DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I DRAMMEN Vedtektene gjelder fra 1. januar Vedtektene er vedtatt av Drammen Kirkelige Fellesråd og godkjent av Tunsberg bispedømmeråd

2

3 1. GRAVPLASSTILHØRLIGHET Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst del av gravplassene i kommunen. De har rett til fri grav såfremt graven blir tilvist. Avdøde personer fra andre kommuner kan gravlegges på hvilken som helst av gravplassene i kommunen mot kostnadsvederlag i henhold til gjeldende prisliste. 2. FREDNINGSTID Fredningstid for urnegraver er 20 år. Fredningstid for kistegraver er ordinært 20 år. Fredningstid 60 år for kistegraver, på grunn av kvartærgeologiske forhold, gjelder for følgende gravplasser: Bragernes kirkegård Tangen kirkegård Skoger kirkegård felt C, CA, CB, CC, CD, DB og DD 3. FESTE AV GRAV Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av. Disse gravene utgjør da et gravsted. Ved bruk av urnegrav og navnet minnelund kan det ikke festes grav ved siden av. I en urnegrav er det plass til 4 urner innenfor en 20 års periode. Urner kan settes i en kistegrav selv om fredningstiden ikke er ute for kisten. Da blir denne ene kistegraven en urnegrav med plass til 8 urner, 20 år etter siste urnenedsettelse. Når festetiden er ute kan gravstedet festes for 5 nye år. Når det er gått 80 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til gravplassen.

4 Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av festet grav ikke kan innhentes, så kan gravplassforvaltningen ta avgjørelse om gravlegging. Fester plikter å melde adresseforandring. 4. GRAV OG GRAVMINNE Ved åpning av grav kan jord legges på omkringliggende graver og gravminne og gravutstyr midlertidig flyttes. Gravplassbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging, tidligst 4-6 måneder avhengig av årstid. Montering av gravminne kan tidligst skje 4-6 måneder etter kistebegravelse. I mellomtiden ordner gravplassen med et midlertidig merke med avdødes navn. Merket tas bort etter 2 år hvis endelig gravminne ikke er satt opp. Det er ikke anledning til å montere faste dekorgjenstander som lykter m.v. på gravminnet, som kan være til hinder for den daglige driften av gravplassene. Løse dekorgjenstander og annet utstyr skal fjernes etter bruk. Alle gravminner skal godkjennes jf. 25 i forskrifter til Gravferdsloven. På nytt festet gravsted uavhengig av størrelse, plasseres gravminnet ved anvist merkepinne plassert i fundamentets bakre midtpunkt og blir stående der for godt. Det skal som hovedregel bare være ett gravminne på hvert gravsted. Dersom det ikke er mulig å utnytte eksisterende gravminne, kan det etter skriftlig søknad til gravplassmyndigheten, gis tillatelse til et nytt gravminne på gravstedet. På urnegraver regulert før 1. januar 1997, kan største tillatte mål være mindre enn dimensjoner beskrevet i forskriftenes 23. Opplysninger om de enkelte gravene kan fås ved henvendelse til gravplassforvaltningen. Sletting av graver (herunder fjerning av gravstein) meldt etter vil bli slettet oktober-desember påfølgende år. Det er kun anledning til å ha liggende gravminne foran stående gravminne på kistegraver.

5 Ved Skoger kirkegård felt Q, barnegraver gjelder følgende forhold; Graven kan ikke ved senere bruk benyttes til voksengrav. Dimensjonen på gravminnet begrenses til 80 cm høyde, 40 cm bredde, 30 cm dybde og totalt 0,04 kbm (maksimalt 120 kg.) 5. PLANTEFELT Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, men kan i alle tilfeller være 60 cm (*) bredt. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant (**). Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet. Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Det er ikke anledning til å oppbevare løse dekorgjenstander og annet utstyr hverken foran eller bak gravminne, slikt skal fjernes etter bruk. Det er heller ikke anledning til å ramme inn plantefeltet med hekk, natursteinkant eller annet dødt materiale. Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være gressplen på alle sider av gravminnet. Gravplassbetjeningen vil fjerne det som strider mot vedtektene. Det er ikke anledning til å opparbeide eget plantefelt i grav på minnelund. Det kan legges ned blomster og tennes gravlys på sted anvist av gravlassforvaltningen. (*) Unntak er enkelte gamle urnegraver anlagt før 1997 hvor størrelse på plantefelt må reguleres av gravminnets bredde. (**) Unntak er i tilfeller der det søkes om liggeplate/liggende gravminne foran eksisterende stående gravminne, altså i plantefeltet som blir tilsvarende mindre i størrelse. Dette skal godkjennes av gravplassforvaltningen. 6. PLANTEMATERIALE Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.

6 7. STELL AV GRAV Enhver ansvarlig for grav har rett og plikt til å stelle den graven vedkommende har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsås av den ansvarlige eller bli tilsådd av gravplassbetjeningen. Kirkelig fellesråd kan besørge årlig stell og planting på grav mot forskuddsvis betaling. Se vår hjemmeside for opplysninger. 8. GRAVSTELLSAVTALE Ansvarlig for grav eller fester kan innbetale et bestemt beløp for gravstellsavtale for fremtidig planting og stell av graven. Gravstellsavtale kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid. Dersom det i stellavtaleperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke lenger strekker til, skal det gis melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Det er da anledning til å betale inn på avtalen slik at det varer lenger. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt. Skulle det være midler igjen når tiden er ute, blir disse anvendt av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av gravplassene. Gravstellsavtalen forvaltes felles med eget regnskap for hver stellavtale som revideres årlig. Det er anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon som belastet avtalen. 9. BÅREROM Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tiden fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er for de ansatte uvedkommende. 10. NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på gravplassene skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell på graver. Gravplassbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med gravplassene å gjøre.

7 11. BEVARING OG VERNEPLAN For følgende gravplasser er følgende felt gjenstand for bevaring med begrensninger for framtidig bruk. For detaljer henvises det til den en hver tid vedtatte verneplanen. Bragernes kirkegård. Gravfeltene A, B, D, E, G og H. Strømsø kirkegård. Gravfeltene F, deler av H og I, J og K. 12. ORDENSREGLER FOR GRAVPLASSENE Her hviler våre kjære, la det alltid herske fred og ro Opphold, ferdsel, arbeid og andre handlinger skal skje minst mulig støyende og ikke virke støtende. Vis hensyn til gravferder Gravminner kan velte. Vis forsiktighet Lek, skiløping, aking, jogging, sykling, ridning, solbading og lignende er ikke tillatt. Mindre barn må være under tilsyn av voksne Bruk av motorkjøretøy må ha samtykke fra Drammen Kirkelige Fellesråd. Hunder skal føres i bånd. Visne blomster og avfall, skal legges i avfallskasser som er bestemt for dette, eller fjernes. 13. SPESIELLE FORHOLD 1. Tangen kirkegård Ved festefornyelse av kistegraver omgjøres disse til urnegraver. Dette på grunn av gravplassens problemer med utglidning av masser i skrånende terreng.

8 Andre bestemmelser. - Vedtatt bevaringsplan for gravplasser i Drammen. - Avgifter og prisliste for gravplasser i Drammen. - Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) - Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) - Se også våre hjemmesider for ytterligere informasjon. Vedlegg til vedtekter for kirkegårdene i Drammen. Utdrag av forskrifter til Gravferdsloven Kapittel III Gravminner. 20. Merking av grav På fri grav som ikke er anonym grav og på festet grav og gravsted kan det plasseres gravminne. Med gravminne forstås minnesmerke med navn og data på den gravlagte. Det skal som regel bare plasseres ett gravminne på hvert gravsted. Andre minnesmerker enn gravminner kan bare plasseres på gravplass dersom bispedømmerådet gir samtykke til det. Fester av grav eller ansvarlig for fri grav er eier av vedkommende gravminne. 21. Tekst m.m. Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne skal være sømmelig, og det navn som settes på skal være identisk med navnet på den som er gravlagt. Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne eller på minnesmerke ved navnet minnelund hvor dette er anlagt. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra det opprinnelige gravminnet.

9 Eieren skal besørge fjerning av gravminne fra grav som ikke festes. Dersom gravplassmyndighetene fjerner gravminne, skal navn og data tas bort. 22. Kvalitet Til gravminne og fast tilbehør kan bare anvendes materialer som er bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av gravplassen. 23. Dimensjoner Gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2 m 3 og vekten ikke overstiger 300 kg. På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminne ikke være høyere enn 80 cm, bredere enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,1 m 3 og vekten ikke overstiger 150 kg. Ved anlegg og utvidelse av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for gravminner i vedtektene for gravplassen. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker fravike bestemmelsene i denne paragraf. 24. Sikring Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter. Fundament skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet står stabilt og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken. Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av gravminner i vedtektene for gravplassen.

10 Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker skjerpe eller lempe kravene etter denne paragrafen. 25. Godkjenning Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen. Gravminnet skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert i fundamentets bakre midtpunkt. 26. Ansvar Eieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på gravplassen. Når fellesrådet finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan fellesrådet sette i verk tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i orden, herunder fjerne gravminnet. 27. Bevaring Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av kirkegården eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt. Gravplassvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart.

11

12