Høringsdokument. Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

Transkript

1 Høringsdokument Forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen, Vannregion Troms

2 Forord Dette dokumentet er et utkast til forvaltningsplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen som er valgt vannområde for første planfase i vannregion Troms. Planarbeidet har vært ledet av fylkesmannen som vannregionmyndighet. Forvaltningsplanen vil være en fylkesdelplan og skal således vedtas av fylkeskommunen før den godkjennes av Regjeringen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som vannforvaltningsforskriften (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav. Forvaltningsplanen skal således inneholde oversikt over nødvendige tiltak for å nå miljømålene i vannforvaltningsforskriften. Det er derfor utarbeidet et eget tiltaksprogram som følger som vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten og baserer seg på informasjon framskaffet i møter i vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvassdraget - Malangen og møter vannregionmyndigheten har hatt med berørte kommuner og sektormyndigheter samt informasjon vannregionmyndigheten for øvrig har framskaffet i planprosessen. Vannforvaltningsforskriften legger også opp til at alle som er interessert i vannmiljø, skal ha mulighet for å delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking. Både forvaltningsplan og tiltaksprogram er lagt ut på vannportalen: og på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms: I tillegg gir innsynsløsningen via internett ( ) mulighet for å finne mer detaljerte bakgrunnsdata om de ulike vannforekomstene i vannområdet. Fylkesmannen ønsker bred medvirkning i planprosessen og oppfordrer alle som er interessert i vannmiljø og vannmiljøspørsmål om å komme med innspill til plandokumentene. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal i henhold til vannforvaltningsforskriften høres i perioden til Etter høringsperioden vil plandokumentene bli bearbeidet i forhold til høringsuttalelser før de oversendes fylkeskommunen for vedtak som fylkesdelplan. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Regjeringen innen utgangen av 2009 og planen skal være gjeldende fra Tromsø Svein Ludvigsen Fylkesmann i Troms 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formålet med vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanen Organisering av arbeidet Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Brukerinteresser i vannområdet Vannforekomster i vannområdet Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene Brukermål Forholdet til andre miljøbestemmelser Unntak fra miljømålene Påvirkninger/belastninger på elver og innsjøer i vannområdet Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg Avrenning fra Bardufoss flyplass Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Påvirkning fra landbruksaktivitet Påvirkning fra veganlegg Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Påvirkninger belastninger på grunnvann Klimaendringer Identifisering og kartframstilling av beskytta områder Kulturminner Overvåking Oversikt over den økonomisk analyse Sammendrag av tiltaksprogrammet Internasjonalt samarbeid og avtaler, nasjonale planer og lokale planer som berører arbeidet med vanndirektivet Barentssamarbeidet Nordkalottssamarbeidet Internasjonale avtaler angående vannforvaltning og beskyttelse av vannressurser Nasjonale program og planer Planer og program for flomsikring Flerbruksplan for Bardu- og Målselvvassdraget Lokale VA planer Offentlig informasjon Offentlig høring Myndigheter i vannregionen Vedlegg Vedlegg 1. Kart og liste over beskytta områder innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen: Vedlegg 2. Overvåkingsprogram for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen 67 3

4 Vedlegg 3. Vannregionutvalget for vannregion Troms Vedlegg. 4 Medlemmer av vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vedlegg 5. Referansegruppe for vannregion Troms Vedlegg 6 Referansegruppe for vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vedlegg 7. Oppvekst, gytefelt og fiskeområder i Malangen Vedlegg 8. Litteraturliste Vedlegg 9 Ord og uttrykk

5 1. Innledning Gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforvaltningsforskriften) som ble vedtatt , ble EUs vanndirektiv innført i norsk vannforvaltning. Dette innebærer Norge har det samme regleverket for vannforvaltning som EU. Vannforvaltningsforskriften omfatter overflatevann (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann (fra kysten og 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen). Vannforvaltning er ikke noe nytt arbeidsarbeidsområde i Norge. Det har i mange år vært arbeidet med vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging og flerbruksplaner for vann. Det har også vært arbeidet med ulike verneplaner for vassdrag, Samla Plan for vassdrag, planer for vassdragsutbygging, planer for akvakultur, marine verneplaner, planer for opprydding i forurensede havner, planer for kartlegging av biologisk mangfold i vann m.v. Likeledes har det i mange år vært sterkt fokus på rent og godt drikkevann og kommunen og private har lang erfaring i arbeid med planer for å sikre både eksisterende og framtidige drikkevannsforekomster, både når det gjelder overflatevann og grunnvann. Dette innebærer at både statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen, kommunene, private og ulike interesseorganisasjoner allerede har arbeidet med ulike elementer av EUs vanndirektiv. Det er egentlig ingen nye elementer eller oppgaver som ligger i direktivet. Det nye i vannforvaltningsforskriften, er at all aktivitet knyttet til vannforvaltning skal utføres på en mer koordinert og helhetlig måte. Likeledes skal arbeidet være målstyrt og kunnskapsbasert. Dette innebærer at kravet til dokumentasjon av, virkninger av tiltak blir viktig i tida framover. Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. På bakgrunn av klassifiseringen skal det gjennom en forvaltningsplan fastsettes miljømål og kvalitetskrav og det skal lages tiltaksplaner og settes i verk overvåking og tiltak. I vannforvaltningsforskriften er at det satt miljømål for både overflatevann, grunnvann og sterkt modifiserte vannforekomster (overflatevann som på grunn av menneskelige inngrep har endret vesentlig karakter). For overflatevann er målsetningen minst god økologisk og god kjemisk. For grunnvann er målsetningen minst god kjemisk og kvantitativ. For sterkt modifiserte vannforekomster er målsetningen minst godt økologisk potensiale og god kjemisk. Målsetningen er at slik skal oppnås for alle vannforekomster innen utgangen av På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Vanndirektivet legger også opp til at alle som er interessert, skal kunne delta og påvirke arbeidet gjennom informasjon og dialog om miljømål, tiltaksprogram og overvåking. 5

6 Dette dokumentet er første utkast av forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram som er utarbeidet i vannregion Troms. 6

7 2. Formålet med vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanen. Vannforvaltningsforskriften og forvaltningsplanarbeidet handler om å bevare og forbedre vannmiljøet, og skal være redskap for en bærekraftig vannforvaltning. I den første planperioden står imidlertid landene nokså fritt i å finne sin vei og sin form. Formålet med EUs vanndirektiv er å fastsette en ramme for beskyttelse av overflatevann (innsjøer, elver og kystvann) og grunnvann for å a) beskytte og forbedre en til vannøkosystemene og forebygge ytterligere forringelse. b) fremme bærekraftig bruk av vann basert på langsiktig bevaring av tilgjengelige vannressurser. c) sikte mot styrket bevaring og forbedring av vannmiljøet, blant annet gjennom spesielle tiltak for gradvis reduksjon av utslipp av prioriterte stoffer og opphør eller utfasing av utslipp av prioriterte farlige stoffer. d) sikre gradvis reduksjon av forurensing av grunnvann og forebygge ytterlige forurensing. e) bidra til å bøte på virkningene av flom og tørke. Forvaltningsplanen for en vannregion skal være en samlet, bearbeidet oversikt over arbeidet med karakterisering, overvåking, målformuleringer og tiltaksanalyser og prioriteringer i vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen. Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Alt som direktivet etterspør, skal være samlet og gjort tilgjengelig gjennom forvaltningsplanen. 7

8 3. Organisering av arbeidet I henhold til vannforvaltningsforskriften er fylkesmannen vannregionmyndighet. Som vannregionmyndighet har fylkesmannen ansvaret for å opprette et vannregionutvalg i sin vannregion. Vannregionutvalget ledes av fylkesmannen. Vannforvaltningsforskriften har delt Norge inn i 9 vannregioner som det fragår av figuren under. Vannregioninndelingen i Norge Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for vannforekomstene i vannregionen samt utarbeidet tiltaksprogram for vannforekomstene i regionen. Fylkesmannen opprettet på bakgrunn av innspill på oppstartkonferansen i Tromsø 8. februar 2007 et vannregionutvalg ( jfr. vedlegg 3) for vannregion 8 (Troms) med følgende sammensetning: - Alle kommunene i Troms - Fylkesmannen i Troms - Troms fylkeskommune - Fiskeridirektoratet Region Troms 8

9 - Mattilsynet Region Troms og Finnmark - NVE Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Sametinget - Reindriftsforvaltningen - NGU, sektormyndighet grunnvann Etter høring med medlemmene i vannregionutvalget ble Troms delt inn i 6 vannområder. Vannområdet i sør (blå område) tilhører i henhold til vannforvaltningsforskriften vannregion 7, Nordland. Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms. Vannområdet som har blå skravur ligger under vannregion 7 Nordland. Vanndirektivet ble innført i EU i 2000, mens Norge først implementerte vanndirektivet gjennom vannforvaltningsforskriften i desember På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2007 til og med 2009). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Valget av vannområde for første planfase ble gjort i samråd med vannregionutvalget. For å gjennomføre arbeidet med vannforvaltningsforskriften i dette vannområde ble det etablert et eget vannområdeutvalg som et underutvalg av vannregionutvalget. Vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen har bestått av representanter fra de berørte kommuner samt berørte regionale sektormyndigheter (jfr. vedlegg 4). 9

10 For å ivareta medvirkning i prosessen er det også etablert en egen referansegruppe med deltakere fra bl.a. grunneierlag og andre interesseforeninger (jfr. vedlegg 5). 10

11 4. Beskrivelse av vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen omfatter Bardu-/Målselvvassdraget, Rossfjordvassdraget og andre mindre vassdrag som drenerer til kystområdet samt kystvann i Målselvfjorden, Aursfjorden, Nordfjorden, Rossfjorden og Malangen ut til midtfjords Malangen-Kvaløya. Vannområdet er ca 7106 km 2 stort og utgjør 20 % av Vannregion 8, Troms. Vannområdet starter på grensa mot Sverige i sør og ender i Malangen i nord. Vassdraget grenser til Torneelvas nedbørfelt på svenske side. På grensa ligger Store Rostavann (Råstojaure) som drenerer både til Målselva og til Torneelva. De største innsjøene ligger i de øvre deler av vassdraget - Altevatn, Leinavatn, Gævndjajavre, Store- og Lille Rostavatn. Målselva med store sideelver som Barduelva, Divielva, Rostaelva, Kirkesdalselva, Takelva er den største elva i vannområdet. Målselva har utløp i Malangen via Målselvfjorden. Nord for Målselva ligger Rossfjordvassdaget som drenerer til Malangen via Rossfjorden. Øst for Målselva drenerer Mårelva og Lakselva til Malangen via Aursfjorden. På østsiden av Malangen er det mindre elver som Sandselva og Nordbyelva. De indre deler av vannområdet har høyereliggende områder med fjell på over over 1500 m. Vest for Barduelvas øvre deler er det flere mindre isbreer. 11

12 Målselva er det største vassdraget i Troms. Overfor samløpet med Barduelva er vassdraget vernet mot kraftutbygging. Likeledes er Barduelva ovenfor Altevatn vernet mot kraftutbygging. Feltet er rikt på kulturminner som belyser det samiske jakt- og fangstsamfunn og nomadismen. Det er nær samhørighet mellom de registrerte kulturminnene, elvene og vannene. Det er ingen bosetting i feltet, men en del hytter. Innenfor vannområdet finnes områder med store økologiske kvaliteter. Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividalen nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde. I Bardu kommune er det foreslått en ny nasjonalpark vest for Leina og Altevatn. Målselva er den største lakseelva i Troms og har status som nasjonalt laksevassdrag, med Malangen som tilhørende nasjonal laksefjord. Barduelva er også et godt sportsfiskevassdrag. Innlandsrøye og innlandsørret er en viktige fiskearter i store deler av vassdraget. Indre Troms har lang tradisjon som viktig friluftslivsområde. Det er mange gode fiskevatn i dette området, bl.a. er Anjavatn og Vuomavatn viden kjente fiskevatn og omtalt flere ganger i sportsfisketidskriv. Intakte elvedelta inngår i elvedeltadatabasen. Databasen omhandler alle delta større enn 250 dekar i Norge, unntatt Svalbard. Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på kvalitetene i en av Norges mest utsatte og trua naturtyper - i plansammenheng. Elvedelta i Elvedatabasen. Kommune Elv Vann/Sjø Påvirkningsgrad Vannforekomst-nr Vassdrags-nr Målselv Målselva Malangen Lite berørt delta R 196.A10 Målselv Mårelva Aursfjorden Middels berørt delta R 196.4Z Målselv Anjavasselva Anjavatnet Lite berørt delta R 196.DDD Målselv Rostadelva Lille Rostadvatn Lite berørt delta R 196.F4 Kystvann Kystvann utgjør bare en liten del av vannområdet. Malangen er lite påvirket av industriell aktivitet. Det er liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slik påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer med anadrome fiskeslag begrenses av vernestatusen Malangen har som nasjonal laksefjord. 12

13 Indre deler av Malangen er påviktet av stor ferskvannstilrenning. Likeledes er fjordsystemet påvirket av vassdragsreguleringene i både Målselva og Barduelva. Fiskeridirektoratet har kartlagt gyte- og oppvekstområder for av fisk i deler av Malangen. Områdene synliggjort i kartvedlegg, jfr. vedlegg 7. Grunnvann De største grunnvannsressursene i vannområdet finnes i Målselvdalen og Bardudalen. Det er boret en rekke brønner i området. Så langt er grunnvannsressursene lite utnyttet. 13

14 5. Brukerinteresser i vannområdet Følgende hensyn/interesser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevannsforsyning Det er etablert flere både kommunale og private vannverk innenfor vannområdet. De fleste større vannverk benytter seg av overflatevannkilder, men det er også etablert større vannforsyningsanlegg basert på grunnvann i vannområdet. Friluftsliv fotturer, jakt, kanopadling Fiske i vassdrag og innsjøer til fritids- og næringsformål Vannbruk vannuttak til næringsvirksomhet (eks vann til snøkanoner Målselv fjellandsby). Ferdsel på vassdrag ( eks. båttransport på Altevatn) Turisme Hytte- og fritidsbebyggelse Flom- og erosjonssikring Forsvaret Vannkraft Samferdsel Reindrift Skogbruk og jordbruk Kulturminner Vern verneområder opprettet i medhold avnaturvernloven samt vassdragsvern Biologisk mangfold og andre naturfaglige forekomster (eks kvartærgeologi) Nasjonale laksevassdrag I vannområdet er det i første rekke regulering av vassdrag som dominerer belastningsbildet. Lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse ansees som et mindre problem i de fleste vannforekomster i vannområdet. Det finnes imidlertid vannforekomster som ikke oppnår god eller bedre på grunn av lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse. Disse er omtalt i nærmere under kap 11. En viktig utfordring er å beholde dagens gode vannstatus, ikke minst med hensyn til bakterier og overgjødsling. 14

15 6. Vannforekomster i vannområdet Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget- Malangen omfatter både grunnvann, elvevannsforekomster og tilhørende kystområde. Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen er inndelt i 239 ulike vannforekomster med følgende fordeling på ulike typer: Type vannforekomst Antall Kystvannforekomster 7 Innsjøvannforekomster 60 Elvevannforekomster 151 Grunnvannforekomster 21 Totalt 239 Tabellene under viser et sammendrag av karakterisering og svurdering for vannforekomstene i vannområdet. RISIKO-STATUS Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Antall vannforekomster Vannforekomster med status INGEN RISIKO i Vannforekomster med status MULIG RISIKO i Vannforekomster med status RISIKO i TILSTANDS-STATUS Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Udefinert ( Tilstand er ikke definert, men sannsynligvis god status på de fleste av disse) Svært god God Moderat Dårlig PÅVIRKNINGER Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Vannforekomster som er påvirket LITE Vannforekomster som er påvirket MODERAT Vannforekomster som er påvirket MYE

16 VANNFOREKOMSTER PÅVIRKET: Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Moderat eller mye av forurensing Moderat eller mye av fysiske inngrep Moderat eller mye av biologiske påvirkninger Vannforekomster påvirket av fremmede arter Vannforekomster påvirket av miljøgifter Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Hovedårsak = Vannkraft Hovedårsak = Urbanisering Noe årsak = Urbanisering

17 7. Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene I løpet av 2007 og 2008 har vannregionmyndighet i Troms og vannområdeutvalget arbeidet med karakterisering, klassifisering og tiltaksanalyser i vannområdet. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for denne forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Karakteriseringen og klassifiseringen av vannforekomstene i vannområdet danner grunnlaget for hvilke områder som omhandles nærmere i forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Karakterisering (Risiko status) Ingen risiko Mulig risiko Risiko Klassifisering Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tilstand - miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendige for å nå miljømål Karakterisering, klassifisering og miljømål. For å oppnå miljømål må vannforekomster ligger i enten de god eller svært god klasse. Blant de identifiserte vannforekomstene i vannområdet (totalt 237) er 70% vurdert til status ingen risiko, 19% er vurdert til mulig risiko og 11% er vurdert til status risiko. Av de totalt 237 vannforekomstene er 8 % vurdert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). 17

18 For alle disse vannforekomstene er det gjennomført tiltaksanalyser. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene skal sikre at vannforekomstene i vannområdet oppnår miljømålene innen første planperiode. 18

19 8. Miljømål for vannforekomstene Miljømål for vannforekomstene er fastsatt med bakgrunn i karakteriseringen og senere klassifisering på bakgrunn av dokumentasjon av. Tiltakene som er inkludert i tiltaksprogrammet er vurdert i forhold til effektivitet, samfunnsinteresse og økonomiske vurdering. Tiltakene er også så langt det har vært mulig vurdert i samarbeid med vannområdeutvalget. Økologisk Alle vannforekomster av alle kategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Formålet med dette er å kunne fastsette forventet natur for et begrenset antall vanntyper. Hensikten med typifisering er dermed å forenkle arbeidet med å fastsette natur i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål. Det skal etableres et klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike sklasser for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom god og moderat. Dette avgjør hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. Disse grenseverdiene vil variere mellom ulike vanntyper, avhengig av naturen. Som eksempel vil grensen for God med hensyn til algemengde være høyere i naturlig næringsrike innsjøer enn i næringsfattige sjøer. Siden miljømålet er knyttet til økologisk vil de viktigste kvalitetselementene i klassifiseringssystemet være biologiske parametere. Eksempler på dette er en for fisk, bunndyr, planteplankton, vannplanter, begroingsalger. De mer tradisjonelle parameterne som konsentrasjon av næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp etc. vil være støtteparametere i systemet. Klassifiseringssystemet er imidlertid under utvikling, og det er derfor ikke mulig å definere miljømålet for alle vanntyper på nåværende tidspunkt. I de aller fleste tilfellene baserer svurderingene i det klassifiseringsarbeidet som foreløpig er gjort seg på et eldre klassifiseringssystem som ble utarbeidet av SFT på -90 tallet. Dette har blitt benyttet i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Klassifiseringssystemet og de ulike grenseverdiene vil gjøres tilgjengelige som nettbaserte løsninger og finnes på Vannportalen.no ( ) og Vann-Nett ( ). Kjemisk Kravet om god kjemisk relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. Når det gjelder kjemisk skal også kravene i forurensingsforskriftens kapittel 17 oppfylles. Vanndirektivet (Artikkel 16 om strategier mot vannforurensning) pålegger EUkommisjonen å foreslå en liste med prioriterte stoffer eller stoffgrupper ut fra deres risiko for det akvatiske miljø og for menneskers helse via det akvatiske miljø. 19

20 For å oppnå god kjemisk i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planfaser. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3. Bakterier Selv om bakterier strengt tatt ikke omfattes av vanndirektivet, er det et kvalitetselement som det er og har vært stort fokus på i mange år. Dette skyldes at forekomster av sykdomsfremkallende tarmbakterier har en stor betydning for brukerinteresser som drikkevann, bading og friluftsliv m.v. Folkehelsas krav til badevannskvalitet kan imidlertid brukes som mål for vannforekomster/lokaliteter med store badeinteresser. Parameter God badevannkvalitet Anbefalt prøvetakingshyppighet Termotolerante koliforme < 100 En gang i uken bakterier/100ml Fekale streptokokker/ < 100 En gang pr. uke 100 ml Siktedyp > 2 To ganger pr. mnd Turbiditet < 2 Sterkt modifiserte vannforekomster For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke tjenes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten uforholdsmessig store kostnader, og samtidig er bedre miljømessig Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk 20

21 I Norge er det valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av summen av disse tiltakene utgjør miljømålet, godt økologisk potensial. Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Det økologiske miljømålet for SMVF er ikke en fast størrelse, men kan justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen av hva som er nyttig for samfunnet. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vassdrag i forskjellige land som følge av ulike nasjonale prioriteringer. En eventuell oppdatering skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år. Siden miljømålet også er god kjemisk, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en sterkt modifisert vannforekomst sammenlignet med en naturlig vannforekomst. 21

22 9. Brukermål I tillegg til de økologi baserte og kjemisk baserte målene er det naturlig og relevant å ha egne brukermål i de vannforekomstene hvor det er store brukerinteresser. Slike mål har vi lang tradisjon for å jobbe med i norsk vannforvaltning, og SFT utarbeidet på -90 tallet en egen veileder med spesifikke klassegrenser for egnethet. I veilederen vises hvilket innhold av ulike komponenter som er akseptable for ulik bruk av vannet. Listen inneholder både næringssalter, organiske stoffer, forurensende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Tilstandsklassegrenser listes opp for egnethet som råvann til drikkevann, jordvanning, friluftsbad og rekreasjon, fiskeoppdrett og sportsfiske. I forbindelse med vanndirektivarbeidet vil det også bli lagd et eget klassifiseringssystem for egnethet knyttet opp mot brukermål. Dette er dessverre ikke ferdigutviklet og har derfor ikke vært tilgjengelig ved utarbeidelse av denne forvaltningsplanen. Det er en forventning om at måloppnåelse i forhold til økologisk og kjemisk i de fleste tilfeller også vil være tilstrekkelig i forhold til brukermål. I det videre arbeidet med helhetlig vannforvaltning er det likevel viktig å ha fokus på egne brukermål og vannforekomstenes egnethet i forhold til brukerinteressene. Når neste generasjon forvaltningsplaner skal utvikles bør dette være en naturlig del av innholdet på lik linje med de etablerte miljømålene. 9.1 Forholdet til andre miljøbestemmelser Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende enn det som følger av vannforvaltningsforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. 22

23 10. Unntak fra miljømålene Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. En forutseting er at det ikke skjer en ytterligere forverring av en i perioden, og at minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen Det foreligger slike naturforhold at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre Planlegging og tiltaksgjennomføring skal strekke seg så langt som mulig for å nå målene innen 2015 i de vannområdene som omfattes av første planperiode. For vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det under spesielle forutsetninger fastsettes mindre strenge miljømål. 23

24 Vannforekomster der det søkes om utsettelse og unntak fra fristen på Dødesvatn L Vestevatn L Irggasjavre L Vannforekomst L Altevatn Roggejavrit L Moarsejavri L Suttesgáldejohka R Strømslitverrelva R Midtre Barduelv R Alappelva R Salvasskardelva R Østerdalselva (Øver Barduelv) R Vanntype SMVF Innsjø/ magasin SMVF Innsjø/ magasin SMVF Innsjø/ magasin SMVF Innsjø SMVF Innsjø SMVF Innsjø SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Tilstand/ Vurdering Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Dårlig Dårlig Tiltak Utrede erosjon og tiltak i reguleringssone og tilløpselver. Fastsette tidsstyrt fyllingsgrad. Undersøke i erosjonssoner. Ingen tiltak før ny status undersøkt. Undersøke en. Undersøke en Undersøke en Undersøke. Erosjonssikringer, biotoptiltak? Minstevannføring på minimum alminnelig lavvannføring Optimalisering av vannføring. Minstevannføring på minst alminnelig lavvannføring. Fysiske konstruksjoner. Bedre kartlegging. Unntak Årsak til unntak/ til Kommentarer 2021 Revisjon av konsesjon startet, tiltak utredes 2021 Tiltak må utredes 2021 Status må undersøkes 2021 Undersøke en. Begrense garnfiske etter stor fisk 2021 Tiltak må utredes 2021 Tiltak må utredes 2021 Tiltak må utredes 2021 Minstevannføring mer en et visst ikke fastsatt minimum avgjøres i revisjon av kons 2021 Omfattes av revisjonen Biotoptiltak 2021 Store kostnader, må utredes Mulig 2021 Må utredes minstevannføring Etablere 2021 Omfattes av minstevannføring revisjonen, Optimalisere vannføring. Fysiske tiltak. 24

25 Vannforekomst Nedre Barduelv R Elv til Irggasjavri R Utløp Irggasjavri R Devdes-johka R Divielva øvre R Multojohka R Divielva ovenfor Anjajohka R Målselv R R R Vanntype / SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv SMVF Elv Elv Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Risiko Mulig risiko Mulig risiko Tilstand/ Vurdering Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Moderat Tiltak Unntak til Årsak til unntak/ Kommentarer Optimalisering av vannføring. Strømdannende konstruksjoner. Bedre kartlegging. Oppnå godt økologisk potensial ved slipp av en viss vannføring. En viss vannføring for å oppnå GØP. En viss vannføring for å oppnå GØP. En viss vannføring for å oppnå GØP Omfattes av revisjon av Altevatnkonsesjonen 2021 Omfattes av revisjonen 2021 Omfattes av revisjonen Omfattes av revisjonen 2021 Omfattes av revisjonen GØP oppnådd? 2021 Omfattes av revisjonen Tiltak i forbygginger 2021 Utsettelse av noen tiltak pga store kostnader 25

26 11. Påvirkninger/belastninger på elver og innsjøer i vannområdet 11.1 Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Barduelva og deler av Målselva er i stor grad påvirket av vannkraftutbygging. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. Den store vannstandsreguleringen av innsjøene Devdis og Altevatn påvirker næringsproduksjonen og gyteforhold. Øvre del av Divielva har fått sterkt redusert vannføring gjennom året mens nedre deler har fått øket vannføring vinterstid. Barduelva har fått vesentlig redusert sommervannføring og sterkt reduserte flommer mens vintervannføringen er økt i stor grad. Ved effektregulering endres vannføringen mye gjennom døgnet i forhold til det naturlige. Dammen på Bardufoss demmer opp vassdraget nesten opp til Setermoen. Gjennom de senere årenes økte kobling mellom norsk kraftproduksjon og det internasjonale kraftmarkedet kan dette ha ført til endret kjøring av kraftverkene sammenlignet med tidligere. Kraftverkene kjøres mer sommertid gjennom døgnregulering slik at vannføringen i større grad påvirkes gjennom døgnet sommerstid samtidig som magasinene fylles opp senere utover sommeren og høsten. Det kan være store utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Det pågår en nå en prosess med revisjon av konsesjonsvilkårene for reguleringen av Altevatn mm og overføringen av Salvasselva. Dette inkluderer Straumsmo og Innset kraftverk. Bardufoss kraftverk og Bardu-magasinet omfattes ikke av reguleringen. Gjennom denne prosessen vil det trolig innhentes mer kunnskap om vannkraftutbyggingens virkninger på vassdragmiljøene. De viktigste utfordringene er trolig knyttet til de endrete vannføringene i Barduelva. Dersom NVE skal vurdere å åpne for revisjon av Bardufoss kraftverk, må det fremmes begrunnet krav om dette. Det er uklart om vannregionutvalget kan fremme et slikt krav. I denne sammenheng må det også nevnes at det foreligger mange planer for utbygging av småkraftverk innenfor vannområdet. Ingen av disse er foreløpig realisert, og er defor ikke tatt med i vurderingen i arbeidet med denne forvaltningsplanen. Følgene elvevannforekomster i vannområdet er så mye påvirket av vannkraftutbygginger at de registreres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og med status risiko. Vannforekomstnr. i Navn Kommuner vann-nett R Utløp Irgásjavri ( Irgásjavri- Bardu, Målselv Irgásjohka) R Elv til Irggasjavri Målselv R Suttesgáldejohka (Irgásjohka Bardu Altevatn) R Østaerdalselva (Altevatn Bardu Strømsmo) R Salvassskardelv Bardu R Strømslitverrelva Bardu 26

27 R Midtre Barduelv (Strømsmo- Bardu Setermoen) R Nedre Barduelv (Setermoen Bardu, Målselv Bardufossen) R Barduelv nedenfor demning Målselv (Bardufossen til samtøp Målselv) R Devdesjåkka Målselv R Multojohka (Sideelv til øvre Målselv Divielv nedstrøms Moarsjavri) R Divielva øvre (Irgásjavri Havgajohka) Målselv Følgene innsjøvannforekomster i vannområdet er så mye påvirket av vannkraftutbygginger at de registreres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og med status risiko: Vassdragsnr Navn Kommuner L Altevatn Bardu L Dødesvatn Målselv L Veslvatn Bardu L Irgasjavri Målselv L Roggejavrit Bardu L Moarsejavrit Målslev 11.2 Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg Det er anlagt erosjonssikringsanlegg langs flere av elvene i vannområdet, særlig Målselva og Kirkeselva. Langs Målselva ligger de fleste anleggene i området mellom Rundhaug og Øverbygd og langs Kirkeselva. Det er også anlagt flomsikringsanlegg ved utløpet av Målselva, i området mellom Øverbygd og Holt og i Divielva ved utløpet av Skakterelva. Ved utløpet av Skakterelva, på Alapmoen og ved Elvevoll i Kirkeselva er anleggene mer uformet som kanaliseringer. Mindre strekninger med forbygginger finnes i Rostaelva, Takelva, Sørelva, Mårelva. Hensikten med anleggene er i all hovedsak å sikre jordbruksmark mot erosjon. Sett ut fra anleggenes store utstrekning, spesielt langs Målselva forringer de trolig vassdragmiljøet i mindre grad. Elva er bred og stilleflytende. De fleste anleggene er eldre enn 20 år og har fått vegetasjonsdekning. Den viktigste virkningen på vassdragsprosessene er at erosjon og sedimentasjon hindres, og at elveprofilet låses slik at meanderdannelse hindres. Enkelte steder kan sikringsanleggene bidra til at jordbruksarealer og veier ligger nært vassdraget uten særlig kantsone til å fange opp avrenning av næringssalter og forurensning. Kantsonen er også en viktig biotop for planter og dyr og en vesentlig del av vassdragsmiljøets primærproduksjon. Der kantsonen er mangelfull kan det være en utfordring å skape en tilstrekkelig bred kantsone som kan ivareta vassdragsmiljøet. På kanaliserte strekninger kan vassdragsmiljøet være forringet i stor grad. Her kan det ligge utfordringer, men også muligheter for miljøforbedrende tiltak. 27

28 Ved sikringsanlegg generelt kan disse enkelte steder ha stengt av sidebekker, flomløp eller elveforgreininger slik at de ikke lenger er en del av vassdraget eller vassdragsprosessene. Her ligger det utfordringer, men også gode muligheter for miljøforbedrende tiltak. Gamle sikringsanlegg som ikke sikrer jordbruksmark, veier eller bebyggelse blir ikke prioritert vedlikeholdt. De kan også bli vurdert fjernet hvis slike tiltak kan forbedre vassdragsmiljøet. Følgene elvevannforekomster i vannområdet er så mye påvirket av erosjons - flomsikringsanlegg at de registreres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) med status risiko: Vassdragsnr Navn Kommune R Kirkeselva Lium - Molund Målselv R Målselv ved Rundhaug Målselv R Divielv fra utløp Skakterelv Målselv til Frihetsli R Alappelva Målselv Det er ingen kystvannforekomster i vannområdet som på grunn av menneskelig påvirkning/inngrep registreres som SMVF Avrenning fra Bardufoss flyplass Bardufoss flyplass ligger omkranset av både Barduelva, Andselva og Målselva og disse elvene vil således være mottakere for avrenning fra aktiviteter på flyplassen. Det er særlig avrenning fra avisningsaktiviteten som kan være en forurensningsfare. Slik avrenning vil særlig kunne skje til Andselva, Barduelva og grunnvann i området. Det er gjennomført kartlegging av bruken av ulike avisningsmidler og en har relativ god oversikt over dette, men det er pr i dag gjort lite kartlegging av virking i resipienten. Dette bør kartlegges nærmere. Tabellen nedenfor viser forbruk av baneavisningsmidler ved Bardufoss hovedflystasjon de senere år, angitt som tonn kjemikalier og som tonn urea. 28

29 I tillegg kan det nevnes at det i den nasjonale databasen over forurenset grunn ligger flere lokaliteter innenfor området Bardufoss flyplass. Se nærmere omtale av dette under punktet. Vi har pr. i dag liten dokumentasjon på i hvilken grad avrenning fra Bardufoss flyplass påvirker vannforekomster i området. Dette må følges opp gjennom overvåking Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser I nasjonal database over forurenset finnes oversikt over både eksisterende og gamle nedlagte kommunale avfallsplasser, andre nedlagte deponier, kjente krigsetterlatenskaper og annen forurenset grunn. I utgangspunktet er det gjort en vurdering og gradering av disse lokalitetene ut fra kjennskap til hva som er deponert her. Det er i liten grad dokumenter hvordan avrenning fra disse områdene påvirker vannmiljøet. Disse områdene må likevel karakteriseres som mulig risikoområder både når det gjelder påvirkning på grunnvann og overflatevann og således følges opp med overvåking for å dokumentere påvirkningssituasjonen bedre. De etterfølgende kartene viser hvor det er i følge den nasjonale databasen er registrert lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Bardu kommune Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Bardu kommune 29

30 Målselv kommune og Sørreisa kommune Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Målselv og Sørreisa kommune Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Målselv kommune 30

31 Lenvik kommune Registrerte lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Lenvik kommune Det er ikke registrert lokaliteter med forurenset grunn innenfor vannområdet i Balsfjord kommune. I tillegg til de lokaliteter som er registrert i den nasjonale forurenset grunn databasen har det gjennom fullkarakteriseringsarbeidet kommet fram at det finnes gamle avfallsfyllinger innenfor vannområdet som ikke er registrert i den nasjonale databasen. Det ligger bl.a en gammel nedlagt kommunal avfallsfyllig ovenfor Sætervann (UTM 34W ,763955) og en gammel kommunal avfallsfylling på Fossmoen i Målselv. Gjennom overvåking gjennomført i 2008 er det forsøkt å få en bedre dokumentasjon på om disse lokalitetene innebærer noen forurensningspåvirkning på vannmiljø. Resultatene fra denne overvåkingen tyder ikke på at det ikke er utlekking av metall/metallforbindelser eller miljøgifter fra disse lokalitetene som gir grunnlag for å klassifisere vannforekomster dårligere enn god. Overvåkingen og dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid begrenset. Lokalitetene bør derfor følges opp gjennom ytterligere overvåking Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Avrenningen fra Forsvarets skyte- og øvingsaktivitet har vært overvåket over mange år ( ) av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). NIVA har på oppdrag fra Forsvarsbygg 31

32 laget en statusrapport om metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser, jfr. Niva rapport LNR Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 15års overvåking. Det har vært utført målinger både i biologisk materiale og i frie vannmasser. Fra 2006 ble overvåkningsprogrammet utvidet bl.a. på bakgrunn av økt fokus på hvitt fosfor. Med bakgrunn i bla fokus på hvitt fosfor og målte nivåer av hvitt fosfor på utsatte steder i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt ble overvåkingsprogrammet utvidet fra og med Hensikten med programmet har vært å få en oversikt over avrenning av metallforurensning, sprengstoff og hvitt fosfor fra Forsvarets aktive skyte- og øvingsfelt. Fylkesmannen har i tillegg pålagt stedvise undersøkelser rettet mot forekomst og mulige effekter fra hvitt fosfor i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt. Resultatene fra undersøkelsene i 2006 og 2007 er gjengitt i Sweco Grøner rapport og rapport Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt, Overvåking av vannforurensing, Program Grunnforurensning I undersøkelsene fra 2006 og 2007 er måleresultatene vurdert opp mot sklasser gitt i SFTs klassifiseringssystem for ferskvann fra Akvaplan niva har gjennomført undersøkelse av hvitt fosfor i fisk fra øvings- og skytefeltene Setermoen, Blåtind og Mauken. Undersøkelsene har omfattet fisk fra 5 vann og 2 elver som alle ligger i eller i nær tilknytning til nedslagsområder for granater med hvitt fosfor. Det er funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn i Mauken skytefelt og fra Liveltskartelva i Setermoen skytefelt. Det er ikke påvist hvitt fosfor i muskulatur i noen av de prøvetatte lokalitetene. Asplan Viak har gjennomført undersøkelser av sediment i utvalgte elver og vann i Blåtind, Setermoen og Mauken skytefelt. Prøvepunktene ble valgt ut for å representere områder som kunne være påvirket av aktiviteten i feltene mht bruk av hvitt fosfor. Det er både tatt prøver av sediment i vann og elver inne i selve øvingsfeltene, og av sediment i elver nedstrøms og utenfor selve øvingsfeltene Det ble ikke funnet tegn til hvitt fosfor i noen prøver fra sedimenter i elver og vann i tilknytning til disse skytefeltene. Flere metall og metallforbindelser inngår i listen over prioriterte farlige stoffer (A-listen) og prioriterte stoffer (B-listen). Sink og kobber står pr. i dag ikke på noen av listene, mens bly pr. i dag står på B-listen. Bly og blyforbindelse er imidlertid til vurdering for flytting til A-listen farlige stoffer. Resultatene fra de senere års overvåking kan kort oppsummeres som følger: 32

33 Setermoen skytefelt Kart som viser målestasjonsplassering i Setermoen skytefelt Forurensningssituasjonen i feltet er generelt meget god relatert til sklassene. Det er ikke behov for spesielle tiltak for å redusere utlekkingen fra skytefeltet. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Det er riktignok målt forhøyede konsentrasjoner av bly, kobber og sink i en prøve fra en målestasjon i Liveltskardelva. Denne elva drenerer imidlertid til Salangsvassdraget som ligger i et annet vannområde og behandles således ikke i denne sammenheng. 33

34 Bardufoss sentralskytebane Kart som viser målestasjonsplassering i Bardufoss sentalskytebane Det er påvist forurensinger av både bly og kobber på prøvepunktene 1 og 2 inne på baneområdet. De målte konsentrasjonen inne i felt tilsvarer høye sklasser, men punktene har ingen ikke direkte avrenning så utlekkingen fra feltet er mindre enn konsentrasjonene skulle tilsi. Selv om utlekkingen er mindre enn måleresultatene skulle tilsi bør overvåkingen i feltet fortsette. Det er tidligere konkludert med at en leirduebane i feltet er hovedkilden til blyforurensningene fra feltet. Prøvepunkt 3 i Andselva er brukt som referansepunkt for undersøkelsen ligger oppstrøms avrenningen fra feltet. Også dette prøvepunktet er påvirket av forurensning og bør derfor følges opp selv om det ikke er påvirket av feltet dersom kildene til forurensningen skal kartlegges, og for å registrere eventuell påvirkning av elva nedstrøms 34

35 dette punktet. Det at prøvepunkt 3 er påvirket av metallforurensning kan ha sammenheng med forurenset grunn lokaliteten i utløpet av Andsvatn, jfr. beskrivelse av forurenset grunn lokaliteter foran. Dette bør undersøkes nærmere. Mauken skytefelt Kart som viser målestasjonsplassering i Mauken skytefelt Tilstanden i vannforekomstene i feltet vurderes generelt som gode. De sentrale områdene av feltet bør imidlertid overvåkes videre fordi konsentrasjonene av metaller er høyere her enn andre deler av feltet. Tilløpsbekker til Bergvatn (prøvepunktene 10, 11 og 12) bør således overvåkes videre, og aktivitetene i feltene kartlegges bedre. Det vurderes ikke å være behov for særlige tiltak i feltet nå, men overvåkingen må fortsette for å framskaffe bedre dokumentasjon på. 35

36 Drikkevannskilden i en bekk nedstrøms prøvepkt. 7 bør også følges opp, og eventuelle tiltak må vurderes ut fra resultatene fra videre overvåking. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Det er imidlertid funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn. Dette forhold må følges opp med ytterligere overvåking og dokumentasjon. Likeledes er det grunn til å følge opp prøvepkt. 4 ( Melkelva ved RV857) som viser økt utlekking av metallforurening i forhold til Blåtind skytefelt Utlekkingen av kobber er generelt lav, og vannkvaliteten er god i alle prøvepunkter. Likevel kan det virke som om det er noe forhøyet utlekking ved prøvepkt. 10 (Skardelva som er en 36

37 sideelv til Mårelva). Det er viktig å presisere at prøvepkt. 10 er i en relativt stor elv og at betydningen for resipienten derfor er neglisjerbar. Prøver fra Mårelva øvre del (prøvepkt 8) viser målbare verdier for kobber for to av prøvetakingsrundene, mens det i Mårelva nedre del (prøvepkt 9), kun er målbare verdier for kobber i en av målerundene. Dette skyldes trolig fortynning. I drikkevannsuttaket (prøvepunkt 6) ligger konsentrasjonene av metaller langt under grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet Påvirkning fra landbruksaktivitet Forurensningsavrenning fra jord- og skogbruksaktivitet innenfor vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen anses generelt å være liten og medfører at mesteparten av vannområdet i vanndirektivsammenheng har god. Innenfor vannområdet er det totalt 62 km 2 dyrket mark, med følgende fordeling på de ulike kommuner i vannområdet: Bardu 10,6 km 2 Balsfjord 9,8 km 2 Lenvik 3,2 km 2 Målselv 38,4 km 2 SUM 62 km 2 Faren for forurensning fra landbruket er redusert i de senere år gjennom de tekniske miljøtiltak som er gjennomført i landbruket (tetting av gjødselslagre, kapasitetsøkning gjødselslagre, forbedret silohåndtering m.v.) Arronderingen av eiendommer langs elver og vann er dessuten mange steder slik at faren for forurensning er liten. Generelt må en kunne si at vannforurensningspåvirkningen fra landbruket er liten i vannområdet. I enkelte områder av hovedvassdrag og i enkelte sideelver og småelver i vannområdet innebærer imidlertid avrenning fra jordbruksaktivitet en påvirkning som innebærer at en ikke kan settes til god eller meget god. Pr. i dag har en imidlertid for dårlig dokumentasjon av dette gjennom oppdatert overvåking. På bakgrunn av gamle overvåkingsdata og kjennskap til områder ble det i 2008 gjennomført overvåking i en del landbrukspåvirka områder. Resultatene fra denne overvåkingen viser at det er vannforekomster som må klassifiseres til å ha moderat eller dårlig på grunn av landbrukspåvirkning, og det dermed er behov for tiltak i, jfr. tiltaksprogram. 37

38 Dette gjelder følgende vannforekomster: Vannforekomst Påvirkning Tilstand Undersøkelser dokumentasjon 2008 Bjelma (innløpselv Finnfjordvatn) ( R) Jordbruk, separat avløp Kjemi: Moderat Biologi: ikke avklart Klart forhøyde verdier på næringssalter Rossfjordvatn Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk Kjemi: moderat Biologi: ikke avklart Fisk: god Storelva til Litlvatn Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk Kjemi: moderat Biologi:Ikke avklart Fisk: god Elv til Nordfjorden fra Litlevatn og Nordfjordvatn ( R) Jordbruk, separat avløp Kjemi: Moderat Biologi: Moderat Fisk: god Forhøyde næringssalter, mye algebegroing Litlevatn Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk Kjemi: Moderat Biologi: Moderat Fisk: god Elv til Malangen via Sandsvatn ( R) Jordbruk, spredt avløp Kjemi: moderat Biologi: moderat Fisk: god Forhøyde næringssalter, stedvis mye begroing Sandsvatn Jordbruk, spredt avløp Kjemi: Moderat Biologi: Moderat Forhøyde næringssalter. Forhøyd klorofyll A Når det gjelder nødvendige tiltak i området vises det til tiltaksprogrammet. Svært lite av skogsdriften i området er direkte knyttet til vassdragene. Selv om det foreligger liten dokumentasjon på påvirkning forventes påvirkningen fra skogbruket å være såpass beskjeden at det ikke vil ha noen direkte innvirkning på vannkvaliteten. Kantvegetasjon Kantsonevegetasjon er en viktig oppsamler av næringsstoffer og vil således virke som et effektivt filter mht avrenning fra dyrket mark. Fjerning av kantsonen vil således være et tiltak som er ugunstig og vil påvirke vassdraget. Vi har liten oversikt over omfanget av manglende kantvegetasjon i vannområdet, men vet at dette forekommer noen steder. Graden av manglende kantsone langs vassdrag i vannområdet bør derfor kartlegges nærmere. 38

39 11.7 Påvirkning fra veganlegg Vegvesenet har gjennomført en kartlegging av alle stat- og fylkesveganlegg i form av bruer, stikkrenner og lignende i vannområdet. Alle inngrep er fotografert og kartfestet. Det er imidlertid ikke gjort noen vurdering av fiskesakkyndig om hvilken virkning disse kan ha på vannforekomsten. I vanndirektivsammenheng vurderes foreløpig noen av anleggene å være vandringshinder for fisk og således redusere gyte- og oppvekstområder for fisk og således være mulig risikoområder. Vi har lite dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting, men siden vegsalting har såpass lite omfang i vannområdet vurderes dette å innebære ingen risiko for vannforekomstene i området Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Alle områder med kommunale kloakkanlegg i vannområdet har kloakkrenseanlegg som har vært underlagt driftsassistanse. Gjennom driftsassistansen kontrolleres renseeffekten på anleggene. Dokumentert renseeffekt gjennom driftsassistansen indikerer at en i resipienten er god. Dokumentasjon av dette gjennom overvåking i resipienten er i liten grad gjort de senere år. Tidligere undersøkelser i vassdragene i nærheten av utslipp fra kommunale renseanlegg indikerer imidlertid klar påvirkning av kloakk gjennom at det måles forhøyde nivåer av bakterier (termostabile koliforme bakterier) i vannmassene. Dette kan imidlertid ha sammenheng med lekkasjer og overløp i ledningsnettet som skal føre avløpsvann til renseanlegget. Dokumentasjon på slike forhold foreligger imidlertid ikke og bør kartlegges nærmere. Overvåking som framskaffer bedre dokumentasjon på i hvilken grad kommunale kloakkrenseanlegg påvirker resipienten bør settes i gang Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Det foreligger ingen total oversikt over en på private kloakkanlegg i vannområdet. Alle nyere utslipp i området skal i følge kommunene ha avløpsanlegg som tilfredsstiller moderne avløpskrav. Det vil imidlertid fortsatt være noen gamle og utilfredsstillende avløpsanlegg i området, men det antas at disse er i fåtall og således eventuelt bare har mindre lokale effekter. Forurensning/belastning fra spredte avløp anses ikke å være noe stort problem i vannområdet. Det vises for øvrig til beskrivelse under jordbruksavrenning Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre fiskeparasitter og fiskesykdommer representerer en alvorlig økologisk og økonomisk risiko i Bardu-/Målselvvassdraget. I elver som Norskehavet er lakseparasitten dødelig for laksen, mens laksestammen i Østersjøen har motstandskraft mot parasitten. Store Rostavann er kilde til både Målselva og til 39

40 Råstuätno/Lainioälv. Lainioelven er igjen en sideelv til Torneleven. Det er registrert gyrodactylus salaris både i Lainioälven og Torneelven. For å minimalisere spredningsrisikoen bør samarbeidet mellom Norge og Sverige/Finland på dette området effektiviseres. Man bør samarbeide for å gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Likeledes er det viktig med informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere om spredningsfaren, og viktigheten av å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede områder. Rømt oppdrettslaks er også en påvirkningsfaktor som skal vurderes i denne sammenheng. Innenfor vannområdet er det registrert 4 vassdrag som har egnene bestander av anadrom laksefisk (Målselva, Rossfjorvassdraget, Sandselva og Mårelva). Av disse er det bare i Målselva at det har vært drevet med overvåking av innslaget av rømt oppdrettsfisk. Overvåkingen har så langt vist at andelen rømt oppdrettslaks i Målselva er ca. 10%. Det er behov for fortsatt overvåking for å dokumentere og utvikling. 40

41 12. Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Det er få utslipp fra industriell aktivitet i området. Det er dessuten liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slik påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer (anadrome fisk) begrenses i stor grad av vernestatusen som Malangen har som nasjonal laksefjord. I hvilken grad vassdragsreguleringene i Bardu-/Målselvvassdraget påvirker det biologiske mangfoldet i fjordsystemet (islegging, økt freskvannstilførsel vinterstid) foreligger det liten dokumentasjon på. I karakteriseringsarbeidet er ikke fjordområdene vurdert som påvirket eller mulig påvirket av denne grunn. 41

42 13. Påvirkninger belastninger på grunnvann Det finnes lite registreringer og dokumentasjon av en i grunnvannsressursene, men etter en gjennomgang av områdene, aktiviteter i influensområdene og mulige påvirkninger ellers, vurderes generelt grunnvannsforekomstene i vannområdet som lite påvirket. Grunnvannsressurser i tilknytnings til tettsteder og grunnforurensningslokaliteter vurderes imidlertid å være mulig risiko. Det bør gjennomføres kartlegging av en i disse grunnvannsforekomstene. Kartutsnitt som viser utbredelse av grunnvannsressurser i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen og karakteriseringen av disse. 42

43 13. Klimaendringer Klimaendring er ikke et vedtatt tema i vanndirektivet så langt, men den forventede effekten av endringene vil ha svært store konsekvenser for vann og vassdrag og forvaltningen av dette. Temaet vil ha en naturlig plass i forvaltningsplanene etter hvert som kunnskapen øker og nye utredninger og analyser kommer på bordet. Klimaendringene vil kunne føre til at klassifiseringssystemet kommer i utakt, men det blir noe som utløser behov for oppdateringer/endringer på et senere tidspunkt. Dette betyr altså at miljømålene kan bli endret som en konsekvens av at grensene for de ulike klassene endres. Som kjent defineres miljømålet god økologisk av grensen mellom god og moderat i klassifiseringssystemet. Det arbeides i dag ganske intenst med å klarlegge de mest sannsynlige endringene som vil komme i Norge, forutsatt at klimapanelets estimater slår til. Det er grunn til å understreke usikkerheten og forbeholdene som er tatt, men vi må likevel forholde oss til scenariene. I forhold til gjeldende plan er det viktig å presisere at klimaendringene kan gi økt usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. De eksisterende modellene blir mindre treffsikre når forutsetningene endres. Generelt kan man nok forvente at avrenningsproblematikken vil øke. Nedenfor er ulike forventede endringer listet opp sammen med forventet effekt Pågående klimaendringer kan få betydning for vannkvaliteten og den økologiske en i Vannforekomster i vannregion Troms. Av særlig betydning nevnes følgende: - Endringer i nedbørintensitet - Endringer i nedbørmengder og mønster - flom og tørkeperioder - Endringer i temperatur og innstrålingsforhold - tørkeperioder - Endringer i snø-, is- og breforhold - frost og teleforholdene gjennom vinteren - Økt eller endret vanntemperatur i vannforekomstene - Havnivåstigning - Økt stormflonivå langs kysten - Økt intensitet og hyppighet på høst og vinterstormer Effekter av dette på vassdraget kan særlig knyttes til - Erosjon og overflateavrenning - Økt rasfare - Økt fare for flom og oversvømmelser - Endringer i vannføringsmønstre - Endringer i grunnvannsdannelsen - Saltvannspåvirkning av kystnære ferskvannsforekomster - Inntrenging av saltvann i grunnvannsforekomster langs kysten - Endrede økologiske forutsetninger for vernede våtmarksområder - Økt innvandring av fremmede arter 43

44 Figur fra se.norge.no Flomsonekart for Øverbygdområdet som viser oversvømt areal ved 200 års flom 44

45 13. Identifisering og kartframstilling av beskytta områder I henhold til vannforvaltningsforskriften 16 skal det innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder. Beskyttede områder omfatter vannforekomster som: - Drikkevannskilder (eksisterende og planlagte) - Vernede områder etter naturvernloven - Andre vernede områder etter for eksempel plan og bygningslov I vedlegg 2 finnes en slik oversikt over beskyttede områder i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen. Beskytta områder er også synliggjort i kartinnsynsløsningen Vann-Nett, som er en internettbasert database med kartinnsynsløsning. 45

46 14. Kulturminner Vassdragene har helt fra forhistorisk tid vært viktige ferdselsårer. Fiske og fangst har også vært en næringsressurs av stor betydning. Områdene langs kysten og rundt vann og vassdrag er derfor erfaringsmessig rike på kulturminner, både fra gammel og nyere tid. Det er viktig at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ivaretas når det planlegges tiltak som medfører fysiske inngrep. Automatisk fredete kulturminner I henhold til kulturminneloven er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø automatisk fredet når de er fra tida før Det finnes mange typer automatisk fredede kulturminner i og ved vann og vassdrag. Som eksempel kan nevnes faste fiskeinnretninger, båtvrak, steinalderboplasser, gravminner/gravrøyser, jernutvinningsplasser, fangsanlegg, boplasser/tufter osv. Kulturminner under vann og samiske kulturminner er automatisk fredete dersom de er mer enn 100 år gamle. Fylkeskommunen er regional myndighet for automatisk fredete kulturminner. Det er i liten grad utført systematiske arkeologiske registreringer langs vassdragene. En del registreringer er blant annet gjort i forbindelse med reguleringsplaner, dispensasjoner og vassdragskonsesjoner. Alle inngrep i eller ved vann og vassdrag har stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner jfr. kulturminneloven. I områder med kjente kulturminner eller potensial for nye funn vil kulturminneloven ofte stille krav om registreringer før tiltak iverksettes. Registrering av automatisk fredete kulturminner kan bare gjennomføres når bakken er snø- og telefri og det er derfor viktig å ta kontakt med kulturminneforvaltningen i god tid før tiltaket er planlagt gjennomført. Det kan i så måte være formålstjenlig og kostnadsbesparende å slå sammen mindre tiltak til større undersøkelser. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner må dekkes av tiltakshaver jfr. 10 i kulturminneloven. Etter kulturminneloven plikter tiltakshaver å oversende regional kulturminnemyndighet planer om tiltak som kan berøre automatisk fredete kulturminner. Alle offentlige og større private tiltak må derfor varsles. Som eks. kan nevnes reguleringsplaner, kommuneplaner, konsesjonssøknader, veibygging, graving av grøftetraseer med mer. Fylkeskommunen har også plikt til å varsle Norsk sjøfartsmuseum når vann og vassdrag blir berørt. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner omfatter kulturminner etter Det er en rekke kulturminner fra nyere tid langs vassdragene og langs fjorden. Det kan være rester etter jordbruk, fiske, sjøfart, industri og håndverk, boliger, tettsteddannelser og fritidsbebyggelse. Det kan være ruiner og rester etter kulturminner, stående bygninger eller verdifulle kulturlandskap. Fylkeskommunen er forvaltningsmyndighet for kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Fylkeskommunen har i hovedsak et ansvar for å sikre kulturminner av nasjonal og regional verdi. For kulturminner av mer lokal verdi, har kommunene selv et ansvar. Fylkeskommunen har også en rådgivende rolle i forhold til kommunene når det gjelder kulturminner. Fylkeskommunen kan også fremme innsigelse til planer, eller påklage vedtak i byggesaker, dersom kulturminner av regional eller nasjonal verdi ikke tilstrekkelig blir ivaretatt. 46

47 Det må sikres at hensynet til mangfoldet av kulturminner også fra nyere tid, ivaretas i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet. Det er viktig at det på et tidlig stadium framkommer hvordan tiltak vil berøre kulturminner, og at rett myndighet blir involvert. I kommunene og fylkeskommuner finnes ulike kulturminneplaner, registreringer og lokalkunnskap som bør undersøkes. Kommunene og fylkeskommunen bør således på et tidlig stadium involveres i planleggingen. 47

48 15. Overvåking I henhold til EUs vanndirektivet skal alle land skal ha en helhetlig overvåking av alle vannforekomster. Vannforvaltningsforskriften innebærer således en betydelig skjerping av vannovervåkingen i Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og overvåkingsstasjoner. Vannforvaltningsforskriften fokuserer på økologisk i vannforekomstene og hovedvekten skal legges på biologiske parametere, mens fysisk-kjemiske parametere bare er støtteparametere. I overflatevann skal også hydromorfologisk og kjemisk (prioriterte stoffer/miljøgifter)overvåkes. For grunnvann skal kjemisk og kvantitativ overvåkes, mens det for drikkevann skal overvåkes kvalitet på råvannet. I tillegg skal beskytta områder overvåkes i henhold til verneformålet. Overvåking av vannforekomstene kan grovt deles inn i tre kategorier: 1. Basisovervåking er overvåking av langsiktige naturlige og menneskeskapte endringer. Kjennetegnes med få (faste) overvåkingsstasjoner, lav prøvetakingsfrekvens og overvåking av alle kvalitetselementer. Skal fange opp utviklingen både for referanseforhold (upåvirka forhold) og for påvirka områder på en representativ måte. Nasjonalt ansvar. 2. Tiltaksovervåking er overvåking av problemområder for å måle utviklingen i en og om tiltakene virker etter hensikten. Kjennetegnes med relativt mange (fleksible) overvåkingsstasjoner, tilstrekkelig prøvetakingsfrekvens til å fastslå en, og overvåking av det mest følsomme biologiske kvalitetselementet relatert til påvirkningstypen. Vannregionmyndigheten har koordineringsansvar. 3. Problemkartlegging er overvåking ved usikre årsaker til problemer, eller ved uforutsette hendelser. Det er ikke spesielle krav til gjennomføringen.vannregionmyndigheten har koordineringsansvar. Direktoratet for naturforvaltning har laget en overvåkingsveileder for hvordan overvåkingskravene i vannforskriften skal følges opp i Norge. Den gir veiledning til hvordan overvåkingskravene skal gjennomføres på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Veilederen klargjør prosess, metoder og lokalisering av overvåkingsstasjoner frem til etablering og drift av et helhetlig system for vannovervåking. I vannregion Bardu-/Målelsvassdraget - Malangen ble det laget et overvåkingsprogram som har dannet grunnlaget for den overvåking som er gjennomført i regi av vannregionmyndigheten i Denne overvåkingen har i all hovedsak vært problemkartlegging. Overvåkingsprogrammet for dette vannområdet må imidlertid anses som foreløpig, og vil sannsynligvis måtte justeres i løpet av planperioden. Dette har sammenheng med flere forhold. Den nasjonale basisovervåkingen er bl.a. ikke på plass enda. Videre er overvåkingsplanene laget lenge før tiltaksanalysene for vannområdene ble gjennomført. Midlene til overvåking vært dessuten begrenset og med de midler en har hatt til rådighet har det bare vært mulig å legge inn overvåking for begrensede områder. Det er således behov for mer problemkartleggingsovervåking i vannområdet. 48

49 I overvåkingsprogrammet for 2008 er det fokusert på overflatevann, og ferskvann er dominerende. Ingen grunnvannsforekomster har vært inkludert i programmet. Det er foreslått et basisovervåkingsnettverk for grunnvann, men det er vannregionmyndigheten som har ansvar for å koordinere tiltaksovervåkingen også for grunnvannet. Dette må vi se nærmere på når vi får bedre oversikt over grunnvannsforekomstene. Overvåking av beskytta områder mangler også i overvåkingsplanene. Noen av de beskytta områdene er imidlertid omfattet av eksisterende overvåking. Gjennomført overvåking i 2008 framgår av vedlegg 2 Tabell over målestasjoner det ble gjennomført overvåking på i 2008 i regi av vannregionmyndigheten. Stasjonsnr Vannforekomst Type overvåking Vannforekomstnr 1 Litlvatn Eutrofiering L 2 Storelva Eutrofiering R 3 Nordfjordvatnet Eutrofiering L 4 Elv til Nordfjorden Eutrofiering R 5 Skutvikelv ved munning Eutrofiering R 6 Utløp Skutvikvatn Eutrofiering R 7 Fjellskardelva Eutrofiering R 8 Skutvikvatn Eutrofiering L 9 Sundsvatn Eutrofiering L 10 Innløpselv til Sandsvatn Eutrofiering R 11 Utløpselv Sandsvatn Eutrofiering R 12 Sandselv ved munning Eutrofiering R 13 Bjelma Eutrofiering R 14 Rossfjordvann Eutrofiering C Andselva Metaller og miljøgifter R Suterelva Metaller og miljøgifter R Kobbryggelva Metaller og miljøgifter R 49

50 16. Oversikt over den økonomisk analyse I Norge har vi kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke kunnskap og bakgrunnsmateriale nok til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivet beskriver. Dette er tilfellet også for våre naboland og en rekke andre land i unionen. Under den første planperioden har det derfor ikke blitt gjennomført noen helhetlig gjennomgang av den økonomiske betydningen av ulike måter å bruke vannet på. Det har vært arbeidet mye med økonomiske analyser av tiltakene og deres konsekvenser, men mindre med prising av vanntjenester som drikkevann, industrivann, vannkraft etc. De viktigste formene for vannbruk i vår vannregion er: Vannkraft Industri Husholdninger/drikkevann Landbruk Disse sektorene påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. 50

51 17. Sammendrag av tiltaksprogrammet Tiltaksprogrammet fokuserer på de vannforekomstene som gjennom karateriseringen og klassifiseringer ikke oppnår god eller meget god og som sådan står i fare ikke for å oppnå miljømålene i første planperioden ( ). Hovedvassdragene og tilhørende fjord systemer er prioritert med hensyn til mulige tiltak. De forslag til tiltak som finnes i tiltaksprogrammet er et resultat av samarbeid mellom vannregionmyndigheten, kommunene og berørte sektormyndigheter. Den endelige prioriteringen skal vedtas av Fylkestinget i Nedenfor finnes en opplisting av de vannforekomster i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen som ut fra dagens kunnskap gjennom dokumentasjon og klassifisering ikke oppnår god eller meget god. De vannforekomstene som er markert SMVF og grå skravur er de vannforekostene som er vurdert til status sterkt modifiserte vannforekomster på grunn av større tekniske inngrep som vannkraftutbygging, kanalisering m.v. For alle vannforekomster i tabellen under er det nødvendig med tiltak for å kunne oppnå god økologisk og kjemisk. I de vannforekomstene som har status sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) er det gjort så store inngrep/påvirkninger at det ikke med rimelighet kan forventes at det kan oppnås god økologisk i disse. For disse vannforekomstene er miljømålet godt økologisk potensiale og god kjemisk. Det vises for øvrig tiltaksprogrammet når det gjelder aktuelle tiltak i disse vannforekomstene. Innsjøvannforekomster Vannforekomst nr Navn Risikoklasse Tilstand Kommune L Øvre Sætervatn Mulig risiko Moderat Bardu L Sandsvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Skutvikvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Litlvatnet Mulig risiko Moderat Balsfjord L Bergvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Reinvatn Mulig risiko Moderat Målselv L Melkelvvatnan Mulig risiko Moderat Målselv L Nedre Sætervatn Mulig risiko Moderat Bardu L Andsvatn Mulig risiko Moderat Bardu, Målselv L Altevatn Risiko Dårlig Bardu L Dødesvatn Risiko Dårlig Målselv L Veslvatn Risiko Dårlig Bardu L Irggasjavri Risiko Dårlig Målselv L Roggejavrit Risiko Dårlig Bardu L Moarsejavri Risiko Dårlig Målslev S M V F Kystvannforekomster Vannforekomst nr Navn Risikoklasse Tilstand Kommune C Rossfjordvatn Mulig risiko Moderat Lenvik 51

52 Elvevannforekomster Vannforekomst Navn Risikoklasse Tilstand Kommune nr R Elv til Nordfjorden Mulig risiko Moderat Tromsø, Balsfjord R Bekk ved Buktamoen Mulig risiko Moderat Målselv R Målselv Alapmoen - Mulig risiko Moderat Målselv Jutulstad R Bjelma Mulig risiko Moderat Målselv, Sørreisa, Lenvik R Melkelv, elv fra Bergsvatn og Reinvatn Mulig risiko Moderat Målselv, Balsfjord R Bekk fra Fisktjønna Mulig risiko Moderat Målselv, Sørreisa R Skutvikelva Mulig risiko Moderat Balsfjord R Sandselva Mulig risiko Moderat Balsfjord R Divielva ovenfor Mulig risiko Moderat Målselv Anjajohka R Skoelva Mulig risiko Moderat Bardu R Elv fra Langsvingvatn Mulig risiko Moderat Bardu R Sæterelva Mulig risiko Moderat Bardu R Nedre Målselv Mulig risiko Moderat Målselv R Målselvutløpet Mulig risiko Moderat Målselv R Tverrelva Mulig risiko Moderat Bardu R Andselva Mulig risiko Moderat Målselv R Fjellfrøselv ved Skjold Mulig risiko Moderat Målselv, Balsfjord R Bekk gjennom Skjold Mulig risiko Moderat Målselv R Målselv ved Grøtte- Mulig risiko Moderat Målselv Lundnes R Målselvfossen Mulig risiko Moderat Målselv R Målselv ved Holt- Mulig risiko Moderat Målselv Jutulstad R Suttesgáldejohka Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Strømslitverrelva Risiko Dårlig Bardu R Midtre Barduelv Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Barduelv nedenfor Risiko Dårlig Bardu, demning R Alappelva Risiko Moderat Målselv Målselv S M V F 52

53 Elvevannforekomster fortsettelse Vannforekomst nr Navn Risikoklasse Tilstand Kommune R Salvasskardelv Risiko Dårlig Bardu R Nedre Barduelv Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Østerdalselva (Øver Risiko Dårlig Bardu Barduelv) R Elv til Irggasjavri Risiko Dårlig Målselv R Utløp Irggasjavri Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Kirkeselva Lium - Risiko Dårlig Målselv Molund R Målselv ved Rundhaug Risiko Moderat Målselv R Devdesjåkka Risiko Dårlig Målselv R Divielv fra utløp Risiko Dårlig Målselv Skakterelv til Frihetsli R Divielva øvre Risiko Dårlig Målselv R Multojohka Risiko Dårlig Målselv Tiltak Grunnvannsforekomster Vannforekomst Navn Risikoklasse Tilstand Kommune Tiltak nr G Skjold Risiko Udefinert Målselv, Balsfjord G Olsborg Risiko Udefinert Målselv G Lille Rostavatn Mulig risiko Udefinert Målselv G Øverbygd Mulig risiko Udefinert Målselv, Balsfjord G Målselv Alapmoen - Mulig risiko Udefinert Målselv Målselvfossen G Bardufoss Mulig risiko Udefinert Målselv, Bardu G Bardu Mulig risiko Udefinert Bardu G Setermoen Mulig risiko Udefinert Bardu G Bardu-Sørdalen Mulig risiko Udefinert Bardu G Rossvoll - Karlstad Mulig risiko Udefinert Målselv G Teigen Mulig risiko Udefinert Målselv Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking 53

54 18. Internasjonalt samarbeid og avtaler, nasjonale planer og lokale planer som berører arbeidet med vanndirektivet 18.1 Barentssamarbeidet Arbeidet er organisert under Barentsrådet (BEAC). Barentsrådets miljøsamarbeid kom i gang i 1994, da miljøvernministrene i Barentsregionen initierte et samarbeid om en miljøhandlingsplan. Barentsrådets miljøarbeidsgruppe (WGE) er et rådgivende organ ovenfor Barentsrådet i miljøspørsmål. Norge har overtatt formannskapet i Barentsrådets miljøarbeid for perioden Arbeidet er organisert i tre undergrupper: a) undergruppe for renere produksjon og bærekraftig forbruk, b) undergruppe for naturvern og biologisk mangfold og c) undergruppe for vannspørsmål 18.2 Nordkalottssamarbeidet Nordkalottens miljøråd er et samarbeidsorgan under Nordkalottrådet. Miljørådet består av lederne av miljøforvaltningene i de tre nordligste fylkene i Norge, samt Lapplands län i Finland og Norbottens län i Sverige. Nordkalottens miljøråd er en naturlig plattform for koordinering av miljøsamarbeid på Nordkalotten. Miljørådet jobber for å fremme miljøsamarbeid over landegrensene på Nordkalotten, på områder der det er verdifullt med samarbeid og kunnskapsutveksling. Nordkalottrådet har hvert år midler som kan brukes til å støtte miljøsamarbeidsprosjekt på Nordkalotten. Miljørådet gir Nordkalottrådet en anbefaling om prioritering av miljøprosjekter hvert år Internasjonale avtaler angående vannforvaltning og beskyttelse av vannressurser Vannforvaltningen vil være berørt av en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner. Nedenfor finnes en opplisting av noen internasjonale konvensjoner som berører dette arbeidet Miljøvernkonvensjon mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige med protokoll (Stockholm, 1974) LOV nr 21: Lov om gjennomføring i norsk rett av miljøvernkonvensjon mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige, undertegnet 19. februar 1974 UNESCO-konvensjonen 2001: Konvensjon om beskyttelse av den undersjøiske kulturarv. (02.1) FN's konvensjon om bruk av internasjonale vassdrag til andre formål enn skipsfart. (21.0) OSPAR-konvensjonen: Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i nordøst- Atlanteren. (22.1) Konvensjon om grenseoverskridende virkninger av industriulykker. (17.0) 54

55 ECE-konvensjon: Konvensjon om vern og utnyttelse av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer. (17.0) Espookonvensjonen: Konvensjon om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (EIA). (25.0) OPRC-konvensjonen : Konvensjon om beredskap, aksjon og samarbeid ved oljeforurensninger. (30.1) Havrettstraktaten: LOS konvensjon. (10.1) MARPOL-konvensjonen: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensninger fra skip. (02.1) Londonkonvensjonen: Overenskomst om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale. (13.1) Inngreps-konvensjonen: Internasjonal konvensjon om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker. (29.1) Konvensjon om den Internasjonale Hydrografiske Organisasjon: IHOkonvensjonen. (03.0) Internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip Nasjonale program og planer I Norge har det over lang tid vært arbeidet med ulike planer vedrørende vann og vannforvaltning. EUs vanndirektiv vil være et viktig verktøy for å sy sammen slike planer under en felles paraply med hovedmål for å skape en helhetlig vannforvaltning. Direktivet tar utgangspunkt i både forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven på nasjonalt nivået. Noen av disse initiativer er nevnt nedenfor: Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Marin verneplaner Kartlegging av biologisk mangfold Samlet plan for vassdrag Verneplan for vassdrag 18.5 Planer og program for flomsikring Fra november 2007 ble EUs Flomdirektivet gjort gjeldende for EU-landene. Det er sannsynlig at direktivet vil bli gjort gjeldende for Norge som følge av EØS avtalen. EUs flomdirektiv har som formål å håndtere risikoen flom representerer for mennesker, miljø, kulturarv og økonomi med sikte på å redusere skader ved flom. Direktivet dekker alle varianter av flom, også oversvømmelse fra sjø (stormflo). Direktivet stiller krav om risikokartlegging og en nedbørsfeltvis, helhetlig planlegging av skadeforebyggende tiltak. Olje- og energidepartementet er pekt ut som nasjonal myndighet for direktivet. Norges vassdrag- og energi direktoratet (NVE) er ventet å få en sentral rolle i arbeidet. Imidlertid jobber NVE med et flomsonekart prosjekt som har hovedformål med å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. Kartene viser hvilke område som oversvømmes i en flom situasjon, og med hvilken hyppighet. Klima endringer har også blitt tatt med i kartleggingen. 55

56 18.6 Flerbruksplan for Bardu- og Målselvvassdraget Bardu og Målselv kommuner har i fellesskap utarbeidet en flerbruksplan for Bardu- og Målselvvassdraget. Planen ble ferdigstilt i 1994 og inneholder både forslag til forvaltningsklasser og ulike tiltak Lokale VA planer Tabellen under gir en oversikt over status mht lokale hovedplaner for vann og avløp i vannområdet. Kommune Hovedplan vannforsyning Hovedplan avløp Bardu Vedtatt hovedplan for avløp som gjelder perioden Ingen formell godkjent hovedplan avløp Målselv Vedtatt hovedplan for vann i 2006 Vedtatt hovedplan for avløp i 2006 Lenvik Vedtatt hovedplan vannforsyning 1998 Vedtatt hovedplan avløp , senere revideringer utarbeidet men ikke vedtatt Sørreisa 56

57 19. Offentlig informasjon Informasjon om arbeidet og medvirkning er trukket fram som viktige premisser for å nå målene i Vanndirektivet. I vannforvaltningsforskriften er det mange paragrafer som viser til viktigheten av å tilrettelegge for ulike former for deltagelse. I henhold til 27 i vannforvaltningsforskriften skal Vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av forvaltningsplaner. Medvirkning og deltagelse i vannforvaltningen innebærer at mennesker skal gis mulighet til å påvirke resultatet av planer og arbeidsprosesser. Dette innebærer at: Grunninformasjon må gjøres tilgjengelig for allmennheten Høringer gjennomføres og rettes mot allmennheten Berørte interesser oppmuntres til å delta i planprosessen så tidlig som mulig Tilgang til grunninformasjon Vannportalen.no: Vannportalen er en felles hjemmeside på internett med informasjon om arbeidet med EUs vanndirektivet og vannforvaltningsforskriften ( ). Her finnes generell beskrivelse av direktivet og forskriften, artikler om nasjonalt og internasjonalt arbeid, veiledere og rapporter mm. Alle vannregioner i landet har eget område på Vannportalen.no hvor arbeidet i regionen presenteres. Her finnes bl.a. nyheter, sakspapirer og referater fra møter. Informasjon vedrørende vannregion Troms finnes på følgende hjemmeside: Vann-Nett Vann-nett er en kartbasert database ( innsynsløsning) med tilgjengelig detalinformasjon om de ulike vannforekomstene i hver vannregion. All bakgrunnsinformasjon om vannforekomstenes typifisering, karakterisering, klassifisering, miljømål, belastninger, overvåking, tiltak med mer legges i denne basen som er åpen for innsyn, Databasen er et sentralt hjelpemiddel i arbeidet med både forvaltningsplaner og tiltaksprogram og inneholder det datagrunnlag som ligger til grunn for de vurderinger som er gjort. Vannmiljø Denne databasen er under utvikling og vil bli en base hvor alle rådata 57

58 fra overvåking og lignende vil bli liggende. Tidligere innsamlede data både fra statlige- og andre overvåkingsprogrammer vil tilgjengeliggjøres via denne databaseløsningen. Databasen skal etter planen knyttes til Vann-Nett på en måte som gjør navigering mellom dem oversiktlig og brukervennlig. Fylkesmannens hjemmeside Alle fylkesmenn har egne nettsider. Informasjon om arbeidet med helhetlig vannforvaltning finnes også her. Høringsdokumenter og lignende blir også lenket til fra disse sidene. 58

59 20. Offentlig høring En viktig målsetning for vannforvaltningen er medvirkning for å nå miljømålsetningen for de ulike vannforekomster. En forutsetning for medvirkning er bla at organisasjoner, interessegrupper og enkeltpersoner som har interesse for eller er direkte berørt forhold som berører vannforvaltningen høres og får anledning til å komme med innspill i planprosessen. Alle må derfor kunne uttale seg til de planene og programmene som er utarbeidet gjennom høringsprosesser og kunngjøringer. Formelle høringsprosesser skal i henhold til vannforvaltningsforskriften skjer i tre perioder som følger: Planprogram for forvaltningsplan: Høringsperiode: 6 mnd Beskrivelse av vesentlige interesser og utfordringer (Vesentlige spørsmål): Høringsperiode: 6 mnd Forslag til forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram: Høringsperiode: 6 mnd I vannregion Troms har vannregionmyndigheten har i samarbeid med vannområdeutvalget utarbeidet planprogram for vanndirektivarbeidet i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Planprogrammet ble sendt på høring med høringsfrist I tillegge er det utarbeidet et dokument som redegjør for vesentlige utfordringer i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen. Dette dokumentet har vært på høring i 6 mnd fra

60 21. Myndigheter i vannregionen I henhold til vannforvaltningsforskriften er fylkesmannen vannregionmyndighet. Som vannregionmyndighet har fylkesmannen ansvaret for å opprette et vannregionutvalg i sin vannregion. Vannregionutvalget ledes av fylkesmannen. I vannregion Troms er det med henvisning til dette opprettet et vannregionutvalg med følgende sammensetning: - Alle kommunene i Troms - Fylkesmannen i Troms - Troms fylkeskommune - Fiskeridirektoratet Region Troms - Mattilsynet Region Troms og Finnmark - NVE Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Sametinget - Reindriftsforvaltningen - NGU, sektormyndighet grunnvann Organisasjoner som inngår vannregionutvalget og navn på representanter som er innmeldt fra disse fragår av vedlegg 3. Det er også etablert en referansegruppe for prosessen, jfr. vedlegg 5. For å gjennomføre arbeidet med vannforvaltningsforskriften i vannområder Bardu- /Målselvvassdraget Malangen, som ble valgt som vannområde for første planfase, ble det etablert et eget vannområdeutvalg som et underutvalg av vannregionutvalget. Vannområdeutvalget har til forskjell fra vannregionutvalget bestått av representanter kun fra de berørte kommuner samt regionale sektormyndigheter som følger: - Bardu kommune - Målselv kommune - Lenvik kommune - Sørreisa kommune - Fylkesmannen i Troms - Troms fylkeskommune - NVE, Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Fiskridirektoratet region Troms - Mattilsynet region Troms og Finnmark - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Reindriftsforvaltningen - NGU (sektormyndighet grunnvann) Navneliste på representanter framgår av vedlegg 4. 60

61 For å ivareta medvirkning i prosessen er det også etablert en egen referansegruppe for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen med deltakere fra bl.a. grunneierlag og andre interesseforeninger, jfr. vedlegg 6. 61

62 22. Vedlegg 1. Kart og liste over beskytta områder 2. Overvåkingsprogram for Vannregionutvalget 4. Vannområdeutvalget 5. Referansegruppe vannregion Troms 6. Referansegruppe vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen 7. Oppvekst- og beiteområder, gytefelt og fiskeområder for saltvannsfisk i Malangen (kartdata fra Målselv og Balsfjord kommune) 8. Litteraturliste 9. Ord og uttrykk 62

63 Vedlegg 1. Kart og liste over beskytta områder innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen: Verna områder, forslag til N-park, administrativt freda områder, beskytta mhp drikkevann, prioriterte bekkekløfter (DN-prosjekt) 63

64 Verna vassdrag, nasjonale laksefjorder og anadrome strekninger i vassdrag: Områder vernet etter naturvernloven 64

65 Bestemmelser for hvert enkelt område finnes under lovdata, under lokale forskrifter for den enkelte kommune: Navn Vernetype Vannforekomst nr. Vassdragnavn, kommune Målselvutløpet naturreservat R Målselv, Målselv Astujeaggi naturreservat L, R Leinavatn, Bardu Nordbyvatn naturreservat L Nordbyvatn, Balsfjord Øvre Dividal nasjonalpark R, R Divielva, Målselv/ Floan naturreservat R BarduelvaBardu Floan naturreservat R Barduelva, Bardu Stormyra (Rossvoll) naturreservat R, R Målselv, Måslelv Gravrok naturreservat R Tamokelva, Balsfjord Langmyra naturreservat R, R Målselv, Målselv Ringmyra naturreservat R Målselv, Målselv Spilderøya naturreservat C Malangen_Rossfjorden, Lenvik Forøya naturreservat C Malangen_Rossfjorden, Lenvik Vassdrag vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan for vassdrag Vernplan for Vannforekomst Vassdragsnavn vassdrag vernetype nr./vassdragsnr Sørdalselva VP IV Varig verna vassdrag R/196.AZ Barduelva ovenfor Altevatnet VP III Varig verna vassdrag R/196.AZ Målselva VP I Varig verna vassdrag R/196.Z Rossfjordvassdraget VP I Varig verna vassdrag R/196.2Z Administrativt fredede områder KOMM NAVN AREA m2 Bardu Blåbergskogen skogreservat Målselv Øvre Divifoss vernet omrıde

66 Foreslått ny nasjonalpark i Bardu KOMMUNE NAVN AREA km2 VERNETTYPE Ny nasjonalpark i Foreslått Bardu Bardu 571 Naturvernområde Drikkevannsanlegg innenfor vannområdet. Bestemmelsene for drikkevann er gitt i Drikkevannsforskriften. Anleggsnavn Type beskyttelse Vannforekomst nr. Finnsnes Drikkevann R Malangen Camping Drikkevann R Straumen Drikkevann R Hagen Camping Drikkevann R Sørdalen Drikkevann R Nedre Bardu Drikkevann G Rundhaug Drikkevann R Bardufoss Drikkevann L Møllerhaugen Drikkevann R Øvre Bardu Drikkevann R Bliksvær Drikkevann R Øverbygd Drikkevann R Malangen Brygge Drikkevann R Setermoen Drikkevann L Sørreisa Drikkevann L 66

67 Vedlegg 2. Overvåkingsprogram for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen VANNREGION TROMS Plan for problemkartlegging - tiltaksorientert overvåking i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen 1. Innledning Det er tre hovedaktiviteter som påvirker/kan påvirke vannkjemi og økologi negativt i Bardu- Målselvvassdraget og i mindre vassdrag med avrenning til Malangen/Nordfjorden: Vassdragsreguleringer. Barduvassdraget og store deler av Målselvvassdraget er karakterisert som sterkt modifisert vannforekomst pga. vassdragsreguleringer, noe som blant annet medfører store variasjoner i vannføring, samt forandringer i temperatur. Mht. hydromorfologi er vassdraget betydelig endret etter kraftutbygging med endret bunnstruktur. Miljømålet for vassdraget skal i henhold til vannforskriften være godt økologisk potensiale. Deler av Målselva med tilløpselver er påvirket av elveforbygninger, samt at vassdragreguleringer i Divielv og Barduelva gir betydelige ringvirkninger også i Målselva. Landbruksvirksomhet. Det er betydelig langs Barduelva og Målselva, samt deler av tilløpselvene til Bardu-Målselvvassdraget og i elver/bekker som drenerer direkte til Malangen/Nordfjorden. Arealavrenning av næringssalter (fosfor og nitrogen) fra dyrka mark, samt kloakk fra husstander som ikke er tilknyttet det kommunale ledningsnettet ser ikke ut til å påvirke næringsstatusen i Bardu-Målselvvassdraget vesentlig. Etableringer av renseanlegg ved store boligsentra har siden slutten av 1990-tallet redusert kloakkutslippet til vassdraget betydelig, noe som har en gitt kraftig forbedret vannkvalitet (dokumentert gjennom overvåking foretatt av NIVA fram til 1999). Vannanalyser viser generelt lave næringssaltverdier, men nedenfor større sentra som Setermoen (Barduelva) og Holt/Øverbygd, Olsborg (Målselva) viser målinger høye verdier av tarmbakterier. Landbruk, spredte kloakkavløp og overløp på eksisterende kloakkledningsnett antas å være en hovedkilde. Miljømålet er minimum god økologisk. Flere mindre elve- og bekkesystemer med tilhørende innsjøer som har avrenning til Malangen/Nordfjorden, har stor landbruksaktivitet og spredte kloakkavløp med påviste og mulige eutrofieringseffekter i resipientene. Disse er i all hovedsak Sandsvassdraget, Skutvikvatn og Nordfjordvassdraget i Balsfjord kommune og Rossfjordvassdraget i Lenvik kommune. Det er også noe avløp og avrenning fra landbruk direkte til Malangen/Nordfjorden. Marint er det spesielt knyttet usikkerhet om dette kan påvirke miljøsituasjonen i indre del av Malangen (Nordfjordbotn og Stålvikbotn. Prioriterte farlige stoffer. Avrenningen av prioriterte farlige stoffer til overflatevann eller grunnvann i Bardu-Målselvvassdraget fra nedlagte fyllinger og forurenset grunn 67

68 finnes det per dato liten eller ingen informasjon om omfanget av. Kartlegging av dette vil bli en prioritert del av overvåkingen som foreslås. 2. Ferskvannsforekomster Vannkvalitets overflatevann Miljøgifter Avrenning fra forsvarets øvelsesaktivitet i nedslagsfeltene til vassdraget. Avrenning av Cu og Pb fra militære øvingsområder er undersøkt og dokumentert av NIVA. Forsvaret har et pågående overvåkingsprogram som vil bli fulgt opp. Sigevann fra nedlagte kommunale deponi. Det behov for overvåking ved totalt 8 lokaliteter; ved Rossfjordvatn (3 stk.). Målselvvassdraget: Holt (1 stk.), Øverbygd (1 stk), Fjærsethegga (1 stk.). Barduvassdraget: Storbekkvatnet i Sørskogen (1 stk), Sæterelva (1 stk.). Nedstrøms disse bør det etableres prøvetakingsstasjoner for overvåking av prioriterte stoffer. Prioriterte stoffer som evt. tidligere er målt og dokumentert til ikke å være problematiske, utelates. I områder med avrenning til bekk/elv anbefales utsett av SPMD (for organiske lipofile miljøgifter; PAH, PCB, pesticider etc.) og DGT (for metaller unntatt Hg og As) i resipienten like nedstrøms utløp for sigevann fra fyllinga for registrering av ulike miljøgifter over tid (integrert prøvetaking). Ved deponi med avrenning direkte til innsjø/vatn anbefales prøvetaking av sediment så nært avrenningspunkt fra deponiet som mulig. Gamle krigsdeponi, deponi anlagt av forsvaret og Bardufoss flyplass. Det behov for overvåking ved anslagsvis 8 lokaliteter i område rundt Andselv og Sætermoen. Målselvvassdraget: ved Andsvatn (2 stk.), i området Heggelia-Andselv: Vilje (1-2 stk.), Fagerlidal (1 stk), Bardufoss flyplass (avrenning avisningsvæsker) (2 stk.), ukjent deponi ved Fossmoen (1 stk.). Barduvassdraget ved Sætermoen: Sæterelva (2 stk), utløp Sæterelva (1 stk.), Lortvatnet (1 stk), Langvatnet ved Hundtorp. I nærmeste resipient nedstrøms disse bør det etableres prøvetakingsstasjoner for overvåking av prioriterte stoffer. Prioriterte stoffer som evt. tidligere er målt og dokumentert til ikke å være problematiske, utelates. I områder med avrenning til bekk/elv anbefales utsett av SPMD er i resipienten like nedstrøms eventuelle utløp for sigevann fra deponiene og avisingsvæsker fra flyplass. Eutrofiering, hygiene (avløp, landbruk). Vassdrag som ved finkarakteriseringen ble plassert i kategorien possible at risk på grunn av mulig eutrofiering som følge av landbruksvirksomhet og/eller utslipp av avløp fra spredt bebyggelse vil bli undersøkt med hensyn på vannkjemiske og biologiske parametere. Lokalitetene undersøkes mhp: farge, turbiditet, ph, TOC, tot P, tot N, nitrat/nitritt, ammonium, KOF(Mn, sanitærbakteriologiske forhold (termostabile koliforme, koliforme, kimtall 20 ºC og 37 ºC), begroing (elver/bekker) og fisk (elver/bekker). I Innsjølokaliteter registreres også siktedyp, temperatur- og oksygenprofil. Prøvetaking gjennomføres minimum 4 ganger i løpet av 68

69 vå/sommer/høst. I tillegg vil det gjennomføres en problemkartlegging, dvs en visuell vurdering om vannforekomstene synes i god økologisk, nærmest et kvalifisert faglig skjønn. Tre vannforekomster foreslås undersøkt som beskrevet ovenfor. Stasjonene er vist i Vedlegg. Dette er vannforekomster med store brukerinteresser og der påvrikninger av næringssalter antas å være størst.. Lokalitetene som foreslås undersøket er Sandsvassdraget (Vedlegg Figur 1), Skutvikvassdraget (Vedlegg Figur 2). Nordfjordvassdraget (Vedlegg Figur 3). Totalt 11 bekke/elvestasjoner og 3 innsjøstasjoner/lokaliteter undersøkes. Innsjøstasjonene overvåkes også ved oksygenmålinger og næringsstoffanalyser på isen på ettervinteren i mars/april. Hydromorfologi Det må tas stilling til om Divielva og Barduelva har dårligere enn godt økologisk potensiale som følge av kraftutbyggingene. Begge disse elvene samt Målselva har endret vannføring og temperaturregime gjennom året som følge av vannkraftutbyggingene ved Devdis og Altevatn. 3. Kystområder Eutrofiering Indre del av Malangen/Nordfjorden består av to terskelbasseng, Stålvikbotn og Nordfjordbotn som begge har redusert vannutskiftning av bunnvannet. Avløp og avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse kan påvirke miljøsituasjonen i disse områdene. Det foreslås derfor at det gjennomføres en prøvetaking av sediment (innhold av organisk materiale, TOC) og oksygenprofil (2 perioder). 69

70 4. Kostnader Det gis her et overslag over kostnader for de ulike analysene som anbefales gjennomført, kostnader for feltarbeid og rapportering. Analyseprisene i tabellene er for en stasjon, og må betraktes som minimumsestimat. (Prisene er dessuten basert på gjeldende priser i 2007). Tabell 1. Analyser vannkvalitetsparametere, eutrofiering. Element Pris Farge 100,- turb TOC 100,- 210, tot P 150,- tot N 170,- ammonium 120,- nitrat nitritt 120,- 120,- KOFMn 140,- Sedimentanalyser marint 2000 Totalt 1500,- (eks. mva) Bakteriologi (Termostabile koliforme, koliforme, kimtall 20 ºC og 37 ºC) Begroing Klorofyll A 550,- (eks. mva) 2000,- (eks. mva) Tabell 2. Analyser metaller og organiske miljøgifter, deponi; SPMD og DGT. Element Pris Boks for SPMD (leie) 250,- Boks for SPMD (leie) 250,- SPMD (strips) 750,- DGT (strips) 750,- Analyse SPMD 5 000,- Analyse DGT 1 500,- Blank-prøver (2 stk) 8 000,- (referanseanalyse luft) Totalt ,- (eks. mva) - Totale analysekostnader (grovt anslag) for 14 stasjoner, 4 perioder (vannkjemi), 1 periode begroing, sediment (se tekst ovenfor): ,- (eks mva). - Totale analysekostnader (grovt anslag) for 16 deponi/fyllinger (se tekst ovenfor): ,- (eks mva). - Feltinnsamling (el-fiske, begroing, utsett SPMD/DGT, vannprøvetaking, sediment); 11 dagsverk (2 pers,10t/dag), kost, natt, kjøregodtgjørelse: ,- (eks.mva.) - Adm., rapportering: ,- (eks.mva.) 70

71 5. Stasjonsplassering Sandsvassdraget Figur 1. Forslag til plassering av prøvetakingsstasjoner i Sandsvassdraget. 71

72 Skutvikvassdraget Figur 2. Forslag til plassering av prøvetakingsstasjoner i Skutvikvassdraget. 72

73 Nordfjordvassdraget Figur 3. Forslag til plassering av prøvetakingsstasjoner i Nordfjordvassdraget. 73

74 Nordfjorden Figur 4. Forslag til plassering av prøvetakingsstasjoner i Nordfjorden. 74

75 Rossfjordvatn Figur 5. Forslag til plassering av prøvetakingsstasjoner i Rossfjordvatn. 75

76 Vedlegg 3. Vannregionutvalget for vannregion Troms (etablert på bakgrunn av tilbakemeldinger etter oppstartkonferansen og oppsummeringsnotatet etter denne) Organisasjon Navn e-postadresse Adresse Kvæfjord kommune Birger Bjørnstad Bygdeveien 26, 9475 BORKENES Harstad kommune Ibestad kommune Skånland kommune Gratangen kommune Lavangen kommune Salangen komune Dyrøy kommune Leder av plan og naturutvalget Bardu kommune Målselv kommune Lenvik kommune Sørreisa kommune Tranøy kommune Torsken kommune Berg kommune Balsfjord kommune Tromsø kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Nordreisa kommune Skjervøy kommune Kvænangen kommune Jan Egil Johansen 9162 SØRSTRAUMEN 76

77 Troms fylkeskommune Fylkesmannen i Troms Ass. Fylkesmann bpe@fmtr.no Postboks 6105, 9291 TROMSØ (Leder av vannregionutvalget) Bård Pedersen NVE Region Nord Gunnar Kritiansen gek@nve.no Mattilsynet for Troms og Finnmark Tor Larsen tor.larsen@mattilsynet.no Felles postmottak, Postboks 383, 2381 BRUMMUNDDAL Kystverket Troms og Finnmark Charles Hansen charles.hansen@kystverket.no Kystverket, Serviceboks 2, 6025 ÅLESUND Norges Geologiske Atle Dagestad atle.dagestad@ngu.no Leiv Eirikssons vei 39, 7491 TRONDEIM Undersøkelser (NGU) Kvænangen kommune, leder av teknisk utvalg Jan Egil Johansen 9162 SØRSTRAUMEN Statens vegvesen Region Nord Egil Revhaug egil.revhaug@vegvesen.no Dreyfushammarn 31/33, 8002 BODØ Fiskeridirektoratet Region Troms Steinar Larsen steinar.larsen@fiskeridir.no Fiskeridirektoratet Region Troms, PB 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: postmottak@fiskeridir.no Forsvarsbygg post@forsvarsbygg.no Sametinget Har etter eget ønske sagt at de heller vil sitte i referansegruppen Reindriftsforvaltningen i Troms Reindriftsforvaltningen i Vest- Finnmark moen@reindrift.no 77

78 Vedlegg. 4 Medlemmer av vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Organisasjon Navn e-postadresse Adresse Målselv kommune Arild Endal arild.endal@malselv.kommune.no Målselv kommune Kjell Arne Anfeldtmo kjell.anfeltmo@malselv.kommune.no Målselv kommune Ellen Espenes ellen.espnes@malselv.kommune.no Bardu kommune Per Åke Heimdal per.heimdal@bardu.kommune.no Lenvik kommune Asle Bogen asle.bogen@lenvik.kommune.no Balsfjord kommune Siri Skaalvik siri.skaalvik@balsfjord.kommune.no Sørreisa kommune Kai Holstad kai.holstad@sorreisa.kommune.no Troms fylkeskommune Asbjørg Fyhn asbjorg.fyhn@tromsfylke.no NVE Region Nord Gunnar Kristiansen gek@nve.no Mattilsynet for Troms og Finnmark Tor Larsen tor.larsen@mattilsynet.no Felles postmottak, Postboks 383, 2381 BRUMMUNDDAL Mattilsynet DK Midt Troms Hege Wiggen hege.wiggen@mattilsynet.no Felles postmottak, Postboks 383, 2381 BRUMMUNDDAL Kystverket Troms og Finnmark Charles Hansen charles.hansen@kystverket.no Kystverket, Serviceboks 2, 6025 ÅLESUND Norges Geologiske Undersøkelser Atle Dagestad atle.dagestad@ngu.no Leiv Eirikssons vei 39, 7491 TRONDEIM (NGU) Fiskeridirektoratet Region Troms Steinar Larsen steinar.larsen@fiskeridir.no Fiskeridirektoratet Region Troms, PB 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: postmottak@fiskeridir.no Statens vegvesen Region Nord Gunn Schultz gunn.schultz@vegvesen.no Dreyfushammarn 31/33, 8002 BODØ Forsvarsbygg post@forsvarsbygg.no Forsvarsbygg Futura Eli Smette Eli.Smette@forsvarsbygg.no Miljø - Grunn- og vannforurensning Reindriftsforvaltningen i Troms moen@reindrift.no 78

79 Vedlegg 5. Referansegruppe for vannregion Troms Referansegruppe for vannregion Troms (etablert på bakgrunn av tilbakemeldinger på invitasjon i brev av ) Organisasjon Navn e-postadresse Adresse Nordnorsk Havbrukslag Marit Bærøe Marit.Baroe@fhl.no Pb 845, 8001 BODØ FHL Akvaplan-niva Geir Dahl Hansen Geir@akvaplan.niva.no Naturvernforbundet i Troms Julie Orvik Kollstrom jok023@mailbox.uit.no Vannbevegelsen Trude Malthe Thomassen watermov@online.no Buerstranda 6, 3234 Sandefjord Troms idrettskrets Frank Hermansen frank.hermansen@nif.idrett.no Troms fiskarfylking Arvid Ahlquist arvid@fiskarlaget.no NOF, avdeling Troms Ingve Birkeland ingve@nordborg.vgs.no Troms JFF Bjørn Morten Baardvik troms@njff.org 9470 GRATANGEN 79

80 Vedlegg 6 Referansegruppe for vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Referansegruppe for vannområdeutvalget Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Navn Organisasjon e-postadresse Adresse Annet Ivar Foshaug Samarbeidsutvalget for ifoshaug@online.no Bjørnsmovn, grunneierlagene i Bardu (SGB) BARDU Espen Gundersen Bardu JFF sisselk.noraforr@tele2.no Thomas Halvorsen Barduelvas venner leder@barduelvasvenner.com Nordhusveien 9360 Bardu Odd Helge Utby Samarbeidsutvalget for Odd-H-Ut@online.no 9336 Rundhaug Målselvvassdraget Odd Helge Utby Øvre Målselv elveeierlag 9336 Rundhaug Leder Nils Ole Foshaug Fossenes elveierlag maalselva@maalselva.no 9321 Moen Leder Geir Maristad Øverbygd Jeger- og Postboks Kontaktperson Arild Asp Fiskerforening 9335 Øverbygd Leder Terje Solstad Målselv Jeger- og Fiskerforening terje.solstad@gmail.com 9321 Moen Hjemmeside Helge Backe Bardu Grunneierlag Tor Langnes Nedre Bardu Utmarksalg Furuveien 23, 9360 Bardu Roald Brygfjeld Østerdalen Utmarkslag Østerdalsveien, 9360 Bardu Trond-Jarle Lunde Nedre Målselv elveierlag tjl@rfly.no Thorleif Brandskogsand Midtre Målselv grunneierlag t.brand@online.no Jobb: Nordbohus Bardu

81 Vedlegg 7. Oppvekst, gytefelt og fiskeområder i Malangen Oppvekst- og beiteområder, gytefelt og fiskeområder for saltvannsfisk i Malangen (data fra Målselv og Balsfjord kommune) Kilde: Fiskeridirektoratet region Troms 81