FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring. Planbeskrivelse

Transkript

1 FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring Planbeskrivelse Hamar kommune, november 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE PLANBESKRIVELSE Innholdsfortegnelse 2 KAP. 1 Historikk Beliggenhet Bruk Bygningskonstruksjon Navn. 5 KAP. 2 Reguleringsprosessen Uttalelser Reguleringsformål bevaring Plangrense.. 5 KAP. 3 Planbeskrivelse Hovedhus Uthus Tomt Steingjerde. 7 Referanser 8 Framsidebilde tatt ca 1935, inngangsparti vestside (Saxlund). 2

3 PLANBESKRIVELSE KAP. 1 HISTORIKK 1.1 Beliggenhet Fribeten 6 ligger i et forhenværende beiteområde som nå er boligområde, sørøst for skogsområdet Klukhagan i Hamar. Eiendommens hovedhus, tidligere Haugli skole, er i dag bolighus med karakteristisk og fin arkitektur utvendig. Huset har en sjeldent fin beliggenhet, tilbaketrukket på tomta med store trær og et steingjerde i forgrunnen, som markerer grensen mot Fribeten-vegen. Hus, steingjerde og tomt sett sør for atkomst (G. Eriksen) Hovedhus sett fra nord (Saxlund) Plankart fra 1912 viser Fribeten som småbruk, der steingjerdet omkranser hele eiendommen. Arealet som var beite, er i dag fradelt til eneboliger. Den tidligere låven med fjøs (E) fungerer i dag som uthus, vedbod og garasje. Brønnen (A) ved dagens atkomst, er borte. Herifra gikk en av flere grusganger inn mot et stort sirkulært bed (B-2), som fortsatt ligger her. Hovedhuset (C) henvender seg mot vest som i dag, mens baksiden av huset vendte ut mot beite, her har det de siste årene vært eplehage. Lysthuset (D) sto på haugen nord for hovedhuset, ved atkomsten (F) som da var fra øst. Lysthus og uthus lengst mot nord er revet. F A B E D C 3 Plankart fra 1912 Privat eie, Nordby

4 1.2 Bruk Haugli skole ble bygget i 1865 og var den første faste skolen i tidligere Vang. Bygningen hadde ett klasserom samt leilighet til læreren. Det var en seksårig skole, med to årskull i hver klasse. Skoleåret varte fra midten av oktober til begynnelsen av mai, med to dagers skoleuke. Skolen skulle etter planen være stor nok i 30 år, men allerede i 1884 måtte småskolen flyttes til leide lokaler på Tommelstad. I 1897 ble den nye skolen på Solvang åpnet. Haugli skole ble da solgt som bolighus til private for 5000 kroner, og har siden vært bolighus. Haugli med veranda, sett fra sør, tatt ca 1935 (Saxlund) Bilde tatt ca 1935,tatt fra vest mot nord, lysthus i bakgrunnen. (Saxlund) Bilde tatt ca 1935, kortvegg sør med blomsterbed. (Saxlund) 4

5 1.3 Bygningskonstruksjon Bygningen er oppført i dobbel teglsteinsmur av 1 ½ stein med hulrom i mellom, pusset overflate. Kjellerfundamentene er bygd av hugget stein. Bygningen har arkitektonisk utforming tilsvarende de eldste bygningene ved Lærerhøgskolen i Hamar, og ble bygd i samme tidsrom. Det kan være mulig at Fribeten 6 ble tegnet av arkitekten for seminarbygningene ved Høgskolen (Hedmark fylkeskommune, 2001). På hagesiden ble det påbygd glassveranda i tre, denne er nå revet. Tunfasaden med inngangsparti er ikke endret. De opprinnelig kalkpussete ytterflatene er reparert med sementbaserte materialer i perioden De antatt opprinnelige korssprossete vinduene er skiftet ut med vinduer med åpne isolerglassruter. Den opprinnelige tekkingen har mest sannsynlig vært enkeltkrummet teglstein. Innvendig har det, etter omfattende soppangrep sommeren 2005, vært nødvendig med fullstendig utskifting av treverk. Uthus/ låve, fjøs og grisehus ble bygget i tre. Grunnkonstruksjoner og bygningens arkitektoniske utforming, som gulvbord, låvedør, lufteluker og flistak, er lite endret siden Navn Navnet Fribeten kommer mest sannsynlig av at stedet har vært akkurat en fri bete. Her var det lukket hamning, der gårdbrukere og andre husdyreiere kunne slippe hester og kyr fritt. KAP. 2. REGULERINGSPROSESSEN 2.1 Uttalelser I april 2005 ble det klart at Fribeten 6, tidligere Haugli skole, skulle legges ut for salg. Kommunen fant det da riktig å varsle oppstart av regulering til bevaring. Varsel om oppstart av regulering ble sendt ut i mai Det har kommet flere uttalelser under utarbeidelsen av reguleringsplanforslaget. Anders Saxlund har bidratt med informasjon og bilder av hus og hage, tatt fra 1930 og frem til i dag. Naboer har vist stort engasjement, og har med underskriftsaksjon vært en viktig pådriver for å bevare eiendommen som en kulturperle. Gunnar Eriksen, Vang historielag, Håkon Simensen og Karin Nord Syverinsen har bidratt med litteraturtips og historisk innformasjon. Snortheim Bygningstjeneste A/S har bidratt med vurderinger vedrørende hovedbygningen. Dagens huseiere, Eli Bergseng og Rune Nordby, har vist stor forståelse for eiendommens bevaringsverdi og har sammen med antikvar Magne Kvam, Hedmark fylkeskommune, kommet til enighet om bevaring av eiendommens uttrykk. 2.2 Reguleringsformål bevaring Fribeten 6 inngår i nylig vedtatte kommuneplan i et varsomhetsområde der kulturminner og kulturmiljø skal bevares. Eiendommen skiller seg ut med bygningens spesielle utseende, alder og tomt med steingjerde. Det pussede murhuset med karakteristisk vindusomramming og 5

6 hoveddør har verneverdi i seg selv, men også i sammenheng med hagen. Her er blant annet et gammelt steingjerde som strekker seg over flere eiendommer og et stort sirkulært bed med grusganger, samt en eplehage. 2.3 Plangrense Reguleringsplan fra 1982 er ikke i samsvar med dagens situasjon. Her er Fribetenvegen regulert der steingjerdet går i dag, over eiendommene 4/3 (Fribeten 6) og 4/99. For at det skal være mulig å regulere Fribeten 6 til bevaring, har det vært nødvendig å la regulering av Fribeten-vegen samsvare med dagens vegtrasé. Slik vil Haugli skoles uttrykk mot vest med steingjerde, hage, hus og innkjøring kunne bevares etter intensjonene. Det har derfor blitt nødvendig å inkludere flere eiendommer i reguleringsplanen, uten at dette vil påvirke eiendommene videre. Den nye reguleringsplanen inkluderer dermed deler av eiendommene 4/112, 4/113, 4/114, 4/98, 4/99, og 4/3 (Fribeten 6) i sin helhet. Den nye planen blir i samsvar med de faktiske forhold i området i dag. Reguleringsformålet bevaring gjelder uttrykket i bygningens fasade og tomten, med steingjerdet i hele sin lengde, vegetasjon og trær. Husets indre forhold kan ikke styres gjennom reguleringsplanen. Reguleringsplanen omfatter også Fribeten-vegen med berørte eiendommer, siden denne måtte omreguleres. KAP. 3 PLANBESKRIVELSE Hedmark Fylkeskommune ved kulturvernseksjonen har sammen med Hamar kommune vært med på å utforme bestemmelser til planen, siden området reguleres til spesialområde bevaring. Det settes krav til hvilke formål som kan tillates under det overordnede reguleringsformålet bevaring, hvordan bygningen og tomt skal ivaretas i hovedvolum, materialer og detaljer. 3.1 Hovedhus Hovedpreget på atkomsten til tomta og huset mot vest må tas vare på. På denne siden av bygningen tillates ikke utbygging. På baksiden, mot øst, kan bygningsarealet utvides, i henhold til bestemmelsene. Arkitektoniske detaljer som i kjellerluftingsåpninger, vindusomramming med buet overkant, regnbrett av skifer og inngangsparti må tas vare på og videreføres. Inngangsparti, 1978 (Saxlund) Kjellerluftingsåpninger 6

7 3.2 Uthus Eksisterende uthus og garasje kan utvides som vist på plankartet og i bestemmelser. Dagens bølgeblikktak må ved utskifting omlegges til takstein som på bolighus. Gamle bygningselementer som gulvbord, låvedør-labankdør, lufteluker og takkonstruksjon må i størst mulig grad ivaretas, og videreføres ved eventuell utbygging. Låvedør til stall/ uthus Gamle smidde spiker i treverk. 3.3 Tomt Husets uttrykk, beliggende tilbaketrukket på tomta med store trær og steingjerdet i forgrunnen, er av stor verdi. Der det er behov for fastere dekke på gårdsplassen, skal det ikke belegges med asfalt eller annet hardt materiale. Tomten skal ha et mykt preg, og som fastere dekke kan for eksempel fin singel benyttes. Ved inngangspartiet kan belegning som skiferheller eller belegningsstein benyttes. Det sirkulære bedet med grusganger har vært sentralt i hagen.. Epletrærne er gamle og har sterkt behov for beskjæring. Eplesortene viser seg å være ordinære. Eplehagen, trær og vegetasjon for øvrig må skjøttes slik at tomtens uttrykk fra Fribeten-vegen er som ved bevaring eller bedre. Hovedhus sett fra atkomst, vest. Grusbelegg kan skimtes gjennom grasplenen. Sirkulært bed med steingjerde i bakgrunnen, sør for hovedhus. Her har det også vært grusganger. 7

8 3.4 Steingjerde Steingjerdet mot Fribeten-vegen danner skille mellom offentlig og privat område for flere eiendommer. Steingjerdet er av særegen kvalitet uavhengig av skolebygningen, og er med på å gjøre Fribeten 6 til en kulturperle. Steingjerdet er derfor i sin helhet tatt med under spesialområde bevaring. Offentlig trafikkområde, kjøreveg, reguleres etter dagens kjørevegtrasé, slik at det ikke blir konflikter mellom spesialområde bevaring og offentlig trafikkområde. REFERANSER Bakkerud, Hans kart over Fribeten 6, 1912 (i privat eie, Nordby). Eriksen, Gunnar Hedmark fylkeskommune v/antikvar Magne Kvam Nordby, Eli og Rune Saxlund, Anders H. Simensen, Håkon Snortheim Bygningstjeneste A/S Syverinsen, Karin Nord Vang historielag v/ Finn Åge Løvlien Wangen, Olav Utviklingen av Solvang krets fra omgangsskole til ni-årig grunnskole 8