Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

Transkript

1 Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

2 Forvaltningsplanen gjelder for Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Troms Fylkesmannen i Troms Pb Tromsø E-post: vann@fmtr.no Forvaltningsplanen er utarbeidet av Vannregionmyndigheten Troms i samråd med Vannregionutvalget bestående av følgende organisasjoner: Troms fylkeskommune Fiskeridirektoratet Region Nordland Kystverket Nordland Mattilsynet region Nordland NVE region Nord Statens Vegvesen region Nord Kommunenes Sentralforbund Nordland Reindriftsforvaltningen Nordland Sametinget Jernbaneverket Landsdelskommando Nord Norge Vannregion Troms samt delene av grensevassdragene i myndighetsområdet som drenerer til Sverige. Forvaltningsplanen har spesielt fokus på vannområdene Bardu/Målselvvassdraget Malangen. Oversendt fylkestinget i Troms for vedtak som regional plan i august For mer informasjon: Planprogrammet, vesentlige utfordringer, tiltaksanalyser og annen informasjon om vannforvaltningen finnes på For informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå, se den sentrale nettsiden Refereres som: Vannregionmyndigheten Troms, Forvaltningsplan for Troms, vannområde Ranfjorden Foto forside: Navn på fotograf 1 Navn på fotograf 2 Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 2

3 Forord Dette dokumentet er et utkast til forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen som er valgt vannområde for første planfase i vannregion Troms. Planarbeidet har vært ledet av fylkesmannen som vannregionmyndighet. Forvaltningsplanen vil være en fylkesdelplan og skal således vedtas av fylkeskommunen før den godkjennes av Regjeringen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav. Forvaltningsplanen skal således inneholde oversikt over nødvendige tiltak for å nå miljømålene i vannforvaltningsforskriften. Det er derfor utarbeidet et eget tiltaksprogram som følger som vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten og baserer seg på informasjon framskaffet i møter i vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvassdraget - Malangen og møter vannregionmyndigheten har hatt med berørte kommuner og sektormyndigheter samt informasjon vannregionmyndigheten for øvrig har framskaffet i planprosessen. Vannforvaltningsforskriften legger også opp til at alle som er interessert i vannmiljø, skal ha mulighet for å delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking. Både forvaltningsplan og tiltaksprogram er lagt ut på vannportalen: og på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms: I tillegg gir innsynsløsningen via internett ( )mulighet for å finne mer detaljerte bakgrunnsdata om de ulike vannforekomstene i vannområdet. Utkast til forvaltningsplan har vært på høring fra til Etter høringsperioden blir plandokumentene bearbeidet i forhold til høringsuttalelser og oversendes fylkeskommunen for vedtak som fylkesdelplan. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Regjeringen innen utgangen av 2009 og planen skal være gjeldende fra Tromsø Bård M. Pedersen Fylkesmann i Troms Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 3

4 Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Informasjon om Vannregionen og organisering av arbeidet Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Brukerinteresser i vannområdet Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene Bakterier Brukermål Unntak fra miljømålene Påvirkninger/belastninger på elver og innsjøer i vannområdet Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Erosjon og Flomsikring Avrenning fra Bardufoss flyplass Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Påvirkning fra landbruksaktivitet Påvirkning fra veganlegg Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Påvirkninger belastninger på grunnvann Klimaendringer Identifisering og kartframstilling av beskytta områder Kulturminner Overvåking Oversikt over den økonomisk analyse Sammendrag av tiltaksprogrammet Internasjonalt samarbeid og avtaler, nasjonale planer og lokale planer som berører arbeidet med vanndirektivet Barentssamarbeidet Nordkalottssamarbeidet Internasjonale avtaler angående vannforvaltning og beskyttelse av vannressurser Nasjonale program og planer Flerbruksplan for Bardu- og Målselvvassdraget Lokale VA planer Offentlig informasjon Offentlig høring Myndigheter i vannregionen Oversikt over vedlegg Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 5

6 Sammendrag Rammedirektiv for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Formålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann i Europa og oppfylle miljømålene som vi selv har fastsatt for alle vannforekomster i det utvalgte vannområdet. Den norske vannforvaltningsforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft i Den beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. I flere tiår har vi i Norge jobbet med forvaltning av ferskvann, med særlig vekt på vassdragene. Dette er et godt utgangspunkt for iverksettelse av vannforvaltningsforskriften og har ført til mye god vannkvalitet i Norge. Vår neste utfordring er å sikre en helhetlig, bærekraftig og kunnskapsbasert vannforvaltning som har medvirkning på det lokale-, rett opp til det nasjonale nivået. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for hver vannregion. Planen skal vedtas som fylkesdelplan av fylkestingene i vannregionen og deretter godkjennes av regjeringen. Planene skal ligge til grunn for tiltak som iverksettes for å nå vannmiljømålene. Det overgripende målet for vannforvaltningen i Norge er at alle vannforekomster skal ha minst god tilstand innen Et utvalg vannområder skal nå dette målet innen De første forvaltningsplanene i vannregionene omfatter disse utvalgte vannområdene. I neste planperiode vil alt vann omfattes av arbeidet. Figur 1 Arbeidet med vanndirektivet er systematisk miljøstyring av vannmiljøet. Norge er delt inn i ni vannregioner, og det er utpekt en fylkesmann som vannregionmyndighet i hver region. Fylkesmannen i Troms er vannregionmyndighet for vannregion Troms i løpet av den første planleggingsperioden ( ). De har vært ansvarlig for utarbeidelse av den første forvaltningsplanen for vannområdet Bardu-/Målselv-Malangen. I vannregion Troms er det opprettet et vannregionutvalg som er sammensatt av berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. For vannområde Bardu-Målselv Malangen er det opprettet et vannområdeutvalg bestående av sektormyndigheter og berørte kommuner. Det er også etablert en referansegruppe der alle som ønsker det er invitert til å delta. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 6

7 I løpet av den første planleggingsperioden ble det gjennomført en karakterisering av alle vannforekomster i Bardu-/Målselv. Med karakterisering menes her vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster (VFer) basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av: 1) avgrensning i håndterbare VFer (elv, innsjø, kyst- og grunnvann), 2) typifisering av VFer med ensartet naturtilstand, 3) identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4) forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på tilgjengelige data skal hver VF rapporteres som I) risko, II) mulig risiko eller III) ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen Figur 2 Vannregion Troms med utvalgt vannområdet Bardu-/Målselv-Malangen Forvaltningsplanen og vedlagt tiltaksprogrammet er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannområdet, og har fokusert på de vannforekomstene med risiko og mulig risiko for ikke å nå miljømålene (god økologisk potensial for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, og god økologisk tilstand for resten av vannforekomstene). Tabell 1 Antall vannforekomster i første planperiode, fordelt på vannkategori og risikoklasse Vannforekomst Ingen risiko Mulig risiko Risiko Udefinert Total Elv Innsjø Kystvann Grunnvann Totalt Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 7

8 Gjennom en samordnet prosess i Bardu-/Målselv-Malangen har Troms vannregionmyndigheten utarbeidet en forvaltningsplan som har fastsatt konkrete miljømål for disse vannforekomster og et tiltaksprogram som beskriver verktøy vi kan ta i bruk for å oppnå miljømålene innen utgangen av den første planperioden ( ). Miljømålene er blitt delt i tre og er definert med hensyn til type vannforekomst: Naturlige vannforekomster av overflatevann må oppnå god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand Grunnvannsforekomster må oppnå god eller svært god kjemisk tilstand Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster må få best mulig tilstand uten at man endrer det inngrepet som gjør vannforekomsten sterkt modifisert Figur 3 Miljømål for alle vannforekomster. I Bardu-/Målselv-Malangen er det i hovedsak vannkraftregulering som påvirker vannmiljøtilstand. Andre problemer som medfører en forringelse i vannmiljø er vandringshindrer, erosjons- og flomsikringer, avrenning fra spredt og kommunalt avløp og andre diffus forurensningskilder. I hvor stor grad disse belastningene påvirker vannforekomster og hvordan vi kan hindre belastninger på vannmiljø, er noe vi kan prioritere i vår fremtidig vannforvaltningsarbeid. Bruk av overvåkings- og tiltaksarbeid gjør det mulig å bygge opp et datagrunnlag som skal sikre en kunnskapsbasert forvaltning av vannforekomster i Bardu-/Målselv-Malangen og senere resten av Troms. Informasjon og medvirkning er et viktig mål i vannforvaltningsarbeidet, og er et aspekt som vannregionmyndigheten sannsynligvis kan forbedre i løpet av den neste planleggingsperioden. Alle som berøres av vannrelaterte spørsmål bør ha mulighet til å involvere seg i arbeidet. I neste omgang har vi som mål å ha en mer medvirkende og aktiv forvaltningsprosess, med spesiell vekt på tiltaksprogrammet. I løpet av kun et par år har Troms vannregionmyndigheten lært mye om helhetlig vannforvaltning i Troms og er stolt over hva alle i vannområdet Bardu-/Målselv-Malangen har klart å få til med knapp tid og lite ressurser. Vi håper at vi kan ta med oss alt vi har lært i Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 8

9 løpet av den første planleggingsperioden og iverksette denne kunnskapen i resten av Troms vannregion. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 9

10 1. Innledning Gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforvaltningsforskriften) som ble vedtatt , ble EUs vanndirektiv innført i norsk vannforvaltning. Dette innebærer Norge har det samme regleverket for vannforvaltning som EU. Vannforvaltningsforskriften omfatter overflatevann (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann (fra kysten og 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen). Vannforvaltning er ikke noe nytt arbeidsarbeidsområde i Norge. Det har i mange år vært arbeidet med vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging og flerbruksplaner for vann. Det har også vært arbeidet med ulike verneplaner for vassdrag, Samla Plan for vassdrag, planer for vassdragsutbygging, planer for akvakultur, marine verneplaner, planer for opprydding i forurensede havner, planer for kartlegging av biologisk mangfold i vann m.v. Likeledes har det i mange år vært sterkt fokus på rent og godt drikkevann og kommunen og private har lang erfaring i arbeid med planer for å sikre både eksisterende og framtidige drikkevannsforekomster, både når det gjelder overflatevann og grunnvann. Dette innebærer at både statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen, kommunene, private og ulike interesseorganisasjoner allerede har arbeidet med ulike elementer av EUs vanndirektiv. Det er egentlig ingen nye elementer eller oppgaver som ligger i direktivet. Det nye i vannforvaltningsforskriften, er at all aktivitet knyttet til vannforvaltning skal utføres på en mer koordinert og helhetlig måte. Likeledes skal arbeidet være målstyrt og kunnskapsbasert. Dette innebærer at kravet til dokumentasjon av tilstand, virkninger av tiltak blir viktig i tida framover. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav og det skal lages tiltaksplaner og settes i verk overvåking og tiltak. I vannforvaltningsforskriften er at det satt miljømål for både overflatevann, grunnvann og sterkt modifiserte vannforekomster (overflatevann som på grunn av menneskelige inngrep har endret vesentlig karakter). For overflatevann er målsetningen minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For grunnvann er målsetningen minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. For kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er målsetningen minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Målsetningen er at slik tilstand skal oppnås for alle vannforekomster innen utgangen av På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Vanndirektivet legger også opp til at alle som er interessert, skal kunne delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking. Dette dokumentet er første utkast av forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram som er utarbeidet i vannregion Troms. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 10

11 3. Informasjon om Vannregionen og organisering av arbeidet Norge er delt inn i ni vannområder. Miljøverndepartementet har samordningsansvaret på nasjonalt nivå. Det er etablert en departementsgruppe og en direktoratsgruppe. Flere opplysninger om det nasjonale arbeidet finnes på Vannregion Troms er den 8 vannregionen i Norge og strekker seg over hele Troms fylke, fra Vest-Finnmark til Nordland fylke. Fylkesmannen i Troms siden 2006 har vært Vannregionmyndigheten. Fra 2010 skal Troms fylkeskommune tar over som Vannregionmyndigheten. Figur 4 Vannregioninndeling. I nytt forslag til forskrift om rammer for vannforvaltning vil vannregion Troms dekke hele Troms med små justeringer. I Troms er arbeidet delt opp på to nivåer. Vannregionsnivået som innebærer vannregionmyndigheten og et vannregionutvalg, samt et vannområdenivå. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 11

12 Organisering på vannregionsnivå Det er opprettet et vannregionutvalg for Troms vannregionen. Vannregionutvalget består av representanter fra alle fylkesmannens embetene, fylkeskommunen, og andre berørte sektormyndigheter som Norges vassdrags og energidirektoratet (NVE), Fiskeridirektoratet, Kystverket, Statens vegvesen, Forsvarsbygg, Mattilsynet, Norges Geologisk Undersøkelse (NGU), Sametinget og Reindriftsforvaltningen. Disse myndighetene er ansvarlige for å godkjenne og prioritere tiltakene i programmet og sikre at tiltakene er på plass i løpet av den første planperioden. Vannregionutvalget har et samordningsansvar for alle vannområdene i vannregionen. Andre interesse grupper er knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Deltakere for begge grupper er oppsummert i vedlegg 2. Organisering på vannområdenivå Arbeidet på et nedbørsfeltsnivå foregår i et vannområdeutvalg. Sammensetningen av vannområdeutvalget er avhengig av problemstillingene i vannområdet, og av eventuelt samarbeid som finnes fra før. Kommunene er svært sentral i vannområdeutvalg og det forventes at de tar initiativ og aktiv del av arbeidet. Kommunenes arbeid må skje i tett dialog med fylkesmann, fylkeskommuner, andre sektormyndigheter og interessenter. Interessenter kan være tilknyttet vannområdegruppen gjennom en lokal referansegruppe, eller ved å være representert direkte i vannområdeutvalg eller arbeidsgrupper. I vannregion Troms er vannområdet Bardu-/Målselv - Malangen valgt til første planfase. Valget av vannområde for første planfase ble gjort i samråd med vannregionutvalget. I totalt ble det valgt ut 7 vannområder i vannregion Troms. Figur 5 Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 12

13 4. Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Figur 6 Vannområdet Bardu-/Målselv-Malangen Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen omfatter Bardu-/Målselvvassdraget, Rossfjordvassdraget og andre mindre vassdrag som drenerer til kystområdet samt kystvann i Målselvfjorden, Aursfjorden, Nordfjorden, Rossfjorden og Malangen ut til midtfjords Malangen-Kvaløya. Vannområdet er ca 7106 km 2 stort og utgjør 20 % av Vannregion 8, Troms. Vannområdet starter på grensa mot Sverige i sør og ender i Malangen i nord. Vassdraget grenser til Torneelvas nedbørfelt på svenske side. På grensa ligger Store Rostavann (Råstojaure) som drenerer både til Målselva og til Torneelva. De største innsjøene ligger i de øvre deler av vassdraget - Altevatn, Leinavatn, Gævndjajavre, Store- og Lille Rostavatn. Målselva med store sideelver som Barduelva, Divielva, Rostaelva, Kirkesdalselva, Takelva er den største elva i vannområdet. Målselva har utløp i Malangen via Målselvfjorden. Nord for Målselva ligger Rossfjordvassdaget som drenerer til Malangen via Rossfjorden. Øst for Målselva drenerer Mårelva og Lakselva til Malangen via Aursfjorden. På østsiden av Malangen er det mindre elver som Sandselva og Nordbyelva. De indre deler av vannområdet har høyereliggende områder med fjell på over 1500 m. Vest for Barduelvas øvre deler er det flere mindre isbreer. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 13

14 Målselva er det største vassdraget i Troms. Overfor samløpet med Barduelva er vassdraget vernet mot kraftutbygging. Likeledes er Barduelva ovenfor Altevatn vernet mot kraftutbygging. Feltet er rikt på kulturminner som belyser det samiske jakt- og fangstsamfunn og nomadismen. Det er nær samhørighet mellom de registrerte kulturminnene, elvene og vannene. Det er ingen bosetting i feltet, men en del hytter. Innenfor vannområdet finnes områder med store økologiske kvaliteter. Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividalen nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde. I Bardu kommune er det foreslått en ny nasjonalpark vest for Leina og Altevatn. Målselva er den største lakseelva i Troms og har status som nasjonalt laksevassdrag, med Malangen som tilhørende nasjonal laksefjord. Barduelva er også et godt sportsfiskevassdrag. Innlandsrøye og innlandsørret er en viktige fiskearter i store deler av vassdraget. Øvre deler av vassdraget, ovenfor utløpstunnelen fra Strømsmo kraftverk har høyt produksjonspotensial for ørret, men lav vannføring og helt øverst til dels tørrlagt elv gjør at dette potensialet ikke blir utnyttet godt nok. Indre Troms har lang tradisjon som viktig friluftslivsområde. Det er mange gode fiskevatn i dette området, bl.a. er Anjavatn og Vuomavatn viden kjente fiskevatn og omtalt flere ganger i sportsfisketidskriv. Altevatnet med Leinavatn og Gævdnjajavri utgjør de 3 største innsjøene i Troms fylke og er det mest benytta utfartsområdet i Troms fylke. Altevatnet er sterkt regulert og denne reguleringen medfører til dels store problemer for ferdsel både sommer og vinter. Til tross for reguleringen finnes fortsatt en liten storørretbestand i vatnet. Intakte elvedelta inngår i elvedeltadatabasen. Databasen omhandler alle delta større enn 250 dekar i Norge, unntatt Svalbard. Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på kvalitetene i en av Norges mest utsatte og trua naturtyper - i plansammenheng. Tabell 2 Elvedelta i Elvedatabasen Kommune Elv Vann/Sjø Målselv Målselva Malangen Målselv Mårelva Aursfjorden Målselv Målselv Anjavasselva Anjavatnet Lille Rostadelva Rostadvatn Påvirkningsgrad Vannforekomstnr Vassdragsnr Lite berørt delta R 196.A10 Middels berørt delta R 196.4Z Lite berørt delta R 196.DDD Lite berørt delta R 196.F4 Kystvann Kystvann utgjør bare en liten del av vannområdet. Malangen er lite påvirket av industriell aktivitet. Det er liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 14

15 Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slik påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer med anadrome fiskeslag begrenses av vernestatusen Malangen har som nasjonal laksefjord. Indre deler av Malangen er påviktet av stor ferskvannstilrenning. Likeledes er fjordsystemet påvirket av vassdragsreguleringene i både Målselva og Barduelva. Fiskeridirektoratet har kartlagt gyte- og oppvekstområder for fisk i deler av Malangen. Områdene er synliggjort i figur 24. Grunnvann De største grunnvannsressursene i vannområdet finnes i Målselvdalen og Bardudalen. Det er boret en rekke brønner i området. Så langt er grunnvannsressursene lite utnyttet. 4.1 Brukerinteresser i vannområdet Følgende hensyn/interesser som er ikke tilknyttet vannforvaltningsforskrift har Troms vannregionmyndigheten også valgt å legge særlig vekt på i planarbeidet: Drikkevannsforsyning Det er etablert flere både kommunale og private vannverk innenfor vannområdet. De fleste større vannverk benytter seg av overflatevannkilder, men det er også etablert større vannforsyningsanlegg basert på grunnvann i vannområdet. Friluftsliv fotturer, jakt, kanopadling Fiske i vassdrag og innsjøer til fritids- og næringsformål Vannbruk vannuttak til næringsvirksomhet (eks vann til snøkanoner Målselv fjellandsby). Ferdsel på vassdrag (F.eks. båttransport på Altevatn) Næringsmiddelvirksomheter Turisme Hytte- og fritidsbebyggelse Flom- og erosjonssikring Forsvaret Vannkraft Samferdsel Reindrift Skogbruk og jordbruk Vern verneområder opprettet i medhold avnaturvernloven samt vassdragsvern Biologisk mangfold og andre naturfaglige forekomster (eks kvartærgeologi) Nasjonale laksevassdrag I vannområdet er det i første rekke regulering av vassdrag som dominerer belastningsbildet. Lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse anses som et mindre problem i de fleste vannforekomster i vannområdet. Det finnes imidlertid vannforekomster som ikke oppnår god eller bedre tilstand på grunn av lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse. En viktig utfordring er å beholde dagens gode vannstatus, ikke minst med hensyn til bakterier og overgjødsling. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 15

16 6. Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene Vannområdet Bardu-Målselv-Malangen omfatter både grunnvann, elvevannforekomster og tilhørende kystområder. Vannområdet Bardu-/Målselv- Malangen er inndelt i 239 ulike vannforekomster med følgende fordeling på ulike typer: Type vannforekomst Antall Kystvannforekomster 7 Innsjøvannforekomster 60 Elvevannforekomster 151 Grunnvannforekomster 21 Totalt 239 I 2006/2007 ble det gjennomført en karakterisering av alle disse vannforekomstene. Karakteriseringen brukte tilgjengelig data og ekspert vurdering for å plassere en vannforekomst i en av tre kategorier: ingen risiko, mulig risiko og risiko vannforekomster. Karakteriseringen har som formål å vise utbedringspotensial av en vannforekomst og er utgangspunkt for tiltaksarbeidet. Tabell 3 Tabellene under viser et sammendrag av karakterisering og påvirkninger for vannforekomstene i vannområdet. Vannforekomst Ingen risiko Mulig risiko Risiko Udefinert Total Elv Innsjø Kystvann Grunnvann Totalt I tillegg til karakteriseringen skal vannforekomstene få en klassifisering basert på overvåkingsdata. Klassifiseringssystemet skal fokusere på biologiske parametre av en overflatevannforekomst med kjemiske og hydrologiske parametre som støtte parametre. En klassifisering av grunnvannforekomster skal se primært på kjemiske parametre. I samsvar med vannforskriften må alle vannforekomster eventuelt oppnå en god eller svært god tilstand. Klassifisering av vannforekomster er avhengig av den nye veilederen som ble godkjent av direktorats- og departementsnivå i løpet av sommeren 2009, og er tilgjengelig på Figuren under viser forholdet mellom karakterisering, klassifisering og miljømål. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 16

17 Figur 7 Karakterisering, klassifisering og miljømål. For å oppnå miljømål må vannforekomster ligger i enten de god eller svært god klasse. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for denne forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogrammet. Vannforekomster i Bardu-/Målselv kommune som er karakterisert som enten mulig risiko eller risiko er kartlagt i figuren under. 8 "Mulig risiko" og "risiko" vannforekomster i nordlige deler av Bardu-/Målselv Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 17

18 Figur 9. Mulig risiko" og "risiko" vannforekomster i sørlige deler av Bardu-/Målselv Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 18

19 7. Miljømål for vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene er fastsatt med bakgrunn i karakteriseringen og senere klassifisering på bakgrunn av dokumentasjon av tilstand. Tiltakene som er inkludert i tiltaksprogrammet er vurdert i forhold til effektivitet, samfunnsinteresse og økonomiske vurdering. Tiltakene er også så langt det har vært mulig vurdert i samarbeid med vannområdeutvalget. Økologisk tilstand Alle vannforekomster av alle kategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Formålet med dette er å kunne fastsette forventet naturtilstand for et begrenset antall vanntyper. Hensikten med typifisering er dermed å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål. Det skal etableres et klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom god tilstand og moderat tilstand. Dette avgjør hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. Disse grenseverdiene vil variere mellom ulike vanntyper, avhengig av naturtilstanden. Som eksempel vil grensen for God tilstand med hensyn til algemengde være høyere i naturlig næringsrike innsjøer enn i næringsfattige sjøer. Siden miljømålet er knyttet til økologisk tilstand vil de viktigste kvalitetselementene i Klassifiseringssystemet være biologiske parametere. Eksempler på dette er tilstanden for fisk, bunndyr, planteplankton, vannplanter, begroingsalger. De mer tradisjonelle parameterne som konsentrasjon av næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp etc. vil være støtteparametere i systemet. Klassifiseringssystemet er imidlertid under utvikling, og det er derfor ikke mulig å definere miljømålet for alle vanntyper på nåværende tidspunkt. I de aller fleste tilfellene baserer tilstandsvurderingene i det klassifiseringsarbeidet som foreløpig er gjort seg på et eldre klassifiseringssystem som ble utarbeidet av SFT på -90 tallet. Dette har blitt benyttet i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. En foreløpig utkast til det norske klassifiseringssystemet er nå tilgjengelig på Vannportalen Kjemisk tilstand Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. Når det gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensingsforskriftens kapittel 17 oppfylles. Vanndirektivet (Artikkel 16 om strategier mot vannforurensning) pålegger EU kommisjonen å foreslå en liste med prioriterte stoffer eller stoffgrupper ut fra deres risiko for det akvatiske miljø og for menneskers helse via det akvatiske miljø. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 19

20 For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i Sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planfaser. En oppdatert liste av prioriterte stoffer finnes på side 53 til vannforvaltningsforskriften som er tilgjengelig på Vannportalen EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3. Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster For kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke tjenes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten uforholdsmessig store kostnader, og samtidig er bedre miljømessig Miljømål for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand. I Norge er det valgt å fastsette miljømål for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt kandidat. Den økologiske effekten av summen av disse tiltakene utgjør miljømålet, godt økologisk potensial. Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsøkonomiskvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Det økologiske miljømålet for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er ikke en fast størrelse, men kan justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen av hva som er nyttig for samfunnet. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vassdrag i forskjellige land som følge av ulike nasjonale prioriteringer. En eventuell oppdatering skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år. Siden miljømålet også er god kjemisk tilstand, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en kandidat til en sterkt modifisert vannforekomst sammenlignet med en naturlig vannforekomst. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 20

21 7.1 Bakterier Selv om bakterier strengt tatt ikke omfattes av vanndirektivet, er det et kvalitetselement som det er og har vært stort fokus på i mange år. Dette skyldes at forekomster av sykdomsfremkallende tarmbakterier har en stor betydning for brukerinteresser som drikkevann, bading og friluftsliv m.v. Tabell 4 Folkehelsas krav til badevannskvalitet kan imidlertid brukes som mål for vannforekomster/lokaliteter med store badeinteresser. Parameter God badevannkvalitet Anbefalt prøvetakingshyppighet Termotolerante koliforme < 100 En gang i uken bakterier/100ml Fekale streptokokker/ < 100 En gang pr. uke 100 ml Siktedyp > 2 To ganger pr. mnd Turbiditet < Brukermål I tillegg til de økologi baserte og kjemisk baserte målene er det naturlig og relevant å ha egne brukermål i de vannforekomstene hvor det er store brukerinteresser, til tross for at det ikke omfattes av vannforvaltningsforskriften. Slike mål har vi lang tradisjon for å jobbe med i norsk vannforvaltning, og SFT utarbeidet på -90 tallet en egen veileder med spesifikke klassegrenser for egnethet. I veilederen vises hvilket innhold av ulike komponenter som er akseptable for ulik bruk av vannet. Listen inneholder både næringssalter, organiske stoffer, forurensende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Tilstandsklassegrenser listes opp for egnethet som råvann til drikkevann, jordvanning, friluftsbad og rekreasjon, fiskeoppdrett og sportsfiske. I forbindelse med vanndirektivarbeidet vil det også bli lagd et eget klassifiseringssystem for egnethet knyttet opp mot brukermål. Dette er dessverre ikke ferdigutviklet og har derfor ikke vært tilgjengelig ved utarbeidelse av denne forvaltningsplanen. Det er en forventning om at måloppnåelse i forhold til økologisk og kjemisk tilstand i de fleste tilfeller også vil være tilstrekkelig i forhold til brukermål. I det videre arbeidet med helhetlig vannforvaltning er det likevel viktig å ha fokus på egne brukermål og vannforekomstenes egnethet i forhold til brukerinteressene. Når neste generasjon forvaltningsplaner skal utvikles bør dette være en naturlig del av innholdet på lik linje med de etablerte miljømålene. Forholdet til andre miljøbestemmelser Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende enn det som følger av vannforvaltningsforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 21

22 8. Unntak fra miljømålene Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. En forutseting er at det ikke skjer en ytterligere forverring av tilstanden i perioden, og at minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen Det foreligger slike naturforhold at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre Planlegging og tiltaksgjennomføring skal strekke seg så langt som mulig for å nå målene innen 2015 i de vannområdene som omfattes av første planperiode. For vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det under spesielle forutsetninger fastsettes mindre strenge miljømål. Tabell 5 Vannforekomster der det er søkt om utsettelse og unntak fra fristen på Dødesvatn L Vestevatn L Irggasjavre L Vannforekomst L Altevatn Roggejavrit L Moarsejavri L Suttesgáldejohka R Strømslitverrelva R Vanntype SMVF Innsjø/ magasin SMVF Innsjø/ magasin SMVF Innsjø/ magasin SMVF Innsjø SMVF Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Tilstand/ Vurdering Dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand Innsjø SMVF Risiko Dårlig tilstand Innsjø Risiko Dårlig SMVF tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Tiltak Utrede erosjon og tiltak i reguleringssone og tilløpselver. Fastsette tidsstyrt fyllingsgrad. Undersøke tilstand i erosjonssoner. Ingen tiltak før ny status undersøkt. Undersøke tilstanden. Undersøke tilstanden Undersøke tilstanden Undersøke tilstand. Erosjonssikringer, biotoptiltak? Minstevannføring på minimum alminnelig lavvannføring Unntak Årsak til unntak/ til Kommentarer 2021 Revisjon av konsesjon startet, tiltak utredes 2021 Tiltak må utredes 2021 Status må undersøkes 2021 Undersøke tilstanden. Begrense garnfiske etter stor fisk 2021 Tiltak må utredes 2021 Tiltak må utredes 2021 Tiltak må utredes 2021 Minstevannføring mer en et visst ikke fastsatt minimum avgjøres i revisjon av kons Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 22

23 Vannforekomst Midtre Barduelv R Alappelva R Salvasskardelva R Østerdalselva (Øver Barduelv) R Nedre Barduelv R Elv til Irggasjavri R Utløp Irggasjavri R Devdes-johka R Divielva øvre R Multojohka R Divielva ovenfor Anjajohka R Målselv R R R Vanntype SMVF Risiko Tilstand/ Vurdering Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Moderat tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv SMVF Risiko Dårlig tilstand Elv Elv Mulig risiko Mulig risiko Moderat tilstand Moderat tilstand Tiltak Optimalisering av vannføring. Minstevannføring på minst alminnelig lavvannføring. Fysiske konstruksjoner. Bedre kartlegging. Unntak Årsak til unntak/ til Kommentarer 2021 Omfattes av revisjonen Biotoptiltak 2021 Store kostnader, må utredes Mulig 2021 Må utredes minstevannføring Etablere minstevannføring, Optimalisere vannføring. Fysiske tiltak. Optimalisering av vannføring. Strømdannende konstruksjoner. Bedre kartlegging. Oppnå godt økologisk potensial ved slipp av en viss vannføring. En viss vannføring for å oppnå GØP. En viss vannføring for å oppnå GØP. En viss vannføring for å oppnå GØP Omfattes av revisjonen 2021 Omfattes av revisjon av Altevatnkonsesjonen 2021 Omfattes av revisjonen 2021 Omfattes av revisjonen Omfattes av revisjonen 2021 Omfattes av revisjonen GØP oppnådd? 2021 Omfattes av revisjonen Tiltak i forbygginger 2021 Utsettelse av noen tiltak pga store kostnader Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 23

24 9. Påvirkninger/belastninger på elver og innsjøer i vannområdet 9.1 Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Forvaltningsplanen vil bli et viktig dokument i arbeidet med vilkårsrevisjoner. Vi viser her til statsråd Solheims svar i spørretimen i Stortinget : Framtidige revisjoner av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag og gjennomføring av vanndirektivet må ses i sammenheng. Den lokale tiltaksanalysen for det enkelte vannområde vil gi viktige innspill til revisjonsprosessen, og de regionale forvaltningsplanene vil være retningsgivende for revisjonene. Når revisjonen gjennomføres først, vil denne være med på å danne grunnlaget for fastsetting av miljømål og tiltaksprogram. (se under ordinær spørretime, sak nr 5): Barduelva og deler av Målselva er i stor grad påvirket av vannkraftutbygging. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. Den store vannstandsreguleringen av innsjøene Devdis og Altevatn påvirker næringsproduksjonen og gyteforhold. Omtrent 49 km 2 av Divielvs øvre løp er overført til Altevatn. Dette er gjort ved å sperre utløpet av Irgasjavri og snu vannveien ned mot Altevatn. I tillegg er Multojohka, som har utløp nedenfor Irgas mot Dividalen, overført til Irgas ved å etablere en vannvei over til bekk fra vann 600 som drenerer til Irgas. Dette har medført at Multojohkas nedre del er tilnærmet tørrlagt mens bekk fra vann 600 har fått tidoblet vannføringen. Irgas som tidligere har hatt et tilløpsfelt på omtrent 15 km 2 har fått tredoblet tilløpsfeltet og snudd vannstrømmen gjennom vannet. Videre er det etablert en kunstig vannvei (kanal) fra Irgas og ned til Roggejavri og Suddesgaldajohka. Dette vassdraget har fått sterkt (mangedoblet) økt vannføring i øvre deler. Ned mot utløpet av Altevatn er fortsatt vannføringen opp i mot tredoblet i vassdraget. Øverste del av Divielva nedstrøms Irgas har sterkt redusert vannføring. Ved samløpet med Havgajohka omtrent 6,5 km nedenfor Irgas er omtrent 70 % av feltet fraført (70 % redusert vannføring). Havgajohka tilfører mye felt slik at elvestrekningen videre nedover har omtrent 40 % fraføring. Fraføringen minsker sakte ned til samløpet med Julusjohka (en strekning på omtrent 3 km) som igjen er et større sidefelt. Fra samløpet av Julusjohka og ned til samløpet med Anjavasselva er omtrent 23 % fraført (elvestrekning på 6 km). Videre utgjør fraføringen omtrent 10 % nedstrøms samløpet med Anjavasselva til samløpet med Sandelva og Skaterelva. Herfra og nedover utgjør fraføringen 5-6 %. Irgasjavri har fått tredoblet den hydrologiske belastningen (tre ganger tilført vann). Vanngjennomstrømningen er snudd og utløpselva sperret. Vannet har et areal på 0,45 km2. Det er ukjent hvorvidt gyteforholdene er redusert. Roggejavri som har et areal på 0,12 km2 og elvestrekningen har fått økt den hydrologiske belastningen har blitt mangedoblet (tidligere var det nesten ingen vanngjennomstrømning). Elvestrekningen fra Irgas og ned til samløpet med Havgajohka kan foreslås som kandidat SMVF. Fra Havgajohka og nedover til samløpet med Julusjohka er det tilbake 60 % av vannføringen, og videre 77 % ned til samløpet med Anjavasselva. Denne strekningen vurderes i forhold til SMVF. Resten av Divielva sette som god status som tidligere. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 24

25 Vintervannføringen i Barduelva nedenfor kraftstasjonen på Straumsmo er mangedoblet ned til samløpet med Sørdalselva sammenlignet med et naturlig felt. Sommervannføringen er svært redusert. Etter samløpet med Sørdalselva er vintervannføringen fortsatt minst femdoblet mens sommervannføringen er redusert med 80 %. Flomtoppene er nesten helt borte. Videre ned mot Bardufoss kraftstasjon er sommervannføringen redusert med over 60 % mens vintervannføringen oppimot er firedoblet. I tillegg oppdemmes Barduelva omtrent 5 meter ved Bardufoss og dette virker mange kilometer oppover vassdraget. I tillegg døgnreguleres vassdraget gjennom døgnkjøring av kraftverkene. Devdisjojka har et nedslagsfelt på 253 km2 og Devdisvatn med et areal på 5,8km2 er regulert 33m. Dette har medført at Devdisjohka fra Devdisvatn og ned til kraftstasjonen like ved samløpet med Divielva har sterkt redusert vannføring. Fra Devdis kraftverk går det en lav sommervannføring og en stor vintervannføring ut til Divielva. Normalt er vannføringen i Divielva svært lav vinterstid med en gjennomsnittlig vannføring fra november til april på 2,5-3m 3. Fra kraftverket går det i samme periode ut i overkant av 8m 3. Dette har medført at vintervannføringen i Divielva nedenfor samløpet er omtrent firedoblet vinterstid. Etter samløpet med Rosta og Tamokelva er fremdeles vintervannføringen omtrent fordoblet i Målselva. Ved utløpet av Målselvvassdraget er vintervannføringen oppimot tredoblet sammenlignet med før utbyggingen. Den har økt med fra m 3 /s til omtrent 80 m 3 /s. Sommervannføringen og flomtopper er bare endret i mindre grad med 27 % reduksjon. Hvorvidt dette har påvirket sjøforekomsten slik at denne må vurderes i forhold til SMVF bør vurderes nærmere. De andre feltene som drenerer til Malangsjorden er ubetydelig små sammenlignet med Målselvvassdraget;-under 10% samlet til og med Rossfjordvassdragets utløp. Øvre del av Divielva har fått sterkt redusert vannføring gjennom året mens nedre deler har fått øket vannføring vinterstid. Barduelva har fått vesentlig redusert sommervannføring og sterkt reduserte flommer mens vintervannføringen er økt i stor grad. Ved effektregulering endres vannføringen mye gjennom døgnet i forhold til det naturlige. Dammen på Bardufoss demmer opp vassdraget nesten opp til Setermoen. Gjennom de senere årenes økte kobling mellom norsk kraftproduksjon og det internasjonale kraftmarkedet har dette ført til endret kjøring av kraftverkene sammenlignet med tidligere. Kraftverkene kjøres mer sommertid gjennom døgnregulering slik at vannføringen i større grad påvirkes gjennom døgnet sommerstid samtidig som magasinene fylles opp senere utover sommeren og høsten. Det kan være store utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Konsesjonsvilkår kan endres ved en revisjon. Det foreligger også alternative rettsgrunnlag for å gjøre nødvendige endringer, der sterke miljøhensyn tilsier det. Det kan være inntatt en revisjonsadgang i selve konsesjonen, eller det kan være aktuelt å benytte forvaltningens ulovfestede omgjøringsadgang. Det er ikke omstridt at dette er aktuelle hjemler for å foreta endringer i vassdragskonsesjonene ved siden av den ordinære revisjonsadgangen i vassdragsreguleringsloven 10 nr.3. Det pågår en nå en prosess med revisjon av konsesjonsvilkårene for reguleringen av Altevatn m.v. Denne revisjonen omfatter reguleringen av Altevatn, overføring av Salvasskardelva, overføring av Mouldajohka og Irrgasjavre, innføring av Straumslitverrelva til Straumsmo kraftverk, endring av vilkår i fastsatte tillatelser. Dette inkluderer Straumsmo og Innset kraftverk. Gjennom denne revisjonsprosessen vil det trolig innhentes mer kunnskap om vannkraftutbyggingens virkninger på vassdragmiljøene. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 25

26 Bardufoss kraftverk og Bardu-magasinet omfattes ikke av denne revisjonen. Bardufoss kraftverk har ikke egen tillatelse etter vassdragsloven eller vannressursloven. Man kan derfor ikke kreve revisjon av denne reguleringen. De har kun en ervervskonsesjon fra til å leie Bardufoss. Leiekontrakten går ut etter 60 år, dvs. i Slike erverv skjedde uten konsesjonsbehandling, dvs. uten at konsekvensene for en utbygging ble vurdert. Vannressurslovens 66 gir NVE mulighet til å kalle slike tiltak inn til konsesjonsbehandling i særlige tilfelle. Vannregionutvalget kan be om konsesjonsbehandling i særlige tilfelle. I denne sammenheng må det også nevnes at det foreligger mange planer for utbygging av småkraftverk innenfor vannområdet. Det er gitt konsesjon til to småkraftverk, en søknad har fått avslag, alle er i Bardu kommune. Tabell 6 Viser type endring til vannforekomsten og hvor mange strekninger er påvirket av endringen. Antall Type endring som påvirker elvestrekninger vannmiljøtilstand 6 Økning i vannføring 2 Reduksjon i vannføring 5 Tørrlagt elvestrekning Figur 10 Tørrlagt elveleie nedstrøms demning i Altevatn, Bardu/Målselv. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 26

27 Tabell 7 Følgene innsjøvannforekomster i vannområdet er så mye påvirket av vannkraftutbygginger at de registreres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og med status risiko Vassdragsnr. Navn Kommuner L Altevatn Bardu L Dødesvatn Målselv L Veslvatn Bardu L Irgasjavri Målselv L Roggejavrit Bardu L Moarsejavrit Målselv 9.2 Erosjon og Flomsikring Det er anlagt erosjonssikringsanlegg langs flere av elvene i vannområdet, særlig Målselva og Kirkeselva. Langs Målselva ligger de fleste anleggene i området mellom Rundhaug og Øverbygd og langs Kirkeselva. Det er også anlagt flomsikringsanlegg ved utløpet av Målselva, i området mellom Øverbygd og Holt og i Divielva ved utløpet av Skakterelva. Ved utløpet av Skakterelva, på Alapmoen og ved Elvevoll i Kirkeselva er anleggene mer uformet som kanaliseringer. Mindre strekninger med forbygginger finnes i Rostaelva, Takelva, Sørelva, Mårelva. Hensikten med anleggene er i all hovedsak å sikre jordbruksmark mot erosjon. Sett ut fra anleggenes store utstrekning, spesielt langs Målselva forringer de trolig vassdragmiljøet i mindre grad. Elva er bred og stilleflytende. De fleste anleggene er eldre enn 20 år og har fått vegetasjonsdekning. Den viktigste virkningen på vassdragsprosessene er at erosjon og sedimentasjon hindres, og at elveprofilet låses slik at meanderdannelse hindres. Enkelte steder kan sikringsanleggene bidra til at jordbruksarealer og veier ligger nært vassdraget uten særlig kantsone til å fange opp avrenning av næringssalter og forurensning. Kantsonen er også en viktig biotop for planter og dyr og en vesentlig del av vassdragsmiljøets primærproduksjon. Der kantsonen er mangelfull kan det være en utfordring å skape en tilstrekkelig bred kantsone som kan ivareta vassdragsmiljøet. På kanaliserte strekninger kan vassdragsmiljøet være forringet i stor grad. Her kan det ligge utfordringer, men også muligheter for miljøforbedrende tiltak. Ved sikringsanlegg generelt kan disse enkelte steder ha stengt av sidebekker, flomløp eller elveforgreininger slik at de ikke lenger er en del av vassdraget eller vassdragsprosessene. Her ligger det utfordringer, men også gode muligheter for miljøforbedrende tiltak. Gamle sikringsanlegg som ikke sikrer jordbruksmark, veier eller bebyggelse blir ikke prioritert vedlikeholdt. De kan også bli vurdert fjernet hvis slike tiltak kan forbedre vassdragsmiljøet. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 27

28 Tabell 8 Følgene elvevannforekomster i vannområdet er så mye påvirket av erosjons - flomsikringsanlegg at de registreres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) med status risiko Vassdragsnr Navn Kommune R Kirkeselva Lium - Molund Målselv R Målselv ved Rundhaug Målselv R Divielv fra utløp Skakterelv Målselv til Frihetsli R Alappelva Målselv Det er ingen kystvannforekomster i vannområdet som på grunn av menneskelig påvirkning/inngrep registreres som SMVF. 9.3 Avrenning fra Bardufoss flyplass Bardufoss flyplass ligger omkranset av både Barduelva, Andselva og Målselva og disse elvene vil således være mottakere for avrenning fra aktiviteter på flyplassen. Det er særlig avrenning fra avisningsaktiviteten som kan være en forurensningsfare. Slik avrenning vil særlig kunne skje til Andselva, Barduelva og grunnvann i området. Det er gjennomført kartlegging av bruken av ulike avisningsmidler og en har relativ god oversikt over dette, men det er pr i dag gjort lite kartlegging av virking i resipienten. Dette bør kartlegges nærmere. Tabell 9 Forbruk av baneavisningsmidler ved Bardufoss hovedflystasjon de senere år, angitt som tonn kjemikalier og som tonn urea. År Urea (tonn) KOF* (tonn) Sum Snitt *KOF - kjemiske oksygenforbruk I tillegg kan det nevnes at det i den nasjonale databasen over forurenset grunn ligger flere lokaliteter innenfor området Bardufoss flyplass. Se nærmere omtale av dette under punktet. Vi har pr. i dag liten dokumentasjon på i hvilken grad avrenning fra Bardufoss flyplass påvirker vannforekomster i området. Dette må følges opp gjennom overvåking. 9.4 Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser I nasjonal database over forurenset finnes oversikt over både eksisterende og gamle nedlagte kommunale avfallsplasser, andre nedlagte deponier, kjente krigsetterlatenskaper og annen forurenset grunn. I utgangspunktet er det gjort en vurdering og gradering av disse lokalitetene ut fra kjennskap til hva som er deponert her. Det er i liten grad dokumenter hvordan avrenning fra disse områdene påvirker vannmiljøet. Disse områdene må likevel karakteriseres som Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 28

29 mulig risikoområder både når det gjelder påvirkning på grunnvann og overflatevann og således følges opp med overvåking for å dokumentere påvirkningssituasjonen bedre. De etterfølgende kartene viser hvor det er i følge den nasjonale databasen er registrert lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Bardu kommune Figur 11 Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Bardu kommune Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 29

30 Målselv kommune og Sørreisa kommune Figur 12 Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Målselv og Sørreisa kommune Figur 13 Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Målselv kommune Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 30

31 Lenvik kommune Figur 14 Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Lenvik kommune Det er ikke registrert lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Balsfjord kommune. I tillegg til de lokaliteter som er registrert i den nasjonale forurenset grunn databasen har det gjennom fullkarakteriseringsarbeidet kommet fram at det finnes gamle avfallsfyllinger innenfor vannområdet som ikke er registrert i den nasjonale databasen. Det ligger bl.a. en gammel nedlagt kommunal avfallsfyllig ovenfor Sætervann (UTM 34W ,763955) og en gammel kommunal avfallsfylling på Fossmoen i Målselv. Gjennom overvåking gjennomført i 2008 er det forsøkt å få en bedre dokumentasjon på om disse lokalitetene innebærer noen forurensningspåvirkning på vannmiljø. Resultatene fra denne overvåkingen tyder ikke på at det ikke er utlekking av metall/metallforbindelser eller miljøgifter fra disse lokalitetene som gir grunnlag for å klassifisere vannforekomster dårligere enn god tilstand. Overvåkingen og dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid begrenset. Lokalitetene bør derfor følges opp gjennom ytterligere overvåking. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 31

32 9.5 Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Avrenningen fra Forsvarets skyte- og øvingsaktivitet har vært overvåket over mange år ( ) av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og SWECO Grøner AS. NIVA har på oppdrag fra Forsvarsbygg laget en statusrapport om metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser, jfr. NIVA rapport LNR Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 15års overvåking. Det har vært utført målinger både i biologisk materiale og i frie vannmasser. Fra 2006 ble overvåkningsprogrammet utvidet bl.a. på bakgrunn av økt fokus på hvitt fosfor. Med bakgrunn i bla fokus på hvitt fosfor og målte nivåer av hvitt fosfor på utsatte steder i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt ble overvåkingsprogrammet utvidet fra og med Hensikten med programmet har vært å få en oversikt over avrenning av metallforurensning, sprengstoff og hvitt fosfor fra Forsvarets aktive skyte- og øvingsfelt. Fylkesmannen har i tillegg pålagt stedvise undersøkelser rettet mot forekomst og mulige effekter fra hvitt fosfor i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt. Resultatene fra undersøkelsene i 2006 og 2007 er gjengitt i Sweco Grøner rapport og rapport Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt, Overvåking av vannforurensing, Program Grunnforurensning I undersøkelsene fra 2006 og 2007 er måleresultatene vurdert opp mot tilstandsklasser gitt i SFTs klassifiseringssystem for ferskvann fra Akvaplan niva har gjennomført undersøkelse av hvitt fosfor i fisk fra øvings- og skytefeltene Setermoen, Blåtind og Mauken. Undersøkelsene har omfattet fisk fra 5 vann og 2 elver som alle ligger i eller i nær tilknytning til nedslagsområder for granater med hvitt fosfor. Det er funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn i Mauken skytefelt og fra Liveltskartelva i Setermoen skytefelt. Det er ikke påvist hvitt fosfor i muskulatur i noen av de prøvetatte lokalitetene. Asplan Viak har gjennomført undersøkelser av sediment i utvalgte elver og vann i Blåtind, Setermoen og Mauken skytefelt. Prøvepunktene ble valgt ut for å representere områder som kunne være påvirket av aktiviteten i feltene mht bruk av hvitt fosfor. Det er både tatt prøver av sediment i vann og elver inne i selve øvingsfeltene, og av sediment i elver nedstrøms og utenfor selve øvingsfeltene Det ble ikke funnet tegn til hvitt fosfor i noen prøver fra sedimenter i elver og vann i tilknytning til disse skytefeltene. Flere metall og metallforbindelser inngår i listen over prioriterte farlige stoffer (A-listen) og prioriterte stoffer (B-listen). Sink og kobber står pr. i dag ikke på noen av listene, mens bly pr. i dag står på B-listen. Bly og blyforbindelse er imidlertid til vurdering for flytting til A-listen farlige stoffer. Resultatene fra de senere års overvåking kan kort oppsummeres som følger: Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 32

33 Setermoen skytefelt Figur 15 Kart som viser målestasjonsplassering i Setermoen skytefelt Forurensningssituasjonen i feltet er generelt meget god relatert til tilstandsklassene. Det er ikke behov for spesielle tiltak for å redusere utlekkingen fra skytefeltet. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Det er riktignok målt forhøyede konsentrasjoner av bly, kobber og sink i en prøve fra en målestasjon i Liveltskardelva. Denne elva drenerer imidlertid til Salangsvassdraget som ligger i et annet vannområde og behandles således ikke i denne sammenheng. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 33

34 Bardufoss sentralskytebane Figur 16 Kart som viser målestasjonsplassering i Bardufoss sentralskytebane Det er påvist forurensinger av både bly og kobber på prøvepunktene 1 og 2 inne på baneområdet. De målte konsentrasjonen inne i felt tilsvarer høye tilstandsklasser, men punktene har ingen ikke direkte avrenning så utlekkingen fra feltet er mindre enn konsentrasjonene skulle tilsi. Selv om utlekkingen er mindre enn måleresultatene skulle tilsi bør overvåkingen i feltet fortsette. Det er tidligere konkludert med at en leirduebane i feltet er hovedkilden til blyforurensningene fra feltet. Prøvepunkt 3 i Andselva er brukt som referansepunkt for undersøkelsen ligger oppstrøms avrenningen fra feltet. Også dette prøvepunktet er påvirket av forurensning og bør derfor følges opp selv om det ikke er påvirket av feltet dersom kildene til Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 34

35 forurensningen skal kartlegges, og for å registrere eventuell påvirkning av elva nedstrøms dette punktet. Det at prøvepunkt 3 er påvirket av metallforurensning kan ha sammenheng med forurenset grunn lokaliteten i utløpet av Andsvatn, jfr. beskrivelse av forurenset grunn lokaliteter foran. Dette bør undersøkes nærmere. Mauken skytefelt Figur 17 Kart som viser målestasjonsplassering i Mauken skytefelt Tilstanden i vannforekomstene i feltet vurderes generelt som gode. De sentrale områdene av feltet bør imidlertid overvåkes videre fordi konsentrasjonene av metaller er høyere her enn andre deler av feltet. Tilløpsbekker til Bergvatn (prøvepunktene 10, 11 og 12) bør således overvåkes videre, og aktivitetene i feltene kartlegges bedre. Det Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 35

36 vurderes ikke å være behov for særlige tiltak i feltet nå, men overvåkingen må fortsette for å framskaffe bedre dokumentasjon på tilstand. Drikkevannskilden i en bekk nedstrøms prøvepunkt. 7 bør også følges opp, og eventuelle tiltak må vurderes ut fra resultatene fra videre overvåking. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Det er imidlertid funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn. Dette forhold må følges opp med ytterligere overvåking og dokumentasjon. Likeledes er det grunn til å følge opp prøvepunkt. 4 (Melkelva ved RV857) som viser økt utlekking av metallforurensing i forhold til Blåtind skytefelt Figur 18 Blåtind skytefelt Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 36

37 Utlekkingen av kobber er generelt lav, og vannkvaliteten er god i alle prøvepunkter. Likevel kan det virke som om det er noe forhøyet utlekking ved prøvepunkt. 10 (Skardelva som er en sideelv til Mårelva). Det er viktig å presisere at prøvepunkt. 10 er i en relativt stor elv og at betydningen for resipienten derfor er neglisjerbar. Prøver fra Mårelva øvre del (prøvepunkt 8) viser målbare verdier for kobber for to av prøvetakingsrundene, mens det i Mårelva nedre del (prøvepunkt 9), kun er målbare verdier for kobber i en av målerundene. Dette skyldes trolig fortynning. I drikkevannsuttaket (prøvepunkt 6) ligger konsentrasjonene av metaller langt under grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. 9.6 Påvirkning fra landbruksaktivitet Forurensningsavrenning fra jord- og skogbruksaktivitet innenfor vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen anses generelt å være liten og medfører at mesteparten av vannområdet i vanndirektivsammenheng har god tilstand. Innenfor vannområdet er det totalt 62 km 2 dyrket mark, med følgende fordeling på de ulike kommuner i vannområdet: Bardu Balsfjord Lenvik Målselv SUM 10,6 km2 9,8 km2 3,2 km2 38,4 km2 62 km2 Faren for forurensning fra landbruket er redusert i de senere år gjennom de tekniske miljøtiltak som er gjennomført i landbruket (tetting av gjødselslagre, kapasitetsøkning gjødselslagre, forbedret silohåndtering m.v.) Balansegjødslingsprinsippet ble også innarbeidet i gjødselsesongen-08/09 og har ført til en betydelig reduksjon av fosforgjødslingen i landbruket. Arronderingen av eiendommer langs elver og vann er dessuten mange steder slik at faren for forurensning er liten. Generelt må en kunne si at vannforurensningspåvirkningen fra landbruket er liten i vannområdet. I enkelte områder av hovedvassdrag og i enkelte sideelver og småelver i vannområdet innebærer imidlertid avrenning fra jordbruksaktivitet en påvirkning som innebærer at tilstanden ikke kan settes til god eller meget god. Vi mangler ny data på påvirkninger på vannforekomster fra landbruket. På bakgrunn av gamle overvåkingsdata og kjennskap til områder ble det i 2008 gjennomført overvåking i en del landbrukspåvirka områder. Resultatene fra denne overvåkingen viser at det er vannforekomster som må klassifiseres til å ha moderat tilstand på grunn av landbrukspåvirkning, og det er dermed behov for tiltak i, jfr. tiltaksprogram. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 37

38 Tabell 10 Påvirkning fra Resultater fra avrenningsovervåking. Typevannforekomst (antall) Påvirkningstype Elv: 4 Jordbruk: 4 separat avløp: 3 Tilstand (God/moderat/ikke avklart) Kjemisk tilstand God: 0 Moderat: 4 Ikke avklart: 0 Biologisk tilstand God: 0 Moderat: 1 Ikke avklart: 3 Innsjø: 3 Jordbruk: 3. separat avløp: 2 kommunal kloakk: 2 God: 0 Moderat: 3 Ikke avklart: 0 God: 0 Moderat: 2 Ikke avklart: 1 Når det gjelder nødvendige tiltak i området vises det til tiltaksprogrammet. Svært lite av skogsdriften i området er direkte knyttet til vassdragene. Selv om det foreligger liten dokumentasjon på påvirkning forventes påvirkningen fra skogbruket å være såpass beskjeden at det ikke vil ha noen direkte innvirkning på vannkvaliteten. Kantvegetasjon Kantsonevegetasjon er en viktig oppsamler av næringsstoffer og vil således virke som et effektivt filter mht avrenning fra dyrket mark. Fjerning av kantsonen vil således være et tiltak som er ugunstig og vil påvirke vassdraget. Vi har liten oversikt over omfanget av manglende kantvegetasjon i vannområdet, men vet at dette forekommer noen steder. Graden av manglende kantsone langs vassdrag i vannområdet bør derfor kartlegges nærmere. Etablering og skjødsel av kantsoner mot vassdrag og våtmark er omtalt i forskjellige regelverk: Forskrift om produksjonstillegg 8 Miljøkrav: Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Vannressursloven 11 (kantvegetasjon): Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Skogfond for bærekraftig skogbruk: Skogfondet kan bla brukes til miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog. Miljøplan trinn 1: Foretak som ikke har Miljøplan trinn 1 får reduksjon i produksjonstilskuddet. I Miljøplanens kapitel 4.2 er kravet ei vegetasjonssone på minst to meter mot vann og vassdrag, som ikke jordbearbeides eller behandles med plantevernmidler. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 38

39 Regelverk for skogbruket: Regelverk og retningslinjer i forhold til skogbruk og kantsoner finnes det hovedsaklig i forskrift om bærekraftig skogbruk (regelverk) og levende skog standardene (retningslinjer). Forskrift om bærekraftig skogbruk: 5. Miljøomsyn ved skogbrukstiltak 5-1.ledd "Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Levende Skog." 5-5.ledd "Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. " Levende skog standardene: I Levende skog standarden er det et av kravpunktene kantsoner. Langs elver og bekker bredere enn to meter skal vegetasjonstypene og terrengformen være retningsgivende for kantsonenes bredde, og man skal ta utgangspunkt i en kantsonebredde på meter. Det er få "fasitsvar" når det gjelder bredde på kantsoner, men standardene gir noen retningslinjer for kantsoner mot myr og vann og vassdrag 9.7 Påvirkning fra veganlegg Vegvesenet har gjennomført en kartlegging av alle stat- og fylkesveganlegg i form av bruer, stikkrenner og lignende i vannområdet. Kartleggingen i Bardu-/Målselv Malangen vannområdet er nå ferdig og mulige tiltak skal foreslås i Vegvesenets Nasjonal Transportplan ( ). Alle inngrep er fotografert og kartfestet. Det er imidlertid ikke gjort noen vurdering av fiskesakkyndig om hvilken virkning disse kan ha på vannforekomsten. I vanndirektivsammenheng vurderes foreløpig noen av anleggene å være vandringshinder for fisk og således redusere gyte- og oppvekstområder for fisk og således være mulig risikoområder. Vi har lite dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting, men siden vegsalting har såpass lite omfang i vannområdet vurderes dette å innebære ingen risiko for vannforekomstene i området. 9.8 Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Alle områder med kommunale kloakkanlegg i vannområdet har kloakkrenseanlegg som har vært underlagt driftsassistanse. Gjennom driftsassistansen kontrolleres renseeffekten på anleggene. Dokumentert renseeffekt gjennom driftsassistansen indikerer at tilstanden i resipienten er god. Dokumentasjon av dette gjennom overvåking i resipienten er i liten grad gjort de senere år. Tidligere undersøkelser i vassdragene i nærheten av utslipp fra kommunale renseanlegg indikerer imidlertid klar påvirkning av kloakk gjennom at det måles forhøyde nivåer av bakterier (termostabile koliforme bakterier) i vannmassene. Dette kan imidlertid ha sammenheng med lekkasjer og overløp i ledningsnettet som skal føre avløpsvann til renseanlegget. Dokumentasjon på slike forhold foreligger imidlertid ikke og bør kartlegges nærmere. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 39

40 Overvåking som framskaffer bedre dokumentasjon på i hvilken grad kommunale kloakkrenseanlegg påvirker resipienten bør settes i gang. 9.9 Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Det foreligger ingen total oversikt over tilstanden på private kloakkanlegg i vannområdet. Alle nyere utslipp i området skal i følge kommunene ha avløpsanlegg som tilfredsstiller moderne avløpskrav. Det vil imidlertid fortsatt være noen gamle og utilfredsstillende avløpsanlegg i området, men det antas at disse er i fåtall og således eventuelt bare har mindre lokale effekter. Forurensning/belastning fra spredte avløp anses ikke å være noe stort problem i vannområdet. Det vises for øvrig til beskrivelse under jordbruksavrenning Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre fiskeparasitter og fiskesykdommer representerer en alvorlig økologisk og økonomisk risiko i Bardu- /Målselvvassdraget. I elver som Norskehavet er lakseparasitten dødelig for laksen, mens laksestammen i Østersjøen har motstandskraft mot parasitten. Store Rostavann er kilde til både Målselva og til Råstuätno/Lainioälv. Lainioelven er igjen en sideelv til Torneleven. Det er registrert gyrodactylus salaris både i Lainioälven og Torneelven. For å minimalisere spredningsrisikoen bør samarbeidet mellom Norge og Sverige/Finland på dette området effektiviseres. Man bør samarbeide for å gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Likeledes er det viktig med informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere om spredningsfaren, og viktigheten av å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede områder. Rømt oppdrettslaks er også en påvirkningsfaktor som skal vurderes i denne sammenheng. Innenfor vannområdet er det registrert 4 vassdrag som har egnene bestander av anadrom laksefisk (Målselva, Rossfjorvassdraget, Sandselva og Mårelva). Av disse er det bare i Målselva at det har vært drevet med overvåking av innslaget av rømt oppdrettsfisk. Overvåkingen har så langt vist at andelen rømt oppdrettslaks i Målselva er ca. 10 %. Det er behov for fortsatt overvåking for å dokumentere tilstand og utvikling. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 40

41 10. Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Det er få utslipp fra industriell aktivitet i området. Det er dessuten liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slik påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer (anadrom fisk) begrenses i stor grad av vernestatusen som Malangen har som nasjonal laksefjord. I hvilken grad vassdragsreguleringene i Bardu-/Målselvvassdraget påvirker det biologiske mangfoldet i fjordsystemet (islegging, økt ferskvannstilførsel vinterstid) foreligger det liten dokumentasjon på. Havforskningsinstituttet peker på viktigheten å kjenne naturverdiene, som viktige naturtyper og gyte- og oppvekstområder, i de marine nærområdene som kan få endret fysisk hydrografi på grunn av endret ferskvannstilførsler etter vassdragsreguleringer. En kartlegging av marint biologisk mangfold, med vekt i naturtyper, i Troms er planlagt for i løpet av sommeren Resultatene blir tilgjengelig tidlig på første planperioden. I karakteriseringsarbeidet er ikke fjordområdene vurdert som påvirket eller mulig påvirket av denne grunn. Havforskningsinstituttet (HI) gjør i Storfjord i år er et utviklingsarbeid for utvikling av metode for verifisering av gytefelt i åpne fjorder og farvann. Det har vært et tett stasjonsnett med prøvetaking (rogntrekk med rognhov i gytetiden, 15.april o g ca 10 dager) i området Storfjord, Kåfjord og Lyngen utover til nord av Arnøy og Vannøy. Det skal gjøres en DNA analyser på rogna. Endelig resultat av arbeidet skal rapporteres innen utgangen av året. Hvis utviklingsarbeidet er tilfredsstillende, forskerne er optimister med tanke på dette, så planlegges tokt for neste gytesesong basert på bruk av metoden. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 41

42 11. Påvirkninger belastninger på grunnvann Det finnes lite registreringer og dokumentasjon av tilstanden i grunnvannsressursene, men etter en gjennomgang av områdene, aktiviteter i influensområdene og mulige påvirkninger ellers, vurderes generelt grunnvannsforekomstene i vannområdet som lite påvirket. Grunnvannsressurser i tilknytnings til tettsteder og grunnforurensningslokaliteter vurderes imidlertid å være mulig risiko. Det bør gjennomføres kartlegging av tilstanden i disse grunnvannsforekomstene. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 42

43 Figur 19 Kartutsnitt som viser utbredelse av grunnvannsressurser i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen og karakteriseringen av disse. 12. Klimaendringer Klimaendring er ikke et vedtatt tema i vanndirektivet så langt, men den forventede effekten av endringene vil ha svært store konsekvenser for vann og vassdrag og forvaltningen av dette. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 43

44 Temaet vil ha en naturlig plass i forvaltningsplanene etter hvert som kunnskapen øker og nye utredninger og analyser kommer på bordet. Klimaendringene vil kunne føre til at klassifiseringssystemet kommer i utakt, men det blir noe som utløser behov for oppdateringer/endringer på et senere tidspunkt. Dette betyr altså at miljømålene kan bli endret som en konsekvens av at grensene for de ulike klassene endres. Som kjent defineres miljømålet god økologisk tilstand av grensen mellom god og moderat tilstand i klassifiseringssystemet. Det arbeides i dag ganske intenst med å klarlegge de mest sannsynlige endringene som vil komme i Norge, forutsatt at klimapanelets estimater slår til. Det er grunn til å understreke usikkerheten og forbeholdene som er tatt, men vi må likevel forholde oss til sceneriene. I forhold til gjeldende plan er det viktig å presisere at klimaendringene kan gi økt usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. De eksisterende modellene blir mindre treffsikre når forutsetningene endres. Generelt kan man nok forvente at avrenningsproblematikken vil øke. Nedenfor er ulike forventede endringer listet opp sammen med forventet effekt Pågående klimaendringer kan få betydning for vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Vannforekomster i vannregion Troms. Av særlig betydning nevnes følgende: - Hydrologiske forhold: - Vannføring - Grunnvannsnivå - Markvann - Bre, is og snø - Fordamping - Endringer i nedbørintensitet - Endringer i nedbørmengder og mønster - flom og tørkeperioder - Endringer i temperatur og innstrålingsforhold - tørkeperioder - Endringer i snø-, is- og breforhold - frost og teleforholdene gjennom vinteren - Økt eller endret vanntemperatur i vannforekomstene - Havnivåstigning - Økt stormflonivå langs kysten - Økt intensitet og hyppighet på høst og vinterstormer Effekter av dette på vassdraget kan særlig knyttes til - Flom - Erosjon og overflateavrenning - Sedimenttransport - Tørke, inkludert endring på vann vassdrag, mark- og grunnvann - Endring i vannkvalitet pga endret vannregime - Økt rasfare - Økt fare for flom og oversvømmelser - Endringer i vannføringsmønstre - Endringer i grunnvannsdannelsen - Saltvannspåvirkning av kystnære ferskvannsforekomster - Inntrenging av saltvann i grunnvannsforekomster langs kysten Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 44

45 - Endrede økologiske forutsetninger for vernede våtmarksområder - Økt innvandring av fremmede arter - Endringer i akvatiske økosystemer: - Tap av arter - Endringer i økoregioner - Spredning av fremmede arter - Endring i havnivå og endring i værpåvirkninger - Saltvannsinntrening i grunnvann nær kysten, alternativt økt ferskvannstrykk i grunnvann - Erosjon - Påvirkning på infrastruktur Figur 19 Endringer i nedbør i Norge. Kilde: se.norge.no Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 45

46 Figur 20 Flomsonekart for Øverbygd området som viser oversvømt areal ved 200 års flom Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 46

47 13. Identifisering og kartframstilling av beskytta områder I henhold til vannforvaltningsforskriften 16 skal det innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder. Områder som er utpekt til beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet, skal defineres som beskyttede områder etter vannforvaltningsforskriften. Dette inkluderer vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, våtmarksreservater og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon. Dette er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder. Vannforekomster i beskytta områder vil være underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de standard miljømålbestemmelsene som vanndirektivet foreskriver. Det er særlig viktig å være oppmerksom på dette ved praktisering av unntak, f.eks. i planperioden. Hvis en skal sette i gang tiltak i en vannforekomst for å nå miljømål som er forutsatt i forvaltningsplanen, skal en også sjekke at tiltaket ikke strider mot regelverket i et beskytta område. Oversikten kan også ha betydning ved prioritering av tiltak hvis det er knapp tid, knappe ressurser, osv. Den har også betydning mht. utvikling av overvåkingsprogrammet, fordi noen typer beskytta områder skal overvåkes. Tabell 11 Beskyttede områder som er blitt tatt med i henhold til vannforvaltningsforskriften Beskyttede områder i henhold til Omfang i vannregionen (utvalgte vannforvaltningsforskriften vannområder) Områder som brukes eller er tenkt brukt til uttak av 19 drikkevann Områder utpekt for vern av økonomisk betydelige 0 akvatiske arter Vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål 1* Områder utpekt som sårbare soner i henhold til 0 gjødselvareforskriften9 24 (nitratdirektivet) Verna vassdrag, nasjonale laksevassdrag, nasjonale laksefjorder, nasjonale marine verneområder) 5 Nasjonalparker, forslag til N-parker, landskapsverneområder, naturreservat og forslag til verneområder *) Målselvfossen 14 Tabellene og figurene 19 og 20 gir en mer detaljert oversikt over beskyttede områder i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen. Beskytta områder er også synliggjort i kartinnsynsløsningen Vann-Nett, som er en internettbasert database med kartinnsynsløsning. En beskrivelse av de forskjellige type vern som finnes i vannområdet Bardu-/Målselv- Malangen: Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 47

48 Drikkevannsområder: Områder som er definert som drikkevannsområder i trå med drikkevannsforskriften (FOR ) er beskyttet mot forurensning med hjemmel i kapittel 3 4. Med hensyn til selve kilden og nedslagsfeltet til kilden har flere kommuner beskyttet drikkevannskildene sine i medhold til plan og bygningsloven. Vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål Statlig sikrede friluftsområder er friluftsområder som er sikret for allmenn bruk ved at staten har kjøpt dem eller skaffet seg spesielle rettigheter i dem. Kommunene sikrer friluftsområder gjennom kommuneplaner og/eller reguleringsplaner i medhold av plan- og bygningsloven. I oversikten over beskyttede områder har vannregionen inkludert vannforekomster som i sin helhet er enten statlig sikret eller sikret i medhold av plan- og bygningsloven. I tillegg er friluftsområder på land som berører en vannforekomst tatt med i oversikten. Vannforekomstene som er utpekt til rekreasjonsformål er foreløpig ikke lagt inn i Vann-Nett. De statlig sikrede friluftsområdene kan ses på kart i Naturbase, mens friluftsområder som er sikret i medhold av plan- og bygningsloven finnes i de ulike kommunenes arealplaner. Områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter Områder som er utpekt til beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet skal defineres som beskyttede områder etter vannforvaltningsforskriften. Dette inkluderer vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, våtmarksreservater og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon. I Bardu-/Målselv-Malangen vannområdet er det 4 vassdrag som er vernet i medhold av forskrift om retningslinjer for vernede vassdrag. Målselvvassdraget er utpekt som nasjonalt laksevassdrag, og Malangen innenfor ei linje fra Tennskjær til Ansnes er en nasjonal laksefjord. Det finnes også flere naturreservater, nasjonalparker og fredete områder som er av betydning til vannforskriften i Bardu-målselv vannområdet. Tabell 12 Områder vernet etter naturvernloven Navn Vernetype Vannforekomst nr. Vassdragnavn, kommune Målselvutløpet naturreservat R Målselv, Målselv Astujeaggi naturreservat L, R Leinavatn, Bardu Nordbyvatn naturreservat L Nordbyvatn, Balsfjord Øvre Dividal nasjonalpark R, R Divielva, Målselv/ Floan naturreservat R BarduelvaBardu Stormyra (Rossvoll) naturreservat R, R Målselv, Måslelv Gravrok naturreservat R Tamokelva, Balsfjord Langmyra naturreservat R, R Målselv, Målselv Ringmyra naturreservat R Målselv, Målselv Spilderøya naturreservat C Malangen_Rossfjorden, Lenvik Malangen_Rossfjorden, Forøya naturreservat C Lenvik Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 48

49 Tabell 13 Vassdrag vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan for vassdrag, nasjonal laksevassdrag og nasjonal laksefjord Vernplan for Vannforekomst Vassdragsnavn vassdrag vernetype nr./vassdragsnr Sørdalselva VP IV Varig verna vassdrag R/196.AZ Barduelva ovenfor Altevatnet VP III Varig verna vassdrag R/196.AZ Målselva VP I Varig verna vassdrag Nasjonal laksevassdrag R/196.Z Rossfjordvassdraget VP I Varig verna vassdrag R/196.2Z Malangen innenfor linja Tennskjær- Ansnes Nasjonal laksefjord xxxx Tabell 14 Administrativt fredede områder KOMM NAVN AREAL m 2 Bardu Blåbergskogen skogreservat Målselv Øvre Divifoss vernet omrıde Tabell 15 Foreslått ny nasjonalpark i Bardu. KOMMUNE NAVN AREA km 2 VERNETYPE Ny nasjonalpark i Foreslått Bardu Bardu 571 Naturvernområde Tabell 16 Drikkevannsanlegg innenfor vannområdet. Anleggsnavn Type beskyttelse Vannforekomst nr. Finnsnes Drikkevann R Malangen Camping Drikkevann R Straumen Drikkevann R Hagen Camping Drikkevann R Sørdalen Drikkevann R Nedre Bardu Drikkevann G Rundhaug Drikkevann R Bardufoss Drikkevann L Møllerhaugen Drikkevann R Øvre Bardu Drikkevann R Bliksvær Drikkevann R Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 49

50 Øverbygd Drikkevann R Malangen Brygge Drikkevann R Setermoen Drikkevann L Holt Drikkevann R Finnfjordeid Drikkevann (= Finnsnes?) Fredly skole Drikkevann (ikke registrert) Målsnes Drikkevann (ikke registrert) Sørreisa Drikkevann L Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 50

51 Figur 21 Verna områder, forslag til N-park, administrativt freda områder, beskytta mht drikkevann, prioriterte bekkekløfter (DN-prosjekt) Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 51

52 Figur 22 Verna vassdrag, nasjonale laksefjorder og anadrome strekninger i vassdrag: Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 52

53 13.1 Kulturminner Kulturminner i dag står ikke som en del i vannforvaltningsforskriften, men uansett spille en viktig rolle mht vannforvaltning. Vassdragene har helt fra forhistorisk tid vært viktige ferdselsårer. Fiske og fangst har også vært en næringsressurs av stor betydning. Områdene langs kysten og rundt vann og vassdrag er derfor erfaringsmessig rike på kulturminner, både fra gammel og nyere tid. Det er viktig at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ivaretas når det planlegges tiltak som medfører fysiske inngrep. Automatisk fredete kulturminner I henhold til kulturminneloven er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø automatisk fredet når de er fra tida før Det finnes mange typer automatisk fredede kulturminner i og ved vann og vassdrag. Som eksempel kan nevnes faste fiskeinnretninger, båtvrak, steinalderboplasser, gravminner/gravrøyser, jernutvinningsplasser, fangsanlegg, boplasser/tufter osv. Kulturminner under vann og samiske kulturminner er automatisk fredete dersom de er mer enn 100 år gamle. Fylkeskommunen og Sametinget er regional myndighet for automatisk fredete kulturminner. Det er i liten grad utført systematiske arkeologiske registreringer langs vassdragene. En del registreringer er blant annet gjort i forbindelse med reguleringsplaner, dispensasjoner og vassdragskonsesjoner. Alle inngrep i eller ved vann og vassdrag har stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner jfr. kulturminneloven. I områder med kjente kulturminner eller potensial for nye funn vil kulturminneloven ofte stille krav om registreringer før tiltak iverksettes. Registrering av automatisk fredete kulturminner kan bare gjennomføres når bakken er snø- og telefri og det er derfor viktig å ta kontakt med kulturminneforvaltningen i god tid før tiltaket er planlagt gjennomført. Det kan i så måte være formålstjenlig og kostnadsbesparende å slå sammen mindre tiltak til større undersøkelser. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner må dekkes av tiltakshaver jfr. 10 i kulturminneloven. Etter kulturminneloven plikter tiltakshaver å oversende regional kulturminnemyndighet planer om tiltak som kan berøre automatisk fredete kulturminner. Alle offentlige og større private tiltak må derfor varsles. Som eks. kan nevnes reguleringsplaner, kommuneplaner, konsesjonssøknader, veibygging, graving av grøftetraseer med mer. Fylkeskommunen har også plikt til å varsle Norsk sjøfartsmuseum når vann og vassdrag blir berørt. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner omfatter kulturminner etter Det er en rekke kulturminner fra nyere tid langs vassdragene og langs fjorden. Det kan være rester etter jordbruk, reindrift, fiske, fangst, sjøfart, industri og håndverk, boliger, tettsteddannelser og fritidsbebyggelse. Det kan være ruiner og rester etter kulturminner, stående bygninger eller verdifulle kulturlandskap. Fylkeskommunen og Sametinget har i hovedsak et ansvar for å sikre kulturminner av nasjonal og regional verdi. For kulturminner av mer lokal verdi, har kommunene selv et ansvar. Fylkeskommunen og Sametinget har også en rådgivende rolle i forhold til kommunene når det gjelder kulturminner. Fylkeskommunen og Sametinget kan også fremme innsigelse til planer, Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 53

54 eller påklage vedtak i bygge saker, dersom kulturminner av regional eller nasjonal verdi ikke tilstrekkelig blir ivaretatt. Det må sikres at hensynet til mangfoldet av kulturminner også fra nyere tid, ivaretas i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet. Det er viktig at det på et tidlig stadium framkommer hvordan tiltak vil berøre kulturminner, og at rett myndighet blir involvert. I kommunene og fylkeskommuner finnes ulike kulturminneplaner, registreringer og lokalkunnskap som bør undersøkes. Kommunene og fylkeskommunen og Sametinget bør således på et tidlig stadium involveres i planleggingen. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 54

55 14. Overvåking Det er nedenfor beskrevet de hovedaktiviteter som påvirker/kan påvirke vannkjemi og økologi negativt i Bardu-Målselvvassdraget og i mindre vassdrag med avrenning til Malangen/Nordfjorden. Vassdragsreguleringer. Barduvassdraget og store deler av Målselvvassdraget er karakterisert som sterkt modifisert vannforekomst pga. vassdragsreguleringer, noe som blant annet medfører store variasjoner i vannføring, samt forandringer i temperatur. Mht. hydromorfologi er vassdraget betydelig endret etter kraftutbygging med endret bunnstruktur. Miljømålet for vassdraget skal i henhold til vannforskriften være godt økologisk potensial. Deler av Målselva med tilløpselver er påvirket av elveforbygninger, samt at vassdragreguleringer i Divielv og Barduelva gir betydelige ringvirkninger også i Målselva. Landbruksvirksomhet. Det er betydelig langs Barduelva og Målselva, samt deler av tilløpselvene til Bardu-Målselvvassdraget og i elver/bekker som drenerer direkte til Malangen/Nordfjorden. Arealavrenning av næringssalter (fosfor og nitrogen) fra dyrka mark, samt kloakk fra husstander som ikke er tilknyttet det kommunale ledningsnettet ser ikke ut til å påvirke næringsstatusen i Bardu-Målselvvassdraget vesentlig. Etableringer av renseanlegg ved store boligsentra har siden slutten av 1990-tallet redusert kloakkutslippet til vassdraget betydelig, noe som har en gitt kraftig forbedret vannkvalitet (dokumentert gjennom overvåking foretatt av NIVA fram til 1999). Vannanalyser viser generelt lave næringssaltverdier, men nedenfor større sentra som Setermoen (Barduelva) og Holt/Øverbygd, Olsborg (Målselva) viser målinger høye verdier av tarmbakterier. Landbruk, spredte kloakkavløp og overløp på eksisterende kloakkledningsnett antas å være en hovedkilde. Miljømålet er minimum god økologisk tilstand. Flere mindre elve- og bekkesystemer med tilhørende innsjøer som har avrenning til Malangen/Nordfjorden, har stor landbruksaktivitet og spredte kloakkavløp med påviste og mulige eutrofieringseffekter i resipientene. Disse er i all hovedsak Sandsvassdraget, Skutvikvatn og Nordfjordvassdraget i Balsfjord kommune og Rossfjordvassdraget i Lenvik kommune. Det er også noe avløp og avrenning fra landbruk direkte til Malangen/Nordfjorden. Marint er det spesielt knyttet usikkerhet om dette kan påvirke miljøsituasjonen i indre del av Malangen (Nordfjordbotn og Stålvikbotn. Prioriterte farlige stoffer. Avrenningen av prioriterte farlige stoffer til overflatevann eller grunnvann i Bardu-Målselvvassdraget fra nedlagte fyllinger og forurenset grunn finnes det per dato liten eller ingen informasjon om omfanget av. Kartlegging av dette vil bli en prioritert del av overvåkingen som foreslås. Miljøgifter Avrenning fra forsvarets øvelsesaktivitet i nedslagsfeltene til vassdraget. Avrenning av Cu og Pb fra militære øvingsområder er undersøkt og dokumentert av NIVA. Forsvaret har et pågående overvåkingsprogram som vil bli fulgt opp. Sigevann fra nedlagte kommunale deponi. Det behov for overvåking ved totalt 8 lokaliteter; ved Rossfjordvatn (3 stk.). Målselvvassdraget: Holt (1 stk.), Øverbygd (1 stk), Fjærsethegga (1 stk.). Barduvassdraget: Storbekkvatnet i Sørskogen (1 stk), Sæterelva (1 stk.). Nedstrøms disse bør det etableres prøvetakingsstasjoner for Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 55

56 overvåking av prioriterte stoffer. Prioriterte stoffer som evt. tidligere er målt og dokumentert til ikke å være problematiske, utelates. I områder med avrenning til bekk/elv anbefales utsett av SPMD (for organiske lipofile miljøgifter; PAH, PCB, pesticider etc.) og DGT (for metaller unntatt Hg og As) i resipienten like nedstrøms utløp for sigevann fra fyllinga for registrering av ulike miljøgifter over tid (integrert prøvetaking). Ved deponi med avrenning direkte til innsjø/vatn anbefales prøvetaking av sediment så nært avrenningspunkt fra deponiet som mulig. Gamle krigsdeponi, deponi anlagt av forsvaret og Bardufoss flyplass. Det behov for overvåking ved anslagsvis 8 lokaliteter i område rundt Andselv og Sætermoen. Målselvvassdraget: ved Andsvatn (2 stk.), i området Heggelia-Andselv: Vilje (1-2 stk.), Fagerlidal (1 stk), Bardufoss flyplass (avrenning avisningsvæsker) (2 stk.), ukjent deponi ved Fossmoen (1 stk.). Barduvassdraget ved Sætermoen: Sæterelva (2 stk), utløp Sæterelva (1 stk.), Lortvatnet (1 stk), Langvatnet ved Hundtorp. I nærmeste resipient nedstrøms disse bør det etableres prøvetakingsstasjoner for overvåking av prioriterte stoffer. Prioriterte stoffer som evt. tidligere er målt og dokumentert til ikke å være problematiske, utelates. I områder med avrenning til bekk/elv anbefales utsett av SPMD er i resipienten like nedstrøms eventuelle utløp for sigevann fra deponiene og avisingsvæsker fra flyplass. Eutrofiering, hygiene (avløp, landbruk). Vassdrag som ved finkarakteriseringen ble plassert i kategorien possible at risk på grunn av mulig eutrofiering som følge av landbruksvirksomhet og/eller utslipp av avløp fra spredt bebyggelse vil bli undersøkt med hensyn på vannkjemiske og biologiske parametere. Lokalitetene undersøkes mhp: farge, turbiditet, ph, TOC, tot P, tot N, nitrat/nitritt, ammonium, KOF(Mn, sanitærbakteriologiske forhold (termostabile koliforme, koliforme, kimtall 20 ºC og 37 ºC), begroing (elver/bekker) og fisk (elver/bekker). I Innsjølokaliteter registreres også siktedyp, temperatur- og oksygenprofil. Prøvetaking gjennomføres minimum 4 ganger i løpet av vå/sommer/høst. I tillegg vil det gjennomføres en problemkartlegging, dvs en visuell vurdering om vannforekomstene synes i god økologisk tilstand, nærmest et kvalifisert faglig skjønn. Tre vannforekomster foreslås undersøkt som beskrevet ovenfor. Dette er vannforekomster med store brukerinteresser og der påvrikninger av næringssalter antas å være størst.. Lokalitetene som foreslås undersøket er Sandsvassdraget, Skutvikvassdraget. Nordfjordvassdraget. Totalt 11 bekke/elvestasjoner og 3 innsjøstasjoner/lokaliteter undersøkes. Innsjøstasjonene overvåkes også ved oksygenmålinger og næringsstoffanalyser på isen på ettervinteren i mars/april. Hydromorfologi Det må tas stilling til om Divielva og Barduelva har dårligere enn godt økologisk potensiale som følge av kraftutbyggingene. Begge disse elvene samt Målselva har endret vannføring og temperaturregime gjennom året som følge av vannkraftutbyggingene ved Devdis og Altevatn. Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 56

57 Figur 23 Overvåkingsstasjoner i 2008 Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 57

58 Kystområder, eutrofiering Indre del av Malangen/Nordfjorden består av to terskelbasseng, Stålvikbotn og Nordfjordbotn som begge har redusert vannutskiftning av bunnvannet. Avløp og avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse kan påvirke miljøsituasjonen i disse områdene. Det foreslås derfor at det gjennomføres en prøvetaking av sediment (innhold av organisk materiale, TOC) og oksygenprofil (2 perioder). Figur 24 Oppvekst- og beiteområder, gytefelt og fiskeområder for saltvannsfisk i Malangen. Kilde: Fiskeridirektoratet region Troms Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 58

59 15. Oversikt over den økonomisk analyse I Norge har vi kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke kunnskap og bakgrunnsmateriale nok til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivet beskriver. Dette er tilfellet også for våre naboland og en rekke andre land i unionen. Under den første planperioden har det derfor ikke blitt gjennomført noen helhetlig gjennomgang av den økonomiske betydningen av ulike måter å bruke vannet på. Det har vært arbeidet mye med økonomiske analyser av tiltakene og deres konsekvenser, men mindre med prising av vanntjenester som drikkevann, industrivann, vannkraft etc. De viktigste formene for vannbruk i vår vannregion er: Vannkraft Industri Husholdninger/drikkevann Landbruk Disse sektorene påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. En god eksempel på en analyse av økonomi og vannbruk finnes under. Kostnadsdekningsgrad drikkevannsforsyning Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift husholdninger er brukt til å beregne snittet for årene for hver vannregion. Kapitalkostnader er beregnet ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad enn den som er beregnes her. Gjennomsnitt av finansiell dekningsgrad for Drikkevannsforsyning i vannregionene i % Vannregion % Glomma 92 Vest Viken 91 Sør-Vest 91 Vestlandet 85 Møre og Romsdal 95 Trøndelag 85 Nordland 81 Troms 73 Finnmark 92 Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, Troms 59