MØTEINNKALLING Arendal kirkelige fellesråd. Møtested: Tyholmen hotell Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Arendal kirkelige fellesråd MØTEINNKALLING Arendal kirkelige fellesråd Møtested: Tyholmen hotell Dato: Tid: 18:00 Disse er innkalt Anne Hansen Vartdal Kristen Bjormyr Ellen Stornes Einar Bore Tom Knutsen Thyra Johanne Monstad Jon Fløistad Marianne Fløistad Kolbjørn Lystad Gunnarson Vigdis Sonesen Thorbjørnsen Arnold Lundvall Arne Homme Leder Nestleder Biskopens representant Kommunal representant Kirkeverge Sekretær Forfall må meldes snarest. Gi beskjed til vararepresentant hvis du selv ikke kan møte. SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Saksbehandler 2016/40 MØTEPROTOKOLL ARENDAL KIRKELIGE Arne Homme FELLESRÅD /41 VALG AV LEDER OG NESTLEDER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD /42 BJORBEKK KIRKEGÅRD - OPPFYLLING AV Arnold Lundvall GRAVFELT 2016/43 AUSTRE MOLAND KIRKE - FORNYELSE AV Arnold Lundvall VARMEANLEGG 2016/44 REFERATSAKER Arne Homme Meldinger: Møtet avsluttes med middag Ansvarlig for åpning: Ellen Stornes Arendal, Anne Hansen Vartdal Leder Arne Homme Sekretær Side 1 av 9

2 Arendal kirkelige fellesråd 2016/40 MØTEPROTOKOLL ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Bilag i saken: Møteprotokoll fra fellesrådets møte Tidligere sendt ut. Møteprotokoll fra Arendal kirkelige fellesråd legges frem for godkjenning. Arendal kirkelige fellesråd godkjenner møteprotokollen fra møte Side 2 av 9

3 2016/41 VALG AV LEDER OG NESTLEDER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD 2017 Bilag i saken: - Utdrag av "Regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet" 1 Konstituering - fastsatt av Kirkedmøtet med endringer , med hjemmel i Kirkelovens 8 tredje ledd og 13 tredje ledd. I henhold til regler nevnt ovenfor skal det hvert år velges leder og nestleder. Det bes om at fellesrådet foretar valg for året Saken fremmes uten innstilling. Side 3 av 9

4 2016/42 BJORBEKK KIRKEGÅRD - OPPFYLLING AV GRAVFELT Vedlegg: Kartutsnitt som viser Bjorbekk kirkegård, mål 1:5000 Gravkart for feltene N, O og P, mål 1:500 Bakgrunn Gravfeltene N, O og P ligger på den «nye» delen av Bjorbekk kirkegård, det er de tre første feltene på sørsiden av den lille elva, kfr. kartutsnitt som følger saken (Vedlegg 1). Feltene ble tatt i bruk i perioden , og flere av gravene er dermed aktuelle for gjenbruk. Massene i grunnen er relativt tette, grunnvannstanden stiger lett, og det viser seg at omdanningsprosessen ikke går så raskt som ønskelig. I tillegg gjør de tette massene at grunnen påvirkes av tele, og dermed er gravfeltene blitt svært ujevne i overflaten, noe som medfører problemer i forbindelse med klipping og vedlikehold. Problemstillingen omkring oppfylling av feltene har vært et aktuelt tiltak over noe tid, og i investeringsbudsjettet er det til prosjektet avsatt kr for 2017 og kr i Planer og gjennomføring I «Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdsforskriften)» heter det i 5. Endring av gravplass Endring av hele eller deler av gravplass kan bl.a. skje ved oppfylling, utarbeidelse av nytt gravkart eller omlegging av veger. I forbindelse med endring kan grav forskyves med inntil en halv gravbredde og gravlengde uten at det bryter med forutsetningene for feste av grav. Antall graver i hvert feste skal være uforandret. Gravminner kan flyttes i overensstemmelse med nytt gravkart. Dersom gravstørrelse, jorddybde eller grunnvannsstand ikke samsvarer med forskriftens krav, kan enkeltgrav, deler av en gravplass eller hele gravplassen stenges permanent for kistegravlegging. Berørte rettighetshavere skal så langt det er mulig varsles skriftlig i god tid og senest tre uker før permanent stenging for kistegravlegging iverksettes. Kirkelig fellesråd kan vedta stenging for enkeltgrav. Stenging av hele eller deler av gravplassen må fastsettes i vedtektene for gravplassen. Kirkelig fellesråd kan stenge gravplassen eller deler av den midlertidig for all gravlegging ved ekstreme værforhold. Bestemmelsen i 11 første ledd gjelder tilsvarende ved permanent eller midlertidig stenging. De aktuelle gravfeltene har en riktig inndeling, og gravstørrelsen er i henhold til krav i forskrifter. Det er derfor ikke nødvendig med noen regulering, eller å utarbeide nytt gravkart. Oppfyllingen vil omfatte følgende elementer: 1. Registrering og innmåling av alle gravminner 2. Fjerning av gravminner og transport til midlertidig lager (på gravplassen utenfor gravfeltene) 3. Etablering av nye ledningsgrøfter mellom gravfeltene 4. Oppfylling av arealet med egnede masser 5. Utlegging av vekstjord og tilsåing Side 4 av 9

5 6. Sette tilbake gravminner i riktig posisjon og reetablere plantefeltene med enkel beplantning Detaljplaner for prosjektet er under utarbeidelse, beskrivelse og nødvendige tegninger utarbeides i egen regi hos kirkevergen. Det må engasjeres eksternt firma for å foreta innmåling og beregne koordinatene for fastmerker, graver og hvert enkelt gravminne. Disse dataene benyttes når gravminnene skal settes tilbake på plass. Totalt er det arealet som skal fylles opp ca m2, og omfatter ca 850 graver. Det kan vise seg hensiktsmessig å dele prosjektet i to, ikke minst for å redusere antall gravminner som skal mellomlagres. Videre vil også en oppdeling redusere anleggstiden for hvert enkelt gravfelt, og dermed også ulempene for gravfesterne. Gjennomføringen må imidlertid skje så rasjonelt som mulig. Arbeidene planlegges utført gjennom avtale med Arendal kommune basert på de rammeavtalene kommunen har. En del arbeid i forbindelse med gravminnene forutsettes utført i egen regi. Godkjenning og varsling For å gjennomføre tiltak som nevnt ovenfor må det søkes bispedømmerådet om godkjenning. I gravferdsforskriftens 8 står spesielt nevnt at det på gravfelt som er tatt i bruk bare kan legges nye drensledninger når tiltaket er godkjent av bispedømmerådet. Det legges ikke opp til at gravfeltene stenges totalt i hele anleggsperioden, men gravlegging mens anleggsarbeidet pågår kan by på utfordringer, og enkelte graver kan også måtte stenges i perioder. Det bør tilbys alternativ grav dersom pårørende ikke ønsker å gjennomføre gravferd der anleggsarbeidene pågår. Gravfestere må varsles i god tid. Det planlegges med det første å sende ut et brev med varsel til alle som fester eller har ansvar for grav på de aktuelle feltene. I varslingsbrevet vil det også bli invitert til et orienteringsmøte, der det kan gis mer detaljert informasjon, og hvor festere har anledning til å stille spørsmål og ta opp aktuelle problemstillinger. Når anleggsstart og framdrift er avklart, sendes på nytt brev til gravfesterne der det gis informasjon om gjennomføring og praktiske detaljer. Saksutredningen og fellesrådets vedtak sendes også Øyestad menighetsråd for uttalelse. Arendal kirkelige fellesråd godkjenner at arbeidet med oppfylling av gravfeltene N, O og P på Bjorbekk kirkegård gjennomføres. Alle berørte festere varsles og gis informasjon om planer og gjennomføring. Før arbeidet settes i gang må bispedømmerådets godkjenning foreligge. Saken oversendes Øyestad menighetsråd for uttalelse. Side 5 av 9

6 2016/43 AUSTRE MOLAND KIRKE - FORNYELSE AV VARMEANLEGG I økonomiplanen er det tatt inn investeringsmidler til nytt oppvarmingsanlegg med kr i 2017 og kr i Eksisterende oppvarmingsanlegg i Austre Moland kirke, som i hovedsak består av rørovner under benkene, har betydelige svakheter. Det er først og fremst tre forhold som gjør at anlegget ikke er tilfredsstillende: Ovnene har for liten kapasitet, og i kalde perioder må varmen settes på i lang tid før det skal være arrangementer i kirken. Rørovnene har for høy overflatetemperatur i forhold til tillatt maksimumsgrense El-fordelingsanlegget er gammelt, og kablene (isolasjonen) er i dårlig forfatning. Dette er en betydelig svakhet med tanke på brannsikkerhet. Alternative løsninger Det finnes flere løsninger for å fornye oppvarmingsanlegget i kirken. Det er ikke gjennomført grundige utredninger med kostnadsberegninger for ulike løsninger, men i hovedsak er tre alternativer vurdert: 1. Nye elektriske stråleovner under benkene supplert med varmepaneler i himlinger (i våpenhus og under gallerier) og enkelte panelovner på vegger, pluss organistvarmere på orgelgalleriet. I tillegg utskifting av alt kabelanlegg. 2. Utbedring og utvidelse av eksisterende anlegg ved å montere sikkerhetsgitter og beholde de gamle rørovnene. I tillegg supplere med noen nye stråleovner under benker pluss varmepaneler, panelovner og organistvarmere. I tillegg må alt kabelanlegg skiftes ut. 3. Etablering av varmepumpe og installering av anlegg for vannbåren varme. Dette vil omfatte boring av brønn for å utnytte jordvarme, montering av varmepumpe og vannmagasin for varmtvann utenfor kirkebygget, samt røranlegg og radiatorer inne i kirken. Det er viktig at et oppvarmingsanlegg er tilpasset bruk i rom med stor takhøyde, slik som i kirken. Varmekildene bør i størst mulig grad avgi sin varme direkte til brukerne, og med minst mulig oppvarming av luften og rommet for øvrig. Det er derfor hensiktsmessig å montere varmekildene under kirkebenkene, - varmen kan dermed utnyttes bedre. Det bør installeres nok effekt i ovnene til å løfte temperaturen i oppholdssonen så hurtig som mulig, helst i løpet av noen timer. Dette fordi det er ønskelig med en kort oppvarmingsperiode, hovedsakelig for å unngå tørkeskader på bygg og inventar i vinterhalvåret. I tillegg må oppvarmingsanlegget ikke gi noen kalde soner, noe som kan forårsake uønskede luftstrømmer i kirkerommet. Det er anbefalt en installert effekt på omkring 300 W/m2, dagens anlegg har en installert effekt på i underkant av 150 W/m2. Ulempen med høy installert effekt er et ugunstig utslag i forhold til strømtariffen, effektleddet slår kraftig ut, og gir høy strømpris. Side 6 av 9

7 Alt. 1 Ved installasjon av et helt nytt anlegg som beskrevet under alternativ 1, vil det være mulig å oppnå et så effektivt oppvarmingsanlegg som ønskelig. Det må imidlertid påregnes at kapasiteten på strømtilførselen til kirken må utvides, noe som bl.a. vil også medføre utskifting av jordkabelen fra transformator og fram til kirken. I tillegg må trolig hovedtavle utvides, men det forutsettes at eksisterende føringsveier for kabler inne i kirken i hovedsak kan benyttes. Ved montering av nye varmeelementer legges til grunn at benkevarmere er tilpasset fargene i kirkens interiør, og at varmepaneler og panelovner lakkeres i samme farge som den bygningsflate de monteres på. Et slikt oppvarmingsanlegg vil dermed være både effektivt og i liten grad være synlig i kirkerommet. Det bør etableres et effektivt og brukervennlig styringssystem til et nytt varmeanlegg. Som nevnt gir løsningen med høy installert effekt et uheldig utslag i forhold til strømtariffer. Alt. 2 Det vil være mulig å «bygge på» eksisterende oppvarmingsanlegg gjennom å supplere med benkevarmere, varmepaneler og panelovner. En slik løsning vil kunne gi en liten besparelse i investeringsutgiftene, men også ha betydelige svakheter. Benkevarmere og varmepaneler baseres på å avgi strålevarme, mens rørovnene i hovedsak avgir varme til luften i rommet. Rørovnene er også langt «tregere», og en kombinasjon vil gi dårligere løsninger med tanke på styring. Selv om rørovnene ser ut til å være i bra teknisk stand i dag, er de så langt en kjenner til vel 50 år gamle, og feil kan etter hvert oppstå. Når det gjelder effektbehov vil denne løsningen kreve like mye som alternativ 1, og følgelig må det også her påregnes å forsterke inntakskabel og hovedtavle. Løsningen anbefales ikke da det må legges opp til ny kabling til gamle varmekilder som trolig har begrenset levetid. I tillegg vil et styringssystem ikke bli optimalt da varmekildene er så vidt ulike, stråleovner med hurtig oppvarming og rørovner som er langt «tregere». Alt. 3 Et alternativ med varmepumpe og vannbåren varme er en energieffektiv løsning som gir svært små løpende energiutgifter. Et magasin (tanker med varmt vann) som varmes opp gjennom en varmepumpe lagrer energimengder som gjør at når full varme settes på, vil kirkerommet kunne varmes opp noenlunde raskt. Prinsippet med strålevarme som raskt gir komforttemperatur i oppholdssonen vil en imidlertid ikke kunne oppnå. Røropplegg og radiatorer tilpasset kirkens interiør vil være mer synlig enn et el-basert anlegg, men bør likevel ligge innenfor hva som kan aksepteres. Løsningen er valgt og benyttet i andre kirkebygg. Erfaringer tilsier at et slikt anlegg er relativt enkelt å styre, selv om det er et langt mer komplisert og sammensatt anlegg enn et rent elanlegg. En løsning med vannbåren varme er også god med tanke på brannsikkerhet. Den største ulempen med denne løsningen er imidlertid de høye investeringsutgiftene. I tillegg kommer at systemet er «tregere» enn et el-basert anlegg. Det er som nevnt ikke gjennomført noen utredning og kostnadsberegning, men det kan nok påregnes investeringsutgifter opp mot tre ganger det et el-anlegg vil koste. Det er mulig å søke om noe tilskudd til denne investeringen. Varmepumpe og vannmagasin kan plasseres i tilknytning til kirkestua, og vil kun inkludere oppvarming også av dette bygget. Side 7 av 9

8 Konklusjon og videre behandling Basert på vurderingene ovenfor anbefales å velge alternativ 1 med et helt nytt el-basert oppvarmingsanlegg. Løsningen gir moderate investeringsutgifter, gir små inngrep i kirkerommet, og er relativt enkelt å betjene. Det er også denne type anlegg som er forutsatt i investeringsbudsjettet. De samme løsningene er tidligere valgt i Øyestad og Hisøy kirker, og erfaringene der er gode. Selv om høy effekt og kort oppvarmingstid gir høy strømpris, er det totale energiforbruket svært begrenset da brukstiden i en kirke er liten sammenlignet med de fleste andre offentlige bygg. Hovedinntak for el-tilførselen er jordkabel fra transformator og fram til kirkebygget, og kabel er ført opp langs vegg utvendig. Hovedtavle er plassert på gang utenfor orgelgalleri. Fra hovedtavle går fordelingskabler ned langs bakvegg i kirkerommet. Videre er fordelingsnettet ut til varmeovnene plassert under gulv. Valg av type ovner vil bli foretatt når konkurrerende pristilbud er kommet inn. Når de gamle kablene skal skiftes ut, og de samme føringsveiene under gulv skal benyttes, må det demonteres 4 5 gulvbord i midtgangen fra våpenhus og fram til koret. I tillegg kan det bli nødvendig å demontere enkelte gulvbord i sideskipene. Det legges til grunn at gulvbord som demonteres blir lagt tilbake på plass på en slik måte at tiltaket ikke er synlig i ettertid. En enklere føringsvei for fordelingskablene ville være å etablere en kabelkanal (utført i trevirke) langs yttervegger. Da ville det imidlertid være nødvendig å ta hull «veggene» mellom benkeradene. For varmepaneler på vegg og i himling må det påregnes noe synlig kabling. Arendal kirkelige fellesråd tilrår at det etableres nytt oppvarmingsanlegg i Austre Moland kirke basert på nye benkevarmere under benker, supplert med varmepaneler og panelovner. Nødvendig utvidelse av kapasiteten på el-tilførsel og fordelingsnett gjennomføres. Saken oversendes Austre Moland menighetsråd for behandling og uttalelse. Søknad om godkjenning av tiltaket sendes via prosten i Arendal til biskopen i Agder og Telemark. Side 8 av 9

9 2016/44 REFERATSAKER Postliste kirkevergen. Vedlagt Gravstedslegater: Stokken kirkegård Gravsted: D Navn: Dagny Enggrav Legatansvarlig: Oddvar Andre Enggrav Referatsaker 1. Regionalt kontaktmøte KA 2. Midler til trosopplæring, andre utbetaling 3. Rentekompensasjon prosjekt Austre Moland kirke 4. Foreløpig svar Riksantikvar vanntilførsel kirker Orienteringer 1. Refusjon kostnad AKST 2. Flytting av minnestøtte Hisøy 3. Minnelund Hisøy 4. Tiltaksmidler Arendal kommune - prioritering Arendal kirkelige fellesråd tar de fremlagte referatsaker til etterretning. Side 9 av 9