Høringsdokument. Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsdokument. Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms"

Transkript

1 Høringsdokument Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

2 Forord Dette dokumentet er et utkast til forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen som er valgt vannområde for første planfase i vannregion Troms. Planarbeidet har vært ledet av fylkesmannen som vannregionmyndighet. Forvaltningsplanen vil være en fylkesdelplan og skal således vedtas av fylkeskommunen før den godkjennes av Regjeringen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som vannforvaltningsforskriften (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav. Forvaltningsplanen skal således inneholde oversikt over nødvendige tiltak for å nå miljømålene i vannforvaltningsforskriften. Det er derfor utarbeidet et eget tiltaksprogram som følger som vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten og baserer seg på informasjon framskaffet i møter i vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvassdraget - Malangen og møter vannregionmyndigheten har hatt med berørte kommuner og sektormyndigheter samt informasjon vannregionmyndigheten for øvrig har framskaffet i planprosessen. Vannforvaltningsforskriften legger også opp til at alle som er interessert i vannmiljø, skal ha mulighet for å delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking. Både forvaltningsplan og tiltaksprogram er lagt ut på vannportalen: og på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms: I tillegg gir innsynsløsningen via internett (http://vann-nett.nve.no/innsyn/ ) mulighet for å finne mer detaljerte bakgrunnsdata om de ulike vannforekomstene i vannområdet. Fylkesmannen ønsker bred medvirkning i planprosessen og oppfordrer alle som er interessert i vannmiljø og vannmiljøspørsmål om å komme med innspill til plandokumentene. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal i henhold til vannforvaltningsforskriften høres i perioden til Etter høringsperioden vil plandokumentene bli bearbeidet i forhold til høringsuttalelser før de oversendes fylkeskommunen for vedtak som fylkesdelplan. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Regjeringen innen utgangen av 2009 og planen skal være gjeldende fra Tromsø Svein Ludvigsen Fylkesmann i Troms

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formålet med vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanen Organisering av arbeidet Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Brukerinteresser i vannområdet Vannforekomster i vannområdet Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene Brukermål Forholdet til andre miljøbestemmelser Unntak fra miljømålene Påvirkninger/belastninger på elver og innsjøer i vannområdet Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg Avrenning fra Bardufoss flyplass Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Påvirkning fra landbruksaktivitet Påvirkning fra veganlegg Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Påvirkninger belastninger på grunnvann Klimaendringer Identifisering og kartframstilling av beskytta områder Kulturminner Overvåking Oversikt over den økonomisk analyse Sammendrag av tiltaksprogrammet Internasjonalt samarbeid og avtaler, nasjonale planer og lokale planer som berører arbeidet med vanndirektivet Barentssamarbeidet Nordkalottssamarbeidet Internasjonale avtaler angående vannforvaltning og beskyttelse av vannressurser Nasjonale program og planer Planer og program for flomsikring Flerbruksplan for Bardu- og Målselvvassdraget Lokale VA planer Offentlig informasjon Offentlig høring Myndigheter i vannregionen Vedlegg Vedlegg 1. Liste over beskytta områder innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen Vedlegg 2. Overvåkingsprogram for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen 63

4 Vedlegg 3. Vannregionutvalget for vannregion Troms Vedlegg. 4 Medlemmer av vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vedlegg 5. Referansegruppe for vannregion Troms Vedlegg 6 Referansegruppe for vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vedlegg 7. Oppvekst, gytefelt og fiskeområder i Malangen Vedlegg 8. Litteraturliste... 78

5 1. Innledning Gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforvaltningsforskriften) som ble vedtatt , ble EUs vanndirektiv innført i norsk vannforvaltning. Dette innebærer Norge har det samme regleverket for vannforvaltning som EU. Vannforvaltningsforskriften omfatter overflatevann (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann (fra kysten og 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen). Vannforvaltning er ikke noe nytt arbeidsarbeidsområde i Norge. Det har i mange år vært arbeidet med vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging og flerbruksplaner for vann. Det har også vært arbeidet med ulike verneplaner for vassdrag, Samla Plan for vassdrag, planer for vassdragsutbygging, planer for akvakultur, marine verneplaner, planer for opprydding i forurensede havner, planer for kartlegging av biologisk mangfold i vann m.v. Likeledes har det i mange år vært sterkt fokus på rent og godt drikkevann og kommunen og private har lang erfaring i arbeid med planer for å sikre både eksisterende og framtidige drikkevannsforekomster, både når det gjelder overflatevann og grunnvann. Dette innebærer at både statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen, kommunene, private og ulike interesseorganisasjoner allerede har arbeidet med ulike elementer av EUs vanndirektiv. Det er egentlig ingen nye elementer eller oppgaver som ligger i direktivet. Det nye i vannforvaltningsforskriften, er at all aktivitet knyttet til vannforvaltning skal utføres på en mer koordinert og helhetlig måte. Likeledes skal arbeidet være målstyrt og kunnskapsbasert. Dette innebærer at kravet til dokumentasjon av tilstand, virkninger av tiltak blir viktig i tida framover. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav og det skal lages tiltaksplaner og settes i verk overvåking og tiltak. I vannforvaltningsforskriften er at det satt miljømål for både overflatevann, grunnvann og sterkt modifiserte vannforekomster (overflatevann som på grunn av menneskelige inngrep har endret vesentlig karakter). For overflatevann er målsetningen minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For grunnvann er målsetningen minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster er målsetningen minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand. Målsetningen er at slik tilstand skal oppnås for alle vannforekomster innen utgangen av På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Vanndirektivet legger også opp til at alle som er interessert, skal kunne delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking.

6 Dette dokumentet er første utkast av forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram som er utarbeidet i vannregion Troms.

7 2. Formålet med vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanen. Vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanarbeidet handler om å bevare og forbedre vannmiljøet, og skal være redskap for en bærekraftig vannforvaltning. I den første planperioden står imidlertid landene nokså fritt i å finne sin vei og sin form. Formålet med EUs vanndirektiv er å fastsette en ramme for beskyttelse av overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann for å a) beskytte og forbedre tilstanden til vannøkosystemene og forebygge ytterligere forringelse. b) fremme bærekraftig bruk av vann basert på langsiktig bevaring av tilgjengelige vannressurser. c) sikte mot styrket bevaring og forbedring av vannmiljøet, blant annet gjennom spesielle tiltak for gradvis reduksjon av utslipp av prioriterte stoffer og opphør eller utfasing av utslipp av prioriterte farlige stoffer. d) sikre gradvis reduksjon av forurensing av grunnvann og forebygge ytterlige forurensing. e) bidra til å bøte på virkningene av flom og tørke. Forvaltningsplanen for en vannregion skal være en samlet, bearbeidet oversikt over arbeidet med karakterisering, overvåking, målformuleringer og tiltaksanalyser og prioriteringer i vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen. Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Alt som direktivet etterspør, skal være samlet og gjort tilgjengelig gjennom forvaltningsplanen.

8 3. Organisering av arbeidet I henhold til vannforvaltningsforskriften er fylkesmannen vannregionmyndighet. Som vannregionmyndighet har fylkesmannen ansvaret for å opprette et vannregionutvalg i sin vannregion. Vannregionutvalget ledes av fylkesmannen. Vannforvaltningsforskriften har delt Norge inn i 9 vannregioner som det fragår av figuren under. Vannregioninndelingen i Norge Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for vannforekomstene i vannregionen samt utarbeidet tiltaksprogram for vannforekomstene i regionen. Fylkesmannen opprettet på bakgrunn av innspill på oppstartkonferansen i Tromsø 8. februar 2007 et vannregionutvalg ( jfr. vedlegg 3) for vannregion 8 (Troms) med følgende sammensetning: - Alle kommunene i Troms - Fylkesmannen i Troms - Troms fylkeskommune - Fiskeridirektoratet Region Troms

9 - Mattilsynet Region Troms og Finnmark - NVE Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Sametinget - Reindriftsforvaltningen - NGU, sektormyndighet grunnvann Etter høring med medlemmene i vannregionutvalget ble Troms delt inn i 6 vannområder. Vannområdet i sør (blå område) tilhører i henhold til vannforvaltningsforskriften vannregion 7, Nordland. Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms. Vannområdet som har blå skravur ligger under vannregion 7 Nordland. Vanndirektivet ble innført i EU i 2000, mens Norge først implementerte vanndirektivet gjennom vannforvaltningsforskriften i desember På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Valget av vannområde for første planfase ble gjort i samråd med vannregionutvalget. For å gjennomføre arbeidet med vannforvaltningsforskriften i dette vannområde ble det etablert et eget vannområdeutvalg som et underutvalg av vannregionutvalget. Vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen har bestått av representanter fra de berørte kommuner samt berørte regionale sektormyndigheter (jfr. vedlegg 4).

10 For å ivareta medvirkning i prosessen er det også etablert en egen referansegruppe med deltakere fra bl.a. grunneierlag og andre interesseforeninger (jfr. vedlegg 5).

11 4. Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen omfatter Bardu-/Målselvvassdraget, Rossfjordvassdraget og andre mindre vassdrag som drenerer til kystområdet samt kystvann i Målselvfjorden, Aursfjorden, Nordfjorden, Rossfjorden og Malangen ut til midtfjords Malangen-Kvaløya. Vannområdet er ca 7106 km 2 stort og utgjør 20 % av Vannregion 8, Troms. Vannområdet starter på grensa mot Sverige i sør og ender i Malangen i nord. Vassdraget grenser til Torneelvas nedbørfelt på svenske side. På grensa ligger Store Rostavann (Råstojaure) som drenerer både til Målselva og til Torneelva. De største innsjøene ligger i de øvre deler av vassdraget - Altevatn, Leinavatn, Gævndjajavre, Store- og Lille Rostavatn. Målselva med store sideelver som Barduelva, Divielva, Rostaelva, Kirkesdalselva, Takelva er den største elva i vannområdet. Målselva har utløp i Malangen via Målselvfjorden. Nord for Målselva ligger Rossfjordvassdaget som drenerer til Malangen via Rossfjorden. Øst for Målselva drenerer Mårelva og Lakselva til Malangen via Aursfjorden. På østsiden av Malangen er det mindre elver som Sandselva og Nordbyelva. De indre deler av vannområdet har høyereliggende områder med fjell på over over 1500 m. Vest for Barduelvas øvre deler er det flere mindre isbreer.

12 Målselva er det største vassdraget i Troms. Overfor samløpet med Barduelva er vassdraget vernet mot kraftutbygging. Likeledes er Barduelva ovenfor Altevatn vernet mot kraftutbygging. Feltet er rikt på kulturminner som belyser det samiske jakt- og fangstsamfunn og nomadismen. Det er nær samhørighet mellom de registrerte kulturminnene, elvene og vannene. Det er ingen bosetting i feltet, men en del hytter. Innenfor vannområdet finnes områder med store økologiske kvaliteter. Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividalen nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde. I Bardu kommune er det foreslått en ny nasjonalpark vest for Leina og Altevatn. Målselva er den største lakseelva i Troms og har status som nasjonalt laksevassdrag, med Malangen som tilhørende nasjonal laksefjord. Barduelva er også et godt sportsfiskevassdrag. Innlandsrøye og innlandsørret er en viktige fiskearter i store deler av vassdraget. Indre Troms har lang tradisjon som viktig friluftslivsområde. Det er mange gode fiskevatn i dette området, bl.a. er Anjavatn og Vuomavatn viden kjente fiskevatn og omtalt flere ganger i sportsfisketidskriv. Intakte elvedelta inngår i elvedeltadatabasen. Databasen omhandler alle delta større enn 250 dekar i Norge, unntatt Svalbard. Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på kvalitetene i en av Norges mest utsatte og trua naturtyper - i plansammenheng. Elvedelta i Elvedatabasen. Kommune Elv Vann/Sjø Påvirkningsgrad Vannforekomst-nr Vassdrags-nr Målselv Målselva Malangen Lite berørt delta R 196.A10 Målselv Mårelva Aursfjorden Middels berørt delta R 196.4Z Målselv Anjavasselva Anjavatnet Lite berørt delta R 196.DDD Målselv Rostadelva Lille Rostadvatn Lite berørt delta R 196.F4 Kystvann Kystvann utgjør bare en liten del av vannområdet. Malangen er lite påvirket av industriell aktivitet. Det er liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slik påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer med anadrome fiskeslag begrenses av vernestatusen Malangen har som nasjonal laksefjord.

13 Indre deler av Malangen er påviktet av stor ferskvannstilrenning. Likeledes er fjordsystemet påvirket av vassdragsreguleringene i både Målselva og Barduelva. Fiskeridirektoratet har kartlagt gyte- og oppvekstområder for av fisk i deler av Malangen. Områdene synliggjort i kartvedlegg, jfr. vedlegg 7. Grunnvann De største grunnvannsressursene i vannområdet finnes i Målselvdalen og Bardudalen. Det er boret en rekke brønner i området. Så langt er grunnvannsressursene lite utnyttet.

14 5. Brukerinteresser i vannområdet Følgende hensyn/interesser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevannsforsyning Det er etablert flere både kommunale og private vannverk innenfor vannområdet. De fleste større vannverk benytter seg av overflatevannkilder, men det er også etablert større vannforsyningsanlegg basert på grunnvann i vannområdet. Friluftsliv fotturer, jakt, kanopadling Fiske i vassdrag og innsjøer til fritids- og næringsformål Vannbruk vannuttak til næringsvirksomhet (eks vann til snøkanoner Målselv fjellandsby). Ferdsel på vassdrag ( eks. båttransport på Altevatn) Turisme Hytte- og fritidsbebyggelse Flom- og erosjonssikring Forsvaret Vannkraft Samferdsel Reindrift Skogbruk og jordbruk Kulturminner Vern verneområder opprettet i medhold avnaturvernloven samt vassdragsvern Biologisk mangfold og andre naturfaglige forekomster (eks kvartærgeologi) Nasjonale laksevassdrag I vannområdet er det i første rekke regulering av vassdrag som dominerer belastningsbildet. Lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse ansees som et mindre problem i de fleste vannforekomster i vannområdet. Det finnes imidlertid vannforekomster som ikke oppnår god eller bedre tilstand på grunn av lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse. Disse er omtalt i nærmere under kap 11. En viktig utfordring er å beholde dagens gode vannstatus, ikke minst med hensyn til bakterier og overgjødsling.

15 6. Vannforekomster i vannområdet Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget- Malangen omfatter både grunnvann, elvevannsforekomster og tilhørende kystområde. Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen er inndelt i 239 ulike vannforekomster med følgende fordeling på ulike typer: Type vannforekomst Antall Kystvannforekomster 7 Innsjøvannforekomster 60 Elvevannforekomster 151 Grunnvannforekomster 21 Totalt 239 Tabellene under viser et sammendrag av karakterisering og tilstandsvurdering for vannforekomstene i vannområdet. RISIKO-STATUS Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Antall vannforekomster Vannforekomster med status INGEN RISIKO i Vannforekomster med status MULIG RISIKO i Vannforekomster med status RISIKO i TILSTANDS-STATUS Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Udefinert tilstand ( Tilstand er ikke definert, men sannsynligvis god status på de fleste av disse) Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand PÅVIRKNINGER Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Vannforekomster som er påvirket LITE Vannforekomster som er påvirket MODERAT Vannforekomster som er påvirket MYE

16 VANNFOREKOMSTER PÅVIRKET: Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Moderat eller mye av forurensing Moderat eller mye av fysiske inngrep Moderat eller mye av biologiske påvirkninger Vannforekomster påvirket av fremmede arter Vannforekomster påvirket av miljøgifter Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Hovedårsak = Vannkraft Hovedårsak = Urbanisering Noe årsak = Urbanisering

17 7. Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene I løpet av 2007 og 2008 har vannregionmyndighet i Troms og vannområdeutvalget arbeidet med karakterisering, klassifisering og tiltaksanalyser i vannområdet. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for denne forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Karakteriseringen og klassifiseringen av vannforekomstene i vannområdet danner grunnlaget for hvilke områder som omhandles nærmere i forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Karakterisering (Risiko status) Ingen risiko Mulig risiko Risiko Klassifisering Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tilstand - miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendige for å nå miljømål Karakterisering, klassifisering og miljømål. For å oppnå miljømål må vannforekomster ligger i enten de god eller svært god klasse. Blant de identifiserte vannforekomstene i vannområdet (totalt 237) er 70% vurdert til status ingen risiko, 19% er vurdert til mulig risiko og 11% er vurdert til status risiko. Av de totalt 237 vannforekomstene er 8 % vurdert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF).

18 For alle disse vannforekomstene er det gjennomført tiltaksanalyser. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene skal sikre at vannforekomstene i vannområdet oppnår miljømålene innen første planperiode.

19 8. Miljømål for vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene er fastsatt med bakgrunn i karakteriseringen og senere klassifisering på bakgrunn av dokumentasjon av tilstand. Tiltakene som er inkludert i tiltaksprogrammet er vurdert i forhold til effektivitet, samfunnsinteresse og økonomiske vurdering. Tiltakene er også så langt det har vært mulig vurdert i samarbeid med vannområdeutvalget. Økologisk tilstand Alle vannforekomster av alle kategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Formålet med dette er å kunne fastsette forventet naturtilstand for et begrenset antall vanntyper. Hensikten med typifisering er dermed å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål. Det skal etableres et klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom god tilstand og moderat tilstand. Dette avgjør hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. Disse grenseverdiene vil variere mellom ulike vanntyper, avhengig av naturtilstanden. Som eksempel vil grensen for God tilstand med hensyn til algemengde være høyere i naturlig næringsrike innsjøer enn i næringsfattige sjøer. Siden miljømålet er knyttet til økologisk tilstand vil de viktigste kvalitetselementene i klassifiseringssystemet være biologiske parametere. Eksempler på dette er tilstanden for fisk, bunndyr, planteplankton, vannplanter, begroingsalger. De mer tradisjonelle parameterne som konsentrasjon av næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp etc. vil være støtteparametere i systemet. Klassifiseringssystemet er imidlertid under utvikling, og det er derfor ikke mulig å definere miljømålet for alle vanntyper på nåværende tidspunkt. I de aller fleste tilfellene baserer tilstandsvurderingene i det klassifiseringsarbeidet som foreløpig er gjort seg på et eldre klassifiseringssystem som ble utarbeidet av SFT på -90 tallet. Dette har blitt benyttet i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Klassifiseringssystemet og de ulike grenseverdiene vil gjøres tilgjengelige som nettbaserte løsninger og finnes på Vannportalen.no (http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=31139 ) og Vann-Nett (http://vann-nett.nve.no/innsyn/ ). Kjemisk tilstand Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. Når det gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensingsforskriftens kapittel 17 oppfylles. Vanndirektivet (Artikkel 16 om strategier mot vannforurensning) pålegger EUkommisjonen å foreslå en liste med prioriterte stoffer eller stoffgrupper ut fra deres risiko for det akvatiske miljø og for menneskers helse via det akvatiske miljø.

20 For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planfaser. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3. Bakterier Selv om bakterier strengt tatt ikke omfattes av vanndirektivet, er det et kvalitetselement som det er og har vært stort fokus på i mange år. Dette skyldes at forekomster av sykdomsfremkallende tarmbakterier har en stor betydning for brukerinteresser som drikkevann, bading og friluftsliv m.v. Folkehelsas krav til badevannskvalitet kan imidlertid brukes som mål for vannforekomster/lokaliteter med store badeinteresser. Parameter God badevannkvalitet Anbefalt prøvetakingshyppighet Termotolerante koliforme < 100 En gang i uken bakterier/100ml Fekale streptokokker/ < 100 En gang pr. uke 100 ml Siktedyp > 2 To ganger pr. mnd Turbiditet < 2 Sterkt modifiserte vannforekomster For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke tjenes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten uforholdsmessig store kostnader, og samtidig er bedre miljømessig Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand

21 I Norge er det valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av summen av disse tiltakene utgjør miljømålet, godt økologisk potensial. Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Det økologiske miljømålet for SMVF er ikke en fast størrelse, men kan justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen av hva som er nyttig for samfunnet. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vassdrag i forskjellige land som følge av ulike nasjonale prioriteringer. En eventuell oppdatering skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år. Siden miljømålet også er god kjemisk tilstand, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en sterkt modifisert vannforekomst sammenlignet med en naturlig vannforekomst.

22 9. Brukermål I tillegg til de økologi baserte og kjemisk baserte målene er det naturlig og relevant å ha egne brukermål i de vannforekomstene hvor det er store brukerinteresser. Slike mål har vi lang tradisjon for å jobbe med i norsk vannforvaltning, og SFT utarbeidet på -90 tallet en egen veileder med spesifikke klassegrenser for egnethet. I veilederen vises hvilket innhold av ulike komponenter som er akseptable for ulik bruk av vannet. Listen inneholder både næringssalter, organiske stoffer, forurensende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Tilstandsklassegrenser listes opp for egnethet som råvann til drikkevann, jordvanning, friluftsbad og rekreasjon, fiskeoppdrett og sportsfiske. I forbindelse med vanndirektivarbeidet vil det også bli lagd et eget klassifiseringssystem for egnethet knyttet opp mot brukermål. Dette er dessverre ikke ferdigutviklet og har derfor ikke vært tilgjengelig ved utarbeidelse av denne forvaltningsplanen. Det er en forventning om at måloppnåelse i forhold til økologisk og kjemisk tilstand i de fleste tilfeller også vil være tilstrekkelig i forhold til brukermål. I det videre arbeidet med helhetlig vannforvaltning er det likevel viktig å ha fokus på egne brukermål og vannforekomstenes egnethet i forhold til brukerinteressene. Når neste generasjon forvaltningsplaner skal utvikles bør dette være en naturlig del av innholdet på lik linje med de etablerte miljømålene. 9.1 Forholdet til andre miljøbestemmelser Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende enn det som følger av vannforvaltningsforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.

23 10. Unntak fra miljømålene Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. En forutseting er at det ikke skjer en ytterligere forverring av tilstanden i perioden, og at minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen Det foreligger slike naturforhold at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre Planlegging og tiltaksgjennomføring skal strekke seg så langt som mulig for å nå målene innen 2015 i de vannområdene som omfattes av første planperiode. For vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det under spesielle forutsetninger fastsettes mindre strenge miljømål.

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Forvaltningsplan. for. Bardu-/Målselvvassdraget

Forvaltningsplan. for. Bardu-/Målselvvassdraget Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Forord Forvaltningsplan for Bardu/Målsevvassdraget Malangen er en regional plan utarbeidet etter reglene i forskrift om rammer for vannforvaltningen

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Utfordringer for vannet i Nordland

Utfordringer for vannet i Nordland Utfordringer for vannet i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad Seksjon for plan og miljø 29.08.2012 29.08.2012 1 Innhold Kort om arbeidet med vannforskriften Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hva

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I Journalpost.: 09/22752 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget 29.09.2009 Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I Sammendrag Fylkestinget

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms : HANDLINGSPROGRAM

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms : HANDLINGSPROGRAM Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 6-202: HANDLINGSPROGRAM Beskrivelse av handlingsprogrammet Dette handlingsprogrammet er en del av Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 6-202. Handlingsprogrammet

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene

Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene Utarbeidet av vannregionmyndigheten i Troms i samarbeid med berørte kommuner og sektormyndigheter 1 Forord Dette dokumentet

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no Fra: Birger Bjørnstad [Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail] Kopi: Are Edgar Stenkjær [Are.Stenkjaer@harstad.kommune.no];

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 20.11.2015: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional planmyndighet som har ansvar for å utarbeide

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6099-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim 19.11.08 Jo H. Halleraker, DN Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides. Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for

Detaljer