Jekteviken barnehage. Kulturminnebeskrivelse. Desember 2007 KOMPETANSESENTER FOR AREALPLANLEGGING OG SAMFERDSEL K O M P A S

Transkript

1 Jekteviken barnehage Kulturminnebeskrivelse Desember 2007 K O M P A S KOMPETANSESENTER FOR AREALPLANLEGGING OG SAMFERDSEL

2 FORORD Denne kulturminnebeskrivelsen er utarbeidet i forbindelse med at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) planlegger en utvidelse av barnehagen i Jekteviken. Utvidelsen skjer med et nybygg i kombinasjon med familieleiligheter for studenter. Beskrivelsen omhandler nyere tids kulturminner og synlige spor. KOMPAS as Kompetansesenter for Arealplanlegging og Samferdsel Fortunen 1, 5013 Bergen Foretaksregisteret: NO MVA Tlf firmapost@kompas.as Faks

3 Side 2 (2) INNHOLD 1. INNLEDNING Jekteviken HANDEL OG SKIPSBYGGERI BERGEN GASVÆRK Forurensing VILLAENE FØRINGER TIL PLANARBEID LITTERATURLISTE... 10

4 Side 3 (3) 1. INNLEDNING Denne kulturminnebeskrivelsen er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for utvidelsen av Jekteviken barnehage. Målet med beskrivelsen er å dokumentere kulturminner og synlige spor etter kulturminner i området. Området inneholder reguleringer og fornyelser i tidsrommet Her er også områder regulert i henhold til 1855-planen tatt med. Utbygging etter denne planen startet i 1860-årene. (Kulturminnekart for Bergen sentrum). 1.1 Jekteviken Navnet Jekteviken er av yngre dato. Da man i 1670 begynte med skipsbygging i fjæren under Dragefjellet het stedet Nordre Jakken. Senere ble også Dokkepynten brukt som betegnelse. Eiendommen strakk seg fra Sydneskleiven til Bredalsmarken i Dokken, og omfattet hele Dragefjellet og Dokkeskjærsområdet (Gjerstad 1988). 2. Handel og skipsbyggeri I 1670 begynte man med skipsbygging i fjæren under Dragefjellet. Skipsbygger Gunder Eyde på Bradbenken hadde i 1775 et lite kjølhalingsverksted i Jekteviken. I 1815 kjøpte kjøpmann og skipsreder Jacob Blaauw Jekteviken av madam Clarche Frøichen. Han brukte Jekteviken som opplagsplass for handelsflåten sin. Da Jacob døde i 1841 overtok sønnen Dirk Vos Blaauws som bygget våningshuset om til en villa i overdådig sveitserstil. Han anla også en stor park rundt huset med tilhørende lysthus. Jekteviken, ca 1815 (J.F.L Dreier) Etter Dirk Vos Blaauws bortgang i 1877 kjøpte kjøpmann C. Sundt Jekteviken. Han overdro umiddelbart eiendommen til Bergen kommune. I 1872 ble det vedtatt at skipsverftet på Bradbenken måtte vike for utvidelse av kaien. Dermed overtok skipsbygger Caspar Trumpy Jekteviken som erstatningstomt og flyttet virksomheten sin dit. Trumpy selv flyttet inn i Blaauws gamle våningshus som i mellomtiden hadde vært brukt av Sunnhetskommisjonen til isolasjonsanstalt.

5 Side 4 (4) På veftet i Jekteviken ble det bare bygget mindre fartøyer. Seilskutebyggingen opphørte rundt 1880, og virksomheten konsentrerte seg om kjølhaling og reparasjon av eldre farkoster. 3. Bergen Gasværk I årene rundt Caspar Trumpys død i 1894 var tidene dårlige for skipsbyggeri. Mangelen på tomter var derimot stor og i 1897 ble Jekteviken regulert. Da eiendommen ble lagt ut til salgs i 1899 slo Bergen kommune til. Overtagelsen 1. januar 1901 markerte slutten på landlig idyll i Jekteviken. Store deler av Dragefjellet ble nå sprengt bort og en ny moderne vei ble ført fram til Nøstet. Arbeidene fører til at landskapet i Jekteviken og Dokken blir drastisk forandret. Park- og hageanlegget til familiene Blaauw og Trumpy forsvinner. Hovedhuset, ca 1880 Hovedhuset i dag I årene ble Bergen Gasværk oppført på restene av skipsverftet og den store hagen. Det gamle hovedhuset mistet sin veranda og ble kontorbygg. Produksjon av gass pågikk helt frem til Fra 1963 ble produksjonen basert på tungolje og lett bensin. Gassverket var i sin tid en av byens største kommunale virksomheter, med ca 200 ansatte på det meste. Deler av hagen før veien Dokken/Nøstet Trumpys skipsverft i 1890-årene. Dragefjellet ble sprengt ut for å gi plass til 2 store gasstanker. De fikk en dominerende beliggenhet i forhold til det gamle hovedhuset..

6 Side 5 (5) Bergen Gassverk i 1920-årene Planområdet med tidl. gassverk i forgrunnen Hovedhuset og gassbeholder 3.1 Forurensing Fremstilling av gass forurenset både luft og nærområder. I 1999 utarbeidet Norges geologiske undersøkelse (NGU) en helserisikovurdering vedrørende jordforurensing i bl.a. barnehager lokalisert i Bergen sentrum (rapport ). Jordprøver viste at deler av utearealet ved Jekteviken barnehage var moderat forurenset med arsen, bly og benso(a)pyren.

7 Side 6 (6) Forurensede områder som er skiftet ut. NGU foreslo en rekke tiltak, blant annen fjerning av jordmasser i meters dypde. Utførelsen av masseutskiftning kan ha påvirket eventuelle kulturlag. 4. Villaene To villaer, med adresse Magnus Lagabøtes plass 5 og 7, har siden ca 1970 blitt benyttet som barnehage. Magnus Lagabøtes plass 7 Er en trevilla bygget som bolighus ca Bygningen er i sveitserstil og har to etasjer pluss kjeller og loft. Den har liggende trekledning (faspanel) med en brystning av stående kledning. Bygget har typiske sveitserstilsdetaljer både når det gjelder volumoppbygging, vindusdeling, listverk og annen staffasje. Takket er tekker med lappskifer. Bygget har beholdt sitt opprinnelige eksteriør, men er endret innvendig og bygget om til barnehage. Magnus Lagabøtes plass 5 Er en murvilla bygget som bolighus ca Bygningen er i jugendstil og har to etasjer pluss kjeller og loft. Fasaden er pusset og hvitmalt. Taket er valmet og tekket med svart glasert takstein. Bygget har beholdt sitt opprinnelige eksteriør, men er endret innvendig og bygget om til barnehage.

8 Side 7 (7) Mag. Lagab.pl. 5 og 7 sett fra forsiden og baksiden. 5. Føringer til planarbeid Området Dokken/Jekteviken har vært kraftig transformert gjennom tidene. Der det nå kjører tung trafikk, hersket landlig idyll. Nesten alt er forandret, sprengt vekk eller asfaltert. Likevel finnes det spor etter tidligere tider. Spesielt ser man det fra luften. Klemt mellom høye hus og brede veier ligger et lite grøntområde. Mellom gammel industri og monumentale skolebygg fremstår villaene og deres hager som ganske annerledes enn sine omgivelser. Villaene er regulert i gjeldende plan P fra 1992 til spesialområde bevaring. Dette videreføres i kommende reguleringsplan. Trevillaene reguleres som bevaringsområde Hagene (med eksisterende trær) skal i størst mulig grad tas vare på

9 Side 8 (8) Oversiktsbilde, Jekteviken. Foto:

10 Side 9 (9) 6. Litteraturliste Gjerstad, Jo (1988) NØSTET en bydel i Bergen. Centraltrykkeriet. Fossen, Anders Bjarne (1985) Bergen havn gjennom 900 år I. Fra båtstø til storhavn Bergen havnevesen. Harris, Christopher John (1991) Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre. Eide forlag