Erfaringer med naturmangfoldloven. Heidi Sørensen Teamleder, hav- og landmiljø 27. januar 2017

Transkript

1 Erfaringer med naturmangfoldloven Heidi Sørensen Teamleder, hav- og landmiljø 27. januar 2017

2 Historisk tilbakeblikk c 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby Foto: Ola Glesne 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto Foto: Ove Bergersen /NN/Samfoto 1970-loven: Systematisk og moderne. Foto: Statens naturoppsyn 2009: Naturmangfoldloven. Bruk og vern

3 Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde Kap. II Generelle prinsipper om bærekraftig bruk Kap. III Artsforvaltning Kap. IV Fremmede organismer Kap. V Områdevern Kap. VI Utvalgte naturtyper Kap. VII Tilgang på genetisk materiale Kap. VIII Myndighet etter loven, tilsyn mv. Kap. IX Håndheving og sanksjoner Kap. X Avsluttende bestemmelser

4 Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet

5 Nydalenavtalen: Er praktisering greit? Hovedfunn: Praktisering er greit. Naturmangfoldloven virker. Lovkap. II, prioriterte arter og forvaltning av verneområder

6 Men hva skal naturmangfoldloven brukes til? Stortinget økte ambisjonsnivået: - Skogvern, 10 prosent - Handlingsplan for sjøfugl - Flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper - Ny forvaltningsplan for Norskehavet - Ny marin verneplan

7 Lovkapittel II 4 14 Allminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

8 Forbud mot å utrydde arter Forvaltningsmålene for arter og naturtyper i 4 og 5 etablerer et forbud mot å vedta tiltak som innebærer at arter utryddes.

9 Erfaringer i Situasjonen for Namsblank i forbindelse med utbygging av Trongfossen i Namsen. 2. Situasjonen for ulv i forbindelse med nytt bestandsmål

10 Rettsikkerhet for naturen c De miljørettslige prinsippene i 8 12 gir naturen en grunnleggende rettsikkerhet fordi det i alle vedtak skal framgå hvordan de miljørettslige prinsippene er vektlagt og vurdert jf. 7

11 Prinsippet om kunnskap c 8 Vitenskapelig kunnskap Eksisterende og tilgjengelig Erfaringsbasert kunnskap (unntaksvis ny kunnskap) Hvor er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter hentet fra? Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet? Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet? Foto: Celine Setsaas

12 Stortinget om kunnskap Innst. 294 S Foto: Celine Setsaas

13 Føre-var-prinsippet - 9 Samlet belastning - 10 Prinsippet om at kostnadene c ved miljø-forringelse skal bæres av tiltakshaver, 11 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering, 12

14 Erfaringer: Førdefjorden Behandlet etter plan- og bygningsloven i Naustdal kommune -14

15 Hadde blålange og pigghå rettssikkerhet i Førdefjorden? Praktiseringen av naturmangfoldloven i saken om deponi i Førdefjorden ga ikke naturen rettssikkerhet. Det framstår som om miljømyndighetene må bevise at arter dør ut som direkte følge av tiltaket før det kan vurderes å si nei. Jeg har ikke sett hensynet til trua natur veie mindre i et brev fra Klimaog miljødepartementet til et annet departement, enn i saken om deponi i Førdefjorden. Denne praktiseringen undergraver lovkap. II -15

16 Innsigelser -16

17 Miljøkvalitetsnorm 13 Sette retningsgivende mål for naturmangfoldet, en art, en naturtype eller et økosystem. -17

18 Erfaringer: Kvalitetsnorm for villaks Kvalitetsmål: Minimum GOD kvalitet for den enkelte villaksbestand opprettholdes eller nås snarest mulig. Villaksnormen Meld. St. 16

19 Stortinget om miljøkvalitetnorm Innst. 294 S

20 Lovkapittel V Områdevern

21 Nasjonalpark 35 Nasjonalparker brukes for å varig verne store naturområder, med særegen eller representative økosystemer eller landskap, uten tyngre naturinngrep. Nytt i 2009: Hjemmel til å opprette nasjonalpark som i sin helhet ligger på privat grunn. I dag har vi 37 nasjonalparker på fastlandet. Ca. 10 prosent av Norges areal er vernet som nasjonalpark.

22 Erfaringer: Nye nasjonalparker Åtte nye nasjonalparker: Breheimen, Fulufjellet, Langsua, Lomsdal Visten, Sjunkhatten, Lakho, Rokhunborri, Færder. Flere? Raet, Jomfruland, Lofotodden, Østmarka og Prekestolen?

23 Naturreservat 37 Sikre truet og verdifull natur mot all negativ påvirkning. Særlig i bruk for å verne skog og våtmarker. Ca. 2,9 prosent av den produktive skogen er vernet. Trillemarka er Norges største skogvernreservat. I Norge har vi litt over 2000 naturreservater, og det er en utfordring av mange av dem er for små til å oppfylle verneformålet. Mindre enn 2 prosent av Norges landareal er vernet som naturreservat.

24 Erfaringer: Naturreservater Innst. 294 S

25 Marint verneområde 39 Brukes for å verne marine arealer som ikke henger sammen med land. Ny verneform fra Foreløpig er seks områder vernet etter denne kategorien, Saltstraumen og Jærkysten er de mest kjente.

26 Erfaringer: Marine verneområder Innst. 294 S

27 Erfaringer: Marine verneområder Viser at marint vern i beste fall er litt «uvant» for sterke sektorinteresser. Uklokt å be oljeselskaper lete etter olje i områder hvor oljeleting er forbudt..

28 Dispensasjon 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

29 Erfaringer med dispensasjon Dispensasjonssak i naturreservatet i Sørdalen. Staten tapte, og nødvendighetskriteriet i naturmangfoldloven ble slått fast. Høyesterett avviste anken fra staten.

30 Lovkapittel VI Utvalgte naturtyper

31 Utvalgt, men ikke vernet Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor verneområdene er viktigere enn annen natur Øker forutsigbarhet og forenkler myndighetenes arealforvaltning Ålegraseng

32 Bevar truede og verdifulle naturtyper Hva er kjernen i virkemiddelet utvalgte naturtyper? Bevare de truede eller verdifulle naturtypene gjennom bærekraftig bruk. Det skal tas særskilt hensyn til den utvalgte naturtypen, og ved inngrep må konsekvensene klarlegges. Foto: Kristin T. Teien

33 Erfaringer med utvalgte naturtyper Kalksjøer Foto: John Bjarne Jordal Hule eiker Kalklindeskog Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Slåttemark Foto: Britt Hanssen Foto: Marianne Gjørv Slåttemyr Foto: Erlend Skutberg Kystlynghei

34 Erfaringer: Utvalgte naturtyper Handlingsplaner og tilskuddsordninger er positivt mottatt. Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper er foreslått til ca. på 30 millioner kroner i Artsrikt beite

35 Stortinget om utvalgte naturtyper Innst. 294 S

36 Hvilke naturtyper trenger å bli utvalgt? Rikmyr? Ingen grunn til ikke å ha full gass når det gjelder utvelgelse av nye naturtyper. Dette arbeidet bør sluttføres i neste stortingsperiode Ålegraseng? Grotte? Foto: Kristin T. Teien

37 Lovkapittel III Artsforvaltning

38 Prioriterte arter 23 og 24 Stanse tapet av naturmangfold gjennom målrettede redningsaksjoner for prioriterte arter. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv

39 Erfaring med prioriterte arter Svarthalespove Honningblom Dvergålegras Rød skogfrue Dragehode Klippeblåvinge Skredmjelt Fjellrev Eremitt Elvesandjeger Dverggås Svartkurle Trøndertorvmose

40 Stortinget om prioriterte arter Marisko Innst. 294 S Foto: Kristian Julien

41 Hvilke arter trenger prioritering? Flaggermus? Hubro? Namsblank? Huldrestry? Snøugle? Gaupe? Myrflangre? Elvemusling? Foto: Kristian Julien

42 Lovkapittel IV Fremmede organismer

43 Bekjemp skadegjørerne Noen arter vil vi absolutt ikke ha i norsk natur. Det krever mobilisering å bekjempe disse artene.

44 Fremmede arter, utenlandske treslag Skal du plante utenlandske treslag trenger du tillatelse fra miljømyndighetene, men: Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. ( 29)

45 Erfaringer med forskrift om fremmede treslag Kunnskapsgrunnlaget ble utviklet parallelt. Praksis begynner å ta form, fremdeles forskjeller mellom fylker. Få nyplantinger av fremmede treslag. Vanskelig å mobilisere nok midler til bekjempelse.

46 Forslag fra WWF: Regjeringen bør nedsette et offentlig utvalg for å utrede i hvilken grad naturmangfoldloven eventuelt gir like god beskyttelse av natur som EUs naturverndirektiver, og hva konsekvensen av en eventuell norsk tilslutning til EUs habitatdirektiv og fugledirektiv vil være. Foto: Bjørn Bårdnæss

47 Takk for oppmerksomheten

48 Rovvilt 18 og 19 Rovviltpolitikken styres av Bernkonvensjonen, Foto: Susanne Hanssen naturmangfoldloven, rovviltforskriften og to forlik i Stortinget (2004 og 2011). Målsetningen for rovviltpolitikken er todelt: Sikre rovdyrbestandene og beitenæringen Foto: Marianne Gjørv Foto: Nicolai Jæger Ryan

49 Bjørn i Europa Foto: Susanne Hanssen Foto: Marianne Gjørv Bjørn har reetablert seg i Skandinavia etter forsøket på utryddelse. Foto: Nicolai Jæger Ryan

50 Bjørn sterkt truet i Norge Foto: Marianne Gjørv Bjørnen er sakte med sikkert i ferd med å reetablere seg i norsk natur. I dag er det 7 ynglinger av bjørn i Norge Foto: Nicolai Jæger Ryan Bestandsmål: 13 ynglinger.

51 Ulv i Europa Ulven er på frammarsj i Europa. Det lever ulv i 28 europeiske land, og i 22 av landene teller bestanden mer enn 200 individer. Foto: Marianne Gjørv Foto: Nicolai Jæger Ryan

52 Ulv sterkt truet i Norge Ulven i Skandinavia stammer fra 5 individer, 3 som innvandret på 80-tallet og to på slutten av tallet. Bestandsmål: 3 kull innenfor ulvesonen. Foto: Marianne Gjørv Foto: Nicolai Jæger Ryan

53 Gaupe er truet i Europa Det finnes to forskjellige gauper i Europa; iberisk gaupe og europeisk gaupe. Foto: Marianne Gjørv Foto: Nicolai Jæger Ryan

54 Gaupe sårbar i Norge Gaupe var nesten utryddet, men tok seg opp utover 70- og 80-tallet. Bestandsmål: 65 familiegrupper. Foto: Marianne Gjørv Foto: Nicolai Jæger Ryan

55 Jerv i Europa Jerven er en norsk ansvarsart. Bestandsmål: 39 ynglinger. Foto: Jon M. Arnemo Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

56 160 Jerv sterkt truet i Norge Foto: Jon M. Arnemo Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

57 Aktørene i rovviltforvaltningen 8 regionale rovviltnemnder

58 Rovvilt kunnskapsgrunnlag uten sidestykke I denne saken foreligger det tilstrekkelig kunnskap og førevar-prinsippet i nml. 9 tillegges derfor mindre vekt. Foto: Bjørn Bårdnæss