mange ørretyngel og flere vann i Krokholmarka blir kalket med helikopter alt for å gjøre fiskevannene attraktive. Det populære Fiskekart for Ski kan fortsatt fås gratis i rådhusets resepsjon. Her får du full oversikt over tilbudet i Ski. Fiskekart for Ski ligger også på kommunens hjemmesider. Trygg skolevei Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige. Trygge skoleveier skal prioriteres både i den lokale trafikksikkerhetsplanen og i kommunens innspill til prioriteringer knyttet til fylkesveier. Dette er et arbeid som tar tid og mye arbeid gjenstår. Det er lærerkontakt for trafikk, som tilrettelegger arbeidet med trafikksikkerhet i den enkelte skole. Arbeidet vektlegger opplæring teoretisk og praktisk, holdningsskapende tiltak og praktiske ferdigheter. I 2014 ble «Barnetråkk» i Ski kommune gjennomført. «Barnetråkk» er en digital registreringsmetode som viser hvordan barn og unge beveger seg i sitt nærmiljø, deriblant skoleveien. Registreringen skal blant annet brukes planarbeid knyttet til regulering. I 2016 ble «prosjekt morgenfugl» iverksatt. Dette er et samarbeidsprosjekt med blant annet Frivilligsentralen der frivillige står trafikkvakter ved risikoutsatte overganger hver morgen. Utsatte skoleveier Trafikksikkerhet skal ha høy prioritet både på kommunale og fylkeskommunale veier. Trygge skoleveier skal prioriteres (i kommunal trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan ). Den tverrfaglige gruppen Barn på skolevei vurderer jevnlig tiltak for å sikre trafikksikkerheten til skoleelever, herunder behov for skyss. Gruppen ledes av skolefaglig rådgiver i Skole og barnehageavdelingen, og består videre av representant for politiet i Follo, rådgiver i kommunalteknisk avdeling, representant for rektorene og folkehelserådgiver i Ski kommune. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski kommune ble i 2016 kåret til årets trafikksikkerhetskommune. Deler av prispengene vil i 2017 bli brukt til et prosjekt knyttet til et prosjekt som vil kartlegge trafikksikkerheten ved transport på fritiden. Drikkevannskvalitet I Norge er drikkevannsforsyningen i stor grad basert på bruk av overflatevannkilder (innsjøer og 43

44 elver) i, og disse kan være utsatt for mikrobiell forurensning, det vil si bakterier, virus og parasitter fra mennesker, varmblodige dyr og fugler (FHI, 2015). Ledningsnettet er i dag det svake punktet til vannverkene. Mer enn om lag 31 prosent av alt vannet lekker ut før det når forbrukerne. Det er langt mer enn i de fleste land Norge ellers sammenliknes med (FHI, 2015). Drikkevann til Ski kommune kjøpes fra Oslo. Ski kommune utfør regelmessig kontroll av drikkevannskvaliteten. Drikkevann; tilfredsstillende resultater, hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet i prosent. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017) Elektromagnetisk stråling Hafslund Nett sørger for strøm til 1,5 millioner mennesker i tre fylker (Oslo, Akershus og Østfold). Innen 2040 vil innbyggertallet i Oslo, Akershus og Østfold øke med en halv million og Oslo er blant byene i Europa med høyest befolkningsvekst. En økning med flere tusen nye innbyggere i vår region hvert år krever at Hafslund Nett stadig må oppgradere og bygge ut strømnettet i regionen (Hafslund Nett). Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for høyspentanlegg så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien som er 200 mikrotesla (µt). I dagliglivet vil ingen bli eksponert for verdier i nærheten av grenseverdien. Typiske verdier i boliger som ikke er i nærheten av høyspentanlegg et 0,1 0,01 µt. Verdiene rett under de kraftigste høyspentlinjene vi har i Norge kan komme opp i µt, og i enkelte tilfeller noe høyere tett inntil store transformatorer. Det er et generelt strålevernsprinsipp å unngå all unødig eksponering. Samlet har befolkningsundersøkelser vist at barn som vokser opp nær høyspentlinjer hvor magnetfelt i snitt over året er rundt 0,4 µt eller mer kan ha økt risiko for å utvikle leukemi. Denne sammenhengen er ikke bekreftet med celle og dyreforsøk, noe som er helt nødvendig for å kunne konkludere med at det er en sammenheng (Statens strålevern, 2014). Radon Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluften gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Byggegrunnen er den viktigste kilden til forhøyede radonkonsentrasjoner inne. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Det er på landsbasis anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 av totalt 3000 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. 44

45 Figuren nedenfor viser radonintensitet i grunn for Ski kommune: Universell utforming Universell utforming betyr at bygg, uteområder etc. skal være tilgjengelig for alle, uansett en har nedsatt syn, hørsel eller gangfunksjon. Ressursgruppen for universell utforming i Ski kommune jobber for å sikre en tydelig felles kompetanse om universell utforming i flerboligbygg i Ski kommune, samt gjøre et forarbeid for å imøtekomme kravet om at alle kommunale formålsbygg skal være universelt utformet innen I sentrum pågår også mye anleggsarbeid, og det vil være viktig at området er tilgjengelig for alle i byggeperioden. Miljøbelastninger virker sammen Opplevelsen av en gitt miljøbelastning i bomiljøet påvirkes av hvilke andre miljøbelastninger som er til stede. Dersom et bomiljø er utsatt for flere typer miljøbelastninger, ser det ut til å være en negativ forsterkende effekt mellom disse, som gjør at opplevelsen av hver enkelt belastning er sterkere enn om den opptrådte alene. Dette er noe man bør være oppmerksom på ved planlegging (Miljødirektoratet, 2014, s. 77). Sosialt miljø Sosialt miljø handler om faktorer som livskvalitet, trivsel, sosial støtte og ensomhet. Livskvalitet Å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement. Sosial støtte Innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. 45 Ensomhet Å oppleve et savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet kan ses som et mål på om personene føler seg inkludert i nærmiljøet og har et kontaktnett som man opplever som tilfredsstillende.

46 Barndom og unge år utgjør en særlig viktig periode, fordi god livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, og fordi man her legger grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse. Trivsel i tenårene forutsier også bedre helse og mindre risikoatferd i voksen alder (FHI, 2015). De fleste barn og unge i Norge har både godt forhold til foreldrene, nære og fortrolige venner, og noen å være sammen med i fritiden. Likevel er det mange, særlig jenter, som opplever ensomhet (Bufdir, 2015). Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, der ungdom over hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved deres liv og livssituasjon. Ungdata gir en oversikt over den lokale oppvekstsituasjonen. NOVA rapporten fra 2014 er basert på Ungdata undersøkelsen gjennomført av over ungdomsskoleelever på trinn (13 16 år) fra 260 kommuner. Ungdata undersøkelsen ble sist gjennomført i Ski kommune i

47 Relasjon med foreldre og venner: Svar fra ungdomsskoleelever (begge kjønn), 2015 (NOVA, 2015) Ungdommenes opplevelse av eget nærmiljø: Svar fra ungdomsskoleelever (begge kjønn) i Ski, 2015 (NOVA, 2015). Ungdommenes bruk av fritiden: Svar fra ungdomsskoleelever (begge kjønn) i Ski, 2015 (NOVA, 2015). 47

48 Ungdommenes opplevelse av egen helse: Svar fra ungdomsskoleelever (begge kjønn) i Ski, 2015 (NOVA, 2015). Tallene er et utdrag blant mange parametere og gir ikke alene hele bildet av hvordan ungdommene har det i Ski. Utdraget er ment til å peke på det sosiale miljøet blant ungdommene. De nasjonale resultatene fra 2015 viser at Ski tilhører landsgjennomsnittet og hovedtrendene på det meste. Når det gjelder tallene for daglige fysiske helseplager, oppgir 16 % av respondentene at de opplever dette, som er 3 % høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er ikke et veldig stort avvik, men kan være verdt å merke seg med tanke på at Ski kommune skårer dårligere enn landsgjennomsnittet på muskel og skjelettplager på folkehelsebarometeret. Sosial ulikhet De nasjonale Ungdata resultatene viser at det er systematiske forskjeller i ungdomshelse når man sammenligner kjønn (gutter og jenter) og ulik sosioøkonomisk status (NOVA, 2015, s. 2 4). Ungdommer som vokser opp med lav sosioøkonomisk status, viser tendenser til dårligere relasjon mellom foreldre og ungdom, mindre aktive i idrettsaktiviteter, blir oftere mobbet, føler seg ikke tilpass på skolen og bruker mer tid foran skjerm (TV, PC osv.). Mange innvandrere tilhører gruppen med lav sosioøkonomisk status, og jenter har en tendens til å påvirkes mer av sosial ulikhet enn gutter. En studie ved Folkehelseinstituttet viser at barn i årsalderen med innvandrerbakgrunn meldte i dobbelt så stor grad om emosjonelle plager sammenlignet med andre medelever. 14 prosent av barna med innvandrerbakgrunn hadde en skåre på emosjonelle problemer som betegnes som «høyt nivå av emosjonelle problemer». Seks prosent av barna uten innvandrerbakgrunn hadde en slik skåre (FHI, 2015). Ensomhet Når det gjelder befolkning over 16 år, så har vi ikke tall fra Ski. Nasjonale tall viser at de som bor alene, kvinner, personer med dårlig helse eller manglende yrkestilknytning oftere er ensomme enn andre. I tillegg er ensomhet mer utbredt i grupper med lav utdanning, sammenlignet med andre utdanningsgrupper. At unge mennesker er utsatt for å oppleve ensomhet, bør få mer oppmerksomhet. Mobbing, sosial utstøting og ensomhet blant unge kan gi langvarige skadevirkninger, som depresjon, angst og psykiske plager (SSB, 2009). 48

49 Vold og kriminalitet Lovbrudd anmeldt For landet som helhet, ble det i 2016 anmeldt lovbrudd (SSB statistikkbank, 2017). Lovbrudd anmeldt i Ski, etter lovbruddstype i periodene , og Lovbrudd anmeldt per 1000 innbyggere (årlig gjennomsnitt) (SSB statistikkbank, 2017). Etter trafikkovertredelser er det ruskriminalitet som øker mest i Ski kommune. Vinningskriminaliteten har også økt i kommunen siden Bruk av statistikk over anmeldte lovbrudd fordelt etter gjerningskommuner må ta høyde for at det kan være store variasjoner på dette detaljeringsnivå, spesielt for de kommunene og lovbruddsgruppene som har få tilfeller. Trygghet i nærmiljøet Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn foreldrene. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for denne aldersgruppens velferd. Ungdata viser at det store flertallet av ungdommene i Ski opplever det som trygt og ferdes i nærområdet sitt (NOVA, 2015). Seksuelle overgrep Det kan ikke vises til tall fra Ski om dette temaet, men det er ingen grunn til å tro at Ski ikke tilhører den samme statistikken som resten av landet. Nasjonale tall viser at 15 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Jenter er langt oftere utsatt enn gutter. Uønsket seksuell kontakt omfatter et stort spenn av typer overgrep som av forskere beskrives som mild krenkelse, seksuell trakassering eller seksuell vold. I løpet av ungdomstiden vil mange, spesielt jenter, oppleve uønsket seksuell beføling. Fem prosent av norske kvinner rapporterer at de har blitt voldtatt før fylte 18 år. Mer enn én av fem kvinner oppgir å ha blitt utsatt for en form for seksuelt overgrep før fylte 18 år. Også blant menn opplevde en betydelig andel, nesten én av ti, å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Tre av ti seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge. Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å 49

50 bli utsatt for tilsvarende hendelser som voksne. Mellom 98 og 100 prosent av voksne som forgriper seg på jenter er menn, avhengig av type overgrep. Seksuelle overgrep mot barn og unge blir som regel ikke anmeldt. Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske plager. Andre negative konsekvenser er sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker og aggresjonsproblemer (Bufdir, 2015). Vold i nære relasjoner Forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag. Fem prosent av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre. Like mange kvinner og menn, 17 prosent, har blitt utsatt for vold fra samlivspartner. For mennenes del var dette stort sett mindre alvorlig vold. Mens litt over ni prosent av kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold, gjelder det samme for to prosent av mennene. Det samme gjelder for voldtekt, ni prosent av kvinnene og litt under to prosent av mennene har blitt voldtatt i løpet av livet (NKVTS, 2016). Ungdata undersøkelsen (2015) i Ski viste at 3 % av ungdommene svarte at de har blitt slått av en voksen 5 ganger eller mer (lik fordeling på gutter og jenter). Kun 32 % av jentene og 17 % guttene som svarte at de har blitt slått av en voksen 5 ganger eller mer hadde prøvd å si fra til noen om at de har blitt utsatt for vold fra en voksen i familien. Av de som hadde prøvd å si fra til noen svarte 17 % av jentene mot 27 % av guttene at de hadde blitt tatt på alvor. Dette viser at kun et mindretall av barn og unge som er utsatt for vold sier i fra og får hjelp. Omfangsstudier fra de nordiske landene indikerer at minoritetsetniske barn er noe mer utsatt for vold i hjemmet enn majoritetsetniske barn (Sommerfeldt m.fl., 2014). Nedenfor følger statistikk over tall fra barnevernet i Ski kommune, tall over registrerte anmeldelser ved Follo politidistrikt som gjelder vold i nære relasjoner for bosatte i Ski kommune, samt antall kvinner og barn ved Krise og incestsenteret i Follo som er bosatt i Ski kommune. I 2015 utgjorde voldssakene hos barnevernet Barnevernet % av totalt antall bekymringsmeldinger. Tall Totalt antall bekymringsmeldinger fra barnevernet viser en betydelig økning i Vold mot barn eller mellom foreldre saker som omhandler høy grad av konflikt Høy grad av konflikt hjemme hjemme og det er også en økning av psykisk Psykisk mishandling 4 13 mishandling. Høy grad av konflikt kan skjule Tvangsekteskap 1 2 vold Seksuelle overgrep 1 1 Follo Politidistrikt Registrerte anmeldelser i Ski kommune Krise og incestsenteret i Follo Kvinner fra Ski kommune Barn fra Ski kommune Menn 2 Overgrepsmottaket i Oslo (personer tilhørende Ski) Antall personer Kilde: Barnevernet i Ski, Follo politidistrikt og Krise og incestsenteret i Follo 50

51 Antall dagbrukere øker og kvinner utsatt for psykisk vold utgjør den største gruppen. Ikke etnisk norske kvinner er overrepresentert på Krise- og incestsenteret i Follo. Av 75 kvinner var 44 utenlandske og av 76 barn var 45 utenlandske. En årsak kan være at utenlandske kvinner har mindre nettverk Kvinner Menn Barn Antall beboere kommunevis fordelt fra Follo i 2015 på Krise og incestsenteret i Follo. Kilde: Follo politidistrikt og Krise og incestsenteret i Follo. Vold mot eldre: Det anslås nasjonalt at mellom 4 og 6 % av befolkningen over 65 år utsettes for vold eller andre former for overgrep årlig. Det foreligger ingen lokale tall, men det er sannsynlig at Ski ikke skiller seg ut fra resten av landet. Studier viser at eldre med lite sosialt nettverk er mer utsatt for vold. Sosiale kontakter og nettverk blir ytterligere redusert ved å leve i en voldsrelasjon. Både sykelighet og dødelighet øker dramatisk for eldre som utsettes for overgrep og vold. (Kilde: NKVTS 2007). Forebygging av vold i nære relasjoner er ett av satsningsområdene i Ski kommune. I 2016 ble stillingen som Familievoldskoordinator økt fra 50 % til 100 %. Familievoldskoordinatoren jobber bredt ut mot alle avdelinger og virksomheter i kommunen, og har også et tett samarbeid med blant annet krisesenter og politi. 51

52 8 Skader og ulykker 52

53 Introduksjon For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes. De medfører også betydelige kostnader for samfunnet, både nasjonalt og lokalt. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Muligheten for å forebygge er god og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet (Helsedirektoratet, 2013 s. 23). Nøkkelpunkter Brannulykker: Drukningsulykker: Personskader: Trafikkulykker: I 2016 hadde Ski flest boligbranner sammenlignet med Ås, Frogn og Oppegård. I 2015 var det tre drukningsulykker i Akershus fylke, og i 2016 var tallet fem Statistikk for «voldsomme dødsfall» (ulykkesdødsfall, selvmord og drap) viser at Ski ligger langt lavere enn resten av landet, men høyere enn Ås Det var en økning i antall hoftebrudd i Ski kommune fra 2015 (45 brudd) til 2016 (52 brudd). De aller fleste trafikkulykkene i Ski skjer langs europaveier og fylkesveier. Trafikkbildet i Ski sentrum var utfordrende i 2016 og vil fortsette å være det fremover på grunn av ombygging av området rundt Ski stasjon og stengte veier med omkjøring Arbeidsulykker I Akershus og Østfold var det 3 arbeidsulykker som førte til død i Arbeidsulykkene skyldtes sammenstøt/påkjørsel (1) og klemt/fanget (2). Lite tallmateriell medfører at arbeidsulykker oppgis for region (Arbeidstilsynet). Det er ikke kommunale data på arbeidsskader, samtidig som arbeidsskader er et område med betydelig underrapportering (Statens arbeidsmiljøinstitutt). Selvstendig næringsdrivende har ikke plikt til å tegne yrkesskadeforsikring hverken for seg selv eller andre familiemedlemmer som arbeider uten å være ansatt (gjelder bl. bønder med familie). Arbeidstilsynet mottar derfor i praksis få meldinger om yrkesskader fra landbruk og enkeltpersonforetak. Oversikt over yrkesskader basert på yrkesskademeldinger til NAV er midlertidig fjernet fra Arbeidstilsynets nettsider. Dette på grunn av at kvaliteten på statistikken har vært så mangelfull at den kan gi et misvisende bilde av skadesituasjonen og utviklingen inne yrkesskader (Kilde: Arbeidsdirektoratet). Brannulykker Ski var den kommunen med flest boligbranner sammenlignet med Follo kommunene i

54 Tabellen viser ikke antall branner sett i forhold til antall boliger i hver kommune, og det er derfor vanskelig å sammenligne tallene for de ulike kommunene. (DSB, 2017) Nasjonale tall viser at det er flere faktorer som er koblet til økt risiko for brann: Årstid: Ca. 60 prosent av dødsbrannene skjer om vinteren, mot 40 prosent i sommerhalvåret Tidspunkt: Lørdag og søndag, om natten og juleuka Type bolig: 60 prosent omkom i enebolig, 7 prosent i rekkehus og 33 prosent i blokk/leilighet i perioden Kjønn: I gjennomsnitt døde 39 menn og 21 kvinner i brannulykker per år i perioden (FHI, 2014, s. 51) Brannskader forekommer langt oftere i den yngste delen av befolkningen. Tall viser at omkring 55 prosent av pasientene med brannskader er under 25 år, og hele 30 prosent er under 5 år Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Selv om personer over 70 år kun utgjør om lag 11 % av befolkningen, er over en tredjedel av dem som omkommer i brann i denne aldersgruppen. Dødshyppighet i boligbranner hos personer på 70 år og mer er omtrent 4,5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er forventet at antallet personer over 70 år vil fordobles frem mot Å forebygge at flere eldre omkommer i brann som følge av denne utviklingen, vil være en viktig utfordring i årene fremover (Kilde: Follo brannvesen, 2016). Ski kommune har et tett samarbeid med Follo brannvesen om brannforebyggende arbeid. Drukningsulykker Antallet som drukner er ikke stort nok til at det er relevant å se på tall på kommunenivå. Sammenlignet med 1951 har det vært en enorm nedgang i antall drukningsulykker blant menn i alderen år (nasjonalt). Nedgangen har vært størst for ulykker knyttet til sjøtransport. Statistikk fra Norsk folkehjelp viser at det i 2015 var tre drukningsulykker i Akershus fylke. I 2016 var tallet fem (Norsk folkehjelp, 2017). I gjennomsnitt skjer det ca. 92 drukningsulykker per år i Norge (regnet over de siste 10 år, med store variasjoner år fra år) 50 prosent av landets tiåringer kan ikke svømme 200 meter Antallet drukningsulykker har gått ned de siste 30 årene samtidig som vi har fått mer fritid, flere og raskere båter på sjøen og stadig flere vannaktiviteter Land det er naturlig å sammenlikne seg med har færre drukningsulykker enn Norge. I 54

55 Sverige er det i gjennomsnitt 120 som drukner per år fordelt på en langt større befolkning Drukningsulykker rammer menn i langt større grad enn kvinner De fleste drukninger skjer under bading eller ved bruk av båt i alkoholpåvirket tilstand I Norge finnes det ikke en samlet instans med ansvar for å forebygge drukningsulykker (Skadeforebyggende forum, 2015) Personskader Skader og dødsfall som følge av ulykker er en stor utfordring for folkehelsen, og forebygging kan gi en solid helsegevinst i befolkningen (FHI, 2014 s. 3). Ski kommune har de siste år hatt en svært positiv utvikling i personskader behandlet i spesialisthelsetjenesten. Sammenlignet med andre kommuner i Follo, har reduksjonen vært sterkest i Ski, fra et nivå på 12,7 per 1000 til 10.9 personer per 1000 (Kilde: Akershus Universitetssykehus). Voldsomme dødsfall Ulykkesdødsfall, selvmord og drap regnes for å være voldsomme dødsfall. Ski ligger langt lavere enn resten av landet, og det er kun Ås av kommunene vi sammenligner oss med som ligger lavere på statistikken. Tallene for Oppegård er marginalt høyere enn for Ski. Dødelighet, voldsomme dødsfall (ulykkesdødsfall, selvmord og drap) for menn og kvinner i alderen 0 74 år per Figurene viser statistikk for Ski, Ås, Frogn, Oppegård og landet som helhet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Selvmord og selvmordsforsøk Det kan ikke vises til tall for Ski når det gjelder selvmord. De siste 20 årene har forekomsten av selvmord i Norge vært nesten konstant, og ligger omtrent likt med Sverige, Danmark og resten av Europa. Det er rundt 10 ganger så mange selvmordsforsøk som selvmord. Selvmordsforsøk er knyttet til rusmisbruk, livskriser og mental sykdom. Mange selvmord er vanskelige å forklare og er ofte en kombinasjon av mange årsaksforhold. Det er omtrent like mange tapte leveår som følge av selvmord, som for prostatakreft og brystkreft til sammen. Det er en høyere selvmordsrate hos menn med lav utdanning enn for menn med høy utdanning (FHI, 2014, s ). Ulykkesdødsfall 55

56 Totalt dør hvert år i underkant av personer av ulykkesskader i Norge. De viktigste enkeltårsakene til ulykkesdødsfall er transport, fall og forgiftninger. Når man ser på andelen av dødsfallene som skyldes ulykker, er den betydelig høyere blant unge enn eldre. Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for personer under 45 år, og blant menn under 25 år skyldes hele 20 prosent av dødsfallene ulykker. Dødelighet som følge av ulykker har blitt betydelig redusert de siste årene, særlig hos barn, ungdom og unge voksne. Den positive utviklingen i dødelighet skyldes blant annet en kraftig reduksjon i trafikkdødsfall. Eldre mennesker dør hovedsakelig av andre årsaker i aldersgruppen 65 år og eldre utgjør ulykkesdødsfall kun 4 prosent av alle dødsfall. Dødeligheten er høyere for personer med grunnskoleutdanning enn for personer med utdanning fra videregående skole eller universitets og høgskolenivå. Akershus, Sogn og Fjordane, samt fylkene i Midt Norge skiller seg positivt ut fra resten av landet (SSB, 2014, s. 184). Skader Det er vanlig å skille mellom skader som skjer utilsiktet (ulykkesskader) og skader som påføres med hensikt (voldsskader eller selvpåførte skader). Om lag 10 prosent av befolkningen, i underkant av personer, blir behandlet for skader årlig (FHI, 2014, s. 184). Skader forekommer hyppigst blant ungdom og unge voksne, samt i den eldre delen av befolkningen. Etter fylte 80 år øker hyppigheten av skader og dødeligheten pga. ulykker. Menn skader seg oftere enn kvinner fram til omtrent 50 års alderen, deretter blir skader mer hyppig blant kvinner enn menn Bruddskader (særlig i hofte og lår) er en hyppig skadetype for personer over 65 år, ofte på grunn av fallulykker og med benskjørhet (osteoporose) som medvirkende årsak. Vanlige skader blant ungdom er overflate og forstuingsskader, særlig i ankel/fot og hånd/arm. Små barn (0 4 år) er spesielt utsatt for brannskader og skolding. Forgiftningsulykker rammer primært voksne i alderen år. Skadefrekvensen blant voksne med nedsatt funksjonsevne er noe høyere enn blant voksne uten funksjonshemming. Personer med innvandrerbakgrunn: har høyere risiko for ulykker og skader. Både kulturelle og økonomiske faktorer kan ligge bak dette (FHI, 2014, s. 188, SSB, 2015). Ski kommunale legevakt åpnet i 2016 i lokaler ved Ski sykehus. Tilbudet bidrar blant annet til en bedre oversikt over legevakttilbudet til innbyggerne i Ski. Det er ønskelig å samle tilbud innen migrasjonshelse og fallforebygging ved den kommunale legevakten. I tillegg til fastboende i Ski, får legevakten regelmessig henvendelser fra anleggsarbeidere ved Follobanen på grunn av skader av ulik alvorlighetsgrad. Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) I Norge rammes årlig om lag 9000 personer av hoftebrudd gjennomsnittsalder 80 år og 7 av 10 brudd kvinner. Pasienter på sykehjem står for om lag 25 prosent av de 9000 hoftebruddene som skjer i Norge årlig. I det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel kroner hvorav 38 prosent er statens kostnader, 50 prosent dekkes av kommunen og resterende 12 prosent delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter to år er det sannsynlig at totalkostnaden øker til kroner. I tillegg til direkte helsetjenestekostnader kommer kostnader i form av smerter, lidelse, funksjonssvikt, redsel for nye fall, avhengighet og tap av livskvalitet for pasientene samt bidrag og støtte fra familie og venner. Disse kostnadene er vanskelig å tallfeste, men bør av den grunn ikke overses eller underestimeres når det totale kostnadsbildet av hoftebrudd skal vurderes (Hektoen, 2014, s. 7 56

57 8). Tabellen viser forekomsten av hoftebrudd per 1000 i Ski, Ås, Frogn og Oppegård (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Selv om forekomsten av hoftebrudd i Ski er redusert de siste årene, ligger vi fremdeles høyt på statistikken, og statistikk for 2016 viste dessverre en økning i antall hoftebrudd i kommunen fra 45 i 2015 til 52 i 2016 (Akershus universitetssykehus, 2017). Om dette skyldes tilfeldigheter er vanskelig å slå fast. Hoftebrudd i Ski kommune er redusert fra 80 tilfeller i 2013 til 52 tilfeller i Reduksjonen man har sett kan antas å ha sammenheng med det fallforebyggende arbeidet i kommunen som artroseskolen, ulike fallforebyggende grupper og skaderegistrering. Det jobbes for å se på muligheten for å opprette en fallforebyggende poliklinikk i tilknytning til Ski kommunale legevakt. Det vil være viktig både å fortsette og å videreutvikle det fallforebyggende arbeidet i kommunen for å redusere antall hoftebrudd ytterligere. Trafikkulykker I femårsperioden ble det i snitt drept 146 personer per år i trafikken i Norge. Mange av trafikksikkerhetstiltakene de siste årene er innrettet mot å hindre møteulykker og utforkjøringsulykker. 15 fotgjengere og akende og 12 syklister omkom i trafikken i I Ski har de fleste ulykker med personskade skjedd langs europaveier og fylkesveier. Dette er også veier med størst trafikktetthet og høyest kjørehastighet. Uten å trekke for bastant konklusjon viser tabellen også at det sikringsarbeidet som gjennom år er blitt utført langs kommunale veier, har hatt en positiv effekt. Antall skadede fordeler seg på skadegrad og de Veitype Drepte Meget alvorlig Alvorlig Lettere Totalt ulike veityper. Fylkesveier I perioden 2003 til 2012 E har det til sammen E skjedd 288 Private personskadeulykker veier med til sammen 6 Kommunale drepte og 387 skadede i veier Ski kommune. sum Kilde: Kommunal trafikksikkerhetsplan

58 Diagrammet viser hvilke trafikanter som var involvert i registrerte ulykker i Ski og Ås kommune har mye gjennomgangstrafikk, men Ski har flere uhell hvor myke trafikanter er involvert Ski Ås Frogn Oppegård 2015 Det har vært registrert flere ulykker i trafikken i 2015 hos politiet, i forhold til 2013, men det er færre skadde. I 2013 var det Ski Ås Frogn Oppegård ulykker og 52 skadde. Kilde: Follo politidistrikt Bilførere tatt for promillekjøring i 2015 Av de 37 promillesakene er det kun 11 som har bosted i Ski kommune. De som blir tatt med promille skjer ofte etter melding fra andre, eller at politiet oppdager disse. I Follo politidistrikt ble til sammen 174 førere tatt med rus Poststed Kilde: Follo politidistrikt 58

59 9 Helseatferd 59

60 Introduksjon Helsedirektoratet definerer helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan eksempelvis være fysisk aktivitet, kosthold og bruk av tobakk og rusmidler. Helseatferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Kommunen har et viktig ansvar for å legge til rette for at de sunne valgene skal bli de enkle valgene for alle. Folkehelsearbeidet kjennetegnes ved at det er en samfunnsoppgave, og ansvaret hviler ikke på enkeltpersoner alene. Nøkkelpunkter Fysisk aktivitet: Tobakk, alkohol og andre rusmidler: Søvn: Alle barne og ungdomsskolene i Ski har tiltak for fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingstimene, som tur og aktivitetsdager I Ski går eller sykler mange barn og unge til skolene hver dag 88 prosent av ungdomsskoleelevene rapporterer at de gjennomfører fysisk aktivitet slik at de blir andpusten og svett minst en gang i uken, i følge Ungdata undersøkelsen prosent av ungdommene i Ski har vært tydelig beruset det siste året, i følge Ungdata undersøkelsen 2015 Tall fra Ungdata undersøkelsen 2015 viser at 2 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir å røyke daglig 4 prosent av ungdomsskoleelevene i Ski oppgir å snuse daglig 3 prosent av ungdommene oppgir å ha røyket hasj sist år, 14 prosent oppgir å ha blitt tilbudt hasj. Ski kommune har 26 steder med skjenkebevilling Søvnvansker (insomni) er blant de vanligste helseplagene i befolkningen og omtales som et av landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem. Frisklivssentralen i Ski har arrangert flere kurs om søvnvansker 60

61 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er viktig for forebygging og behandling av ulike diagnoser og tilstander. Fysisk aktivitet i skolen Fysisk aktivitet i skolen varier mellom barne og ungdomsskolene i Ski. Alle skolene har tiltak for fysisk aktivitet, som kommer i tillegg til kroppsøvingstimer. Skolene har f.eks. utedager, temadager og aktivitetsdager gjennom skoleåret. Barne og ungdomsskolene i kommunene er opptatt av fysisk aktivitet og betydningen det har for barnas læring og helse. Deltakelse i organisert og uorganisert fysisk aktivitet Ungdata undersøkelsen 2015 ble gjennomført av alle ungdomsskolene i Ski, og ungdommene fikk blant annet spørsmål om fysisk aktivitet. Andelen ungdommer som sier at de trener eller konkurrer i et idrettslag (63 prosent) er høyere enn andelen som sier de sjelden eller aldri deltar i slik aktivitet. Andre aktiviteter som ungdommene svarer at de deltar på er: trening på egenhånd, treningsstudio og annen organisert trening som dans, kampsport e.l. 88 prosent av ungdommene rapporterer at de gjennomfører fysisk aktivitet slik at de blir andpusten og svett minst ukentlig. Svarene fordelt på gutter og jenter viser små forskjeller. Det er litt flere gutter som sier trener eller konkurrer i idrettslag, og flere jenter enn gutter som sier de trener på egenhånd (NOVA, 2015). Sosial ulikhet i fysisk aktivitet Hovedfunnene i levekårsundersøkelsen 2014 (SSB statistikkbank) som trekkes fram er at nordmenn benytter skog og fjell til fotturer og skiturer. Imidlertid bruker en lavere anden enn før tid på fiske, jakte, bær og soppturer. Personer med høyere utdanning er mer aktive enn personer med lavere utdanning. Det ser også ut til at par er mer aktive enn enslige, og dette gjelder spesielt etter fylte 67 år. Par med barn er også mer aktive enn enslige med barn. Nasjonale tall fra levekårsundersøkelsen i 2014 viser en sosial gradient når det gjelder type aktivitet og deltakelse. Dette kan illustreres ved å se på to spørsmål som ble stilt i levekårsundersøkelsen: 1. Har du vært på lengre fottur i skogen eller fjellet? 2. Har du vært på kortere spasertur? Figuren nedenfor viser et tydelig skille mellom hvilke sosioøkonomiske grupper som går fottur i skogen eller fjellet. I motsetning svarte nesten samtlige av de ulike sosioøkonomiske gruppene at de går kortere spaserturer. Faktorer som tilgjengelighet, tilrettelegging og vanskelighetsgrad spiller en avgjørende rolle for hvilke grupper som bruker et område. Det er grunn til å tro at disse tallene også gjelder for Ski. Det viser seg at det aller største hinderet for å være aktiv er mangel på tid, og det gjelder for alle sosiale klasser. Andre hindringer er organisering og utstyr, disse hindringene gjelder i større grad for lavere sosioøkonomiske klasser (Thorén, SSB statistikkbank, 2015). 61

62 Figur 22: Personer som i løpet av de siste 12 månedene har deltatt på ulike friluftsaktiviteter i form av lengre fottur i skogen eller fjellet (prosentandel), etter sosioøkonomisk status. Nasjonale tall fra levekårsundersøkelsen i 2014 (SSB statistikkbank, 2015). Tobakk, alkohol og rusmidler Alkoholkonsum og rusmiddelbruk Totalomsetningen (registrert lovlig omsetning) av alkohol per innbygger 15 år og eldre har økt fra 4,55 liter til 6,75 liter per innbygger i årene 1993 til Denne økningen kan langt på vei tilskrives økningen i omsetningen av vin, og særlig introduksjonene av vin på kartong. Etter 2008 har omsetningen sunket noe igjen, og i 2014 var tallet 6,06 liter. I tillegg til den registrerte lovlige omsetningen kommer også taxfree, handel i utlandet, smugling, privatimport, handel på ferger mv. (Helsedirektoratet, 2015). Serverings og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkesteder i Ski kommune: 26 Serveringstider for alkoholsalg: Alkoholgruppe 1 og 2 (dvs. mindre enn 22 %): kl 06:00 03:00 Alkoholgruppe 3 (brennevin) : kl 13:00 03:00 Serveringstidene følger nå lovens maksimumsgrense, gjeldene fra september 14 Statistikkpublikasjonen Rusmidler i Norge 2014 (Sirus) viser at andelen som drikker og som drikker relativt ofte har økt mest i gruppen over 50 år. Selv om de eldste oppgir at de drikker oftere, er det de yngre som i størst grad drikker seg beruset. Likevel har alkoholforbruket blant ungdom de senere årene gått noe ned. Ungdata undersøkelsen som ble gjennomført i 2015 i Ski, viste at 4 % av ungdomsskoleelevene oppgir å få lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 10 % svarer at de har drukket så mye ved minst ett tilfelle det siste året at de har følt seg «tydelig beruset». De nasjonale Ungdata resultatene viser at ungdom som sliter med psykiske helseplager oftere har vært beruset enn de som ikke har slike plager. Dette gjelder både gutter og jenter (NOVA, 62

63 2014). Tobakksbruk Røyk Røyking øker risikoen for hjerte og karsykdommer, luftveissykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og mange former for kreft, særlig lungekreft. De fleste tilfellene av lungekreft i Norge kunne vært unngått dersom ingen røykte. Når en gravid røyker øker risikoen for blant annet lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, død i ukene rundt fødselen og krybbedød. I Akershus fylke er det 10 prosent dagligrøykere i (SSB, 2017). Fordelt på aldersgrupper, så var det personer i alderen år som hadde flest dagligrøykere (18 prosent) i Blant ungdom og unge voksne i alderen år var det to prosent dagligrøykere i 2015 (Akershus statistikkbank, 2015). Ungdata undersøkelsen 2015 som ble gjennomført i Ski, viser at 2 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir å røyke daglig. Snus Andelen som bruker snus har steget betydelig de senere årene, og aller mest blant unge. Totalt i befolkningen er det ni prosent som bruker snus daglig, og det er stor forskjell på menn og kvinner. Blant menn er det 15 prosent, og blant kvinner fire prosent Selv om snus er mindre helseskadelig enn røyking, øker bruk av snus risikoen for kreft og har flere andre negative effekter. Bruk av snus i svangerskapet har mange av de samme skadelige effektene på fosteret som røyking. Snusing øker blant annet risikoen for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og for dødfødsel (Helsedirektoratet, 2015). Tall for Oslo og Akershus viser det samme som hele landet, at det er ni prosent som bruker snus daglig. Det er aldersgruppen år som bruker snus daglig mest (20 prosent), sammenlignet med aldersgruppen år (fire prosent) (Akershus statistikkbank, 2015). Ungdata undersøkelsen 2015 gjennomført i Ski viser at 4 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir å snuse daglig. Sosial ulikhet Røyking er kanskje den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Personer med kort utdanning begynner tidligere å røyke, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengre utdanning. Tre fire ganger så mange blant dem med ungdomsskoleutdanning (høyeste utdanning), røyker sammenlignet med personer med universitets /høgskoleutdanning. Det er om lag like mange som røyker innenfor en utdanningsgruppe, uansett hvilket fylke man bor i. Det ser dermed ut til at det er ulike utdanningsnivå som forklarer forskjellene i røyking mellom fylkene, mer enn geografiske forskjeller. Når det gjelder snus er det noen forskjeller mellom fylkene, mens utdanning ikke ser ut til å bety noe særlig for hvem som snuser og ikke (Helsedirektoratet, 2015a). Bruk av hasj Ungdataundersøkelsen 2015 viser at 14 % av ungdomsskoleelevene har blitt tilbudt hasj det siste året. Dette er 3 % flere enn landsgjennomsnittet. 3 % oppgir av de har brukt hasj i løpet av det siste året. 63

64 Søvn Søvnvansker (insomni) er blant de vanligst helseplagene i befolkningen og omtales som et av landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem. Rundt en tredel av den voksne befolkningen sliter med søvnen ukentlig. Det antas at omkring 85 prosent av dem som lider av alvorlige søvnvansker forblir ubehandlet for tilstanden (Helsedirektoratet, 2015). Insomni øker risikoen for utvikling av helseplager og frafall fra arbeidslivet, og har betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser (FHI, 2014, s. 199). Undersøkelser fra en rekke land viser at søvnproblemer er et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser (FHI, 2015). Forekomsten av insomni har økt betraktelig i Norge det siste tiåret, og er vanlig i alle aldersgrupper. Insomni forekommer i større grad blant kvinner. I en stor norsk undersøkelse var symptomer på insomni mer enn dobbelt så vanlig blant personer med lav utdanning (19 prosent) sammenlignet med personer med universitets eller høyskoleutdanning (9 prosent). Denne sammenhengen er til stede også hos barn, der barn fra familier med dårlig familieøkonomi har langt større grad av søvnvansker (28 prosent) sammenlignet med barn fra familier med god familieøkonomi (10 prosent) (FHI, 2014, s ). Ungdom sover mindre enn tidligere. Bruk av elektroniske medier før sengetid er forbundet med senere leggetid og kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker. En studie ved Folkehelseinstituttet viste at barn som: våknet ofte om natten eller som sov lite, hadde høyere risiko for å utvikle emosjonelle eller atferdsmessige vansker ved 5 årsalder våknet tre ganger eller mer i løpet av natten når de var 18 måneder gamle, hadde større sannsynlighet for å utvikle angst og depresjon ved 5 årsalder sov 10 timer per døgn eller mindre, hadde også økt risiko for senere problemer med aggresjon Flere mulige mekanismer kan forklare sammenhengen mellom søvnproblemer og problemer med følelser og atferd senere. Forklaringer kan for eksempel være ustabile parforhold mellom foreldre, dårlig samspill mellom foreldre og barn, foreldrenes psykiske helse eller barnets temperament, leggerutiner eller arvelige faktorer. Når barnet sover dårlig, kan det i seg selv skape irritabilitet eller at barnet trekker seg tilbake (FHI, 2015). I Ski kommune har frisklivssentralen arrangert flere kurs om søvnvansker etter oppfordring fra norske myndigheter. 64

65 10 Helsetilstand 65

66 Introduksjon Folkehelseprofilen for 2016 viser stort sett gode gjennomsnittstall for helsetilstanden i Ski, men vi ligger signifikant dårligere an enn både lands og fylkesgjennomsnitt på forekomst av muskel og skjelettplager og på antibiotikabruk. Kommunen får gult lys for nye forekomster av lungekreft og for utdanningsforskjell i forventet levealder. I tillegg får vi gult lys på psykiske symptomer i primærhelsetjenesten i aldersgruppen år. Det er viktig å minne om at grønt lys også kan innebære en helseutfordring, da kommunen sammenlignes med landsgjennomsnittet og ikke ett ideelt resultat. Folkehelseprofilen oppgir bare gjennomsnittstall, så utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensial for folkehelsen (se vedlegg). Nøkkelpunkter Fysisk helse: Psykisk helse: Gjennomsnittstall for helsetilstanden (fysisk og psykisk) i Ski er stort sett gode, men skjuler store forskjeller mellom grupper Muskel og skjelettplager er særlige utfordringer i Ski Det har vært en økning i lungekreft blant både men og kvinner i Ski Antall brukere av fastlege/legevakt på grunn av hjerte og karsykdommer ligger over snittet for kommunene vi sammenligner oss med og landsgjennomsnittet, for begge kjønn Andel som legges inn på sykehus med hjerte og karsykdom er lavere enn i landet I Ski synker tidlig død pga. KOLS Antall brukere av legemidler til behandling av allergi i Ski ligger over det for landet. Antall brukere av legemidler til behandling av astma og øker i Ski Andelen overvektige kvinner er høyere i Ski enn landsgjennomsnittet Psykisk helse hos jenter og unge kvinner er en særlig utfordring for Oppegård. Antall brukere år av fastlege/legevakt pga. psykisk symptom /lidelse (nå på fylkesnivå) øker sterkere enn snittet for fylket og landet For voksne ligger andelen som oppsøker fastlege / legevakt i Ski på grunn av psykiske plager under landsgjennomsnittet For unge (15 29 år) ligger andelen på landsgjennomsnittet ADHD middelbrukere menn og kvinner 0 44 år i Ski, ligger over snittet for kommunene vi sammenligner oss med og landet for øvrig Psykiske plager og lidelser øker på landsbasis. Hos 3 av 4 pasienter, starter sykdommen før 25 års alder. På landsbasis, for jenter år, er det en sterk økning i antall som får behandling og bruker antidepressiva Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge særlig angst, depresjonsplager og atferdsvansker. Omtrent åtte prosent av barn på landsbasis tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse 66

67 Globalisering med økt smittepress kan igjen gjøre smittsomme sykdommer til et større folkehelseproblem. Det er nødvendig med høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektiv overvåking Ski har høyere bruk av antibiotika enn kommunene vi sammenligner oss med og landet som helhet Barnevaksinasjonsdekningen i Ski er god Fysisk helse Dødsårsaker og risikofaktorer De hyppigste dødsårsakene i Norge i 2016 var hjerte og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer Dødsfall pga. hjerte og karsykdommer går nedover. Kreftdødeligheten er stabil. 30 prosent av kreftdødsfallene skjer før 75 års alder. Utdrag av årsaker til dødelighet i Norge i (kommunehelsa statistikkbank, 2017) 67

68 Tannhelse for barn og unge Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. Når tannhelsen ses under ett i Follo var det 85,9 % av alle 5 åringer som var til tannlegekontroll som hadde karisfrie tenner. Tilsvarende for 18 åringene hadde sunket til 26,0 %. Tilsvarende tall for Ski, Ås, Frogn og Oppegård ses i tabellen (2014) ,5 86,2 77,2 76,5 72,4 59,7 53,7 39,7 41,8 42,2 35,5 40,3 22,7 27,5 23,4 14, Ski Ås Frogn Oppegård Dødelighet Ski har en lav dødelighet for alle dødsårsaker samlet. Imidlertid er utdanningsforskjell i forventet levealder (5,18 år) større enn snittet for fylket og hele landet. De fleste tilfellene av tidlig død (før 75 år) i Ski er pga. kreft. Etter kreft, kommer hjerte kar sykdommer, voldsomme dødsfall og KOLS. Det er fem lungekreftdødstilfeller og to KOLS dødstilfeller for hver prostata eller brystkrefttilfelle (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Antall døde av lungekreft hos kvinner i aldersgruppen 0 74 år, per , standardisert i Ski, Ås, Frogn og Oppegård (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Selv om nye tilfeller av lungekreft øker i Ski, synker tidlig død pga. lungekreft, og det ligger under snittet for fylket og hele landet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). 68

69 Antall døde av lungekreft hos menn i aldersgruppen 0 74 år per , standardisert, i Ski, År, Frogn og Oppegård (Kommunehelsa statistikkbank, 2015). Tidlig død pga. ischemisk hjertesykdom synker for menn i Ski, men er fremdeles høyere enn alle kommunene vi sammenligner oss med og snittet for landet som helhet. For kvinner i Ski har dødeligheten fra ischemisk hjertesykdom fortsatt og synke, og vi ligger godt under landsgjennomsnittet. På landsbasis går dødeligheten fra ischemisk sykdom ned for både menn og kvinner (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Antall døde av iskemisk hjertesykdom hos menn i aldersgruppen 0 74 år, per , standardisert i Ski, Ås, 69

70 Frogn og Oppegård (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Antall døde av iskemisk hjertesykdom hos kvinner i aldersgruppen 0 74 år, per , standardisert, i Ski, Ås, frogn og Oppegård. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Skader og ulykker Tidlig død pga. voldelige dødsfall og ulykker holder seg stabilt for menn i Ski, og ligger under snittet hele landet men over snittet i Ås og Oppegård. For kvinner i Ski ligger vi langt under landsgjennomsnittet og kommunene vi sammenligner oss med. Kreft Kreft er en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner (kosthold, fysisk aktivitet, røyke og alkoholvaner) har derfor et stort potensiale i å redusere antall nye krefttilfeller. Det er høyest overlevelse for prostata eller brystkreft. Lavest overlevelse er det for lungekreft, som står for en av fire kreftdødsfall i landet. I Ski var det 158 nye tilfeller av kreft i 2016 (80 menn og 78 kvinner). De fleste nye tilfeller er kreft i fordøyelsesorganer, derav tykk og endetarmskreft, og disse er stort sett jevnt fordelt mellom menn og kvinner (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Det er ca. 16 nye tilfeller av lungekreft i Ski hvert år (litt flere kvinner enn menn). Den økende raten for nye tilfeller av lungekreft har steget for både menn og kvinner i Ski. Nye tilfeller av lungekreft hos menn per innbyggere per år. Statistikken viser gjennomsnitt for 10 årsperioder i Ski, Ås, Frogn, Oppegård og hele landet, fra til (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). 70

71 Nye tilfeller av lungekreft hos kvinner per innbyggere per år. Statistikken viser gjennomsnitt for 10 årsperioder i Ski, Ås, Frogn, Oppegård og hele landet, fra til (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Sosial ulikhet: For perioden , kunne lungekreft og KOLS forklare en tredel av de sosiale forskjellene i levealder blant kvinner, og en femdel for menn. De siste årene har særlig lavt utdannete kvinner hatt en lite gunstig utvikling. Økningen i den sosiale ulikheten i dødelighet i lungekreft og KOLS har vært større enn den tilsvarende nedgang i dødelighet av hjerte karsykdommer blant menn. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Forekomsten av KOLS øker i Norge, særlig blant kvinner. Behandling kan ikke reparere den tapte lungefunksjonen. KOLS pasienter har økt risiko for å få andre sykdommer samtidig, f.eks. hjerte og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet. En av fem som legges inn på sykehus med akutt forverring av KOLS dør i løpet av fem år. Røyking forklarer to av tre tilfeller av KOLS. Forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status kan ha betydning for utvikling av KOLS, f.eks. lav fødselsvekt, luftveisinfeksjoner og miljøfaktorer som kosthold, arbeidsmiljø, luftforurensning og boligstandard. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. For Ski er det en svak nedgang i tidlig død på grunn av KOLS, og vi ligger godt under snittet til kommunene vi sammenligner oss med og landet for øvrig. Antall døde av KOLS i aldersgruppen 0 74 år, per per år, alders og kjønnsstandardisert. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 10 årsperioder Ski, Ås, Frogn, Oppegård og hele landet, fra (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). 71

72 Astma og allergi Omfanget av astma og allergi øker i den norske befolkningen. Luftveisinfeksjoner og miljøfaktorer, f.eks. sigarettrøyk, svevestøv, eksos og kjemikalier (forbrukerprodukter) kan forverre symptomene hos de som allerede er syke. Årsakene er for det meste ukjente, men arvelig disposisjon og miljøfaktorer er av betydning. F.eks. endret mikrobiologisk mangfold (bakteriell sammensetning i kroppen), luftveisinfeksjoner tidlig i livet, eksponering for allergener og miljøkjemikalier, og muligens overvekt og inaktivitet. Det er en høyere forekomst og økt alvorlighetsgrad av astma blant personer med lav sosioøkonomisk status. Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har økt risiko for langvarige sykdommer og plager som f.eks. astma, allergi og eksem. I Ski kommune øker bruken av astmamedisiner, og vi ligger over snittet for kommunene vi sammenligner oss med og landet som helhet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Diabetes, overvekt og fødsel Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner som f.eks. økt dødelighet og risiko for sykdom i hjerte og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Type 2 diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning. Type 2 diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. Røyking er en risikofaktor. Andelen overvektige kvinner og menn (sesjon) er lavere i Ski enn i landet som helhet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017), men overvektige menn i Ski ved sesjon er over snittet for kommunene vi sammenligner oss med Andelen overvektige kvinner i Ski (35 %) er høyere enn alle kommunene vi sammenligner oss med og landsgjennomsnittet (34 %). Andelen nyfødte med høyfødselsvekt i Ski ligger over snittet for landet. Høy fødselsvekt kan være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og mulig visse kreftformer. Andelen med lav fødselsvekt ligger tett under landsnivået. Barn med lav fødselsvekt har økt risiko for kroniske sykdommer senere i livet bl.a. hjerte og karsykdommer og type 2 diabetes. Sigaretter og snus øker risikoen for vekstretardasjon. Hjerte og karsykdommer Hjerte og karsykdommer består av flere sykdommer bl.a. angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. I Norge synker dødeligheten av hjerte og karsykdom i alle aldersgrupper. Imidlertid er den sosiale ulikheten markert og økende. Dette skyldes en særlig bratt nedgang i dødeligheten blant personer med høy utdanning. De fleste sykehusinnlagte med akutt hjerteinfarkt overlever, men vel 20 prosent av de som rammes av førstegangs hjerteinfarkt, dør før de kommer til sykehus. Det er nå en bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant yngre voksne i landet. Det har vært en nedgang i kolesterol, blodtrykk og røyking, men flere er overvektige og inaktive, og en økende andel av den norske befolkningen har type 2 diabetes. Et stort flertall av dem som rammes av hjerte og karsykdom fremstår ikke som noen «risikogruppe», men har blodtrykk, kolesterol og vekt som ligger bare litt over det man regner som ideelt. Gruppen er så stor at det likevel «rekrutterer» mange syke. Små endringer i livsstil og kosthold kan bety mye for forebygging. Det er også holdepunkter for at depresjon, visse typer av luftforurensning og støy øker risiko for hjerte kar sykdom. Et høyt alkoholinntak øker risikoen, mens et regelmessig lavt inntak ser ut til å beskytte mot hjerte kar sykdommer (men øker risikoen for kreft). For Ski (menn og kvinner), ligger antall brukere av fastlege/legevakt med hjerte og karsykdommer over snittet for kommunene vi sammenligner oss med og landsgjennomsnittet. For menn 0 44 år ligger snittet også over kommunene vi sammenligner oss med og landsgjennomsnittet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). 72

73 Antall unike personer 0 74 år (menn og kvinner) med hjerte og karsykdomsdiagnoser i kontakt med fastlege eller legevakt, per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser gjennomsnitt for 3 års perioder, til for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/lidelse, telles vedkommende kun én gang (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Antall legemiddelbrukere mot hjerte og karsykdommer øker for menn (0 44 år) i Ski (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Figur 32: Brukere av legemidler mot hjerte og karsykdommer utlevert på resept til menn (0 44 år). Statistikken viser gjennomsnitt for 3 års perioder, til for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). For kvinner (0 44 år) i Ski er det en økning i antall brukere av legemidler mot hjerte og karsykdommer, vi ligger høyere enn kommunene vi sammenligner oss med, men rett under landsgjennomsnittet. For kvinner år ligger antall brukere av fastlege/legevakt over landsgjennomsnittet og snittet for Ås og Frogn, men under snittet til Oppegård (kommunehelsa statistikkbank, 2017). 73

74 Figur 33: Brukere av legemidler mot hjerte og karsykdommer utlevert på resept til kvinner (0 44 år). Statistikken viser gjennomsnitt for 3 års perioder, til for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Sykehusbrukere (innleggelser) for ischemisk hjertesykdom synker for både menn og kvinner i Ski. Andel som legges inn på sykehus med hjerte og karsykdom er lavere enn i landet som helhet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Figur 34: Antall pasienter med iskemisk hjertesykdom innlagt (dag og døgnopphold) i somatiske sykehus for menn og kvinner, per 1000 innbyggere per år, standardisert. Statistikken viser gjennomsnitt for 3 års perioder, til for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/lidelse, telles vedkommende kun én gang (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Muskel og skjelettlidelser Muskel og skjelett sykdommer omfatter en rekke tilstander forbundet med smerte og nedsatt funksjon f.eks. rygg og nakkeplager, osteoporose (benskjørhet), revmatiske sykdommer (inflammatoriske, artrose, fibromyalgi mm). Muskel og skjelettsykdommer «plager flest og koster mest», og er den vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Det er mye som tyder på at barn som får plager under oppveksten, har økt risiko for slike plager som voksne. Diagnosegruppen er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Ryggplager er den ledende årsaken til leveår med nedsatt funksjon i Norge, og det er en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og uføretrygd. For Ski ligger antall brukere av fastlege/legevakt og sykehusbrukere (innleggelser) pga. muskel og skjelettsykdom og plager (ikke inkludert brudd og skader) over snittet for kommunene vi sammenligner oss med og landet totalt også for aldersgruppen år. Kurven har flatet noe ut de siste 74

75 årene, som kan ha sammenheng med økt satsning på forebyggende arbeid i kommunen. Muskel og skjelettplager er den indikatoren vi skårer klart dårligst på i folkehelsebarometeret. Smertetilstander Rundt 30 prosent av den voksne norske befolkningen oppgir at de har langvarig smerte (tre måneder eller mer). Kronisk smerte er også vanlig i ungdomsårene. Forbruk av smertestillende medisiner blant norske åringer er høyt og øker stadig. Andelen jenter er høyere enn andelen gutter, og jentene oppgir at årsaken er hovedsakelig menstruasjonssmerter og hodepine. Det er en klar sammenheng mellom langvarige smerter og sosioøkonomiske faktorer som lav utdanning, inntekt og yrkesstatus. Langvarig smerte kan føre til frafall fra utdanning og arbeidsliv, og yrkesbelastninger og livsstil hos de med lav inntekt og utdanning kan bidra til smerte. For Ski, er antall brukere av smertestillende midler så vidt over landsgjennomsnittet (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Psykisk helse God psykisk helse kjennetegnes av trivsel, mestring i hverdagen og mening med tilværelsen. Psykiske plager omfatter symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre, uten at kriteriene for en diagnose er tilfredsstilt. Psykiske lidelser forstås som symptombelastninger som er så omfattende at det kvalifiserer til en diagnose. Psykiske plager og lidelser øker og utgjør en økende andel av den totale sykdomsbyrden på landsbasis. Psykiske lidelser øker risikoen for andre sykdommer og pasienter med psykiske lidelser lever kortere enn befolkningen for øvrig. Den økte dødeligheten kan tilskrives genetiske og sosioøkonomiske forhold, samt usunn livsstil, selvmord og bruk av legemidler. Depresjon gir økt risiko for tidlig død som følge av hjerte og karsykdom og infeksjonssykdom. Sviktende egenomsorg ved psykiske lidelser kan øke sårbarheten for både smittsomme og ikke smittsomme sykdommer. Evnen til oppfølging av sykdom er gjerne også svekket. Bruk av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen. Pasienter med samtidig rusmisbruk er særlig utsatt for ulykker, voldsskader og tidlig død. Hos om lag tre av fire pasienter med psykiske lidelser, starter sykdommen før 25 års alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser mellom 20 og 30 år, og stemningslidelser mellom 30 og 40 års alder. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge. Angst og depresjonsplager, samt atferdsvansker er de vanligste psykiske plagene. For de fleste barn og unge er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer plagene. Blant fireåringer, vil 40 prosent av de med betydelige psykiske plager fremdeles ha dette som tiåringer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det fyller kriteriene til en psykisk lidelse. Barn og unge med psykiske vansker har økt risiko for å oppleve psykiske plager og lidelser senere i livet. Om lag 8 10 prosent av den voksne befolkningen i Norge har betydelige psykiske plager (Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2008). Tall fra den norske levekårsundersøkelsen viser at andelen personer med psykiske plager gikk ned fra 1998 til 2005, men økte igjen fram mot Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikoen for psykiske lidelser f.eks. lav sosioøkonomisk status og depresjon. Lav sosioøkonomisk status hos foreldre har sammenheng med dårligere psykisk helse hos barna. 75

76 Psykiske plager og lidelser brukere av fastlege/legevakt For voksne i Ski (45 74 år, kjønn samlet), ligger antall brukere av fastlege/legevakt med psykisk symptom/ lidelse under snittet for landet. For ungdom og yngre voksne (15 29 år), ligger den på snittet for landet. Figur 36: Antall menn og kvninner15 29 år med psykiske symptomer og lidelser som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt, per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser gjennomsnitt for 3 års perioder, til for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/lidelse, telles vedkommende kun én gang (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Selv om Ski kommune ligger på landsgjennomsnittet i forhold til psykiske helseplager hos unge, er det viktig å merke seg økningen i plager spesielt hos unge jenter. Helsesøster for ungdom i kommunen holder mestringskurs for unge. Det bør legges mer til rette for at helsesøstre og andre forebyggende instanser kan bidra med tidlig innsats for å forebygge utviklingen av alvorlige og komplekse psykiske lidelser. Kommunene skal i fremtiden ivareta største delen av behandling og oppfølging av rus og psykiatri selv. Dette medfører at nye tiltak og tilbud må opprettes for å ivareta innbyggerne i Ski på best mulig måte. Legemiddelbrukere antidepressiva, sove og angstdempende midler Angstlidelser er den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Angst og depresjon opptrer ofte samtidig. På landsbasis, for jenter år, er det en sterk økning i antall som får behandling og bruker antidepressiva. For Ski, går antall legemiddelbrukere mot psykiske lidelser oppover både for aldersgruppen år og aldersgruppen 0 44 år (kjønn samlet). For kvinner (0 44 år) er det en sterkere økning i brukere av antidepressiva enn i kommunene vi sammenligner oss med og landet som helhet. Vi ligger fremdeles rett under snittet for landet, men kommunen har hatt en sterkere økning i nye brukere. For menn (0 44 år) er det også en markant økning, og antidepressivabrukere ligger nå tett under landsgjennomsnittet. For kvinner og menn (0 44 år) ligger brukere av sove og angstdempende midler under snittet for landet. 76

77 Brukere (menn og kvinner) av antidepressiva utlevert på resept til personer i alderen 0 44 år, per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser gjennomsnitt for 3 års perioder, til for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/lidelse, telles vedkommende kun én gang (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). ADHD legemiddelbrukere Emosjonelle lidelser (angst og depresjonslidelser) og atferdslidelser opptrer ofte samtidig hos barn. Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status har mer atferdsvansker og hyperaktivitet/ uoppmerksomhet sammenliknet med barn av foreldre med høyere sosioøkonomisk status. Psykiske lidelser i barne og ungdomsårene har mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom. Det er økt risiko for frafall i skolen, vansker i nærerelasjoner, dårligere psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. Særlig for ADHD er det økt risiko for kroppslige plager og sykdommer. For Ski kommune, ligger ADHD middelbrukere (menn og kvinner 0 44 år) over snittet for de kommunene vi sammenligner oss med og landet som helhet (kommunehelsa statistikkbank, 2017). Antibiotikabruk Ski kommune har et høyere forbruk av antibiotika enn kommunene vi sammenligner oss med og landet som helhet. Selv om dette er en utfordring som må jobbes med, er det verdt å merke seg at den totale bruken av antibiotika har gått ned i kommunen siden Imidlertid har bruken av smalspektret antibiotika ved luftveisinfeksjoner økt i samme periode. I Folkehelseprofilen som ble presentert i 2017 er det antibiotikatall for 2015 som legges frem. Statistikken viser resepter med antibiotika for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). 77

78 Statistikken viser resepter med smalspektret antibiotika for Ski, Ås, Frogn Oppegård og hele landet. (Kommunehelsa statistikkbank, 2017). Vaksinasjon For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltak man kjenner. I tillegg til individuell beskyttelse, gir vaksinasjonsprogrammet såkalt flokkbeskyttelse; det er få personer igjen som smitten kan spre seg til og således vil det sirkulere lite smitte i befolkningen. Vaksinasjonsdekningen i Norge er høy og det er viktig å opprettholde den gode situasjonen. Det er likevel potensial for å forebygge enda mer sykdom, død og antibiotikabruk gjennom styrking av vaksinasjon mot tre sykdommer: kikhoste, pneumokokksykdom og influensa. I Norge er det få tilfeller av de sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet. Et unntak er kikhoste der omtrent halvparten av tilfellene forekommer hos voksne over 19 år. Sannsynligvis avtar vaksinens effekt etter fem seks år, og derfor er det innført oppfriskningsdoser ved 7 og 15 års alder. Vaksinasjonsdekning i prosent (fullvaksinerte) per av 2 åringer i Ski, Ås, Frogn, Oppegård og landet som helhet (Kommunehelsa, 2017). I Ski kommune har det i 2016 blitt utarbeidet nye rutiner for bekjempelse av smitte av MRSA og tuberkulose hos ansatte. Det har også i 2016 og hittil i 2017 blitt jobbet med kommunens smittevernplan. 78

79 11 Litteratur Akershus statistikkbank (2017). Tall og fakta. Akershus fylkeskommune. Tilgjengelig fra fk.no/webview/. Barne, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR) (1. april 2015). Organisert fritid som møteplass og aktivtetsarena (Internett). Tilgjengelig fra Barne, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR) (20. april 2015d. Vold, overgrep og mobbing (Internett). Tilgjengelig fra Departementene (2004). Handlingsplan for fysisk aktivtet Sammen for for fysisk aktivitet. Tilgjengelig fra fa handlingsplan_ pdf. Departementenes servicesenter Informasjonsutvikling (2010). Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. NOU 2010:8. Tilgjengelig fra ed_forskertrang_og_lekelyst_systematisk_pedagogisk_tilbud_til_alle_foerskolebarn.pdf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Statistikkbase. Tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet (FHI) (2015). Folkehelseprofil 2017 Ski. Folkehelseinstituttet (FHI) (6. juni 2015). Høyere risiko for emosjonelle plager blant innvandrerbarn (Internett). Tilgjengelig fra aincontent_6263=6496:0:25,6348&content_6496=6178:113923:25,6348:0:6562:1:::0:0 Folkehelseinstituttet (FHI)(4. juni 2015). Livskvalitet og trivsel i Norge (Internett). Tilgjengelig fra helse/livskvalitet og lykke. Folkehelseinstituttet (FHI)(2015). Sammenheng mellom søvnmønstre hos små barn og atferd ved 5 årsalder (Internett). Tilgjengelig fra: aincontent_6263=6496:0:25,6348&content_6496=6178:115136:25,6348:0:6562:1:::0:0&utm_sourc e=fhi+nyhetsvarsling&utm_campaign=b RSS_psykisk_helse&utm_medium= &utm_term=0_c18b0957c5 b Folkehelseinstituttet (FHI)(2015). Sosial støtte og ensomhet faktaark (Internett). Tilgjengelig fra helse/sosial stotte og ensomhet. Folkehelseinstituttet (FHI)(2015). Anbefaler forebygging av søvnvansker (Internett). Tilgjengelig fra aincontent_6263=6496:0:25,6348&content_6496=6178:87958::0:6276:31:::0:0&5637=6276:2. 79

80 Folkehelseinstituttet (FHI) (2015). Vannkvalitet og helse (Internett). Tilgjengelig fra ontent_6263=6464:0:25,5902&list_6212=6218:0:25,5909:1:0:0:::0:0. Folkehelseinstituttet (FHI) (2014). Skadebildet i Norge. Hovedvekt på personskader i sentrale registre. Tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet (FHI)(2014). Hvilke risikofaktorer veier tyngst i sykdomsberegningene for Norge? (Internett). Tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet (FHI)( 2017). Vaksinasjonsdekning fylker. Tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet (FHI) (2014). Skadebildet i Norge. Hovedvekt på personskader i sentrale registre. Tilgjengelig fra Hafslund Nett. Fakta om strømnettet (Internett). Tilgjengelig fra Hektoen, L. F. (2014). Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilgjengelig fra ved hoftebruddhos eldre.pdf. Helsedirektoratet (1. november 2015). Søvn og søvnvansker (Internett). Tilgjengelig fra helse og rus/sovn og sovnvansker Helsedirektoratet (2015). Alkohol lokalt folkehelsearbeid (Internett). Tilgjengelig fra i kommunen/veivisere i lokaltfolkehelsearbeid/alkohol lokalt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet (2014). Nøkkeltall for helse og omsorgssektoren. Tilgjengelig fra Helsedirektoratet (2013). God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Utgitt: 10/2013. Publikasjonsnummer: IS Tilgjengelig fra oversikt en forutsetning for godfolkehelse IS 2110.pdf. NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater. Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilgjengelig fra HiOA/Senter for velferds ogarbeidslivsforskning/nova/publikasjonar/rapporter/2015/ungdata. Nasjonale resultater Helsedirektoratet (25. november 2015). Alkohol lokalt folkehelsearbeid (Internett). Tilgjengelig fra i kommunen/veivisere i lokaltfolkehelsearbeid/alkohol lokalt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet (2014). Nøkkeltall for helse og omsorgssektoren. Tilgjengelig fra 80

81 Helsedirektoratet (2013). God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Utgitt: 10/2013. Publikasjonsnummer: IS Tilgjengelig fra oversikt enforutsetning for god folkehelse IS 2110.pdf. Klima og miljødepartementet (2014). Handlingsplan mot støy , oppdatering ut Tilgjengelig fra an_m ot_stoy_2007_2015.pdf. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseinstituttet (FHI). Tilgengelig fra Kommuneprofilen (2017). Regionale analyser Benchmarking og nøkkeltall. Tilgjengelig fra Kommunesektorens organisasjon (KS) (2014). Lokaldemokrati Rapportering (rapportverktøy). Tilgjengelig fra NAV (2017). Arbeidsmarkedet nå.tilgjengelig fra ger+ +statistikk/hovedtall+om+arbeidsmarkedet/arbeidsmarkedet+na. Norsk Folkehjelp (2017). Drukningsstatistikk (Internett). Tilgjengelig fra PURA (2014). Overvåking av vannkvalitet i PURA Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? Tilgjengelig fra content/uploads/2015/08/pura arsrapport2014 lavoppl_endelig pdf. Skadeforebyggende forum (2015). Drukningsforebygging (Internett). Tilgjengelig fra Statens strålevern ( 2014). Strøm og helseeffekter (Internett). Tilgjengelig fra og helseeffekter. 81

82 82

83 FOLKEHELSEPROFIL 2017 Ski Noen trekk ved kommunens folkehelse 7HPDRPUnGHQH L IRONHKHOVHSURILOHQ HU YDOJW PHG WDQNH Sn mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid, men er RJVn EHJUHQVHW DY KYLONH GDWD VRP HU WLOJMHQJHOLJH Sn NRPPXQHQLYn,QGLNDWRUHQH WDU K \GH IRU NRPPXQHQV DOGHUV RJ NM QQVVDPPHQVHWQLQJ PHQ DOO VWDWLVWLNN Pn RJVn WRONHV L O\V DY annen kunnskap om lokale forhold. Befolkning, DOGHUVJUXSSHQ nu RJ HOGUH HU DQGHOHQ VRP ERU DOHQH ODYHUH HQQ L ODQGHW VRP helhet. /HYHNnU $QGHOHQ EDUQ nu VRP ERU L KXVKROGQLQJHU PHG ODY LQQWHNW HU ODYHUH HQQ L landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. 0LOM Folkehelseprofilen er et bidrag til NRPPXQHQV DUEHLG PHG n VNDIIH VHJ RYHUVLNW over helsetilstanden i befolkningen og IDNWRUHU VRP SnYLUNHU GHQQH MDPI U ORY RP folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2016 og er EDVHUW Sn NRPPXQHJUHQVHU SHU Nytt i 2017: Fortrolig venn )RUQ \G PHG KHOVD Antibiotikabruk, resepter Vaksinasjonsdekning influensa, se ILJXU Sn PLGWVLGHQH Indikatornavnene i folkehelsebarometeret HU NOLNNEDUH RJ JnU WLO ILJXU VRP YLVHU XWYLNOLQJ RYHU WLG Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helse og ulikhet Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: &DPLOOD 6WROWHQEHUJ DQVY UHGDNW U (OVH.DULQ *U KROW IDJUHGDNW U I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler,gpnlogh 1DWLRQDO +HDOWK 2EVHUYDWRULHV 6WRUEULWDQQLD Foto: Colourbox og Scanpix %RNPnO $QGHOHQ XQJGRPVVNROHHOHYHU VRP RSSJLU DW GH HU OLWW HOOHU VY UW IRUQ \G PHG ORNDOPLOM HW HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ $QGHOHQ XQJGRPVVNROHHOHYHU VRP RSSJLU DW GH KDU PLQVW pq IRUWUROLJ YHQQ HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ Skole $QGHOHQ NODVVLQJHU VRP HU Sn ODYHVWH PHVWULQJVQLYn L OHVLQJ HU ODYHUH HQQ L landet som helhet. )UDIDOOHW L YLGHUHJnHQGH VNROH HU ODYHUH HQQ ODQGVQLYnHW )UDIDOO HU OLNHYHO HQ YLNWLJ IRONHKHOVHXWIRUGULQJ RJVn IRU PDQJH NRPPXQHU VRP OLJJHU EHGUH DQ HQQ landet som helhet. I Kommunehelsa statistikkbank kan du se hvordan frafallet i NRPPXQHQ YDULHUHU PHG IRUHOGUHQHV XWGDQQLQJVQLYn Levevaner Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive (andpusten HOOHU VYHWW VMHOGQHUH HQQ pq JDQJ L XND HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ $QGHOHQ PHG RYHUYHNW LQNOXGHUW IHGPH VHU XW WLO n Y UH ODYHUH HQQ L ODQGHW VRP KHOKHW YXUGHUW HWWHU UHVXOWDWHU IUD QHWWEDVHUW VHVMRQ IRU JXWWHU RJ MHQWHU nu Helse og sykdom )RUVNMHOOHQ L IRUYHQWHW OHYHDOGHU PHOORP GH VRP KDU JUXQQVNROH VRP K \HVWH XWGDQQLQJ RJ GH VRP KDU YLGHUHJnHQGH HOOHU K \HUH XWGDQQLQJ HU LNNH HQW\GLJ IRUVNMHOOLJ IUD ODQGVQLYnHW )RUVNMHOOHQ L IRUYHQWHW OHYHDOGHU HU HQ LQGLNDWRU Sn sosiale helseforskjeller i kommunen. $QGHOHQ XQJGRPVVNROHHOHYHU VRP RSSJLU DW GH HU IRUQ \G PHG KHOVD HU K \HUH HQQ L ODQGHW VRP KHOKHW 7DOOHQH HU KHQWHW IUD 8QJGDWD XQGHUV NHOVHQ $QWLELRWLNDEUXNHQ L NRPPXQHQ HU K \HUH HQQ L ODQGHW VRP KHOKHW PnOW HWWHU DQWDOO XWOHYHULQJHU DY DQWLELRWLND Sn UHVHSW SHU 1000 LQQE\JJHUH 3n PLGWVLGHQH NDQ GX OHVH PHU RP YLNWLJKHWHQ DY n UHGXVHUH DQWLELRWLNDEUXNHQ Batch /01/2017 9:00 Elektronisk distribusjon: Folkehelseprofil for 0213 Ski, %HIRONQLQJVVW UUHOVH SHU MDQXDU

84 Antibiotikaresistente bakterier en utfordring for folkehelsa Utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel mot vår framtidige helse. Vi kan motvirke antibiotikaresistens ved å forebygge infeksjoner og bruke antibiotika bare når det trengs. Trolig er rundt én av ti bærere av resistente bakterier her i landet. Slike bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn andre bakterier. Men de gangene de forårsaker sykdom som lungebetennelse, tarminfeksjon og sårinfeksjon, er disse infeksjonene ofte vanskelige å behandle og behandlingen kan ta tid. Utvikling av nye antibiotika har nærmest stoppet opp de siste 30 årene. Derfor er det få behandlingsalternativ når kjente antibiotika ikke virker. Hva er antibiotikaresistens, og hvorfor er det viktig å forebygge? Antibiotikaresistens hos bakterier innebærer at de tåler antibiotika og kan leve videre og formere seg. De kan utvikle slike egenskaper når de utsettes for antibiotika. Bakterier kalles multiresistente når de er resistente mot to eller flere antibiotika. Problemet med antibiotikaresistens har økt fordi vi bruker for mye antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier kan, som alle andre bakterier, spres videre i samfunnet. Det er viktig å være oppmerksom på spredning gjennom reiser, matimport og smitte fra matprodusenter og storkjøkken. Totalt sett er problemet med antibiotikaresistens fortsatt begrenset i Norge. Forebyggende innsats kan bidra til at forekomsten av infeksjoner med resistente bakterier holdes lav også i framtiden. De viktigste forebyggende tiltakene er å: Antibiotika - bare når det trengs Det er et mål å redusere antibiotikaforbruket med 30 prosent fra 2012 til Det meste av antibiotikaforbruket går i dag til mennesker, og over 85 prosent brukes utenfor sykehus og sykehjem. Når det er nødvendig med antibiotika, er det viktig å velge smalspektrede i stedet for bredspektrede. Risikoen for å utvikle resistens er mindre med smalspektrede antibiotika. I figur 1 kan du se hvordan forbruket av antibiotika er i din kommune sammenliknet med fylket og landet. Figuren viser antall utleveringer av antibiotika per 1000 innbyggere. Slik kan infeksjoner forebygges Dersom det ikke oppstår en infeksjon, vil det heller ikke være behov for antibiotikabehandling. Å forebygge infeksjoner er derfor grunnleggende i kampen mot antibiotikaresistente bakterier. Håndvask er et enkelt og effektivt tiltak både for privatpersoner og i kommunale virksomheter: I barnehager og skoler kan systematisk håndvask og opplæring i smittevern gi opptil 50 prosent færre tilfeller av luftveisinfeksjoner og diaré blant barna. For personer som arbeider med matlaging og servering i kommunen er det spesielt viktig med systematisk opplæring i smittevern og gode rutiner for håndhygiene. Kommunen forebygger også infeksjoner ved å: Sørge for god vaksinasjonsdekning. Vaksiner er den beste beskyttelsen mot infeksjoner. Les om influensavaksinasjon på neste side. Sikre godt drikkevann, se neste side. redusere antibiotikabruk forebygge infeksjoner Figur 1. Antall utleveringer av antibiotika på resept per 1000 innbyggere. Figur 2. Gode rutiner for håndvask i barnehager og skoler forebygger sykdom blant barna. Folkehelseprofil for 0213 Ski, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2016:

85 Influensavaksine til risikogrupper Figur 3. Andelen over 65 år som har fått influensavaksine sesongen 2015/2016. Målet er 75 % vaksinerte. Å vaksinere mot influensa forebygger både selve influensasykdommen og mulige følgesykdommer. Influensa skyldes virus og kan være alvorlig for eldre og personer med kroniske sykdommer. Følgesykdommer er ofte bakterielle infeksjoner som krever antibiotikabehandling, først og fremst lungebetennelse. Antibiotika virker ikke på influensavirus eller andre virus. Å behandle virussykdommer med antibiotika er derfor feil. Likevel skjer dette, enten fordi antibiotika brukes «for sikkerhets skyld», eller fordi man tror at pasienten har en bakteriell lungebetennelse. Færre influensatilfeller vil derfor sannsynligvis redusere overforbruk av antibiotika. Kommunen har ansvar for å tilby influensavaksine til eldre over 65 år og andre risikogrupper. WHO og Norge har et mål om at 75 prosent i risikogruppene blir vaksinerte. Per i dag er dekningen langt lavere enn dette. Figur 3 viser andelen over 65 år som har fått influensavaksine i din kommune, sammenliknet med fylket og landet. Faktisk antall vaksinerte kan være høyere hvis ikke alle vaksinasjoner er rapportert inn til Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Figur 4. Andelen av befolkningen som får vann fra godkjenningspliktige vannverk (forsyningsgrad). Rent drikkevann ingen selvfølge Vannforsyningen i Norge er godt utbygd og har generelt høy kvalitet, men vi har utfordringer med: til dels utett og sårbart ledningsnett små vannverk som ikke desinfiserer vannet og har mangelfull oppfølging av vannkvaliteten Med klimaendringene kommer mer ekstremvær, og risikoen for brudd og lekkasjer i ledningsnettet øker. Gode rutiner og opprusting av vannforsyningssystemene kan redusere risikoen for forurenset drikkevann og dermed risikoen for infeksjonssykdommer hos dem som drikker vannet. Figur 4 viser andelen av befolkningen i kommunen som får vann fra godkjenningspliktige vannverk sammenliknet med fylket og landet. Det er et mål at flere får vann fra slike vannverk, fordi flere da vil få kontrollert drikkevann. Hvis rørsystemet er utett, kan skittent avløpsvann trenge inn og forurense drikkevannet, spesielt når trykket går ned. For godkjenningspliktige vannverk er det et nasjonalt mål at det ikke skal være mer enn 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i vannleveringen per innbygger per år (tilfredsstillende leveringsstabilitet), se figur 5. Statistikken omfatter den delen av befolkningen som er tilknyttet godkjenningspliktige vannverk. Figur 5. Tilfredsstillende drikkevannskvalitet hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet (2015). Se kommunehelsa statistikkbank for mer informasjon. Figur 5 viser, i tillegg til tilfredsstillende leveringsstabilitet, også andelen som får vann fra vannverk som har tilfredsstillende resultater når det gjelder hygienisk kvalitet mht. E.coli/koliforme bakterier, som er tegn på forurensing. Tilstrekkelig antall prøver må være analysert. Les mer på fhi.no: Utvidet artikkel med referanser på Folkehelserapporten: Antibiotikaresistens, Mat- og vannbårne infeksjoner, Drikkevann. Temaside om sesonginfluensa. Folkehelseprofil for 0213 Ski, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2016:

86 Folkehelsebarometer for kommunen I oversikten nedenfor sammenliknes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans. Klikk på indikatornavnene nedenfor for å se utvikling over tid i kommunen. I figuren og tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenliknet med landet. I Kommunehelsa statistikkbank, finnes statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering samt utfyllende informasjon om indikatorene. For mer informasjon, se En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, men vær oppmerksom på at det likevel kan innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Verdiområdet for de ti beste kommunene i landet kan være noe å strekke seg etter. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Ski Befolkning 1 Befolkningsvekst 1,6 1,6 0,93 prosent 2 Personer som bor alene, 45 år + 20,8 22,1 25,3 prosent 3 Andel over 80 år, framskrevet 4,7 4,5 4,8 prosent 4 Vgs eller høyere utdanning, år prosent Levekår 5 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 7 8,7 12 prosent 6 Inntektsulikhet, P90/P10 2,6 2,9 2,8-7 Barn av enslige forsørgere prosent 8 Uføretrygdede, år 1,8 1,7 2,6 prosent (a,k) 9 God drikkevannsforsyning prosent 10 Forsyningsgrad, drikkevann prosent Miljø 11 Skader, behandlet i sykehus 11,6 12,1 12,6 per 1000 (a,k) 12 Fornøyd med lokalmiljøet, Ungd prosent (a,k) 13 Med i fritidsorganisasjon, Ungd prosent (a,k) 14 Fortrolig venn, Ungdata ,9 90,0 90,1 prosent (a,k) 15 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k) Skole 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl prosent (k) 17 Laveste mestringsnivå i regning, 5. kl prosent (k) 18 Frafall i videregående skole prosent (k) Levevaner 19 Lite fysisk aktiv, Ungdata prosent (a,k) 20 Overvekt inkl. fedme, 17 år prosent (k) 21 Alkohol, har vært beruset, Ungd , prosent (a,k) 22 Røyking, kvinner - - 9,1 prosent (a) 23 Forventet levealder, menn 79,9 79,5 78,5 år 24 Forventet levealder, kvinner 83,5 83,5 83,0 år 25 Utdanningsforskjell i forventet levealder 5,2 5,1 4,9 år Helse og sykdom 26 Fornøyd med helsa, Ungdata prosent (a,k) 27 Psykiske sympt./lid, primærh.tj., år per 1000 (a,k) 28 Psykiske sympt./lid, primærh.tj per 1000 (a,k) 29 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k) 30 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus 15,3 15,5 16,7 per 1000 (a,k) 31 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k) 32 Lungekreft, nye tilfeller per (a,k) 33 Antibiotikabruk, resepter per 1000 (a,k) 34 Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år 96,8 95,5 94,8 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , i prosent av befolkningen , beregning basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og netto innflytting , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utd.) , barn som bor i hushold. med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for , mottakere av varig uførepensjon , definert som tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse. Omfatter godkjenningspliktige vannverk , befolkning tilknyttet godkjenningspliktige vannverk i prosent av totalbefolkningen U.skole, svært eller litt fornøyd. 13. U.skole, ved undersøkelsestidspunktet. 14. U.skole, svarer «ja, helt sikkert»/«ja, det tror jeg» på om de har minst én fortrolig venn. 15. Skoleåret 2010/ /16, skoleåret 2012/13 finnes ikke i statistikken pga. endring i tidspunkt. 16/17. Skoleåret 2013/ / , omfatter elever bosatt i kommunen. 19. U.skole, fysisk aktiv (svett og andpusten) mindre enn én gang i uken , KMI som tilsvarer over 25 kg/m2, basert på høyde og vekt oppgitt ved nettbasert sesjon U.skole, drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset én gang eller mer ila. siste 12 mnd , fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. 23/ , beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet , vurdert etter forskjellen i forventet levealder, ved 30 år, mellom de med grunnskole som høyeste utdanning og de med videregående eller høyere utdanning. 26. U.skole, svært eller litt fornøyd , brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , 0-79 år, utleveringer av antibiotika på resept For Ungdata-indikatorene er fylkes- og landstall gjennomsnitt over tre år. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, NAV, Norsk pasientregister, Ungdata-undersøkelsen fra Velferdsforsknings-instituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Utdanningsdirektoratet, Vernepliktsverket, Vannverksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen i Helsedirektoratet), Reseptregisteret, Kreftregisteret og Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. For mer informasjon, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 0213 Ski, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2016: