Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene

Transkript

1 Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene Utarbeidet av vannregionmyndigheten i Troms i samarbeid med berørte kommuner og sektormyndigheter 1

2 Forord Dette dokumentet er et forslag til tiltaksprogram for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Det danner grunnlaget for tiltaksdelen i forvaltningsplanen for vannområdet som utarbeides. Forvaltningsplanen skal vedtas av fylkeskommunen før den endelig godkjennes av Regjeringen. Et kort sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i forvaltningsplanen, mens hele tiltaksdokumentet har status som vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten og bygger på informasjon framskaffet i møter i vannområdeutvalget og møter vannregionmyndigheten har hatt med enkeltkommuner og sektormyndigheter samt informasjon vannregionmyndigheten har framskaffet i planprosessen. I utgangspunktet skulle forslag til tiltak med tilhørende kostnader i dette tiltaksprogrammet framkomme som et resultat av tiltaksanalyser kommuner og berørte sektormyndigheter skulle levere i planprosessen. Det har imidlertid vært svært mangelfulle tilbakemeldinger mht tiltaksanalyser fra både kommuner og sektormyndigheter. Vurderingene er derfor i stor grad gjort av vannregionmyndigheten. Vannregionmyndigheten har i den grad det har vært mulig, innenfor de stramme tidsrammer vannforvaltningsforskriften setter, prøvd å ha en dialog med både berørte kommuner og sektormyndigheter under utarbeidelsen av tiltaksprogrammet. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal i henhold til vannforvaltningsforskriften sendes på høring i perioden til Etter høringsperioden vil dokumentet bli bearbeidet i forhold til innkomne høringsuttalelser før det oversendes fylkeskommunen for vedtak. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Regjeringen innen utgangen av 2009 og planen er gjeldende fra Tromsø Svein Ludvigsen Fylkesmann i Troms 2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ORGANISERING AV ARBEIDET VANNDIREKTIVET OG AVGRENSING AV ARBEIDET ULIKE MYNDIGHETERS MYNDIGHET OG ANSVAR I FORHOLD TIL VANNFORVALTNINGEN BELASTNINGER PÅ VANNOMRÅDET BARDU-/MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg Avrenning fra Bardufoss flyplass Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Påvirkning fra landbruksaktivitet Fjerning av kantvegetasjon Påvirkning fra veganlegg PÅVIRKNINGER - BELASTNINGER PÅ KYSTVANN I VANNOMRÅDET PÅVIRKNINGER BELASTNINGER PÅ GRUNNVANN KLIMAENDRINGER MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTENE GENERELT OM AKTUELLE TILTAK FOR ULIK PÅVIRKNING AV VANNMILJØET VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDET SOM IKKE HAR GOD ELLER MEGET GOD TILSTAND

4 12. AKTUELLE TILTAK I VANNFOREKOMSTER MED TILSTAND DÅRLIGERE ENN GOD I VANNOMRÅDET BARDU-/MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN AKTUELLE TILTAK I VANNFOREKOMSTER SOM I DAG HAR GOD ELLER BEDRE ØKOLOGISK OG KJEMISK TILSTAND LISTE OVER BESKYTTA OMRÅDER INNENFOR VANNOMRÅDET

5 1. Innledning Dette tiltaksprogrammet representerer en samordnte tiltaksplan for vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen som er valgt vannområde for første planfase i vannregion Troms. Programmet er utarbeidet i samarbeid med kommunene innen vannområdet og berørte sektormyndigheter og er basert på karakterisering og overvåkingsarbeidet gjennomført i perioden ( ). Hensikten med tiltaksprogrammet er å beskrive hvordan miljømålene som er fastsatt for vannforekomstene kan nås innen utgangen av 2015, eller ved et senere tidspunkt hvis det er satt utsatt frist for enkelte vannforekomster. I første planperioden ( ) vil forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram være et sentralt dokument for å nå miljømålene for alle vannforekomster i vannområdet. Tiltakene er basert på karakteriseringen av vannforekomstene i 2006/2007, samt i stor grad en ekspertvurdert klassifiseringen i mangel av et brukbart klassifiseringssystem. Miljømålene for de ulike typer vannforekomster er som følger: Overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) å ha minst god økologisk og kjemisk innen 2015 Grunnvann å ha minst god kjemisk og kvantitativ innen 2015 Sterkt modifisert vannforekomst å ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk innen 2015 Tiltaksprogrammet oppsummerer tiltakene vurderte av sektormyndighetene og vannregionmyndigheten som er nødvendig for beskytte vannforekomstene mot forringelse samt å forbedre og gjenopprette vannkvaliteten slik at vannforekomstene kan oppnå miljømålene innen I henhold til vannforvaltningsforskriften skal det regionale tiltaksprogrammet rulleres hvert 6. år. 2. Organisering av arbeidet EUs vanndirektiv ble implementert i norsk rett gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (kgl. res )- Vannforvaltningsforskriften. Vanndirektivet skal bidra til en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vannmiljø i Norge og resten av Europa. I henhold til vannforvaltningsforskriften er fylkesmannen vannregionmyndighet og som vannregionmyndighet har fylkesmannen ansvaret for å opprette et vannregionutvalg i sin vannregion. Vannregionutvalget ledes av fylkesmannen. Vannforvaltningsforskriften har delt Norge inn i 9 vannregioner som det fragår av figuren under. 5

6 Vannregioninndelingen i Norge Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for vannforekomstene i vannregionen samt utarbeidet tiltaksprogram for vannforekomstene i regionen. opprettet på bakgrunn av innspill på oppstartkonferansen i Tromsø 8. februar 2007 et vannregionutvalg (jfr. vedlegg 3 i forvaltningsplanen) for vannregion 8 (Troms) med følgende sammensetning: - Alle kommunene i Troms - i Troms - Troms fylkeskommune - Fiskeridirektoratet Region Troms - Mattilsynet Region Troms og Finnmark - NVE Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Sametinget - Reindriftsforvaltningen - NGU, sektormyndighet grunnvann For å gjennomføre arbeidet med vannforvaltningsforskriften i dette vannområde ble det etablert et eget vannområdeutvalg som et underutvalg av vannregionutvalget. Vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen har bestått av representanter fra de berørte kommuner samt berørte regionale sektormyndigheter (jfr. vedlegg 4 i forvaltningsplanen). 6

7 En viktig målsetning for vannforvaltningen er å involvere organisasjoner og enkeltpersoner som berøres av vannrelaterte spørsmål i forvaltningsprosessen. Alle skal kunne uttale seg til de planene og programmene som er utarbeidet gjennom høringsprosesser og kunngjøringer. Formelle høringsprosesser skal i henhold til vannforvaltningsforskriften skje i tre perioder som følger: Planprogram for forvaltningsplan : Høringsperiode: 6 mnd Beskrivelse av vesentlige interesser og utfordringer (Vesentlige spørsmål) i valgt vannområde for første planfase: Høringsperiode: 6 mnd Forslag til forvaltningsplan for valgt vannområde første planfase: Høringsperiode: 6 mnd For å ivareta medvirkning i prosessen er det også etablert en egen referansegruppe med deltakere fra bl.a. grunneierlag og andre interesseforeninger (jfr. vedlegg 6 i forvaltningsplanen). Vannregionmyndigheten har i samarbeid med vannområdeutvalget utarbeidet planprogram for vanndirektivarbeidet i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Planprogrammet ble sendt på høring med høringsfrist I tillegg er det utarbeidet et dokument som redegjør for vesentlige utfordringer i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen. Dette dokumentet har vært på høring i 6 mnd fra Vanndirektivet og avgrensing av arbeidet er vannregionmyndighet og har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet med vannforvaltningsforskriften. Hver vannregion er delt inn i ulike vannområder som omfatter overflatevann (vassdrag, fjorder og kystvann) og grunnvannforekomster. De ulike vannområdene har en avgrensing som følger nedbørsfeltet til et eller flere vassdrag med tilhørende kystfelt. De enkelte vannområder er videre delt inn i ulike vannforekomster som kan være en elv / del av en elv, et vann, en fjord, et kystavsnitt m.v. Vanndirektivet setter bla. krav om at alle vannforekomster skal karakteriseres og klassifiseres og betydningen av menneskeskapt påvirkning skal vurderes. Tiltak skal iverksettes for å oppnå minst god kjemisk og god økologisk i alle overflatevannforekomstene innen Der målsetningen om minst god økologisk og kjemisk allerede er nådd, skal miljøkvaliteten ikke forringes. I kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal tiltak iverksettes for å oppnå godt økologisk potensiale og god kjemisk. Etter høring med medlemmene i vannregionutvalget ble Troms delt inn i 6 vannområder. Vannområdet i sør (blå område) tilhører i henhold til vannforvaltningsforskriften vannregion 7, Nordland. 7

8 Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms. Vannområdet som har blå skravur ligger under vannregion 7 Nordland. I henhold til vanndirektivet skal det utarbeides og vedtas en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som omfatter alle vannområder i vannregionen innen Vanndirektivet ble innført i EU i 2000, mens Norge først implementerte vanndirektivet gjennom vannforvaltningsforskriften i desember På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase ( ). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Valget av vannområde for første planfase ble gjort i samråd med vannregionutvalget. I løpet av perioden ( ) er vannforekomstene i dette vannområdet karakterisert og klassifisert ut fra eksisterende dokumentasjon og kunnskap. På bakgrunn av denne klassifiseringen er forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram for dette vannområdet utarbeidet. Forvaltningsplanen har fokus på de vannforekomster som ikke er klassifisert til god eller meget god status. Det er selvsagt også en målsetning å hindre forringelse av vannforekomster som er klassifisert til god eller meget god. 8

9 Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget- Malangen omfatter både grunnvann, vassdrag og tilhørende kystområde. Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen er inndelt i 237 ulike vannforekomster med følgende fordeling på de ulike typer: Type vannforekomst Antall Kystvannforekomster 7 Innsjøvannforekomster 60 Elvevannforekomster 151 Grunnvannforekomster 21 Totalt 239 I disse vannforekomstene er mulige påvirkninger analysert og vurdert ut fra kjennskap til områdene og foreliggende dokumentasjon. 4. Ulike myndigheters myndighet og ansvar i forhold til vannforvaltningen Direktoratet for naturforvaltning Myndighet etter bla. naturvernlov, friluftslov, laks- og innlandsfiskelov Myndighet i vassdragskonsesjoner mht tiltak i forhold til anadrome laksefisk Ansvar for basisovervåking i vannforekomstene Ansvar for kartlegging og tiltak knyttet til fremmede arter som belaster vannmiljøet Statens Forurensingstilsyn Myndighet etter forurensningslov mht bl.a. industrivirksomhet (tillatelser, tilsyn og pålegg) Ansvar for å kartlegge og øke kunnskapsgrunnlaget for begrensning av skader fra prioriterte stoffer Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer Oppfølging av forurenset grunn og sedimenter ( pålegg om opprydding) 9

10 Norges Vassdrags og Energidirektorat Myndighet etter vannressurslov, vassdragsreguleringslov m.m. (tillatelser, tilsyn, pålegg). Ivareta miljøhensyn gjennom konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Ansvar for å sette vilkår for at nødvendige miljøhensyn tas ved utarbeidelse av nye konsesjoner etter vannressurs og vassdragslovgivningen Gi pålegg om bedring av miljøen ved eldre vassdragstiltak gjennom vassdragslovgivningen som gir anledning til dette i særlige tilfeller der det er sterke miljøhensyn. Dette gjelder både vassdrag med og uten konsesjon. Bruke vassdragslovgivningen aktivt for å sørge for at vassdragsreguleringer i så liten grad som mulig fører til økt forurensning i vannforekomster Restriktiv bruk av konsesjonsfritak etter vannressursloven Kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av vassdrags- og energianlegg skjer i henhold til krav i vassdrags- og energilovgivningen (blant annet miljøtilsyn). Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan- og bygningsloven, for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier Bidra med fagekspertise og data for å utvikle vassdragsmodeller der det vurderes som nødvendig Overvåke landets vannressurser (hydrologisk overvåkning, temperatur og sedimenter). Vassdragslovgivningen gir hjemmel for å overvåke den generelle utviklingen i vassdrag i forhold til eksisterende miljøverdier. Lage tiltaksplaner og bidra økonomisk for å iverksette erosjonssikring i vassdrag for å redusere tilførsler av forurensende stoffer Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter Statens vegvesen Ansvar for å kartlegge riks- og fylkesveganleggenes betydning for vannlevende organismer og å gjøre nødvendige tiltak for å redusere veganleggenes negative konsekvenser for vannlevende organismer Ansvar for å drifte og vedlikeholde riks- og fylkesvegene på en måte som ikke skader vannmiljøet Mattilsynet Myndighet drikkevannsforskriften (godkjenning, tilsyn, pålegg) Ansvar for å iversette tiltak for å begrense smittefare samt hindre innførsel og spredning av fremmede arter Ansvar for å bekjempe fremmede arter som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet Kystverket Myndighet etter havne- og farvannsloven Myndighet forurensningsloven (akutt forurensning) Ansvar for å følge opp havner mv og se til at bla havneanlegg gjør tiltak for å nå miljømålene Ansvar for regelverk som reduserer faren for skadevirkninger fra ballastvann Fiskeridirektoratet Myndighet etter akvakulturloven (tillatelser, tilsyn, pålegg) 10

11 Myndighet etter havressursloven som trer i kraft fra Reindriftsforvaltningen Myndighet etter reindriftsloven Myndighet etter forurensningsloven (tillatelse, tilsyn, pålegg) - større kommunale avløpsrenseanlegg, industri, avfallsdeponi, flyplasser, skyte- og øvingsfelt m.v. Myndighet etter bla. laks- og innlandsfiskeloven, friluftslov og vannressurslov Myndighet etter jordbrukslov og skogbrukslov Myndighet etter vassdragsreguleringsloven (i forhold til innlandsfisk) Ansvar for å følge opp (tilsyn, pålegg) utslipptillatelser på avløpssektoren større kommunale avløpsanlegg, industriavløp, avfallsdeponier (også nedlagte), forurenset grunn m.m. Ansvar for å følge opp vilkår i vannkraftkonsesjoner i forhold til innlandsfisk Ansvar for å følge opp kantvegetasjon i forhold til vassdragsinngrep jfr. vannressursloven Ansvar for tildeling av RMP-midler (Regionalt Miljøprogram i landbruket) Fylkeskommunen Myndighet etter plan og bygningsloven Myndighet etter vannforvaltningsforskriften skal fatte vedtak om godkjernning av forvaltningsplanen Kommunene Myndighet etter plan- og bygningsloven Myndighet etter forurensningsloven - mindre avløpsrenseanlegg, separate avløpsanlegg, avfallshåndtering/forsøpling m.m, Myndighet etter jord og skogbrukslov Ansvar for å kreve separate avløp, industriavløp tilknyttet kommunale renseanlegg Ansvarlig for å drift og oppfølging av kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og avløpsnett) Ansvar for å regulere påslipp av industrielt avløpsvann for å redusere utslipp av prioriterte stoffer Ansvar for å føre tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte stoffer Ansvar for å følge opp forskrift om miljøplaner i landbruket, kontroll, tilsyn og veiledning Ansvar for kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp. Ansvar for å bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak mot forurensing av vassdrag 11

12 5. Belastninger på vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen 5.1 Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer Barduelva og deler av Målselva er i stor grad påvirket av vannkraftutbygging. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. Den store vannstandsreguleringen av innsjøene Devdis og Altevatn påvirker næringsproduksjonen og gyteforhold. Øvre del av Divielva har fått sterkt redusert vannføring gjennom året mens nedre deler har fått øket vannføring vinterstid. Barduelva har fått vesentlig redusert sommervannføring og sterkt reduserte flommer mens vintervannføringen er økt i stor grad. Ved effektregulering endres vannføringen mye gjennom døgnet i forhold til det naturlige. Dammen på Bardufoss demmer opp vassdraget nesten opp til Setermoen. Gjennom de senere årenes økte kobling mellom norsk kraftproduksjon og det internasjonale kraftmarkedet kan dette ha ført til endret kjøring av kraftverkene sammenlignet med tidligere. Kraftverkene kjøres mer sommertid gjennom døgnregulering slik at vannføringen i større grad påvirkes gjennom døgnet sommerstid samtidig som magasinene fylles opp senere utover sommeren og høsten. Det er utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Det pågår en nå en prosess med revisjon av konsesjonsvilkårene for regulering av Altevatn mm, med kraftverkene Straumsmo og Innset kraftverk. Revisjonen omfatter ikke Bardufoss kraftverk, da det iflge NVE ikke er fremmet krav om dette fra lokalt hold. Gjennom denne prosessen vil det trolig innhentes mer kunnskap om vannkraftutbyggingens virkninger på vassdragmiljøene. De viktigste utfordringene er trolig knyttet til de endrete vannføringene i Barduelva. I denne sammenheng må det også nevnes at det foreligger mange planer for utbygging av småkraftverk innenfor vannområdet. Ingen av disse er foreløpig realisert, og er defor ikke tatt med i vurderingen i arbeidet med denne forvaltningsplanen. 5.2 Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg Det er anlagt erosjonssikringsanlegg langs flere av elvene i vannområdet, særlig Målselva og Kirkeselva. Langs Målselva ligger de fleste anleggene i området mellom Rundhaug og Øverbygd og langs Kirkeselva. Det er også anlagt flomsikringsanlegg ved utløpet av Målselva, i området mellom Øverbygd og Holt og i Divielva ved utløpet av Skakterelva. Ved utløpet av Skakterelva, på Alapmoen og ved Elvevoll i Kirkeselva er anleggene mer uformet som kanaliseringer. Mindre strekninger med forbygginger finnes i Rostaelva, Takelva, Sørelva, Mårelva. Hensikten med anleggene er i all hovedsak å sikre jordbruksmark mot erosjon. Sett utfra anleggenes store utstrekning, spesielt langs Målselva forringer de trolig vassdragmiljøet i mindre grad. Elva er bred og stilleflytende. De fleste anleggene er eldre enn 20 år og har fått vegetasjonsdekning. Den viktigste virkningen på vassdragsprosessene er at erosjon og sedimentasjon hindres, og at elveprofilet låses slik at meanderdannelse hindres. Enkelte steder kan sikringanleggene bidra til at jordbruksarealer og veier ligger nært vassdraget uten særlig kantsone til å fange opp avrenning av næringssalter og forurensning. 12

13 Kantsonen er også en viktig biotop for planter og dyr og en vesentlig del av vassdragsmiljøets primærproduksjon. Der kantsonen er mangelfull kan det være en utfordring å skape en tilstrekkelig bred kantsone som kan ivareta vassdragsmiljøet. På kanaliserte strekninger kan vassdragsmiljøet være forringet i stor grad. Her kan det ligge utfordringer, men også muligheter for miljøforbedrende tiltak. Ved sikringsanlegg generelt kan disse enkelte steder ha stengt av sidebekker, flomløp eller elveforgreininger slik at de ikke lenger er en del av vassdraget eller vassdragsprosessene. Her ligger det utfordringer, men også gode muligheter for miljøforbedrende tiltak. Gamle sikringsanlegg som ikke sikrer jordbruksmark, veier eller bebyggelse blir ikke prioritert vedlikeholdt. De kan også bli vurdert fjernet hvis slike tiltak kan forbedre vassdragsmiljøet. 5.3 Avrenning fra Bardufoss flyplass Bardufoss flyplass ligger omkranset av både Barduelva, Andselva og Målselva og disse elvene vil således være mottakere for avrenning fra aktiviteter på flyplassen. Det er særlig avrenning fra avisningsaktiviteten som kan være en forurensningsfare. Slik avrenning vil særlig kunne skje til Andselva, Barduelva og grunnvann i området. Det er gjennomført kartlegging av bruken av ulike avisningsmidler og en har relativ god oversikt over dette, men det er pr i dag gjort lite kartlegging av virking i resipienten. Dette bør kartlegges nærmere. I tillegg kan det nevnes at det i den nasjonale databasen over forurenset grunn ligger flere lokaliteter innenfor området Bardufoss flyplass. Se nærmere omtale av dette under punktet avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser. 5.4 Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser I nasjonal database over forurenset finnes oversikt over både eksisterende og gamle nedlagte kommunale avfallsplasser, andre nedlagte deponier, kjente krigsetterlatenskaper og annen forurenset grunn. I utgangspunktet er det gjort en vurdering og gradering av disse lokalitetene ut fra kjennskap til hva som er deponert her. Totalt er det 23 slike lokaliteter innen vannområdet. Gjennom overvåking gjennomført i 2008 er det forsøkt å få en bedre dokumentasjon på om disse lokalitetene innebærer noen forurensningspåvirkning på vannmiljø. Alle resultatene fra denne overvåkingen foreligger ikke pr. dato, men mottatte analyseresultater fra de lokaliteter som er analysert tyder ikke på at det er utlekking av metall/metallforbindelser fra disse lokaliteter som gir grunnlag for å klassifisere vannforekomster dårligere enn god. Overvåkingen og dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid begrenset. Lokalitetene bør derfor følges opp gjennom ytterligere overvåking. 13

14 5.5 Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) Avrenningen fra Forsvarets skyte- og øvingsaktivitet har vært overvåket over mange år ( ) av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). NIVA har på oppdrag fra Forsvarsbygg laget en statusrapport om metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser, jfr. Niva rapport LNR Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 15års overvåking. Det har vært utført målinger både i biologisk materiale og i frie vannmasser. Fra 2006 ble overvåkningsprogrammet utvidet bl.a. på bakgrunn av økt fokus på hvitt fosfor. Med bakgrunn i bla fokus på hvitt fosfor og målte nivåer av hvitt fosfor på utsatte steder i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt ble overvåkingsprogrammet utvidet fra og med Hensikten med programmet har vært å få en oversikt over avrenning av metallforurensning, sprengstoff og hvitt fosfor fra Forsvarets aktive skyte- og øvingsfelt. har i tillegg pålagt stedvise undersøkelser rettet mot forekomst og mulige effekter fra hvitt fosfor i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt. Resultatene fra undersøkelsene i 2006 og 2007 er gjengitt i Sweco Grøner rapport og rapport Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt, Overvåking av vannforurensing, Program Grunnforurensning I undersøkelsene fra 2006 og 2007 er måleresultatene vurdert opp mot sklasser gitt i SFTs klassifiseringssystem for ferskvann fra Akvaplan niva har gjennomført undersøkelse av hvitt fosfor i fisk fra øvings- og skytefeltene Setermoen, Blåtind og Mauken. Undersøkelsene har omfattet fisk fra 5 vann og 2 elver som alle ligger i eller i nær tilknytning til nedslagsområder for granater med hvitt fosfor. Det er funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn i Mauken skytefelt og fra Liveltskartelva i Setermoen skytefelt. Det er ikke påvist hvitt fosfor i muskulatur i noen av de prøvetatte lokalitetene. Asplan Viak har gjennomført undersøkelser av sediment i utvalgte elver og vann i Blåtind, Setermoen og Mauken skytefelt. Prøvepunktene ble valgt ut for å representere områder som kunne være påvirket av aktiviteten i feltene mht bruk av hvitt fosfor. Det er både tatt prøver av sediment i vann og elver inne i selve øvingsfeltene, og av sediment i elver nedstrøms og utenfor selve øvingsfeltene Det ble ikke funnet tegn til hvitt fosfor i noen prøver fra sedimenter i elver og vann i tilknytning til disse skytefeltene. Flere metall og metallforbindelser inngår i listen over prioriterte farlige stoffer (A-listen) og prioriterte stoffer (B-listen). Sink og kobber står pr. i dag ikke på noen av listene, mens bly pr. i dag står på B-listen. Bly og blyforbindelse er imidlertid til vurdering for flytting til A-listen farlige stoffer. Resultatene fra de senere års overvåking kan kort oppsummeres som følger: Setermoen skytefelt Resultatene fra overvåkingen som er gjennomført viser generelt god i vannforekomstene i feltet som ligger innenfor vannområdet Bardu-Målselvvassdraget Malangen. Det er ikke behov for spesielle tiltak for å redusere utlekkingen fra skytefeltet. 14

15 Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Bardufoss sentralskytebane Overvåkingen som er gjennomført i feltet har påvist forurensinger av både bly og kobber på to prøvepunkter inne på baneområdet. De målte konsentrasjonen inne i felt tilsvarer høye sklasser, men punktene har ingen ikke direkte avrenning til vannforekomster i feltet. Utlekkingen til vannforekomster i feltet vil imidlertid være betydelig mindre enn de målte konsentrasjoner i feltet skulle tilsi. Selv om utlekkingen er mindre enn måleresultatene viser bør overvåkingen i feltet fortsette. Det er tidligere konkludert med at en leirduebane i feltet er hovedkilden til blyforurensningene fra feltet. Et prøvepunk i Andselva som er brukt som referansepunkt for undersøkelsen ligger oppstrøms avrenningen fra feltet. Også dette prøvepunktet er påvirket av forurensning og bør derfor følges opp selv om det ikke er påvirket av feltet. Det at referanseprøvepunktet i Andselva er påvirket av metallforurensning bør kartlegges nærmere. Dette kan ha sammenheng med det er en lokalitet med forurenset grunn i utløpet av Andsvatn. Mauken skytefelt Overvåkingen av vannforekomstene i feltet viser at en generelt er god. De sentrale områdene av feltet bør imidlertid overvåkes videre fordi konsentrasjonene av metaller er høyere her enn andre deler av feltet. Tilløpsbekker til Bergvatn bør derfor overvåkes videre, og likeledes bør aktivitetene i feltene kartlegges bedre. Det vurderes ikke å være behov for særlige tiltak i feltet, men overvåkingen må fortsette for å framskaffe bedre dokumentasjon på. Drikkevannskilden i en bekk som drenerer fra feltet bør også følges opp, og eventuelle tiltak må vurderes ut fra resultatene fra videre overvåking. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Det er imidlertid funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn. Dette forhold må følges opp med ytterligere overvåking og dokumentasjon. Likeledes er det grunn til å følge opp prøvepunktet i Melkelva ved RV857 som viser økt utlekking i forhold til Blåtind skytefelt Overvåkingen av vannforekomstene i feltet viser at en generelt er god relatert til SFT s sklasser for metallforurensning. Likevel kan det virke som om det er noe høy utlekking i prøvepunktet i Skardelva som er en sideelv til Mårelva. Det er imidlertid viktig å presisere at denne prøven er tatt i en relativt stor elv og at betydningen for resipienten derfor er neglisjerbar. Prøver fra Mårelva øvre del viser målbare verdier for kobber for to av prøvetakingsrundene, mens det i Mårelva nedre del kun er målbare verdier for kobber i en av målerundene. Dette skyldes trolig fortynning. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. 15

16 5.6 Påvirkning fra landbruksaktivitet Forurensningsavrenning fra jord- og skogbruksaktivitet innenfor vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget - Malangen anses generelt å være liten og medfører at mesteparten av vannområdet i vanndirektivsammenheng har god. Innenfor vannområdet er det ca. 62 km 2 dyrket mark, med overveiende grasproduksjon. Faren for forurensning fra landbruket er redusert i de senere år gjennom de tekniske miljøtiltak som er gjennomført i landbruket (tetting av gjødselslagre, kapasitetsøkning gjødselslagre, silohåndtering m.v.) Arronderingen av eiendommer langs elver og vann er dessuten mange steder slik at faren for forurensning er liten. Generelt må en kunne si at vannforurensningspåvirkningen fra landbruket er liten i vannområdet. I enkelte områder av hovedvassdrag og i enkelte sideelver og småelver i vannområdet innebærer imidlertid avrenning fra jordbruksaktivitet at en må settes til moderat og dermed er behov for tiltak. Dette gjelder følgende områder: Vannforekomst Påvirkning Tilstand Undersøkelser dokumentasjon 2008 Bjelma (innløpselv Finnfjordvatn) ( R) Jordbruk, separat avløp Kjemi: Moderat Biologi: ikke avklart Klart forhøyde verdier på næringssalter Rossfjordvatn Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk Kjemi: moderat Biologi: ikke avklart Fisk: god Storelva til Litlvatn ( R) Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk Kjemi: moderat Biologi:Ikke avklart Fisk: god Elv til Nordfjorden fra Litlevatn og Nordfjordvatn Jordbruk, separat avløp Kjemi: Moderat Biologi: Moderat Forhøyde næringssalter, mye algebegroing ( R) Fisk: god Litlevatn ( L) Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk Kjemi: Moderat Biologi: Moderat Fisk: god 16

17 Elv til Malangen via Sandsvatn ( R) Jordbruk, spredt avløp Kjemi: moderat Biologi: moderat Fisk: god Forhøyde næringssalter, stedvis mye begroing Sandsvatn ( L) Jordbruk, spredt avløp Kjemi: Moderat Biologi: Moderat Forhøyde næringssalter. Forhøyd klorofyll A Svært lite av skogsdriften i området er direkte knyttet til vassdragene. Selv om det foreligger liten dokumentasjon på påvirkning forventes påvirkningen fra skogbruket å være såpass beskjeden at det ikke vil ha noen direkte innvirkning på vannkvaliteten. Forhold knyttet til kantsonen langs vassdrag omtales særskilt i forvaltningsplanen. Vi har pr. dato ingen detaljert over avrenningssituasjonen fra landbruksaktiviteten i vannområdet eller en på hvert enkelt bruk i vannområdet. Gjennom gjennomført overvåkingsprogram i 2008 er det framskaffet mer presis dokumentasjon på en i disse vannforekomstene. 5.7 Fjerning av kantvegetasjon Kantsonevegetasjon er en viktig oppsamler av næringsstoffer og vil således virke som et effektivt filter mht avrenning fra dyrket mark. Vi har liten oversikt over omfanget av vannforekomster uten kantvegetasjon i vannområdet, men vet at dette forekommer noen steder. Vi har pr. i dag ikke oversikt over omfanget av dette, men vurderer likevel ikke dette for så omfattende problemet at det anses som et vesentlig spørsmål i denne sammenheng. Graden av manglende kantvegetasjon langs vassdrag i vannområdet bør imidlertid kartlegges nærmere. 5.8 Påvirkning fra veganlegg Vegvesenet har gjennomført en kartlegging av alle riks- og fylkesveganlegg i form av bruer, stikkrenner og lignende i vannområdet. Alle inngrep er fotografert og kartfestet. Det er imidlertid ikke gjort noen vurdering av fiskesakkyndig om hvilken virkning disse kan ha på vannforekomsten. Det er heller ikke framlagt noen tiltaksanalyse fra vegvesenet om hvilke tiltak som er nødvendige og kostnader ved disse. I vanndirektivsammenheng vurderes foreløpig noen av anleggene å være vandringshinder for fisk og således redusere gyte- og oppvekstområder for fisk og således være mulig risikoområder med behov for tiltak. Vi har lite dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting, men siden vegsalting har såpass lite omfang i vannområdet vurderes dette å innebære ingen risiko for vannforekomstene i området. Gjennom overvåking gjennomført i 2008 er det forsøkt å få dokumentasjon på ev. påvirkning fra vegsalting på vannforekomsten Andsvatn som er hoveddrikkevannskilden for Målselv kommune. Rapport og analyseresultater fra denne overvåkingen foreligger ikke pr. dato, men signaler så langt tyder på at det ikke har vært mulig å påvise at vegsaltingen gir noen målbar påvirkning på Andsvatnet. 5.9 Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp 17

18 Alle områder med kommunale kloakkanlegg i vannområdet har kloakkrenseanlegg som er underlagt driftsassistanse. Gjennom driftsassistansen kontrolleres renseeffekten på anleggene. Dokumentert renseeffekt gjennom driftsassistansen indikerer at en i resipienten er god. Dokumentasjon av dette gjennom overvåking i resipienten er i liten grad gjort de senere år. Tidligere undersøkelser i vassdragene i nærheten av utslipp fra kommunale renseanlegg indikerer imidlertid klar påvirkning av kloakk gjennom at det måles forhøyde nivåer av bakterier (termostabilse koliforme bakterier) i vannmassene. Dette kan imidlertid ha sammenheng med lekkasjer og overløp i ledningsnettet som skal føre avløpsvann til renseanlegget. Dokumentasjon på slike forhold foreligger imidlertid ikke og bør kartlegges nærmere. Overvåking som framskaffer bedre dokumentasjon på i hvilken grad kommunale kloakkrenseanlegg påvirker resipienten bør derfor gjennomføres Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse Det foreligger ingen total oversikt over en på private kloakkanlegg i vannområdet. Alle nyere utslipp i området skal i følge kommunene ha avløpsanlegg som tilfredsstiller moderne avløpskrav. Det vil imidlertid fortsatt være noen gamle og utilfredsstillende avløpsanlegg i området, men det antas at disse er i fåtall og således eventuelt bare har mindre lokale effekter. Forurensning/belastning fra spredte avløp anses ikke å være noe stort problem i vannområdet. Det vises for øvrig til beskrivelse under jordbruksavrenning Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre fiskeparasitter og fiskesykdommer representerer en alvorlig økologisk og økonomisk risiko for alle lakseførende vassdrag i vannområdet, men særlig for Målselvvassdraget. I elver som drenerer til Norskehavet er lakseparasitten dødelig for laksen, mens laksestammen i Østersjøen har motstandskraft mot parasitten. Store Rostavann er kilde til både Målselva og til Råstuätno/Lainioälv. Lainioelven er igjen en sideelv til Torneleven. Det er registrert gyrodactylus salaris både i Lainioälven og Torneelven. For å minimalisere spredningsrisikoen bør samarbeidet mellom Norge og Sverige/Finland på dette området effektiviseres. Man bør samarbeide for å gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Likeledes er det viktig med informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere om spredningsfaren, og viktigheten av å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede områder. Rømt oppdrettslaks er også en påvirkningsfaktor som skal vurderes i denne sammenheng. Innenfor vannområdet er det registrert 5 vassdrag som har oppgang av anadrom laksefisk (Målselva, Rossfjorvassdraget, Lakselva i Aursfjorden, Sandselva og Mårelva). Av disse er det bare i Målselva at det har vært drevet med overvåking av innslaget av rømt oppdrettsfisk. Overvåkingen har så langt vist at andelen rømt oppdrettslaks i Målselva er ca %. Tilstanden i Målselva med hensyn på innslag av rømt oppdrettsfisk vurderes ut fra dette som god. 18

19 6. Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Det er ingen større industriell aktivitet i området. Det er dessuten liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer med laks og andre anadrome fisk begrenses av at Malangen er nasjonal laksefjord. I hvilken grad vassdragsreguleringene i Bardu-/Målselvvassdraget påvirker det biologiske mangfoldet i fjordsystemet (islegging, økt freskvannstilførsel vinterstid) foreligger det liten dokumentasjon på. I karakteriseringsarbeidet er ikke fjordområdene vurdert som påvirket eller mulig påvirket av denne grunn. Det bør likevel gjennomføres en kartlegging for om mulig å avklare dette. 7. Påvirkninger belastninger på grunnvann Det finnes lite registreringer og dokumentasjon av en i grunnvannsressursene, men etter en gjennomgang av områdene, aktiviteter i influensområdene og mulige påvirkninger ellers vurderes generelt grunnvannsforekomstene i vannområdet som lite påvirket. Grunnvannsressurser i tilknytnings til tettsteder og grunnforurensningslokaliteter vurderes imidlertid å være mulig risiko. 8. Klimaendringer EU-kommisjonen har gitt anbefaling om at en i første generasjon forvaltningsplaner omtaler hvilke effekter de sannsynliggjorte klimaendringene kan gi for vannforvaltningen i de ulike vannregionene. Ambisjonen for en slik omtale er ikke spesielt høy, og klimaendring er heller ikke et vedtatt tema i vanndirektivet så langt. 9. Miljømål for vannforekomstene Målsetningen i EU s vanndirektiv er generelt at det skal oppnås minst god økologisk status og god kjemisk status i alle vannforekomster innen Definisjonen på hva som er god økologisk- og god kjemisk status avhenger av geografisk område og type vannforekomst. Alle vannforekomster av alle kategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Hensikten er å kunne fastsette forventet natur for et begrenset antall vanntyper og dermed å forenkle arbeidet med å fastsette natur i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål. 19

20 Det skal etableres et klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike sklasser for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom god og moderat. Dette avgjør hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. Grenseverdiene vil variere mellom ulike vanntyper, avhengig av naturen. Som eksempel vil grensen for God med hensyn til algemengde være høyere i naturlig næringsrike innsjøer enn i næringsfattige sjøer. En av de store utfordringer i denne sammenheng er at klassifiseringen skal være basert på dokumentert. For de fleste av våre vannforekomster er datagrunnlaget og dokumentasjonen på mangelfull, dvs. at det kreves nærmere overvåkning og prøvetaking for å kunne fastslå hvilke måleverdier som gjelder ved natur. En annen utfordring er at veiledningsmaterialet til klassifiseringen ikke er ferdig utviklet ennå. Vannregionmyndigheten antar imidlertid at de fleste vannforekomster i området allerede har god økologisk status, men det foreligger ikke god nok faglig dokumentasjon på dette. Det forutsettes derfor at kunnskapsgrunnlaget om naturen økes gjennom framtidige forsknings- og overvåkningsprogrammer tilknyttet direktivet. I tillegg til standard miljømålene i direktivet, må det også tas hensyn til miljømål fastsatt i annen lovgivning. Dette gjelder for eksempel målsettinger for vernete vassdrag, beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag/laksefjorder m.v. Økologisk Siden miljømålet er knyttet til økologisk vil de viktigste kvalitetselementene i klassifiseringssystemet være biologiske parametere. Eksempler på dette er en for fisk, bunndyr, planteplankton, vannplanter, begroingsalger. De mer tradisjonelle parameterne som konsentrasjon av næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp etc. vil være støtteparametere i systemet. Klassifiseringssystemet er imidlertid under utvikling, og det er derfor ikke mulig å definere miljømålet for alle vanntyper på nåværende tidspunkt. I de aller fleste tilfellene baserer svurderingene i det klassifiseringsarbeidet som foreløpig er gjort seg på et eldre klassifiseringssystem som ble utarbeidet av SFT på -90 tallet. Dette har blitt benyttet i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Klassifiseringssystemet og de ulike grenseverdiene vil bli gjort tilgjengelig som nettbaserte løsninger og finnes på Vannportalen.no og Vann-Nett. Kjemisk Kravet om god kjemisk relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. Når det gjelder kjemisk skal også kravene i forurensingsforskriftens kapittel 17 oppfylles. For å oppnå god kjemisk i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i 20

21 sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planfaser. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori Generelt om aktuelle tiltak for ulik påvirkning av vannmiljøet I tabellen nedenfor er det en generell opplisting av tiltak som kan iverksettes for å redusere påvirkning, belastninger på vannforekomstene i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Påvirkning/belastning Vannkraftutbygging Erosjonssikring- /flomsikringsanlegg Forsvarets skyte- og øvingsfelt Forurenset grunn/ gamle deponier Jordbruksforurensning Avrenning fra flyplasser Kommunale avløp Aktuelle tiltak - Biotopforbedrende tiltak (eks. terskler, boner, strømsettere m.v.) - Endret vannslipping (minstevannføring, endret kjøring av kraftverkene) - Endret manøvrering - Biotopforbedring (eks. terskler, boner, strømsettere) - - Fangdammer - Bygging av renseanlegg - Endret bruk av feltene - Oppgraving - Avskjærende grøfter - Rensing av sigevann - Sikre god lagring av gjødsel og silo - Gjødselplanlegging - Endring av gjødsling/gjødselsrutiner - Etablering av vegetasjonskantsoner - Etablering av fangdammer - Egne avisningsplasser ev. med oppsamling av avisningsveske - Rensing av sigevann - Endre rutiner - Oppfølging drift av eksisterende avløpsanlegg i form 21

22 Separate avløp Bruer, kulverter m.v. vandringshinder fisk Biologisk påvirkning (fremmede arter) av driftsassistanse - Bygging av kommunale avløpsrenseanlegg i mer tettbygde områder - Oppfølging og oppgradering av separate avløpsrenseanlegg - Kreve tilknytning til kommunale anlegg - Bygge større fellesanlegg der forholdene ligger til rette for det - Nye anlegg - Ombygging - Reparasjon - utbedring - Informasjon for å hindre spredning - Tiltak mht fjerning av fremmede arter 11. Vannforekomster i vannområdet som ikke har god eller meget god Tiltaksprogrammet fokuserer på de vannforekomstene som gjennom karateriseringen og klassifiseringer ikke oppnår god eller meget god og som sådan står i fare for å ikke oppnå miljømålene i første planperioden ( ). Hovedvassdragene og tilhørende fjord systemer er prioritert med hensyn til mulige tiltak. Framtidig påvirkning som kan påvirke vannforekomstene og hva som må til for å beskytte vannforekomster mot forringelse er også vurdert. De forslag til tiltak som finnes i dette tiltaksprogrammet er et resultat av samarbeid mellom vannregionmyndigheten, kommunene og berørte sektormyndigheter. Den endelige prioriteringen vil bli gjort av Vannregionutvalget og skal vedtas av Fylkestinget i Nedenfor finnes en opplisting av de vannforekomster i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen som ut fra dagens kunnskap gjennom dokumentasjon og klassifisering ikke oppnår god eller meget god. De vannforekomstene som er markert SMVF og grå skravur er de vannforekostene som er vurdert til status sterkt modifiserte vannforekomster på grunn av større tekniske inngrep som vannkraftutbygging, kanalisering m.v. Innsjøvannforekomster Vannforekomst nr Navn Risikoklasse Tilstand Kommune L Øvre Sætervatn Mulig risiko Moderat Bardu L Sandsvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Skutvikvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Litlvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Bergvatn Mulig risiko Moderat Balsfjord L Reinvatn Mulig risiko Moderat Målselv L Melkelvvatnan Mulig risiko Moderat Målselv L Nedre Sætervatn Mulig risiko Moderat Bardu L Andsvatn Mulig risiko Moderat Bardu, Målselv 22

23 L Altevatn Risiko Dårlig Bardu L Dødesvatn Risiko Dårlig Målselv L Veslvatn Risiko Dårlig Bardu L Irggasjavri Risiko Dårlig Målselv L Roggejavrit Risiko Dårlig Bardu L Moarsejavri Risiko Dårlig Målslev S M V F Kystvannforekomster Vannforekomst nr Navn Risikoklasse Tilstand Kommune C Rossfjordvatn Mulig risiko Moderat Lenvik 23

24 Elvevannforekomster Vannforekomst Navn Risikoklasse Tilstand Kommune nr R Elv til Nordfjorden Mulig risiko Moderat Tromsø, Balsfjord R Bekk ved Buktamoen Mulig risiko Moderat Målselv R Målselv Alapmoen - Mulig risiko Moderat Målselv Jutulstad R Bjelma Mulig risiko Moderat Målselv, Sørreisa, Lenvik R Melkelv, elv fra Bergsvatn og Reinvatn Mulig risiko Moderat Målselv, Balsfjord R Bekk fra Fisktjønna Mulig risiko Moderat Målselv, Sørreisa R Skutvikelva Mulig risiko Moderat Balsfjord R Sandselva Mulig risiko Moderat Balsfjord R Divielva ovenfor Mulig risiko Moderat Målselv Anjajohka R Skoelva Mulig risiko Moderat Bardu R Elv fra Langsvingvatn Mulig risiko Moderat Bardu R Sæterelva Mulig risiko Moderat Bardu R Nedre Målselv Mulig risiko Moderat Målselv R Målselvutløpet Mulig risiko Moderat Målselv R Tverrelva Mulig risiko Moderat Bardu R Andselva Mulig risiko Moderat Målselv R Fjellfrøselv ved Skjold Mulig risiko Moderat Målselv, Balsfjord R Bekk gjennom Skjold Mulig risiko Moderat Målselv R Målselv ved Grøtte- Mulig risiko Moderat Målselv Lundnes R Målselvfossen Mulig risiko Moderat Målselv R Målselv ved Holt- Mulig risiko Moderat Målselv Jutulstad R Suttesgáldejohka Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Strømslitverrelva Risiko Dårlig Bardu R Midtre Barduelv Risiko Dårlig Bardu R Barduelv nedenfor Risiko Dårlig Bardu, demning R Alappelva Risiko Moderat Målselv Målselv S M V F 24

25 Vannforekomst nr Navn Risikoklasse Tilstand Kommune R Salvasskardelv Risiko Dårlig Bardu R Nedre Barduelv Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Østerdalselva (Øver Risiko Dårlig Bardu Barduelv) R Elv til Irggasjavri Risiko Dårlig Målselv R Utløp Irggasjavri Risiko Dårlig Bardu, Målselv R Kirkeselva Lium - Risiko Dårlig Målselv Molund R Målselv ved Rundhaug Risiko Moderat Målselv R Devdesjåkka Risiko Dårlig Målselv R Divielv fra utløp Risiko Dårlig Målselv Skakterelv til Frihetsli R Divielva øvre Risiko Dårlig Målselv R Multojohka Risiko Dårlig Målselv Tiltak Grunnvannsforekomster Vannforekomst Navn Risikoklasse Tilstand Kommune Tiltak nr G Skjold Risiko Udefinert Målselv, Balsfjord G Olsborg Risiko Udefinert Målselv G Lille Rostavatn Mulig risiko Udefinert Målselv G Øverbygd Mulig risiko Udefinert Målselv, Balsfjord G Målselv Alapmoen - Mulig risiko Udefinert Målselv Målselvfossen G Bardufoss Mulig risiko Udefinert Målselv, Bardu G Bardu Mulig risiko Udefinert Bardu G Setermoen Mulig risiko Udefinert Bardu G Bardu-Sørdalen Mulig risiko Udefinert Bardu G Rossvoll - Karlstad Mulig risiko Udefinert Målselv G Teigen Mulig risiko Udefinert Målselv Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Overvåking Tabellene i neste kapittel angir hvilken påvirkning som er årsak til klassifiseringen. Likeledes er mulige tiltak for å bedre en angitt. 25

26 12. Aktuelle tiltak i vannforekomster med dårligere enn god i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen I tabellene under er det opplistet aktuelle/foreslåtte tiltak i de vannforekoster i vannområdet som på bakgrunn av karakterisering og gjennomført kartlegging er klassifisert til å ha moderat eller dårligere. Tabellene er basert på data om inngrep, påvirkning, svurdering og tiltaksvurdering som er lagt inn i databaseløsningen Vann-Nett. Denne databaseløsningen er ment å være et sentralt hjelpemiddel i arbeidet med vannforvaltningsforskriften, og således et sentralt hjelpemiddel og grunnlag for arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen. Det har imidlertid vært en del innkjøringsproblemer i startfasen med databasen. Som det framgår av tabellene er det mange opplysninger som mangler. Det ligger derfor en stor utfordring i å få dataene i vann-nett mest mulig oppdatert. Det legges opp til å oppdatere vann-nett kontinuerlig, men det vil ta en god stund å få gode data på plass. Vann-nett er også tilgjengelig som internettbasert løsning ( slik at interesserte kan gå inn mer spesifikt for å finne opplysninger om vannforekomster de er interessert i. I utgangspunktet skulle de foreslåtte tiltak i dette tiltaksprogrammet framkomme som et resultat av de tiltaksanalyser kommuner og berørte sektormyndigheter skulle levere i planprosessen. Likeledes skulle kostnader med de ulike tiltak framkomme av disse tiltaksanalyser. Vannregionmyndigheten har imidlertid fått svært mangelfulle tilbakemeldinger fra både kommuner og sektormyndigheter i så måte. Vurderingene er derfor i stor grad gjort av vannregionmyndigheten. Vannregionmyndigheten har i den grad det har vært mulig, innenfor de stramme tidsrammer vannforvaltningsforskriften setter, vært i dialog med både berørte kommuner og sektormyndigheter under utarbeidelsen av tiltaksprogrammet. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor har det ikke vært mulig å få satt inn kostnadstall for aktuelle tiltak i tabellene under. Det må også bemerkes at det ikke er satt inn mer spesifikke miljømål for de ulike vannforekomster i tabellene under. De generelle miljømålene i vannforvaltningsforskriften er derfor satt som miljømål for alle vannforekomstene i tabellene under. Når det gjelder vannforekomster som er berørt av Altevannsreguleringen (Irgasjavri, Altevann og Barduelv fra demning til Bardufossen) vil tiltak og gjennomføringen av måtte ses i sammenheng med det pågående revisjonsarbeid for denne reguleringen. Det er usikkert om nødvendige tiltak for å nå miljømålet om godt økologisk potensiale og god kjemisk i disse vannforekomstene vil kunne være gjennomført innen planperioden Det må derfor sannsynligvis søkes om utsatt frist for disse vannforekomster. 26

27 Vannområde: Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen SMVF- Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vassdragsnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnader L Altevatnet Risiko Dårlig Bardu Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp 16,2 m regulering uten manøvreringsreglement. Pålagt revisjon. Stor bestand av småvokst røye. Liten bestand av ørret L Dødesvatn Risiko Dårlig Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp 33 m regulering. Relativt tynn røyebestand av god kvalitet. Mulig stranderosjon og erosjon L Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Veslvatnet/ Innsetvatn i innløpselver. Risiko Dårlig Bardu Liten regulering men betydelig endret vanngjennomstrømning. Magasinet ble tømt et år, og røyebestanden er under oppbygging. Utsetting av stor, fiskespisende fisk. Teinefiske. Fyllingsbestemmelser jfr kommunens revisjonskrav. Miljøkartlegging av tilløpselver -sikre oppgang av fisk i Gamas og evt andre elver. Undersøke erosjon i reguleringssonen og tilløpselver. Undersøke i erosjonssoner. Garnbegrensning. Ingen tiltak før ny status undersøkt- Miljøkartlegging Statkraft AS, Troms Kraft AS/ NVE, OED Troms Kraft AS NVE, OED Statkraft NVE, OED Fisk:. Fyllingsgrad: Store. Kartlegging:. 27

28 Fortsettelse tabell: SMVF- Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vassdragsnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnader L Irggasjavri Risiko Dårlig Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp 30 km2 overført fra Divielv. Vanngjennomstrømmingen er tredoblet. Utløpet er snudd fra nord til sør. Overtallig bestand av røye og meget liten bestand av ørret L Roggejavrit Risiko Dårlig Bardu Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Mangedoblet vanngjennomstrømming. Tilførsler av sedimenter L Moarsejavri Risiko Dårlig Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp 46 km2 av nedbørfeltet er overført til Altevatn. Redusert vanngjennomstrømming Miljøkartlegging. Begrense garnfiske etter stor fisk Statkraft AS/ NVE, OED Miljøkartlegging Statkraft AS NVE, OED Miljøkartlegging Statkraft AS NVE, OED 28

29 SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnader R Andre vannføringsendringer R Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Suttesgáldejohka Strømslitverr elva Risiko Dårlig Bardu, Målselv Mangedoblet vannføring i øvre del til tredoblet vannføring ved utløp til Altevatn. Mulig tilslamming av gyteområder for ørret Risiko Dårlig Bardu Miljøkartlegging for å dokumentere en med tanke på mulige tiltak, som erosjonssikringer og Biotoptiltak. Forslag om bru for reindrifta og andre brukere. Tørrlagt elv ca 3 km. Miljøkartlegging for å vurdere mulig miljøgevinst med minstevannføringer. Eventuell minstevannføring vurderes mot minstevannføringer i andre deler av vassdraget. Statkraft AS NVE, OED Statkraft AS NVE, OED Kartlegging:. Tiltak: Store Middels 29

30 Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Fra samløp med Sørdalselv til Setermoen Forurenset grunn og sedimenter Midtre Barduelv Risiko Dårlig Bardu 9 lokaliteter med grunnforurensning. De fleste klassifisert som: Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Verkstedområdet ved Bardufoss lufthavn lok. klassifisert som påvirket Spredte avløp Enkeltanlegg har slamavskiller og infiltrasjon til jord. Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Vintervannføring minst femdoblet. Sommervannføring redusert til 20 %. Flomtopper er nesten borte. Periodevis sterkt algebegroing. Sterkt redusert bunnfauna. Kommunale avløp Mindre renseanlegg ved Solbu, Viken Senter, Øvre Bardu og Nedre Bardu. Beskyttede områder Floan naturreservat. Lav vannføring i hovedelva gir tørrlegginger av baksjøen og nedre del av Karlstadbekken. Overvåking/oppfølging av forurenset grunn og sediment lokaliteter Kontroll av private avløpsanlegg -Optimalisering av vannføring med minst mulig tørrlegging av areal, inkludert spyleflommer. - Miljøkartlegging for å fastsette minstevannføring, optimalisering av vannføringer mhp algebegroing, bunnfauna, fisk, vanndekt areal, vannhastigheter. -Biotoptiltak: Strømdannende konstruksjoner, redusering av variasjoner i vannhastigheter og terskelbygging. -Overvåking av utførte tiltak. -Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegget - eventuelt nytt kommunalt renseanlegg - Biotoptiltak: Terskel i utløpet mot Barduelva for å holde vannspeil. Forsvarsbygg Avinor, Bardu/ Bardu Statkraft, Troms Kraft/ Overvåking: Middels Store Store Middels Bardu Store

31 Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Sterkning fra demning Bardufoss kraftverk til samløp med Målselva Forurenset grunn og sedimenter Barduelv nedenfor demning Risiko Dårlig Målselv Oppstrøms er to av 11 punkter med grunnforurensning under 3 km oppstrøms. De fleste klassifisert som: Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Flyplass vel en km oppstrøms Spredte avløp Enkeltanlegg har slamavskiller og infiltrasjon til jord. Kommunale avløp Fossmoen renseanlegg med slamavskilling med Barduelva som resipient. Oppstrøms ligger Bardu renseanlegg med belastning på 5000 p.e. Slamavskilling og infiltrasjon. Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Anadrom strekning. Laks går i utløpstunnellen. Laks kan sperres inn i kulper under Bardufossen når det er lav vannføring og ikke overløp på demning. Overvåking/oppfylling av forurenset grunn og sediment lokaliteter Kontroll av private avløpsanlegg Kontroll/tilsyn Fossmoen renseanlegg Bygge sperre som hindre at laks går opp og blir innestengt i kulpene Forsvarsbygg Avinor/ Middels Målselv Bardu, Målselv/ Troms Kraft/ NVE, OED Middels-Store 31

32 Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Alappelva Risiko Moderat Målselv. Kanalisering 3-4 km kanalisering og flomvern, uten kantvegetasjon, med erosjon R Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp R Salvasskardelv Risiko Dårlig Bardu Kantsoneetablering. Biotoptiltak: etablering av svinger i kanalen Tørrlagt elv ca 1 km. Miljøkartlegging for å vurdere mulig miljøgevinst med minstevannføringer. Eventuell minstevannføring vurderes mot minstevannføring i andre deler av vassdraget Målselv/ Målselv Statkraft/ NVE, OED 1 mill. kr Strekning Altevatn samløp Sørdalselv Østerdalselva (Øver Barduelv) Risiko Dårlig Bardu Dumping/utfylling Brurester ligger i elva ovenfor Strømsør. Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Tørrlegging fra Altevatn til Strømsmoen. Nedenfor vannføringene variable pga kraftverkskjøring. Nedenfor er i tillegg vintervannføringer mangedoblet, sommervannføringer svært redusert. Fjerne brurester Statkraft eller kommunen/ NVE, OED - Overvåke gjennomførte tiltak. -Optimalisering av vannføring med minst mulig tørrlegging av areal, inkludert spyleflommer. - Miljøkartlegging for å fastsette minstevannføring, optimalisering av vannføringer mhp algebegroing, bunnfauna, fisk, vanndekt areal, Statkraft/ NVE, OED Middels Store 32

33 vannhastigheter. - Minstevannføringer nedstrøms Innsetvatn minst på nivå med middelvannføringen av restfeltet til Innsetvatn Utrede og dokumentere effektregulerings konsekvenser på erosjonsfare, biologi og jordbruk 33

34 Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Strekning Setermoen- Bardufossdammen Nedre Barduelv Risiko Dårlig Bardu, Målselv Spredte avløp Enkeltanlegg har slamavskiller og infiltrasjon til jord. Kontroll av private avløpsanlegg. Bardu, Målselv Forurenset grunn og sedimenter Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp 11 punkter med grunnforurensning. De fleste klassifisert som: Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Verkstedområdet ved Bardufoss lufthavn klassifisert som Påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak Sommervannføring redusert til 40 %, Vintervannføring oppimot firedoblet. Periodevis sterk algebegroing. Sterkt redusert bunndyrfauna. Kommunale avløp Bardu renseanlegg med belastning på 5000 p.e. Slamavskilling og infiltrasjon. Mindre renseanlegg ved Solbu, Viken Senter, Øvre Bardu og Nedre Bardu. -Overvåking/oppfølging av forurenset grunn og sediment lokaliteter Optimalisering av vannføring med minst mulig tørrlegging av areal. Biotoptiltak: Strømdannende konstruksjoner. Miljøkartlegging for å fastsette minstevannføring, optimalisering av vannføring mhp begroing, bunnfauna, fisk, vanndekt areal, vannhastighet. Utrede og dokumentere effektregulerings konsekvenser på erosjonsfare, biologi og jordbruk Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg: Kontroll av mulige skader på kloakkrør Forsvarsbygg Avinor, Bardu, Målselv/ Statkraft, Forsvars bygg Avinor, Bardu, Målselv/ Bardu, Målselv/ Middels Store Store Middels 34

35 Oppdemming av elv til innsjø/magasin Magasin opp til Moen, ca 5 km nedstrøms Setermoen Optimalisering av vannstand. Kartlegging og dokumentasjon av gyteområder i tørrlagt gyteareal (Miljøkartlegging) Troms Kraft/ NVE, OED Store Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Andre vannføringsendringer Elv til Irggasjavri Risiko Dårlig Målselv Vannføring ca tidoblet. Erosjon sproblemer ukjent. Potensiell g yteelv for ørret Kartlegge erosjoner med tanke på mulige tiltak for å oppnå godt økologisk potensial Statkraft/ NVE, OED Store Middels R Andre vannføringsendringer Utløp Irggasjavri Risiko Dårlig Bardu, Målselv Kunstig kanal danner nytt utløp. Vesentlig økt vannføring fra Irggasjavri R Kirkeselva Lium - Molund Risiko Dårlig Målselv Kanalisering Langs 4 km elv er det forbygginger og 500 m nytt elveløp. I meandrer har tetthet av fisk avtatt kraftig etter kanalisering. Tettheter av ungfisk i kanalen viste økning Kartlegge erosjoner med tanke på mulige tiltak for å oppnå godt økologisk potensial Undersøke forhold for fisk (Miljøkartlegging). -Minstevannføring i opprinnelig elveløp med redusert vannføring. Vurdere å tilbakeføre alt vann til opprinnelig elveløp. - Biotoptiltak Statkraft/ NVE, OED Målselv/ NVE, over tid. Langsgående inngrep Målselv/ NVE, Middels Middels 35

36 Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Strekning Alappelva - Skoglund Målselv ved Rundhaug Risiko Moderat Målselv Avfallsplasser (punkt) Færsethegga deponi. Liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk Kommunale avløp To renseanlegg med naturbasert rensing? Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Målselv/ Målselv Spredte avløp Infiltrasjon i de aller fleste hus i kommunen. Det kan være noen få gamle hus uten infiltrasjon Kanalisering Langsgående inngrep Til sammen 13 elv med erosjonssikringer. Bunnsenking av hovedløp? Mulig at noen sidebekker og flomløp har fått redusert mingrasjonsmuligheter for fisk. Naturtilpasning av forbygginger langs Målselva er mulig tiltak i NVE-Dokument 11/2003. Ikke oppstartet, rettet mot fisk, landskap og brukerinteresser R Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Devdesjohka Risiko Dårlig Målselv Tørrlegging øverst til noe restvannføring nederst Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Kontroll av enkeltanlegg før forslag om tiltak (Biotoptiltak). Målselv/ Målselv/ NVE, Ingen tiltak Troms Kraft/ NVE, OED 2-3 mill. kr. 36

37 Fortsettelse tabell: SMVF; Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Risikovurdering Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Divielv fra utløp Skakterelv til Frihetsli Risiko Dårlig Målselv Kanalisering Ca 2 km med forbygginger og kanalisering. Tørrlagt eller lite vann i flomløp R Irggasjavre-samløp Havgajohka Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp R Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Divielva øvre Risiko Dårlig Målselv Tørrlegging øverst til 70 % reduksjon i vannføring ved samløp med Havgajohka Tilbakeføring av vann i flomløp. Fjerne øvre deler av forbygginger Miljøkartlegging med tanke på mulige tiltak som konsentrasjon av vann i en dypål, terskler og vannpåslipp (Optimalisering av vannføring) Multojohka Risiko Dårlig Målselv Tørrlagt bekk Miljøkartlegging for å vurdere mulig miljøgevinst med minstevannføringer. Eventuell minstevannføring vurderes mot minstevannføring i andre deler av vassdraget Målselv/ NVE, Statkraft/ NVE, OED Statkraft/ NVE, OED 0,5 mill. kr. Middels Middels 37

38 Vannområde: Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Kystvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekmstnr/ Påvirkningstype C Navn Vanntype Rapporter Risiko klasse Vurdering av påvirkning Kommune Tiltak Ansvarlig/ Myndighet Rossfjord vatnet Ferskvanns- påvirket beskyttet fjord Ingen risiko Lenvik Kostnad Jordbruk (diffus) APN rapport Forurenset grunn og sedimenter Nedgradering av risiko klasse er pga resultatene i APN rapport Jordbruk kan gi diffus avrenning fra arealer og jordbruksanlegg 3 nedlagte kommunale deponi, alle med klassifisering Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Aspelund pedlerdepot skal være ryddet Overvåking av næringssalter og tilslamming Lenvik Lenvik, Forsvarsbygg/ Fylkesmanne n Kommunale avløp APN rapport Spredt avløp, kommunal avløp, saltvannspåvirket. Eutroft pga næringstilførsler med sjøvann. Påvirkning fra menneskelig aktivitet endrer sanns ikke en, Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Spredte avløp Hus med enkeltanlegg Kontroll av private avløpsanlegg APN-rapport = Akvaplan niva rapport Lenvik Lenvik 38

39 Vannområde: Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkning Risikoklasse Kommune Tiltak Ansvarlig/ Myndighet L Øvre Sætervatnet < 0.5 km2, kalkfattige, humøse Ingen risiko Bardu Mulige tiltak Annet, forurensning Mulig avrenning fra nedlagt deponi vest for øvre Sætervatn Nedgradering av risiko klasse pga resultater i AS rapport (side 48) Kartlegge deponi vest for Øvre Sætervatn (Gjennomført overvåking) L Sandsvatn, kalkrike, humøse Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Jordbruk (diffus) Klorofylla-verdier normale, tidvis forhøyet fosfor og organisk karbon L Etablering av kantsoner Skutvikvatn, kalkrike, humøse Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Jordbruk (punkt) Mulige kilder er gamle kloakkanlegg og avrenning fra jordbruksanlegg. Kontrollere anlegg. Utrede tiltak knyttet til jordbruksdrift Jordbruk (diffus) Ca 400 m strand mangler kantvegetasjon mot dyrkamark eller beitemark L Jordbruk (diffus) Etablering av kantsoner Litlvatnet, kalkrike, humøse Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak APN rapp Endrede driftsfomer med Etablering av reduksjon i utslipp har kantsoner bedret forholdene. Tilførsler med Storelva gir moderat Bardu/ Balsfjord Balsfjord Balsfjord Balsfjord Kostnad 39

40 Fortsettelse tabell: Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype L Annet, forurensning L Annet, forurensning L Navn Vanntype Vurdering av påvirkning Risikoklasse Kommune Tiltak Ansvarlig/ Myndighet Bergvatnet Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Sweco- Avrenning fra skytefelt. -Etablere Grøner Kobberverdier i dialog med rapp sklasse IV og V forsvarsbygg Foreslå endringer i aktiviteter å begrense avrenning Reinvatnet Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Sweco- Avrenning fra skytefelt. -Etablere Grøner Kobberverdier dialog med rapp sklasse IV og V forsvarsbygg Foreslo endringer i aktiviteter å begrense avrenning Nedre Sætervatnet < 0.5 km2, kalkfattige, humøse Ingen risiko Bardu Mulige tiltak Annet, forurensning Mulig avrenning fra nedlagt deponi vest for øvre Sætervatn Nedgradering av risiko klasse pga innkommende resultater Ikke vurdert som risiko Forsvarsbygg/ Forsvarsbygg/ Bardu/ Kostnad Middels 40

41 Fortsettelse tabell 2: Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype L Forurenset grunn og sedimenter Andre vannføringsendrin ger Navn Vanntype Vurdering av påvirkning Risikoklasse Kommune Tiltak Ansvarlig/ Myndighet Andsvatn Store, klare, humøse Mulig risiko Målselv, Sørreisa Mulig Overvåke avrenning sigevannssit fra nedlagte uasjon deponi (Overvåking en gjennomført, avvente Uttak av drikkevann medfører muligens lavere vannstander enn normalt rapport) Miljøkartleg ging Mulige tiltak Forsvarsbygg eller kommune/ Målselv/ NVE, Kostnad 41

42 Vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommuner Mulige tiltak R Elv til Nordfjorden, kalkfattige, turbide Mulig risiko Tromsø, Balsfjord Mulige tiltak Jordbruk (diffus) Endrede driftsformer med fjerning av utslipp har bedret forholdene. Info fra Balsfjord kommune. Avrenning fra gjødsla mark og beita mark gir moderat. Undersøkes om gårdsdrift gir avrenning Etablering av kantsoner Utrede tiltak knyttet til jordbruksdrift R Bekk ved Buktamoen Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Forurenset grunn og sedimenter Avrenning fra dagens Overvåking av Buktamoen deponi. Mulig effekt av tiltak. sigevann fra gammelt Overvåke deponi. Tiltak gjennomført, sigevannssitu virkninger av tiltak ikke asjon målt enda. Fysisk avslutning av eksisterende deponi skal skje Avslutningsplan må sendes inn R Kommunale avløp avrenning fra tettsted Målselv Alapmoen - Jutulstad Store, kalkrike, klare Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Tidligere karakterisert som moderat. Skal inkluderes i overvåkingsprogram 08/09 Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg. Kartlegging av hygienisk parametre Ansvarlig/ Myndighet Balsfjord Senja Avfallselskap/ Målselv Kostnad 42

43 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering R Bjelma Mulig risiko Målselv, Sørreisa, Lenvik Jordbruk (diffus) Høye til meget høye verdier for fosfor, nitrogen og noe forhøyede verdier for bakterier. AS rapport viser resultater R Melkelv, elv fra Bergsvatn og Reinvatn Mulig risiko Målselv, Forsvarets øvings og skyteaktivitet R Forsvarets øvings og skyteaktivitet I bekker ved Bergsvatn og Reinvatn er det registrert kobber i sklasse IV- V. I Analyser i Melkelva viser bly-verdier både i sklasse II (Sweco- Grøner) og IV (NIVA). Kommuner Mulige tiltak Balsfjord Bekk fra Fisktjønna Mulig risiko Målselv, Sørreisa Bardufoss Sentralskytebane. Målte blyverdier i sklasse III-V. Målt kobber i sklasse III Mulige tiltak Kartlegging/id entifisering av forurensningskilder Mulige tiltak -Etablere dialog med forsvarsbygg -Foreslå endringer i aktiviteter å begrense avrenning Mulige tiltak -Fortsette overvåking - Kartlegge/iden tifisere forurensnings kilder Ansvarlig/ Myndighet Målselv Forsvarsbygg/ Forsvarsbygg/ Kostnad Middels 43

44 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype R Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommun er Mulige tiltak Skutvikelva, kalkfattige, turbide Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Kommunale avløp Mulig påvirkning - gamle kloakkanlegg, sjekk med kommunen Jordbruk (diffus) Mulig påvirkning - gårdsavrenning og arealavrenning R Jordbruk (diffus) Avrenning fra dyrka mark og beitemark. Ca 600 m elvebredder uten kantvegetasjon. Hovedelva sannsynligivs lite påvirket Separate avløp Mulig påvirkning - gamle kloakkanlegg R Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp -Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg -Se på AS rapport Sandselva, kalkfattige, turbide Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak AS rapport -Etablere kantsoner Divielva ovenfor Anjajohka AS rapport Kontrollere private avløpsanlegg Store, kalkfattige, klare Mulig risiko Målselv Mulige tiltak 40 % reduksjon i vannføring ved samløp med Havgajohka til ca 20 % reduksjon ved samløp Anjajohka -Mljøkartlegging -Biotoptiltak: Kunstig dypål Ansvarlig/ Myndighet Balsfjord Balsfjord Balsfjord Balsfjord Statkraft/ NVE, OED Kostnad Middels Store 44

45 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Skoelva -middels, kalkfattige, humøse Ingen risiko Kommunale avløp Antatt lite påvirket av bebyggelsen, men data mangler Jordbruk (diffus) Antatt at det er lite avrenning fra jordbruksarealer eller jordbruksdrift, men data mangler Ta kontakt med Per Åke å bekrefte Bardu Mulige tiltak Behov for overvåking for å fastsette en Overvåking av nærinssalter Bardu Bardu R Elv fra -middels, kalkfattige, humøse Langsvingvatn Forurenset grunn og sedimenter Kan være noe påvirket av et deponi nederst i elva Mulig risiko Annet, forurensning Antas ikke å være påvirket av aktiviteter i skytefeltet, men data mangler R Kobbryggelva -middels, kalkfattige, humøse Mulig Bardu Mulige tiltak Overvåking av sigevannssituasjon Overvåking for å fastsette en Bardu Mulige tiltak risiko Fremmede arter Ørekyt er naturlig forekomst Forurenset grunn og sedimenter Mulig avrenning fra nedlagt. Kartlegging av sigevann fra deponier R Sæterelva Forsvarsbygg/ Forsvarsbygg/ Bardu, Forsvarsbygg/ Urbane områder/tette flater Tre lokaliteter med forurenset grunn er klassifisert som Liten/ingen påvirkning med dagens areal/resipientbruk Mulig avrenning fra Setermoen tettsted og Forsvarets områder -Overvåking av sigevann Bardu, Forsvarsbygg 45

46 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering R Utløp Barduelv - Olsbord Nedre Målselv Store, kalkrike, klare Mulig risiko Forurenset grunn og sedimenter Grunnforurensning: Buktamoen deponi med mulig avrenning, Fagerlidal med krigsetterlatenskaper. Mulig avrenning fra avising på flyplass via Barduelv Kommuner Mulige tiltak Målselv Mulige tiltak -Kontrollere anelgg - Overvåkingspr ogram 08/09 Ansvarlig/ Myndighet Senja Avfallselskap, Forsvarsbygg, Avinor/ Kostnad R Olsborg-fjorden Målselvutløpet Store, kalkrike, klare Mulig risiko Langsgående inngrep Kommunale avløp Elvestrekningen ovenfor påvirket av eventuell avrenning fra renseanlegg og tettsteder Målselv Mulige tiltak Flere lange forbygginger. Kartlegge miljø Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Målselv/ NVE, Målselv 46

47 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Andselva -middels, kalkrike, humøse Mulig risiko Urbane områder/tette flater Bardufoss flyplass med bruk AS av avisingsveske på fly og rapport rullebane. Drift av flyplassen kan medføre annen Side 48 forurensning Målselv Mulige tiltak Nærmere kartlegging Avinor/ Forurenset grunn og sedimenter Grunnforurensning Bardufoss Flystasjon: Verkstedet ved Bardufoss lufthavn er klassifisert som påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak. Ved Andsvatn er det grunnforurensingslokalitet ved Nordhus og ved steinbruddet i utløpsområdet Andsvatn Andre vannføringsendringer Vannføring blir muligens redusert pga uttak av drikkevann fra Andsvatn AS rapport Side 48 Kartlegging av sigevannssitu asjon Miljøkartleggin g. Måling av vannføring Avinor, Forsvarsbygg, Målselv/ Målselv/ Mattilsynet,, NVE 47

48 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Tverrelva, middels, kalkrike Ingen risiko Forurenset grunn og sedimenter Det var forurenset grunn etter Nedgrader Forsvarets aktiviteter. ing pga en Opprydding er fullført fullført oppryddin g Bardu Mulige tiltak Forsvarsbygg/ R Fjellfrøselv ved, kalkfattige, turbide Skjold Forurenset grunn og sedimenter Målselvbruket Grunnforurensning fra treimpregnering, og Skjold kommunale deponi: Liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Mulig risiko Målselv, Balsfjord Mulige tiltak - Overvåkingspr ogram 08/09 Målselvbruket AS, Målselv/ Kommunale avløp Skjold tettsted med militær aktivitet Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Målselv R Bekk gjennom Skjold, kalkfattige, turbide Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Urbane områder/tette flater Tettsted med militær aktivitet Overvåking Målselv, Forsvarsbygg 48

49 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Langsgående inngrep Målselv ved Grøtte- Lundnes Store, kalkrike, klare Tiltakene er av ulik alder, størrelse og Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Miljøkartlegging Målselv/ NVE Kommunale avløp Det skal ikke være punktutslipp på elvestrekningen Jordbruk (diffus) R Furulund Utløp Barduelv Målselvfossen Store, kalkrike, klare Mulig risiko Kommunale avløp Avløpsanlegg fra virksomheter ved Målselvfossen Målselv Mulige tiltak Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Målselv Jordbruk (diffus) Lite påvirket Ingen tiltak Målselv Urbane områder/tette flater Målselvfossen med campingplass, kafe mm MålselvfossenAS Målselv MålselvfossenAS Målselv 49

50 Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risikovurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet Kostnad R Målselv ved Holt- Store, kalkrike, klare Jutulstad Forurenset grunn og sedimenter Gamle deponi ved Skjold - Målselvbruket og Skjold, samt Fjelde ved Råvatn. Alle er karakterisert til å ha lite/ingen påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Deponier ved Skjold Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Overvåking av sigevannssitu asjon Målselvbruket AS, Forsvarsbygg, Målselv/ Målselv,, Forsvaret Jordbruk (diffus) Lite påvirket Ingen tiltak Målselv Kommunale avløp Øverbygd renseanlegg med belastning på 2500 p.e. Mekanisk/kjemisk rensing med FeCl2-felling. Årlig utslipp 300 kg fosfor og 12 tonn organisk materiale (målt som BOF). Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Fordoblet vintervannføring. Tettheter av laksunger omtrent uendret fra 1997 til 2007, med 72 ungfisk/m². Troms Kraft, Statkraft/ NVE,OED 50

51 13. Aktuelle tiltak i vannforekomster som i dag har god eller bedre økologisk og kjemisk For vannforekomster som i dag er klassifisert til god eller bedre økologisk og kjemisk, vil det selvsagt være viktig å beholde denne. Det må derfor i disse vannforekomster ikke etableres påvirkning som forringer kvaliteten. Tiltakene for å få til dette er dokumentasjon gjennom overvåking samt planbehandling og vilkårsetting i forbindelse med ev. nye etableringer/påvirkninger i disse vannforekomstene. For mange vannforekomster har vi pr. i dag for dårlig eller ingen dokumentasjon på. For disse vil hovedtiltaket i første omgang være å skaffe til veie dokumentasjon gjennom kartlegging/overvåking. 14. Liste over beskytta områder innenfor vannområdet I henhold til vannforvaltningsforskriften 16 skal det innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder i vannområdet. I tabellene under alle beskytta områder med tilhørende vannforekomster innenfor vannområdet listet opp. Tabellen under viser områder vernet etter naturvernloven innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen pr Navn Vernetype Vannforekomst nr. Vassdragnavn Målselvutløpet naturreservat R Målselv Astujeaggi naturreservat L, R Leinavatn Nordbyvatn naturreservat L Nordbyvatn Øvre Dividal nasjonalpark R, R Divielva Floan naturreservat R Barduelva Floan naturreservat R Barduelva Stormyra (Rossvoll) naturreservat R, R Målselv Gravrok naturreservat R Tamokelva Langmyra naturreservat R, R Målselv Ringmyra naturreservat R Målselv Spilderøya naturreservat C Malangen_Rossfjorden Forøya naturreservat C Malangen_Rossfjorden 51

52 Tabell med oversikt over større drikkevannsanlegg innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget Malangen og tilhørende vannforekomst Anleggsnavn Type beskyttelse Vannforekomst nr. Finnsnes Drikkevann R Malangen Camping Drikkevann R Straumen Drikkevann R Hagen Camping Drikkevann R Sørdalen Drikkevann R Holt Drikkevann R Nedre Bardu Drikkevann G Rundhaug Drikkevann R Bardufoss Drikkevann L Møllerhaugen Drikkevann R Øvre Bardu Drikkevann R Bliksvær Drikkevann R Øverbygd Drikkevann R Malangen Brygge Drikkevann R Setermoen Drikkevann L Sørreisa Drikkevann L Tabell med oversikt vassdrag innenfor vannområdet Bardu-/Målslevvassdragst Malangen som er vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan for vassdrag. Vassdragsnavn vernetype vannforekomst -nr Sørdalselva Varig verna vassdrag R Barduelva ovenfor Altevatnet Varig verna vassdrag R Målselva Varig verna vassdrag R Rossfjordvassdraget Varig verna vassdrag R 52

53 15. Overvåkingsprogram Når det gjelder detaljer vedrørende overvåking gjennomført i regi av vannregionmyndigheten i 2008 vises det til overvåkingsprogram (vedlegg 2 i forvaltningsplanen) Tabellen under viser hvilke vannforekomster det har vært målestasjoner i og hvilken type overvåking som er gjennomført i Stasjonsnr Vannforekomst Type overvåking Vannforekomstnr 1 Litlvatn Eutrofiering L 2 Storelva Eutrofiering R 3 Nordfjordvatnet Eutrofiering L 4 Elv til Nordfjorden Eutrofiering R 5 Skutvikelv ved munning Eutrofiering R 6 Utløp Skutvikvatn Eutrofiering R 7 Fjellskardelva Eutrofiering R 8 Skutvikvatn Eutrofiering L 9 Sundsvatn Eutrofiering L 10 Innløpselv til Sandsvatn Eutrofiering R 11 Utløpselv Sandsvatn Eutrofiering R 12 Sandselv ved munning Eutrofiering R 13 Bjelma Eutrofiering R 14 Rossfjordvann Eutrofiering C Andselva Metaller og miljøgifter R Suterelva Metaller og miljøgifter R Kobbryggelva Metaller og miljøgifter R 53

54 Kartutsnitt som viser stasjonsplassering for overvåking av eutrofiering gjennomført i Malangen og Rossfjordvassdraget i

55 Kartutsnitt som viser stasjonsplassering for overvåking av miljøgifter og metaller i vannområdet i For detaljer om overvåking gjennomført av andre instanser vises det til vedlag 8 i forvaltningsplanen, som henviser til bl.a. rapporter som har vært brukt som grunnlag for karakterisering og klassifisering av vannforekomstene i vannområdet. 55