Høringsdokument. Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsdokument. Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms"

Transkript

1 Høringsdokument Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

2 Forord Dette dokumentet er et utkast til forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen som er valgt vannområde for første planfase i vannregion Troms. Planarbeidet har vært ledet av fylkesmannen som vannregionmyndighet. Forvaltningsplanen vil være en fylkesdelplan og skal således vedtas av fylkeskommunen før den godkjennes av Regjeringen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som vannforvaltningsforskriften (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav. Forvaltningsplanen skal således inneholde oversikt over nødvendige tiltak for å nå miljømålene i vannforvaltningsforskriften. Det er derfor utarbeidet et eget tiltaksprogram som følger som vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten og baserer seg på informasjon framskaffet i møter i vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvassdraget - Malangen og møter vannregionmyndigheten har hatt med berørte kommuner og sektormyndigheter samt informasjon vannregionmyndigheten for øvrig har framskaffet i planprosessen. Vannforvaltningsforskriften legger også opp til at alle som er interessert i vannmiljø, skal ha mulighet for å delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking. Både forvaltningsplan og tiltaksprogram er lagt ut på vannportalen: og på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms: I tillegg gir innsynsløsningen via internett (http://vann-nett.nve.no/innsyn/ ) mulighet for å finne mer detaljerte bakgrunnsdata om de ulike vannforekomstene i vannområdet. Fylkesmannen ønsker bred medvirkning i planprosessen og oppfordrer alle som er interessert i vannmiljø og vannmiljøspørsmål om å komme med innspill til plandokumentene. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal i henhold til vannforvaltningsforskriften høres i perioden til Etter høringsperioden vil plandokumentene bli bearbeidet i forhold til høringsuttalelser før de oversendes fylkeskommunen for vedtak som fylkesdelplan. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Regjeringen innen utgangen av 2009 og planen skal være gjeldende fra Tromsø Svein Ludvigsen Fylkesmann i Troms

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formålet med vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanen Organisering av arbeidet Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Brukerinteresser i vannområdet Vannforekomster i vannområdet Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene Brukermål Forholdet til andre miljøbestemmelser Unntak fra miljømålene Påvirkninger/belastninger på elver og innsjøer i vannområdet Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg Avrenning fra Bardufoss flyplass Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Påvirkning fra landbruksaktivitet Påvirkning fra veganlegg Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Påvirkninger belastninger på grunnvann Klimaendringer Identifisering og kartframstilling av beskytta områder Kulturminner Overvåking Oversikt over den økonomisk analyse Sammendrag av tiltaksprogrammet Internasjonalt samarbeid og avtaler, nasjonale planer og lokale planer som berører arbeidet med vanndirektivet Barentssamarbeidet Nordkalottssamarbeidet Internasjonale avtaler angående vannforvaltning og beskyttelse av vannressurser Nasjonale program og planer Planer og program for flomsikring Flerbruksplan for Bardu- og Målselvvassdraget Lokale VA planer Offentlig informasjon Offentlig høring Myndigheter i vannregionen Vedlegg Vedlegg 1. Liste over beskytta områder innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen Vedlegg 2. Overvåkingsprogram for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen 63

4 Vedlegg 3. Vannregionutvalget for vannregion Troms Vedlegg. 4 Medlemmer av vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vedlegg 5. Referansegruppe for vannregion Troms Vedlegg 6 Referansegruppe for vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vedlegg 7. Oppvekst, gytefelt og fiskeområder i Malangen Vedlegg 8. Litteraturliste... 78

5 1. Innledning Gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforvaltningsforskriften) som ble vedtatt , ble EUs vanndirektiv innført i norsk vannforvaltning. Dette innebærer Norge har det samme regleverket for vannforvaltning som EU. Vannforvaltningsforskriften omfatter overflatevann (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann (fra kysten og 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen). Vannforvaltning er ikke noe nytt arbeidsarbeidsområde i Norge. Det har i mange år vært arbeidet med vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging og flerbruksplaner for vann. Det har også vært arbeidet med ulike verneplaner for vassdrag, Samla Plan for vassdrag, planer for vassdragsutbygging, planer for akvakultur, marine verneplaner, planer for opprydding i forurensede havner, planer for kartlegging av biologisk mangfold i vann m.v. Likeledes har det i mange år vært sterkt fokus på rent og godt drikkevann og kommunen og private har lang erfaring i arbeid med planer for å sikre både eksisterende og framtidige drikkevannsforekomster, både når det gjelder overflatevann og grunnvann. Dette innebærer at både statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen, kommunene, private og ulike interesseorganisasjoner allerede har arbeidet med ulike elementer av EUs vanndirektiv. Det er egentlig ingen nye elementer eller oppgaver som ligger i direktivet. Det nye i vannforvaltningsforskriften, er at all aktivitet knyttet til vannforvaltning skal utføres på en mer koordinert og helhetlig måte. Likeledes skal arbeidet være målstyrt og kunnskapsbasert. Dette innebærer at kravet til dokumentasjon av tilstand, virkninger av tiltak blir viktig i tida framover. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav og det skal lages tiltaksplaner og settes i verk overvåking og tiltak. I vannforvaltningsforskriften er at det satt miljømål for både overflatevann, grunnvann og sterkt modifiserte vannforekomster (overflatevann som på grunn av menneskelige inngrep har endret vesentlig karakter). For overflatevann er målsetningen minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For grunnvann er målsetningen minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster er målsetningen minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand. Målsetningen er at slik tilstand skal oppnås for alle vannforekomster innen utgangen av På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Vanndirektivet legger også opp til at alle som er interessert, skal kunne delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking.

6 Dette dokumentet er første utkast av forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram som er utarbeidet i vannregion Troms.

7 2. Formålet med vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanen. Vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanarbeidet handler om å bevare og forbedre vannmiljøet, og skal være redskap for en bærekraftig vannforvaltning. I den første planperioden står imidlertid landene nokså fritt i å finne sin vei og sin form. Formålet med EUs vanndirektiv er å fastsette en ramme for beskyttelse av overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann for å a) beskytte og forbedre tilstanden til vannøkosystemene og forebygge ytterligere forringelse. b) fremme bærekraftig bruk av vann basert på langsiktig bevaring av tilgjengelige vannressurser. c) sikte mot styrket bevaring og forbedring av vannmiljøet, blant annet gjennom spesielle tiltak for gradvis reduksjon av utslipp av prioriterte stoffer og opphør eller utfasing av utslipp av prioriterte farlige stoffer. d) sikre gradvis reduksjon av forurensing av grunnvann og forebygge ytterlige forurensing. e) bidra til å bøte på virkningene av flom og tørke. Forvaltningsplanen for en vannregion skal være en samlet, bearbeidet oversikt over arbeidet med karakterisering, overvåking, målformuleringer og tiltaksanalyser og prioriteringer i vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen. Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Alt som direktivet etterspør, skal være samlet og gjort tilgjengelig gjennom forvaltningsplanen.

8 3. Organisering av arbeidet I henhold til vannforvaltningsforskriften er fylkesmannen vannregionmyndighet. Som vannregionmyndighet har fylkesmannen ansvaret for å opprette et vannregionutvalg i sin vannregion. Vannregionutvalget ledes av fylkesmannen. Vannforvaltningsforskriften har delt Norge inn i 9 vannregioner som det fragår av figuren under. Vannregioninndelingen i Norge Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for vannforekomstene i vannregionen samt utarbeidet tiltaksprogram for vannforekomstene i regionen. Fylkesmannen opprettet på bakgrunn av innspill på oppstartkonferansen i Tromsø 8. februar 2007 et vannregionutvalg ( jfr. vedlegg 3) for vannregion 8 (Troms) med følgende sammensetning: - Alle kommunene i Troms - Fylkesmannen i Troms - Troms fylkeskommune - Fiskeridirektoratet Region Troms

9 - Mattilsynet Region Troms og Finnmark - NVE Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Sametinget - Reindriftsforvaltningen - NGU, sektormyndighet grunnvann Etter høring med medlemmene i vannregionutvalget ble Troms delt inn i 6 vannområder. Vannområdet i sør (blå område) tilhører i henhold til vannforvaltningsforskriften vannregion 7, Nordland. Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms. Vannområdet som har blå skravur ligger under vannregion 7 Nordland. Vanndirektivet ble innført i EU i 2000, mens Norge først implementerte vanndirektivet gjennom vannforvaltningsforskriften i desember På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Valget av vannområde for første planfase ble gjort i samråd med vannregionutvalget. For å gjennomføre arbeidet med vannforvaltningsforskriften i dette vannområde ble det etablert et eget vannområdeutvalg som et underutvalg av vannregionutvalget. Vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen har bestått av representanter fra de berørte kommuner samt berørte regionale sektormyndigheter (jfr. vedlegg 4).

10 For å ivareta medvirkning i prosessen er det også etablert en egen referansegruppe med deltakere fra bl.a. grunneierlag og andre interesseforeninger (jfr. vedlegg 5).

11 4. Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen omfatter Bardu-/Målselvvassdraget, Rossfjordvassdraget og andre mindre vassdrag som drenerer til kystområdet samt kystvann i Målselvfjorden, Aursfjorden, Nordfjorden, Rossfjorden og Malangen ut til midtfjords Malangen-Kvaløya. Vannområdet er ca 7106 km 2 stort og utgjør 20 % av Vannregion 8, Troms. Vannområdet starter på grensa mot Sverige i sør og ender i Malangen i nord. Vassdraget grenser til Torneelvas nedbørfelt på svenske side. På grensa ligger Store Rostavann (Råstojaure) som drenerer både til Målselva og til Torneelva. De største innsjøene ligger i de øvre deler av vassdraget - Altevatn, Leinavatn, Gævndjajavre, Store- og Lille Rostavatn. Målselva med store sideelver som Barduelva, Divielva, Rostaelva, Kirkesdalselva, Takelva er den største elva i vannområdet. Målselva har utløp i Malangen via Målselvfjorden. Nord for Målselva ligger Rossfjordvassdaget som drenerer til Malangen via Rossfjorden. Øst for Målselva drenerer Mårelva og Lakselva til Malangen via Aursfjorden. På østsiden av Malangen er det mindre elver som Sandselva og Nordbyelva. De indre deler av vannområdet har høyereliggende områder med fjell på over over 1500 m. Vest for Barduelvas øvre deler er det flere mindre isbreer.

12 Målselva er det største vassdraget i Troms. Overfor samløpet med Barduelva er vassdraget vernet mot kraftutbygging. Likeledes er Barduelva ovenfor Altevatn vernet mot kraftutbygging. Feltet er rikt på kulturminner som belyser det samiske jakt- og fangstsamfunn og nomadismen. Det er nær samhørighet mellom de registrerte kulturminnene, elvene og vannene. Det er ingen bosetting i feltet, men en del hytter. Innenfor vannområdet finnes områder med store økologiske kvaliteter. Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividalen nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde. I Bardu kommune er det foreslått en ny nasjonalpark vest for Leina og Altevatn. Målselva er den største lakseelva i Troms og har status som nasjonalt laksevassdrag, med Malangen som tilhørende nasjonal laksefjord. Barduelva er også et godt sportsfiskevassdrag. Innlandsrøye og innlandsørret er en viktige fiskearter i store deler av vassdraget. Indre Troms har lang tradisjon som viktig friluftslivsområde. Det er mange gode fiskevatn i dette området, bl.a. er Anjavatn og Vuomavatn viden kjente fiskevatn og omtalt flere ganger i sportsfisketidskriv. Intakte elvedelta inngår i elvedeltadatabasen. Databasen omhandler alle delta større enn 250 dekar i Norge, unntatt Svalbard. Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på kvalitetene i en av Norges mest utsatte og trua naturtyper - i plansammenheng. Elvedelta i Elvedatabasen. Kommune Elv Vann/Sjø Påvirkningsgrad Vannforekomst-nr Vassdrags-nr Målselv Målselva Malangen Lite berørt delta R 196.A10 Målselv Mårelva Aursfjorden Middels berørt delta R 196.4Z Målselv Anjavasselva Anjavatnet Lite berørt delta R 196.DDD Målselv Rostadelva Lille Rostadvatn Lite berørt delta R 196.F4 Kystvann Kystvann utgjør bare en liten del av vannområdet. Malangen er lite påvirket av industriell aktivitet. Det er liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slik påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer med anadrome fiskeslag begrenses av vernestatusen Malangen har som nasjonal laksefjord.

13 Indre deler av Malangen er påviktet av stor ferskvannstilrenning. Likeledes er fjordsystemet påvirket av vassdragsreguleringene i både Målselva og Barduelva. Fiskeridirektoratet har kartlagt gyte- og oppvekstområder for av fisk i deler av Malangen. Områdene synliggjort i kartvedlegg, jfr. vedlegg 7. Grunnvann De største grunnvannsressursene i vannområdet finnes i Målselvdalen og Bardudalen. Det er boret en rekke brønner i området. Så langt er grunnvannsressursene lite utnyttet.

14 5. Brukerinteresser i vannområdet Følgende hensyn/interesser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevannsforsyning Det er etablert flere både kommunale og private vannverk innenfor vannområdet. De fleste større vannverk benytter seg av overflatevannkilder, men det er også etablert større vannforsyningsanlegg basert på grunnvann i vannområdet. Friluftsliv fotturer, jakt, kanopadling Fiske i vassdrag og innsjøer til fritids- og næringsformål Vannbruk vannuttak til næringsvirksomhet (eks vann til snøkanoner Målselv fjellandsby). Ferdsel på vassdrag ( eks. båttransport på Altevatn) Turisme Hytte- og fritidsbebyggelse Flom- og erosjonssikring Forsvaret Vannkraft Samferdsel Reindrift Skogbruk og jordbruk Kulturminner Vern verneområder opprettet i medhold avnaturvernloven samt vassdragsvern Biologisk mangfold og andre naturfaglige forekomster (eks kvartærgeologi) Nasjonale laksevassdrag I vannområdet er det i første rekke regulering av vassdrag som dominerer belastningsbildet. Lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse ansees som et mindre problem i de fleste vannforekomster i vannområdet. Det finnes imidlertid vannforekomster som ikke oppnår god eller bedre tilstand på grunn av lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse. Disse er omtalt i nærmere under kap 11. En viktig utfordring er å beholde dagens gode vannstatus, ikke minst med hensyn til bakterier og overgjødsling.

15 6. Vannforekomster i vannområdet Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget- Malangen omfatter både grunnvann, elvevannsforekomster og tilhørende kystområde. Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen er inndelt i 239 ulike vannforekomster med følgende fordeling på ulike typer: Type vannforekomst Antall Kystvannforekomster 7 Innsjøvannforekomster 60 Elvevannforekomster 151 Grunnvannforekomster 21 Totalt 239 Tabellene under viser et sammendrag av karakterisering og tilstandsvurdering for vannforekomstene i vannområdet. RISIKO-STATUS Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Antall vannforekomster Vannforekomster med status INGEN RISIKO i Vannforekomster med status MULIG RISIKO i Vannforekomster med status RISIKO i TILSTANDS-STATUS Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Udefinert tilstand ( Tilstand er ikke definert, men sannsynligvis god status på de fleste av disse) Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand PÅVIRKNINGER Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Vannforekomster som er påvirket LITE Vannforekomster som er påvirket MODERAT Vannforekomster som er påvirket MYE

16 VANNFOREKOMSTER PÅVIRKET: Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Moderat eller mye av forurensing Moderat eller mye av fysiske inngrep Moderat eller mye av biologiske påvirkninger Vannforekomster påvirket av fremmede arter Vannforekomster påvirket av miljøgifter Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Hovedårsak = Vannkraft Hovedårsak = Urbanisering Noe årsak = Urbanisering

17 7. Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene I løpet av 2007 og 2008 har vannregionmyndighet i Troms og vannområdeutvalget arbeidet med karakterisering, klassifisering og tiltaksanalyser i vannområdet. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for denne forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Karakteriseringen og klassifiseringen av vannforekomstene i vannområdet danner grunnlaget for hvilke områder som omhandles nærmere i forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Karakterisering (Risiko status) Ingen risiko Mulig risiko Risiko Klassifisering Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tilstand - miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendige for å nå miljømål Karakterisering, klassifisering og miljømål. For å oppnå miljømål må vannforekomster ligger i enten de god eller svært god klasse. Blant de identifiserte vannforekomstene i vannområdet (totalt 237) er 70% vurdert til status ingen risiko, 19% er vurdert til mulig risiko og 11% er vurdert til status risiko. Av de totalt 237 vannforekomstene er 8 % vurdert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF).

18 For alle disse vannforekomstene er det gjennomført tiltaksanalyser. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene skal sikre at vannforekomstene i vannområdet oppnår miljømålene innen første planperiode.

19 8. Miljømål for vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene er fastsatt med bakgrunn i karakteriseringen og senere klassifisering på bakgrunn av dokumentasjon av tilstand. Tiltakene som er inkludert i tiltaksprogrammet er vurdert i forhold til effektivitet, samfunnsinteresse og økonomiske vurdering. Tiltakene er også så langt det har vært mulig vurdert i samarbeid med vannområdeutvalget. Økologisk tilstand Alle vannforekomster av alle kategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Formålet med dette er å kunne fastsette forventet naturtilstand for et begrenset antall vanntyper. Hensikten med typifisering er dermed å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål. Det skal etableres et klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom god tilstand og moderat tilstand. Dette avgjør hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. Disse grenseverdiene vil variere mellom ulike vanntyper, avhengig av naturtilstanden. Som eksempel vil grensen for God tilstand med hensyn til algemengde være høyere i naturlig næringsrike innsjøer enn i næringsfattige sjøer. Siden miljømålet er knyttet til økologisk tilstand vil de viktigste kvalitetselementene i klassifiseringssystemet være biologiske parametere. Eksempler på dette er tilstanden for fisk, bunndyr, planteplankton, vannplanter, begroingsalger. De mer tradisjonelle parameterne som konsentrasjon av næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp etc. vil være støtteparametere i systemet. Klassifiseringssystemet er imidlertid under utvikling, og det er derfor ikke mulig å definere miljømålet for alle vanntyper på nåværende tidspunkt. I de aller fleste tilfellene baserer tilstandsvurderingene i det klassifiseringsarbeidet som foreløpig er gjort seg på et eldre klassifiseringssystem som ble utarbeidet av SFT på -90 tallet. Dette har blitt benyttet i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Klassifiseringssystemet og de ulike grenseverdiene vil gjøres tilgjengelige som nettbaserte løsninger og finnes på Vannportalen.no (http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=31139 ) og Vann-Nett (http://vann-nett.nve.no/innsyn/ ). Kjemisk tilstand Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. Når det gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensingsforskriftens kapittel 17 oppfylles. Vanndirektivet (Artikkel 16 om strategier mot vannforurensning) pålegger EUkommisjonen å foreslå en liste med prioriterte stoffer eller stoffgrupper ut fra deres risiko for det akvatiske miljø og for menneskers helse via det akvatiske miljø.

20 For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planfaser. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3. Bakterier Selv om bakterier strengt tatt ikke omfattes av vanndirektivet, er det et kvalitetselement som det er og har vært stort fokus på i mange år. Dette skyldes at forekomster av sykdomsfremkallende tarmbakterier har en stor betydning for brukerinteresser som drikkevann, bading og friluftsliv m.v. Folkehelsas krav til badevannskvalitet kan imidlertid brukes som mål for vannforekomster/lokaliteter med store badeinteresser. Parameter God badevannkvalitet Anbefalt prøvetakingshyppighet Termotolerante koliforme < 100 En gang i uken bakterier/100ml Fekale streptokokker/ < 100 En gang pr. uke 100 ml Siktedyp > 2 To ganger pr. mnd Turbiditet < 2 Sterkt modifiserte vannforekomster For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke tjenes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten uforholdsmessig store kostnader, og samtidig er bedre miljømessig Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand

21 I Norge er det valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av summen av disse tiltakene utgjør miljømålet, godt økologisk potensial. Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Det økologiske miljømålet for SMVF er ikke en fast størrelse, men kan justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen av hva som er nyttig for samfunnet. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vassdrag i forskjellige land som følge av ulike nasjonale prioriteringer. En eventuell oppdatering skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år. Siden miljømålet også er god kjemisk tilstand, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en sterkt modifisert vannforekomst sammenlignet med en naturlig vannforekomst.

22 9. Brukermål I tillegg til de økologi baserte og kjemisk baserte målene er det naturlig og relevant å ha egne brukermål i de vannforekomstene hvor det er store brukerinteresser. Slike mål har vi lang tradisjon for å jobbe med i norsk vannforvaltning, og SFT utarbeidet på -90 tallet en egen veileder med spesifikke klassegrenser for egnethet. I veilederen vises hvilket innhold av ulike komponenter som er akseptable for ulik bruk av vannet. Listen inneholder både næringssalter, organiske stoffer, forurensende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Tilstandsklassegrenser listes opp for egnethet som råvann til drikkevann, jordvanning, friluftsbad og rekreasjon, fiskeoppdrett og sportsfiske. I forbindelse med vanndirektivarbeidet vil det også bli lagd et eget klassifiseringssystem for egnethet knyttet opp mot brukermål. Dette er dessverre ikke ferdigutviklet og har derfor ikke vært tilgjengelig ved utarbeidelse av denne forvaltningsplanen. Det er en forventning om at måloppnåelse i forhold til økologisk og kjemisk tilstand i de fleste tilfeller også vil være tilstrekkelig i forhold til brukermål. I det videre arbeidet med helhetlig vannforvaltning er det likevel viktig å ha fokus på egne brukermål og vannforekomstenes egnethet i forhold til brukerinteressene. Når neste generasjon forvaltningsplaner skal utvikles bør dette være en naturlig del av innholdet på lik linje med de etablerte miljømålene. 9.1 Forholdet til andre miljøbestemmelser Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende enn det som følger av vannforvaltningsforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.

23 10. Unntak fra miljømålene Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. En forutseting er at det ikke skjer en ytterligere forverring av tilstanden i perioden, og at minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen Det foreligger slike naturforhold at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre Planlegging og tiltaksgjennomføring skal strekke seg så langt som mulig for å nå målene innen 2015 i de vannområdene som omfattes av første planperiode. For vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det under spesielle forutsetninger fastsettes mindre strenge miljømål.

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Forvaltningsplan. for. Bardu-/Målselvvassdraget

Forvaltningsplan. for. Bardu-/Målselvvassdraget Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Forord Forvaltningsplan for Bardu/Målsevvassdraget Malangen er en regional plan utarbeidet etter reglene i forskrift om rammer for vannforvaltningen

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no Fra: Birger Bjørnstad [Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail] Kopi: Are Edgar Stenkjær [Are.Stenkjaer@harstad.kommune.no];

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 20.11.2015: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional planmyndighet som har ansvar for å utarbeide

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 sabima@sabima.no www.sabima.no org.nr: 980202062 bankgiro:

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vedlegg 1, kapittel 1.3

Vedlegg 1, kapittel 1.3 Vedlegg 1, kapittel 1.3 Endringer side forrige forvaltningsplan Utsetting av stor fiskespisende fisk Statkraft AS Teinefiske Statkraft AS Fyllingsbestemmelser jfr ns revisjonskrav Statkraft AS Altevatn

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen Høringsutkast: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional planmyndighet som har ansvar for å utarbeide

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Høringsutkast 2. høringsrunde 6. juli- 7. september 2015: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021 Foto: Tone Rasmussen Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune.

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune. Katrine Nordgård [Katrine.Nordgard@salangen.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail]; Gunnar Davidsson [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=gunnar.davidsson]

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram Postboks 9354 Grønland Pb 9354 Grønland 0135 Oslo 0135 Oslo Til: VRM for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune Kopi: KLD, NVE, OED og Miljødirektoratet deres ref; vår ref; 12114 Oslo; 21.12.2014

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

Kapittel 6 Organisering av arbeidet Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner.

PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner. PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner. Forord Prosjektet Tana vannområde er et samarbeid mellom kommunene Tana, Karasjok, Berlevåg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no Forord vann

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Vannportalen www.vannportalen.no

Vannportalen www.vannportalen.no vannf r a el l t i l or d F or val t ni ngs pl an f or vannr egi onves t Vi ken F or val t ni ngs pl an f or vannr egi onves t Vi ken f or pl anper i oden 2010-2015 Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Hvordan organiserer og koordinerer vi innsatsen? Innlegg på Juletreff, Bergen, 14. desember 2006 Av Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, basert på foredrag

Detaljer

Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer

Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer Høringsnotat Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer EUs regulering av vannforvaltningen EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble vedtatt i år 2000 og gjennomført

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer