Naturmangfoldloven skal gjøre arealforvaltningen bærekraftig. Men gjør den det?
|
|
- Johan Ingvaldsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturmangfoldloven skal gjøre arealforvaltningen bærekraftig. Men gjør den det? Heidi Sørensen, teamleder, landmiljø i WWF-Norge Trondheim, 12. mars 2014
2 Politisk tilbakeblikk c Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto Foto: Ove Bergersen /NN/Samfoto 1970-loven: Systematisk og moderne. 2009: Naturmangfoldloven. Bruk og vern Foto: Statens naturoppsyn
3 Fra Nydalen: Naturmangfoldloven ligger fast, men Naturmangfoldloven praktiseringen gjennomga s. Kapittel I Kapittel II Kapittel III Kapittel IV Kapittel V Kapittel VI Kapittel VII materiale Kapittel VIII Kapittel IX Kapittel X Formål og virkeområde Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Artsforvaltning Fremmede organismer Områdevern Utvalgte naturtyper Tilgang til genetisk Myndigheter etter loven Håndheving og sanksjoner Avsluttende bestemmelser
4 Rettsikkerhet for naturen c De miljørettslige prinsippene i 8 12 gir naturen en grunnleggende rettsikkerhet fordi det i alle vedtak skal framgå hvordan de miljørettslige prinsippene er vektlagt og vurdert jf. 7
5 Prinsippet om c kunnskap 8 Vitenskapelig kunnskap Eksisterende og tilgjengelig Erfaringsbasert kunnskap (unntaksvis ny kunnskap) Hvor er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter hentet fra? Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet? Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet? Foto: Celine Setsaas
6 NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
7 Føre-var-prinsippet - 9 c Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Foto: Marianne Gjørv
8 Samlet belastning - 10 c En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Vurderingen av den første påvirkninger
9 Lier kommune kommuneplanens arealdel Planvedtak i Miljøverndepartementet 27. September 2013 Hvor er kunnskapen hentet fra: Departementet skal vurdere om planen vil berøre naturmangfoldet, jf Naturmangfoldloven 7. Vurderingene er basert på uttalese fra Direktoratet for naturforvaltning av 25. November 2011, konsekvensutredningen for reguleringsplanen for utfylling av Gilhusbukta, innhentede data fra Naturbase, Artskart, forvaltningsplan for Linnesstranda naturreservat, samt kunnskap om truede arter og naturtyper hentet fra Norsk rødliste fr arter2010 og Norsk rødliste for naturtyper Status virkninger av tiltaket: 1) Geologi, hydrologi og planter, 2) Bunndyr 3) Fugl: De store negative virkningene ved tap av leveområde i et område med mangfoldige og sjeldne fuglearter er vurdert til å veie tungt. 4)Fisk Foto: Naturvernforbundet
10 Lier kommune kommuneplanens arealdel Planvedtak i Miljøverndepartementet 27. September 2013 Samlet belastning: Det er påvist et delområde i bukten med restkonsentrasjon av tjære for bunndyr, fisk og sjøfugl. En utfylling av bukta, utført på riktig måte, vil kunne bidra til å forbedre forurensningssituasjonen i området og minske risikoen for utlekking av miljøgifter. Den samlede belastningen for området er særlig knyttet til fugl. Tap av leveområder for fugl, sammen med fortsatte forstyrrelser og ferdsel i tilknytning til den videre utviklingen av Lierstranda, vil utgjøre en stor samlet belastning for fugl, både i tiltaksområdet og i Linnesstranda naturreservat. Resultat: Ja til utbygging, men med vilkår om avbøtende tiltak. Foto: Naturvernforbundet
11 E6 Gaula, Melhus kommune Kunnskapsgrunnlaget: Kryssingen av Gaula mot Lundamo er foreslått lagt over ei stor elveør med mandelpil og klåved, som er registrert som en truet og sårbar vegetasjonstype. På vestsiden av elva finnes det også viktige naturtyper hvor det er et stort potensial for å finne rødlistearter. Samlet belastning: Kryssløsningen ved Lundamo må vurderes ut fra den samlede belastningen på Gaula, jf. naturmangfoldloven 10. Elva vil bli krysset to ganger, og en tredje krysning vil være nødvendig dersom det blir kryss ved Lundamo. Den nye traséen vil også på flere punkter føre til endringer i naturmiljøet langs Gaula. Videre er vassdraget belastet av tidligere inngrep. Den samlede belastningen som naturmiljøet i og langs Gaula er utsatt for, tilsier etter departementets mening at ytterligere inngrep bare kan tillates dersom det gir en klar samfunnsnytte. Resultat: Nei til kryssløsningen! Foto: Melhus kommune
12 Bevar truede og verdifulle naturtyper Hva er kjernen i virkemiddelet utvalgte naturtyper? Bevare de truede eller verdifulle naturtypene gjennom bærekraftig bruk. Det skal tas særskilt hensyn til den utvalgte naturtypen, og ved inngrep må konsekvensene klarlegges. Foto: Kristin T. Teien
13 Utvalgt, men ikke vernet Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor verneområdene er viktigere enn annen natur Øker forutsigbarhet og forenkler myndighetenes arealforvaltning Ålegraseng
14 Myndighetsutøvelse Følger den aktuelle arealloven Plan- og bygningsloven: Kommunene er myndighet Naturmangfoldloven inngår som en av vurderingen etter plan- og bygningsloven Foto: Kristin T. Teien
15 Reguleringsplan for Helle ved Stolsfjorden i Flekkefjord kommune Status og utvikling: Miljøverndepartementet legger til grunn at planområdet berører slåttemark som er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Slåttemark er dessuten på Norsk rødliste for naturtyper 2011 klassifisert som sterkt truet. ( ) Det er dessuten potensial for funn av arter i eikene som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter Konsekvens: Dersom planen realiseres vil dette påvirke utvalgte naturtyper og nasjonalt og regionalt viktige naturtyper og potensialet for nasjonalt viktige arter negativt ved at de blir helt eller delvis ødelagt eller forringet. Departementet viser dessuten til at hensynet forekomster av utvalgte naturtyper skal tillegges stor vekt i avveiningen mellom ulike samfunnsinteresser i en sak, jf. naturmangfoldloven 53 annet ledd. Departementet legger etter dette til grunn, ut fra eksisterende og tilgjengelig kunnskap, at de krav som følger av naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Konklusjon: Innsigelsen ble tatt til følge. 15
16 Handlingsplan og skjøtsel Staten skal utarbeide handlingsplaner for utvalgte naturtyper Verken kommunen eller grunneier kan pålegges av staten å skjøtte eller gjøre andre aktive tiltak i forekomster av utvalgte naturtyper Staten kan ikke selv gjennomføre skjøtsel i forekomster av utvalgte naturtyper, uten etter avtale med grunneier. Tilskuddsordning på 14 millioner kroner i 2013 Artsrikt beite
17 Vedtatte utvalgte naturtyper Slåttemark Foto: John Bjarne Jordal Kalksjøer Hule eiker Foto: Anne Sverdrup- Thygeson Foto: Britt Hanssen Kalklindeskog Foto: Marianne Gjørv Slåttemyr Foto: Erlend Skutberg
18 Hvilke naturtyper trenger å bli utvalgt? Rikmyr? Grotte? Kystlynghei? Ålegraseng? Foto: Kristin T. Teien
19 Konsekvens av å være utvalgt naturtype Blir fossesprøytsone en utvalgt naturtyper gis de beskyttelse, men blir ikke vernet
20 Vern - kunnskapsbasert Ca 17 prosent av arealet er vernet. Skog og marine områder er lite representert, og våtmarksreservatene mangler sammenheng, og er til dels for små. God forvaltning av verneområdene er hovedutfordringen.
21 8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Hvor er kunnskapen hentet fra: Kunnskapen om naturmangfoldverdiene i verneområdet og om effektene av utvidelse av RV 22 er i hovedsak hentet fra foredraget til kongelig resolusjon av 5. desember 1975 nr. 11, utkast til ny handlingsplan, Naturtypekartlegging i Nordre Øyeren og Sørumneset naturreservater (Biofokusrapport ), rapporten RV 2 Lillestrøm Fetsund Reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram (MOP) , Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksvei 22, Registrering av planter ved Borgen Bro, samt informasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i anledning departementets behandling av klagen. Som det er vist til over er det også gjennomført befaring på stedet. 21 Foto: Kim Abel
22 8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Hva er status, utvikling og konsekvens av tiltaket: Departementet har valgt å legge betydelig vekt på den siste og oppdaterte informasjonen fra Fylkesmannen. Slik departementet ser det, vil reservatet bli berørt over en strekning på ca. 600 meter hvor veibredden varierer. I hovedsak vil tiltaket berøre dyrket mark i reservatet, men også direkte og indirekte enkelte vann-forekomster, verdifull kantvegetasjon samt spissnutefrosken som er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste for arter Vannforekomstene er imidlertid preget av den fremmede skadelige organismen vasspest. Fylkesmannen vurderer det slik at andre verdier enn dyrket mark i liten grad blir berørt. Når det gjelder spissnutefrosken, vannforekomsten og viltpassasje, viser Fylkesmannen til at er planlagt å bygge 6 amfibietunneler, 3 på hver side av vannkulverten. Vannkulverten vil bli utvidet. Det er planlagt etablert en viltpassasje sammen med vannkulverten. Fylkesmannen mener dette vil være en vesentlig forbedring sammenlignet med dagens situasjon. 22 Foto: Kim Abel
23 Rovvilt kunnskapsgrunnlag uten sidestykke I denne saken foreligger det tilstrekkelig kunnskap og førevar-prinsippet i nml. 9 tillegges derfor mindre vekt.
24 Avgjørelse av klage pa kvoter for betinget skadefelling av brunbjørn i region 5, 6, 7 og 8 i Foto: Nicolai Jæger Roan Samlet belastning: Direktoratet beskriver i sitt vedtak at det ikke er registrert sykdom på brunbjørn i Norge, at bestanden ikke er begrenset av tilgjengelig areal, at høy ungedødelighet hos brunbjørn er kjent og at avgangen av voksen brunbjørn i hovedsak skjer gjennom lisensfelling og skadefelling. Departementet er enig med direktoratet i at miljøforvaltninga i stor grad har oversikt over den samlede belastningen som bjørnestammen utsettes eller vil bli utsatt for. Konklusjon: Departementet vurderer at vedtaket ikke vil true bjørnebestandens overlevelse og fortsatt vekst mot fastsatt bestandsmål, og kan ikke se at det foreligger andre tilfredsstillende løsninger for å avverge fremtidig skade på husdyr og tamrein.
25 Redningsaksjon for arter Hva er kjernen i virkemiddelet prioriterte arter, og hvorfor er det viktig? Stanse tapet av naturmangfold gjennom målrettede redningsaksjoner for prioriterte arter. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv
26 Prioriterte arter Blir elvemuslingen en prioritert art må vassdrag med elvemusling forvaltes slik at elvemuslingen fremdeles kan leve der.
27 Etablerte prioriterte arter Svarthalespove Honningblom Rød skogfrue Dragehode Klippeblåvinge Eremitt Elvesandjeger Dverggås
28 Hvilke arter trenger prioritering? Snøugle? Namsblank? Div flaggermus? Havedderkopp? Fjellrev? Hubro? Myrflangre? Huldrestry? Gaupe? Trøndertorvmose? Elvemusling? Foto: Kristian Julien
29 Mer byråkrati? Nei. Naturmangfoldloven skaper økt forutsigbarhet og en systematisk kunnskapsbasert forvaltning. Og den gir naturen grunnleggende rettssikkerhet.
30 Gjør naturmangfoldloven arealforvaltningen mer bærekraftig? Ja, og jo mer kunnskapsbasert praktiseringen av loven blir, jo mer forutsigbare, presise og bedre blir vedtakene. Hva er egentlig alternativet til en kunnskapsbasert forvaltning? Hvordan skal man ellers sikre naturen rettssikkerhet? Naturmangfoldloven trenger å blir prøvd i retten. Miljøforvaltningen blir sjelden utfordret rettslig og når den blir det er det nesten utelukkende fordi den tar for mye hensyn til natur? Demokratiproblem? Foto: E. Maartmann
31 Takk for oppmerksomheten!
32 Lykke til med arbeidet for å ta vare på naturmangfoldet
33 350 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/ Foto: Anders Sjøberg/ Dellarte.tv 0 Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
34 2009: : : : 137 Bestandsstatus for bjørn Mål: 13 ynglinger 2013: ca 6 - sterkt truet Foto: Bjørn Bårdnæss
35 Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig? Verdensarvområder, Ramsar, kulturminner og kulturmiljøfredninger Naturreservater, nasjonalparker, nandskapsvernområder, marine verneområder, prioriterte arter, vern etter markaloven Vernede vassdrag, marint bekyttede områder, strandsone, markaloven, regionale villreinplaner, nasjonale laksefjorder, inngrepsfrie naturområder, statlig sikrede friluftsområder, statlige planbestemmelser Vannforskriften, matjord, kulturminnelovens formål Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer, miljøkvalitetsnormen Naturmangfoldlovens formål, forvaltningsmål, og miljørettslige prinsipper. Statlige planretningslinjer, hensynssoner, forvaltningsplaner for havområdene, forurensningslov, motorferdselslov, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, skogbruksloven, jordloven, produktkontrolloven, friluftsloven, klimakvoteloven, frivillige avtaler osv
36 Foto: E. Maartmann Lofoten/Vesterålen/Senja
37 Foto: Øyvind Andreassen Ulvesonen
38 Bekjemp skadegjørerne Noen arter vil vi absolutt ikke ha i norsk natur. Det krever mobilisering å bekjempe disse artene.
39 Kampanje mot søte dyr? Handlingsplan mot amerikanske mink fra Pelsdyrutvalget er i arbeid. Norsk Jeger- og Fiskerforbund motiverer til minkjakt.
40 Monstertrær eller klodens redning? Skal du plante utenlandske treslag trenger du tillatelse fra miljømyndighetene, men: Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. ( 29)
41 Rovvilt Foto: Susanne Hanssen Foto: Marianne Gjørv Rovviltpolitikken styres av lov, forskrift og to forlik i Stortinget (2004 og 2011). Målsetningen for rovviltpolitikken er todelt: Sikre rovdyrbestandene og beitenæringen Foto: Nicolai Jæger Ryan
42 Aktørene i rovviltforvaltningen 8 regionale rovviltnemnder
43 Holdninger til rovdyr Kilde: Norsk institutt for naturforskning
44 160 Jakt- og fellingsstatistikk for jerv fra 1846 til jaktåret 2009/ Foto: Jon M. Arnemo Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
45 Bestandsstatus for jerv sterkt truet
46 200 Jakt- og fellingsstatistikk for gaupe fra 1846 til jaktåret 2009/ Foto: Lars Gangås Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. I perioden var det ikke pliktig innrapportering av felte gauper og tallene er derfor minimumstall. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
47 Rovviltnemndene: - Rovviltforvaltningens førstelinje Foto: Bjørn Bårdnæss
48 Tapsutvikling rovvilt og sau
49 Økologiske funksjonsområder Som økologisk funksjonsområde for klippeblåvinge regnes i forskriften artens leveområder I det økologiske funksjonsområdet for klippeblåvinge er bruk som tar hensyn til klippeblåvingens leveområder tillatt. Annen bruk er ikke tillatt. Med unntak av de handlinger som er eksplisitt forbudt, kan forvaltningsmyndigheten inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver om hvilke handlinger som skal være tillatt, og hvilke som ikke skal være tillatt, for eksempel når det gjelder planting av trær og busker og graving. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv
50 Svartlistet: Gyro
51 Svartelistet: Harlekinmarihøna
52 Svartelistet: Furuvednematode
53 Svartelistet: Plantanlønn
54 Utsetting av utenlandske treslag I behandlingen av søknader om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag skal det legges vekt på den kunnskap som finnes om økologisk risiko knyttet til de ulike treslagene. Ny revidert Norsk svarteliste vil foreligge i juni 2012 og vil inneholde risikovurderinger av utenlandske treslag. Kongelig resolusjon, 25. mai 2012
55 Hvor i Norge finnes svartlisteartene?
56 Lykke til!
57 Arealbruk Forurensning Hva truer naturmangfoldet? Foto: Marianne Gjørv Overhøsting Foto: William Murphy, Flickr Fremmede organismer Foto: Tone Solhaug Klimaendringer Foto: Svetek
58 Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet
59 Føre-var-prinsippet - 9 c Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Foto: Marianne Gjørv
60 Samlet belastning - 10 c En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Vurderingen av den første påvirkninger
61 Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11 Den som volder skade skal bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade Betydning for: - adgangen til å sette vilkår i tillatelser - utarbeidelse av nye lover, forskrifter med mer Foto: Heidi
62 c Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering, 12 For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater Foto: Statnett
63 Naturtyper som ikke er utvalgt Naturtyper som ikke er utvalgt, mister ikke sin betydning Disse naturtypene skal alltid vurderes etter lovkap. II Hvilken vekt de skal få ved beslutninger avhenger blant annet av om de er aktuelle kandidater for utvelging, klassifisering på Norsk rødliste for naturtyper 2011, og i inngår i Naturbasen og vektleggingen i forhold til andre samfunnsinteresser
64
65 Tema c Bolk 1: Rettsikkerhet for naturen Redningsaksjon for arter Bevar de viktigste naturtypene Bolk 2 Bekjemp skadegjørerne Suksesser i naturforvaltningen Foto: Tone Solhaug
66 Oppgave A) Foreslå to-tre arter som SABIMA skal kjøre kampanje for at skal bli prioriterte arter, og lag kjerneargumentasjon for akkurat disse artene. B) Foreslå en-to naturtyper som SABIMA skal kjøre kampanje for at skal bli utvalgte naturtyper, og la kjerneargumentasjonen for denne/disse naturtypen(e).
67 Suksesser i naturforvaltningen Finnes det fellesnevnere?
Det nytter å engasjere seg! Naturmangfoldloven er en lov vi hele tiden må jobbe med. Klikk for å redigere undertittelstil i malen.
Det nytter å engasjere seg! Naturmangfoldloven er en lov vi hele tiden må jobbe med. Klikk for å redigere undertittelstil i malen Heidi Sørensen c Historisk tilbakeblikk 1910-loven: Fredet naturminne i
DetaljerErfaringer med naturmangfoldloven. Heidi Sørensen Teamleder, hav- og landmiljø 27. januar 2017
Erfaringer med naturmangfoldloven Heidi Sørensen Teamleder, hav- og landmiljø 27. januar 2017 Historisk tilbakeblikk c 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby Foto: Ola Glesne 1954-loven: Nasjonalparker.
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor
DetaljerNaturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen
Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven
DetaljerPlan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12
Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto
DetaljerDet mest grunnleggende om naturmangfoldloven
Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet
DetaljerSeniorrådgiver Morten Gluva
Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet
DetaljerNaturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven
: nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål
Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar, 19.10.2011 Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig Verdensarvområder, Ramsar, Kulturminner og kulturmiljøfredninger
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II
Ernst Inge Dahl Espeland Plankonferansen Bodø 11. 12. desember 2012 Tema Introduksjon av og bakgrunn for naturmangfoldloven kap. II Gjennomgang av nml. 4 til 12 Vise hvordan disse bestemmelsene skal virke
DetaljerOm naturmangfoldloven forholdet til ECONADA
Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv
DetaljerNaturmangfoldloven Status, politikk og hovedtemaer
Naturmangfoldloven Status, politikk og hovedtemaer Statssekretær Heidi Sørensen, SABIMA-seminar, Stjørdal, 13.11.11 Foto: Marianne Gjørv Naturmangfoldloven - grunnide Kapittel I Kapittel II Kapittel III
DetaljerHvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli
Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.
DetaljerNaturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik
Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15
DetaljerArtsforvaltning, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Halvdagsseminar
Artsforvaltning, prioriterte arter og utvalgte naturtyper Kristin Thorsrud Teien, MD Halvdagsseminar 14.11.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerNy naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået
Ny naturmangfoldlov Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Gardermoen, 27. oktober 2009. Status og plan for det videre
Detaljervannforskriften og naturmangfoldloven
vannforskriften og naturmangfoldloven Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Gudrun Schneider, Miljøverndepartementet Foto: Gudrun Schneider Innhold vannforskriften naturmangfoldloven vannforskriften og naturmangfoldloven
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerNaturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune
Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune Pressemeldinger, MD Naturmangfoldloven er det mest omfattende
DetaljerNy naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.
Ny naturmangfoldlov Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009. Foto: Asbjørn Børset Inndelingen av loven En lov bestående
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerNaturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet
Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Fellesforum for de regionale planene for villreinfjellene Lillehammer, 19.
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II Bruk av de miljørettslige prinsippene
Bruk av de miljørettslige prinsippene Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Plansamling Førde, Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig mangfold Geologisk mangfold
DetaljerRegionale planer for villreinfjellene
Hva betyr naturmangfoldloven for planer og konsekvensutredninger? Seniorrådgiver Gaute Voigt-Hanssen Fellesforum regionale planer for Villreinfjellene Radisson Blu Airport Hotel 29.okt 2010 Foto: Marianne
DetaljerGeir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter
Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Bondelaget, Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4 og 5: Forvaltningsmål for økosystemer, naturtyper og arter
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerNy naturmangfoldlov hovedinnhold
Ny naturmangfoldlov hovedinnhold Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Lillestrøm, 1. desember 2009 Inndelingen av loven En lov bestående av 10 kapitler og 77 paragrafer samt
DetaljerArtsforvaltning, fremmede organismer og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Bondelaget, Gardermoen
Artsforvaltning, fremmede organismer og utvalgte naturtyper Kristin Thorsrud Teien, MD Bondelaget, Gardermoen 10.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:
DetaljerMiljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.
Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet
DetaljerSamspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold
Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven
DetaljerHva er naturmangfold?
Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerReguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II Bakgrunn, bestemmelser, vurderinger og eksempler
Naturmangfoldloven kapittel II Bakgrunn, bestemmelser, vurderinger og eksempler Torbjørn Lange Avdelingsdirektør Sundvolden 29. august 2013 1 Naturmangfoldloven kapittel II 29. August 2013 Naturmangfoldloven
DetaljerNaturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa
Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu
DetaljerNaturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth
Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III
DetaljerRegjeringens politiske plattform
Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft Innhold Faggrunnlag del II - juridiske virkemidler Forvaltning av forskriftene:
DetaljerBruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark
Bruk av naturmangfoldloven i motorferdselsaker Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Viktige dokumenter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Nasjonal forskrift for bruk av
DetaljerFremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?
Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker
DetaljerIvaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen
Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet
DetaljerBruk av prinsippene i dispensasjonsvedtak og i forvaltningsplaner. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange, DN Langesund, 22. mai 2012
Bruk av prinsippene i dispensasjonsvedtak og i forvaltningsplaner Avdelingsdirektør Torbjørn Lange, DN Langesund, 22. mai 2012 1 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM
DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens
DetaljerUtvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft
Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som
DetaljerNaturmangfoldloven og fremmede arter
Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerNy naturmangfoldlov. Presentasjon av hovedpunktene i lovforslaget. Prosjektleder Torbjørn Lange, Miljøverndepartementet Vettre, 27.05.
Ny naturmangfoldlov Presentasjon av hovedpunktene i lovforslaget Prosjektleder Torbjørn Lange, Miljøverndepartementet Vettre, 27.05.09 Forslag til ny naturmangfoldlov Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov
DetaljerSvarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim
Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens
DetaljerHelhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
Detaljer1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.
Vedlegg 1 Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24, 62 og 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Dragehode
DetaljerHensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper
Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Miljømila 21.10.2014 Heidi-Marie Gabler, ylkesmannen i Troms Naturmangfold og skuterløper Heidi-Marie Gabler I planarbeidet med nye skuterløyper
DetaljerArbeidet med naturmangfoldloven er det største og mest spennende lovarbeidet jeg har vært med på.
Arbeidet med naturmangfoldloven er det største og mest spennende lovarbeidet jeg har vært med på. Loven trådte i kraft 1. juli 2009, med unntak av lovkapittel IV om fremmede organismer. Denne delen av
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerNaturmangfoldlovens grunnmur
Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk
DetaljerVurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12
ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013
DetaljerNaturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater
Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig
DetaljerNaturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12
Fylkesmannen i Hedmark Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Bjørn Murvold Innlegg på fagsamling 17.10.2013 1 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte
DetaljerGjelder først og fremst truede arter og naturtyper
Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta
DetaljerVurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: BIRI
DetaljerFellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016
Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 2015/ 2016 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen for
DetaljerMiljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok
Miljøvernavdelingen Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Naturmangfoldlovens prinsipper, Seminar i Follo 22.11.2016, Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven
DetaljerPraktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017 Miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, 4. desember 2017, Pål Foss Digre Hvorfor ta vare på naturmangfoldet?
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2019/46 434.0 13.05.2019 Etter adresseliste Vedtak om kvote for betinget skadefelling av
DetaljerSak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv
ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni 2016 15. februar 2017 Oppsummering og konklusjon Sekretariatet anbefaler at rovviltnemnda
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerBruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12
Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere
DetaljerAvgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe og brunbjørn i
NOAH for dyrs rettigheter Dronningensgate 13 0152 OSLO Deres ref Vår ref 18/4220- Dato 11. februar 2019 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe og brunbjørn i 2018-2019
DetaljerUtvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre
Utvalde naturtypar Utvalde naturtypar pr. november 2014 Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Tilskotsordning for utvalde naturtypar, 2014 Slåttemark inkludert lauveng Slåttemyr Kalksjøar
DetaljerSak 03/19 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni februar 2020.
ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 03/19 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni 2019-15. februar 2020. Oppsummering og konklusjon Sekretariatet anbefaler at rovviltnemnda
DetaljerHva truer naturmangfoldet?
1 Hva truer naturmangfoldet? Arealbruk er den desidert største trussel mot naturens mangfold. Forurensning. Overhøsting. Fremmede arter er en stor og voksende trussel mot naturmangfoldet. Klimaendringer
DetaljerAvgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 1 i
Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/2985-2 Dato 12. september 2018 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 1 i 2018-2019 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerAvgjørelse i klagesak avslag på søknad om å felle jerv i kommunene Vinje og Tokke Telemark fylke
Telemark sau og geit v/jon Aslak Austjore Trondheim, 22.09.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/9041 Saksbehandler: Jan Paul Bolstad Avgjørelse i klagesak avslag på søknad
DetaljerFjellområdene arealer for vern og verdiskaping
Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping Statssekretær Heidi Sørensen Fjellkonferansen 2011 Lom, 12. ma1 2011 Foto: Per Jordhøy Natur i særklasse I fellesskap har vi ansvaret for at det mest verdifulle
DetaljerNaturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen
Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel Klikk for å redigere undertittelstil i malen Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr. 31.12.2011: Lovens
DetaljerForelesning i miljørett
Forelesning i miljørett Naturmangfoldloven Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Miljøets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet bærekraftig
DetaljerKONGELIGE 15/ Avgjørelse av klage på vedtak om utvidet kvote for betinget fellingstillatelse på gaupe i region 6 i 2015
DET KONGELIGE /5~5&5 KLIMA- oc MILIØDEPARTEMENT Hr _ Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/466-27.07.2015 Avgjørelse av klage på vedtak om utvidet kvote for betinget fellingstillatelse på gaupe i region
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1989-16.07.2015 Klage på vedtak om betingede skadefellingstillatelser på gaupe i region 6 i 2015/2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Naturvernforbundet
DetaljerVedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art
Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,
DetaljerPraktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Hvorfor ta vare på naturmangfoldet? Mennesket er avhengig av naturen for levering av økosystemtjenester
DetaljerForvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad
Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2019/46 434.0 26.07.2019 Etter adresseliste Vedtak om ny kvote for betinget skadefelling
DetaljerNaturmangfoldloven -et nyttig verktøy.
Naturmangfoldloven -et nyttig verktøy. Morten Eken Seminar om naturmangfoldog naturmangfoldloven, Kongsberg 5.-6.11.2014 Vi har mangfold i kommunen 13.800 innbyggere 1,7% årlig befolkn. vekst 3 tettsteder
DetaljerEkstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser
DetaljerVurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12
ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12
DetaljerFylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1
Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages
DetaljerNaturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag
DetaljerAvgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 4 - Oslo, Akershus og Østfold i 2016
Aksjonen rovviltets røst Postboks 1410 - TEXAS 2405 ELVERUM Deres ref Vår ref Dato 15/3239-20.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 4 - Oslo, Akershus og Østfold i 2016 Vi
DetaljerKlage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5
WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus
DetaljerVurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12
ar i høve til naturmangfaldlova 8-12 Detaljreguleringsplan for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd Endring Vindafjord kommune ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Naturmangfaldlova sitt føremål er å ta vare
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2
Detaljer