Høring av sak 10/ Kulturhuset og kulturarenaer i Asker

Transkript

1 Interne og eksterne utvalg i hht liste Ved henvendelse vennligst oppgi referanse nr 10/6696 Høring av sak 10/ Kulturhuset og kulturarenaer i Asker Vedlagt følger saken om kulturhuset og kulturarenaer som ble behandlet i komité for teknikk, kultur og fritid 30. januar I saken (punkt 2 problemstillingen) skisseres 3 problemstillinger Asker kommune ønsker deres tilbakemeldinger på. Bakgrunnsnotatet om Asker kulturhus som var vedlegg til saken gir utfyllende informasjon om Asker kulturhus. Høringsfrist: fredag 11. april 2014 Høringsuttalelser bes sendt skriftlig til Asker kulturhus v/ann-christin Roppen, Postboks 370, 1372 Asker, eller med e-post til aroppen@asker.kommune.no. Høringsuttalelser kan alternativt sendes inn via elektronisk skjema «Høringssvar ved offentlig høring» som du finner under «Selvbetjening» på kommunens hjemmeside Med vennlig hilsen Ann-Christin Roppen Leder administrasjon, Asker kulturhus Liste over høringsinstanser i Asker kommune Frivillighetssentralen v/tanja Kobro Asker kulturskole v/erling Myrseth Norsk forbund for utviklingshemmede, Asker v/ole Jakob Skeie Asker Kulturelle Fellesråd v/olav Furdal Asker sentrum v/vibeke Glosli Trekanten v/mette Kiilerich Jazzklubben v/harald Skogli Bluesklubben v/erik Habberstad Asker stasjon og omegn vel v/øystein Ellingsen Asker idrettsråd v/sigurd Øvergaard Heggedal nærmiljøsentral v/per Sletaune Vollen sentrumsforening v/elisabeth Bye Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne v/anne Christine Holt 1

2 Innvandrerrådet v/tor Kristian Østeby Eldrerådet v/rigmor Thokle SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Ann-Christin Roppen og Live Gulsrud Sak nr 10/ Kulturhuset og kulturarenaer i Asker - status (Saksordfører Ole Christoffer Rønning) Saksordfører anbefaler komité for teknikk, kultur og fritid å fatte slikt vedtak: 1. Status i arbeidet med sak om kulturhuset og kulturarenaer i Asker, samt plan for gjennomføring tas til orientering. 1. Bakgrunn for saken Komité for teknikk, kultur og fritid fikk i møte 14. mars 2013 seg forelagt forslag til rammer og forutsetning for å utrede ny kulturplan for for Asker kommune (sak 14/13). Komiteen vedtok enstemmig å utsette saken og la rådmannen først utrede ny sak om kulturhuset og kulturarenaer i Asker. Rammer og forutsetninger for dette arbeidet ble behandlet i komiteen der Ole Chr. Rønning (H) ble valgt til saksordfører. 2. Problemstillingen. Komiteen ba om at følgende problemstillinger utredes i saken. Etablering og drift av kulturarenaer i Asker Videreutvikling av Asker kulturhus De frivilliges mulighet for bruk av kulturhuset, hva gjelder leiepriser og tilgjengelighet Saken tar opp tre problemstillinger som er sterkt knyttet til hverandre. Etablering og drift av kulturarenaer i Asker Asker kommune har satset stort på å utvikle kulturarenaene i Asker sentrum, der kulturhuset er den største. Gjennom kommuneplanens satsing på tettstedene Heggedal, Vollen, Holmen, og Dikemark ser vi behovet for at også disse tettstedene får mulighet til kulturelle opplevelser slik Asker sentrum får. Denne utredningen skal se på stimuleringsmåter for økte kulturelle opplevelser i alle kommunens etablerte og planlagte tettsteder, etablerte kulturarenaer, potensielle nye kulturarenaer og hvordan disse kan fylles med aktivitet, samt balansen mellom kulturtilbudene i Asker sentrum og tettstedene. Tilgang til øvingslokaler behandles i saken om drift og tilsyn av skolebygg og drøftes ikke i denne saken. Denne saken vil bli fremmet for politisk behandling i 2.halvår

3 Arbeidet med kulturarenaer skal ses i sammenheng med arbeidet som er gjort i forhold til utviklingen av Heggedal sentrum og etablering av innbyggertorg. Prinsippene fra dette arbeidet er også førende for øvrig tjenesteutvikling i kommunens tettsteder (FSK-sak 176/12, behandlet ). Asker sentrum er og vil fortsatt være det største knutepunktet i Asker kommune og er et aktivt og velfungerende sentrum. Her finnes kommunale servicetilbud og handels- og servicenæringer, et kulturhus med både bibliotek og kino. Sentrum er et betydelig kommunikasjonsknutepunkt også for omliggende kommuner, og avstandene fra ytterpunktene i kommunen er overkommelige. Det er viktig at også de lokale nærsentrene har funksjoner som gjør det attraktiv å bo der, og i folkehelseøyemed er det ønskelig at det også skal skje ting i nærmiljøet der folk bor. Videreutvikling av Asker kulturhus Hvilken rolle skal kulturhuset ha? Fysiske utbedringer/utvikling av kulturhuset Kulturhusets rolle Asker kulturhus skal også i fremtiden være den store og profesjonelle arenaen for kulturvisninger i Asker kommune. Kulturhuset ligger sentralt plassert, er universelt utformet og har meget god tilgjengelighet. I handlingsprogrammet er det vedtatt at kulturhuset først og fremst skal være hovedscene og fellesarena for kulturelle opplevelser i profesjonelt format. Kulturhusets profesjonelle kulturprogram er av høy kvalitet og bidrar til at kulturhuset er en viktig møteplass. Denne utredningen skal se på om kulturhusets profesjonelle kompetanse vil kunne benyttes til å inspirere til deltakelse og økte kulturopplevelser også i tettstedene og om hele Asker kulturhus skal benyttes til kulturformål. Et viktig strategisk grep kan være å flytte kulturskolen til Asker kulturhus. Muligheter og konsekvenser at et slikt valg vil bli utredet. Det ligger også et potensiale i mer kreativ bruk av kulturhusets fasader og uteområder. Formålet må være å skape et enda mer levende, visuelt synlig og aktivt bygg som fremmer fantasien og som gjennom hele året bidrar til gode opplevelser og positiv lek og bevegelse. Fysiske utbedringer av kulturhuset I 2009 satte komiteen ned et ad-hoc utvalg for å se på en videre utvikling av kulturhuset. Arbeidet resulterte i en prioritert tiltaksliste med tekniske utbedringer for å legge forholdene bedre til rette for en effektiv drift av huset. Mange av tiltakene er gjennomført, mens noen gjenstår. Denne utredningen skal se på status av tidligere prioriterte tiltak og oppdatere tiltakslisten. De frivilliges mulighet for bruk av kulturhuset, hva gjelder leiepriser og tilgjengelighet Frivillighetsmeldingen sier at det skal være enkelt å være frivillig i Asker. I Asker er det frivillige kulturlivet rikt, og det er stor etterspørsel etter lokaler i kulturhuset. Kulturhuset er et knapphetsgode som skal fordeles mellom ulike aktører. Etterspørselen etter lokaler i huset må reguleres, og det er naturlig at dette gjøres ved at brukerne av huset betaler for sin bruk av huset. De frivillige organisasjonene betaler i dag en subsidiert leie for bruk av lokaler i Asker kulturhus. De frivillige kulturorganisasjonene oppfatter prislisten som kompleks og vanskelig å forstå, og tilbakemeldingene er at det er for dyrt å leie lokaler i kulturhuset. 3

4 Kulturorganisasjonene har også mulighet til å søke arrangementsstøtte eller underskuddsgaranti gjennom kommunens tilskuddsordninger når de skal ha en konsert eller forestilling i Asker kulturhus. Dette benyttes i varierende utstrekning i dag. I handlingsprogrammet er det vedtatt at det frivillige kulturlivet skal ha tilgang til scener for fremføringer, opptredener og presentasjoner. Øvelser og forberedelser bør i større grad legges til andre lokaler på grunn av kapasitet, prisnivå og forventet leieinntekt. Prissystemet ved utleie av kommunale kulturlokaler vurderes kontinuerlig og individuelt på grunn av skiftende marked og skiftende behov. En eventuell ytterligere subsidiering av husleien bør primært gjøres ved å øke tilskuddene til frivillige kulturorganisasjoner som opptrer i Asker kulturhus. Denne saken skal vurdere om gjeldende prissystem og tilskuddsordning skal opprettholdes. I dialog med ulike brukere av Asker kulturhus gis det tilbakemelding om at det er ønskelig at Asker kulturhus gis en rolle som bistandsyter til de lokale arenaene og til kulturorganisasjonene. Det kan være booking av artister til arenaene, markedsføringsbistand, teknisk bistand og koordinering. Booking av alle lokaler og scener i kulturhuset og uteområdene tilknyttet kulturhuset kan tilbakeføres til kulturhuset slik at leietakere har en kanal å henvende seg til. Kartlegging av egnede kulturlokaler til fremføringer, opptredener og presentasjoner i Asker kommune inngår som en del av den kommende kulturplanen. 3. Forslag til videre utredning og behandling Komiteen har lagt til grunn at utredningen behandler følgende tre elementer: Etablering og drift av kulturarenaer i Asker Videreutvikling av Asker kulturhus De frivilliges mulighet for bruk av kulturhuset, leiepriser og tilgjengelighet Når det gjelder utredning av kulturarenaer i tettstedene nedsettes en arbeidsgruppe bestående av kommunale og ikke-kommunale kulturarenaer/produsenter, samt de lokale sentrumsforeninger og lokale vel/nærmiljøsentraler. Når det gjelder videreutvikling av Asker kulturhus etableres en administrativ arbeidsgruppe med de aktuelle kommunale virksomhetene; kulturhuset, biblioteket og kulturskolen. Når det gjelder de frivilliges mulighet for bruk av kulturhuset, prisliste og tilgjengelighet Arbeidet i gruppene deles i to faser: i) idefase med anbefalinger ii) utredning med grunnlag for beslutninger Mange institusjoner og organisasjoner vil bidra i arbeidet med planen underveis. Alle deltakere i dette arbeidet vil få anledning til å kommentere planen. Asker kulturelle fellesråd og Asker Musikkråd benyttes som formell høringsinstans for det samlede arbeidet. Saken legges fram for komiteen i mai 2014 og behandles deretter i kommunestyret. Lars Bjerke (sign) Rådmann 4

5 Vedlegg: Utkast til bakgrunnsnotat 1. Kulturhusets historie Ideen om å bygge et samfunnshus i Asker kom allerede før første verdenskrig. Ønsket var et samfunnshus som skulle være et felles møtested og gi mulighet for kulturelle arrangement. Venskaben var for liten og pågangen for stor. Men det gikk mange år før tanken ble omsatt i gjerning slik at kommunens samfunnshus kunne åpne. Den 10. mai 1982 åpnet samfunnshuset med bibliotek, kino, ungdomslokale, møte- og kulturlokaler og en teatersal. Samfunnshuset ble bygget på Trekanten, et jorde som hadde form som en trekant. Underveis skiftet samfunnshuset navn og ble kulturhus. Dette bygget sto i 20 år, men ble revet i 2002 for bygging av det nåværende kulturhuset. Tomten ble utvidet med det tidligere bakeriet og forretningsbygget til Sigernes, og et stort og moderne kulturhus ble åpnet 23. oktober Av den gamle bygningsmassen er det bare bibliotekets magasin, tilfluktsrom og Teatersalen som er bevart. Sceneteppet i teatersalen er designet av askerkunstneren Bjørn Carlsen og er den eneste gjenværende faste installasjon fra det gamle samfunnshuset i tillegg til sceneriggen. Kulturhuset har gjennom årene vist seg å leve opp til den gamle samfunnshustanken: det er blitt et attraktivt møtested og et hus som gir mulighet for mange og ulike kulturelle opplevelser. 2. Asker kulturhus- eierskap og drift Eiendomsforvaltningen eier og har ansvar for vedlikeholdet av bygningen Asker kulturhus. Eiendomsforvaltningen har ansatt en person i 100 % stilling som driftsansvarlig for hele huset. På lik linje med de andre aktørene i huset er tjenestestedet Asker kulturhus en leietaker i huset. Asker kulturhuset har selv ansvaret innkjøp og vedlikehold av teknisk utstyr i saler, møterom og vestibyler, samt inventar og annet utstyr i de lokalene kulturhuset leier. Det er ansatte i Asker kulturhus som er på jobb i hele husets åpningstid ( ). 3. Asker kulturhus Oppdrag og visjon I handlingsprogrammet 2014 er det vedtatt at «kulturhuset skal først og fremst være hovedscene og fellesarena for kulturelle opplevelser i profesjonelt format. Det frivillige kulturlivet skal ha tilgang til scener for fremføringer, opptredener og presentasjoner. Øvelser og forberedelser bør i større grad legges til andre lokaler på grunn av kapasitet, prisnivå og forventet leieinntekt» Kulturhuset har et todelt oppdrag. 5

6 1. Huset skal tilby profesjonelle forestillinger innen de fleste sjangere og tilbud til barn og unge skal prioriteres høyt. 2. Husets utleielokaler (møterom og saler) leies ut til organisasjoner, privatpersoner og næringsliv. Utleie skjer etter priser som vedtas i kommunens handlingsprogram. Prislisten er todelt en subsidiert prisliste for lokale organisasjoner og privatpersoner bosatt i Asker, og en prisliste for offentlig virksomhet og privat næringsliv. Lokale organisasjoner betaler fastsatt leie, og har mulighet til å søke arrangementsstøtte eller underskuddsgaranti gjennom kommunens tilskuddsordninger til sine arrangement i Asker kulturhus. Asker kulturhus visjon er: Asker kulturhus -Skaper gode kulturopplevelser og gode møteplasser 3. Asker kulturhus virksomhetsbeskrivelse Kulturhuset fungerer som et samfunnshus, en felles møteplass for alle i Asker kommune og er lokalisert midt i Asker sentrum. Ca. 1,5 2 millioner mennesker i alle aldersgrupper besøker kulturhuset i løpet av et år. Huset åpner kl om morgenen og er åpent til kl hele 7 dager i uken. Både bibliotek, galleri, kino og Glorioso restaurant har gjennomgang via kulturhuset, mens Radar og seniorsenteret har egne innganger. Kulturhuset er en arena for underholdning men er også en viktig møteplass for bygdas innbyggere. De åpne vestibyleområdene med trådløst internett er samlingssted for ungdom, en arena for uformelle møter, jobbing og et sted du kan spise matpakken din uten å måtte kjøpe noe. Det er viktig for kulturhuset at biblioteket er i huset. Biblioteket er en viktig arena for integrering og skaper et levende hus. Restauranten Glorioso med sin servering bidrar til å gjøre huset til et enda mer attraktivt møtested. Aktivitetene i Asker kulturhus er mange og svært varierte. Her arrangeres profesjonell kulturformidling til barn og voksne, konserter av både profesjonelle artister men også amatører, konferanser for og med det private næringsliv, kulturverksted og filmuke for ungdom, bandøving, faste ukentlige øvelser for kor og korps samt private selskaper. Kulturhuset lager ingen produksjoner selv, men booker forestillinger til huset som er laget og fremføres av andre. På kulturhusets budsjett er det ikke midler til artisthonorar og det forventes at billettinntekter fra forestillinger skal finansiere artistenes honorar. Inntekter fra forestillinger som genererer et overskudd dekker smalere forestillinger som oftest går i underskudd. Kulturhuset søker og får tilskudd fra Kulturrådet til smalere arrangementer med høy kunstnerisk kvalitet. Dette bidrar til at kulturhuset på en økonomisk forsvarlig måte kan tilby bredde i husets program. For barn og unge tilbyr kulturhuset flere gratisarrangementer i løpet av året, og spesielt stort er arrangementet Barnas verdensdager som er en stor gratis familiefestival. Dette er kulturhusets største arrangement med mellom besøkende. I Teatersalen er det 369 seter og i Multisalen er det 236 seter. 6

7 I kulturhuset er det 3 avdelinger. Radar ungdomskafé og scene, administrasjonsavdelingen og driftsavdelingen. Det er 19,65 % stilling som er besatt av 25 personer. De ansatte innehar ulik kompetanse innenfor lyd og lys, vaktmestre, kulturkonsulenter, designer, utvikler, økonom og ungdomsarbeidere. Kulturhuset ved avdeling Radar har ansvaret for skateparken på Føyka. Kulturhuset og Asker bibliotek samarbeider tett både når det gjelder program til publikum, men også når det gjelder administrative tjenester. Billetter kan kjøpes i skranken i biblioteket i hele bibliotekets åpningstid, og det settes inn ekstra bemanning de dagene det er forestilling i kulturhuset. I husets åpningstid kan billetter kjøpes på billettautomat, og ellers kan billetter kjøpes på kulturhusets, bibliotekets eller kulturkalenderens hjemmeside og skrives ut hjemme eller på mobilapp en ebillett. Se Alle som arrangerer forestillinger i Asker kulturhus må selge billetter gjennom kulturhusets billettsystem. Kulturhuset har brann- og evakueringsansvar og antall solgte billetter regulerer hvor mange som kan være og er i salene. Kinoen er privatdrevet og har egne ansatte, sitt eget billettsystem og billettsalg. 4. Organisering av tjenesten- leie av lokaler i Asker kulturhus Leie av møterom og selskapslokaler i kulturhuset og Venskaben bookes via kommunens servicetorg. Kulturhuset overtar all oppfølging av kundene etter dette. Leie av salene i kulturhuset (Radar scene, Multisalen, Teatersalen og lokalene i biblioteket) bookes av kulturhuset eget personale. Denne todelingen av booking av lokaler oppfattes svært rotete av våre kunder. Booking av selskapslokaler er komplisert, og booking av salene til forestilling er enda mer komplisert. Kulturhuset benytter mye ressurser til opplæring og veiledning av kulturorganisasjoner som ønsker å gjennomføre sine arrangementer i kulturhuset. Dagens kompliserte og lite brukervennlige bookingsystem gir mange muligheter for å gjøre feil. For ofte inntreffer det situasjoner der servicetorget og kulturhuset kommer i konflikt. Kundene oppfatter at vi yter dårlig service, og ofte må kulturhuset gi kundene rabatterte priser i etterkant som et plaster på såret til kunden. Ved etableringen av servicetorget ble 100 % personalressurs flyttet fra kulturhuset til servicetorget for å ivareta oppgaven. Denne ordningen fungerer dårlig for kulturhuset. Fordi det benyttes forskjellige bookingsystemer i kommunalteknisk avdeling og på servicetorget og kulturhuset er det vanskelig å holde oversikt over aktivitet på plassene rundt huset. Booking av alle kulturhusets lokaler og torgene utenfor huset bør samles hos kulturhuset. Det utvikles i disse dager et nytt CRM og booking-system for Asker kommune der kulturhuset er pilot. 5. Samarbeid med andre kulturhus 7

8 Kulturhusene i Norge er svært forskjellige både i størrelse, økonomi og driftsform. Det politiske oppdraget varierer fra hus til hus. Det gir oss derfor lite verdifull informasjon å sammenligne de ulike kulturhusene med hverandre. Sammenlignet med andre kulturhus har Asker kulturhus små saler. Det betyr at billettsalg og inntekter fra billettsalget er begrenset sammenlignet med f.eks Bærum som har 502 seter i sin største sal, mens Teatersalen har 369 seter. Dette begrenser også hvilke artister Asker kulturhus økonomisk sett kan forsvare å booke til sitt program. Asker og Bærum kulturhus har et godt etablert samarbeid og utfyller i stor grad hverandre. I tillegg til utveksling av gode ideer samarbeider de to kulturhusene om barneprogrammet. Samarbeidet gjør at kulturhusene står sterke i dialogen med agenter og artister. Artistenes honorarer reduseres og for Asker kulturhus har dette bidratt til at huset i samarbeid med Bærum kulturhus har kunnet tilby flere og mer kostbare forestillinger til barn enn huset ville klart alene. Det samme gjelder for kulturprogram til voksne. Samarbeid og erfaringsutveksling med kulturhusene på Nøtterøy, Larvik og Skien har gjort at Asker kulturhus kan tilby forestillinger huset ellers ikke ville hatt økonomisk mulighet til å gjennomføre. Asker kulturhus er medlem i Norsk kulturhusnettverk og Akershus kulturforum. I disse foraene utveksles viktige og nyttige erfaringer, og nye kontakter knyttes. Her låner kulturhusene gode ideer og erfaringer av hverandre. 6. Kundenes forventninger til Asker kulturhus Profesjonelle aktører (kunstnere og næringskunder) forventer profesjonelle og oppdaterte scener og teknisk utstyr. Kvalifiserte teknikere til rigging og gjennomføring av deres arrangement. Videre forventes det at kulturhuset på en profesjonell måte ivaretar billettsalg, markedsføring på nettside, nyhetsbrev og skjermvisning av deres arrangement. Profesjonelt oppgjør og fakturering etter forestillingen. De profesjonelle artistene og næringskundene betaler for alle disse tjenestene. Det frivillige organisasjonslivet har like høye forventninger som næringskundene og de profesjonelle artistene til kvaliteten på det tekniske utstyret i salene og tjenestene Asker kulturhus tilbyr. Det frivillige organisasjonslivet mottar noen tjenester gratis, eller betaler en subsidiert pris for disse tjenestene. Privatpersoner forventer et åpent kulturhus der det skal være hyggelig å møtes. De forventer god service enten det gjelder bibliotekbesøk, billettkjøp eller service under forestillinger. Publikum i Asker har også høye forventninger til kulturtilbudet i Asker kulturhus. 7. Venskaben Venskaben ble bygd i 1904 og huset som opprinnelig het "Asker Festivitets- og Kommunelokale" ble oppført av Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening hvis eneste oppgave var å skaffe bygda et forsamlingslokale. Bygget, som ble innviet 7. desember 1904 er oppført i nyklassisk stil og er tegnet av arkitekt Ivar Næss. I 1905 flyttet Asker herredstyre og Asker sparebank inn i bygget. Kommunen hadde sine kontorer her inntil rådhuset sto ferdig i 1964, Asker Sparebank fram til I 1921 ble bygget gjeldfritt overdratt til kommunen. Bygget har vært benyttet som tingsted, kunstutstillingslokale, teater og kinosal. 8

9 I dag benyttes Venskaben i all hovedsak som selskapslokaler. En del kor og teatergrupper har også sine øvelser på Venskaben. I Storsalen er det en liten scene som ikke er tilstrekkelig utstyrt i dag og dermed lite i bruk. Dersom denne blir oppgradert vil den kunne benyttes til mindre oppsetninger og konserter. Det er behov for oppgraderinger av inventar og utstyr på Venskaben. Lokalet er ikke universelt utformet slik det foreligger i dag. Det er behov for tilrettelegging for HC-toalett. Kartlegging av egnede kulturlokaler til fremføringer, opptredener og presentasjoner i Asker kommune inngår som en del av den kommende kulturplanen, og Venskaben vil inngå i denne vurderingen. 8. Tall og fakta I løpet av 2013 var det 1,5-2 millioner besøkende i Asker kulturhus. Det ble i 2012 solgt billetter, og i 2013 ble det solgt billetter i Asker kulturhus (I 2013 var billetter til kulturhusets egne forestillinger) Solgte billetter Asker kulturhus 2012 og Solgte billetter I 2012 var totalt antall utleier 3506 i Asker kulturhus 41 % av kundene er kommuner (inkludert eget bruk) 39 % er organisasjoner 14 % er privatpersoner 6 % er næringskunder 9

10 Utleie % 1 41 % 3 39 % 2 6 % I 2013 var totalt antall utleier 3557 i Asker kulturhus 39 % av kundene er kommuner (inkludert eget bruk) 44 % organisasjoner 14 % privatpersoner 3 % næringskunder Utleie % 1 39 % 3 44 % 2 3 % 10

11 Et priseksempel der et leieforhold for en lokal kulturorganisasjon sammenlignes med en næringskunde: Lokal kulturorganisasjon, skolekorps: Tidsbruk kl (6t x 1290,-) = 7740,- (timesprisen inkluderer lyd og lys, samt en tekniker) Obligatorisk basispakke (nettside og nettsalg) = 650,- Utgifter: 8270,- Billettavgift 10,- Mulige inntekter: 369 plasser x 150,- = ,- Eventuelt salg fra kulturbar = 5.000,- Mulige inntekter: ,- Søknad om arrangementsstøtte kan sendes til Asker kommune som dekker inntil 50 % av utgiftene dersom et realistisk budsjett følger søknaden. En profesjonell artist: Tidsbruk kl (6t x 1675,-) = ,- Lyd og lys: 5.400,- 1 tekniker: 5.200,- Obligatorisk basispakke (nettside og nettsalg) = 1200,- Utgifter: ,- Billettavgift 25,- Mulige inntekter: 369 plasser x 450,- = ,- Kapasitet og utnyttelsesgrad Kulturhuset leier ut alt fra møterom og selskapslokaler til Teatersalen og Mulitsalen. Det er svært ulik etterspørsel etter de ulike lokalene. Spesielt populær er Multisalen som er i konstant bruk. Selskapslokalene er også svært populære, mens etterspørselen etter møterommene ble dramatisk redusert etter finanskrisen. Det er store sesongvariasjoner i kulturhuset. På høsten er det stor aktivitet og etterspørsel etter å leie lokaler, mens på våren er det mindre aktivitet og hele sommeren er ingen aktivitet annet enn i biblioteket. Generelt er det noe ledig kapasitet i kulturhuset når det gjelder selskapslokaler og personal til å administrere dette. Areal i Asker kulturhus Det totale areal for Asker kulturhus er ca kvm, og av dette utgjør ca kvm arealer utleid til næringsformål og andre kommunale/offentlige virksomheter. Asker bibliotek kvm Asker kino (privateid)- 5 saler Asker kulturhus Radar kafé og ungdomskulturverksted 810 Seniorsenter 577 Glorioso 189 Andre leietakere (eksterne)

12 Trapper, tekniske rom, diverse fellesareal kommer i tillegg. Kulturhuset er bygget på tuftene av det kulturhuset som sto ferdig i Teatersalen, noen trapper, heiser og bibliotekets magasin/kjeller er bygningsmasse fra det game kulturhuset. 9. Fremtiden- utbedringer som vil gi økt effektivitet På sikt er det en del utbedringer av huset som vil kunne gi både bedre utnyttelse og mer effektiv drift. Prioriterte og kritiske utbedringsbehov: - Bygging av person- og vareheis til kinoen/taket som dekker alle etasjer fra tak til kjeller - Bygging av lagerlokale i tilknytning til varelevering/verksted på baksiden av huset hvor også søppelkontaineren innlemmes. - En årlig avsetning i driften til vedlikehold av inventar og teknisk utstyr i hele Asker kulturhus - Utvendig digitale profileringsskjermer (erstatning for dagens løsning med banner som gir klaging fra naboer) Ny person og vareheis Kulturhuset er bygget med en felles varelevering på baksiden av huset uten de nødvendige indre kommunikasjonsveier. Varer kan ikke leveres via husets hovedinngang. Frakt av søppel og enorme varepaller med mineralvann og varer til/fra kinoen og restauranten skjer gjennom kulturhusets åpne vestibyler som benyttes til åpne arrangement og som pausearealer under arrangement. Videre må personheisen benyttes for å få varene videre ned til restauranten og kinoen. Heisen som benyttes er en personheis og har for liten dimensjon for vareleveringer. Nye lagerlokaler I kulturhuset er det minimalt med lagerrom og lagerplass. Mye utstyr må lagres i rom som ikke er ment å være lagerplass og dette fører til en svært ineffektiv drift. Mye lagres i vareleveringsområdet som i tillegg til å skulle ta i mot varer er rømningsvei. Dette er ikke forsvarlig. Varer som leveres til andre enheter i huset blir ofte stående i dette området før de blir fjernet. Dette er en evig kilde til konflikter. Et nytt lagerlokale som bygges på kulturhuset i dette området vil kunne ta høyde for både varelevering og lagerplass og føre til en sikrere og mer effektiv drift i huset. Areal for søppelhåndtering for bygningsmassen Asker kulturhus (som også består av bygget som i dag huser Baracoa og Big Horn) er ikke dimensjonert i forhold til behovet, og dette er løst ved at en søppelkontainer er plassert på baksiden av huset. Dette vil også kunne håndteres bedre ved større lagerkapasistet på baksiden av kulturhuset. 12

13 Årlig budsjettavsetning til inventar og utstyr Lokalene i kulturhuset benyttes av mange innbyggere i løpet av et år, og slitasjen på inventar er enorm. Flerbruk av lokalene gir en enorm slitasje på bord og stoler som stables ut og inn daglig. I tillegg må det tekniske utstyret til enhver tid være i orden og også på denne arenaen går utviklingen fort. Dersom Asker kulturhus skal være interessant å besøke for profesjonelle artister må salene tilfredsstille et visst teknisk nivå. De frivillige organisasjonene forventer like godt utstyrte saler som de profesjonelle artistene. Utvendig digital profilering Dagens bannerløsning til profilering av kulturhusets program er en meget god markedsføringskanal for Asker kulturhus. Endringer i klima har resultert i sterkere vind hele året. Det er begrenset hva bannere og festene tåler av vind. De ryker oftere og den sterke vinden gjør at bannerne slår mot huset og lager mye støy for naboer i Asker sentrum. Kreativ bruk av kulturhusets fasader og uteområder med formål å skape et levende, visuelt synlig og aktivt bygg må utvikles. Kulturhuset skal være et synlig landemerke gjennom hele døgnet året rundt og bidra til lek og bevegelse i tillegg til fantasiskapende virksomhet. - Lyssetting (kunstnerisk) innvendig, utvendig og som en del av vindusflatene - Elektroniske visningsskjermer og bannere 10. Allerede gjennomførte forbedringer Ad-hoc-komité i 2009 Da det nye kulturhuset ble tatt i bruk i 2004 var det delvis uferdig og hadde en rekke feil og mangler. Flere løsninger har vist seg å være av så dårlig kvalitet eller upraktisk i den daglige drift at ombygginger har vært nødvendige. Noen av disse er løst, mens for å sikre trygg og mer effektiv drift gjenstår vesentlige utbedringer av bygget. I 2009 ble det av komité for teknisk, kultur og fritid nedsatt en ad-hoc-komité. Komiteen vurderte og anbefalte utbedringer knyttet til kulturhusets inngangsparti, vestibyler, flytting av kulturbaren, mulighet for avstenging av hele plan 2, billettsalg, inngangsparti for biblioteket, tak over restaurant Glorioso, adgangskontroll og overvåkingskontroll i vestibylearealene i nedre og øvre vestibyle. Som følge av ad-hoc gruppens forbedringsforslag ble det i Kommunestyret bevilget 5 millioner til utbedringer og disse er gradvis gjennomført. Kulturbaren er blitt snudd slik at pausearealet også kan benyttes som kaféscene. Kulturbaren kan benyttes av leietakere, av kulturhuset og av Glorioso restaurant. Restauranten har skjenkebevillingen for lokalet. I forbindelse med at det i 2013 er lagt tak over Glorioso etableres det en ny vestibylescene. Denne kan benyttes gratis av organisasjoner til ulike gratis arrangement. Teknisk utstyr i Teatersalen 2014 I 2014 vil trekkene (oppheng for teknisk utstyr i taket) i Teatersalen bli skiftet ut. Disse er fra

14 Nytt amfi i Multisalen 2014 Etter 10 års drift falt stolseter av og var ikke forsvarlig å benytte. Nytt og universelt utformet amfi med flere sitteplasser ble montert i januar Midlertidig skatepark 2014 Treverket i skateparken på Føyka har råtnet og parken måtte rives da denne ikke var forsvarlig å drive. Det vil forhåpentligvis før sommeren 2014 være etablert et mindre og midlertidig skatetilbud på samme sted. Utescene 2014 Etter sterkt ønske og påtrykk fra kulturorganisasjonene i Asker prioriteres det å bygge en permanent utescene i kulturhusets front i Denne knyttes sammen med nødvendig utbedring av kulturhusets inngangsparti. En klart markert utescene vil gjøre det lettere for kulturhuset å regulere bruken av plassen utenfor kulturhuset. Denne plassen er evakueringsområde for hele huset og skal derfor ikke fylles med annen midlertidig virksomhet som krever større installasjoner. Øvrige men ikke prioriterte utbyggings- og utbedringsbehov: - Anskaffelse av egnede utstillingsvegger som står i stil til husets arkitektur - Akustiske tiltak i Teatersalen (omfattende utbedring) og i biblioteket - Delvis ombygging av teatersalen fra fast amfi til delvis teleskopamfi og innlemming av tidligere kinomaskinrom vil utvide kapasiteten på sitteplasser fra 369 til 430 samtidig som bruken av salen og scenegulvet blir vesentlig mer fleksibel. Kulturhusets største sal er for liten for de større artistene og disse leier seg derfor ikke inn i Asker kulturhus. Det går en «magisk» grense på sitteplasser. 11. Nye muligheter for Asker kulturhus i fremtiden Asker kulturhus bør være den store samlende kulturarenaen i Asker kommune. Med sine flotte scener bør kulturhuset være visningsarena for både profesjonelle og det frivillige kulturliv. Med sin sentrale beliggenhet og enorme potensiale kan Askers storstue bli et enda mer attraktivt hus for kommunens innbyggere. Det bør være et kulturpolitisk mål at hele bygningsmassen Asker kulturhus tas i bruk til kulturformål. Samlokalisering av kulturhus, kulturskolen, bibliotek, og ungdomskulturverkstedet Radar under samme tak, som opprinnelig planlagt, vil kunne gjøre huset til et enda mer levende hus. Kulturskolen vil kunne samle administrasjon og undervisningslokaler, det er mulig å innpasse større øvingsrom, spesialrom, en større «prøvesal» og lignende, saler og andre lokaler i huset vil kunne benyttes, samt at et allerede tett samarbeid mellom virksomhetene effektiviseres og kommunikasjonen gjøres lettere. Organisatorisk er dette tre faglig forskjellige virksomheter basert i særlover og egne forutsetninger og ledet av hver sin virksomhetsleder under samme direktør. Samarbeid er 14

15 naturlig og nødvendig og vil bli enda lettere ved en samlokalisering. Felles kantine for kulturhus, kulturskole og bibliotek vil være naturlig. Kulturhusets vestibyler bør være kommunens naturlige visningssted for større byggeprosjekter, for presentasjoner av ulike prosjekter, åpne møter og annet av allmenn interesse. Biblioteket har behov for utvidelse av lokalene, blant annet til et lukket rom for mindre barn. Dette kan løses ved å flytte gallerivirksomheten til andre lokaler Et mål om at hele Asker kulturhus skal benyttes til kulturformål vil bety at seniorsenteret, kommuneoverlegen, Vestre viken og sykehuset Asker og Bærum flytter til andre lokaler. Dette kan sees i sammenheng med nytt innbyggertorg på Føyka. Kulturnæringer inn i kulturhuset: Dersom det ikke er behov for at de kommunale kulturvirksomheter tar i bruk hele huset, bør lokalene leies ut til kulturnæringer og kreative næringer (ulike designere, web-utviklere, illustratører og lignende) som kan ha nytte av samvirke med virksomhetene i kulturhuset og motsatt. Denne type virksomheter vil kunne bidra til synliggjøring av kulturhuset som sted for messer og konferanser innen et bredere kulturfelt. Kulturhuset og profesjonelle kunstnere bosatt i kommunen: Kulturhusets hjemmeside kan videreutvikles til også å være en arena og inngangsportal for formidling av profesjonelle kunstnere, innen ulike kunstarter, som er bosatt i kommunen. Dette kan være et register over profesjonelle kunstnere med lenker til deres egne web- og facebook sider samt en synliggjøring av bygdas kunstnere. Synliggjøring av denne informasjonen er nyttig for andre kulturutøvere, Asker kommune og næringslivet enten i form av engasjement til forestillinger eller utsmykninger. Kulturhuset et synlig bygg: Kreativ bruk av kulturhusets fasader og uteområder med formål å skape et levende, visuelt synlig og aktivt bygg kan utvikles. Kulturhuset skal være et synlig landemerke gjennom hele døgnet året rundt og bidra til lek og bevegelse i tillegg til fantasiskapende virksomhet. - Lyssetting (kunstnerisk) innvendig, utvendig og som en del av vindusflatene - Visningsskjermer og bannere (i fremtiden elektroniske) 15