VEDTAK OM FORVALTNINGSPLANEN FOR BARDU-/MÅLSELV- VASSDRAGET - MALANGEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 05/ Løpenr.: 23244/09 Arkiv: M10 SAKSARKIV Saksbehandler: Hilde Jenssen VEDTAK OM FORVALTNINGSPLANEN FOR BARDU-/MÅLSELV- VASSDRAGET - MALANGEN Innstilling til v e d t a k: ::: Kultur og næringskomiteens innstilling. :::... Saken gjelder: Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: Forslag til forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdrag Malangen m/vedlegg B: Utrykte vedlegg: Saksutredning: Fylkesråd har behandl saken i møte , sak 189/09. I saksframlegg skriver fylkesrådsleder: Bakgrunn Som ledd i forvaltningsreformen overføres ansvar som vannregionmyndigh fra fylkesmannen til fylkeskommunen 1.januar Innføringen av ny plan- og bygningslov med virkning fra 1. juli 2009 innebærer imidlertid at forvaltningsplaner på vannregionsida skal vedtas som regional plan i henhold til plan og bygningslovens 8-4 fra denne lovens ikrafttredelse. I tråd med dte legges den første forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram for Vannregion Troms utarbeid i tråd med den nye vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som ble innført i norsk vannforvaltning fram til vedtak i Fylkesting. I første omgang har Vannregionmyndighen valgt å fokusere på t vannområde; Bardu-/Målselvvassdrag Malangen. I den neste planfasen ( ) skal de seks resterende vannområdene også tas med. Denne planen skal vedtas som fylkesdelplan ter plan- og bygningsloven 19-4, jf vannforskriftens og 2. ledd. Dersom Fylkesting ønsker å endre planen, skal d foreslå endringer i planen. Av praktiske hensyn gjøres dte ved at d opprinnelige planutkast opprtholdes som foreslått av vannregionen, og at Fylkesting utarbeider eg dokument hvor de foreslår endringer av planen og inntar en begrunnelse for disse, som vil være Fylkestings vedtak. D skal fremgå klart hvilke endringer som foreslås i forhold til planutkast og

2 2 begrunnelsen for endringene, jf vannforskriftens ledd 2. punktum. D er ikke anledning til å rurnere planen til vannregionen. Etter vedtak i Fylkesting, oversendes vedtak (som består av vannregionens utkast til plan samt separat dokument med Fylkestings vedtak om eventuelle endringer i plan) til Miljøverndepartement for godkjenning av Kongen, jf vannforskriftens ledd 1. punktum. Figur 1 Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms Dte innebærer at både statlige er, fylkeskommunen, kommunene, private og ulike interesseorganisasjoner allerede har arbeid med ulike elementer av EUs vanndirektiv. D er egentlig ingen nye elementer eller oppgaver som ligger i direktiv. D nye i vannforvaltningsforskriften, er at all aktivit knytt til vannforvaltning skal utføres på en mer koordinert og helhlig måte. Likeledes skal arbeid være målstyrt og kunnskapsbasert. Dte innebærer at krav til dokumentasjon av tilstand, virkninger av tiltak blir viktig i tida framover. Lovverk Vanndirektiv endrer ikke på departementenes og direktoratenes myndighsområder. D er slått fast at berørte myndighers ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling. Nytt med vanndirektiv og forskriften er likevel de tydelig definerte miljømålene og de konkre tidsfristene som følger med dte ambisiøse miljødirektiv. For å oppfylle miljømålene innen tidsfristene er d sannsynlig at de respektive myndigher må intensivere bruken av, og/eller videreutvikle virkemidlene de har ansvar for. D nye samordningskrav medfører alle sektorer i felleskap må ste sammen den tiltakspakken som på en best mulig måte oppfyller miljømålene. Samordningen vil medføre at man ser ulike sektorers påvirkninger og virkemidler mer i sammenheng enn tidligere, noe som også vil kunne føre til justeringer i virkemiddelbruk. Vannforskriften utfordrer sektorene til å ta mer systematisk miljøansvar enn tidligere, bl.a. fordi d er Norge som stat som er forplikt av miljømålene. Karakterisering av vannforekomster

3 3 Gjennomføring av vannforvaltningsforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder skal kartlegges, karakteriseres og klassifiseres. Kartlegging og karakterisering ble utført i Bardu-/Målselvvassdrag Malangen vannområd i løp av Alle vannforekomster i Bardu-/Målselv vannområd ble karakterisert i en av tre risikokategorier: risiko, mulig risiko eller ingen risiko vannforekomster. Hvis en vannforekomst er karakterisert som risiko, byr d at den står i fare for ikke å nå miljømål innen Med dte som utgangspunkt har Vannregionmyndighen i samråd med Vannområde- og Vannregionutvalg vurdert tiltak, som kan iverkstes i mulig risiko- og risikovannforekomster for å nå miljømålene. Rullering av planer hvert sjte år Vanndirektiv: Systematisk miljøstyring av Figuren viser hvordan vannmiljø planene og tiltaksprogrammene tenkes rullert hvert sjte år. Figur 2 Rullering av regionale forvaltningsplaner I Bardu-/Målselv ble 239 vannforekomster karakterisert, hvorav 42 vannforekomster står som mulig risiko, 25 som risiko og 171 som ingen risiko for ikke å nå miljømålene. Tabellen under viser hvordan vannforekomster er fordelt i disse kategoriene. Tabell 1 Sammendrag av karakterisering for vannforekomstene i Bardu-/Målselvvassdrag - Malangen Vannforekomst Ingen Mulig Risiko Udefinert Total risiko risiko Elv Innsjø Kystvann Grunnvann Totalt Karakteriseringen har som formål å vise utbedringspotensial av en vannforekomst og er utgangspunkt for tiltaksarbeid.

4 4 Figur 3 Karakterisering av alle vannforekomster i Troms vannregion. Miljømål D overgripende mål for vannforvaltningen i Norge er at alle vannforekomster skal ha minst god tilstand innen Vannforekomster i Bardu-/Målselvvassdrag Malangen skal nå dte mål innen D er ikke uten videre lt å bestemme hva som er god økologisk tilstand, men d finnes st med verktøy for å kunne gjøre dte. For overflatevann, dvs. elver, innsjøer, og kystvann, er målsningen minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For grunnvann er målsningen minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. For kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, dvs. vannforekomster som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomh i vesentlig grad har endr karakter, er målsningen minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Vannforskriften legger opp til at vi skal se vannmiljø i sin helh. Istedenfor å bruke de tradisjonelle kjemiske paramre for klassifisering, skal økologiske paramre brukes. Økologiske paramre som for eksempel fisk, bunndyr, vannplanter og kantvegasjon gir mer helhlig bilde av vannmiljø. Kjemiske og hydrologiske paramre bidrar som støtte paramre til denne vurdering. En vurdering av tiltak for å forbedre disse påvirke vannforekomstene er en del av en tiltakspakke som er oppsummert i kapittel 16 av forvaltningsplanen. Unntaksbestemmelser Vanndirektiv har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømål. D er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i henholdsvis 6 eller 12 år. En forutsing er at d ikke skjer en ytterligere forverring av tilstanden i perioden, og at minst av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen. D ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen. D foreligger slike naturforhold at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre. Planlegging og tiltaksgjennomføring skal strekke seg så langt som mulig for å nå målene

5 innen 2015 i de vannområdene som omfattes av første planperiode. 5 For vannforekomster som er så påvirk av menneskelig virksomh at d er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan d under spesielle forutsninger faststes mindre strenge miljømål. I Troms vannregion finnes d 20 vannforekomster som er blitt satt som unntak fra miljømålene, en oversikt over disse finnes under og i kapittel 8. av forvaltningsplanen. Tabell 2 Unntak fra miljømålene Vannforekomst 18 elver eller innsjøer Påvikr av vannkraft 2 elver Påvrik av Forbygging jordbruk Vanntyp e SMVF SMVF SMVF Risiko Risiko 17 Mulig Risiko : 1 Risiko 1 Mulig Risiko 1 Tilstand/ Vurderin g Dårlig tilstand 17 Moderat Tilstand 1 Moderat tilstand Tiltak Kartlegging Minstevannføring : 7 Unnta k til Årsak til unntak/ Kommentarer 2021 Revisjon av konsesjon Utrede tiltak Biotoptiltak 2021 Tiltak må utredes/ Store kostnader Belastninger Hovedbelastningene i Bardu-/Målselv vannområd er vannkraftutbygginger og vassdragsreguleringer, i tillegg til vannkraft har vi en rekke belastninger som bidrar til totalbelastningen av de påvirke vannforekomster. Disse belastningene inkluderer: erosjon og flomsikring, avrenning fra skytefelter og flyplasser, påvirkning fra jordbruk, veganlegg og kommunale kloakkutslipp, samt diverse diffuse forurensningskilder. En grundig beskrivelse av alle typer belastninger i vannområd finnes i kapittel 9.0. Kartene under viser hvor de påvirke vannforekomstene finnes i Bardu-/Målselvvassdrag Malangen. Figur 4 Nordligste delen av Bardu-/Målselvvassdrag - Malangen. Påvirke overflatevannforekomster

6 6 Figur 5 Sørligste delen av vannområd. Påvirke overflate vannforekomster Figur 6 Påvirke grunnvannsforekomster. For å oppnå miljømål innen 2015, har Vannregionmyndighen på vegne av vannregionutvalg foreslått en rekke tiltak i de påvirke vannforekomstene. Tiltak ble bestemt i samband med Vannregionmyndighen og de relevante er. Lokale interessegrupper og

7 kommunene har også hatt en rolle i utarbeidelsen av d vedlagte tiltaksprogramm som er oppsummert i forvaltningsplanen kapittel Sektoransvar for utredning av miljømål og tiltak Framstillingen av tiltaksprogramm og oppsummeringen av dte i forvaltningsplanen er en svært sentral del av plandokumentene. D er her d beskrives hvilke tiltak som ansees som aktuelle for å nå ønsk miljøtilstand i vannforekomstene. Disse tiltakene forustes fulgt opp av de respektive er som har ansvar for d aktuelle regelverk og virkemidler. Av de førende dokumenter framgår d at: Berørte myndighers ansvar for lovverk og virkemidler i gjennomføringen ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling. Hjemlene for å gjennomføre de miljøforbedrende tiltakene som direktiv krever er nedfelt i eksisterende lovgivning. For å oppfylle miljømålene skal d i hver vannregion utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan som bl.a. skal inneholde tiltaksprogram. Gjennomføringen forutster derfor utstrakt samarbeid mellom en rekke berørte myndigher på alle nivåer i forvaltningen. Endelig beslutning om gjennomføring av tiltak vil skje i terkant av vedtatt forvaltningsplan og tas på vanlig måte av ansvarlig myndigh ter relevant lovgivning og gjengis i påfølgende forvaltningsplan. Vedtatt forvaltningsplan skal ikke ha slikt daljeringsnivå at skjønnsromm for ene i forhold til d enkelte tiltak blir vesentlig redusert I tabellene under oppsummerer foreslåtte tiltak for både sterkt modifiserte vannforekomster og naturlige vannforekomster, disse er hent fra kapittel 16 av forvaltningsplanen. Per i dag er kostnadene ikke fastsatt, men Vannregionmyndighen har utarbeid en kost/nytte effekt for tiltakene.

8 Foreslått tiltak Antall vann forekomster Årlige kostnader (store, middels, små) Effekt (1, 2, 3) Nytte/kost effekt: Høy prioriter/ medium prioritert/ lav prioritert Lovverkansvarlig, ansvarlig myndigh Ansvarlig for gjennomføring av tiltak, tiltakseier 8 Foreslåtte tiltak for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Vurdering av 9 Stor 3 Høy NVE Regulant minstevannføring/ Minstevannføring/optimali sering av vannføring Erosjonstiltak 6 Middels 3 Høy NVE Kantsoneablering 1 Små- 3 Høy NVE Kommune/ Biotoptiltak restaurering av elveløp/ fjerning av forbygninger/ terskler Fiskiltak utsting/sikre vandringspotensial Middels Grunneier 7 Stor 3 Høy NVE Kommune 2 Små 3 Høy DN, Regulanten Begrensning av garnbruk 2 Små 2 Medium Kontroll av private 3 Små 2 Medium Kommuner Kommuner avløpsanlegg Kontroll/tilsyn av 3 Små 2 Medium Kommuner/ Kommune kommunalt avløpsanlegg FMTR Overvåking/ oppfølging av forurens grunn og sediment lokaliter 3 Middels 2 Medium Kommuner/ SFT Kommune Fjerning av brurester 1 Middels 1 Lav Kommunen Kommune Miljøkartlegging 11 Små 3 Høy Samarbeid: Sektormyndig hene og Generell overvåking knytt til overvåkingsprogram 09/10 Oppfølging av gjennomførte tiltak Tabell 3 På gåe nd e På gåe nd e Middels 3 Høy Samarbeid: Sektormyndig hene og Middels 3 Høy Samarbeid: Sektormyndig hene og Effekt skala: 1 = lite effektiv 2 = effektiv 3 = veldig effektiv

9 Foreslått tiltak Antall vann forekomster Årlige kostnader (store, middels, små) Effekt (1, 2, 3) Nytte/kost effekt: Høy prioriter/ medium prioritert/ lav prioritert Lovverk, ansvarlig myndigh Ansvarlig for gjennomføring av tiltak, tiltakseier Naturlig vannforekomster Miljømål: God økologisk status, spesifikke miljømål for hver vannforekomst finnes i tiltaksprogram 9 Foreslåtte tiltak i ferskvannsforekomster Overvåking av 3 Små Medium Kommune Kommune næringssalter/ tilslamming/ 2 hygienisk paramre Kontroll/tilsyn av 7 Små 2 Medium Kommune Kommune kommunalt avløpsanlegg Kontroll av private 2 Små 2 Medium Kommune Kommune avløpsanlegg Etablering av kantsoner 5 Småmiddels 3 Høy Kommune/ Kommune Overvåke 8 Små 2 Medium Kommune sigevannssituasjon / Kommune Kartlegge/identifisere 3 Små 2 Medium Kommune/ Kommune forurensningskilder Utrede tiltak knytt til jordbruksdrift 2 Middels 2 Medium Kommune Kommune Måling av vannføring 1 Små 1 Lav NVE NVE Miljøkartlegging 6 Små 3 Høy Samarbeid: Sektormyndig hene og Overvåking for å fastste tilstand 4 Små 3 Høy Samarbeid: Sektormyndig hene og Biotoptiltak Stor 3 Høy NVE Regulanten Dialog med tiltakshaver 3 Små 2 Medium Vannregionm yndigh Tabell 4 Fylkesråds vurdering Fylkesråd anbefaler at fylkesråd slutter seg til d framlagte forslag til forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdrag Malangen, og legger dte fram til endelig vedtak i Fylkesting. Fylkesråd vil presisere at forslag om at også Bardufoss kraftverk skal underlegges en konsesjonsbehandling, og at denne bør skje samtidig som revisjonen av Altevannsreguleringen er begrunn i vannressursloven 66, og dermed rter seg ensidig inn mot miljøaspektene ved kraftverk. Når d gjelder kraftverks stilling i kraftregim reguleres dte gjennom en ervervskonsesjon i Kgl. res av 14. mars 1980 som omfatter flere utbygginger. Denne ervervskonsesjonen vil ikke kunne komme opp til revisjon før i 2022, og i brev til fylkesmannen i Troms datert presiserte NVE at d ikke vil være hensiktsmessig å knytte miljøvirkninger opp mot en slik tillatelse.

10 10 Innstilling: Fylkesråd fremmer følgende forslag til vedtak: Fylkesting slutter seg til d framlagte forslag til Forvaltningsplan for Bardu- /Målselvvassdrag Malangen. Fylkesråds innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesordføreren i Troms, den Terje Olsen Fylkesordfører...