Skusler bort fremtiden Kina og USA stadig likere Europa

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Immatrielle eiendeler PATENT & VAREMERKE 5. UTGave -desember 2007 Har du usynlig eiendom? Søk profesjonell hjelp! side 13 Merkevarebygging: Bill. merket IPR side 10 Når det gjelder situasjonen for legemiddelindustrien, ser vi tendenser til at myndighetene ikke prioriterer hensynet til forskning og utvikling Paul Chaffey, direktør i abelia side 18 Fra Petter Smart til Skrue McDuck En genial idé er ingenting verdt om den ikke kan realiseres. side 6 Piratvirksomhet: Stø kurs gjennom urent farvann side norske patentsøknader norske patentsøknader norske patentsøknader Skusler bort fremtiden Kina og USA stadig likere Europa side 4-5 IKKE PATENT: Det er dagens oppfinnelser vi skal leve av i fremtiden, likevel har antallet norske patentsøknader sunket med 11 prosent fra 1992 til Det er en nærmest grenseløs naivitet i Norge når det gjelder å sikre sine egne verdier, mener advokat Kristine M. Madsen i Bull & Co. side DERFOR BLIR DET HARDERE KAMP OM PATENTENE FRA NYTTÅR LES MER SIDE 13 8 ANNONSE6 ANNONSE6

2 2 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Forord: Effektiv rettighetsbeskyttelse forutsetter internasjonalt samarbeid FOTO: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO AV: ARNE RINGNES ADVOKAT, LEDER AV ADVOKATFORENINGENS LOVUTVALG FOR IMMATERIAL- OG MARKEDSFØRINGSRETT Norsk næringsliv er avhengig av at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet innen immaterialretten Landegrensene setter ikke grenser for kulturutveksling og spredning av teknologi og merkevarer. Siden 1880-årene har det vært utarbeidet internasjonale konvensjoner som skal sikre beskyttelse og anerkjennelse av immaterielle rettigheter over landegrensene. For norsk næringsliv er det av stor betydning at Norge gjennom forpliktende deltagelse i det internasjonale samarbeidet på immaterialrettens område sikrer norske varer og tjenester beskyttelse og markedsadgang på samme vilkår som utenlandske konkurrenter. Et viktig skritt i denne sammenheng er at Norge, etter 30 års betenkningstid, nå tilsluttes Europapatentkonvensjonen (EPC). Det vil gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å sikre seg patent i Europa. For Patentstyret, norske domstoler, patentkontorene og advokatene vil Det europeiske patentkontoret (EPO) bli en sentral instans, både i enkeltsaker og i utviklingen av patentretten. Immaterialrett er også handelspolitikk I dag er immaterialretten også handelspolitikk. TRIPS-avtalen - som administreres av Verdens handelsorganisasjon (WTO) - pålegger medlemslandene i WTO å beskytte og sikre effektiv håndhevelse av immaterialrettigheter. Brudd på avtalen kan føre til handelssanksjoner, og ikke minst i kampen mot piratkopiering er dette et aktuelt virkemiddel. Tilpasningen til EUs regler Gjennom sin status som medlemsland i EPC, World Intellectual Property Organisation (WIPO) og andre konvensjonsorganisasjoner, har Norge innflytelse på innholdet av konvensjonsbestemmelser som deretter skal bli norsk lov. Men en vesentlig del av regelutviklingen på immaterialrettens skjer i regi av EU, og gjennom EØS-avtalen vil Norge gjennomføre EUs regler i norsk rett - regler Norge ikke har vært med å bestemme innholdet av. EF-direktivene skal også tolkes i overensstemmelse med EF-domstolens praksis, og Høyesterett har i sine avgjørelser i varemerkesaker i de senere år lagt avgjørende vekt på avgjørelser fra EF-domstolen. EU har i de senere år blant annet vedtatt viktige direktiver om vernetiden for åndsverk og om beskyttelsen av åndsverk på internett m.v. EØS-tilpasningen kan sette politiske standpunkter i Norge på prøve. Dette kom på spissen da Stortinget skulle ta stilling til om EF-direktivet om patent på bioteknologiske oppfinnelser skulle bli en del av norsk rett. Regjeringen står nå overfor et nytt dilemma: Skal man i forslaget til ny varekjennetegnslov legge avgjørende vekt på hensynet til rettsenhet og akseptere EUs regel om at parallellimport bare er tillatt fra EU- og EFTAland, eller skal man holde fast ved det som har vært norsk offisiell politikk, at parallellimport kan skje fra hele verden? Rettstilstanden er uklar og min spådom er at Norge følger EU også her. Arne Ringnes, advokat (H) Leder av Advokatforeningens lovutvalg for immaterial- og markedsføringsrett INNHOLD: Forord side 2 et marked, felles spilleregler side 4 Baserer seg på europeisk lovverk side 4-5 et skritt nærmere First to file side 5 å eie en tanke side 6 Fra tanke til bunnlinjen side 6 Kortere vei til europa side 8 søk hjelp tidlig side 8-9 naivt å ikke tenke ipr side 10 Patent sikrer fremtiden side ikke alle etterligninger er billige side 11 -det handler om å sikre fremtiden side 12 varsler tøffere kamp side 13 verdt å merke seg side 13 har dine ansatte opphavsrett? side 14 det kan gå fryktelig galt side 14 Legg ikke lisensen hjemme side 16 når spaden skal være en spade side det koster å utvikle en god ide side 17 Legemidler og generisk konkurranse side 18 søk en minnelig løsning side 18 med dagsavisens rekkevidde og FaGBLadeTs FoKUs Patent & varemerke - 5.utgave, en tittel fra mediaplanet. Prosjektleder: Fredrik steen, fredrik.steen@mediaplanet.com, Produksjonsleder: Bjarne svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Trine-Lise Gjesdal, Tom amriati-løvås, Thor Lynneberg Design: henrik ek Repro: ordbild Trykk: dagblad-trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon kontakt: mediaplanet: Distribueres med: dagens næringsliv, desember 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no P A T E N T V A R E M E R K E D E S I G N Bryn Aarflot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Tlf: Faks: mailto@baa.no Stol på dine idéer og oss Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt advokater med immaterialrett som spesialfelt.

3 ANNONSE 6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 3 ANNONSE 6

4 4 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Ett marked, felles spilleregler Selv om vi står utenfor den europeiske union, gjør EØS-avtalen oss i stand til å operere på det frie markedet i Europa. av: Trine-Lise GjesdaL Gjennom EU og EØS skal vi fungere som ett nasjonalt marked, så langt det er mulig. Dette innebærer konkurranse på like vilkår mellom aktørene, og at reglene om de såkalte fire friheter innfris. Med dette menes at grunnlaget for et indre marked må foregå gjennom fritt varebytte og fri bevegelighet for personer og tjenester, kapital og etableringsrett. Vi er ennå ikke kommet dithen at vi kan kalle oss for fullblods EU-borgere, likevel gjør EØS-avtalen oss i stand til å være en del av det europeiske markedet, til tross for at vi står utenfor den europeiske union. Skal vi tro ekspertene, vil ikke et EUmedlemskap utgjøre store endringer for norske næringsdrivende med dagens praksis. EU/EØS - betydningen for norske bedrifter Så hva utgjør forskjellene mellom EU og EØS, og på hvilke områder er forskjellene av betydning? - Et EU-samarbeid går bredere og dypere og innebærer en felles handelspolitikk og tollunion utad. Harmonisering på skatte- og avgiftsområder faller også utenfor EØS-avtalen. Derimot omfatter EØS-avtalen det meste av lovgivningen som gjelder for EUs indre marked. Reglene om de fire frihetene er i hovedsak de samme. Rammevilkårene for å drive næringsvirksomhet innenfor hele EØS-området er i stor grad lik for norske bedrifter som for næringsdrivende i resten av EØS. En norsk bedrift kan derfor operere med hele EØS-området som sitt hjemmemarked, forteller juridisk rådgiver Magnar Ødelien i Euro Info Centre. Hva innebærer harmonisering? EØSavtalen er en folkerettslig avtale. Kjernen i avtalen er å utvide det indre markedet som er etablert i EU, til de tre EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein. For at markedet skal virke, må avtalen omfatte og avspeile det EU-regelverket som til enhver tid gjelder på de områdene avtalen omfatter. Dette skjer ved at ny, relevant EU-lovgivning innlemmes gjennom en kontinuerlig prosess, informerer Euro Info Center. - For å unngå sprikende nasjonale lovregler som kan oppstå om man praktiserer de fire friheter ulikt, er løsningen å innføre felles og mer detaljerte regler på forskjellige områder. I praksis skjer dette ved at det vedtas et direktiv som deretter innlemmes i den nasjonale lovgivning. Fellesregelen avløser den tidligere nasjonale særreguleringen. Dette omtales ofte som harmonisering av regelverket, forteller Ødelien. Er i stor grad harmonisert For Norges del er vi i dag i harmoni med de europeiske spillereglene. For varesektoren gir dette seg utslag gjennom blant annet regelverket for blant annet produktkrav/merking og tekniske standarder. I vidt omfang gjelder det derfor like eller svært tilsvarende regler for norske bedrifter som for bedrifter ellers i EU. Dette medfører at næringsdrivende i forskjellige land langt på vei gis tilsvarende rammevilkår og forutsetninger for å konkurrere, informerer Euro Info Center. - EU-reglene som gjelder i Norge, er stort sett gjort til norsk lov. Det betyr at man i praksis kan finne reglene innebygd i gjeldende norske lover og forskrifter. Man slipper å lete i utenlandske rettskilder. Normalt vil det heller ikke uten videre fremgå av selve teksten i en lov eller forskrift at den norske bestemmelsen stammer fra EØS-avtalen, sier Ødelien. Tilsluttes europeisk patentstandard Fra og med 1. januar 2008 blir Norge medlem av Den europeiske patentorganisasjonen (EPO). Dette er en avtale mellom europeiske land som skal gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å sikre industrielle verdier. - Denne tilslutningen gir Norge større innpass i europeisk patent-, innovasjons- og industrisamarbeid. Men sin stemme kan Norge være med på å påvirke utviklingen av dette samarbeidet, forteller informasjonsdirektør Reinar Ostirwaldir i European Patent Office i München. Dagens praksis går ut på å rette separate patentsøknader til enkeltvise europeiske land. I EPC-systemet (Eu- vi er ennå ikke kommet dithen at vi kan kalle oss for fullblods eu-borgere, likevel gjør eøs-avtalen oss i stand til å være en del av det europeiske markedet. ropean Patent Convention) vil norske patentsøkere fra nyåret kun forholde seg til én myndighet og samtidig kunne oppnå patent i flere av medlemslandene. - Norsk tilslutning til EPC innebærer ikke store endringer for norsk næringsliv. Norske bedrifter har også tidligere kunnet innlevere europeisk patentsøknad og oppnå europeisk patent for medlemslandene på lik linje med andre søkere, informerer Ostirwaldir. Forskjellen fra norsk praksis EPO-medlemskapet innebærer at søknadene og patentene, innlevert EPC, også vil omfatte Norge og at norske autoriserte patentfullmektiger også kan bistå søkeren i saksbehandlingen. Tilslutningen vil føre til et økende antall patenter med virkning i Norge, noe som igjen vil medføre noe økt konkurranse for norske bedrifter. - Et økende antall patenter med virkning i Norge vil medføre økt konkurranse og derfor nødvendiggjøre behov for større innsikt og forståelse av patenter som et konkurransefremmende virkemiddel, informerer Patentstyret. Til tross for en europeisk håndtering vil man fremdeles kunne levere inn nasjonale patentsøknader til Patentstyret og få dem behandlet med tilnærmet samme kvalitet som i EPO, informerer Patentstyret videre på sine hjemmesider. Baserer se På få år har Kina utviklet seg til å bli en av de mest patenteringsintensive nasjonene i verden. Noe som har tvunget kineserne til å modernisere sin lovgivning. Trine-Lise GjesdaL WIPO (World Intellectual Property Organization) har offentliggjort en rapport som viser at utenlandske selskapers patenteringsaktivitet i Kina har økt med ikke mindre enn 644 prosent fra 1995 til 2004, informerer advokat og IPR-spesialist Anne Wildeng i Zacco. ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG - entusiastiske og fokuserte lagspillere Wiersholm er et internasjonalt orientert advokatfirma, konsentrert om å dekke næringslivets behov for forretningsjuridisk rådgivning, juridisk bistand og prosedyre. Wiersholm bistår regelmessig klienter med immaterialrett, herunder patent-, varemerke-, design-, markedsførings- og opphavsrett. Vi søker nå etter kandidater med interesse, kompetanse og/eller erfaring innen dette fagfeltet. Nyutdannede kan også søke. Du må ha gode eksamensresultater, kommersiell forståelse og en effektiv arbeidsstil. Du bør være utadvendt, ha legning for verdiskapende og løsningsorientert rådgivning og ha lyst til å arbeide i et inspirerende og dynamisk miljø hvor du vil møte faglige og personlige utfordringer. Kontakt: John S. Gulbrandsen, jsg@wiersholm.no / Hans Erik Johnsen, hej@wiersholm.no Les mer på Søknadsfrist: Snarest Søknad med vedlegg sendes til: jobb@wiersholm.no Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. Ruseløkkveien 26, Oslo T:

5 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Et skritt nærmere first to file g på europeisk lovverk Med dette er Kina nå den tredje største mottaker av patentsøknader fra utenlandske selskaper, kun forbigått av USA og EPO (Den Europeiske Patentorganisasjonen). Dette viser at mange selskaper nå er av den oppfatning at det er mer relevant å søke patentbeskyttelse i Kina enn i for eksempel det høyt industrialiserte Japan, informerer Zacco. Kina er nå den tredje største mottaker av patentsøknader fra utenlandske selskaper, kun forbigått av USA og EPO delsregler og immaterielle rettigheter respekteres. - Etter at Kina ble medlem at WTO (World Trade Organization) i 2001 har landet modernisert immaterialrettslovgivningen, forteller Wildeng og informerer videre at Kina har etterkommet et politisk ønske om å fremlegge bevis for at det er skjedd forbedringer på dette området. - Tiltak som dette er klare indikasjoner på at IPR vil bli en betydelig faktor for Kina fremover, avslutter hun. Nye lover på trappene Det vil nok overraske mange at det kinesiske patentsystemet baserer seg på tysk I sterk utvikling Kina er en nasjon mange forbinder med piratkopiering og søksmål, og piratkopiering er fortsatt et utbredt problem. Bare i fjor ble det levert inn sivile søksmål på grunn av piratkopiering. Kineserne er under sterkt press og resten av verden krever at internasjonale hanpatentlov. Men grunnen til dette er at det tyske patentkontoret i sin tid bisto kinesiske myndigheter med å få på plass en kinesisk patentlov. - Kina har alltid praktisert first to file - at den som først søker om et patent på en oppfinnelse, har rett på patentet. Og mye tyder på at kineserne i større og større grad tilnærmer seg EPOs standard. Det skjer store forandringer i det kinesiske patentsystemet og tre nye lover - for patent, varemerker og uredelig konkurranse - er forventet å komme i 2008, forteller partner Elliot Papageorgiou i Rouse & Co. Internasjonal. Fra sitt kontor i Shanghai, Kina gir han råd til internasjonale selskaper i Kina angående immaterielle rettslige tvister samt øvrige spørsmål relater til IPR og konkurransemessige forhold. Norsk og amerikansk patentrett representerer på mange måter to ytterpunkter. Men nå skal amerikanerne modernisere patentsystemet ved å tilnærme seg europeisk praksis. av: Trine-Lise Gjesdal Den nye reformen - Patent Reform Act er vedtatt i House of Representatives i USA og skal opp til behandling i Senatet. Den er en del av en global strategi som har til hensikt å modernisere patentsystemet. Detter en nødvendig blant annet på grunn av en ekstraordinær økning i patentsøknader og problemer med å opprettholde kvaliteten og holde restanser på et rimelig nivå. Reformen inneholder blant annet en endring fra et system med first-to-invent til first-to-file slik at det amerikanske patentsystemet stiller på lik linje med resten av verden, informerer Patentstyret på sine hjemmesider. Dagens praksis I Europa er det søkeren av et patent (first-to-file) som har rett på patentet. I USA har man praktisert first-to-invent. Dette innebærer at dersom to patentsøknader gjelder samme oppfinnelse, er det ikke innleveringstidspunktet som er avgjørende. I Europa derimot krever man av en patentbar oppfinnelse at den skal være ny og ha oppfinnelseshøyde. Det innebærer at den skal skille seg vesentlig ut fra det tidligere kjente. I USA har man krevd at oppfinnelsen er ny og non-obvious. Forskjellen er med andre ord at man i Europa forstår kravet slik at en oppfinnelse må være en løsning på et teknisk problem. I USA har ikke en slik begrensning ligget til grunn. Derfor har det også vært enklere for amerikanere å patentere ikke-tekniske oppfinnelser, som for eksempel en løsning på økonomiske problemer. En fredet løsning I Europa, og de fleste andre steder i verden, faller muligheten til å patentere en oppfinnelse bort dersom den er blitt allment tilgjengelig før det søkes om patent. I USA har man derimot hatt en såkalt grace period, en ordning som er i sterk kontrast til resten av verden. - Denne ordningen innebærer at oppfinneren kan vente i opptil et år før vedkommende sender inn sin patentsøknad. Dette gjør at oppfinneren kan offentliggjøre sin oppfinnelse og likevel søke om patent innen ett år, forteller partner og advokat Paul C. Lewis i det amerikanske IPR selskapet Birch, Stewart, Kolasch Birch, LLP. Lewis har holdt en rekke foredrag om amerikansk patentrett i både Norge og Sverige de siste årene. partner og advokat Paul C. Lewis i det amerikanske IPR selskapet Birch, Stewart, Kolasch Birch, LLP. Spør oss om lov, før du går videre med idéene dine Patenter, Varemerker, Opphavsrett, Internett og Media. Kontakt: Anne marie Sejersted (a.sejersted@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Helge Olav Bergan (h.bergan@haavind.no)

6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Å eie en tanke De fleste forstår at det er et smart trekk å patentere en genial oppfinnelse, men når vi snakker om immaterielle verdier, blir det straks litt mindre klart. For eksempel er det ikke helt innlysende hva som er immaterielle verdier. Her må det definisjoner til. av: Tom Amriati-Løvås enkleste måten jeg kan definere en immateriell rettighet på, er at -Den det dreier seg om retten til en intellektuell prestasjon eller til et kjennetegn, sier advokat Per Martinsen i Oslo Patentkontor. Felles for alle immaterielle rettigheter er at vi snakker om rettigheter til ikke fysiske objekter, skapt av kreativitet og erfaring. Et klassisk eksempel er en bok: Kjøper du en bok i butikken, har du eiendomsretten til dette ene eksemplaret, men opphavsretten til boken representerer en verdi for forfatteren og vil være en immateriell rettighet, poengterer han. Felles for alle immaterielle rettigheter er at vi snakker om rettigheter til ikke fysiske objekter, skapt av kreativitet og erfaring. Ulike lover til ulike områder Immaterielle rettigheter forkortes ofte til IR og omtales også som IPR (Intellectual Property Rights). Innenfor immaterialretten er det ulike lover som regulerer hvilke rettigheter som kan beskyttes, og på hvilken måte rettighetene kan beskyttes. Dette er varemerkeloven, patentloven, designloven og lov om opphavsrett til åndsverk. Lovene har det fellestrekk at de etablerer eneretter til immaterielle verdier. Det er også andre lover som kommer til anvendelse innenfor disse sammenhengene. For eksempel foretaksnavneloven, markedsføringsloven, kretsmønsterloven og lov om arbeidstakeroppfinnelser. Effektivt konkurransefortrinn Husk at det i utgangspunktet er fri konkurranse, og en varemerkebeskyttelse strider i prinsippet mot dette utgangspunktet. Å sikre seg immaterielle rettigheter er et godt og effektivt virkemiddel i en konkurransesituasjon, sier Pål Tonna, avdelingssjef for varemerkeavdelingen i Bryn Aarflot AS. - Etablering av rettigheter er ikke bare viktig i forhold til konkurrenter; dokumenterte rettigheter kan være avgjørende for å oppnå finansiering og videre støtte på veien mot markedet, understreker han. God forsikring - Svært mange bedrifter neglisjerer denne delen av virksomheten, og det kan koste dem dyrt på lengre sikt. Årsaken til at immaterielle rettigheter ikke står i fokus kan være alt fra manglende kompetanse på dette feltet til økonomiske spørsmål. Vi snakker om en slags forsikring ved å investere i egne rettigheter. Det kan virke unødvendig og dyrt, helt til man møter en annen part med sammenfallende interesser, og man befinner seg i en konfliktsituasjon. Sikring av immaterielle rettigheter vil også være en god investering i forhold til en oppkjøpssituasjon, konkluderer Pål Tonna. Fra tanke til bunnlinjen Det å sitte på en lysende idé er egentlig bare begynnelsen på veien. Denne veien er lengre og mer omstendelig enn de fleste gründere og oppfinnere kanskje ser for seg. I prinsippet er ikke en god idé eller et genialt konsept verdt noen ting om det ikke kan realiseres. Tom Amriati-Løvås Det er mange som har fått erfare at de har investert tid og penger for til slutt å finne ut at noen andre sitter på rettighetene til et tilsvarende produkt, eller at konseptet allerede er tatt i bruk av andre.- Et godt råd er å tenke på rettigheter forholdsvis tidlig i en utviklingsprosess, særlig om det skal søkes om patent, sier daglig leder Even O. Helliesen i Tandbergs Patentkontor AS. For de aller fleste vil det være fornuftig å gjøre et forhåndssøk der det undersøkes om den tekniske løsningen er funnet opp tidligere. Det er også viktig å merke seg at i søknadsprosessen er det en rekke tidsfrister. Dette er ofte frister som er absolutte, og dette kan medføre at patentsøknaden faller og man mister muligheten til å få patent, understreker han. Et eget fagområde Å søke et patent er en krevende prosess, og for de aller fleste kan det være fornuftig å søke profesjonell hjelp til å håndtere en søknad. Man vil da også kunne få hjelp til andre områder, som varemerkebeskyttelse, beskyttelse av design og lignende. En patentfullmektig vil også kunne hjelpe til med å forutse konfliktområder, eller med å se tilliggende bruksområder. - Tekniske løsninger bør patentsikres tidlig, sier advokat Per Martinsen i Oslo Patenkontor AS. - Fordi det tar 18 måneder fra søknaden sendes inn, til offentligheten blir gjort kjent med innholdet, har man kjøpt seg tid i forhold til eventuelle konkurrenter. Da har du denne tiden til å gå videre med utviklingen av produktet, og også med en ny søknad der du påberoper deg prioritet, poengterer Martinsen. Viktige momenter Et patent bør dekke så vidt som mulig for å fange opp eventuelle tilliggende bruksområder og få en best mulig beskyttelse. Det er også et viktig moment å sørge for at all dokumentasjon er til stede. Her vil det være nyttig med hjelp av Et godt råd er å tenke på rettigheter forholdsvis tidlig i en utviklingsprosess, særlig om det skal søkes om patent. faglig assistanse, som for eksempel et patentkontor. - Skal du så søke patent, er det en del ting som må klargjøres, sier Helliesen. For det første må søknaden baseres på at det er en nyhet. For å få patent kreves det at patentsøknaden er ny, og at det eventuelt foreligger et teknisk bidrag som skiller seg fra det som er tidligere kjent. Dette kravet gjelder for hele verden, understreker Helliesen. - Søknaden bør underbygges med eksempler og eventuelt tegninger, sier Helliesen. Søknaden sendes til patentstyret, som behandler den og kommer med sin uttalelse om man får patent eller ikke. Får du patent, er rettighetene dine godt ivaretatt når du legger produktet ut på markedet. Det er også et viktig poeng å vurdere hvilke markeder patentet skal gjelde for. Det vil i mange tilfeller være fornuftig å innlevere en PCT-søknad (Patent Cooperation Treaty). Dette er et internasjonalt patentsøknadssystem der man ved å innlevere én enkelt søknad får en internasjonal vurdering. Her vil man også kjøpe seg tid ved at det tar måneder fra den norske søknaden ble innlevert, til man går videre til de enkelte land, avslutter Helliesen.

7 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet VEIEN UT. Pris fra ,-* Det er fredag ettermiddag, og du føler at hele kontoret krymper. Du får lyst til å flykte. Vi er stolte over å presentere en helt ny utvei for deg. Helt nye Volvo XC70 er rene eventyrbilen. Luksuriøst behagelig på vanlige veier, og med både muskler og finesser når det blir villmark. Den er fullpakket med intelligent teknikk som gjør reisen morsommere, behageligere og sikrere for alle i bilen. Slike løsninger vi hos Volvo kaller Kjøper du den med vårt nye bileierkonsept Volvo Easy Living, gjør du livet enda enklere, f.eks. med bedre forsikringsvilkår og en fordelaktig serviceavtale. Les hele historien EASY LIVING på volvoxc70.no og kom deretter innom for en prøvetur. Velkommen. Verdenspremiere for helt nye Volvo XC70. *VEIL. PRIS LEVERT OSLO INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM.KOSTNADER. BILEN PÅ BILDET KAN AVVIKE FRA ANNONSERT MODELL. GJ.SN. FORBRUK 7,3-11,4 L/100 KM. CO2-UTSLIPP 193 G G/KM. VOLVOXC70.NO Volvo. for life

8 8 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Kortere vei til Europa Fra nyttår blir Norge tilsluttet European Patent Organisation (EPO). Det gjør hverdagen enklere for dem som patenterer sine frembringelser. av: Thor LynneBerG Norge blir medlem av den europeiske patentorganisasjonen 1. januar neste år. EPO administrerer Europapatentkonvensjonen, som gir mulighet for sentralisert behandling av patentsøknader og innvilgning av patent med virkning for alle blant de 32 medlemslandene i EPC-nettverket som måtte være nevnt i søknaden. Med innføringen av EPC får du med andre ord muligheten til å søke patent ett sted, med vern i mange områder. For norske bedrifter betyr det i praksis at det blir enklere og billigere å søke patent. Det er bare å krysse av for at patentet skal gjelde i alle land tilknyttet EPO. Færre oversettelser Du kan dessuten skrive søknaden på norsk innledningsvis, selv om du søker for hele Europa. Det er imidlertid et krav at du må oversette til enten engelsk, tysk eller fransk innen tre måneder, i henhold til den nylig vedtatte London-overenskomsten om språk og oversettelser av meddelte europeiske patenter. Dette betyr i praksis at oversettelseskostnadene vil gå dramatisk ned, fordi du slipper å oversette til alle det ulike etableringsstipender, forteller daglig leder, advokat Sindre-Jacob Bostad i IP-rådgivningsfirmaet Plougmann & Vingtoft. - Det tar tid å verne immaterielle eiendeler. Spesielt patentering er en lang prosess, som kan ta flerfoldige år. Du må finne ut hvordan du kan beskytte deg best mulig, både innen patent, design og varemerke, avspråk i de forskjellige EU-landene. Med en søknad kan du i mange tilfeller lene deg til én fullmektig, noe som reduserer kostnadene. Et annet fortrinn er at Norge som medlemsland kan påvirke utviklingen i EPO internt i organisasjonen, og det kan slå positivt ut for norsk næringsliv. Overfor EPO er det ikke representasjonsplikt hvis du er søker fra et medlemsland. Du kan altså representere deg selv. Selvrepresentasjon kan enten være en selv eller ved en ansatt. Dersom man skal la seg representere ved fullmektig, må denne imidlertid være autorisert, opplyser Patentstyret. Økt konkurranse En mulig ulempe for norsk næringsliv kan være at flere utenlandske patenter vil få virkning i Norge. Konkurransen på det norske markedet vil øke. Videre får vi færre patentbehandlinger i Patentstyret, fordi utlendingene kan søke i sitt hjemland. Det innebærer at styret ikke lenger får den samme innsikt, kompetanse og oversikt som tidligere. Patentstyret møter denne utfordringen ved å delta i Nordisk patentinstitutt, som skal ivareta den kompetansen. Innmeldingen i EPO endrer ikke reglene for erstatning eller ansvar. Det berører heller ikke patenter som allerede er levert inn. Patenteringskravene blir ikke endret. EPO fikk inn totalt 327 søknader fra norske virksomheter i 2005, ifølge statistikk fra World Intellectual Property Organization (WIPO). Fra januar 2008 blir norge med i epo-president alain Pompidous rike. her er han avbildet under european Patent Forum 18. april i år. FOTO: EPO søk hjelp tidlig Du må sikre immaterielle eiendeler - før du lager business. Skaffer du deg profesjonell hjelp til det, har du større sjanse for å lykkes. av: Thor LynneBerG Gå til en rådgiver, selv om du ennå ikke har penger. Det er patentjuristenes klare anbefaling til gründere og oppstartsbedrifter. Bruk Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. Søk innovasjonsstipender. Også i kommunene finnes hengig av hva du driver med og hva slags immateriell eiendom du har. Er det tekniske løsninger, eller er det ren kunnskap eller know-how? I forbindelse med utvikling av prototyper er det viktig å få på plass avtaler som på forhånd avklarer hvem som skal ha eierrettighetene, slik at du ikke opplever at fordelingen av rettighetene blir diffus. - Hvem er det som har funnet opp hva, dersom du for eksempel går til SINTEF for å forbedre din idé eller prototyp? Hvis testing hos dem viser at resultatet blir langt bedre om du gjør det på en litt annen måte, er det viktig at det er klart fra første stund hva det er du har tatt med deg inn i samarbeidet, og hva dere i fellesskap er kommet frem til. Så må du spørre deg om det dreier seg om en oppfinnelse som kan brukes til mange ting. En slik vurdering bør gjøres sammen med en profesjonell patentrådgiver, fordi du i utgangspunktet bør skrive patentet så bredt som mulig. - Hvis du for eksempel sitter med et låsesystem eller en sikringsløsning til bane, vil du Rettigheter, IT og media Magnus Ødegaard, en av Norges ledende advokater innen opphavsrett og IT-rett, leder vårt team innen rettigheter, IT og media. Hodneland & Co yter forretningsjuridisk bistand til en rekke børsnoterte selskaper, øvrige norske og utenlandske bedrifter, offentlige etater og privatpersoner. Vi er blant de ledende innen våre hovedsatsningsområder: Fast eiendom (eiendomsutvikling, kjøp, salg, entreprise, syndikering etc) Kontakt Per Hodneland, tlf /per.hodneland@hodneland.no Rettigheter, IT og media (Immaterielle rettigheter, lisensiering, domenenavn, IT-kontrakter og mediaspørsmål) Kontakt Magnus Ødegaard, tlf /magnus.odegaard@hodneland.no Skatt og avgift (Skatt, generasjonsskifte, mva og selskapsrett) Kontakt Geir Peter Hole, tlf /geir.peter.hole@hodneland.no Arbeidsrett (kontrakter, oppsigelse, forhandlinger, mv.) Kontakt Alf K. Knudsen, tlf /a.k.knudsen@hodneland.no Oppkjøp av selskaper og virksomheter (Due diligence, transaksjonsmodell, avtaleutforming, fusjon etc) Kontakt Marianne Killengreen tlf /marianne.killengreen@hodneland.no Magnus Ødegaard har gjennom over 10 år opparbeidet seg en posisjon som en av Norges ledende advokater innen rettighetsspørsmål og IT-rett. Han har utgitt boken Opphavsrett i en digital verden (640 sider) med Anders Wagle som medforfatter. Boken brukes i dag som lærebok og pensum både ved det juridisk fakultet og ved Informatikkstudiet ved Universitetet i Oslo. Magnus Ødegaard har publisert en rekke øvrige fagartikler og var redaktør for boken Infomediarett. Magnus Ødegaard har tidligere vært ansatt ved universitetet i Oslo, Advokatfirmaet Wiersholm og kommer nå fra stillingen som Juridisk sjef i Ementor Norge AS. Advokatfirmaet Hodneland & Co DA Postboks 775 Sentrum Stortingsgaten Oslo Tlf Fax

9 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Tandbergs Patentkontor har tilsammen 34 ansatte. Våre tekniske og juridiske spesialister bistår norsk og utenlandsk næringsliv i forbindelse med patenter, varemerker og design i Norge og utlandet. være interessert i å vite om konseptet også kan brukes i fly eller båt, og så videre. Du må ta høyde for hvor stort bruksområdet kan være. Ikke la deg skvise ut En annen viktig detalj er å utforme avtaler som tar høyde for fremtidige behov. En potensiell partner vil muligens at du overdrar patentet til et felles selskap, der du for eksempel får Det du gjør, må gjøres skikkelig. Søk profesjonell hjelp til å få på plass grunnleggende avtaler, som dekker de riktige områdene og tar høyde for fremtidige behov. 20 prosent eierskap. Oppstår et kapitalbehov senere, kan det påvirke aksjefordelingen. - Du risikerer å bli skviset ut, rett og slett. Det er derfor viktig å lage en avtale som tar høyde for kapitalutvidelse, for eksempel ved å lisensiere ut patentrettigheter - eller ved å få ned på papir at selv ved kapitalutvidelse skal du ha en viss eierandel, sier Bostad. Ved partnerskap er det dessuten viktig å inngå en avtale om taushetsplikt med alle du viser eller forteller ideen din til. Ideer kan også beskyttes som forretningshemmeligheter, forteller partner Magnus Ødegaard i Advokatfirmaet Hodneland & Co. - Da får du et vern av det som ikke er alminnelig kjent eller allerede innarbeidet i markedet. Design og mønstre registrerer du i henholdsvis design- og mønsterregisteret. Da går du til Patentstyret. Du har beskyttelse fra den dagen du har levert søknaden til patentstyret. Din IPR- Partner. Patent Varemerke Design Ta kontakt for en uforpliktende samtale. Hvem beskytter dine rettigheter? besøksadresser: bergen: Strandgaten 198 Tlf: Acapo AS gir råd om vern av immaterielle rettigheter som varemerker, patent og design. Våre dyktige jurister og ingeniører har spesialkompetanse på området. Vi setter kundens behov i fokus, og legger vekt på å yte god service til konkurransedyktige priser. Ta gjerne kontakt for en samtale om bedriftens muligheter. trondheim: Pirsenteret, Havnegata 9 Tlf: VAREMERKE PATENT DESIGN JURIDISK OsLO: C.J. Hambrosplass 2C Tlf: Postadresse: Acapo AS - P.b Nordnes Bergen - E-post: mail@acapo.no - Web: Creating possibilities since 1893 Tlf: tandbergs@tandbergs.no Uranienborg Terrasse 19 Oslo, Pb 7085 Majorstua, N-0306 Oslo, Norway

10 10 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Naivt ikke å tenke IPR Når vi snakker om hvem som har retten til innovasjon, det være seg en oppfinnelse, en design eller et åndsverk, er det selvsagt den som har skapt disse immaterielle verdiene som eier rettighetene. Utfordringen kommer når disse rettighetene ikke blir beskyttet. av: Tom amriati-løvås vi ser, er at norske bedrifter er blant de -Det dårligste i Skandinavia og Europa til å beskytte sine immaterielle rettigheter, sier Kristine M. Madsen - advokat og Partner i Bull & Co. - I det store og hele virker det som om næringslivet her hjemme ikke evner å ta til seg den globaliserte virkeligheten, og resultatene er tydelige når vi ser hvor eierskapet til norske bedrifter og ikke minst de immaterielle verdiene ender opp, sier hun. I Fortunes rangering av de 500 største selskapene i USA, ser vi at nær 70 % av verdiene måles ut fra immaterielle verdier. På denne oversikten finner vi en rekke selskaper som baserer hele virksomheten sin rundt forvaltning og utvikling av immaterielle verdier. Naivt og kompetanseløst - Jeg mener det er to grunner til at norske virksomheter befinner seg så langt bak sine europeiske konkurrenter på dette området, sier Madsen. For det første er det en nærmest grenseløs naivitet i Norge når det gjelder å sikre sine egne verdier. Denne naiviteten kommer også til uttrykk på andre måter, se for eksempel på andelen oppkjøp fra utenlandske selskaper. - Tar du morgenflyet til Stockholm eller København, vil du se en imponerende samling norske forretningsledere som pendler til sine respektive moderbedrifter på Kontinentet, Jeg kan illustrere det med å si at de immaterielle verdiene i et selskap sannsynligvis overstiger verdiene av fast kapital som bygninger og inventar med god margin. petanse på dette området. Jeg kan illustrere det med å si at de immaterielle verdiene i et selskap sannsynligvis overstiger verdiene av fast kapital som bygninger og inventar med god margin. Det er derfor betegnende at de fleste bedrifter har et forvaltningsprogram for bygninger og løsøre, mens de kommer sørgelig til kort når vi snakker om å forvalte sine immaterielle verdier, understreker Madsen. sørg for at bedriften anskaffer nødvendig ipr-kompetanse. enten ved å ansette kompetanse eller kurse medarbeidere, eller ved å kjøpe eksterne tjenester, råder advokat Kristine m. madsen. sier en engasjert Madsen. -Vi ser at det selges ut betraktelig mer kunnskap og rettigheter enn det kjøpes inn, fortsetter hun. - Den andre grunnen er manglende kompatent sikrer fremtiden For bedrifter som baserer virksomheten rundt eierskapet til egne immaterielle rettigheter, vil det å fundamentere disse rettighetene i form av patenter være den beste måten å sikre sin fremtidige virksomhet. av: Tom amriati-løvås å få en patent eller en varemerkebeskyttelse får man -Ved en enerett hvor man kan forby andre i å produsere og nyttiggjøre seg oppfinnelsen sier advokat Hans Erik Johnsen i Wiersholm. -Ved å investere i denne type rettigheter beskytter man sine øvrige investeringer, altså retten til å bruke sine egne produkter. Det er mange mindre virksomheter som tar lett på denne delen. Det kan Ved å investere i denne type rettigheter beskytter man sine øvrige investeringer, altså retten til å bruke sine egne produkter og nyvinninger. straffe seg senere om man for eksempel er i en oppkjøpssituasjon, da har rettigheter til egne verdier alt å si, og i verste fall kan mangelfull sikring bety tapte gevinster. - Tar vi store firmaer som Hydro, eller IBM, ser vi at de stort sett patenterer alle nye oppfinnelser og nyvinninger. Grunnen er innlysende nok for å sikre seg mot aktører som ønsker å legge seg nært opptil virksomheten deres. Dette ser vi spesielt på områder som forskning og utvikling, der nye patenter ligger til grunn for en lang rekke virksomheter, Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem. Møt våre IPR-advokater: Besøksadresse: Observatoriegata 1B, Oslo Tlf.: Fax: Internett: Bull & Co har vært juridisk partner for norsk næringsliv siden Vi er 25 advokater i en moderne kompetansebedrift som yter tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske området. Vår kompetanse omfatter selskapsrett, oppkjøp og fusjoner, skatterett, konkurranse- og markedsrett, patent-, varemerke-, design- og opphavsrett, kontraktsrett, arbeidsrett, energi, fast eiendom og entreprise. Vår visjon er at vårt forebyggende arbeid skal skape trygghet for våre kunder.

11 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11 Seks trinn for å bedre IPRsituasjonen i bedriften Advokat Kristine M. Madsen har følgende råd for at bedriften skal få en akseptabel IPR-forvaltning: 1Sørg for at bedriften anskaffer nødvendig IPR-kompetanse. Enten ved å ansette kompetanse eller kurse nedarbeidere, eller ved å kjøpe eksterne tjenester. 2Fastsett en IPR-strategi. En IPR-strategi er et lite tillegg til virksomhetens forretningsstrategi. Det behøver ikke være mer mystisk enn å spørre seg hva IPR betyr for virksomhetens forretningsstrategi, driftsmessig og økonomisk. 3Kartlegg hvilke immaterielle rettigheter du har. Få med patenter, varemerker, domener, design, opphavsrettlig beskyttede verdier (for eksempel tekniske tegninger) og bedriftshemmeligheter og spesialkompetanse (know how). Før et register over det på samme måte som softwarelisenser, inventar og ansatte. Ikke alle etterligninger er billige Etterligninger av kjente produkter og merkevarer er et verdensomspennende problem innenfor alle bransjer. Det er musikk- og programvarebransjen som har det betydeligste problemet, der programvareindustrien taper ufattelige 29 millarder dollar i året. sier han. -Nå som Norge er gått med i EPO, vil det komme helt andre krav til virksomheter som er fundert på rettigheter til egne immaterielle verdier. I forholdet til manøvreringsdyktighet i markedet - freedom to operate, er patenter og annen beskyttelse av rettighetene til immaterielle verdier helt essensielt. Særlig for virksomheter som opererer på den internasjonale arenaen, understreker han. - Det vi vil se er 4 Beskytt de rettighetene som finnes i bedriften: Patenter, registrere varemerker og så videre. Sitter man på unødvendige rettigheter kan disse selges, lisensieres ut eller avvikles. Sørg for fysisk sikring av eventuelle forretningshemmeligheter, og få med en klausul om dette i avtaler med ansatte og konsulenter. Det kan lønne seg å etablere en intern sikkerhetsklarering av ansatte og konsulenter. 5 Etabler en IPR-forvaltningsmodell. Hvordan man skal arbeide med dette området. Skal ting holdes hemmelig, patenteres, registreres eller videreføres på andre områder? Og hvem skal ha ansvaret for at det gjøres? 6 Etabler IPR-rutiner - slik at bedriften sikrer IPR både ved produktutvikling, anskaffelser og salg. Sørg for å være oppdatert på dine egne og dine hovedkonkurrenters IPR. at det kan bli enklere for norske bedrifter å oppnå patent på det internasjonale markedet, men at man også møter store aktører som tidligere måtte gå via lokale patentkontorer, men som nå allerede er inne på markedet med sine rettigheter, sier han. -Det er viktig å vite hva man vil oppnå med en patent, det er en tidkrevende prosess, og det koster penger, sier Johnsen. Likevel er det vår anbefaling å registrere alt som er registrerbart, og her er patent svært viktig. -Har man et patent, står man mye sterkere i forhold til parter som krenker rettighetene dine. Ikke bare kan du nekte andre å utnytte oppfinnelsen, men du vil få en bedre markedsovervåkning, bedre håndhevelse av egne rettigheter, større sanksjonsmuligheter og bedre muligheter for erstatning om det skulle bli påkrevet, avslutter han. av: Tom Amriati-Løvås Men også for en rekke bedrifter i andre bransjer er problemer knyttet til kopier av produkter, design, varemerker og åndsverk økende. Særlig design av produkter, og varemerker er utsatt for etterligninger eller direkte plagiat. Å beskytte seg mot slike krenkinger, krever innsats både fra myndighetene og far den enkelte bedrift. -For å starte med myndighetene har det nå kommet en nye tollregler som gir Tollvesenet mulighet til å holde tilbake en vare, og varsle den de mener kan være krenket, om de mistenker ulovlige etterligninger, sier advokat John S. Gulbrandsen i Wiersholm. -Selv om dette er et forholdsvis radikalt tiltak, ser vi eksempler innen EU der konsumenter er blitt straffet for å ha kjøpt et piratprodukt, sier han. -Dette er et tegn på at myndighetene begynner å ta på alvor at dette er et stort økonomisk problem som også rammer arbeidsplasser her hjemme. -Et annet aspekt er at mye av piratvirksomheten drives parallelt med annen organisert kriminalitet, som narkotikasmulgling, sekunderer advokat Hans Erik Johnsen i Wiersholm. -Vi ser også tilfeller der det selges piratkopierte varer via Internett, der selgeren utgir seg for å være privatpersoner, sier han. Hurtig reaksjon -Blir produktet, merkevaren, logoen eller noe annet du har rettigheter til krenket, er det viktig å handle umiddelbart, sier advokat og assosiert partner i Advokatfirmaet Haavind Vislie, Anne Marie Sejersted. -Hva du gjør er avhengig av din egen posisjon, og hvor alvorlig krenkelsen er. Det vil som regel være tilrådelig å søke juridisk bistand, både for å få vurdert din rettslige posisjon, og hvilke skritt som bør tas Det første som bør gjøres er ofte å opprette kontakt for å gjøre den andre parten oppmerksom på at rettighetene dine er krenket. Noen ganger er dette nok, motparten er i en del tilfeller ikke klar over at noen andre sitter på rettighetene eller har et liknende produkt fra før, sier Sejersted. Om dette ikke raskt fører frem kan det være aktuelt å be retten om en såkalt midlertidig forføyning, dvs. at motparten midlertidig pålegges å stanse salg og produksjon av kopiproduktet. I denne perioden må du så vurdere om du ønsker å ta saken videre i rettsystemet, eller om saken kan finne en minnelig løsning, sier hun. Klare råd om riktig vern til rett tid n Strategisk styring av rettighetene til immaterielle verdier er en viktig del av ledelsens ansvar, men som ofte neglisjeres. Riktig vern til rett tid reduserer risiko og øker inntjeningspotensialet. Rettsreglene på området er kompliserte, fallgruvene mange og tapsrisikoen stor når immaterielle verdier ikke sikres. Bull & Co tilbyr blant annet prosjekter for etablering av interne IPR-forvaltningssystemer, basert på beste praksis. Gjennom seks steg får våre kunder overført IPR-kompetanse, etablert IPR-strategi, kartlagt og analysert IPR, samt etablert IPR-beskyttelse og -forsvar, IPR-rutiner og IPR-forvaltningsmodeller. Vi har bred erfaring innen patenter, bedriftshemmeligheter, knowhow, teknologi, IKT, varemerker, design, domener, media, film, foto, musikk, reklame og kunst. Våre advokater har inngående kjennskap til ulike bransjer, og i nært samarbeid med våre kunder sikrer vi deres rettigheter og øker verdien av deres konkurransefortrinn.

12 12 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet -Det handler om å sikre fremtiden Fast leverer kunnskapsbaserte varer og tjenester i et globalt marked i rivende utvikling. Snart må store deler av norsk næringsliv operere under de samme forhold, spår patentsjef Geirr I. Leistad. av: Thor LynneBerG er en sørgelig kjensgjerning at -Det interessen for patentbeskyttelse ikke er stor blant norske bedrifter. Det er ikke det at nordmenn ikke er oppfinnsomme, men vi mangler en kultur for industrielt rettsvern. Jeg har inntrykk av at mange norske bedrifter vurderer sin konkurransesituasjon slik at de ikke trenger et slikt rettsvern overhodet. Leistad poengterer at mens svenskene innleverer omtrent 500 patentsøknader per million innbyggere på hjemmemarkedet, ligger Norge på snaut halvparten fra norske søkere. Frykt fremfor grådighet om det er blitt både enklere og billigere, er det jo fort- -Selv satt en kostnad forbundet med å skaffe seg patenter og varemerkebeskyttelse i EU-området. Vårt inntrykk er at bedriftene mest av alt vurderer kost mot nytte. Videre hersker det en betydelig frykt for piratkopiering, forteller juridisk rådgiver Magnar Ødelien i Innovasjon Norge. Bedriftene er som regel mest - I fremtiden må norsk industri i langt større grad basere seg på kunnskap og teknologi. Da kan manglende IPR og patentbeskyttelse få alvorlige konsekvenser både for konkurranseevnen og industriens verdiskaping. Satser stort på FOU Målene er ambisiøse i Fast, som opererer på seks kontinenter med brukerstøtte på 80 språk. Det norske Staten og det private næringsliv må gi kunnskaps- og teknologibasert industri et vesentlig løft i årene fremover. Jeg kan ikke se annet enn at morgendagens norske industri må satse på tilsvarende måte som Fast gjør allerede i dag. teknologiselskapet er ledende på området bedriftssøk, og skal på forskningssiden etter planen ligge helt i fronten på kommende viktige områder som mobilapplikasjoner og bedriftsetterretning Norske bedrifter tenker pris og frykter piratkopiering når de søker patenter og varemerkebeskyttelse utenfor hjemmemarkedet. opptatt av å vite i hvor stor grad det er viktig å skaffe seg beskyttelse, og i hvor mange land. Mange lurer også på om det er hensiktsmessig å søke i land med dårlig rykte, kanskje selv i områder der de ikke nødvendigvis satser kommersielt. - De spør om de bør søke beskyttelse i land som Kina og Thailand, selv om de ikke nødvendigvis vurderer å operere i disse markedene med det første. Geirr I. Leistad: Patentsjef i søketeknologiselskapet, etter å ha hatt samme stilling i Opticom og Thin Film Electronics (TFE), med ansvar for drøyt 100 patentsøknader. Bidragsyter i ca. 30 oppfinnelser for TFE. Ansatt ved Norsk Senter for Informatikk frem til Arbeidet som patentingeniør i Onsagers til 1997, før han ble patentsjef i Opticom. Har 22 års fartstid i yrket. (business intelligence). Det krever store investeringer i hjernekraft. Flere enn 200 personer arbeider med forskning og utvikling.. - Det skulle vel klart fremgå av Fasts regnskaper hvor stor satsingen på dette området nå er, sier Leistad tørt. Estimerte totale utviklingskostnader i Fast utgjorde 52 millioner dollar i 2006, mot 35 millioner året før og 23 millioner i Fast investerer tungt i fremtidig fortjeneste. Kunnskap som genereres i forskning og utvikling, og Fasts kjerneteknologi, skal så langt det er mulig beskyttes med patenter. Det er vedtatt policy. Selskapet venter å ha levert patentsøknader på åtte oppfinnelser i løpet av 2007, i all vesentlighet relatert til søketeknologi. - I likhet med nær sagt alt annet er også IPR og for den saks skyld IP å betrakte som en vare, og kan derfor kjøpes, selges, omsettes og leies ut. En fornuftig sammensatt patentportefølje kan gi lisensinntekter som utgjør et vesentlig bidrag til virksomhetens kontantstrøm. Utgiftene blir også små når lisenstaker påtar seg kostnadene ved å vedlikeholde patentet i de Norge må omstille seg fra å være en råvareproduserende til å bli en kunnskapsproduserende nasjon. land hvor lisensene gjelder. Venter patentrace i Norge Det er for langt mellom norske kunnskapsbedrifter som tenker på samme vis, mener patentsjefen. Konkurransen er hard, og den vil bli hardere. Ikke minst når amerikanerne fra nyttår etter søknad og godkjennelse sentralt i European Patent Office (EPO) kan innregistere Europa-patentet direkte også i Norge. Det vil ikke lenger være nødvendig å innlevere en særskilt patentsøknad i Norge - Vi kan vente oss en sterk økning i søknader fra EPO til Norge. Da Sverige knyttet seg til den europeiske patentkonvensjonen (EPC) lå tallet på søknader fra utlandet på cirka 7000, mot 5000 fra svenske søkere. Antallet patentsøknader fra svenske patentsøkere har holdt seg noenlunde konstant, mens antallet patentsøknader fra utlandet er mer enn mangedoblet. Leistad er sikker på at medlemskapet i EPC endrer konkurransesituasjonen også i Norge, hvor utenlandske bedrifter i langt større grad vil erverve patentrettigheter som kan svekke norsk industris innenlandske konkurranseevne. - Vi kan ikke lenger gjøre som vi vil. Typisk er det at bedrifter oljen vil ikke vare evig. det er derfor helt nødvendig med en videre utbygging og vekst i en kunnskapsbasert industri., sier Geirr i. Leistad PHOTO: TERJE S. KNUDSEN / STATOILHYDRO som Google, Yahoo og Microsoft i økende grad søker patenter i Norge, og at både Google og Yahoo har egne FOU-virksomheter i Norge. Norge må omstille seg fra å være en råvareproduserende til å bli en kunnskapsproduserende nasjon, mener patentsjefen. Oljen vil ikke vare evig. Det er derfor helt nødvendig med en videre utbygging og vekst i en kunnskapsbasert industri. Leistad etterlyser samtidig en vesentlig kvalitetsheving i det norske undervisnings- og utdannelsessystemet, og mener det må mer enn en fordobling til av midlene som går til forskning. - I dag ligger vi på jumboplass i OECD. Og slik industristrukturen i øyeblikket er i Norge, bidrar heller ikke norsk industri med så altfor mye. Dette må endres i fremtiden. Staten og det private næringsliv må gi kunnskaps- og teknologibasert industri et vesentlig løft i årene fremover. Jeg kan ikke se annet enn at morgendagens norske industri må satse på tilsvarende måte som Fast gjør allerede i dag. Da vil i alle fall IP-relatert virksomhet og patentbeskyttelse spille en stadig større rolle, om vi ønsker å fremstå som leverandører av kunnskapsbaserte teknologiprodukter og tjenester i morgendagens globale marked.

13 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 Verdt å merke seg Det er slutt på den tiden da det viktigste innspillet rundt et varemerke var da direktørens kone nikket bifallende til fiolblått som grunnfarge i logoen. Varsler tøffere kamp Med omleggingen til et enklere system for patentering og varemerkebeskyttelse i EU må norske bedrifter også regne med større kamp på hjemmemarkedet. av: Thor Lynneberg ved enklere patentering i EU er veldig liten sammenlignet med de -Fordelen ulempene norsk industri står overfor etter nyttår, forteller partner i Oslo Patentkontor Lorentz Selmer. Særlig SMB-segmentet må regne med betydelig større konkurranse fra for eksempel amerikanerne, som fra neste år kan skaffe seg patenter i Norge uten å søke her. I dag må de gjennom en søknadsbehandling i Norge for å få patent. Over nyttår kan de bare krysse av for Norge i en europeisk søknad som blir behandlet i München. De får dermed også norsk patent på en mye billigere måte enn med den ordningen de har i dag. - Det vil medføre at vi får to til tre ganger så mange utenlandskeide patenter som i dag, og utenlandske eiere har anslagsvis rundt 90 prosent av norske patenter som det er. I fremtiden risikerer vi at kanskje 1 av 30 patenter er norskeiet, resten havner hos utenlandsk storindustri. Dette begrenser da konkurranseevnen, og for så vidt det norske markedet, for norsk industri. De får en ganske begrenset handlefrihet på sitt hjemmemarked. Selmer mener flere norske bedrifter i større grad bør orientere seg mer mot utlandet, og da sørge for egen patentering i større grad enn i norsk industri i dag. De som primært jobber mot hjemmemarkedet, kan likevel risikere å få problemer. Patenter er et strategisk redskap for dem som har penger og anledning til å drive forskning og utvikling. - Norsk næringsliv er nødt til å bli mer påpasselig, sier Selmer. av: Tom Amriati-Løvås -Å lykkes med å bygge opp en merkevare blir stadig mer krevende, og det krever adskillig mer enn et passende navn. Et av de grunnleggende momentene er å ha en IPR-strategi for å sikre seg rettighetene til både navn, varemerke, design og ikke minst domene, sier advokat John S. Gulbrandsen i Wiersholm. - En grunnleggende feil som blir begått av mange er å etablere et navn, få designet en logo, kanskje legge ned store ressurser i et slogan, for så å oppdage at noen andre har kjøpt rettigheten til domenenavnet, sier han. Registrering av navn, logo, produktnavn, kombinasjoner av navn og logo, er kostbare prosesser i sammenligning med å registrere et domene. -Vår anbefaling er å registrere alt som er registrerbart, og i den prosessen sørge for å skre seg retten til domenenavnet, sier Gulbrandsen. -Da står man også sterkere om noen vil utnytte arbeidet du har lagt ned til egen vinning, påpeker han. -Et annet moment som er svært viktig er eventuelle slogans. Her er det en vanskelig balansegang i forhold til når et slogan blir et varemerke. -Vi ser mange tilfeller der et slogan er en essensiell del av et varemerke, og hvor konkurrenter har lagt seg svært nærme i sin egen markedsføring. Her er det ekstremt viktig å ha rettighetene sine på plass, og følge med på konkurrentene, understreker Gulbrandsen. Reell metaverdi Blant de 500 største bedriftene i USA i 2006, har Fortune konkludert med at nær 70% av verdiene i disse selskapene ligger i immaterielle verdier, en stor del av dette er en fastsatt verdi av merkenavn. -I et globalt perspektiv ser vi at de store merkene holder seg oppe i kraft av sin egen metaverdi, sier Advokat og Partner i Bull & Co, Kristine M. Madsen. Mange kjente merker som for eksempel Google eller Nike, har ikke fabrikker eller produksjonsmidler i ryggen, men bygger hele virksomheten på sin egen metaverdi. Disse selskapene er dyktige og profesjonelle når det gjelder å forvalte sine immaterielle verdier på en sunn og bærekraftig måte, avslutter hun. Å forstå, beskytte og utnytte sine immaterielle rettigheter er kritisk for alle virksomheter som lever av teknologi, varemerker og skapende virksomhet. Regelverket er komplekst og i rask endring. Utlandet er viktig premissleverandør. I Ræder har vi lang erfaring fra flere bransjer, og kjenner de utfordringer næringslivet møter. Her er noen eksempler på oppgaver vi er betrodd. n Vi har vært med Fast Search and Transfer ASA (FAST) siden starten og utarbeidet deres kontraktsplattform som benyttes i inn- og utland. n For McDonald s Norge AS har vi fra etableringen i Norge sikret varemerket og ivaretatt samtlige interesser i det norske franchisesystemet. DET ER DE KONKRETE RÅDENE SOM HAR BETYDNING n Sammen med Elkjøp og XXL løser vi alle spørsmål om markedsføring og lojalitet i konkurranseforhold. n For J. Lindeberg stanser vi alle designkopier og varemerkeforfalskninger som forsøkes importert og solgt i Norge. Kontakt oss på Partner Inge Svae-Grotli / isg@raeder.no Leder av IPR-gruppen RÆDER ADVOKATFIRMA

14 14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Har dine ansatte opphavsrett eller rett til oppfinnelser? Mange bedrifter har et ubevisst forhold til spørsmålet om eierskap til oppfinnelser eller design utviklet av de ansatte. Et klassisk scenario er bedriften som har en ansatt som kommer på en god idé, som vedkommende senere ønsker å ta med seg ved fratredelse, eller vil ha ekstra betalt for. Hvordan kan bedriften sikre rettighetene sine? av: Tom Amriati-Løvås er det flere forhold bedriften bør tenke -Her på, sier advokat Anne Marie Sejersted, assosiert partner i Advokatfirmaet Haavind Vislie. For det første er det viktig å tenke igjennom hva slag rettigheter som kan oppstå hos de ansatte. Når dette er definert, vil hovedinstrumentet være arbeidsavtalen. Her er det viktig å få med klausuler som dekker alle forhold som kan oppstå. Det er viktig at klausulene er tydelige og spesifikke, slik at både den ansatte og bedriften vet hva de har å forholde seg til, understreker hun. Hvis arbeidsavtalen ikke regulerer rettighetsovergangen, vil bedriften måtte basere seg på de regler som finnes i lov om arbeidstakeroppfinnelser og opphavsretten, sier hun. - Som en grunnregel kan vi si at det er bedriften som har ansvaret for å sikre seg, poengterer Sejersted. Dersom det er mangelfulle eller uklare rettighetsbestemmelser i avtalen, vil den ved en eventuell tvist ofte bli forstått i den ansattes favør. Derfor er det viktig at man som arbeidsgiver har oversikt over hva som bør omhandles spesielt i arbeidsavtalen, avslutter hun. Lov om arbeidstakeroppfinnelser Arbeidstakere har i utgangspunktet samme rett til oppfinnelsen sin som andre oppfinnere. Loven om arbeidstakeroppfinnelser gjelder kun for patenterbare oppfinnelser. Dette betyr ikke at man må søke patent på slike oppfinnelser, men det betyr at oppfinnelsen må oppfylle vilkårene for å oppnå patent. Loven gjelder der en arbeidstaker har gjort en oppfinnelse og har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver. Alternativt der en oppfinnelse er et resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste. Arbeidstaker skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om oppfinnelsen med opplysninger om hva oppfinnelsen består i. Som en grunnregel kan vi si at det er bedriften som har ansvaret for å sikre seg, sier advokat Anne Marie Sejersted, assosiert partner i Advokatfirmaet Haavind Vislie. Dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde, kan arbeidsgiver kreve eiendomsretten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg. Arbeidsgiver som vil erverve rett til en oppfinnelse, må underrette arbeidstakeren skriftlig om dette innen 4 måneder etter mottakelsen av meldingen. Kilde: LOV , ISBN Det kan gå fryktelig galt Hvert år mister norske bedrifter både immateriell eiendom og inntektene av dem, enten fordi avtaler ikke ble inngått, eller fordi de ikke var omfattende nok. Det viser rettsoppgjørene. av: Thor Lynneberg Både advokater og konsulenter understreker stadig at du må sikre bedriftens immaterielle rettigheter, både innen opphavsrett, patent, design og varemerke. Det er gode grunner til det. Hvert eneste år går norske virksomheter glipp av ideer, åndsverk og patentrettigheter fordi det ikke er orden i papirene. Det medfører tap av potensielt enorme fremtidige inntekter. Magnus Ødegaard hos Advokatfirmaet Hodneland & Co. har noen eksempler. Husk å sikre rettigheter fra inn- leide konsulenter. En norsk bedrift engasjerte en konsulent til å lage et program for virksomheten, uten at en formell avtale ble skrevet. Da konsulenten var ferdig med oppdraget, gikk bedriften ut fra at de kunne ta programmet i bruk, samt å selge lisensrettighetene videre. Konsulenten nektet imidlertid, og mente at bedriften kun hadde bruksrett. Konflikten endte med en dom. Bedriften tapte. Ikke engang hele bedriften hadde disposisjonsrett til programmet, kun avdelingen han hadde vært engasjert i. Husk å sikre rettighetene internt i bedriften. En dataingeniør som hadde laget programmer for et programvareselskap han var ansatt i over den aktuelle perioden, laget senere et lignende program for konkurrenten han senere gikk over til. Den forrige arbeidsgiveren beskyldte dataingeniøren for illojalitet og brudd på opphavsretten, men i en kjennelse ble det slått fast at han bare hadde brukt det han hadde hatt i sitt eget hode. Selv om begge programmene var laget for samme yrkesgruppe, og var til forveksling like, så var de ikke identiske. Dessuten var de laget på forskjellige utviklingsverktøy. Den opprinnelige arbeidsgiveren tapte saken. Brudd på god forretningsskikk kan føre til ansvar ved snylting på andres immaterielle rettigheter. To samarbeidspartnere utviklet en ny båttype. Et ingeniørfirma deltok i utvikling av den første modellen. Da båtene var laget, sa båtbyggerfirmaet opp avtalen. Båtbyggerfirmaet laget imidlertid en ny modell, uten avtale med ingeniørfirmaet. Høyesterett slo fast at båtbyggerfirmaet hadde utnyttet ingeniørfirmaets tegninger, forsøksdata og publikasjoner i strid med markedsføringsloven. Selskapet hadde både handlet i strid med god forretningsskikk og utnyttet ingeniørfirmaets bedriftshemmeligheter. Båtbyggerfirmaet måtte derfor betale 2 millioner kroner i erstatning til ingeniørfirmaet. Styrer du dine kjennetegn med mange hender på rattet? Stadig flere varemerkeeiere innser nytten i å integrere domene- og varemerkeporteføljen hos sin varemerkekonsulent. Når den verdimessige koblingen mellom domenenavn og varemerke blir sterkere, er det naturlig med en integrasjon også på det praktiske planet. Økonomiske og administrative gevinster får man på kjøpet. Patrafee samarbeider med en rekke ledende varemerkekonsulenter slik at disse kan gi deg bedre service, også på domenesiden. Kontakt din varemerkekonsulent allerede i dag. Rasjonell fornyelseshåndtering for patenter, varemerker, design og domenenavn PatraWin avansert programvare for intern håndtering av immaterialrettigheter

15 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 15

16 1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Legg ikke lisensen hjemme Bedrifter med eksportplaner kan bli for ivrige på salg, mener ekspertene. Ikke glem å sikre dine rettigheter før du reiser utenlands. av: Thor LynneBerG Kun åtte prosent av norske bedrifter utlisensierer sine registrerte oppfinnelser, varemerker eller design. Mange av disse er eksportbedrifter, fastslår analyseselskapet Perduco AS. Disse virksomhetene utnytter dermed ikke inntektspotensialet som ligger der. Registrerte rettigheter utgjør en solid grunnsten for gode lisensavtaler, understreker Patentstyret. En offensiv strategi signaliserer seriøsitet og ambisjoner som kan være viktige i forhandlinger om lisenser. - Å ha et bredere perspektiv for bruk av de registrerte rettighetene kan bidra positivt inn på bunnlinjen til den enkelte bedrift. Det handler om å utnytte det fulle potensialet i rettighetene og å utnytte de kommersielle muligheter de gir, uttaler Patentstyrets direktør Jørgen Smith. I starten av en utenlandssatsing må du uansett definere hvor du vil operere, og identifisere kundegruppen der. Sett grenser Internasjonalt gjelder de samme tommelfingerregler som hjemme, i den forstand at du må sikre rettighetene til dine immaterielle eiendeler også overfor dine utenlandske partnere, forteller Magnus Ødegaard i advokatfirmaet Hodneland & Co. Videre må du finne ut i hvilke land og områder samarbeidet skal gjelde for. Det kan jo være forskjeller mellom de land du ønsker at partnerskapet skal gjelde for, og de land din partner faktisk satser i, eller ønsker å satse i. Det kan kanskje også være smart å avgrense de muligheter din partner har til å kunne handle på egen hånd i land der du ikke satser. Det kan også være et alternativ å begrense tilgangen til informasjonen noe, slik at partneren ikke vet alt. Dette er lurt særlig i starten, før et dypt tillitsforhold er skikkelig etablert. Den vanligste form for samarbeidsavtaler utenlands er Reseller Agreements, altså forhandleravtaler. Virkeligheten er imidlertid gjerne mer kreativ enn hva du kan få ned på papir, så det er viktig å ta høyde for endringer. I starten av en utenlandssatsing må du uansett definere hvor du vil operere, og identifisere kundegruppen der. Først når dette er på plass, bør du starte jakten på den riktige samarbeidspartneren. Tenk stort Søk beskyttelse for dine frembringelser i så mange land som mulig. Verdenspatent finnes ikke, men det eksisterer en internasjonalt gjelder de samme tommelfingerregler som hjemme, i den forstand at du må sikre rettighetene til dine immaterielle eiendeler også overfor dine utenlandske partnere konvensjon som åpner for mulighet til å søke patent i mer enn 120 industrialiserte land. Da har du vern i de viktigste områdene. Tilsvarende konvensjoner er tilfelle innen varemerker. Det finnes konvensjoner som kan verne dine eiendeler i mange land, selv om det vil eksistere huller i enkelte områder. De viktige i-landene er uansett med i disse konvensjonene. Inngår du samarbeidsavtaler, gjelder det å sikre at dine immaterielle eiendeler blir riktig forvaltet av dem du velnår spad være en Det finnes minst 300 franchisesys avhengige av at kundens forventn kunden vet hva de får. av: Thor LynneBerG Vi har spisskompetanse innen immaterialrett Kontakt Oslo Kontakt Bergen Arne Ringnes Eirik W Raanes Telefon Telefon Epost ari@thommessen.no Epost era@thommessen.no Thommessen Krefting Greve Lund AS Advokatfirma Profilannonse Patent og Varemerk :54:28

17 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 17 Det koster å utvikle en god idé! For å utvikle gode idéer, kreves det kapital. For å skaffe kapital, må man kunne stille pantsikkerhet. Spørsmålet om pantsettelse av intellektuelle rettigheter ble sist diskutert av det offentlige i av: Tom Amriati-Løvås regjeringen mener noe med det -Hvis såkalte kunnskapsløftet, bør de definitivt se på muligheten til å omgjøre registrerte immaterielle verdier til aktiva for bedriftene, sier Partner og Advo- kat Joakim Marstrander i advokatselskapet Vogt & Wiig AS. -Vi opplever stadig at klienter ønsker å pantsette sine intellektuelle rettigheter. Disse verdiene representerer ofte den betydeligste delen av virksomheten. Til tross for at slike rettigheter kan registreres, kan rettighetene likevel ikke fylles ut som rene pantsettelsesobjekter men må pantsettes som driftstilbehør sammen med bedriftens øvrige eiendeler som inventar og løsøre. Dette virker i stor grad hemmende for disse virksomhetene, sier han. Gammelt regelverk -Vi vet at dette ble diskutert i forbindelse med panteloven anno 1980, men har ikke blitt tatt opp i senere tid. Vi mener nå at tiden er overmoden for en revisjon, fordi verden har gått videre siden Stadig flere virksomheter som sitter på store immaterielle verdier, har problemer med sine tilganger fordi de ikke får utnyttet potensialet sitt på en fornuftig måte, avslutter Marstrander. Vogt & Wiig sendte et brev til justisdepartementet høsten 2007 der de ber departementet vurdere en lovendring, slik at panteloven blir i samsvar med intensjonene om utviklingen av kunnskapssamfunnet. -Vi er kjent med brevet fra Vogt & Wiig, bekrefter Senior informasjonsrådgiver Trond Øvstedal i justisdepartementet i en kommentar. -Saken er for tiden til behandling departementet, og jeg har på det nåværende tidspunkt ingen kommentarer til saken som sådan, sier han. en skal spade temer i Norge. Eierne er helt inger innfris. De må sikre at ger å stole på. Dette vet de alt om innen franchising, hvor det dreier seg om å gi rettigheter til å etablere og drive et konsept et bestemt sted over en gitt periode. - Innen franchising handler det i bunn og grunn om å beskytte varemerket. Vi befinner oss i et forbrukersamfunn, så det er helt avgjørende å kontrollere kundenes opplevelse. Børge Nilssen, seniorpartner i konsulentselskapet Effektum, er ikke i tvil. Det aller viktigste for en franchisegiver er kundeløftet som kommer med varemerket. Kundenes forventninger må innfris, av franchisetakerne. Derfor er det viktig at franchisegiver overfor samarbeidspartnerne er tydelig på hva som skal gjøres, og hvordan. - Ofte er det her det svikter. Én ting er å beskytte varemerket, en annen ting er å finne ut hva som gjør kunden fornøyd. Som eier må du ha kontroll på de punktene. Du må beskrive dem, dokumentere. Og du må gjennom kursing og opplæring Det handler i bunn og grunn om å beskytte varemerket. Vi befinner oss i et forbrukersamfunn. sørge for at franchisetaker gjør de riktige tingene. Så må du i etterkant drive kontroll og kvalitetssikring. Franchising er ingen liten virksomhetsform i Norge. En undersøkelse fra 2004 fastslår at det finnes drøyt 260 franchisesystemer her i landet. I dag regner næringen med at det eksisterer flere enn 300 systemer, fordelt på anslagsvis lokale enheter. Vanskelig å finne de rette - Det eksisterer fortsatt en myte om at franchising først og fremst bygger på en juridisk avtale, men den er kun en innpakning av konseptet. Hvis det ikke går tydelig frem hva du driver med, og hvordan det skal gjøres, er det heller ikke noe å skrive noen avtale om. Men dessverre er det mange som gjør det. Rema 1000 har funnet suksessfaktorene. De vet hva det er som gjør at kundene er fornøyde. Over tid betyr det lønnsom butikk. Det dokumenterer de på best mulig måte, mener Nilssen. - Det neste de sikrer seg, er franchisetakere som tror på konseptet, og som er villige til å arbeide innenfor de rammene. Så kommer opplæring og trening, slik at franchisetaker er i stand til å levere. Det siste punktet er at franchisegiver sjekker at tingene blir riktig gjort. Det vanskeligste i dag er ofte å finne de riktige menneskene, innen franchising som overalt ellers. Det er mangel på arbeidskraft.

18 18 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Legemidler og generisk konkurranse For legemidler er konkurransesituasjonen spesiell sett i forhold til næringslivet forøvrig. Dette fordi den som velger produktet, den som bruker det og den som betaler ofte er tre forskjellige personer. Videre er omsetningen av legemidler sterkt regulert. Myndighetene ønsker å stimulere til økt innovasjon, samtidig som de ønsker en lavest mulig pris på legemidler. av: Tom Amriati-Løvås vi snakker om legemidler og patentrettigheter må vi være klar -Når over at det er to regelverk som lever side om side. På den ene siden er det lover og regler tilknyttet patentbeskyttelse, og på den andre siden er det legemiddelregelverket som blant annet regulerer prisnivået og konkurranse på legemidler, sier assosiert partner og advokat i Haavind Vislie AS; Nina Melandsø. -Der andre bransjer styres av konsumentens evne og vilje til å velge, blir valget av et legemiddel ofte tatt av foreskrivende lege og i en del tilfeller av apoteket. Refusjonsystemet Refusjonen fra staten har også en side mot byttelisten. Når pasienter kommer på apoteket med resept på et legemiddel vil apoteket sjekke opp mot byttelisten, Dersom det finnes generiske alternativer vil pasienten få forespørsel om han eller hun vil kjøpe generikaproduktet, som i mange tilfeller er rimeligere enn de originale. Dersom pasienten likevel ikke velger det billigste alternativet, må pasienten selv dekke differansen mellom disse alternativene. Søk en minnelig løsning Skulle kunnskapsbedriften ryke uklar med samarbeidspartnere, blir gode råd fort dyre. Men mange rettsoppgjør kan unngås. av: Thor Lynneberg Immateriell eiendom verd mange titalls millioner kroner utgjør hvert eneste år stridens kjerne i norske rettssaler. Dessuten eksisterer enorme mørketall for denne type tvister. Langt de fleste saker blir avgjort i minnelighet før de når rettsapparatet. Det kunne vært enda flere. Maksimalpris -Det norske systemet for fastsettelse av maksimalpris på refusjonsberettigede legemidler virker også til å begrense inntjeningen på patenterte legemidler i Norge sammenlignet med andre land i Europa, sier advokatfullmektig Erik Helstad i advokatfirmaet Grette DA. -Grunnen er at maksimalprisen fastsettes som gjennomsnittet av de tre laveste markedsprisene på legemiddelet i et utvalg av land. -I utgangspunktet legges denne prisen til grunn for refusjon av preparatet. Det innebærer at dersom produktet anses refusjonsberettiget, kan det selges til maksimalpris og pasienten får denne prisen dekket av folketrygden, fratrukket sin egenandel, forklarer han. -Men gjennom byttelisteordningen og systemet med fastsettelse av trinnpris, reduserer i praksis prisen på legemidlene ytterligere, fordi trinnprisen er den prisen som blir refundert av folketrygden, sier Helstad. Dokumentbeskyttelse -I tillegg til patentbeskyttelse har vi regler for dokumentbeskyttelse, sier Melandsø. -Dette er regler som beskytter originalprodusentene mot generisk konkurranse i en viss tid etter at produktet blir lansert. Dokumentbeskyttelsen går ut på at når legemiddelet har vært på markedet i 8 år, åpnes det for at andre kan søke markedsføringstillatelse for generikaprodukter med henvisning til originalsøknaden. Etter 10 år kan generikaproduktet selges i markedet, forklarer hun. -Når generisk konkurranse inntrer vil produktene normalt føres opp på byttelisten. I forhold til patent er det fortsatt slik at en del virkestoffer som i sin tid ikke fikk patentbeskyttelse, - Mitt inntrykk er at partene ved tvist ofte gir opp for fort. Kanskje kan konflikten løses ved et enkelt møte hos egne advokater, fastslår partner Magnus Ødegaard hos advokatfirmaet Hodneland & Co. Dersom partene ikke blir enige, bør neste trinn være bruk av en megler som kan opptre som en nøytral part i forhandlingene. Går ikke det, bør partene vurdere vold- Partner og advokat i Haavind Vislie AS; Nina Melandsø. vil kunne bli utsatt for generisk konkurranse og komme på bytteliste tidligere enn om de hadde fått slik patentbeskyttelse som de kan oppnå idag, poengterer hun. Hull i patentbeskyttelsen -Det var inntil 1992 ikke tillatt med produktpatent på legemidler - kun fremgangsmåtepatenter, såkalte analogifremgangsmåtepatenter, sier Felix Reimers, ansvarlig partner i Grette DA. -Som følge av det tidligere forbudet har det oppstått et hull i patentbeskyttelsen, idet det kan tenkes fremgangsmåter som ikke omfattes av analogifremgangspatentet. En generikaprodusent som fremsiller sitt produkt ved en slik fremgangsmåte står i prinsippet fritt til å selge produktet på det norske markedet. Dette hadde gift, forenklet voldgift, retts- eller partsmegling. Ved voldgift slipper du flere instanser. - Med voldgift er det én runde, og ferdig med det. Du kan også bestemme hvem som skal være voldgiftsdommere, og hvor mange de skal være. Da kan du for eksempel inkludere en som er ekspert på den juridiske delen, mens en annen kan teknologisiden av saken. ikke vært mulig under et patentsystem som tillot produktpatent, og på denne måten kan det oppstå tilfeller der legemidler kommer inn på byttelisten før tiden, utdyper han. -For ordens skyld nevner jeg at domstolene har gitt analogisfremgangsmåtepatentene et relativt bredt vern. Omfanget er derfor begrenset, understreker Reimers. Underutviklet -Norge er nok litt underutviklet når det gjelder å beskytte sine immaterielle rettigheter generelt, sier Direktør Paul Chaffey i Abelia. -Når det gjelder situasjonen for legemiddelindustrien, ser vi tendenser til at myndighetene ikke prioriterer hensynet til forskning og utvikling, spesielt når det blir satt fokus på andre områder innenfor helsesektoren, sier han. Bærer det likevel til retten, er det viktig for norske virksomheter med utenlandske partnere at de allerede har kontraktsfestet at det blir en norsk rett. Det sikrer bedre oversikt og forståelse for bedriftens virksomhet. Videre har vi i Norge en ekstra sikkerhet i den såkalte bakgrunnsretten, som regulerer forhold som illojalitet, størrelse på erstatningen, hva du kan kreve erstatning for, og hvem som har bevisbyrden. - I USA må alt slikt stå i avtalen, som da blir langt større. En enkel norsk avtale på 2 sider kan fort bli på 40 om den skal formaliseres der. -Det handler mye om forståelse for at å beskytte egen investering er grunnlaget for en rekke virksomheter. Innenfor det offentlige er det et sterkt fokus på å få lavere priser, det er forståelig, men samtidig risikerer man å undergrave viljen til å satse på utvikling, poengterer Chaffey. En utfordring -I for eksempel EU har de et større fokus på immaterielle rettigheter som et næringspolitisk instrument, enn det vi har i Norge. Det dreier seg jo om å sikre arbeidsplasser og åpne for investeringer i sektorer der tiden fra utvikling til marked kan ta flere år, forklarer han. -Det er ikke tvil om at vi har høy kompetanse innenfor legemiddelindustrien i Norge, men vi savner en innsats for å sikre oss gevinsten av denne kunnskapen, her har både næringslivet og det offentlige en utfordring, avslutter Chaffey.

19 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 19 Prius - bilen som viser at du tenker på mer enn deg selv Lavt forbruk, lave utslipp. Prius er bilen som gir deg mer av det gode: Mer plass for passasjerer og bagasje, mer avansert teknologi, bedre ytelser, mye mindre forbruk og langt renere samvittighet. Her får du også rene designlinjer og særpregede, lekre detaljer som ingen andre biler på markedet kan vise maken til. Det er bare å glede seg. Dette blir en prøvetur du aldri vil glemme. Romslig, sprek og praktisk. Prius har god plass til fem pluss masse bagasje. Og selv om forbruket er på mikrobil-nivå har du to kraftige motorer til rådighet som tar den fra på 10.9 sek. Alt takket være Toyotas unike Hybrid Synergi Drive-system - et system hvor både elektromotor og bensinmotor jobber sammen gjennom en avansert datastyring for å senke både forbruk og utslipp. Stillegående og avansert. Prius utnytter energien når du bremser for å lade batteriet, og har en knapp for ren elektrodrift i korte perioder. En silkemyk trinnløs girkasse sørger for at Prius flyter fremover som ingen andre biler du har kjørt. I tillegg har den drive-by-wire-teknologi, stabilitetskontroll og du kan få et avansert Park Assist-system* som faktisk lukeparkerer bilen for deg. Bare for å nevne noe. Trygghet fra første kilometer. Selv om teknologien er avansert, så er det ingen grunn til bekymring. Over en million Prius er kjøpt verden rundt, og komponent - ene i Hybrid Synergi Drive-systemet er av Toyota-kvalitet og har en 8 år/ km garanti. Prius har også gått til topps i EuroNCAPs prestisjetunge sikkerhetstest med hele 5 stjerner, og høyeste score noensinne i test av sikkerhet for barn. Prius fra kr ,-. Inkluderer frakt-, registrerings- og leveringsomkostninger kr ,-. Prius leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Forsikring og finansiering fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Prius: Forbruk blandet kjøring: 0,43 l/mil. Utslipp CO 2 : 104 g/km. * Leveres som ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil

20 20 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet