Suksesskriterier for institusjonalisering av kvalitetsarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Suksesskriterier for institusjonalisering av kvalitetsarbeid"

Transkript

1 Veilederkorps Avsluttende samling for VK-14-porteføljen, juni 2015 Suksesskriterier for institusjonalisering av kvalitetsarbeid Handlingsrom og Grep!

2 Mål for avsluttende samlinger: Oppsummere veiledningsperioden. Inspirere og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid Målgruppe: Skoleeiere, skoleledere og veiledere Oppgave: Velge ut 2 bærekraftige elementer i eget utviklingsarbeid på kommune og skolenivå og 1 utfordring i det videre arbeidet Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 2

3 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 3

4 Veiledningsprosessen VK-14 Initieringsfasen Etablere kontakt og avklare roller Analysere situasjonen ved hjelp av analyseverktøy Sette mål Finne løsninger og planlegge tiltak Implementerings -fasen Gjennomføre tiltak Gjennomføre relevant kompetanseutvikling Utvikle strategier for gjennomføring Institusjonaliseringsfasen Evaluere Ny praksis er etablert Spredning av ønsket praksis Vedlikehold! Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 4

5 Fasene Resultater INITIERING IMPLEMENTE RING INSTITUSJO- NALISERING Tid Tore Skandsen, IMTEC Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 5

6 Ulike aktiviteter i ulike faser Initiering Implementering Institusjonalisering/ Bærekraft Finne ståsted og dokumentere Sette mål, velge strategier og definere tiltak Involvere og forankre Struktur/System Lage planer Analysere kompetansebehov Gjøre begrepsavklaringer Bruke eksterne ressurser Læringsledelse Dialog og diskurs Utvikle kompetanse Utvikle kjennetegn Prøve ut i praksis Felles språk Dele erfaringer Dokumentere utvikling Utvikle nettverk Å se over kjennetegn på nytt Selvgående. Naturlig anvendelse Følge opp via observasjon og veiledning Evaluering og videreutvikling av et inkluderende læringsmiljø Lærende nettverk Refleksjon Dokumentere endringer Feire! Institusjonalisering betyr å få noe inn i faste, regelstyrte former eller gjøre det til en institusjon, altså etablere det som en grunnleggende og normgivende tjeneste, innretting eller faktor i samfunnet. (kilde: Wikipedia) Laila Lerum 2. og 5. juni VK - 14

7 En vanskelig balanse Viviane Robinson Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 7

8 Utforsker gapet mellom nåsituasjonen og ønsket situasjon Får fram underliggende prosesser og strukturer Myndiggjør den enkelte Utfordrer virkelighetsoppfatninger VK 14 Benytter dialog, maktfri samtale Synliggjør personlige visjoner Insisterer på handling Har åpenhet som forutsetning Page 8 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

9 Utvikle tenkemåte Utvikle væremåte VK- 14 Utvikle læremåte Page 9 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

10 Suksesskriterier for institusjonalisering av kvalitetsarbeid, Det store bildet helhet og sammenheng Lærende organisasjon Oppgave Endringsledelse --- Utviklingsledelse Fra individuelt til kollektivt fokus Revisjon av Pedagogisk plattform.. Oppgave Framtidsskolen i våre kommune/ fylkeskommune STRUKTUR og KULTUR!

11 Udir: BEDRE LÆRINGSMILJØ Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 11

12 VK- 14. Avtale om veiledning mellom Utdanningsdirektoratet og skoleeier Formål med Veiledningskorpset Ansvar og oppgaver Skoleeier Skolene Veiledere Veiledernes rolle er å: Realisme; Nå framover Laila Lerum 2. og 5. juni VK - 14 Slide 12

13 VK-14 Veilderkorps: En veileder hjelper andre til å utvikle talentet sitt, nå potensialet sitt og realisere måla sine. En veileder/ coach lærer ikke opp andre, men hjelper de til å lære av seg selv og andre. Page Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

14 Etter VK -14 Hvordan kan skoleeier og skolene samarbeide for å styrke bærekraften i det vi har utviklet gjennom VK- 14 slik at det blir en naturlig del av skolens arbeid?? Og hvordan møte utforingene som vi fikk innspill på i kafedialogen i går mm Innad i avdelingen / på utdanningsprogrammet/ trinnet Mellom avdelinger / trinn/ utdanningsprogram Mellom skoleeier skole/ mellom skoler Organisering og forankring Utvikle videre og spre Bruke erfaring fra VK-14 nettverket regionalt og nasjonalt

15 GODT LÆRINGSMILJØ! Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 15

16 HØYT FAGFOKUS! Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 16

17 Instutisjonalisering av VK-14 arbeidet i forhold til videre kvalitetsutvikling i en verden med mange variabler Økt mangfold i elevmassen Den globale elev,den digitale elev Utdanningsdirektoratets føringer ( Ny GIV, VFL og BL) Nye medlemmer i ledergruppen? Lederskifte. Generasjonsskifte i personalet Økt elevmedvirkning + 9a i Opplæringsloven Økt dokumentasjon PULS Tilstandsrapporter mm Analyser av elev- og personalundersøkelsen undervegs Stortingsmelding 20/ 13; Kvalitet og mangfold i fellesskolen Arbeid med frafall mm Laila Lerum 2. og 5. juni VK Slide 17

18 ELEVRÅDET Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 18

19 Elevmedvirkning slik involveres elevene Elevrådsarbeid styringsmekanisme/ demokratiutvikling Elevrådskolering Skolemiljøutvalg Kort veg til rektor og ledelsen Ledelsen etterspør kontaktlærer og elevtillitsvalgt om de samme spørsmålene som klassemiljø, fravær og funn i elevundersøkelsen Vurdering for læring elevmedvirkning i selve læringsarbeidet Fra elev i grunnskolen til elev i vgs til student Læreren som kunnskapsformidler og veileder Plattform som driver for en stadig mer felleskultur for læring

20 Ledelse handler om å skape rammer for medarbeidernes kreative, intelligente og selvstendige handlingsrom på helhetens vegne Livergood Laila 20 Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 20

21 LEDELSE som åpner fremtiden! Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 21

22 Pedagogisk ledelse - Inkludering og mangfold Bidra til godt læringsmiljø og gode læringsprosesser ved å: 1. gi elever og lærere best mulig rammevilkår 2. ha klare forventninger til elever og lærere 3. gi pedagogene tilbakemelding på den jobben de gjør 4. gi pedagoger som trenger det støtte og veiledning 5. korrigere pedagogisk praksis som ikke holder mål 6. legge til rette for refleksjoner om sammenhengen mellom rammefaktorer opplæring/undervisning resultater, og trekke konklusjoner av refleksjonene Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 22

23 Indirekte pedagogisk ledelse:pol og adm Legge til rette for pedagogiske prosesser - læring og utvikling - ved: 1. Overordnet planlegging (utviklingsplan, timeplan, årsplan) 2. Ressursdisponering (økonomi, kompetanse) 3. Organisering av skoledagen/arbeidstiden 4. Kompetanseheving (faglig, metodisk) 5. Bygge nettverk partnerskap : skape alternative læringsarenaer Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 Slide VK

24 Direkte pedagogisk ledelse: adm 1. Uttrykke klare forventninger til pedagogenes arbeid 2. Gi pedagogene konstruktiv tilbakemelding på det arbeidet de gjør (eller sørge for at de får slik tilbakemelding) 3. Gi råd, veilede og instruere pedagogene om: planlegging av opplæring gjennomføring av opplæring vurdering av opplæring 4. Korrigere/forbedre pedagogisk praksis som ikke holder mål Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 Slide VK

25 Forutsetninger for å lykkes med direkte pedagogisk ledelse: 1. Legalitet: den autoritet lederen har gjennom formell posisjon 2. Legitimitet: den tillit lederen har gjennom fakta, faglig-pedagogisk dyktighet, lederegenskaper og personlige egenskaper 3. Kjennskap til pedagogenes praksis 4. Felles språk og felles oppfatning av hva som er bra 5. Aksept og forståelse for at pedagogisk ledelse er viktig 6. Balanse mellom myke og harde ledelseselementer mellom støtte/hjelp og krav = INSTITUALISERING!!! Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 Slide VK

26 «We are family» - Alle ansatte familiebilde! Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 26

27 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 27

28 Etasjene i en velfungerende skole: Kreativitet Alternative læringsarenaer Problemløsning Page 28 Relasjoner Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter Felles plattform Personalledelse Administrasjon Visjon, verdier, virkelighetsoppfatninger (læringssyn, elevsyn, skolesyn) Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

29 Skolenes sine hovedutfordringer er blant annet : Elevenes motivasjon for skolearbeidet er for varierende Forskjell i kvalitet på undervisningen er for stor Elevenes faglige resultater burde vært bedre Andelen som ikke består er for høy Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 29

30 Kjernen i ledelse: Resultatansvar Suksesskriterier for ansatte og skoleledere: At elevene lærer mye (fag + personlig utvikling) At elevene fullfører og består At elevene trives Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 30

31 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 31

32 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 32

33 Faktabasert ledelse: 1. Vise til anerkjent forskning (Hattie, Robinson o.a) 2. Kunnskapsgrunnlaget- Udir 3. Bruke PULS pedagogisk utviklings- og læringsspeil 4. Viviane Robinson; Elevsentrert lederskap Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 33

34 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Fem grunnleggende forhold som er avgjørende; Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Laila Lerum 2. og 5. juni VK Slide 34

35 Sammenhengen mellom strategi, organisasjonsutvikling og handlinger/ grep! Strategi Hva skal vi gjøre forskjellig fra i dag? Kompetanse i hele organisasjonen Kompetanse Felles verdier Virksomhetens reelle verdigrunnlag Personale Struktur Stil Systemer Antall ansatte Individuell kompetanse Organisering Hvem gjør hva Fordeling av ansvar og myndighet Agenda Tidsbruk Symbolbruk Arbeidsprosesser Planleggingsprosesser Resultatoppfølgingsprosesser Lønnssystemer IKT-systemer Side 35 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

36 Kom nærmere!" - rapport fra KS' skoleeierundersøkelse PwC Hva kjennetegner skoler hvor elevene har gode resultater, spør PWC i en rapport til KS. Hvordan får elevene utbytte av ressursene som settes inn for at de skal lære? Hvilke midler er effektive for at elevene fullfører videregående skole? Rapportens tittel Kom nærmere! henspiller på nødvendigheten av tettere dialog og bedre samarbeid; mellom skoleeiere, kommunal/fylkeskommunal administrasjon og skolene. Rapportens hoveddel drøfter FOU-prosjektets empiriske funn og oppsummert kan disse funnene tydeliggjøres i følgende punkter Det er behov for en mer synlig skoleeier Det er behov for et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene Det er behov for politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt Det er behov for administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere Det er behov for profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Hva gjør vi og hvordan gjør vi det? Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 36

37 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 37

38 Å høre til (NOU 2015:2) Djupedalsutvalget Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø". Krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er enn et problem for den enkelte det er et samfunnsproblem. I forordet skriver Djupedal: Og viktigere enn alt det vet vi er «Å høre til» ********************************************************************** Individuell oppgave - Å høre til Når vet du at du hører til i et faglig og sosialt felleskap? Jeg vet at jeg hører til i et faglig og sosialt fellesskap når: Skriv stikkord Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 38

39 Elevsyn (NOU 2015:2) Menneskerettighetene som målestokk Barnets beste Barns rett til å bli hørt Alle elever skal føle seg inkludert i fellesskapet Nullvisjon og nulltoleranse (NOU 2015:2) Den individuelle retten til et trygt psykososialt skole- og klassemiljø =nulltoleranse Det innebærer at : Skolen må reagere når det skjer Reagere på alle tilløp Reagere på alle mistanker Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 39

40 Faglig og sosial læring hører sammen (NOU 2015;2) Å arbeide med fag må ikke skilles fra sosial læring De må kobles og integreres i hverandre TPO VFL Samarbeid og elevmedvirkning Sosial læreplan hvordan vil den se ut i et slikt perspektiv? Inkludering som grunnleggende prinsipp alle skal oppleve å høre til i det faglige og sosiale fellesskapet Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 40

41 En lærende organisasjon er en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, der organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, der den kollektive visjonen om å skape det beste er satt i fokus, og der alle kontinuerlig lærer hvordan en lærer sammen Peter Senge Laila 41 Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 41

42 Det er ved grensen til det som allerede er dyrket at nye marker kan vinnes Jan Carle Side 42 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

43 Peter M. Senge om hva som skaper den lærende organisasjon Systemtenking Personlig mestring Synliggjøring og endring av mentale modeller LÆRENDE ORGANI- SASJON Skaping av felles visjoner Gruppelæring Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 43

44 Lærende organisasjoner Legger vekt på samhandling mellom personer og nivåer for å finne fram til prosesser og handlinger som fører til gode resultater Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 44

45 Skoleledere og tillitsvalgtes felles ansvar: Legge til rette for og lede samhandlingen finne møteplasser, etablere spilleregler Utnytte den enkeltes kompetanse og kreativitet gi handlingsrom innen klare rammer Skape aksept for at arbeidsfellesskapet er forpliktende Være resultatorientert Side 45 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

46 Lærende skoler har god balanse mellom: Erfaring Aksjon Struktur Internt fokus Forventning Refleksjon Kultur Eksterne impulser Etter Knut Roald, 2000 Side 46 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

47 INSTITUSJONALISERING Forutsetninger for at en skole er lærende (hovedsakelig etter Peter Senge): 1. Evne og tid til å analysere prosesser, avdekke adferdsmønster, se årsakssammenhenger 2. Felles visjon og grunnverdier 3. God kvalitet på kommunikasjonen - mestring av dialog og diskusjon 4. Arenaer/møteplasser for refleksjon, dialog og diskusjon om det som er viktig for opplæringen 5. Felles språk/begrepsapparat Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 47

48 Forutsetninger. forts. 6. Miljø der maktspill og egeninteresse ikke dominerer 7. Åpenhet, både deltakende åpenhet (frihet til å si det en vil) og reflekterende åpenhet (vilje til å utfordre egne synspunkter og virkelighetsoppfatninger) 8. At medarbeiderne får armslag til å prøve ut egne ideer 9. At konflikter håndteres på en god måte 10. Systematisk kvalitetsutvikling (planlegge utføre sjekke/måle/vurdere - korrigere) Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 48

49 Oppgave: Individuelt: I hvilken grad synes du din skole oppfyller disse kjennetegnene. Sett et tall fra 0 6. I skolegruppa: Hver deltaker presenter egne vurderinger etter tur. Drøft årsaker til eventuelle sprik i vurderingene. Side 49 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

50

51 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 51

52 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 52

53 VK-14 og vegen videre et helskapsorientert prosjekt Knut Roald Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 53

54 Eirik Irgens Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 54

55 VK14 - Individuell og kollektiv læring For at skolen skal kunne kalle seg lærende må den individuelle læringen være av en karakter som fører til kunnskapsutvikling og utvidede valgmuligheter i forhold tilkunnskapsanvendelse. Videre må denne læringen gjøres uavhengig av enkeltpersoner. Organisatorisk læring oppnås i den grad man greier å få virksomheten til å endre sine handlingsteorier (Argyris 1990) og igjennom dette blir i stand til å utføre arbeidsoppgaver og takle utfordringer på en bedre måte. Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 55

56 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 56

57 VK -14; Utviklings/endringsprosess på skolen. Fra det individuelle til det kollektive mm Nå- Situasjon 2013 Kontroll og forutsigbarhet blir borte Utviklings/endringsfase Skape selvfølelse/selvtillit Gi anerkjennelse La folk mestre Skape resultater Kontroll og forutsigbarhet gjenvinnes Ønsket Situasjon Kilde: Lewin & Beckhard Page 57 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

58 Hva er utviklings/ endringsledelse med motiv å skape bærekraft og kapasitetsbygging??? Utviklings/endringsledelse = å lede medarbeiderne gjennom en utvikling som innebærer endring Består av: - Skape utviklingsevne/ kapasitet - Skape motivasjon - Håndtere endringsmotstand ved medskaping - Oppnå forankring og eierskap Skjer på en planlagt og strukturert måte gjennom bestemte steg Overordnet mål: Skape varig atferdsendring= Institusjonalisering Page 58 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

59 Hvordan skape endringsvilje 3 trinn: TINE OPP UTVIKLE/ ENDRE FRYSE Page 59 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

60 FRYSE - hvordan? Lag rutiner av god praksis, sikre at kunnskap og ferdigheter forblir i skolen Innarbeid endringene i skolens planverk Forplikt de ansatte til å iverksette det fellesskapet går for Hold trykket oppe: - Gi tilbakemeldinger - Evaluer ny praksis - Gå foran som ledere Page 60 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

61 Oppdrag 2012 i BL : Revisjon og tydeliggjøring av plattform Innholdet i felles plattform VISJON Kvalitetsstandard Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læring Relasjon lærer- elev Skolekulturen Verdier, normer, etiske retningslinjer Felles plattform Laila Lerum 2. og 5. juni VK Slide 61

62 Skolekultur/ Organisasjonskultur: De sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene Page 62 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

63 Hvorfor pedagogisk plattform? Har kommunen/ fylket og hver skole en felles plattform? Bør den revideres? Konsekvenser for videreføring av VK-14 arbeidet? ( helhet og sammenheng) Utad: - Skal gjøre det tydelig for elever, foresatte og lokalsamfunn hva skolen står for og vil være Innad: - Skal gjøre det tydelig for de ansatte hva som forventes av dem - Skal styre de valg de ansatte gjør i jobbhverdagen - Skal være grunnlaget for samarbeidet mellom de ansatte og forholdet mellom ansatte og elevene Page 63 Laila Lerum 2. og 5. juni VK

64 Krav til en god visjon: Skal vise en retning Skal virke inspirerende, skal gi energi Skal være forpliktende Skal fortelle oss hvorfor vi går på arbeid Laila Lerum 2. og 5. juni VK Slide 64

65

66

67

68 St. meld. 30 Kultur for læring Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid. All erfaring viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen Side 68 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

69 Skolevandring med parallelløp ; et tiltak i implementering og realisering av skolens reviderte plattform Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 69

70 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 70

71 Hvordan skape eierforhold til den felles plattformen som er utviklet? Ikke gjør plattformen for omfattende Involver medarbeiderne og elevene i utformingen Gjør plattformen synlig Gjør det tydelig hvilke konsekvenser plattformen skal ha for praksis hva som forventes av alle ansatte for å følge den opp Ta den fram på ulike møteplasser og vurder i hvilken grad det er samsvar mellom plattformen og jobbpraksis Evaluer og juster plattformen jevnlig Vedlikehold og utvikling ( Nye ansatte og elever hvert år som ikke har vært med i prosessen) Page 71 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

72 Revisjon av pedagogisk plattform; 1. Hvilke dokumenter har skolen utviklet for å etablere en felles plattform: - Visjon? - Felles verdier? - Pedagogisk plattform? - Etiske retningslinjer? - Kvalitetskriterier/-kjennetegn? - Andre? Hvilke framgangsmåter er brukt hvem har vært Involvert? 2. Hva gjør dere for å følge opp disse dokumentene? 3. I hvilken grad er dokumentene levende i hvilken grad virker de styrende på atferden til de ansatte? Page 72 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

73 Revisjon av felles plattform forts. 3. Status for arbeidet med felles plattform: Hva har skolen lyktes med? Bærekraftige elementer? Hva er skolens viktigste utfordringer knyttet til å utvikle, etablere og bruke en felles plattform 4. Hva bør gjøres for å etablere en klarere felles plattform: Bør noe nytt utarbeides? Bør noe revideres? Bør noe konkretiseres? Bør noe følges bedre opp? Hvilke framgangsmåter ønsker dere å bruke? Hvem bør involveres i dette arbeidet? Page 73 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

74 Hvilke erfaringer har skolene fra andre statlige satsninger som VK- 14 arbeidet kan knyttes til og kan bygge videre på? Gi rom for lesing ( ) Lærende nettverk ( ) Kunnskapsløftet fra ord til handling ( ) Bedre vurderingspraksis ( ) Kompetanse for kvalitet ( ) Bedre læringsmiljø ( ) Skole- og kommuneutviklingsprogrammet( ) Ny GIV ( ) Vurdering for læring( ) Lesesatsingen ( ) Veilederkorps ( 2010-) Kompetanse for kvalitet ( )

75 Kompetanseutvikling i: Klasseledelse Lesing Skriving Regning (Vurdering for læring) Skoleledelse og organisasjonsutvikling med ny kurs for ungdomstrinnet Laila Lerum 2015 Vestby ungdomsskole

76 Skoleeier: Skoleeier som pådriver i arbeidet for å skape kultur for læring og relevans Skoleeier som støtter og stiller krav til skolens ledelse Skoleeier som etterspør skolens praksis Skoleeier som legger til rette for at nettverkene mellom skoler fungerer godt Skoleleder som sprer erfaring fra veiledningsskolene

77 SKOLELEDELSE; Framover for en enda bedre skole med økt læringsutbytte og gjennomføring: Jobbe systematisk over tid - Forklare og forstå - Forenkle og forbedre læringsmetoder og rutiner Etterspørre og følge opp! Støtte og veilede! Være lojale mot hverandre - Skoleeierne og skolene! VK - 14 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 Slide 77

78 Fra høsten 2015: Arenaer for dialog om og vurdering av samsvar mellom ny felles plattform og jobbpraksis i tråd med VK-14; Planleggingsdager Team- / trinnmøter Møter i prosjektgrupper Medarbeidersamtaler Elevsamtaler Foreldresamtaler Ledermøter Møter skole skoleeier Uformelle samtaler i hverdagen Page 78 Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14

79 Fig 1 Leddene i implementeringsprosesser Fylkestinget/ Kommunestyret Politisk skoleeier Administrasjon Utøvende skoleeier Skoleledelse/ Rektorat Lærere Elev Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 VK - 14 Slide 80

80 Fremtiden tilhører dem som ikke har tapt sine illusjoner T Georges Sorel Page PricewaterhouseCoopers Laila Lerum 2. og 5. juni VK

81 F E L L E S Laila Lerum 2. og 5. juni 2015 M A N D A T VK - 14 Slide 82

82 Mestring, Mangfold og Miljø! Skolestart2009

83 VK- 14; Hva har vi gjort, oppnådd og lært? Hva skal bort, hva skal bli, hva skal fornyes? Er der en kime til forandring som åpner fremtiden for elevenes læring og vekst? Videre arbeid med egen plan.. TAKK FOR MEG! Laila Lerum Lerum Læring AS

Hvordan kan vi samarbeide for å styrke bærekraften i FYR etter 2016?

Hvordan kan vi samarbeide for å styrke bærekraften i FYR etter 2016? Samling for FYR- prosjektlederne og de nasjonale senterne, 29. januar 2015 Hvordan kan vi samarbeide for å styrke bærekraften i FYR etter 2016? Handlingsrom og Grep! 29. januar 2015 FYR - prosjektlederne

Detaljer

ROGALANDSKONFERANSEN Å bygge profesjonelle, kollektive læringsfellesskap med sterkt elevfokus

ROGALANDSKONFERANSEN Å bygge profesjonelle, kollektive læringsfellesskap med sterkt elevfokus ROGALANDSKONFERANSEN 2018 Å bygge profesjonelle, kollektive læringsfellesskap med sterkt elevfokus Medskaping i skolekultur og organisasjonsstruktur som åpner fremtiden. KOLLEKTIVT PROFESJONUTVIKLING i

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Fra tribune til midtbane. Skolevandring

Fra tribune til midtbane. Skolevandring Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Mål for avsluttende samlinger: Oppsummere veiledningsperioden Inspirere hverandre og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø Å jobbe med å bevare og forbedre et godt læringsmiljø er en kontinuerlig oppgave i skolen. Innholdsfortegnelse Eidsberg kommune...

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Uranienborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Utdanningssektorens arbeidsområder side 3 Sektorovergripende mål side 4 Utdanningssektorens viktigste mål 2018 side 6 Åsenhagen

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,

Detaljer

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Strategiplan for Vadmyra skole

Strategiplan for Vadmyra skole 2012-2016 Strategiplan for Vadmyra skole 1 Strategisk plan for Vadmyra skole 2012-2016 Vadmyra skolen bygger på Bergen kommunes verdigrunnlag. Vi ønsker en skole som er kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være? Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være? Utøvelse av barnehagemyndighet Forventninger til studiet Hva er kvalitetsutvikling

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer